Beskrivelse og mål

Kultur- og kirkedepartementets miljøarbeid og virke­midler omfatter følgende felter:

• Den norske kirke

• museene og andre miljøtiltak

• tilskudd til anlegg og bygninger

• estetisk kvalitet i omgivelsene

Selv om en bærekraftig utvikling i første rekke avhenger av strukturer som gjør økologisk forsvarlig atferd rasjonelt for de enkelte samfunnsaktørene, er det også nødvendig å fremme engasjement og bevissthet om miljøspørsmål i befolkningen. Den norske kirke er engasjert i arbeid for å øke miljøbevisstheten blant medlemmene og i samfunnslivet for øvrig. Kirken viser bl.a. til nødvendigheten av endringer i enkeltmenneskers forbruk, motiverer til bistandsarbeid og tar del i utviklingsarbeidet i land i sør.

Kirkebyggene utgjør en viktig del av vår kulturarv, samtidig som de er i bruk som menighetskirker og lokale samlingspunkt. Flertallet av landets kirker er enten fredet eller vernet, og skal forvaltes med dette for øye. Opplysningsvesenets fond eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse, deriblant mange fredete og verneverdige bygninger. Flere gamle prestegårdseiendommer er beholdt i fondets eie ut fra kulturhistoriske hensyn.

Museenes gjenstandsbaserte bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Mange museer forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg, og flere kulturminner er organisert som museer. Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gis det nå driftstilskudd direkte til om lag 100 museer i det nasjonale museumsnettverket. Norsk kulturråds fagutvalg for kulturvern gir tilskudd til museums- og kulturverntiltak.

Kvaliteten på den fysiske formgivingen er av betydning for offentlig rom i byer og tettsteder, bygninger og produkter. God kvalitet må ivareta estetiske, funksjonelle, teknologiske, økologiske og økonomiske hensyn. Statens innsats er spredt på flere departementer. Kultur- og kirkedepartementet vil videreføre samarbeidet med andre departementer som vil bidra til å samordne statens innsats og ressursbruk.

Rapport 2006

Den norske kirke driver et kontinuerlig arbeid med å tematisere problemstillinger knyttet til forbruk og rettferd i strategidokumentene sine og i konkrete arrangement og uttalelser. Kristent Nettverk for Miljø og Rettferd er etablert for å følge opp kirkens arbeid med økologi, forbruk og rettferd. Nettverket drives i samarbeid med andre kirkesamfunn, og gjennom et felles nettsted skal det være en ressurs for menigheter, organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker å engasjere seg i disse spørsmålene.

Arbeidet med miljø, forbruk og rettferd i kirken er i første rekke organisert på bispedømmenivå og i menighetene. I de fleste bispedømmer er det etablert egen miljøledelse og ressursgrupper for miljø, forbruk og rettferd. Kirkerådet driver prosjektet "Grønne menigheter" som en del av arbeidet med "Grønn stat". Prosjektet vinner stadig tilslutning i nye menigheter og bispedømmeråd.

Friluftsliv er innarbeidet som mål og metode i trosopplæringsreformen, og områdene miljø, forbruk og rettferd samt internasjonalt engasjement utgjør noen av kriteriene for prioritet i tildeling av prosjektmidler.

Opplysningsvesenets fond har en aktiv dialog med Riksantikvaren og brukere i sin forvaltning av bygninger og eiendomsmasse. Miljøhensynet er et grunnleggende aspekt i fondsforvaltningen, enten det angår forvaltning av landbrukseiendommer, skogsarealer eller kulturhistoriske bygninger. I løpet av de siste årene har fondet lagt større vekt på ivaretakelse av verneverdige bygninger. En stadig større andel av fondets midler benyttes til vedlikehold og istandsetting av fredete og verneverdige prestegårder.

Nidaros domkirke og Erkebispegården i Trondheim utgjør et av landets fremste kulturminner. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider er en statlig virksomhet, med hovedoppgave å sikre at begge bygningsanlegg bevares, utvikles og formidles som levende kulturminner og kirkelige byggverk.

Kirkebyggene og kirkegårdene er en del av vår felles kulturarv, og utgjør slik sett et viktig område innen kulturminnevernet. Det er kommunene og den lokale kirke som har ansvaret for å ivareta de verdiene som kirkene og kirkegårdene representerer. I de senere år har det vært økt fokus på vedlikeholdssituasjonen for kulturhistorisk verdifulle kirker. Mange fredete og verneverdige kirkebygg har et betydelig behov for istandsetting.

Rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, jf. kap. 582, post 61, ble etablert gjennom statsbudsjettet for 2005 og utvidet i budsjettene for 2006 og 2007. Gjennom denne ordningen var det per 1. september 2007 gitt støtte til istandsetting av 352 kirker. Fra 1. juli 2007 er det etablert en ny tilskuddsordning for istandsetting av automatisk fredete kirker, dvs. kirker bygget før 1650. Ordningen innebærer at det gis tilskudd fra Opplysningsvesenets fond som kan dekke inntil 30 pst. av istandsettingskostnadene. Over Miljøverndepartementets budsjett er det igangsatt et program for istandsetting av landets stavkirker.

Arbeidet med museumsreformen med sikte på regional konsolidering av institusjonsstrukturen på museumsområdet har også i 2006 fortsatt over hele landet. Reformen fører flere steder til økt samhandling mellom museene og kulturminneforvaltningen. Museenes arbeid med tiltak knyttet til sikring, bevaring og dokumentasjon av samlinger og bygninger er videreført. Formidlingstiltak overfor barn og unge ble prioritert både ved museene og gjennom tiltaket Den kulturelle skolesekken.

I 2006 ble det bevilget tilskudd til utbedring av bygningene for de nasjonale teatrene, til Glomdalsmuseets nye romani/tateravdeling og til nybygget for Hålogaland Teater.

Spillemidlene til bygging eller ombygging av kulturbygninger, -lokaler og -arenaer er delt på to tilskuddsordninger der den ene forvaltes av fylkeskommunene og den andre av Kultur- og kirkedepartementet. Den delen som forvaltes av departementet var på 71 mill. kroner og gikk til investeringstilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Størstedelen av midlene ble gitt til museer og andre kulturvernprosjekter. I tillegg ble det gitt tilskudd til større kultursentra, barneteaterlokale og kulturhus. Den delen som forvaltes av fylkeskommunene til kulturhus var på 48 mill. kroner. Størstedelen av disse midlene ble i 2006 gitt til ombygging eller tilbygg til eksisterende flerbrukslokaler.

Departementet vektlegger miljøforhold ved søknad om forhåndsgodkjenning av planer for anlegg til idrett og fysisk aktivitet. Søkere må redegjøre for miljøforhold ved prosjektene. Følgende temaer skal det redegjøres for: miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep. Departementet har i 2006 behandlet 180 søknader om forhåndsgodkjenning av større idrettsanlegg.

Det er tidligere blitt utgitt to veiledere som retter seg mot byggherrer, bl.a. kommuner og idrettslag, deres rådgivere og entreprenører som skal planlegge, prosjektere og gjennomføre bygging eller rehabilitering av idrettsbygg. Veilederen «Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg» er en grundig gjennomgang av temaet og det er satt opp sjekklister med eksempler. Veilederen «Miljøriktige idrettsbygg» er en enklere utgave som henviser til ulike fagmiljøer og andre steder hvor man kan finne mer informasjon og hjelpemidler.

Veilederne er et hjelpemiddel for tiltakshaver til å kunne utarbeide egne miljømål og -krav for sitt prosjekt som grunnlag for utarbeidelse av en enkel miljøplan. Den skal også gjøre det lettere å følge opp at prosjekterende planlegger og entreprenør gjennomfører tiltak som sikrer at tiltakshavers miljømålsettinger og -krav blir overholdt i praksis.

Departementet har i 2006 bistått Helse- og omsorgsdepartementet i utarbeidelsen av en veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg. Støy fra nærmiljøanlegg kan være et problem for en del nærområder til slike anlegg. Veilederen har som formål å sikre at støy som miljøfaktor blir tilstrekkelig utredet og vurdert når nye anlegg blir planlagt og utformet, slik at støyplager og konflikter kan unngås. Veilederen retter seg mot produsenter av nærmiljøanlegg, utbyggere, saksbehandlere i kommunene, fylkeskommunene samt landets fylkesmenn.

Norsk Form og Norsk Designråd er fra 2004 samlokaliserte i Norsk Design- og Arkitektursenter. Samlokaliseringen gir grunnlag for et utvidet samspill mellom kultur og næring samt gode muligheter for et økt aktivitetsnivå på feltene arkitektur og design. Det vil bli igangsatt et arbeid for å vurdere oppnådde faglige og økonomiske resultater, og som det finnes grunnlag for ytterligere synergieffekter og samarbeid, jfr. Regjeringens Handlingsplan for kultur og næring.

Designåret 2005 ble gjennomført av Norsk Form, Norsk Designråd og Innovasjon Norge og la et grunnlag for videre oppfølging de kommende år. Norsk Form m.fl. foreslo en mer offensiv satsing på design i offentlig sektor i dokumentet "Designmanifest 2010".

Norsk Form arbeidet i 2006 med en rekke prosjekter knyttet til designverksted for barn og unge, arkitektur og design som problemløser, internasjonalt formidlingsarbeid og utstillinger. Arbeidet med uterom og omgivelser innenfor feltene formidling, arkitektur, design, by- og stedsutvikling sto sentralt. Det ble lagt særlig vekt på å iverksette prosjekter innenfor eldreomsorgen og psykisk helsevern samt styrke byutviklingsfeltet, spesielt gjennom nettverket Tverrfaglig Arena for Byutvikling (TAB).  Norsk Form la også vekt på kunnskapsformidling i bred forstand og tilrettela tiltak for både smale faggrupper og et bredt publikum. Tiltakene omfattet bl.a. seminarer, publikasjoner, utstillinger, konferanser og nettverksbygging. Institusjonen videreførte arbeidet med å bidra til økt kompetanse om det offentlige rom i kommuner og fylkeskommuner.

Kunst i offentlige rom, KORO, (tidl. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg) er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og skal bl.a. bidra til at kunst av høy kvalitet preger statsinstitusjoner, kommunale og fylkeskommunale bygg og uterom. KORO formidler informasjon og kunnskap om kunst i offentlige rom og har som vesentlig moment i sin virksomhet det å sikre god kunst i hele landet. For å oppnå sine målsettinger organiserer KORO sitt arbeid innenfor tre hovedområder: skape, forvalte og formidle. I 2006 fortsatte satsingen på kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg og særlig uterom, der fokuset har vært sterkt økende blant kunstnere, publikum og media. Institusjonen har vært involvert i en rekke kunstprosjekter som knytter seg til denne utviklingen i 2006, bl. a. i Drammen, Bergen, Øyer, Moss, Vestfold, Tromsø, Hedmark, Trondheim og Sør-Varanger. Prosjekter som gir barn og unge tilgang til kunst, blir generelt prioritert under utsmykkingsordningene. 

Av de store statlige prosjektene i 2006 er det naturlig å trekke fram det løpende arbeidet med kunstproduksjonen i det nye operahuset i Bjørvika.

Konkurransen for minnested over ofrene etter Tsunamikatastrofen ble avsluttet og en vinner ble kåret i 2006. Det har vært utfordringer både av teknisk art og vedrørende konkurranseform i løpet av prosessen, noe som gir KORO verdifull erfaring for den framtidige virksomheten.

KORO er i dialog med Kultur- og kirkedepartementet vedrørende en strategi som er tilpasset omorganisering av offentlige virksomheter og de endrede forutsetninger for produksjon, forvaltning og formidling av utsmykkinger som denne omorganiseringen medfører. Konkret har KORO arbeidet med å avklare vilkårene for kunstproduksjon ved to særskilte kulturbygg, i Kristiansand og Stavanger, som begge er samfinansiert av kommune, fylke og stat og er et uttrykk for nye former for organisering og finansiering.

Forvaltning av statens kunst i bygg og uterom byr på utfordringer etter 30 års produksjon siden opprettelsen av statens organ på feltet og KORO arbeider kontinuerlig med å sikre gode vilkår for kunsten.

KORO arbeider fortløpende med å styrke formidlingsvirksomheten gjennom arbeid i utsmykkingsutvalgene, publikasjoner, fagseminarer, utstillinger, informasjon på hjemmesidene og rådgivning. Man prioriterer spesielt å formidle kunstneriske prosesser tilknyttet utsmykkingsprosjektene, som f.eks. ved større prosjekter som utsmykkingen av nytt operahus.

Grønn stat

Kultur- og kirkedepartementet innførte miljøledelse som en del av det løpende lederansvaret i departementet f.o.m. 2003. Dette innebærer at ledere og medarbeidere i departementet forplikter seg til å ta miljøhensyn i sitt daglige virke, og at departementet skal måle og følge opp sitt forbruk på utvalgte satsingsområder der departementet kan gjøre en innsats for miljøet.

Kultur- og kirkedepartementets satsingsområder er papirforbruk, transport/reiser og innkjøp. De etablerte ordningene for kildesortering som er etablert i regjeringskvartalet og returordningene for kopi- og datautstyr blir benyttet.

Av Kultur- og kirkedepartementets vel 30 virksomheter er det 6 virksomheter som ikke har innført miljøledelse ved utgangen av 2006. Disse virksomhetene vil innføre miljøledelse i løpet av 2007.