Rapport 2006

På kulturområdet var de viktigste administrative arbeidsoppgavene i 2006:

• oppfølging av kulturløftet med basis i regjeringserklæringen

• oppfølging av St.meld. nr. 7 (2005-2006) Målbruk i offentleg teneste, jf. Innst. S. nr. 98 (2005-2006)

• oppfølging av St.meld. nr 22 (2004-2005) Kultur og næring, jf. Innst. S. nr. 230 (2004-2005), utarbeidelse av handlingsplan for kultur og næring

• arbeidet med Kulturloven ble igangsatt. Kulturloven trådte i kraft 1. august 2007

• løpende behandling av byggesaker på kulturfeltet - statlige prosjekter, tilskudd til nasjonale kulturbygg og spillemidler til kulturbygg

• utbyggingsprosjektet for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har gjennomgått kvalitetssikring på konseptnivå og videreutvikling av byggesaken pågår

• evaluering av desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus

• utredning av behov for kulturbåt for hele kysten

• gjennomføring av evalueringen av samelovens språkregler

• påbegynt arbeidet med kulturdelen av stortingsmeldingen om samepolitikken

• gjennomføring av utredning av feltet tradisjonelt håndverk

• fastsettelse av forskrift til lov av 18.mai 1990 nr. 11 om stadnamn m.m.

• oppfølging av museumsreformen

• endring i lov om avgift på offentlig omsetning av billedkunst, jf. Ot.prp. nr. 101 (2005-2006) Om lov om endringer i lov om avgift på omsetning av billedkunst mm. og Innst. O. nr. 14 (2006-2007)

• forberedelse av ratifikasjon av Unesco-konvensjon om vern av den immaterielle kulturarv

• endring av forskrift til lov av 9. juni 1978 om kulturminner i forbindelse med ratifikasjon av Unesco-konvensjon om tiltak for å forby og hindre ulovlig import og eksport av kulturgjenstander og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander

• prosjektleder for et nasjonalt opplevelsessenter for pop og rock ble ansatt i august 2006 og forprosjekt for senteret ble startet

• St.meld. nr 17 (2005-2006) 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold ble lagt fram, og i november 2006 sluttet Stortinget seg til planen om 2008 som Mangfoldsåret

• Den kulturelle skolesekken ble evaluert av NIFU STEP og rapporten ble offentliggjort høsten 2006

• prøveordningen med kulturkort for ungdom som kan gi gratis inngang eller redusert pris ved kulturarrangementer ble igangsatt i Østfold og Rogaland

• drøftet ulike aspekter ved kulturskolen med Kunnskapsdepartementet, bl.a. spørsmålet om hvordan oppnå at alle barn skal ha et tilbud om plass i kulturskolen til en rimelig pris

• innhentet omfattende kjønnsstatistikk på kulturfeltet. Det ble avholdt et likestillingsseminar på kvinnedagen

• undersøkelse av arbeids- og levekår for kunstnere er initiert

• oppretting av et faglig utvalg for dans under Norsk kulturråd.

De viktigste administrative oppgavene på medieområdet i 2006 var:

• framlegging av stortingsmelding om forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn, jf. St.meld. nr. 18 (2005-2006)

• framlegging av odelstingsproposisjon om endringer i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram på bakgrunn av ny § 100 i Grunnloven, jf. Ot.prp. nr. 72 (2005-2006)

• oppfølging av Stortingets vedtak ved behandling av Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) med gjennomgang av forskriftene til åndsverkloven ved framlegging av odelstingsproposisjon om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på omsetning av billedkunst. Endringene følger av EU-direktiv om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk m.m., jf. Ot.prp. nr. 88 (2005-2006)

• framlegging og oppfølging av odelstingsproposisjon om endringer i lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier (endring av den øvre grensen for nasjonalt eierskap fra 40 pst. til 1/3, jf. Ot.prp. nr. 46 (2005-2006)

• arbeid med høringsnotat om lov om redaksjonell uavhengighet i media. Et høringsnotat ble sendt på høring i februar 2007

• oppfølging av rapporten Digitalradio i Norge bl.a. med forberedelser til en stortingsmelding om allmennkringkasting, jf. St.meld. nr. 30 (2006-2007) lagt fram 11. mai 2007

• arbeid med forslag til endringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting - listeføring av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, jf. også EØS-avtalens fjernsynsdirektiv (avventer Stortingets behandling av St.meld. nr. 30 (2006-2007) for videre oppfølging)

• forberedelser for tildeling av og utdeling av konsesjon for utbygging og drift av et digitalt bakkenett for fjernsyn

• oppfølging av intern evaluering og den eksterne rapporten Kartlegging og vurdering av utviklingen i den norske filmbransjen - herunder nedsettelse av et utvalg som skulle vurdere organiseringen av de statlige virkemidlene på filmområdet (Einarssonutvalget), jf. St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren

• deltakelse i internasjonalt arbeid, herunder samarbeid med EU, Europarådet og WIPO.

Viktige administrative oppgaver på frivillighetsfeltet var:

• oppretting av 11 nye frivillighetssentraler i 2006 og 26 nye frivillighetssentraler i 2007

• videreutvikling av frivillighetssentralene til sektorovergripende nærmiljøsentraler

• igangsetting av arbeidet med en egen stortingsmelding om frivillighet. St.meld. nr. 39 (2006-2007) ble fremmet 10. august 2007

• utarbeiding av rapport om gjennomgang av tildeling av midler til Frifond

• tildeling av midler til oppretting av Frivillighet Norge, som ble offisielt åpnet 3. mai 2006

• utvikling av møteplasser mellom frivillig sektor og staten

• videreutvikling av nettstedet www.frivillig.no

• avgivelse av utredning NOU:2006:15 Frivillighetsregister. Lovforslag om etablering av et frivillighetsregister ble fremmet og vedtatt av Stortinget våren 2007, jf. Ot.prp. nr. 55 (2006-2007)

• nytt system for å beregne tilskudd til tros- og livssynssamfunn, basert på fødselsnummer, er etablert og gitt full virkning fra 2006.

De viktigste administrative arbeidsoppgavene på kirkens område var i 2006:

• gjennomføre høring om Gjønnesutvalgets utredning, NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke, som ble overlevert departementet 31. januar 2006

• videreføring av trosopplæringsreformen

• utarbeiding av Ot. prp. nr. 56 (2005-2006) om lov om endringer i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond – Opphevelse av inflasjonssikringen

• arbeid med tiltak for istandsetting av kirkebygg

• revisjon av tjenesteordningen for biskoper som følge av bl.a. prostereformen

• utarbeiding av nytt personalreglement for prestene

• oppfølging av reform- og fornyelsesarbeid blant de kirkelige fellesrådene, jf. St.meld. nr. 41 (2004-2005) Om økonomien i Den norske kirke

• etablering av nytt publikumsbygg for Nidarosdomen og ny Riksregalieutstilling i Erkebispegården i anledning kroningsjubileet.

Departementets viktigste oppgaver på idrettsområdet i 2006 var:

• forvaltning av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål

• fordeling av tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene samt oppfølging av departementets anleggspolitiske program

• dialog med Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) vedrørende søknad og rapportering samt forbundets økonomi

• videreføring av tilskuddsordning til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom og tilskuddsordning til inkludering i idrettslag

• arbeid innenfor antidopingfeltet

• videreutvikling av systemet for idrettsanleggsregistrering.

På spill- og lotteriområdet har arbeidsoppgavene i 2006 vært dominert av de omfattende rettslige prosessene statens pengespillpolitikk har blitt utsatt for, både når det gjelder lovligheten av den generelle pengespillpolitikken og motstanden mot avviklingen av det sosialpolitisk uheldige automatregime. Dette har nå fått sin løsning ved at EFTA-domstolen 14.mars 2007 i dom aksepterte at Norsk Tipping kan gis enerett til drift av utbetalingsautomater. Høyesterett kom 26. juni 2007 til at Norsk Tipping enerett til drift av utbetalingsautomater ikke er i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser. Fra 1.juli 2007 ble gevinstautomatene forbudt og fjernet fra markedet.

Rapport 2006

Stortinget sluttet seg i 2003 til departementets forslag i Ot.prp. nr. 44 (2002-2003) om å oppheve reglene for utbetalingsautomater og gi Norsk Tipping AS enerett til oppstilling av slike automater fra 2005. Flere av automatoperatørene stevnet i 2004 staten for retten og påstod at Stortingets vedtak var i strid med EØS-avtalen. Rettstvisten for norske domstoler skulle vært behandlet av Høyesterett som siste instans i januar 2006, men ble utsatt, fordi EFTAs overvåkingsorgan, ESA, i november 2005 kunngjorde at de ville ta ut traktatbruddsøksmål mot Norge for EFTA-domstolen, fordi enerettsmodellen etter ESAs vurdering er i strid med EØS-avtalen. Den muntlige høringen av saken for EFTA-domstolen foregikk 8. november 2006. Åtte EØS-land leverte skriftlige innlegg til støtte for Norge i saken, og fire av landene holdt i tillegg muntlige innlegg. Heller ikke i 2006 ble det en rettslig avklaring av om automatreformen kunne gjennomføres etter Stortingets forutsetninger, jf. tilstandsvurdering under programkategoriomtalen ovenfor.

Handlingsplanen mot pengespillproblemer ble vedtatt i 2005 for en tre-årsperiode. Tiltakene i handlingsplanen er i stor grad finansiert ved avsetninger fra Norsk Tippings spilleoverskudd, jf. pengespilloven § 10 andre ledd. Av tiltak som ble iverksatt i henhold til planen i 2006, kan nevnes oppstarten av en ny befolkningsundersøkelse av spilleatferd og spilleproblemer. Undersøkelsen utføres av SINTEF Helse på oppdrag av Lotteritilsynet og skal avsluttes i løpet av 2007. Undersøkelsen er utformet slik at resultatene skal være sammenliknbare med resultatene av befolkningsundersøkelsen utført av SIRUS i 2002. I mai 2006 ble en informasjonskampanje mot gambling påbegynt. Informasjonskampanjen retter seg spesielt mot ungdom og yngre voksne, og baseres på kontakt og informasjon hovedsakelig via skoler, arbeidsplasser og internett. Som en del av informasjonskampanjen, er alle ungdomskoler i 2006 oppfordret om å bli gamblingfrie soner. Lotteri- og stiftelsestilsynet etablerte nettstedet www.spillansvarlig.no, med informasjon om pengespill og spilleproblemer. Hjelpelinjen for spilleavhengige har vært et permanent tilbud fra 1. januar 2005. Telefontjenesten blir utført av tilsatte ved Sykehuset Innlandet HF Sanderud, mens Lotteritilsynet er prosjektansvarlig for gjennomføring og budsjett. Hjelpelinjen mottok i 2006 2 066 seriøse anrop, og har merket en nedgang i antall henvendelser etter at seddelforbudet for gevinstautomater ble innført 1. juli 2006. På Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde har det også vært iverksatt tiltak i henhold til Handlingsplanen i 2006, som bl.a. opplæring av sosial- og helsepersonell om spilleproblemer.

I 2006 åpnet Lotteritilsynet for første gang for regnskapsinnlevering via Altinn. Hele 30 pst. av organisasjonene benyttet denne leveringsmåten. 300 organisasjoner mistet godkjenningen som lotteriverdig organisasjon på grunn av manglende rapportering i 2006. Nytt regelverk for bingo og tettere oppfølging av bingoentreprenørene har ført til en markert økning av overskuddet til formål. Lotteritilsynet har i 2006 også bl.a. kartlagt og overvåket det norske pokermarkedet. I Stiftelsestilsynet har arbeidet med utvikling og oppdatering av stiftelsesregisteret krevd mye ressurser. Ved utgangen av 2006 lå antallet registrerte stiftelser i overkant av 6 000.

Rapport for 2006

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

Fra og med 2005 utbetales det tilskudd kun for medlemmer av tros- og livssynssamfunn som har gyldig fødselsnummer. Det kontrolleres videre for dobbeltmedlemskap i det enkelte tros- eller livssynssamfunn, samt dobbeltmedlemskap i ett eller flere andre trossamfunn og i Den norske kirke. For å gi samfunnene nødvendig tid til å rydde opp ble det som overgangsordning i 2005 ikke korrigert for dobbeltmedlemskap i flere tros- eller livssynssamfunn. Det samme gjaldt dobbeltmedlemskap i ett tros- eller livssynssamfunn og Den norske kirke. Fra og med 2006 er det nye systemet gjennomført fullt ut og slik at det ikke utbetales tilskudd for medlemmer som tilhører mer enn ett tros- eller livssynssamfunn eller som tilhører både Den norske kirke og et tros- eller livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Kultur- og kirkedepartementet betalte i 2006 ut om lag 116 mill. kroner til i overkant av 384 000 medlemmer i tros- og livssynssamfunn. Dette innebærer en økning på om lag 2 000 tilskuddsberettigede medlemmer i forhold til 2005.

Opplysninger om medlemskap i tros- og livssynssamfunn regnes som sensitiv personopplysning. Tros- og livssynssamfunnene får derfor ikke innsyn i hvilket annet tros- eller livssynssamfunn samfunnets medlemmer eventuelt også står oppført i, jf. omtale i St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2007. Som en overgangsordning utbetales det i 2007 tilskudd for alle nye dobbeltmedlemmer i forhold til Den norske kirke; av disse vil ikke-tilskuddsberettigede utgjøre et meget lite antall.

Tilskudd til private kirkebygg

Det ble bevilget 9,4 mill. kroner til tilskudd til privateide kirkebygg i 2006. Som følge av at bevilgningen i 2006 ble bevilget sent på året, jf. Innst. S. nr. 71 (2006-2007), ble bevilgningen overført til 2007 og fordelt sammen med bevilgningen for 2007 i en samlet søknadsrunde i 2007.

Rapport 2006

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Kompensasjonsordningen ble endret i 2005 slik at den enkelte organisasjon nå må velge å søke enten på grunnlag av dokumentasjon eller etter en sjablonordning. Kompensasjonsordningen tildeles i etterkant, og tildelingen i 2006 gjaldt kompensasjon for 2005.

Forvaltningen av ordningen ble i 2005 lagt til Lotteri- og stiftelsestilsynet.

I alt 437 organisasjoner søkte om midler fra ordningen mot 495 året før. Det ble utbetalt 161,7 mill. kroner merverdiavgiftskompensasjonsmidler til 380 frivillige organisasjoner. For 2005 ble det utbetalt 160,2 mill. kroner til 400 organisasjoner.

Tilskudd til frivillighetssentraler

Kultur- og kirkedepartementet har forvaltningsansvar for tilskuddsordningen til landets frivillighetssentraler. I 2006 ble det etablert 11 nye sentraler og ved utgangen av året var det 276 frivillighetssentraler. Det ble avholdt fire regionkonferanser, oppstartsamling for nye sentraler samt kursing og samlinger for nettverksgruppene av daglige ledere. Gjennom samarbeid med høgskolen i Volda ble det gitt tilbud om videreutdanning innen studiet ”Leiing frivillig og offentleg”, som består av til sammen fire moduler.

Tilskudd til frivillig virksomhet

Fra og med 2005 er bevilgningene til Frifond samlet under Kultur- og kirkedepartementets budsjett. I 2006 ble midlene fordelt med 70 pst. til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, 24,6 pst. til Norsk musikkråd og 5,4 pst. til Norsk teaterråd. Midlene ble nyttet til barn og unges kulturaktivitet på lokalt nivå.

Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet

Departementet tildelte midler til opprettelse av et sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet. Frivillighet Norge ble offisielt åpnet 3. mai 2006. Ved årets slutt var 110 organisasjoner medlemmer i Frivillighet Norge. Sekretariatet holder løpende kontakt med myndighetene , er saksbehandler for styret, deltar i nettverks- og arbeidsgrupper og tilbyr rådgivning og veiledning til medlemsorganisasjonene.

Frivillighet Norge deler, på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet, ut en nasjonal Frivilligpris, som i 2006 gikk til Stiftelsen - Arkivet.

Bevilgningsforslag 2008

Kultur- og kirkedepartementet foreslår i 2008 en bevilgning på 69,7 mill. kroner. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsramme på 715 mill. kroner utover bevilgningen for 2008, jf. forslag til vedtak III. Dette gjelder forpliktelser fra tidligere år.

Bevilgningsforslagene til statlige kulturbygg er ført opp under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett, jf. kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg.

Østsamisk museum i Neiden

Kostnadsrammen er fastsatt til 37 mill. kroner. Statsbygg er byggherre. Byggingen ble igangsatt sommeren 2007. Bygget skal stå ferdig i 2008. Bevilgningsbehovet for 2008 er 9,7 mill. kroner. Det gjenstår da behov for 2,5 mill. kroner i 2009, som gjelder utgifter i garantiperioden.

Museum for musikk og visuell kunst, avd. Bergen Kunstmuseum

Lokalene for Bergen Kunstmuseum i den ombygde bygningen for det kommunale lysverket kostet 48 mill. kroner. Ombyggingen ble ferdig i 2003. Av det varslede statlige tilskuddet på 20 mill. kroner gjenstår det 10 mill. kroner.

Norsk Industriarbeidermuseum

Byggesaken omfatter utvidelse for å etablere ny utstilling om industriarbeidernes historie, og større og mer hensiktsmessige lokaler til undervisning, dokumentasjon og forskning. Prosjektet vil også gi bedre forhold for publikum. Statsbygg er byggherre.

Det foreslås 8 mill. kroner til prosjektet i 2008.

Ája Samisk Senter

Ája Samisk Senter har en viktig oppgave i bevaringen og utviklingen av den sjøsamiske kulturen. I 2005 finansierte Troms fylkeskommune en delutvidelse av senteret. Det gjenstår å gi museet og det samiske biblioteket forsvarlige arealer. I tillegg må eksisterende kultursal fornyes. Prosjektet skal gjennomføres innenfor 22 mill. kroner i tilskudd fra staten. Statsbygg er byggherre. I 2007 ble det bevilget 1,5 mill. kroner.

Det foreslås 3 mill. kroner til prosjektering i 2008.

Nasjonalt senter for pop og rock

Et nasjonalt opplevelsessenter for pop og rock skal etableres i Trondheim, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Av det samlede nettoareal på 3 325 kvm. vil halvparten være formidlingslokaler. I tillegg skal senteret også inneholde en scene, samt verksteder, kafé, kontorer m.m.

Statsbygg ble i 2006 engasjert til å utarbeide bygningsmessige krav til Opplevelsessenteret og til å bistå departementet med inngåelse av leiekontrakt. En anbudskonkurranse for leie av lokalene ble gjennomført i 2007. På grunnlag av denne vil departementet inngå en leiekontrakt med Brattørkaia AS om lokaler på Brattøra i Trondheim. Den årlige leiekostnaden blir 8,65 mill. kroner. Drifts- og vedlikeholdskostnadene anslås til ca. 2,2 mill. kroner per år.

Det er lagt til grunn at Ringve Museum skal overta ansvaret for oppfølgingen av planene og framtidig drift. Senteret skal åpnes sommeren 2009. Ved hjelp av det fremste innen formidlingsteknologi og interaktivitet skal senteret formidle, stille ut, bevare og forske innenfor norsk populærmusikks historie. Publikum vil kunne få prøve seg på alle sider av rock- og popmusikerens hverdag. Internett blir integrert i formidlingen. Et virtuelt senter vil bli åpnet høsten 2008, hvor publikum har mulighet til å ”vandre rundt” i en tredimensjonal modell av senteret som er under bygging. Samtidig vil de ha tilgang til databaser og kan søke i norsk rock- og pophistorie. Barn og ungdom vil få egne undervisningsrom i senteret. Investeringene i det virtuelle innholdet, utstillinger, attraksjoner og utstyr vil ha en ramme på rundt 90 mill. kroner. Det foreslås 35 mill. kroner i tilskudd til disse investeringene i 2008.

Den Nationale Scene

Til utbedringen av omfattende skader på taket til Den Nationale Scene foreslår departementet 2 mill. kroner. Rehabiliteringen av taket skal etter planen være ferdig i 2008.

Teater- og konserthus for Sørlandet

Teater- og konserthuset for Sørlandet skal bygges og eies av selskapet Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS, som eies av Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Utbyggingen er delt i tre delprosjekter: infrastruktur, parkeringshus og teater- og konserthuset Kilden. Grunnarbeidene og infrastruktur er igangsatt. Byggearbeidene for parkeringshuset starter høsten 2007. Byggestart for Kilden blir høsten 2008. Åpning for publikum planlegges til høsten 2011. Arealet for Kilden er nå satt til 15 500 kvm. Kostnadsrammen er 1 276 mill. kroner i prisnivå november 2006. Rammen for det statlige tilskuddet er 408 mill. kroner. Det er lagt til grunn at Kunst i offentlige rom (KORO) skal ha ansvaret for kunstprosjektet. Det foreslås 2 mill. kroner i tilskudd i 2008 til planlegging av kunstprosjektet.

Investeringsplan for nasjonale kulturbygg

Formål og innhold

Det foreligger et stort udekket behov for bygninger og lokaler, og mange urealiserte kulturbyggplaner og prosjekter. For å få et bedre beslutningsgrunnlag for tilskudd til nasjonale kulturbygg, har departementet de seneste årene lagt fram en investeringsplan for kulturbygg.

I tillegg til å være et styringsdokument i beslutninger om kulturbygginvesteringer de nærmeste årene, skal planen gi en oversikt over prosjekter som er aktuelle også senere. Planen skiller således mellom prosjekter med bevilgningsforslag for 2008, prioriterte prosjekter de nærmeste årene, og andre prosjekter i alfabetisk rekkefølge. Den oppdateres hvert år og presenteres for Stortinget i de årlige budsjettproposisjonene.

Tilskudd til investeringstiltak i perioden etter 2008 vil avhenge av bl.a. status i planlegging og finansiering, realiserbarhet, tilskuddsbehov og størrelsen på bevilgningene i det enkelte år i perioden.

Kultur- og kirkedepartementet må ta forbehold om at noen av prosjektene som kan være aktuelle fra 2009 og senere nå er i utrednings- eller planleggingsfasen. Først når nødvendig informasjon om prosjektet og dokumentasjon av ansvar foreligger, vil departementet i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen ta stilling til kostnadsrammer og statlig finansiering. Omtalen av prioriterte prosjekter de nærmeste årene etter 2008 og andre prosjekter vil derfor måtte justeres.

Tilskudd til prosjekter i 2008

I 2008 vil det bli gitt tilskudd til følgende nasjonale kulturbygg: Østsamisk museum i Neiden, Bergen Kunstmuseum, Norsk Industriarbeidermuseum, Ája Samisk Senter, Nasjonalt senter for pop og rock, Den Nationale Scene og Teater- og konserthus for Sørlandet, jf. omtale ovenfor.

Prioriterte prosjekter de nærmeste årene

Departementet har gitt tilsagn om 250 mill. kroner i tilskudd til Nytt konserthus i Stavanger. Konserthuset skal bygges og eies av selskapet Nytt konserthus i Stavanger IKS, som eies av Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune. Forprosjekteringen vil gjennomføres høsten 2007 og vinteren 2008. Byggestart er planlagt til høsten 2008 og ferdigstillelse høsten 2011. Det er inngått avtale med KORO om kunstprosjektet.

Hvilke andre prosjekter som kan prioriteres de nærmeste årene er avhengig av bl.a. status i planleggingen av prosjektene, realiserbarhet ut fra disse planene, finansiering og de årlige bevilgninger på budsjettposten nasjonale kulturbygg. Det legges opp til at følgende prosjekter prioriteres de nærmeste årene etter 2008:

Det planlagte Hamsunsenteret i Hamarøy skal formidle Knut Hamsuns liv og forfatterskap. Senteret skal omfatte utstillingsarealer, bibliotek, lesesal, kafé og auditorium. Nordland fylkeskommune er byggherre. Fylkeskommunen har påtatt seg ansvaret for ferdigstille senteret til 150-årsjubileet for Knut Hamsuns fødsel i august 2009. Det er forutsatt at Hamsunsenteret skal slås sammen med Salten Museum.

Kostnadene er anslått til 82 mill. kroner, og likviditetsbehovet anslås til 30 mill. kroner i 2008 og 52 mill. kroner i 2009. Rammen for statstilskuddet er fastsatt til 32 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 230 (2006-2007). Av dette er 1 mill. kroner utbetalt, og 31 mill. kroner er gitt i tilsagn. Fylkeskommunen opplyser i brev av 20. august 2007:

”Fortsatt er det imidlertid knyttet usikkerhet til kostnadsoverslaget. På grunn av problemene med å skaffe finansiering har hovedinnsatsen i de siste årene vært lagt på å sikre finansieringen. Som kjent har byggeprisene i de siste par år steget langt mer enn den ordinære prisstigning noe som bidrar til at vi er usikker på kostnadsberegningen vil holde. For tiden arbeides det med anbudsdokumentene, og det er først etter at anbudene er kommet inn vi kan si noe sikkert om kostnadsrammen vil holde. Dersom det skulle vise seg å bli store avvik, vil fylkestinget måtte ta stilling til om vi da skal gå videre med prosjektet og hvordan merkostnadene eventuelt skal finansieres. I brevet fra departementet slås det fast at tilsagnet på 31 mill. kr. ligger fast og ikke vil bli justert for endringer i kroneverdi, prosjektkostnader og lignende. Om det skulle vise seg at kostnadene blir høyere enn tidligere antatt både som følge av at realiseringen har trukket ut i tid og at byggeprisene i det siste har steget mer enn øvrige priser i samfunnet, vil vi ta forbehold om at deler av kostnadsøkningen vil bli søkt dekt gjennom høyere statstilskudd.”

Kultur- og kirkedepartementet fastholder at det samlede statstilskuddet er 32 mill. kroner. Departementet vil avvente å bevilge tilskudd til endelig kostnadsramme med finansiering foreligger.

Utbyggingen av Agder naturmuseum og botaniske hage gjennomføres i tre byggetrinn. De to første byggetrinnene ble i hovedsak finansiert av Kristiansand kommune. Byggetrinn 3 vil omfatte magasiner, undervisningsrom med auditorium og elevverksted, rom for temporære utstillinger og en ny driftsavdeling med produksjonsveksthus og tilhørende arbeidsrom, lager, kontorer og personalrom. Dette gir netto arealbehov på 2 420 kvm. Utbyggingen er beregnet til 71,9 mill. kroner. Av dette skal 26,9 mill. kroner dekkes av Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Det er søkt om 45 mill. kroner i tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet.

Bok- og blueshuset i Notodden er planlagt til 3 370 kvm. netto. Det skal inneholde utstillinger, bibliotek, bluesklubb, auditorium, øvingsrom, musikkstudio, butikk, kafé og kontorer. Notodden kommune har vedtatt å gjennomføre prosjektet innenfor 128 mill. kroner. Kommunen har lagt til grunn å finansiere halvparten av kostnadene, og stiller i tillegg tomt til disposisjon. Byggestart planlegges til 2009 og ferdigstillelse i 2010.

Vadsø museum – Ruija kvenmuseum (Varanger museum) mangler lokaler for utstillinger om bl.a. kvenenes kultur og historie, gjenstandsmagasin og verksted. Museet er planlagt i tilknytning til bibliotek, og det er planer om etablering av privatarkiv i samme bygg. Det er gjennomført arkitektkonkurranse. Konkurranseforslaget er bearbeidet slik at revidert arealramme er netto 1 450 kvm. Prosjektkostnaden for bygget er estimert til 75 mill. kroner. Utstillingene er estimert til 10 mill. kroner. Vadsø kommune har søkt staten om 45 mill. kroner i tilskudd til bygget, og 5,5 mill. kroner til utstillingen.

Norsk Skogmuseum planlegger ny utstilling om møtet mellom natur og kultur. Utstillingen vil ha et areal på 2 000 kvm. og kostnadene anslås til 15 mill. kroner. Det er søkt om 5 mill. kroner i tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet.

Sogn og Fjordane kunstmuseum leier i dag lite egnede lokaler, og har behov for nye lokaler. Museet planlegger oppføring av et nytt bygg på 2 500 kvm. der en kan ta vare på og formidle samlingene på forsvarlig måte. Prosjektet skal bl.a. inneholde utstillingsarealer, magasin, verksteder og kontorer. De samlede kostnadene for prosjektet er estimert til 55 mill. kroner. Det er i finansieringsplanen lagt opp til 10 mill. kroner i tilskudd fra Førde kommune og 20 mill. kroner fra Sogn og Fjordane fylkeskommune, mens det søkes om 25 mill. kroner fra staten. ABM-utvikling anbefaler at en vurderer felles magasin for kunst- og kulturhistoriske museer i Sunnfjord, jf. Sunnfjord Museums planer under Andre prosjekter.

Nordvestsamisk museumssiida har utarbeidet rom- og funksjonsprogram for Samisk kunstmuseum. Det planlegges ombygging av eksisterende bygning og netto 1011 kvm. nybygg. Programmet omfatter utstillinger, kafé, auditorium, kontorer og magasiner.

Haugesund kommune planlegger et sørvissenter ved Haraldshaugen, monumentet for Harald Hårfagres samling av riket. I tillegg planlegges en utstilling i Karmsund Folkemuseum om monumentet og en sti med informasjonsplakater fra museet til monumentet. Kostnadene til prosjektene er beregnet til 12 mill. kroner. Det er søkt om 6 mill. kroner i statstilskudd.

Aust-Agder kulturhistoriske senter mangler hensiktsmessige arealer for rasjonell og effektiv utføring av sine oppgaver. Det planlegges i den sammenheng et nybygg/tilbygg i tilknytning til det eksisterende senteret på Langsæ. Romprogrammet omfatter et samlet bruttoareal på vel 13 000 kvm., derav nybygg ca. 9 300 kvm.og ombygging av eksisterende arealer ca. 3 800 kvm. Aust-Agder fylkeskommune har søkt staten om 60 pst. av investeringene med unntak av 1 500 kvm. knyttet til den interkommunale arkivordningen, noe som gir en søknad på 127 mill. kroner. Arkitektkonkurranse er avholdt, og forprosjektet igangsatt. Byggestart planlegges til 2009 og ferdigstillelse i løpet av 2011.

Verdensarvsenteret for bergkunst – Alta Museum IKS har planlagt utvidelse av museumsbygningen. Det foreslåtte romprogrammet på brutto 4 380 kvm. omfatter tiltak i den eksisterende bygningen og 1 869 kvm. nybygg. Det planlegges nye utstillingsarealer, publikumsarealer, auditorium, kontorer, magasiner og driftsrom. Finnmark fylkeskommune og Alta kommune har søkt Kultur- og kirkedepartementet om investeringstilskudd.

Stiklestadmuseene avdeling Stjørdal planlegger ny museumsbygning i tilknytning til helleristningsfeltet i Hegra. Romprogrammet på 1 500 kvm. omfatter bl.a. utstillinger, butikk, kafé og kontorer. Kostnadene er estimert til 48 mill. kroner. Planen omfatter også tiltak i uteområdene. Stiklestadmuseene har søkt departementet om 19,2 mill. kroner i tilskudd. Arkitektkonkurransen er gjennomført.

Andre prosjekter

Kultur- og kirkedepartementet gjør oppmerksom på at planene som er listet opp under dette punktet varierer i graden av bearbeiding og avklaring, fra ideer til prosjekterte tiltak. Departementet tar forbehold om at byggesakene ikke er ferdigbehandlet. Listen må derfor ses på som illustrasjon på hvilke typer prosjekter som ønsker statlig finansiering. I alfabetisk rekkefølge foreligger følgende ideer og planer:

Gjennom de ordinære budsjettsøknadene er Kultur- og kirkedepartementet i tillegg kjent med foreløpige planer om investeringstiltak ved en rekke kulturinstitusjoner. Dels gjelder dette planer og ideer som må utvikles mer eller vurderes nærmere av relevant fagmyndighet før de kan presenteres i investeringsplanen, og dels gjelder det planer og tiltak som departementet vil vurdere i forhold til den delen av spillemidlene som vil gå til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Listen inneholder ikke kulturhus/flerbrukshus som bare vurderes i forhold til spillemidlene.

I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007) ble departementet anmodet om å komme tilbake i budsjettproposisjonen for 2008 til planene om etablering av Arne Ekeland-galleri på Eidsvoll. Akershus fylkeskommune har opplyst at det arbeides med avklaring vedrørende framtidig disposisjon og tilgang til den samlingen av Arne Ekelands kunst som er planlagt å skulle være basis for etableringen, ved siden av Akershus fylkeskommunes monumentalsamling.

Statlige kulturbygg

I tillegg til prosjekter som omfattes av investeringsplanen bevilges det midler under Fornyings- og administrasjonsdepartementets kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, til bl.a. nytt operahus. Under Fornyings- og administrasjonsdepartementets kap. 2445 Statsbygg bevilges midler til statlige bibliotek, kunstmuseum og arkiv. Følgende statlige kulturbygg gjennomføres eller planlegges:

Operahusprosjektet

Rapport for 2006

Detaljprosjekteringsarbeidene ble i all hovedsak avsluttet, med unntak av utomhusområder og gangbro over til Oslo S. Utomhusarbeidene er koordinert med Bjørvika Infrastruktur for å sikre at operabyggets utomhusarealer harmonerer med helheten for de øvrige utbyggingsplanene for Bjørvika.

Byggearbeidene følger i hovedsak planlagt framdrift. Milepælen ”tett hus” ble oppnådd høsten 2006 med innmonteringen av de store glassfasadene i foajeen. Arbeidet med å bekle fasader med marmor ble i all hovedsak avsluttet i 2006. Arbeidet med de tekniske entreprisene samt monteringen av det teatertekniske utstyret gikk i hovedsak som planlagt.

Status 2007

Ved utgangen av august 2007 var det utbetalt i overkant av 3 100 mill. kroner, som er i samsvar med budsjettet. Prosjektet har totalt forpliktet for 3 680 mill. kroner.

Første halvår 2007 ble benyttet til å videreføre de bygningsmessige og tekniske entreprisene. Arbeidene i salene samt i scenearealene ble særlig vektlagt.

Som en del av ferdigstillelsen vil det i andre halvår bli gjennomført omfattende testing av de enkelte entreprenørenes leveranser både av tekniske og teatertekniske anlegg for å sikre at bygget og utstyret fungerer som forutsatt. Dette vil også omfatte akustiske målinger i salene, eventuelt med bygningsmessige-/tekniske tilpassinger hvis dette viser seg nødvendig. Midlertidig gangbro fra Oslo S-området skal være etablert senhøstes 2007.

Byggearbeidene er nå inne i en meget arbeidskrevende fase, med fastleggelse av detaljer vedrørende tekniske løsninger, samt selve ferdigstillelsen av bygget.

Som et ledd i opplæringsprosessen trekkes driftspersonell, både fra Den Norske Opera og Statsbygg, inn i testingen av bygget og tilhørende utstyr. Den Norske Opera har som planlagt startet ordinær virksomhet i orkesterprøvesalen og i kullisseverkstedet fra 1. september. Det er planlagt at Den Norske Opera overtar bygget og starter innflytting 18. desember 2007.

Hovedaktiviteter i 2008

Statsbyggs arbeid i 2008 vil i hovedsak bestå i å sluttføre opplæringen av brukerne, samt fullføre innreguleringen av tekniske systemer hvor man er avhengig av ordinær bruk. Det vil i tillegg være arbeid med sluttoppgjør for en rekke kontrakter.

Videre er det planlagt gjennomført mindre ombyggingsarbeider for å oppfylle endrede rammevilkår.

Bindende kostnadsramme for operahusprosjektet er 4 356 mill. kroner. Statsbyggs styringsramme er 3 686 mill. kroner. Kostnadstallene er gitt i prisnivå 1. juli 2008. Differansen mellom kostnadsrammen og styringsrammen utgjør en overordnet usikkerhetsavsetning på 670 mill. kroner. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har gitt Statsbygg anledning til å disponere ytterligere 150 mill. kroner av denne.

De viktigste årsakene til økningen skriver seg fra to forhold:

• kapasitetsmangel og uvanlig sterk prisstigning i byggebransjen siden 2004

• operahusprosjektet er et svært komplisert byggeprosjekt, der en mot slutten av entreprisene registrerer omfattende endringer og tillegg.

Bevilgning til videreføring av prosjektet er foreslått over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett, jf. kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, med 492 mill. kroner. For brukerutstyrsprosjektet foreslås en bevilgning på 75,7 mill. kroner.

Nasjonalmuseet for kunst

Statsbygg fullfører nå ombyggingen av den tidligere bankbygningen på Bankplassen 3 i tilknytning til en ny paviljong tegnet av arkitekten Sverre Fehn. Etter planen vil bygget overtas av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design høsten 2007 og åpne for publikum tidlig i 2008.

Nødvendig utredningsarbeid for kvalitetssikring av Nasjonalmuseets utbyggingsprosjekt er inne i en avsluttende fase, og når alle forhold er avklart, vil departementet utlyse en åpen, internasjonal arkitektkonkurranse.

I samsvar med de forutsetningene som ble presentert i St.meld. nr. 22 (1999-2000) (ABM-meldingen), siktes det mot en byggeløsning i Tullinløkka-området, der museet skal lokaliseres i et nybygg og i nåværende Nasjonalgalleriet og Historisk museum, begge i oppgradert og rehabilitert stand. I samme melding legges det også til grunn at hele utbyggingsprosjektet skal være ferdig i 2014.

Museet har til dels svært vanskelige bygningsmessige forhold i sine nåværende bygninger. Forholdene er av en slik art at bare nybygg og omfattende oppgradering av eksisterende bygninger kan gi museet tilfredsstillende forhold. Det vises for øvrig til omtale av Nasjonalmuseet under kap. 322, post 73.

Eidsvollsbygningen

Det er behov for å oppgradere og tilbakeføre Eidsvollsbygningen til slik den framsto da grunnlovsforsamlingen trådte sammen i 1814. Statsbygg har igangsatt arbeidet med å registrere bygningens tekniske tilstand, kartlegge behov for historiske og konservatortekniske undersøkelser, registrere brukerfunksjoner og gjennomføre mulighetsstudier. Statsbygg vil også utarbeide forslag til tidsplan der det er forutsatt at tiltakene er gjennomført før 2014. Mulighetsstudien utarbeides i samarbeid med Eidsvoll 1814. Materialet vil også inneholde uttalelse fra Riksantikvaren om rammer for de antikvariske sidene ved restaureringen. Når dette er gjennomført vil Statsbygg anbefale tiltaksprogram med kostnadsestimat.

Saemien Sijte

Saemien Sijte har musealt ansvar for den sørsamiske kulturen. I den forbindelse har institusjonen behov for utvidelse av lokalene med bl.a. en ny permanent utstilling. I tillegg planlegges kontorer som kan leies ut til andre samiske institusjoner. Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn at prosjektet gjennomføres av Statsbygg, og at det gis tilskudd fra departementet til dekning av husleie.

Arkiv

Statsbygg har på oppdrag fra departementet igangsatt utvidelse av fjellmagasinene ved arkivanlegget i Oslo. Statsbygg har utarbeidet forprosjekt for utvidelsen av Statsarkivet i Bergen.

Nye lokaler for Samisk Arkiv vil være en del av Samisk Vitenskapsbygg i Kautokeino. Statsbygg er byggherre. Bygget skal etter planen være ferdig i 2009.

Statsbygg utreder muligheten for lokalisering av Statsarkivet i Hamar som en del av et senter for arkiv, bibliotek og museum på eiendommen Åker gård.

Rapport 2006

Norsk kulturråd

Norsk kulturråd tildelte i 2006 midler i tråd med følgende hovedfordeling, vedtatt ved kongelig resolusjon:

Hovedområder

Fondet har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. Ved siden av innkjøpsordningene for litteratur, billedkunst og fonogram går fondsmidlene i hovedsak til prosjekter etter søknad. I tillegg tar Norsk kulturråd selv initiativ til prosjekter. I tildelingene er det lagt særlig vekt på å støtte nyskapende kunst, nye kunstneriske uttrykksformer og å stimulere til nye formidlingsmåter for kunst og kultur.

Antallet søknader var 5 843 i 2006 og tildelingene utgjorde tilnærmet 36 pst. av samlet søknadsbeløp. Tilsvarende tall for 2005 var 6 068 søknader og en tildeling på 34 pst. av søknadsbeløpet. Justert for innkjøpsordningene for litteratur, var tildelingsprosenten 26 pst. i 2006 og 24 pst. i 2005.

Litteratur

Målet er å sikre et bredest og best mulig tilbud av nye bøker innenfor gitte sjangrer, av allmenne kulturtidsskrift og nye norske tegneserier. Tilskuddene til litteraturformål er i stor grad knyttet til innkjøpsordninger for litteratur, hvorav ordningene for innkjøp av ny norsk skjønnlitteratur til voksne, barn og unge utgjør de største avsetningene. Tabellen under viser innkjøp i 2006 sammenlignet med innkjøp i 2005.

Av 70 titler under ordningen for oversatt skjønnlitteratur, ble fem titler oversatt til norsk fra de største minoritetsspråkene i Norge. Under avsetningen for tidsskrift fikk 47 tidsskrift støtte.

Musikk

Hovedmålet på musikkområdet er å støtte skapende og utøvende virksomhet på et høyt kunstnerisk nivå. Videreutvikling av ulike kunstarenaer har vært et viktig innsatsområde de seneste årene.

I 2006 mottok Kulturrådet totalt 3 145 søknader om tilskudd til musikkformål hvorav 1 177 ble innvilget. Tilsvarende tall for 2005 var 3 301 søknader hvorav 1 233 fikk støtte.

Billedkunst og kunsthåndverk

Målet er å stimulere til skapende virksomhet innenfor billedkunst, kunsthåndverk og kunstnerisk fotografi og å stimulere til utprøving av nye formidlingsformer med sikte på å øke publikums adgang til og forståelse av kunst. Prioriterte innsatsområder har vært kunst og offentlighet, kunstproduksjon og kunstformidling, en internasjonal kunstarena, kunst og digital teknologi samt forskning og bevaring. Av 677 søknader fikk 235 tilskudd i 2006. Tilsvarende tall for 2005 var 694 søknader og 299 tildelinger.

Kulturvern

Innenfor avsetningen til kulturvern hadde Kulturrådet i 2006 som mål å stimulere prosjektbasert arbeid med bevaring, dokumentasjon og formidling av materiale som gir grunnlag for økt kunnskap om kultur og levemåter i Norge, samt å dokumentere og formidle endringsprosesser og dokumentere den historiske dimensjon i samfunnsutviklingen fram til i dag. I 2006 ble det behandlet 290 søknader. Det ble totalt gitt tilskudd til 166 tiltak, hvorav 33 var knyttet til kulturelt mangfold. I 2005 ble det totalt gitt tilskudd til 156 prosjekter.

Rom for kunst

Norsk kulturråd har prioritert tilskudd til bygg og rom for produksjon og formidling av profesjonell kunstnerisk virksomhet innenfor scenekunst, billedkunst/design, kunsthåndverk, litteratur og musikk. Det ble søkt om tilskudd til 88 prosjekter, hvorav 37 fikk tilskudd. Særlige innsatsområder er prosjekter med vekt på infrastruktur for uavhengige produksjoner/prosjektbasert kunst, nye uttrykk og medier, samt tverrfaglige og sjangeroverskridende prosjekter. Det ble i 2006 gitt tilskudd til tre prosjekter som er særlig tilpasset kulturelle minoriteters behov.

Barne- og ungdomskultur

Målet er å bidra til igangsetting av nyskapende kunst- og kulturprosjekter og å stimulere til økt kvalitet i kunst- og kulturtilbudene til barn og unge over hele landet. Å initiere, utvikle og følge opp forsøksprosjekter der kunst/kunstnere og barn/ungdom kan møtes, var et særlig innsatsområde i 2006. I tillegg er barn og unges deltakelse innenfor en profesjonell ramme vektlagt. Utviklingsarbeidet har vært rettet mot området scenekunst. Av 238 søknader fikk 103 tilskudd i 2006. Tilsvarende tall for 2005 var 315 søknader og 95 tilskudd. Som følge av Den kulturelle skolesekken har tiltak for førskolebarn og for ungdom over 16 år vært prioritert.

Scenekunst og dans

Norsk kulturråd har et ansvar for scenekunsten utenfor de faste institusjonene. Særlige innsatsområder har vært å styrke scenekunstens rolle og rom i offentligheten, å styrke produksjon og dokumentasjon av scenekunst og å heve kvaliteten på scenekunst for og blant barn og unge. Målet er å øke bevisstheten om og refleksjon rundt scenekunst, å kartlegge initiativ og ideer som innvirker direkte på tendenser i feltet og å stimulere til målrettet utforskning, produksjon og formidling. Under avsetningen til scenekunst ble det behandlet 817 søknader hvorav tilskudd ble gitt til 295 prosjekter. I 2005 mottok Kulturrådet totalt 826 søknader på scenekunstfeltet, og 299 fikk tilskudd.

Det er fra 2006 etablert en egen avsetning for dans under ordningen for fri scenekunst.

Av totalt 369 søknader under ordningen for fri scenekunst, var 92 søknader rettet mot danseprosjekter. Det ble gitt tilskudd til 93 prosjekter innen dans, teater, musikkteater og performance. 24 prosjekter fikk tilsagn om midler for 2007. Tre prosjekter fikk tilsagn for 2008, og ett prosjekt fikk tilsagn for 2009. 16 prosjekter hadde barn og unge som målgrupper. I tildelingen ble det lagt vekt på flerårige prosjekter, sjangerspredning innenfor feltet, nyrekruttering og geografisk spredning.

Totalt i 2006 ble det vist 1 694 forestillinger innen scenekunst, hvorav 324 var danseforestillinger og 1 249 forestillinger for barn og unge samt forestillinger der barn var inkludert i publikumsgruppen. Disse forestillingene fikk produksjonstilskudd fra Norsk kulturråd i perioden 2001-2006.

I 2006 ga Kulturrådet tilskudd til 63 gjestespill i inn- og utland. I 2005 var antallet 70 gjestespill.

Forskning, utredning og evaluering

Målet for virksomheten er å knytte langsiktige perspektiver og ambisjoner til Kulturrådets forskningsinnsats med sikte på å øke forskningens relevans og nytte for rådets arbeid. Utredningene skal fange opp, undersøke og analysere større saksforhold, tendenser og endringsprosesser i kulturlivet. Alle faste støtteordninger og budsjettavsetninger skal evalueres med jevne mellomrom. Prosjekter som har mottatt støtte på mer enn 1 mill. kroner evalueres for å gi kunnskap om resultater og erfaringer fra forsøksprosjekter og flerårige programmer der Kulturrådet har bidratt med finansieringen. Det er initiert og produsert forskningsbaserte utredninger og evalueringer av ulike typer og format i 2006. 

Nasjonale kulturbygg

Statsbygg har hatt byggherreansvaret for Glomdalsmuseets avdeling for romanifolkets kultur og historie og Østsamisk museum i Neiden. Bygningen gir funksjonelle lokaler for teatret og har velfungerende publikumsarealer. Byggeprosjektet ved Glomdalsmuseet omfattet både ombygging av eksisterende bygning og nytt tilbygg. Det ble åpnet for publikum våren 2006. Det er lagt vekt på at bygningene skal fungere godt både for drift og for publikum. Nybygget har bidratt til å heve museumsanleggets arkitektoniske kvalitet. Hovedinngangen og nybygget er utformet slik at orienterbarheten i anlegget er god.

Forprosjektet for Østsamisk museum ble i 2006 bearbeidet av Statsbygg i samarbeid med Østsamisk museum og prosjektets arkitekt. Byggingen ble igangsatt sommeren 2007.

Kulturprogram

EUs første rammeprogram for kultur, Kultur 2000-programmet, ble avsluttet i 2006. Norge deltok i programmet på lik linje med aktører fra EUs medlemsland. Kultur- og kirkedepartementet har hatt ansvar for den norske deltakelsen i programmet, mens Norsk kulturråd har informert og gitt råd og veiledning til norske kulturaktører.

Norske kulturaktører har vist stor interesse for deltakelse i programmet. Siden 2000 har over 100 norske kulturvirksomheter vært involvert i europeiske samarbeidsprosjekter med støtte fra Kultur 2000. 109 søknader med norsk ledelse har blitt fremmet i løpet av programperioden. Av disse fikk 16 prosjekter støtte, noe som innebærer en økonomisk støtte på ca. 40 mill. kroner. I tillegg har et stort antall norske operatører som har deltatt som samarbeidspartnere i prosjekter ledet av operatører fra andre land, hatt nytte av programmet, både i form av direkte og indirekte økonomisk støtte og i form av nettverksbygging og kunnskaps- og kulturutveksling. Til sammen har 75 prosjekter med norske deltakere fått ca. 187 mill. kroner i tilskudd fra EU i perioden. Samarbeidsprosjektene har vært reelle partnerskap som de enkelte virksomhetene har investert tid, ressurser og penger i.

Kultur 2000 har også bidratt til at det norske publikummet har fått tilgang til ny litteratur fra hele Europa på sitt eget språk. Hensikten med ordningen er å gjøre europeisk litteratur tilgjengelig for et bredt publikum og på den måten ivareta Europas språklige og litterære mangfold. Særlig for små språkgrupper har denne tilskuddsordningen vært viktig. Flere norske forlag har fått støtte til oversettelser. 207 titler utenlandsk samtidslitteratur er oversatt til norsk, og de norske deltagende forlagene har i løpet av perioden mottatt ca. 11 mill. kroner i EU-støtte til oversettelser. Videre er 53 titler innen norsk samtidslitteratur i løpet av den samme perioden blitt oversatt til andre europeiske språk med støtte fra programmet.

Norges utgifter til dekning av programkostnader og administrasjon for perioden 2000-2006 beløp seg til sammenligning til ca. 41 mill. kroner.

Gjennom arbeidet i forvaltningskomiteen for Kultur 2000-programmet har Norge etablert gode kontakter med både Kommisjonens representanter og representanter for de landene som deltar i programmet. Særlig har det gode samarbeidet mellom de skandinaviske landene på kulturområdet blitt styrket og videreutviklet i løpet av programperioden. De nordiske landene har i hovedsak sammenfallende synspunkter på området. Norge samarbeider også aktivt med en rekke av både de opprinnelige og de nye medlemslandene i EU.

Samiske kulturformål

Bevilgningen til samiske kulturformål er økt med totalt 15,3 mill. kroner over de siste to årene. Bevilgningen omfattet 3 mill. kroner til investeringer i samiske bokbusser og 1 mill. kroner til den samiske museumsreformen. I tillegg inngikk 0,2 mill. kroner til innkjøp av samtidskunst ved De Samiske Samlinger. Sametinget har bl.a. brukt økningen til å styrke Beaivváš Sámi Teáhter, Samisk kulturfond og samiske forlag. Sametinget har også gitt et tilskudd til Sydsamisk Teater fra 2006.

Fond for lyd og bilde

Midlene til Fond for lyd og bilde er de siste to år fordelt på følgende måte:

Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2006 var på 21,5 mill. kroner, mens tildelinger fra fondet i 2006 var på vel 23,6 mill. kroner. Differansen skyldes tilbakeføring av midler fra ikke fullførte prosjekter. Midlene ble i 2006 fordelt på 572 prosjekter. Samlet søknadssum til fondet i 2006 var på vel 277 mill. kroner.

Hundreårsmarkeringen Norge 2005 AS

Da det våren 2005 ble klart at det var oppstått en betydelig økonomisk underdekning i Hundreårsmarkeringen Norge 2005 AS, ble det i proposisjon til Stortinget anmodet om tilleggsbevilgning og samtidig opplyst at departementet ville gi Stortinget en fullstendig redegjørelse for selskapets økonomiforvaltning når selskapets sluttregnskap foreligger.

Departementet har lagt vekt på at de faktiske forhold til saken blir framstilt med størst mulig grad av sikkerhet, og at det foretas en vurdering av forholdet til relevant lovgivning. Regjeringsadvokaten ble derfor bedt om å besørge en gjennomgåelse som ivaretar dette. Regjeringsadvokatens redegjørelse forelå i brev av 15. september 2006, og er redegjort for i St. prp. nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet der rapportens sammendrag er tatt inn. Det vises til Regjeringsadvokatens rapport, som følger denne proposisjon som uttrykt vedlegg.

Sluttregnskapet for Hundreårsmarkeringen Norge AS ble avgitt og behandlet i avsluttende generalforsamling i selskapet 7. september 2007. Etter avsluttende generalforsamling er kr. 4 590 017 tilbakeført til statskassen. I alle hovedsak refererer dette beløpet seg til feilaktig ikke-fradragsført inngående MVA i perioden 2002-2005, som senere ble tilbakebetalt til selskapet. Grunnlaget er dermed til stede for å gi en endelig redegjørelse for selskapets økonomiforvaltning. I Styrets sluttrapport er disse forhold omtalt slik:

”NORGE 2005 AS var ved årsskiftet 2004/2005 teknisk konkurs. Selskapets fortsatte drift, og derved mye av det offisielle programmet, var sterkt truet, men ble sikret gjennom to tilleggsbevilgninger fra Stortinget.

I april 2005 varslet styret selskapets eier om et forventet underskudd for året på 26,9 millioner kroner, hvorpå det stilte sine plasser til disposisjon. Et helt nytt styre ble valgt, med oppgave å gjennomføre det oppdrag selskapet hadde påtatt seg. Det nye styret ble pålagt å foreta en gjennomgang av selskapets økonomistyring […] samt andre forhold som hadde brakt NORGE 2005 AS i den kritiske situasjon det befant seg.

Det nye styret vurderte situasjonen som vesentlig mer alvorlig enn det avgåtte styret, og estimerte, etter at en grundig økonomisk gjennomgang var foretatt, underskuddet for 2005 til 50,1 millioner, inkl. avviklingskostnader. Det nye styret møtte et selskap i økonomisk krise, med behov for betydelige organisasjonsmessige endringer. Det nye styret konstaterte at selskapets ledelse ikke hadde utarbeidet noen strategisk plattform eller administrativ styringsplan for de krevende oppgaver selskapet skulle løse. Det nye styret fastslo videre at det ikke var blitt reagert på mangler ved selskapets ledelse, herunder fravær av organisatorisk struktur, hvor bl.a. helt sentrale, ordinære ledelsesfunksjoner ikke var ivaretatt. Styret påpekte videre manglende oversikt og i realiteten fiktive budsjettstørrelser på inntektssiden. Det nye styret konstaterte videre at det var vanskelig å se hva som var blitt styrebehandlet, på hvilket grunnlag, samt hva daglig leder hadde fått styrets samtykke til.

Det nye styret tok fatt i krisen ved umiddelbart å engasjere ny daglig leder og gjennomgå selskapets ledelse og økonomistyring, for å gjenvinne styring med virksomheten. Organisasjonsmessige endringer for å tilpasse kompetanse og kapasitet til gjenværende oppgaver ble iverksatt, inkl. avvikling av fem tilsettingsforhold i administrasjonen og oppsigelse av leverandøravtaler. Derved opplevde organisasjonen umiddelbar styrket teambygging og effektivitet, med stor og positiv følge for virksomheten under resten av året. Selv med de organisatoriske endringer som ble iverksatt, var det for sent i vesentlig grad å oppnå besparelser eller sikre nevneverdige inntektsøkninger. Selskapet var også juridisk forpliktet av avtaler som var inngått, hvilket ytterligere reduserte muligheten for større besparelser.

Den opprinnelige anmodning om tilleggsbevilgning på 26,9 millioner, basert på det avgåtte styrets underskuddsestimat fra april, ble vedtatt av Stortinget i juni, samtidig med at det nye styret – med bakgrunn i de ledelsesmessige grep, og den økonomiske gjennomgang som var foretatt – konkluderte med at samlet underskudd mest sannsynlig ville beløpe seg til 50,1 millioner. Dette ble i brev av 8. juni 2005 meddelt eier, som deretter orienterte Stortinget. Regjeringen gikk i den oppståtte situasjonen inn for at markeringen skulle gjennomføres som planlagt, og innstilte på at nødvendige økonomiske tilleggsressurser skulle tilføres selskapet. Etter en fornyet gjennomgang nedjusterte styret i oktober merbehovet til 49,8 millioner, hvorpå Stortinget økte bevilgningen til markeringen med 22,9 millioner – ut over den tilleggsbevilgning på 26,9 millioner som var vedtatt i juni.

Samtidig som NORGE 2005 AS befant seg i en alvorlig krise, utførte selskapets medarbeidere løpende et stort og solid arbeid innen de forskjellige arbeidsfelt. Med gjenvunnet styring og fornyet motivasjon kunne programmet i all hovedsak gjennomføres som planlagt.

Markeringen

Selskapets hovedoppgave var dels å utvikle og gjennomføre et offisielt program for hundreårsmarkeringen, dels å bidra til koordinering av øvrige initiativ. Hovedfokus var på programmet for 2005 og de prosjekt der NORGE 2005 AS selv var direkte involvert. Selve feiringen fant sted i 2005, og det offisielle programmet omfattet aktiviteter fra 5. februar til 26. november. En rekke prosjekt ble iverksatt før dette; noen strakk seg inn i 2006/07.

Koordinering

En av selskapets hovedoppgaver var å fungere som et sentralt koordineringsledd for feiringen i Norge. Dette gjaldt primært offisielle aktiviteter, iverksatt at det offentlige Norge, samt prosjekt der NORGE 2005 AS selv var direkte inne.

Selskapet hadde også en viktig rolle som pådriver, en katalysator og koordinator, for feiringen. Selskapet ble som sådan et knutepunkt for et stort antall aktører, og bidro til å etablere kontakt mellom ulike kulturaktører og andre som ønsket å delta i markeringen.

Det var i utgangspunktet ikke avklart fra Stortinget eller departementet om jubileet også skulle markeres i utlandet, og hvem som i så fall skulle ha ansvaret for en slik markering. Utenriksdepartementet (UD) ønsket å benytte anledningen til å styrke det såkalte breddediplomati, og bruke jubileet til en manifestasjon av norsk kultur utenlands, og derigjennom styrke Norges omdømme. En avklaring med UD i 2004 medførte at ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak utenfor Norge ble lagt dit, og departementet utarbeidet det sk. Utenlandsprogrammet, i samråd med NORGE 2005 AS.

Selskapet satte derfor ikke av midler til egne programaktiviteter i utlandet, derimot en ramme på 5,0 millioner til felles prosjekt med UD. NORGE 2005 AS samarbeidet også med UD om enkelte prosjekt, særlig i Sverige. Ikke minst takket være innsats fra den norske ambassade i Stockholm, ble det fra norsk side gjennomført en omfattende markering i Sverige. Samtidig bidro svenske myndigheter og institusjoner i utstrakt grad med sine tiltak i Sverige – og den svenske ambassade i Oslo til markeringen i Norge.

Flere land bidro til å markere unionsoppløsningen med tiltak i Norge, vesentlig gjennom sine ambassader. Med ansvar for aktivitetene i Norge bidro NORGE 2005 AS, i samarbeid med UD, til å koordinere andre lands deltakelse på den hjemlige arena. British Council, Goethe-Institut og Voksenåsen var blant de kulturinstanser som gjennomførte egne program i Norge.

Slottet, Regjeringen og Stortinget planla og gjennomførte egne aktiviteter, koordinert gjennom kontaktutvalget ved SMK og samordnet med NORGE 2005 AS.

Programmet

Programutviklingen skjedde fra 2001, med utgangspunkt i føringer fra myndighetene og selskapets styre. En føring fra Stortinget og Kulturdepartementet var at markeringen skulle skje på landsbasis, og at den skulle bidra til å se både tilbake og framover, så vel som å betrakte samtiden. Derav kom tredelingen fortid—samtid–framtid, som ble stående ved lag. Derved la selskapet i sin programutforming fra starten av vekt på at markeringen skulle bidra til å skape forståelse for det forandringens hundreår Norge hadde lagt bak seg, opplevelser av det samtidige Norge og forventninger til framtiden. Hundreårsmarkeringen skulle slik bli noe mer enn et historisk jubileum. Selskapet la i sitt programarbeid videre til grunn at feiringen skulle belyse det sammensatte Norge, gjensidig avhengighet og samspillet med omverdenen. En opprinnelig føring fra departementet, at den bilaterale markeringen med Sverige ikke var ment å utgjøre noe vesentlig del av satsingen, ble også endret – og den norsk-svenske dimensjonen ble en sentral del av selskapets virksomhet. Dertil skulle programmet spenne vidt i befolkningen. Stortinget ga i 1998 også som føring at tusenårsfeiringen og hundreårsmarkeringen skulle reflektere den pågående verdidebatt. Selv om denne var langt mer framtredende mot 2000 enn oppunder 2005, ble verdidimensjonen inkludert i programutformingen. En målsetting for programmet var at det skulle være utadvendt og åpent, at det skulle engasjere, gi gode opplevelser og stimulere til debatt og nytenking.

Programutviklingen var en dynamisk prosess, der enkelte betoninger ble endret underveis. Bl.a. med bakgrunn i en vektlegging av at den nasjonale markeringen i 2005 skulle stå i en internasjonal kontekst, endte man med en programprofil som vesentlig så på Norge som en Verdensborger i 100 år – med Norges posisjon i verden så vel som verdens påvirkning på Norge; i fortid, samtid og framtid. Dette var en videreutvikling av det opprinnelige navn gitt programmet, da det ble lansert i 2003: En egen stemme.

Den offisielle markeringen ble innledet med åpningsforestilling i Drammens Teater 5. februar, og offisielt avrundet med avslutningsforestillingen i Oslo Spektrum 26. november. Totalt inngikk mer enn 140 prosjekt i det offisielle programmet.

Prosjektstøtte

En hovedfunksjon for NORGE 2005 AS var å invitere til samarbeid og inspirere til aktivitet innenfor rammen av hundreårsjubileet. Selskapet bidro således bl.a. til et nettverk mellom kulturetatene i landets ni største byer, som dels er videreført. I tillegg til flere arrangement i egen regi, var NORGE 2005 AS involvert i en rekke tiltak initiert og gjennomført av samarbeidspartnere, til dels med økonomisk støtte fra selskapet. Samtidig ble en rekke arrangement, også flere som inngikk i det offisielle programmet, avholdt uten økonomisk støtte, men med bistand i form av markedsføring eller på annen måte.

Styret la tidlig til grunn at programmet skulle fungere som en arena for både offentlige og private initiativ. Delfinansiering fra selskapet skulle utløse et betydelig privat og offentlig engasjement – faglig og økonomisk. Tidlig ble et såkalt 25 %-prinsipp formulert, hvorved selskapets bidrag samlet sett skulle utgjøre rundt en firedel av prosjektkostnad. Bidraget ble høyere i enkelte tilfeller, lavere i andre. NORGE 2005 AS fullfinansierte i utgangspunktet ingen prosjekt.

Fra starten ble det lagt til grunn at færre, men noe større, prosjekt skulle støttes; primært slike som kunne gi resultater av varig verdi, også med henblikk på aktuelle kulturpolitiske målsettinger. Derfor, og med bakgrunn i erfaringer fra tusenårsfeiringen, ble muligheten for tilskudd til prosjekt ikke offentlig utlyst. I stedet ble invitasjon sendt til institusjoner, kommuner og organisasjoner i 2001–02, og henvendelser gjort til aktuelle partnere og sentrale institusjoner over hele landet. Dette resulterte i mange initiativ som ble videreutviklet i samarbeid med NORGE 2005 AS – og mange ble tatt opp som programelement og mottok støtte, med krav om innlevert revidert regnskap ved tildelinger over 100.000. I tillegg mottok selskapet nærmere tusen søknader på fritt grunnlag, som ble vurdert; enkelte av disse mottok også støtte.

En sentral retningslinje i utvelgelsen var at prosjektene skulle gjennomføres på ulike steder landet rundt, men at de tematisk og på annet vis fortrinnsvis skulle henvende seg til hele landet. Selskapet la til grunn at den primære målgruppe var publikum i Norge, og la i vurdering av søknader vekt på den internasjonale og flerkulturelle dimensjon ved programmet. Prosjekt med potensiell langsiktig verdi var ønsket. Gjennomføringsevne ble tillagt betydelig vekt ved vurderingen av støtte.

Invitasjonen til samarbeid, med mulighet for å søke økonomisk støtte, var åpen og ikke knyttet til spesielle typer prosjekt. Samtidig ble det ble vist til en ambisjon om å utvikle prosjekt spesielt innen musikk, scenekunst, film og litteratur.

Selskapet ga for perioden 2001–2005 prosjektstøtte på i alt nærmere 100 millioner kroner (inkl. etterbetalinger i 2006) – fordelt på rundt 140 forskjellige tiltak. Tilskuddene fra NORGE 2005 AS beløp seg til ca. 25–30 % av total prosjektkostnad for aktivitetene i det offisielle programmet. Støtten til enkeltprosjekt varierte i størrelse fra 6,0 millioner til ca. 25.000. Særlig omfattende var også støtten, gjennom rammeavtaler som omfattet flere tiltak, til de to medieselskapene TV2 (8,5 millioner) og NRK (7,7 millioner).

Med noen få unntak ble prosjekt støttet av selskapet gjennomført i henhold til planen; bare et fåtall ble ikke realisert; særlig ”Kulturbro Øresund” og ”Hundreårsdebatten”, sistnevnte – med tilliggende delprosjekt – ble kansellert som ledd i sparetiltakene som følge av den økonomiske krisen. Prosjektet ”Lesestykker”, en årlig gratis bok til elever i videregående skole, 1999–2005, ble i 2003 terminert, og bøkene for 2004 og 2005 ikke utgitt.

En tvistesak med selskapet Fifu AS, som hadde oppdraget med å arrangere to konserter i Bergen (med Anastasia og Black Sabbath), ble i 2006 løst ved forlik. Ifølge avtalen sto Fifu AS Økonomisk ansvarlig for arrangementene, men NORGE 2005 AS ble like fullt belastet kostnader forbundet med dem. Avtalen ble våren 2005 vurdert til ikke å kunne sies opp uten betydelige tap for NORGE 2005 AS. I april 2006 valgte styret å dekke de omstridte utgiftene, framfor å iverksette en tids- og kostnadskrevende prosess i rettsapparatet.

Prosjekt

Spennvidden i aktivitetene – innenfor og i tillegg til det offisielle programmet – var svært stor, både i forhold til tema og teknikk så vel som omfang. Ved innledning av det offisielle programmet, 5. februar, var flere arrangement allerede gjennomført, med åpningen av Friluftslivets år – Miljøverndepartementets bidrag til jubileet – som det første, 8. januar.

Egne aktiviteter

Til hovedarrangementene i direkte regi av NORGE 2005 AS, hørte åpningsforestillingen i Drammens Teater 5. februar, konserten på Rådhusplassen i Oslo 7. juni og den avsluttende festforestillingen i Oslo Spektrum 27. november. Alle tre ble direktesendt på fjernsyn.

Til de mest omfattende prosjekt selskapet for øvrig bidro til samarbeid om, hørte ni temautstillinger landet rundt. […]

Andre aktiviteter

Samtidskunstutstillingen ”Kyss frosken” i Oslo var det enkeltstående prosjekt som mottok størst økonomisk støtte fra NORGE 2005 AS – og som samtidig hadde et betydelig besøkstall. Flere dokumentarproduksjoner ble også gitt betydelig støtte, hvor tv-seriene ”Drømmen om Norge” (12 avsnitt på NRK) og ”Alt for Norge” (12 episoder på TV2) alene hadde en samlet seeroppslutning på ca. ti millioner.

Adskillige bøker ble utgitt i tilknytning til jubileet, flere også med støtte fra selskapet. Tema strakte seg fra fagbøker omkring unionsoppløsningen og norsk-svensk historie, via biografier, en bok om barn og et leksikon over norsk populærmusikk fra 1905, til et verk om norsk polarhistorie. På musikkfeltet støttet NORGE 2005 AS flere prosjekt, bl.a. konsertserier og turneer, samt den nyskrevne operaen ”Aurora” – og ”Tryllefløyta”, en norsk-svensk folkemusikkversjon av Mozarts opera. Media bidro også sterkt til oppmerksomhet rundt jubileet i 2005, så vel som til kunnskap om hendelsene i 1905; en rekke aviser hadde egne 1905-bilag.

Gjennom radio, tv, aviser og Internett ble det også skapt interesse omkring jubileet gjennom ulike kåringer. Eksempelvis kåret VG århundrets øyeblikk (frigjøringen i 1945); NRK århundrets borger (H M Kong Olav 5); Finansavisen århundrets gründer (Kjell Inge Røkke); byggnæringen i samarbeid med Nitimen århundrets norske byggverk (Atlanterhavsveien).

Scenekunstens bidrag til jubileet, som selskapet støttet, besto bl.a. av et samarbeid med Nationaltheatret rundt dets to oppsettinger ”Krig” av Lars Norén og ”Speer” av David Edgar. En norsk-svensk dramatikerkonkurranse førte til oppsetting av stykket ”Frank” på Det Norske Teatret i Oslo og Stadsteatern i Stockholm. MultiMelafestivalen i Oslo var det største flerkulturelle arrangement. NORGE 2005 AS var også involvert i kulturhistoriske prosjekt som ”Mat og kulturlandskap” (bl.a. om lokale mattradisjoner), ”Hundreårsvisningen” (100 antrekk fra 100 år) og ”Typisk norsk?” (norsk kunsthåndverk i 100 år). Utstillingen ”Norsk i 100” bidro spesielt til å formidle og forstå utviklingen av det norske samfunn gjennom en slekt i hundre år, og ga også innblikk i norsk innvandringshistorie.

Regionalt var særlig de seks hundreårsfestivalene ramme rundt en lang rekke aktiviteter, med start i Oslo i juni; deretter i Bergen, Kristiansand, Stavanger og Sandnes, Trondheim og Tromsø. Lokalt ble det, over hele landet, gjennomført et stort antall tiltak. Lokale initiativ omfattet også idrett og friluftsliv, bl.a. ”Hundreårsmarsjen” med 84.230 deltakere. Innen rammen av Friluftslivets år ble det gjennomført anslagsvis 2000 lokale arrangement.

Den norsk-svenske dimensjonen ble sentral i programmet, og omfattet flere tiltak, inkl. åpningen av Svinesundsbroen og svensk dag i Oslo, ”Grenseland/Gränsland”, et samarbeid mellom 18 kommuner i Norge og Sverige, og et seminar om Folke Bernadotte og De hvite bussene på Voksenåsen. Utstillingen ”Norge 1814–2005: Nordmenn og svensker” belyste bl.a. problemstillingen nasjonal identitet; vist på Norsk Folkemuseum i Oslo og Nordiska Museet i Stockholm. Utstillingen ”Broderfolkets vel / Brödrafokens väl, om Bernadottekongene og deres tid, ble vist på Maihaugen i Lillehammer og på Livrustkammaren i Stockholm. Rundt 23. september var det flere arrangement i Karlstad – 100 år etter at enighet der ble oppnådd om en fredelig unionsoppløsning. ”Prosjekt 1905”, forankret ved Universitetet i Oslo og støttet av Riksbankens Jubileumsfond og NORGE 2005 AS, var et norsk-svensk historikersamarbeid, som omfattet både forskning og formidling.

Flere arrangement hadde internasjonal karakter eller tema, derunder konferanser og seminarer, konserter og utstillinger. I tillegg til norsk-svenske tiltak, var det prosjekt knyttet bl.a. til norsk-russiske forbindelser, samt norsk-fransk og norsk-tysk kultursamarbeid. Til den internasjonale dimensjonen lå også implisitt fokus på Norge som fredsnasjon og internasjonal aktør. NORGE 2005 AS støttet i tråd med denne innrettingen åpningsutstillingen ved Nobels Fredssenter, ”Triptych of Hope”. En norsk-svensk konferanse om fredelig konfliktløsning ble holdt i regi av de to lands utenriksdepartement. Flere prosjekt selskapet tok initiativ til ble ikke senere fulgt opp, av ulike årsaker. Det gjaldt bl.a. støtten til ”Oslo Kunsthall”, etablering av en nordisk mediekunstbiennale i Tromsø, ”ArcArt”, og en arkitekturbiennale. NORGE 2005 AS støttet også oppstarten av ”InnoTown International Design Festival” i Ålesund.

Samarbeidspartnere

Blant mange sentrale aktører NORGE 2005 AS samarbeidet med, hadde enkelte en særlig sentral rolle, framfor alt Slottet, Stortinget og Regjeringen. Andre, særlig enkelte byer og kommuner, hadde et utstrakt program, mens to nasjonale institusjoner – Forsvaret og Kirken – begge gjennomførte omfattende og landsdekkende hundreårsprogram, samordnet med den offisielle markeringen. Selskapet samarbeidet også nært med kulturinstitusjonen Voksenåsen.

Slottet

Det kongelige slott la opp et eget program for hundreårsmarkeringen, hvor kongefamilien selv spilte en sentral rolle. Bl.a. var den til stede ved jubileets offisielle åpning i februar og ved avslutningen i november. Gjennom året deltok kongen, dronningen og kronprinsparet ved mange markeringer over hele landet. […]

Stortinget

Stortingets deltakelse i markeringen var spesielt knyttet til 7. juni, da det ble avholdt et minnemøte i Stortinget, med kongeparet til stede. Stortingets festkonsert samme dag ble avholdt i Oslo konserthus. Gjennom året var det møter mellom bl.a. den norske stortingspresident og den svenske talesmann, samt parlamentarikere for øvrig. […]

Regjeringen

Regjeringens deltakelse i hundreårsmarkeringen skjedde dels som kollegium, dels ved SMKs koordinering av det offisielle Norges arrangement, og ikke minst ved statsråders deltakelse ved en rekke anledninger. Sveriges statsminister var gjest hos sin norske kollega i Oslo den 17. mai, og 23. september møttes de to i Karlstad. Innenfor Regjeringen hadde Kultur- og kirkedepartementet (KKD) en særskilt funksjon som forvalter av Statens eierrolle overfor NORGE 2005 AS – og dermed det departement som bevilget midler og kontrollerte selskapet. Samtidig var statsråden aktiv deltaker under feiringen. Dernest spilte Utenriksdepartementet (UD) en særlig sentrale rolle, ved å utvikle og gjennomførte et meget omfattende program knyttet til hundreårsmarkeringen utenfor Norges grenser, med aktiviteter i en rekke land. UD sto også for en stor del av den norsk-initierte aktiviteten i Sverige, inklusive de norske dager i Stockholm, etter opprinnelig initiativ samt økonomisk støtte fra NORGE 2005 AS. […]

Forsvaret og Kirken

Av offentlige aktører for øvrig, nevnes spesielt deltakelsen til Forsvaret og Kirken. Forsvaret utviklet et eget program med en lang rekke aktiviteter over hele landet, fra høsten 2004. Kirken deltok også i markeringen gjennom hele året, både med egne satsinger og gjennom lokale og regionale arrangement. […]

Kommunikasjon

Selskapet utførte et sammensatt og omfattende arbeid innen kommunikasjonsfeltet, dels med innleid kompetanse og kapasitet fra flere byråer. Et vesentlig grunnlag for denne del av virksomheten lå i designprogrammet med logo (hundreårsmerket). Dette bidro til å skape en enhetlig og helhetlig markering, og til å synliggjøre selskapet og markeringen i offentligheten. I den årlige Visueltkonkurransen i 2006 ble hundreårsmarkeringens visuelle profil tildelt gull, med juryens kommentar: ”Profilen er godt fundert på norsk tradisjon, men har med noen geniale grep fått en lett gjenkjennelig og differensierende form.”

Markedsaktivitet

Den utadrettede markedsføringen var særlig knyttet til hovedprogrammet og større enkeltarrangement, nasjonalt og lokalt. Sentralt i markedsføringen var samarbeid med partnere, derunder medier, som særlig bidro med annonsering. Bruk av hundreårsmerket var sentral i samarbeidet med sponsorer, som fikk anledning til å benytte det – og bidro til å gjøre det kjent. Merket ble også brukt av arrangører, og bidro til å knytte lokale arrangement til den nasjonale markeringen. Avtaler med sponsorer var viktig både som inntektskilde og som kanaler for å skape oppmerksomhet. Ambisjonen om å få med seks hovedsponsorer ble imidlertid ikke nådd.

Informasjonstiltak

Den eksterne informasjonen ble dels iverksatt av selskapet selv, samtidig som partnere og arrangører i utstrakt grad bidro til oppmerksomhet rundt markeringen og arrangement. Sentralt blant selskapets virkemidler sto nettstedet som ble lansert 7. juni 2004, samt de to programavisene som ble distribuert med aviser, i et samlet opplag på ca. 1,1 millioner; den første i februar, den andre i oktober. Dertil ble det produsert et hundreårsmagasin med et opplag på 150.000, distribuert gjennom samarbeidspartnerne SAS Braathens og Choice Hotels. Regionalt ble det utgitt fem festivalaviser, distribuert med respektive regionaviser. I 2005 ble det elektronisk utgitt flere nyhetsbrev.

Medieoppmerksomhet

Hundreårsfeiringen var gjenstand for stor interesse fra norske og svenske medier; i 2005 viet norske medier også arrangørselskapet omfattende spalteplass. Oppmerksomheten var imidlertid i all hovedsak grad knyttet til de ulike arrangement og prosjekt. Fra selskapets side var PR-strategien i storgrad basert på at en selv skulle påvirke dagsorden, bl.a. ved å bidra til debatt: Hundreårsdebatten – med tema som fikk betydelig medieoppmerksomhet. Gjennom 2005 økte også kjennskapen til hvilket jubileum som ble markert i befolkningen: Mens 62 prosent kjente til dette ved inngangen til året (og 43 prosent i juni 2004), var tallet økt til 87 prosent i november 2005.

Forskningsoppmerksomhet

Med støtte fra NORGE 2005 AS, Fritt Ord og Kommunaldepartementet ble prosjektet ”Dokumentasjon 2005” gjennomført som et samarbeid mellom forskere ved svenske og norske universitet og høgskoler, koordinert av DIAFORSK. Forskerne så særlig på folks deltakelse i og opplevelse av jubileet gjennom å analysere enkelte arrangement.

Resultat

For perioden 2001–2005 hadde NORGE 2005 AS en samlet omsetning på ca. 248 millioner kroner (utenom et øremerket tilskudd til de fylkesvise Tusenårsstedene). Som statlig eid selskap med en konkret virksomhetsoppgave og en avgrenset tidsramme, hadde ikke NORGE 2005 AS som mål å gå med regnskapsmessig overskudd, men å skape størst mulig aktivitet og effekt av tilgjengelige midler. Akkumulert for perioden hadde NORGE 2005 AS et reelt underskudd, og måtte i 2005 derfor tilføres tilleggsbevilgninger fra Staten på 49,8 millioner […]. Selskapets økonomistyring er blitt kritisert både av det sittende styret og eier samt av Riksrevisjonen og Regjeringsadvokaten.

Økonomi

Det økonomiske grunnlag for selskapets drift var årlige tilskudd over statsbudsjettet, tom. 2005. Bevilgende myndighet, Stortinget, la samtidig til grunn at de statlige driftstilskudd skulle suppleres med egne inntekter i samme størrelsesorden, dvs. ca. 128 millioner. Samlet statlig tilskudd til hundreårsmarkeringen 2001–05 beløp seg til 178 millioner, inkl. tilleggsbevilgningen 2005. Selskapets egeninntekter beløp seg til ca. 70 millioner, hvorav den vesentligste delen kom fra myntprogrammet, dernest sponsoravtaler.

Bevilgninger

De statlige bevilgningene til NORGE 2005 AS var basert på årlige søknader om tilskudd fra selskapet.

Resultat

Samlet regnskapsoversikt for 2001–05 viser […] at selskapets forbruk for perioden 2001–05 var på 245 millioner. Inklusive tilleggsbevilgning 2005 og avviklingskostnader 2006–07 går NORGE 2005 AS med et mindre overskudd, som overføres Staten som eier ved selskapets avvikling. […]

Hundreårsmarkeringen Norge 2005 AS – økonomisk oversikt 2001–2005:

	2001	2002	2003	2004	2005 1	Totalt
Statstilskudd	22 375	20 400	26 600	23 500	84 800	177 675	2
Salg, mynter			13 025	10 702	15 214	38 940
Sponsorer; andre inntekter	963	366	649	4 720	25 697	32 396	3
Sum inntekter	23 338	20 766	40 274	38 922	125 711	249 011
Programutvikling/prosj.støtte	-13 428	-9 275	-22 964	-22 254	-69 785	-137 706	2
Informasjonsvirksomhet	-172	-61	-1 277	-6 389	-9 448	-17 347
Markedsføring/sponsortiltak	-1 714	-199	-1 634	-2 791	-13 973	-20 312
Lønn/adm.kostnader	-13 166	-8 058	-11 701	-15 684	-21 445	-70 055
Sum kostnader	-28 480	-17 593	-37 567	-47 118	-114 652	-245 420
Resultat	-5 141	3 173	2 697	-8 196	11 059	3 592

¹ Inkl. avviklingskostnader, utover 2005

² Ekskl. 21,8 mill. kroner til tusenårssteder

³ Sponsorinntekter dels i form av leveranser, dels kontantbidrag

Kilde: Hundreårsmarkeringen – Norge 2005 AS, sluttrapport for virksomheten, 2001–2005.

Årsregnskapet for 2004 viste et underskudd på 8,2 millioner, hvilket innebar at selskapets egenkapital var tapt i sin helhet. Vurderingen var at forutsetningene for videre drift likevel var til stede.

24. januar 2005 presenterte selskapets administrasjon et budsjett overfor styret, som viste et underskudd på 29,2 millioner. Styreleder orienterte departementsråden i KKD om situasjonen 17. mars 2005, hvoretter styret informerte eier om situasjonen i et møte 30. mars samt i et brev av 7. april 2005 – med et estimert akkumulert underskudd på 26,9 millioner. Styret framholdt da at en kapitaltilførsel av tilsvarende størrelse fra eier var en forutsetning for videre drift, hvilket eier aksepterte og Stortinget tilleggsbevilget – ut over de opprinnelig bevilgede 35,0 millioner for 2005. Etter sin gjennomgang hevet det nye styret estimatet på underskuddet til 50,1 millioner, meddelt eier i brev av 8. juni 2005; nedjustert til 49,8 millioner i oktober. Underskuddet ble dekket av ytterligere en ekstraordinær bevilgning fra Stortinget. […]

Gjennomgang

Det nye styret, oppnevnt på ekstraordinær generalforsamling 26. april 2005, iverksatte etter pålegg fra eier, umiddelbart en gjennomgang av selskapets økonomiske situasjon, så vel av dets organisering som av dets ledelse. På ordinær generalforsamling 20. juni 2005, ble styret pålagt å skaffe til veie en fullstendig oversikt over de økonomiske disposisjoner i NORGE 2005 AS. Selskapet engasjerte på denne bakgrunn revisjons- og konsulentselskapet Ernst & Young AS til å gjennomgå økonomistyringen for perioden 1. januar 2003 til ca. 1. mai 2005; rapport forelå i september 2005 og ble oversendt eier.

Med utgangspunkt i sammenholdte økonomiske prognoser fra september 2003 og juni 2005, pekte Ernst & Young bl.a. på at mens inntektssvikt gjennomgående var framholdt som viktigste årsak til at underdekning oppsto, viste sammenligningen isolert sett at kostnadsøkning var hovedårsak. Økningen skyldtes bl.a. et mislykket forsøk på å øke de kommersielle inntektene, hvilket økte selskapets risikoeksponering.

Ernst & Young påpekte i sin rapport at det syntes som om tilsagn om prosjektstøtte ble gitt også på et tidspunkt da de økonomiske utfordringene (høsten 2003) var kjent. Tilsagn ble inngått uten betingelser knyttet til kommersielle inntekter som forutsetning. Selskapet var derfor bundet av inngåtte avtaler, uavhengig av selskapets økonomiske situasjon. Ernst & Young påpekte også sviktende rutiner i forhold til avtaleinngåelser og økonomistyring.

Flere leverandøravtaler ble av ulike årsaker avviklet, til dels med betydelig kostnad for NORGE 2005 AS. Avtalen med Thue & Selvaag AS vedrørende kommersielle inntekter ble inngått i 1998 og avviklet i desember 2003; avtale med ny leverandør, Gyro Event AS, ble signert i 2004. Avtale om kommunikasjonstjenester ble inngått med Kreab AS i 2003 og sagt opp 2004 – etterfulgt av en avtale med Geelmuyden.Kiese AS, sagt opp i mai 2005. Oppsigelse av avtalene med Thue & Selvaag og Kreab medførte erstatningsutbetalinger fra NORGE 2005 AS. Avtaler med Oddvaran AS, om økonomi-/controller - og regnskaps- og lønnsfunksjoner, ble inngått fra 2000, og sagt opp i mai 2005.

Med unntak av sistnevnte, ble ikke disse tjenestene konkurranseutsatt gjennom offentlig anbud, til tross for at selskapet selv, gjennom eksterne juridiske betenkninger i 2003 og 2004, hadde brakt på rene at det var forpliktet til dette. Tilsvarende regelbrudd gjaldt også andre anskaffelser, hvilket også senere ble påpekt av Regjeringsadvokaten. […]

Selskapets styre framholdt i brev til eier, 29. september 2005: ”Styret konstaterer også at eieren av selskapet – Staten – ikke fikk melding i tide om den vanskelige økonomien i selskapet. Styret mener dette er et klart brudd på aksjelovens bestemmelser.”

Driften av NORGE 2005 AS har vært gjenstand for formelle, offentlige vurderinger; løpende av Riksrevisjonen, dertil spesielt av Regjeringsadvokaten. I november 2005 ga KKD sistnevnte i oppdrag ”å framstille de faktiske forhold rundt selskapets økonomiske disposisjoner, med størst mulig grad av sikkerhet, samtidig med en vurdering av forholdet til relevant lovgivning”.

Riksrevisjonen har framført flere kritiske merknader til selskapets styring, og anførte i Dokument nr. 1 (2005–2006) fra november 2005, dvs. i den årlige revisjon og kontroll for 2004, bl.a. følgende: ”Riksrevisjonen bemerker at driften av Hundreårsmarkeringen – NORGE 2005 AS ikke har vært økonomisk forsvarlig, og at det kan stilles spørsmål ved departementets eierstyring og oppfølging av tilskuddet.” Riksrevisjonen konstaterte derpå at departementet har valgt nytt styre, med oppdrag å skaffe en fullstendig oversikt over selskapets disposisjoner.

Regjeringsadvokaten oversendte sin rapport til KKD 15. september 2006, med vurderinger særlig konsentrert om vesentlige hendelser og disposisjoner, særlig knyttet til det faktum av selskapet måtte tilføres ekstraordinære midler for å unngå å måtte melde oppbud eller bli begjært slått konkurs. I forståelse med departementet er ikke eventuelle rettslige konsekvenser av eventuelle brudd på den relevante lovgivning vurdert, og følgelig er heller ikke eventuelle konsekvenser som erstatningsansvar eller straff drøftet.

Hovedproblemstillingen knyttet til nødvendigheten av ekstraordinær tilleggsbevilgning anses av Regjeringsadvokaten å være hvorvidt det tidligere styret handlet i tide da det muntlig i mars 2005, og deretter skriftlig i april, varslet eier om underdekningen – dvs. om det oppfylte sin aktivitetsplikt i henhold til aksjeloven. Regjeringsadvokaten konkluderer ”under en viss tvil” med at en samlet vurdering av forholdene allerede i mai–juni 2004, ”tilsa at styrets aktivitetsplikt inntrådte”. Mens Regjeringsadvokaten anser at underdekning ”var sannsynlig allerede rundt sommeren 2004”, inngikk i selskapets søknad om statstilskudd fra juni 2004 et budsjett som tilsa balanse i 2005. Regjeringsadvokaten viser dertil til at det i et styrebehandlet notat ble ansett ”som svært realistisk at en når de samlede budsjetterte inntektene”.

I vurderingen av aktivitetsplikten framsetter Regjeringsadvokaten som et forbehold, at styret kan ha hatt utilstrekkelig oversikt over den økonomiske situasjon, grunnet mangelfull rapportering fra selskapets daglige ledelse, og at dette har medført at det ikke anså det som nødvendig å varsle eier. Således framholdes det at ”daglig leders plikt til å orientere styret i møter eller skriftlig i hvert fall ikke ble oppfylt i perioden mellom mai 2004 og november 2004”. Imidlertid framholder Regjeringsadvokaten at den utvikling selskapet opplevde på sponsorsiden høsten 2004, ”uansett etter vår vurdering må medføre at styrets aktivitetsplikt inntrådte,” og at den ”i hvert fall inntrådte i september 2004”. Videre påpeker Regjeringsadvokaten at styret i desember 2004 var klar over at selskapet ville gå med underdekning i 2005, men at en redegjørelse overfor eier først fant sted i april 2005.

Regjeringsadvokaten framholder også at ”Det ville ha vært naturlig at styret overvåket situasjonen tettere enn det gjorde”, og retter kritikk mot daglig leder ”for måten formuesforvaltningen ble ordnet på”. Det stilles spørsmål ved vurderingen av egne inntekter, som bidragende til økonomisk usikkerhet – og resultatmessig underdekning. Regjeringsadvokaten skriver at ”selskapet for sent trakk den ubehagelige konklusjonen som negativ utvikling tilsa. Her frykter vi at det har spilt inn at selskapet ikke har hatt den ønskelige oversikt over den økonomiske utviklingen”.

Regjeringsadvokaten konkluderer også med at selskapet var omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser, og at regelverket ”i hvert fall for en del anskaffelser ikke er fulgt”. Stortinget har ved sine tilleggsbevilgninger til NORGE 2005 AS forutsatt at departementet avgir en fullstendig redegjørelse for selskapets økonomiforvaltning når dets sluttregnskap foreligger i 2007.

Aktivitet

Selskapets hovedoppdrag var å utvikle og gjennomføre det offisielle programmet, samt samordne øvrige initiativ. En hovedfunksjon for NORGE 2005 AS var dertil å invitere til samarbeid og inspirere til aktivitet; selskapet skulle i så måte være en katalysator så vel som koordinator – for å bidra til størst mulig aktivitet, på bredest mulig grunnlag, over hele landet.

Omfanget av aktiviteten knyttet til jubileet var svært stort; deltakelsen i og oppslutningen om ulike tiltak meget omfattende. Mer enn 370 arrangement var med i det offisielle programmet, fordelt på 140 ulike prosjekt. I tillegg kom et stort antall tiltak som inngikk i samarbeidet mellom NORGE 2005 AS og ulike aktører – og enda langt flere som ikke ble favnet av selskapets virksomhet. Det er estimert at samlet antall enkelttiltak i Norge, med tilknytning til hundreårsmarkeringen i lokal og regional regi, var rundt ti tusen.

Det er ikke mulig å anslå hvor mange som på et eller annet vis deltok i markeringen: som deltakere på konferanser og turmarsjer, besøkende på utstillinger og oppsettinger, tilhørere på foredrag og konserter, seere av film og fjernsyn, lesere av aviser, bøker og magasiner – og på en rekke andre vis. Gjennom alle arrangement og kanaler er det grunn til å anta at det altoverveiende flertall av befolkningen var delaktig i feiringen – bevisst eller ikke. Flere av tiltakene hadde meget høye deltakertall. Som eksempel på det store nedslagsfelt til en del av arrangementene, vises det til bl.a. deltakertallene, for aktiviteter i Norge […].

Vurdering

Selskapets oppdrag ble gitt av Stortinget og formålet formulert av Kulturdepartementet, uten at det ble satt opp tydelige resultatmål for virksomheten. Med utgangspunkt i vedtak og føringer, la styret til grunn en del retningslinjer, særlig for programarbeidet.

Målsettinger

Stortinget la fra starten til grunn at selskapet skulle ha hele landet som virkeområde og at virksomheten skulle reflektere den pågående verdidebatt – samt at markeringene skulle innebære et løft for landet, verdimessig, kulturelt og kunnskapsmessig. Departementet la til grunn at selskapet skulle bidra til ”en bevisst satsing for å møte de kulturelle, verdimessige, kunnskapsmessige og miljømessige utfordringer som landet står overfor;” dernest at markeringen skulle ”utvide perspektivet på vårt lands historie, verdier og fremtidsmuligheter, slik at vi ser mer av Norge som verdensborger.” Det ble videre lagt vekt på en utadvendt og inkluderende markering, og et program som skaper engasjement, innlevelse og debatt om hvilke veivalg Norge står ovenfor – nasjonal og internasjonalt. En av selskapets viktigste funksjoner var at det gjennom sin koordinerende rolle skulle invitere til samarbeid og inspirere til idéskaping, initiativtaking og aktivitet. Denne rollen, støttet av delfinansiering som mekanisme, skulle utløse betydelig privat og offentlig engasjement, faglig og økonomisk. For programmet la selskapet selv til grunn at det skulle være utadvendt og åpent, engasjere og gi gode opplevelser, samt stimulere til debatt og nytenking – i dimensjonene fortid, samtid og framtid.

Hundreårsmarkeringen-Norge 2005 AS – arrangement og publikumstall:

Kategori	Arrangement	Sted	Publikumstall
Film, fjernsyn, radio	Drømmen om Norge	NRK	6 020 000	1
	Norge i 100	NRK P2	5 153 550	1
	Alt for Norge (tv-serie)	TV2	3 881 000	1
	Norge slår gnister	NRK	1 838 000	1
	Jubileumsshow, Rådhusplassen, Oslo	NRK	1 770 000	2
	Superdok (kortfilmer)	Kino	1 000 000
	Åpningsforestilling, Drammen	TV2	554 000
	Avslutningsforestilling, Oslo Spektrum	TV2	514 000
	Stemmer fra 1905	NRK	477 000
	Stortingets konsert	TV2	225 000
	Alt for Norge (film)	Kino	30 000
Teater, konserter	Frank	Oslo	1 819
	Det folk vil ha	Oslo	47 165
	Anastacia	Bergen	10 000
	Black Sabbath	Bergen	13 000
Festivaler, utstillinger	Hundreårsfestivaler	6 byer	700 000
	MultiMela	Oslo	70 000
	EuroPride	Oslo	125 000
	Temautstillinger	9 utstillinger	408 800
	Kyss frosken	Oslo	117 000
	Min hverdag – Min verden	Oslo	100 000
Annet	Hundreårsmarsjen	Hele landet	84 000
	Leseår 2005	Hele landet	300 000
	VGs tegnekonkurranse	Hele landet	45 000
	TINE-stafetten	Hele landet	90 000
	Mat- og kulturlandskap	Hele landet	90 000

¹ Totalt seer-/lyttertall, inkl. repriser

² Samlet for flere programmer

Kilde: Kilde: Hundreårsmarkeringen – Norge 2005 AS, sluttrapport for virksomheten, 2001–2005.

Måloppnåelse

Styret legger i sin vurdering av resultatoppnåelse følgende overordnete mål for virksomheten til grunn: Den offentlige investeringen i den feiring NORGE 2005 AS ble etablert for å forestå, skulle som hovedprinsipp generere størst mulig aktivitet innenfor rammen av tildelte midler. Selskapet utviklet, og bidro til gjennomføringen av, et offisielt program for feiringen, dels med egne arrangement, dels i samarbeid med andre, samt gjennom utstrakt koordinering. Selskapet bidro til et høyt aktivitetsnivå med stor bredde, over hele landet og gjennom hele året, så vel som før 2005 og i noen grad etter 2005. Selskapet bidro til at hundreårsmarkeringen ble et kulturløft for landet som også bidro til verdidebatt, til økt kunnskap – og til utvidet perspektiv innen flere områder og på flere nivåer. Selskapet bidro til et sammensatt program og en bred feiring som inkluderte og involverte ulike miljøer og store lag av folket, og som skapte engasjement, innlevelse og deltakelse.

Styret ønsker også å framholde, basert særlig på mange positive lokale oppsummeringer, at aktivitet i tilknytning til hundreårsfeiringen har lagt et grunnlag for videre kulturinnsats og videreføring av tiltak og samarbeidsrelasjoner mange steder og i mange sammenhenger – som en verdi langt ut over de jubileumsrelaterte arrangement avgrenset til 2005. Også det er i tråd med intensjonen om å gi Norge et kulturløft – i samtiden, for framtiden, med utspring i fortiden. Selskapet nådde ikke sine mål for egne inntekter, og løste ikke sitt oppdrag innenfor de opprinnelige rammene med tildelte offentlige midler. Myntprogrammet var likevel et vellykket kommersielt prosjekt, som i vesentlig grad bidro til finansieringen av selskapets virksomhet.

Erfaringer

Styret er av den oppfatning at det etter markeringen av unionsoppløsningen finnes verdifulle erfaringer, og at det bør trekkes lærdommer for senere prosjekt av tilsvarende karakter. Erfaringsgrunnlaget spenner vidt; helt fra den politiske planlegging til den praktiske gjennomføring; fra benevnelse og målsetting til organisering, finansiering og oppfølging – og den løpende koordinering mellom offentlige aktører. Eksempelvis lå en utfordring i forhold til markeringen i utlandet bl.a. i fraværet av en tydelig oppgave- og arbeidsdeling mellom NORGE 2005 AS og Utenriksdepartementet. Styret registrerer at UD i sin sluttrapport mener selskapet beveget seg inn på dets område, ut fra departementets oppfatning av at Norgesprofilering i utlandet er UDs konstitusjonelle ansvarsområde. Samtidig lå det ingen føringer for markering i utlandet i St.prp. nr. 55.

De bakenforliggende forutsetningene, inklusive politiske føringer og finansieringsmodell, synes – med tanke på læring – vel så verdifulle å vurdere som den faktiske driften av selskapet. NORGE 2005 AS er med rette kritisert for styringen av virksomheten og den administrative gjennomføring av oppdraget. Og like mye som styret må stille krav til selskapets ledelse, må selskapets eier – i dette tilfellet Staten – stille klare krav til sitt styre. Prinsipielt må det også forventes at eier har en klar formening om motiv og mål, samt at disse er formulert som vesentlige forutsetninger for valg av organiserings- og styringsform så vel som for påfølgende drift av organisasjonen og gjennomføring av prosjektet.

Konklusjon

Selskapet hadde lenge ledelsesmessige svakheter og mangelfull økonomistyring, som bidro til at driftskostnadene ble vesentlig større enn forutsatt, og til at det måtte tilføres betydelige ekstraordinære driftsmidler fra Staten. Bevilgende myndigheter forutsatte en egeninntekt tilsvarende statstilskuddet, dvs. nær 130 millioner kroner, mens ca. 70 millioner faktisk ble inntjent. Uavhengig av hva en måtte mene om valgt organisasjons- og finansieringsform, må det konstateres at offentlige bevilgningers andel av samlete inntekter (71 prosent) er ut fra forutsetningene, vesentlig høyere enn myndighetenes forutsetninger og selskapets budsjetteringer. Selskapets egne (kommersielle) inntekter utgjorde derved bare 29 prosent – mot ca. 50 prosent forutsatt og budsjettert. Selv om det samlet sett var en betydelig inntektssvikt, var imidlertid utgivelse og salg av minnemynter en suksess, som i vesentlig grad bidro til selskapets egeninntjening.

Selskapets regnskapsoversikt for 2001–05 viser en samlet kostnad på 245 millioner. [...] 56 prosent [gikk] til gjennomføring av program (inkl. prosjektstøtte), resten til drift – hvorav 29 prosent til lønns- og administrasjonskostnader, som også omfatter en del programutvikling, prosjektarbeid og informasjonsarbeid. Styret vil anføre at utgifter til program og prosjekt burde utgjort en større andel av samlede kostnader. Styret vil også påpeke at krisen som inntrådte i 2004/05 også i seg selv påførte selskapet betydelige kostnader.

Styret vil konkludere med at NORGE 2005 AS i alt vesentlig løste oppdraget selskapet var gitt, i henhold til mandat og pålagte føringer samt i tråd med egendefinerte målsettinger. Styret er samtidig av den oppfatning at NORGE 2005 AS i hovedsak burde ha klart å nå målsettingene innenfor rammen av den opprinnelig forutsatte statlig finansiering – eller ha tilpasset aktivitetene til denne tilskuddsrammen.”

Samlet vurdering fra departementet

Målet for selskapets virksomhet var å generere størst mulig aktivitet innenfor rammen av tildelte midler. Selskapet utviklet og bidro til gjennomføringen av et offisielt program for feiringen, dels ved egne arrangement, dels i samarbeid med andre, samt gjennom utstrakt koordinering. Det er departementets mening at selskapet bidro til et høyt aktivitetsnivå med stor bredde, over hele landet og gjennom hele året.

Selskapet nådde ikke målet for egne inntekter og løste ikke oppdraget innenfor de opprinnelige rammene med tildelte statlige midler. Mangelfull økonomistyring i selskapet førte til vesentlig større driftskostnader enn forutsatt, og det måtte tilføres betydelige ekstraordinære driftsmidler fra staten.

Stortinget forutsatte en egeninntekt tilsvarende statstilskuddet, dvs. nærmere 130 mill. kroner. Av selskapets sluttrapport framgår at faktisk inntjening var ca. 70 mill. kroner. Offentlige bevilgningers andel av samlede inntekter på 71 pst. er vesentlig høyere enn myndighetenes forutsetninger og selskapets budsjetteringer. Selskapets egne (kommersielle) inntekter utgjorde bare vel 29 pst. – mot ca. 50 pst. forutsatt og budsjettert. Salget av minnemynter bidro i vesentlig grad til selskapets egeninntjening.

Av kostnaden på 245 mill. kroner gikk 56 pst. til gjennomføring av program (inkl. prosjektstøtte), resten til drift, herav 29 pst. til lønns- og administrasjonskostnader (inkl. programutvikling, prosjektarbeid og informasjonsarbeid).

De samlede lønns- og administrasjonskostnadene og andre driftsutgifter utgjorde etter departementets vurdering en altfor stor del av de samlede kostnadene. At man i sin tid valgte å opprette en egen institusjon med tilhørende forvaltningsapparat for å håndtere markeringene, kan ha gitt et mer kostbart resultat enn om man alternativt hadde valgt å løse oppgavene, dvs. feiringen av tusenårsskiftet og hundreårsmarkeringen i 2005, innenfor rammen av allerede etablerte institusjoner og forvaltningsorganer.

Rapport 2006

Statsstipendiater

Ved inngangen til 2006 var det 37 aktive stipendiater i statsstipendiatordningen. To stipendiater gikk ut av ordningen i løpet av året. Én stipendiat hadde permisjon. I tillegg mottok 10 stipendiater over 67 år et fast stipendbeløp i henhold til tidligere ordning. Én stipendiat falt ut av denne ordningen i 2006.

Stipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til departementet.

Stipend basert på gjennomført utdanning

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning tildeles ferdig uteksaminerte kunststudenter fra en rekke høyere norske kunstutdanningsinstitusjoner. Totalt antall tildelinger i 2006 var 238. Stipendbeløpet var på kr 21 280 multiplisert med antall år i det normerte studieløpet.

Kunstnerstipend og garantiinntekter

Det ble opprettet 4 nye ordinære arbeidsstipend i 2006, slik at totalt antall var 219. 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere ble videreført i 2006. Stipendbeløpet for begge stipendtyper var på kr 163 500. I 2006 ble det bevilget 12,1 mill. kroner til diverse stipend (reise-, studie-, etablerings-, materialstipend m.fl.).

Det ble fordelt 21 garantiinntekter til erstatning for kunstnere som var gått ut av ordningen.

Vederlag

I 2006 ble det utbetalt vel 69,7 mill. kroner som bibliotekvederlag. Gjeldende avtale mellom staten og 23 opphavsmannsorganisasjoner om bibliotekvederlag for perioden 2005-2007 ble inngått i 2004.

I 2006 ble det fordelt 28,5 mill. kroner som visningsvederlag til godkjente fond. Fordelingen av vederlagsmidlene fra fondene foretas av de forhandlingsberettigede organisasjonene.

Det ble overført 1,5 mill. kroner i vederlag til TONO i 2006 for framføring av musikk ved gudstjenester og seremonier.

I 2006 ble det gitt tilskudd på til sammen 3,8 mill. kroner til utstillingsstipend som ble fordelt av Norsk kulturråd.

Inngåelse av avtale om forsikringsansvar

Ordningen med statlig forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger har stor kulturpolitisk betydning. Ordningen innebærer at Kongen kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nye og gamle garantier. Ordningen sparer norske institusjoner for utgiftene til forsikringspremie, hvilket innebærer at det kan arrangeres store og interessante utenlandske utstillinger i Norge. Det er stor interesse for ordningen, som gir norske museer og gallerier mulighet til å vise store utenlandske utstillinger av høy kvalitet.

Tendensen er at forsikringsverdien på utenlandske utstillinger som vises ved norske institusjoner øker. Flere store og verdifulle utstillinger som lånes inn til norske museer på samme tid, vil derfor overstige nåværende ramme for ordningen. Kultur- og kirkedepartementet foreslår derfor å heve forsikringsrammen fra 2 000 mill. kroner til 4 000 mill. kroner i 2008, jf. forslag til vedtak IV.

ABM-utvikling administrerer ordningen. Forslag om forsikringsansvar på over 10 mill. kroner må avgjøres av Kongen. Forsikringsansvar under 10 mill. kroner avgjøres av Kultur- og kirkedepartementet.

Utstillingsinstitusjonene har et egenandelsansvar på kr 200 000. Departementet har ikke fått krav om utbetaling så lenge ordningen har eksistert.

Rapport 2006

Institusjonene innenfor billedkunstområdet skal sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet. Rapporten omhandler aktivitets- og økonomiresultater for de institusjonene som er omfattet av mål- og resultatstyringen innenfor billedkunstfeltet.

Store deler av institusjonenes driftsmidler er knyttet opp til faste utgifter som lønninger, husleie, løpende vedlikehold og drift av bygninger og samlinger. Aktiviteten og de økonomiske resultatene kan variere fra et år til et annet.

Nasjonalmuseet for kunst

2006 var det tredje ordinære driftsåret for Nasjonalmuseet. Nasjonalmuseet holdt høy utstillingsvirksomhet gjennom hele 2006. Arkitekturutstillinger ble vist i museets ulike bygninger ettersom lokalene på Bankplassen 3 planlegges åpnet i januar 2008. I tillegg til samlingsutstillingene ble det vist 19 skiftende utstillinger i Oslo. Det samlede besøkstallet for utstillingsstedene i Oslo var 541 521, en nedgang på rundt 21 pst. fra 2005. Nedgangen må sees i sammenheng med at den store satsingen ”Kyss Frosken! Forvandlingens kunst” førte til meget gode besøkstall i 2005.

Det landsdekkende programmet ble utarbeidet våren 2006 og omfatter de tre samarbeidsnettverkene skole, galleri og museum. I mai 2006 vedtok styret en policy for landsdekkende formidling med hovedvekt på nettverkssamarbeid, produksjon av utstillinger, turnélegging, formidling og kompetanseoverføring. I alt 26 ulike utstillinger turnerte i 2006. 23 utstillinger vandret i Norge (16 innenfor skolenettverket og syv innenfor galleri- og museumsnettverket) og 3 ble vist i utlandet. Det landsdekkende programmet hadde til sammen 77 088 besøkende i 2006.

Museet disponerte 160 årsverk i 2006 mot 143 året før. 201 personer var fast ansatt.

Nasjonalgalleriets tredje etasje holdt stengt i 2006 grunnet svært ugunstige klima- og bygningsforhold. Alle samlinger vil bli evakuert fra denne etasjen i løpet av 2007. Nasjonalgalleriets bygning vil ikke kunne få tilfredsstillende bygningstekniske forhold før bygningen har gjennomgått fullstendig rehabilitering.

Arbeidet med å konkretisere utbyggingsprosjektet i Tullinløkka-området har pågått gjennom hele 2006.

KORO – Kunst i offentlige rom 1

KORO skal sikre at kunst av høy kvalitet preger offentlige bygg og rom. Gjennom arbeidet innenfor hovedområdene – kunstproduksjon, kunstforvaltning og kunstformidling – bidrar institusjonen til at kunst når flest mulig i Norge. Dette skjer bl.a. gjennom forvaltningen av tre ulike ordninger som sørger for at det skapes kunst i statlige bygg, for statsinstitusjoner i leiebygg samt i kommunale- og fylkeskommunale bygg og offentlige uterom. KORO engasjerte ca. 170 kunstneriske konsulenter over hele landet i forbindelse med prosjektene, noe som understreker ordningenes distriktsvennlige profil.

Det var i 2006 i alt 248 prosjekter i arbeid, som er det største antall noensinne. Av disse prosjektene var 88 i statlige bygg. 160 prosjekter var i kommunale og fylkeskommunale bygg, herav 21 i offentlige uterom. I tillegg til et økt antall saker registrerer institusjonen også at omfanget på de enkelte prosjektene har økt. Samlede utbetalinger til kunstprosjekter i regi av institusjonen i 2006 var 32 mill. kroner – en økning på ca. 15 pst. i forhold til 2005. Aktivitetsøkningen har vært størst innen ordningen for statlige bygg, men også fokuset på kunst i offentlige rom har vært sterkt økende – både blant kunstnere, publikum og i media. KORO avsluttet i mai konkurransen for et minnested over ofre etter tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia, og vinneren ble kåret. Prosjektet har et budsjett på 5,45 mill. kroner.

Det ble i 2006 registrert 30 avsluttede prosjekter under ordningen for statlige bygg, 32 under ordningen for kommunale og fylkeskommunale bygg og fem prosjekter for kunst i offentlige uterom. Under ordningen for innkjøp av kunst til statlige leiebygg og eldre statsbygg var rammen på 3,5 mill. kroner. Av 35 søknader under denne ordningen var det 12 institusjoner som fikk tilslag.

Kunstverkene som KORO produserer i statlige bygg, blir forvaltet gjennom skriftlige avtaler som inngås med brukeretatene og ved registrering i institusjonens database og billedarkiv. I forbindelse med omorganisering og flytting av statlige virksomheter er det en stor utfordring å følge opp kunstens tilstand og plassering. Forvaltning av kunsten vil være et prioritert område innenfor ressursene institusjonen disponerer. Omorganisering av statlige virksomheter, har, og vil i økende grad ha, stor innvirkning på KOROs virksomhet og arbeidsform.

Norsk Form

Stiftelsen Norsk Form er en formidlings- og prosjektinstitusjon som skal være arena for tverrfaglighet, innovasjon, debatt og nettverksbygging for fagfeltene design, arkitektur, by- og stedsutvikling. Det offisielle Designåret 2005 som ble gjennomført av Norsk Form, Norsk Designråd og Innovasjon Norge, ble videreført under betegnelsen Design 2010, der man bl.a. legger opp til koblinger til regjeringens Handlingsplan for kultur og næring.

Virksomheten var ellers innrettet etter institusjonens formålsparagraf, som innebærer at Norsk Form i et bredt samfunnsmessig perspektiv skal øke forståelsen for de aktuelle fagfelt og arbeide for kvalitet og nytenkning i utviklingen av omgivelser og produkter. Dette avspeiles i den store bredden av samarbeidspartnere Norsk Form hadde i 2006, herunder departementer, kommuner, offentlige etater, privat næringsliv, utdanningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner etc. Etter samlokaliseringen av Norsk Form og Norsk Designråd i Norsk Design- og Arkitektursenter har man arbeidet videre med å utvide samspillet mellom kultur og næring og skape flere muligheter for et økt aktivitetsnivå og synergieffekter på feltene arkitektur og design. Norsk Form la vekt på formidlingsarbeid for både smale faggrupper og et bredt publikum, inkludert barn og unge, gjennom seminarer, publikasjoner, utstillinger, konferanser, konkurranser og nettverksbygging. Det var 30 pst. økning i besøkstallet til utstillingene som ble arrangert.

Institusjonen administrerte og koordinerte bruken av Villa Stenersen som et senter for arkitektur, design og estetikk, der både publikum og fagmiljøene har adgang. Det ble avholdt en rekke omvisninger, foredrag og seminarer i villaen, bl.a. samtaler om design og om arkitektur og helse. I tillegg administrerte Norsk Form Utenriksdepartementets tilskuddsordning for presentasjon av norsk arkitektur og design i utlandet.

Tilgjengelighet og formidling

Institusjonene har barn og unge som en prioritert målgruppe i sine formidlingstilbud. Nasjonalmuseet har videreført den omfattende satsingen på kunstformidling i skolene. Om lag 43 000 elever besøkte utstillinger på turné innen det landsdekkende skolenettverket i 2006. Til sammen fikk de tre institusjonene Nasjonalmuseet, Norsk Form og Nordnorsk Kunstnersenter 3 mill. kroner til aktiviteter i Den kulturelle skolesekken for skoleåret 2006-2007, for å arbeide med formidling av kunst og kultur til grunnskoleelever i hele landet.

Både KORO og Norsk Form arbeidet målrettet med å heve barn og unges estetiske bevissthet gjennom hhv. kunstproduksjon i skoler/skoleanlegg, arkitektur- og designverksted for skoleelever samt lærerkurs i design og arkitektur.

Ny teknologi har gitt institusjonene en ny mulighet både til katalogisering og formidling. Flere institusjoner lager egne nettutstillinger og bruker Internett aktivt for å nå publikum. KOROs kunstverkdatabase inneholder informasjon om mer enn 740 statlige bygg/prosjekter som inkluderer ca. 5 600 kunstverk utført med midler fra institusjoner i perioden fra 1977 til i dag.

Rapport 2006

Resultatrapporten omfatter aktivitets- og økonomiresultater for de institusjonene som er omfattet av mål- og resultatstyringen, dvs. Rikskonsertene, orkestre med status som nasjonale institusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner og festspill/festivaler med status som knutepunktinstitusjoner. Aktivitetstallene for 2006 er levert av Rikskonsertene og Norsk teater- og orkesterforening på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet.

Rikskonsertene

I 2006 stod Rikskonsertene bak 9 624 konserter for et totalt publikum på 1 336 241. Av disse var 360 offentlige konserter, 8 614 skolekonserter og 650 barnehagekonserter. Repertoaret omfattet klassisk musikk, jazz, viser, pop, rock, norsk folkemusikk og verdensmusikk. En rekke produksjoner representerte møter mellom flere sjangrer.

Rikskonsertenes skolekonsertordning er landsomfattende fra 2006 og involverer ca. 800 musikere på turné hvert år. Alle kommuner i landet, unntatt Os, mottar to konserter per år til alle sine grunnskoler. Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for ordningen. På grunnlag av avtaler mellom Rikskonsertene og den enkelte fylkeskommune produseres ca. 60 pst. av konsertene regionalt.

Tiltak rettet mot barn og unge har et stadig økende omfang i Rikskonsertenes internasjonale virksomhet, både i form av utvekslingsprosjekter i samarbeid med UD og i ulike nettverk.

Formidlingen av offentlige konserter er basert på samarbeid med konsertmottakere over hele landet.

Tilskuddsinstitusjonene

Alle de syv orkestrene har positive årsresultat i 2006, jf. tabell 9.9. To orkestre har imidlertid negativ egenkapital. Egenkapitalen i Oslo-Filharmonien er per 31.12.2006 negativ med 6,3 mill. kroner. Både direkte utgifter til pensjonsforsikringer og balanseførte forventede pensjonsforpliktelser er svært tyngende for Oslo-Filharmonien. Tromsø Symfoniorkester har fortsatt negativ egenkapital. Av knutepunktinstitusjonene har Olavsfestdagene i Trondheim negativt årsresultat og egenkapitalen til institusjonen per 31.12.2006 er negativ.

Total aktivitet og publikumstall varierer noe fra et år til et annet, men er relativt stabil over tid. I 2006 ble det i alt spilt 649 konserter for et totalt publikum på om lag 359 000, jf. tabell 9.10.

Publikum på billetterte arrangement utgjorde tilnærmet 268 000. Publikum med fri- og sponsorbilletter utgjorde i 2006 tilnærmet 27 000 eller om lag 10 pst. av publikum på billetterte arrangement, jf. tabell 9.11.

Festivaler og festspill har i større grad enn orkestrene åpne arrangementer der det bare kan gis anslag over publikumsbesøk. For å gi et mest mulig korrekt bilde av publikumstallet, har departementet i tabell 9.12 for knutepunktinstitusjonene valgt å oppgi samlet publikumstall for arrangementer der det utstedes billetter. Totalt antall publikum på 160 464 inkluderer også publikum med fribilletter og sponsorbilletter, dvs. billetter som inngår i markedsføring eller er betalt på annet vis.

Festivalene og festspillene hadde samlet 804 arrangementer i 2006. Arrangementene kan omfatte andre sjangrer enn musikk, bl.a. teater og dans.

Institusjonene avgir også en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet, som inngår i en samlet vurdering av institusjonens måloppnåelse.

Rapport 2006

Rapporten omfatter aktivitets-, publikums- og økonomiresultater for de scenekunstinstitusjonene som er omfattet av mål- og resultatstyringen, dvs. Riksteatret, Den Norske Opera, Carte Blanche og teatre med status som nasjonale institusjoner og region-/landsdelsinstitusjoner. Aktivitetstallene for 2006 er levert av Riksteatret og Norsk teater- og orkesterforening på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet.

Riksteatret

I 2006 spilte Riksteatret 443 forestillinger på turné samt 69 forestillinger/prøveforestillinger i Oslo. Forestillingene var fordelt på 10 produksjoner med et publikum på 97 254. Fem av årets oppsetninger var egenproduserte, fire var produsert i samarbeid med et annet teater, mens en var produsert av en frigruppe.

Riksteatret legger vekt på tett samarbeid med arrangørene for å sikre profesjonaliteten i formidlingsarbeidet og derved styrke publikumsoppslutningen. Etterspørselen etter Riksteatrets tilbud viser at det blir stadig mer attraktivt å være arrangør for teatret.

Tilskuddsinstitusjonene

For den enkelte institusjon kan aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet variere betydelig fra et år til annet.

11 av 16 institusjoner fikk positivt årsresultat i 2006. Én institusjon hadde ved utgangen av 2006 negativ egenkapital, jf. tabell 9.14.

Produksjonsaktiviteten var noe høyere enn i 2004 og 2005, og det ble vist i alt 7 016 forestillinger fordelt på 402 produksjoner, jf. tabell 9.15.

Publikumsoppslutningen i 2006 var noe høyere enn de to foregående årene, og totalt var det om lag 1 359 000 besøkende, jf. tabell 9.15. Publikum på billetterte arrangement utgjorde tilnærmet 1 323 000. Publikum med fri- og sponsorbilletter utgjorde om lag 106 000 eller 8 pst. av publikum på billetterte arrangement, jf. tabell 9.16.

For 2006 rapporteres det om et publikumsbesøk på turnéforestillinger på om lag 273 000 fordelt på 1 947 forestillinger, jf. tabell 9.17 nedenfor. Riksteatret står for 22,8 pst. av institusjonenes turnétilbud og 28,5 pst. av publikumsbesøket i 2006 mens region-/landsdelsinstitusjonene står for 67,5 pst. av turnéforestillingene og 51,8 pst. av publikummet på disse forestillingene.

For å gjøre opera og ballett tilgjengelig for et bredt publikum, har Den Norske Opera inngått en transmisjonsavtale med NRK som innebærer inntil to helaftens TV-produksjoner og inntil seks helaftens radioproduksjoner per kalenderår. TV-delen har vært fullt utnyttet, mens tre forestillinger/konserter ble tatt opp og sendt av NRK Radio. For 2006 rapporterer NRK om samlet seer- og lyttertall på 405 000. Samarbeidet og rammeavtalen med NRK videreføres for åpningssesongen for det nye operahuset.

Institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet som inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.