Mål og strategiar

Veterinærinstituttets hovudmål er å vere ein viktig nasjonal og internasjonal leverandør av kunnskap innan mattryggleik og innan helse og velferd hos dyr og fisk.

For å nå desse måla må instituttet m.a.:

• vidareføre forskinga innan kjerneområda til instituttet

• styrkje beredskap, diagnostikk, overvaking og referansefunksjonar gjennom forsking og effektivisering

• gi høg prioritet til sjukdommar og smittestoff frå dyr og mat som kan påverke helsa hos menneske

• vidareutvikle velferd hos dyr som fagområde

• ha ein organisasjonsstruktur som er optimal for verksemda

• styrkje samarbeidet med nasjonale og internasjonale institusjonar

Med sin kunnskap skal Veterinærinstituttet medverke til ei lønnsam og levedyktig næring tilknytt forvaltningsområdet.

Resultatrapport 2006

Veterinærinstituttet har ytt kunnskapsstøtte innan kjerneområda, hovudsakleg til Mattilsynet, og har medverka i planlegging, laboratoriegranskingar og rapportering i samband med Mattilsynet sine ulike overvakingsprogram.

Veterinærinstituttet har hatt ei viktig rolle i å framskaffe kunnskap om den atypiske forma av skrapesjuke (NOR98) hos småfe. I 2006 blei sjukdommen for første gong påvist hos ei geit i Frankrike. Granskingar ved Veterinærinstituttet syner at denne forma for skrapesjuke er lite eller ikkje smittsam. Resultata frå Veterinærinstituttet sitt arbeid har vore viktig for norske innspel til EU sitt arbeid med oppdatering av regelverket for tiltak mot skrapesjuke.

Veterinærinstituttet har i aukande grad tatt i bruk molekylærbiologiske teknikkar i overvaking og anna diagnostisk arbeid. I nokre høve er det einaste analysemetode, slik som for genmodifiserte organismar. I andre høve gjer dei at diagnosen kan stillast på kortare tid.

Molekylærbiologiske teknikkar blir òg nytta til å skilje mellom mikroorganismar som opptrer i ulike variantar. Fugleinfluensavirus og E.coli-bakteriar er døme på mikroorganismar der nærmare identifisering med molekylærbiologiske metodar kan gi svar på om det er ein farleg eller ufarleg variant av mikroorganismen.

Arbeidet med fugleinfluensa og E.coli har vore omfattande. Ein har vidareutvikla beredskapen både internt ved Veterinærinstituttet og når det gjeld samhandlinga med Mattilsynet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Sosial- og helsedirektoratet.

I 2006 blei husdyrsjukdommen bluetongue påvist i Vest-Europa. Bluetongue blir spreidd med knott. Tidlegare har denne sjukdommen berre vore funne i landa rundt Middelhavet. Som følgje av spreiinga av bluetongue til nye område, er det etablert metodar slik at ein raskt kan påvise sjukdommen dersom bluetongue skulle bli spreidd så langt nord som til Noreg.

Fleire alvorlege sjukdommar har råka ville dyr i 2006. Hjortelusfluger har ført til at elg i enkelte område på Austlandet har mista pels, og nokre fraus i hel. Hos moskus på Dovre hadde ein utbrot av bakterielle lungeinfeksjonar med til dels alvorlege utfall. Arbeidet med å klare opp i desse tilhøva er gjort i Helseovervakingsprogrammet for hjortedyr.

Veterinærinstituttet har styrkt kompetansen innan matallergi. Eit doktorgradsprosjekt blei fullført i 2006. I dette prosjektet blei det mellom anna utvikla følsame diagnostiske verktøy for seinreagerande mjølke- og glutenallergi. Det er også utvikla eller forbetra analysemetodikk for alle 12 grupper av matallergen som det er meldeplikt for.

Veterinærinstituttet har sett i gang arbeid mellom anna for å få betre rutinar knytt til innkjøp, jf. merknader frå Riksrevisjonen i Dok. nr. 1 (2006-2007).

Budsjettframlegg 2008

Driftsbudsjettet er auka med 3,21 mill. kroner i samband med at løyvinga til kunnskapsstøtte er overført frå Mattilsynet, jf. omtale i kap. 1115.

Veterinærinstituttet vil vidareføre kjerneoppgåvene knytt til beredskap, diagnostikk, referansefunksjonar, overvaking og rådgiving, og skal framleis vere ein sentral leverandør av kunnskap innan kjerneverksemdene primært til Mattilsynet, men òg til departementa og Vitskapskomiteen for mat­tryggleik. Veterinærinstituttet skal ha habilitet og integritet som produsent og formidlar av forskingsbasert kunnskap.

Kunnskapsutvikling og -formidling til Mattilsynet omfattar m.a. raske og kvalitetssikra svar basert på analytisk og diagnostisk kompetanse. Veterinærinstituttet skal gi Mattilsynet råd og forskingsbaserte vurderingar innan infeksjonsmedisin og toksikologi der Mattilsynet treng dette for dei tiltaka som dei skal setje i verk for å nedkjempe, førebyggje eller kontrollere sjukdommar. Veterinærinstituttet må vidareutvikle kompetansen om behandling av helse- og sjukdomsdata innan kjerneverksemdene for å kunne gi optimal rådgiving til Mattilsynet og grunnlagsmateriale til Vitskapskomiteen for mattryggleik.

Evna til rask og sikker diagnostisering er ein grunnleggjande del av beredskapen ved Veterinærinstituttet. Beredskapen omfattar òg kompetanse om førebygging, overvaking og nedkjemping av sjukdommar hos dyr og om smittestoff i fôr og mat. Veterinærinstituttet vil òg ha ei oppgåve i å framskaffe informasjon basert på epidemiologisk og kartografisk kunnskap og kompetanse.

Mange faglege problemstillingar på matområdet krev kunnskapsutveksling mellom ulike fagmiljø. Det må derfor leggjast vekt på samarbeid med andre kunnskapsinstitusjonar. Dei regionale laboratoria er viktige i instituttet sitt arbeid for å fange opp nye sjukdommar og overvake sjukdommar og helseproblem.

Sjukdommar som kan smitte mellom dyr og menneske (zoonosar) er framleis viktige område for Veterinærinstituttet. Døme på zoonosar er sjukdom framkalla av bakteriar som Campylobacter, Salmonella, Yersinia, E.coli, mykobakterier og miltbrannsbakterier, virus som fugleinfluensa og rabies, og parasitter som ekinokokker. Instituttet skal prioritere diagnostikk med kvalitetssikra metodar og ha referansefunksjonar på området. Løyvinga skal dekkje støtte til Mattilsynet i arbeidet med overvaking og rapportering av zoonosar og zoonotiske smitteemne i fôr, dyr og mat. Instituttet skal òg medverke til å førebyggje zoonosar hos dyr, og medverke med sin kompetanse ved oppklaring av utbrot årsaka av zoonotiske smitteemne.

Veterinærinstituttet har ei viktig rolle ved å vidareutvikle metodar for påvising og mengdebestemming av GMO i fôr og mat, og å framskaffe annan kunnskap som grunnlag for risikovurderingar i samband med bruk av produkt med GMO.

Mattilsynet har utpeika Veterinærinstituttet som nasjonalt referanselaboratorium for alvorlege sjukdommar hos dyr og fisk og for zoonotiske smittestoff i fôr og mat. Oppgåvene som referanselaboratorium er omfattande og vil krevje stor innsats. Veterinærinstituttet arbeider med å bli internasjonalt referanselaboratorium for atypisk skrapesjuke.

Veterinærinstituttet vil vidareføre samarbeidet med Nasjonalt folkehelseinstitutt for å forbetre metodane for påvising av viktige allergiframkallande stoff i mat. Instituttet skal òg medverke til å utvikle prosessar som reduserer mengda av slike stoff ved framstilling av mat.

Veterinærinstituttet vil vidareføre arbeidet med å styrkje og formidle kunnskap om velferd hos dyr. Instituttet må ha brei kompetanse knytt til velferd hos landdyr. Når det gjeld fisk, er det særleg samanhengar mellom helse og velferd som Veterinærinstituttet skal arbeide med. Instituttet skal drifte sekretariatet for Plattform for alternativ til bruk av forsøksdyr.

Internasjonalt arbeid, m.a. samarbeid og kontakt med vitskaplege institusjonar i andre land, må utviklast vidare. Dette gjeld òg samarbeid med dei nye medlemslanda i EU.

Kompetansen ved instituttet skal òg kunne nyttast av andre offentlege institusjonar og næringslivet. Dette må skje på ein slik måte at tilliten til instituttet som kunnskapsleverandør ikkje blir svekka og slik at statlege midlar ikkje verkar konkurransevridande i forhold til andre aktørar i marknaden.

Resultatrapport 2006

Kunnskapsutvikling, beredskap og kompetanse på matområdet har eit langsiktig perspektiv, og det involverer mange aktørar. Mål på den enkelte aktøren sitt bidrag er vanskeleg å talfeste det enkelte året, men nedanfor er omtalt nokre døme på praktiske resultat på områder der Bioforsk har vore ein vesentleg leverandør av kunnskapsgrunnlaget.

Det blir kontinuerleg arbeidd med å utvikle nye og meir miljø- og kostnadseffektive tiltak mot planteskadegjerarar med utgangspunkt i Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel. Evaluering syner at det er potensiale for å redusere risikoen ytterlegare, mellom anna knytt til bruken av ugrasmiddel i korn. Bioforsk har utvikla tiltaksstrategiar som reduserer risikoen for uheldige miljøkonsekvensar av plantevernmiddel som kan oppstå under særnorske klimatilhøve.

Einsidig korndyrking med redusert jordarbeiding er viktige årsaker til auka førekomst av sjukdomar, inkludert Fusarium og utvikling av mykotoksin. Ei eventuell godkjenning av soppmiddel mot Fusarium for å redusere risiko for mykotoksin i korn gjer at bruken av plantevernmiddel kan auke i tida framover.

Arbeid med å utvikle biologiske metodar i plantevern har ført til at insektmiddel nesten er ute av veksthuskulturane agurk, tomat og salat, og ein ser potensial i vidare utvikling av biologisk basert plantevern mot insekt og soppsjukdommar kombinert med utvikling av resistente sortar. Auka fokus på økologiske produkt synest å auke interessa for biologisk plantevern. Bioforsk har prøvd ut ulike nyttesoppar mot veksthusspinnmidd og veksthussnutebille i jordbær i veksthus, teger i eple og solbær, samt gråskimmel i jordbær i felt.

Bioforsk Plantehelse har i samarbeid med Mattilsynet etablert nettstaden www.plantevernguiden.no, som gir dagsaktuell oversikt over tilgjengelege kjemiske og biologiske plantevernmiddel for dei ulike kulturane. Plantevernguiden, VIPS og Det Store Norske Plantevernleksikonet til saman gir brukarane komplett informasjon om biologien til, og tiltak mot skadegjerarar. Brukar­statistikk syner om lag 7 500 brukarar i 2006 og om lag 6 500 pr. august 2007. I 2006 var det om lag 250 000 treff på sidene til www.plantevernguiden.no, mens det pr. august 2007 har vore vel 195 000 treff.

Bioforsk Plantehelse har tatt del i arbeidet med framande artar i regi av Artsdatabanken og har i ei undersøking finansiert av Direktoratet for Naturforvaltning funne stor risiko for innførsel av nye artar til Noreg ved import av planteskolevarer. Iberiaskogsnigelen er eit døme på ein slik ny art. Førebyggjande arbeid for å hindre introduksjon av nye planteskadegjerarar vil derfor vere eit viktig tiltak for å halde forbruket av plantevernmiddel på det relativt låge nivået vi har i Noreg i dag samanlikna med til dømes andre delar av Europa.

Auka tilgang på økologiske varer vil framleis krevje vektlegging på forsking og utvikling. Bioforsk Økologisk forskar på til dømes førebyggjande tiltak for å kontrollere angrep av jordbærsnutebille, samanheng mellom produksjonsopplegg og produktkvalitet i økologiske og konvensjonelle mjølkeproduksjonssystem, kvaliteten på økologiske grønsaker i heile verdikjeda, næringsopptak i korn og dyrevelferd hos storfe og sau i økologisk landbruk.

Kunnskap om den økologiske driftsforma blir spreidd gjennom ei eiga nettside for økologisk landbruk; www.agropub.no, informasjonsmateriell, artiklar i tidsskrift og kurs og foredrag for ulike målgrupper.

Sortsprøvinga i Bioforsk er grunnlaget for at norske produsentar og næringsmiddelindustri skal få tilgang til dei best eigna sortane til ulike produkt.

Bioforsk samarbeider med næringsaktørar for å utnytte potensialet som ligg i å auke kvalitet og mangfald i norsk produksjon av frukt og grønt for dermed også å auke bruken av norskproduserte varer både innanlands og i eksportmarknadene.

Kunnskapsformidling er ei sentral og omfattande oppgåve innanfor alle fagområda i Bioforsk. Bioforsk hadde omfattande formidling i eigne publikasjonar, andre fagtidsskrift, foredrag m.m. i 2006. Nettbasert informasjon spelar ei aukande rolle, m.a. var 6 100 publikasjonar frå Bioforsk å finne på nettsidene. Formidling av nyheiter får stadig større fokus.

Budsjettframlegg 2008

Framlegget omfattar finansiering av vitskapeleg basert kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling for Landbruks- og matdepartementet og underliggjande verksemder, m.a. Mattilsynet.

Driftsbudsjettet er auka med 3,08 mill. kroner i samband med at løyvinga til kunnskapsstøtte er overført frå Mattilsynet, jf. omtale under kap. 1115.

Når det gjeld finansiering av forskingsaktiviteten ved instituttet, syner ein til omtalen under kat. 15.20 og kap. 1137, der òg omstillingsarbeidet er gitt ei nærmare omtale.

Framlegget under denne posten skal finansiere Bioforsk sitt arbeid med å gi fagleg grunnlag for verksemda til forvaltninga:

• gi effektiv diagnostisering av planteskadegjerarar

• vere kunnskapsbase for forvaltninga på plantehelseområdet

• skaffe data som grunnlag for godkjenning/rettsvern av norske og utanlandske plantesortar

• skaffe data som grunnlag for godkjenning av plantevernmiddel

• ha data og modellar som grunnlag for betre tilpassa gjødsling i heile landet

• skaffe sikre måle- og analysedata for næringssalt og plantevernmiddel i avrenningsvatn til jordsmonnovervakingsprogrammet

• gjennomføre analysar av restar av plantevernmiddel i norske og importerte vegetabiler som grunnlag for effektiv matvarekontroll

• gjennomføre langvarige forsøk for å dokumentere langtidsverknaden av ulike tiltak i jordbruket

• vidareutvikle automatiske rettleiingstenester

• vidareutvikle landbrukets rolle i norsk klima- og energipolitikk

Viktige oppgåver knytt til utviklingsarbeid og kunnskapsformidling er:

• fremme posisjonen til norsk landbruk i global kontekst, med særleg referanse til WTO

• tilpassingar til internasjonalt lovverk, særleg innanfor miljø

• skaffe landbruket godkjende planter av høg kvalitet og produksjonsevne tilpassa klima, dyrkingsforhold og norske produksjonssystem

• utvikle kunnskap om klima- og miljøeffektar av landbruksproduksjonen

• utvikle kunnskap om resirkulering av organisk avfall (slam) og økonomisering ved bruk av ikkje-fornybare ressursar (fosfor, myrjord, o.a.)

• medverke til aktivt landbruk i dei nordlegaste delane av landet og bidra innanfor regjeringa si nordområdesatsing

• utvikle kunnskap om kulturmark, beiting, biologisk mangfald m.m. med omsyn på næringsdrift, kulturlandskap og miljø

• skaffe fram meteorologiske data for varslingsteneste og forsking

• utvikle kunnskap om effektive dyrkingssystem som reduserer faren for avrenning av næringsstoff

• utvikle kunnskap og gi råd til dyrkarane om effektiv og miljøvenleg bruk av gjødsel, om redusert og sikker bruk av plantevernmiddel, og om naturvenlege (alternative/biologiske) plantevernmetodar

• utvikle kunnskap og gi råd om økologisk landbruk

• handtere landbruksprodukt med høgt nivå av framandstoff og naturleg danna uønska stoff, til dømes soppgifter i korn

• bidra til innovasjon på frukt- og grøntområdet og innanfor andre aktuelle område som kan bidra til lokal og regional næringsutvikling

• formidle forskingsresultat og erfaringskunnskap til brukarane

• utvikle kunnskap og handlingsplan for handtering og avgrensing av Iberiaskogsnigel

Med utgangspunkt i handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel, vil Bioforsk få oppgåver med å skaffe fram kunnskap for integrert plantevern, forsking på området, miljøkonsekvensar av plantevernmiddel, skadetersklar, prognosar, varsling m.m.

Ambisjonane i høve til økologisk forbruk er høge. Målretta kunnskapsutvikling og kunnskapsstøtte til aktørar innanfor både næring og forvaltning vil vere nødvendig for å nå målet om 15 pst. forbruk.

Bioforsk skal innanfor ramma leggje vekt på utvikling av kunnskap som stimulerer til omlegging til økologisk drift, og som medverkar til berekraftig utvikling generelt innanfor norsk landbruksproduksjon.

Òg innanfor miljøområdet er det store utfordringar, ikkje minst med tanke på å sikre målretta offentlege verkemiddel og kostnadseffektive tiltak. Klimatiltak og innføring av ulike EU-direktiv, som til dømes Vassrammedirektivet og eit komande Jorddirektiv, representerer sentrale utfordringar, som framover vil krevje omfattande innsats i form av kunnskapsutvikling og kunnskapsstøtte.

Bioforsk har saman med Norsk institutt for skog og landskap og Universitet for miljø- og biovitskap etablert eit samarbeid innan bioenergi, kalla Bioenergialliansen. I denne alliansen skal instituttet vere med å leggje til rette for etablering av kunnskap som grunnlag for framtidige teknologiske og strukturelle val innan landbruket sin rolle som produsent og tilbydar av bioenergi.

Kompetansen ved Bioforsk blir òg nytta av næringslivet. Dette må skje på ein slik måte at tilliten til Bioforsk som kunnskapsleverandør ikkje blir svekka, og slik at statlege midlar ikkje verkar konkurransevridande i forhold til andre aktørar i marknaden.

Til auka innsats i arbeidet med å utvikle kunnskap og handlingsplan for handtering og avgrensing av Iberiaskogsnigelen blir det i 2008 løyvt 3 mill. kroner. Arbeidet skal gjerast i nært samarbeid mellom Bioforsk og Mattilsynet, og departementet vil vurdere fordeling av midlar fram mot revidert budsjett.

Det er i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet foreslått 15 mill. kroner i 2008 til oppstart av fase II i renoveringa av Plantevernbygningen. Regjeringa vil kome tilbake med framlegg av endeleg kostnadsramme før igangsetjing.

Resultatrapport 2006

Sæter sine besetningar av sau og kasjmirgeit gir grunnlag for prosjekt innanfor dyrevelferd, fôring, beiting og gjengroing av kulturlandskapet.

Fureneset arbeider med problemstillingar knytt til fôrproduksjon og beitehald, naturbruk og miljøspørsmål i kystregionar, m.a. innanfor kulturlandskap, ekstensivt arealbruk, overvintrings- og klimaspørsmål og økologisk landbruk. Skjøtsel av kystlynghei er ei sentral forskingsoppgåve. Siste åra har Fureneset m.a. arbeidd med hjorteskade på eng og skog og utvikling av verktøy for skadetaksering.

Tjøtta har ansvar for Fagseksjon Miljø og utmark i Bioforsk i Nord. Sentralt står bruk/vern-problema, m.a. i arbeidet med tapsundersøkingar og førebyggjande tiltak i rovdyr/beitedyrkonflikta, og næringsutvikling med utgangspunkt i utmarksressursar og heile garden og bygda sine ressursar. I samarbeid med lokal forvaltning og næringsliv blir det arbeidd med kulturlandskap og utvikling av aktivitet knytt til Vegaøyan Verdsarv (UNESCO). Næringsutvikling med basis i verneområde er fokus i Probus-prosjektet finansiert av Arealprogrammet i Forskingsrådet. Fagsenteret har starta arbeidet med å klarleggje viktige hindringar for omlegging til økologisk landbruk i landsdelen.

Svanhovd har fokus på internasjonalt samarbeid innanfor forsking, utvikling og miljøinformasjon om natur-, landbruks- og ressursforvaltning i Barentsregionen. Eininga har aktivitetar innanfor tema som bruk av fenologi i klimaforsking, biodiversitet, populasjonsgenetikk og helsefremjande stoff i nordlege planter. Svanhovd er òg utgjevar av det populærvitskaplege tidsskriftet Barentswatch, og driv naturfagleg undervisning og opplæring for barn og unge.

Viktigaste samarbeidspartnarar for fagsentra er Fylkesmannens landbruksavdeling, lokalt og regionalt næringsliv, fylkeskommunane, kommunane og organisasjonane i landbruket.

Budsjettframlegg 2008

Løyvinga sikrar ei grunnfinansiering av fagsentra og medverkar dermed til deira mål om lokal og regional næringsutvikling innanfor landbruk og miljø.

Aktiviteten og innretninga av denne ved fagsentra vil bli vurdert av regionale offentlege og private brukarar og interessentar for å sikre at midlane som i dag blir løyvd til sentra, i framtida blir brukt på ein måte som best tener dei regionale behova. I tråd med omstillingsplanen for Bioforsk gjerast ei slik vurdering for Sæter i 2007.

Resultatrapport 2006

Mattilsynet har medverka til veterinærdekninga i heile landet gjennom administrasjon av klinisk veterinærvakt. Arbeidet har bestått i å sørgje for bemanning av veterinærvakta og utbetaling av tilskott til vaktdeltakarane.

Budsjettframlegg 2008

Løyvinga på posten blir nytta til å dekke kostnadene ved klinisk veterinærvakt.

Landbruks- og matdepartementet har i Ot.prp. nr. 68 (2006-2007) gjort framlegg om å etablere eit kommunalt ansvar for tilfredsstillande tilgang på tenester frå dyrehelsepersonell. Som ein konsekvens av dette, blir ansvaret for klinisk vakt for dyrehelsepersonell overført til kommunane, sjå nærmare omtale under kap. 1143 post 60 Tilskott til veterinærdekning.

For å dekke staten sine betalingsplikter for vaktteneste utført i 2007, blir det gjort framlegg om ei løyving på 7,5 mill. kroner på posten.

Resultatrapport 2006

Det er lagt vekt på å ta ut meirverdien av å sjå midlane frå Landbruks- og matdepartementet i samanheng med andre offentlege og private midlar til forsking og utvikling. Dei tre næringsretta verkemiddelaktørane, Noregs forskingsråd, Innovasjon Norge og SIVA, har inngått ei samarbeidsavtale for 2005-2007, og det har mellom anna vore samarbeid innanfor matsektoren og nordområda. Ordninga med regionale representantar for Forskingsrådet er vidareført. Det er lagt endå sterkare vekt på korleis Forskingsrådet kan samspele med det regionale nivået og vere meir synlege på den regionale arenaen for å få til auka forsking og utvikling i næringslivet og i FoU-institusjonar, som er av interesse for næringslivet i regionane. Den positive utviklinga av samarbeidet mellom styret for Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt / Forskingsmidlar over jordbruksavtalen og Noregs forskingsråd er vidareført. Forskingsmidlar frå Fondet og Jordbruksavtalen er lyst ut saman med midlar frå Forskingsrådet. Dette har gitt ein effektiv og godt koordinert bruk av midlane, der næringa sjølv har ein vesentleg påverknad på prioriteringane som blir gjort.

Dei åtte verdikjedeprogramma som Forskingsrådet dreiv og som var retta mot primærnæringane og avleidd verksemd, blei avslutta ved utgangen av 2005. Som eit ledd i resultatformidlinga og for å markere slutten på programperioden, blei det hausten 2006 gitt ut ei rapportsamling frå programma med tittelen Bærekraft og innovasjon i blått og grønt. I alt blei det gjennomført forsking for nærmare 2 mrd. kroner fordelt på nesten 1 400 prosjekt i desse programma.

Frå og med 2006 er det etablert ein ny programstruktur, og landbruks- og matforskinga er i hovudsak lagt til fire nye program: Arealprogrammet, Matprogrammet, Miljø 2015 og FoU-programmet TRE. Desse programma følgjer opp prioriteringane i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning både når det gjeld forskingsbasert nyskaping og innovasjon, og gjennom dei tematiske områda mat, helse og energi og miljø. Programma vidarefører fleire tema frå dei tidlegare verdikjedeprogramma, men dei peikar òg på nye kunnskapsbehov. Gjennom ein ny verkemiddelportefølje for innovasjon, og etablering av nye program innanfor landbruks- og matsektoren frå 2006, har Forskingsrådet generelt hatt sterk fokus på auka verdiskaping og på å auke FoU-innsatsen i næringslivet og brukarfinansiering av forskingsprogramma. I 2006 blei om lag 50 mill. kroner løyvd til brukarstyrte prosjekt innanfor dei relevante forskingsprogramma, det vil seie prosjekt i kontrakt med bedrifter og organisasjonar i landbruks- og matnæringa. Desse midlane utløyste omkring 95 mill. kroner frå andre kjelder, hovudsakleg frå næringa sjølv, slik at totalt prosjektomfang for dei brukarstyrte prosjekta var om lag 145 mill. kroner. Løyvingar frå Forskingsrådet til prosjekt i kontrakt med FoU-institusjonane utløyser òg forskingsmidlar frå andre kjelder. Dette er offentlege midlar løyvd av fleire departement direkte til institusjonane, men òg vesentlege summar frå næringslivet, mellom anna gjennom kompetanseprosjekt med brukarmedverking.

Det har vore auka fokus på kommersialisering av forsking, og Landbruks- og matdepartementet gjekk i 2006 for første gang inn med ei løyving til programmet FORNY, som har som hovudmål å auke verdiskapinga i Noreg gjennom kommersialisering av forskingsresultat. Midlane frå Landbruks- og matdepartementet har gått inn i verifiseringsmidlane til FORNY. Desse midlane blir brukt til å styrkje landbruks- og matrelaterte prosjekt hos kommersialiseringsaktørane ved å teste at teknologien fungerer.

Den etterfølgjande resultatrapporteringa er inndelt i høve til dei seks prioriterte forskingsområda i Landbruks- og matdepartementet sin Strategi for forsking og forskingsbasert innovasjon 2007-2012. I tillegg finansierer basisløyvingane til forskingsinstitutta aktivitetar innanfor alle dei seks prioriterte forskingsområda.

Mat, helse og forbruker

Matforvaltninga sitt behov for kunnskap om matvaretryggleik er prioritert, med fokus på framandstoff i mat og sjukdomsframkallande mikroorganismar, virus og parasittar. Næringa deltek òg med finansiering innanfor feltet, mellom anna er eit prosjekt med fokus på E. coli medfinansiert av bransjen. Helsefremjande mat er òg fokusert og fleire prosjekt er starta opp. I arbeidet for helsemessig trygg mat er betre og meir miljøvennleg plantevern prioritert av styresmaktene.

Matprogrammet har lyst ut midlar for å ta opp grunnleggjande problemstillingar knytt til forskingsbehov innanfor dyrehald og dyrevelferd. Betre velferd hos burhøns, avl for betre helse hos gris og betre overleving av smågris gjennom forbetra rutinar og utforming av fødselsbingar, er døme på tema i prosjekt som no er i gang. Matprogrammet har førebels berre ein avgrensa aktivitet innanfor forbrukarforsking, men eit prosjekt som tek for seg forholdet mellom kvalitetsmerking og forbrukarrespons er i gang. Innsatsen på dette feltet vil bli styrkt framover.

Areal- og Matprogrammet har samarbeidd med Fondet for forskingsavgift for landbruksprodukt og Forskingsmidlar over jordbruksavtalen om ei eiga utlysing innanfor økologisk landbruk. Prosjekt er sett i gang innanfor mellom anna kvalitet av økologiske grønsaker og samfunnseffektar av økologisk landbruk.

Både norsk landbruk og det norske forbruksmønstret er i dag i stor endring. Forsking knytt til regionale føremon som følgje av eksempelvis klima, høgde over havet, spesielle artar og breiddegrad gir rom for innovasjon i norsk matproduksjon.

Matprogrammet representerer eit sentralt og vesentleg politikkområde. For å sikre at programmet fokuserer på dei viktigaste forskingsutfordringane i næringa og samfunnet, er det nødvendig med ein god dialog med aktørar i verdikjeda og med dei organa og organisasjonane som er knytt til ulike produksjonsledd fram til forbrukarinteressene. Arbeidet med å leggje til rette slike prosessar starta opp i 2006 og vil bli ytterlegare vektlagt framover.

Tre og energi

Forsking og utvikling knytt til skog og tre har vore tatt hand om i FoU-programmet TRE. Det er sett i gang 13 nye prosjekt i 2006 innanfor alle dei fire prioriterte tema i programmet: Auka marknadskunnskap, betre trematerial og -produkt, berekraftig skogproduksjon og betre lønnsemd i verdikjedene. Det er gjennom fleire år etablert eit godt samarbeid mellom dei ulike sentrale finansieringskjeldene for forsking, utvikling og verdiskaping i skog- og tresektoren. Spesielt er det eit nært samarbeid med Trebasert innovasjonsprogram i Innovasjon Norge.

Forsking og utvikling innanfor bioenergi skjer hovudsakleg innanfor det store programmet RENERGI, men òg til ein viss grad innanfor Arealprogrammet og FoU-programmet TRE og gjennom Utviklingsfondet for skogbruket. I 2006 var det i RENERGI i gang 11 bioenergiprosjekt med ei samla ramme på 8,3 mill. kroner. Norske FoU-miljø deltek også i sju prosjekt i IEA Bioenergy.

Tenester

Arealprogrammet har arbeidd for å få reiselivsperspektivet inn i den vidare FoU-satsinga på kulturlandskap og utmark. Eit stort prosjekt har kopla kunnskap om endring i kulturlandskap i Hardanger og Sogn med studiar av opplevingar ulike turistgrupper har av natur- og kulturlandskap. Gjennom slike prosjekt samarbeider reiseliv og landbruk for å identifisere utfordringar. Skognæringa har fleire prosjekt som skal utvikle utmarkbasert reiseliv, til dømes prosjekt omkring utvikling av bynære skogar og tilhøvet til vern. Det blir òg arbeidd med å kartleggje varer og tenester frå skogen ut over tømmerproduksjon og kartleggje rom for auka økonomisk utvikling lokalt.

Småskala turisme er eit viktig område og forskingsmiljøa arbeider med fleire prosjekt i samarbeid med Norsk gardsmat og bygdeturisme. Prosjekta identifiserer flaskehalsar som mindre samfunn møter når det gjeld samarbeid generelt, kopling til kultur, vilkår for entreprenørskap og nettverk for å kunne bli ein god tenesteleverandør som styrkjer satsing på turisme. Tilbodet innanfor jakt og fiske må utviklast med fleire og betre tenester. Arealprogrammet støttar prosjekt som tek for seg både elg, laksefiske, rype og hjort. Lakseprosjektet byggjer på eit samarbeid mellom grunneigarane til dei store elvane rundt Trondheimsfjorden og skal mellom anna stimulere samarbeid om ei meir profesjonell tilrettelegging av fisket langs elvane. Både med midlar frå Arealprogrammet og frå Jordbruksavtalen har ein i fleire år støtta ei satsing for å leggje til rette for auka Inn på tunet-aktivitet. Dette gjeld særskilt innanfor grøn omsorg med husdyr i landbruket. Arealprogrammet støttar også fleire prosjekt som skal utvikle tilboda frå hestebransjen.

Miljø og ressursforvaltning

Det er aktivitet i Arealprogrammet innanfor tema arealplan og jordvern, forvaltning, kulturlandskap, reindrift og beiteressursar, bruk og vern med vekt på å stimulere ny berekraftig næringsutvikling. Det er avslutta eit prosjekt som har studert verknader av måten verneforvaltninga i dag er organisert på. Mykje tyder på at dei sosiale og kulturelle føresetnadene for effektivt naturvern er undervurdert i norsk naturforvaltning.

Det store programmet NORKLIMA har i monaleg grad medverka til forsking om konsekvensar av klimaendringar for jordbruk og skogbruk. Programmet har i gang ei rekkje prosjekt som tek for seg konsekvensar for produktivitet og økonomi i skogbruk og jordbruk, om endringar med omsyn til skadedyrbelasting og om rom for tilpassingar i boreale skogar. NORKLIMA finansierte jord- og skogbruksrelaterte prosjekt for vel 8 mill. kroner i 2006.

Resultat frå det avslutta programmet Landskap i endring er presentert i tematiske notat om Kulturminne og kulturmiljø, Rovvilt og hjortevilt, Kyst og kulturlandskap, Fjellområde og Friluftsliv og livskvalitet. Notata gir eit breitt overblikk over resultata og vil bli viktige for å sikre forvaltninga tilgang til kunnskap som er bygd opp i mange mindre prosjekt dei siste åra. Programmet Miljø 2015 har ved utgangen av 2006 ti prosjekt innanfor forureiningsforsking. Aktiviteten er konsentrert om eigenskapar ved miljøgifter, effektar av miljøgifter i miljøet og metodar for å kunne seie noko om konsekvensane ved bruk og spreiing av lite kjente forureiningar. Det er òg framleis uavklarte problemstillingar når det gjeld overgjødsling, og forskinga blir vidareført.

Landbruk og samfunn

I jordbrukspolitikken er det viktig å kunne fremme og støtte multifunksjonalitet. Modellar og verkemiddel må utformast, fleire prosjekt arbeider mellom anna med analysar og modellar som skal kunne førebu ulike utfall av dei pågåande WTO-forhandlingane. Det er òg i gang eit prosjekt som ser på om det er råd å fremme og støtte samfunnsmessige positive kvalitetar og ringverknader frå norsk landbruk (grøn støtte). Elles er det avslutta prosjekt med tema som levekår, stillinga til kvinner og rekruttering. Eit prosjekt innanfor temaet matvaretryggleik og krisehandtering er òg under avslutning.

Store prosjekt går føre seg innanfor tema som bygdeutvikling og kulturlandskap. Føremålet er å kunne styrkje den kollektive evna til å sjå handlingsrom og handle i høve til omgjevnader som er i endring. Internasjonalt er matpolitikk og handel med mat eit følsamt politikkområde som inngår i dei fleste globale prosessane om miljø og meir rettferdig utvikling, og det er starta opp eit prosjekt som skal studere Noreg sine posisjonar og handlingsrom i den samanheng.

Det er òg starta opp eit prosjekt om utmarksrettar og samfunnsendring. Prosjektet tek sikte på å bli eit nav som kan styrkje den juridiske sida i fleire prosjekt innanfor bruk og vern, samiske tilhøve, etc. Eit større prosjekt innanfor bruk og vern er avslutta og har retta eit kritisk lys på prosess og fagleg tilnærming i vanskelege vernesaker. Jerven står for det største omfanget av skadar på sau og tamrein, og det er nyleg avslutta eit forskingsprosjekt om jerv. Kunnskapen som her er bygd opp vil bli viktig for framtidig forvaltning.

Bioteknologi

Bioteknologi er ei sentral teknologisk plattform og har vore eit viktig verktøy for fleire av forskingsprogramma og institutta. For Matprogrammet har bioteknologi vore sentralt både for arbeid med prosessering av råvarer og biprodukt og som generelt analyseverktøy. Det er starta opp eit prosjekt i samarbeid med kjøttbransjen i Noreg for å få fram kunnskap om kvifor enkelte E. Coli stammer er sjukdomsframkallande mens andre ikkje er det.

Internasjonalt forskingssamarbeid

Forskingsrådet har arbeidd aktivt for å få dei norske FoU-miljøa og næringslivet til å delta i EU sine rammeprogram for forsking og teknologisk utvikling. I avslutningsåret for det 6. rammeprogrammet til EU (FP6) har norske søkjarar framleis høg suksess og kvar tredje søknad med norsk deltaking har fått utteljing. Noreg hentar ut meir prosjektmidlar enn det landet betalar inn i kontingent til rammeprogrammet. Norske forskarar, næringsliv og forvaltninga får med dette tilgang til den kunnskapsutvikling som skjer i Europa og i andre samarbeidsnasjonar. Arbeidet mot oppstart av det 7. rammeprogrammet til EU (FP7) har hatt stor merksemd i 2006, og Forskingsrådet har fokusert på å støtte aktørar som aktivt har arbeidd for å posisjonere seg inn mot rammeprogrammet. Grunnleggjande produksjonsforsking og skog er langt betre fokusert i FP7 enn i FP6.

Programsamarbeid mellom forskingsprogram i Europa, ERAnet, finansiert frå 6. rammeprogram, utvikla seg vidare i 2006. Fleire ERAnet har i løpet av året nådd det endelege målet om utlysing av midlar til internasjonale forskingsprosjekt. Matprogrammet har i ERAnetta CORE organic og SAFEFOODERA medverka ved utlysing av midlar. FoU-programmet TRE deltek i Wood Wisdom Net som no har lyst ut midlar. Desse prosjekta vil starte opp i løpet av 2007.

COST-konseptet utfyller EU sine rammeprogram for forsking og er eit verdfullt element i arbeidet med å utvikle det europeiske forskingsområdet. I 2006 blei det lagd ein ny struktur, med etablering av ni nye område, der domenet Food and Agriculture utgjer eitt. Det er òg eit eige domene for skogsida.

Forskingsrådet har i 2006 vidareutvikla samarbeidet med Nord-Amerika innanfor mattryggleik, bioenergi og biobaserte produkt. Forskingsrådet forvaltar ein Chairordning mellom Universitet for miljø- og biovitskap og University of Minnesota. Ein eigen stipendiatordning blei sett i gang i løpet av 2006, og ni stipendiatar er knytt til prosjekt med samarbeid i Nord-Amerika. Det er i stor grad knytt bedrifter til desse prosjekta.

Forskingsrådet har også i 2006 vore engasjert i det nordiske samarbeidet. Det er starta ein diskusjon om korleis ein kan få til eit meir effektivt samarbeid mellom dei nordiske landa innanfor skog, mat og jordbruk. Ein må sjå det nordiske samarbeidet i lys av framveksten av programsamarbeid mellom land i Europa (ERAnet) innanfor landbruksområdet.

Budsjettframlegg 2008

Departementet gjer framlegg om å løyve 157,5 mill. kroner til forskingsaktivitet innanfor landbruks- og matforskinga i 2008. Departementet legg vekt på at forskingsaktiviteten tek opp i seg dei forskingspolitiske og tematiske prioriteringane gitt i kat. 15.20 Forsking og innovasjon og Landbruks- og matdepartementet sin strategi for forsking og forskingsbasert innovasjon som gjeld for perioden 2007-2012.

Aktiviteten knytt til post 50 er i hovudsak retta mot dei fire programsatsingane Norsk mat frå sjø og land (Matprogrammet), Areal- og naturbasert næringsutvikling (AREAL), FoU-programmet TRE og Miljø 2015. Landbruks- og matdepartementet vil styrkje landbruket si rolle innanfor klima og energipolitikken , medrekna å sikre ei heilskapleg tilnærming til skogen som ressurs. Departementet vil be Forskingsrådet om å leggje til rette for ei heilskapleg tilnærming slik at ein oppnår den omtalte styrkinga av landbruket si rolle i klima- og energipolitikken. Landbruks- og matdepartementet vil framleis delta i dei store programma NORKLIMA, RENERGI og HAVBRUK.

Departementet vil forsterke si internasjonale satsing på forsking. Landbruks- og matdepartementet vil i 2008 arbeide aktivt for å leggje til rette for auka deltaking i EUs sjuande rammeprogram innanfor aktuelle område for sektoren. Den tematiske satsinga Food, Agriculture, Fisheries and Biotechnology er særleg viktig for landbruks- og matsektoren. Forskingsbehov innanfor områda skog og bioenergi har ein sentral posisjon, og satsinga på små og mellomstore bedrifter i programmet gir også store moglegheiter for verksemdene. Forskingsrådet skal halde fram arbeidet for å auke deltakinga i europeiske prosjekt, nettverk og andre liknande samarbeidsformer innanfor landbruks- og matforskinga, særskilt innanfor område der fleire land står overfor dei same utfordringane. Forskingsrådet vidarefører ordninga med delfinansiering av eigendelen når institutta får tildelt prosjekt frå EU. Landbruks- og matdepartementet vil oppretthalde si rolle som observatør i Standing Committee on Agricultural Research (SCAR).

Innanfor det nordiske forskingssamarbeidet vil departementet leggje vekt på oppfølging av arbeidet med å etablere meir effektive og kvalitetsfremmande prosedyrar for evaluering og finansiering av nordiske forskingsprosjekt innanfor landbruks- og matsektoren og utviklinga av samarbeidet mellom dei nordiske organa innanfor sektoren og Nordforsk og Nordic Innovation Center (NICe).

Landbruks- og matsektoren sitt forskingssamarbeid med Universitetet i Minnesota er sentralt sidan dei ligg langt framme både med omsyn til forsking, lovgiving og bruk av mellom anna bioenergi. Departementet vil derfor vidareføre sitt internasjonale forskingssamarbeid med Nord-Amerika gjennom Chair-ordninga, the Norwegian Centennial Interdisciplinary Chair. Ordninga er etablert som eit samarbeid mellom Universitetet for miljø og biovitskap (UMB) og Universitetet i Minnesota. Formålet er å fremme mobilitet og forskingssamarbeid innanfor mellom anna mattryggleik og bioenergi. Departementet legg vekt på at prosjektarbeidet med Nord-Amerika aukar, og at næringslivet og sektoren tek auka del i dette samarbeidet.

Løyvinga til Program for kommersialisering av FoU-resultat (FORNY) blir vidareført. Landbruks- og matdepartementet støttar særleg prosjektutvikling og verifisering av teknologiske prosjekt.

Departementet legg til grunn at midlane frå Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt og avgifta på skogsvirke er viktige når det gjeld næringslivet si finansiering av forsking innanfor sektoren.

Departementet legg på same måte som tidlegare vekt på å halde oppe innsatsen innanfor forskarrekruttering. Rekrutteringa bør skje via både stipendiatar og post.doc-forskarar.

Landbruks- og matdepartementet vil i 2008 prioritere områda nedanfor.

Mat, helse og forbrukar

For å nå dei viktige måla i matpolitikken, må dei ulike fagdisiplinane på området i større grad sjåast i samanheng, og ein må vurdere heile verdikjeda frå jord via dyr og planter og fram til forbrukar. Matpolitikken er omtala under kat. 15.10.

Auka handel med planter, dyr og dyreprodukt, samt auka reiseverksemd og klimaendringar krev forsterka og oppdatert kunnskap og beredskap på folke-, dyre- og plantehelse. Det er viktig å utvikle risikoanalysar, analyseverktøy og overvaking for å hindre innførsel, etablering og spreiing av sjukdommar og skadegjerarar hos planter og dyr. Kunnskap om sjukdommar som smitter mellom dyr og menneske (zoonosar) er særskilt viktig for mattryggleiken.

Talet på dyr som blir brukt i forsking skal reduserast. Departementet vil derfor ha behov for kunnskap om alternativ til bruk av dyr som forsøksdyr.

Som ei hovudutfordring i politikkutforminga knytt til mat og matproduksjon vil Landbruks- og matdepartementet særleg prioritere forsking som stimulerer til utvikling av betre og sunnare produkt for å møte forbrukarane sine behov. Samtidig gjer mellom anna den auka konkurransen frå importert mat det nødvendig å dokumentere Noregs komparative fordelar som ein matnasjon betre.

Innanfor marknads- og forbrukarforskinga har kunnskap knytt til maktforholda i matvarekjedene, både nasjonalt og internasjonalt, prioritet. Departementet vil òg prioritere meir forsking og kunnskap knytt til utfordringar ved sporing av mat i matkjedene.

Innanfor økologisk jordbruk er det spesielt behov for forsking på agronomiske utfordringar ved sjølve produksjonen og på forhold som påverkar tilbodet av økologiske produkt til forbrukaren. Departementet viser òg til styrkt innsats i St.prp. nr. 77 (2006-2007) Om jordbruksoppgjeret 2007.

Departementet vil leggje fram forslag om å utsetje forbodet mot kastrering av hanngris, jf. nærmare omtale i kat. 15.10. Ytterlegare internasjonal forsking og ein monaleg auke i ressursane òg i andre land er nødvendig for å løyse problemet knytt til rånesmak.

Tre og energi

Forsking på området tre og bioenergi skal betre utnyttinga av landbruksressursane til verdiskaping, og medverke til å nå måla i den nasjonale energi- og miljøpolitikken.

Landbruks- og matdepartementet vil støtte opp under næringa sine mål om auka verdiskaping frå bruk av tre. I den samanheng er det nødvendig med auka kompetanse og kunnskap i alle ledd frå skogen til marknaden for skog- og trebaserte produkt og tenester. Auka bruk av tre krev ny og betre kunnskap om trevirket sine tekniske og miljømessige eigenskapar, samt effektive produksjonsmetodar for å framskaffe ønskt material.

Det er forskingsbaserte utfordringar knytt til utnytting av skogsråstoff til produksjon av stasjonær varme, spesielt til utvikling av effektive driftsmetodar, infrastruktur- og logistikkløysingar, og det er behov for å sjå dette i samanheng med utforming av bygg.

Landbruks- og matdepartementet legg til grunn at det er eit stort potensial for næringsutvikling knytt til utvikling av drivstoff basert på skog, trevirke og anna biomasse. Dette føreset ein betydeleg og koordinert forskingsinnsats for utvikling av ein teknologi for kommersiell produksjon av annan generasjon biodrivstoff, jf. òg omtale under kat. 15.30.

Landbruksbasert produksjon av biogass er eit satsingsfelt innanfor levering av straum, varme og drivstoff. Biogassproduksjon vil samtidig representere eit viktig klimatiltak og medverke til å løyse eit avfallsproblem. Det er derfor et forskings- og utviklingsbehov knytt til lønnsam produksjon av biogass tilpassa norske forhold.

I samband med auka satsing på bruk av bioenergi har Landbruks- og matdepartementet behov for auka kunnskap om moglegheiter og målkonfliktar for landbruksnæringa. Det er viktig å vurdere det reelle potensialet for biomasse til bioenergi, og korleis bruken mellom energiformål og andre formål kan balanserast.

Tenester

Kunnskap bygd på ny forsking er viktig for å realisere vekstmoglegheitene innanfor tenesteproduksjon i landbruket.

Landbruks- og matdepartementet meiner at kunnskap knytt til landbruket si rolle i reiselivet er sentral, og vil spesielt prioritere kunnskapsutvikling knytt til kopling av mat, kultur og naturopplevingar. Fordi næringa består av mange verksemder som kvar for seg har relativt låg omsetnad, er modellar for produsentsamarbeid og effekt av slike også sentrale. Samtidig skal ein prioritere forsking og kartlegging av kunnskapsbehovet knytt til landbruket sine tenestetilbod til helse-, omsorgs- og utdanningssektoren. Spesielt er det behov for dokumentasjon av effektar av desse tenestetilboda.

Miljø og ressursforvaltning

Landbruks- og matdepartementet sitt aktivitetsområde er nært knytt opp til natur- og arealressursar. Dette er derfor eit vidt tematisk forskingsområde. Viktige forskingsspørsmål dreier seg om økologiske samanhenger i naturen samt positive og negative effektar av tradisjonell og ny landbruksaktivitet.

Det er fortsett behov for auka kunnskap om konsekvensar av drift og endringar i drift i landbruket for biologisk mangfald, som fagleg grunnlag for effektiv drift tilpassa miljøomsyn.

Landbruket er ein vesentleg bidragsytar til klimagassutslepp, samtidig som det er ei stor kjelde til opptak av CO₂ gjennom skog, treprodukt og jordbruksjord. Det er behov for meir forsking om klimagassutsleppa frå jordbruket, særleg lystgass, og om korleis utsleppa kan reduserast. Det er òg behov for å få meir kunnskap om skogen si rolle i karbonkrinsløpet og tilsvarande for jordbruksareala, og korleis dei positive klimabidraga frå jord- og skogbruket kan forsterkast. I tillegg er det eit stort behov for forsking på korleis klimaendringar påverkar grunnlaget for næringsverksemd innanfor jordbruket, skogbruket, reindrifta og sektoren sine nye næringar. Nye skadegjerarar og nye plante- og dyresjukdommar er viktige utfordringar.

Det er nødvendig å auke kunnskapen om alle typar naturressursar i jordbruket og å sjå på nye moglegheiter for bruk av arealressursar. For å nå regjeringa sine jordvern- og kulturlandskapsmål trengst ny kunnskap om endringane i utbyggings- og behovsmønster knytt både til næring, ordinær busetjing og fritidsbusetjing, og om forholdet mellom det langsiktige jordvernet og utbyggingsinteresser.

I forhold til reindrifta blir forskingsutfordringar knytt til å sikre arealgrunnlaget for framtidig drift og samtidig tilpasse drifta til ressursgrunnlaget prioritert.

Noreg har unike landbruksgenetiske ressursar som utgjer ein viktig del av vårt biologiske mangfald. Det er behov for meir kunnskap om m.a. berekraftig avl og foredling, og betre dokumentasjon av genetisk variasjon i aktive avls- og foredlingspopulasjonar.

Det er framleis behov for meir kunnskap knytt til spreiing og effektar av plantevernmiddel og korleis ein kan redusere næringssaltavrenning og ammoniakktap.

Landbruks- og matsektoren er storprodusent av organiske produkt basert på planter og dyr. Som ein følgje av dette blir det danna ei mengd organisk avfall som mellom anna slakteri- og matavfall frå storhushald. Det er viktig å finne gode miljøvennlege og trygge måtar å handtere og nytte matavfall på, jf. omtalen ovanfor knytt til biogassproduksjon. Det er òg behov for meir forsking og dokumentasjon på helse og miljørisiko knytt til bruk av avløpsslam som gjødsel/jordforbetring.

Noreg vil fortsetje å delta i EU sitt strålevernprogram (EURATOM) i perioden 2007-2011. Deltakinga er viktig for å oppretthalde Noregs kompetanse innanfor strålevern, som har stor verdi i beredskapssamanheng.

Landbruk og samfunn

Det er behov for meir kunnskap om jord- og skogbruket sine fleirsidige roller og korleis ulike drivkrefter påverkar desse, då spesielt knytt til næringa si forankring i distrikta og rolle for å sikre ei spreidd busetjing i landet.

Det er behov for auka kunnskap om internasjonale handelsavtalar og EU sin felles landbrukspolitikk relatert til norsk landbrukspolitikk og konkurranseforholda for norsk landbruk og landbruksindustri.

I arbeidet med forvaltninga av landbruks- og matpolitikken vil departementet prioritere å vidareutvikle kunnskap om effektane av tiltak og verkemiddel innanfor sektoren sitt ansvarsområde.

Rovviltforvaltninga krev auka kunnskap om balansen mellom landbruket og utmarksnæringane sine behov, og omsynet til Noregs internasjonale forpliktingar om bevaring av aktuelle rovdyrartar.

Departementet ønskjer å gi prioritet til forsking som gir svar på kva for måte endringar i eigedomsstrukturar, driftsopplegg, bruk av leigetenester o.a. har innverknad på likestillinga i næringa.

Bioteknologi

Departementet har behov for forsking som gir eit betre faktagrunnlag knytt til bruken av genmodifisert materiale. Departementet vil i 2008 prioritere forsking knytt til moglege helse- og miljøkonsekvensar ved utsetjing av genmodifiserte planter i Noreg, samt å utvikle analysemetodar for påvisning av genmodifiserte produkt.

Landbruks- og matdepartementet vil medverke til at forsking innanfor forskingsprogrammet Etikk, samfunn og bioteknologi vidareførast i 2008. Forskinga er særleg knytt til bioteknologi og nanoteknologi.

Hovudtrekk i utviklinga

Landbruksforskingsinstitutta har hatt eit samla positivt driftsresultat i heile perioden 2002-2006. Driftsinntektene har auka frå 678 mill. kroner i 2002 til 866 mill. kroner i 2006 (ekskl. finansinntekter og ekstraordinære inntekter). Nokre av institutta har likevel hatt negative driftsresultat i perioden.

Forskingsrådet kanaliserte i 2006 vel 265 mill. kroner til institutta, fordelt med vel 162 mill. kroner som basisløyvingar (grunnløyving og strategiske instituttprogram) og knapt 103 mill. kroner som ordinære prosjektmidlar og andre løyvingar. Dei samla basisløyvingane til institutta, som del av dei samla driftsinntektene, har vist ein svak reduksjon dei siste fem åra, frå om lag 21 pst. i 2002 til knapt 19 pst. i 2006. Grunnløyvingane til institutta er auka med om lag 21 mill. kroner frå 2002 til 2006, mens løyvingane til strategiske instituttprogram er om lag dei same i 2006 som i 2002.

Institutta har i 2006 hatt oppdragsinntekter frå offentleg forvaltning på knapt 158 mill. kroner og frå næringslivet på vel 125 mill. kroner. Sett som prosent av samla driftsinntekter har delen oppdragsinntekter frå offentleg forvaltning auka svakt frå knapt 17 pst. i 2002 til vel 18 pst. i 2006. Tilsvarande utgjer oppdragsinntektene frå næringslivet om lag 15 pst., noko som er det same som i 2002.

Personalressursane utgjorde i 2006 1 084 årsverk, ein auke på 84 frå 2002. 47 pst. er klassifisert som forskarårsverk. Dette er ein auke frå 40 pst. i 2002. Vel 60 pst. av forskarane har doktorgrad, om lag det same som i 2002. Delen av kvinnelege forskarar har auka frå 39 pst. i 2002 til 42 pst. i 2006. I alt 66 doktorgradsstipendiatar hadde arbeidsplass ved institutta i 2006, av desse var knapt 64 pst. kvinner. I tillegg kjem 22 andre tilsette som arbeider med doktorgrad, slik at samla tal på tilsette som arbeidde med doktorgrad i 2006 var 88.

I dialogen med institutta har Forskingsrådet fokusert på publisering i internasjonale tidsskrift. Fleire av institutta har innført ulike incentivordningar for å fremme internasjonal publisering. Talet på vitskaplege artiklar publisert i tidsskrift med referee-ordning har auka frå 256 i 2002 til 369 i 2006. Utrekna som artiklar pr. forskarårsverk er dette ein auke frå 0,64 artiklar pr. forskarårsverk i 2002 til 0,73 artiklar pr. forskarårsverk i 2006.

Fornying og samordning innanfor institutt og universitets- og høgskolesektoren

For å møte utfordringane innanfor FoU-sektoren nasjonalt og internasjonalt, har departementet dei siste åra gjennomført fleire tiltak for fornying av kunnskapsinstitusjonane på landbruks- og matområdet. Dei største tiltaka har vore etablering av Bioforsk frå 1. januar 2006 og Norsk institutt for skog og landskap frå 1. juli 2006. For nærmare omtale av dei to institutta blir det vist til kat. 15.10, kap. 1112, og kat. 15.20, kap. 1137 post 51 og 52 for Bioforsk og kat. 15.20, kap. 1137 post 51 samt kap. 1141 post 52, for Skog og landskap. Siktemålet er å skape ein meir robust instituttstruktur som sikrar ein god forskingskvalitet på kort og lang sikt, møter brukarane sine behov på ein betre måte, og som gir ei meir effektiv utnytting av FoU-midlane. Arbeidet med etablering og omstilling går etter planane i begge institutta.

I St.prp. nr. 66 (2005-2006) gjorde regjeringa greie for arbeidet med å omstrukturere forskingsinstitutta innanfor den blå-grøne sektoren. NOFIMA AS blei oppretta i 2005, og i 2006 og 2007 er grunnlaget lagt for ei omstrukturering i tråd med føringane frå Stortinget. Gjennom Stortinget si behandling av St.prp. nr. 69 (2006-2007) er det vedteke at AKVAFORSK AS, Fiskeriforskning AS, Matforsk AS og Norconserv AS skal inngå i NOFIMA AS frå seinast 1. januar 2008. Staten ved Fiskeri- og kystdepartementet skal eige meir enn 50 pst. av aksjane.

Målet med omorganiseringa er mellom anna å skape arbeidsdeling og tett forskingsfagleg samarbeid mellom dei fiskeri-, havbruks- og landbruksvitskaplege forskingsmiljøa for å oppnå synergiar som tener primærnæringane og industrien.

NOFIMA AS vil bli finansiert ved direkte løyving frå Fiskeri- og kystdepartementet, basisløyvingar frå Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet via Forskingsrådet, strategiske program tildelt frå Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt og Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond, samt oppdrag frå næringsliv og forvaltning. Fiskeri- og kystdepartementet er eigardepartement. Ivaretaking og utøving av statens eigarskap er basert på felles utarbeid prinsipp mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, jf. omtale i St.prp. nr. 68 (2006-2007).

Landbruks- og matdepartementet legg stor vekt på at ein gjennom etableringa av NOFIMA vil leggje til rette for omfattande synergiar mellom landbruks- og fiskerisektoren, både innanfor næringsmiddelindustrien og dei biologiske faga knytt til produksjon av dyr og fisk.

Det blir vist til nærmare omtale i budsjettproposisjonen for Fiskeri- og kystdepartementet, programkategori 16.20.

Budsjettframlegg 2008

Ein gjer framlegg om ei løyving på 190,379 mill. kroner som basisløyving til forskingsinstitutt, fordelt på grunnløyving, strategiske instituttprogram og nasjonale oppgåver.

Kunnskapsdepartementet har i 2007, i nært samarbeid med aktuelle departement, arbeidd med eit nytt finansierings- og tildelingsregime for basisløyvingane til forskingsinstitutt og forslag til nye retningslinjer for statleg finansiering av desse institutta. Landbruks- og matdepartementet viser til nærmare omtale i Kunnskapsdepartementet sin budsjettproposisjon.

Nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling mellom dei landbruks- og matvitskaplege forskingsinstitusjonane er ein føresetnad for rasjonell utnytting av ressursane. Departementet føreset at institusjonane framleis legg stor vekt på auka samarbeid seg imellom.

Løyvinga fordelt mellom grunnløyving, strategiske instituttprogram og nasjonale oppgåver

Grunnløyvingar til forskingsinstitutt

Grunnløyvingane skal gå til aktivitetar som er sentrale for forskinga ved institutta, slik som langsiktig kompetanseutvikling, fagleg fornying, rekruttering, forsking innanfor institutta sine kjerneområde, vitskapleg utstyr, kvalitetssikring, nettverksbygging, publisering og formidling. Departementet legg opp til ei løyving på 113,251 mill. kroner til grunnløyving til forskingsinstitutt.

Strategiske instituttprogram

Noregs forskingsråd tildeler strategiske program til institutt og forskingsmiljø ved universitet og vitskaplege høgskular innanfor Landbruks- og matdepartementet sitt sektoransvar. Målet er å skape forskingsmiljø av høg kvalitet gjennom målretta grunnleggjande forsking, brukarretta forsking og kompetanseoppbygging, slik at dei kan utvikle seg til gode reiskap for forsking, forvaltning og næringsliv innanfor sektoren. Programma skal føre til fagleg styrking og spesialisering innanfor område som er aktuelle for næringsutvikling. Forskarutdanning skal vere eit sentralt element i programma. Gjennom strategiske program kan ein medverke til ei god arbeidsdeling og eit godt samarbeid mellom FoU-miljøa med sikte på arbeid på tvers av ulike fag- og institusjonsgrenser og betre utnytting av den samla spisskompetansen innanfor landbruks- og matforskinga.

Dei strategiske programma skal brukast til å utvikle kompetanse innanfor prioriterte forskingsfelt og felt der det er behov for rekruttering, og til å etablere og vidareutvikle faglege tyngdepunkt. Departementet legg opp til ei løyving på 67,512 mill. kroner til strategiske instituttprogram.

Nasjonale oppgåver

Løyvinga skal dekkje utgifter knytt til Norsk institutt for skog og landskap og Bioforsk som gjeld bibliotek, referansesamlingar, deltaking i internasjonale organisasjonar og utgreiings- og informasjonsoppgåver. Det er sett av midlar til medlemskap i Nordiske jordbruksforskarar si foreining (NJF). NJF er eit forum for personar som er knytt til landbruksvitskapleg forsking, undervisning og rettleiing i Norden. Målet er å fremme jordbruksforskinga og formidle resultata gjennom utvikling av samarbeid mellom jordbruksforskarar i Norden. Departementet legg opp til ei løyving på 9,616 mill. kroner til nasjonale oppgåver.

Landbruks- og matforskingsinstitutta

Institutt for akvakulturforsking AS (AKVAFORSK)

Rapport 2006

AKVAFORSK er eit aksjeselskap eigd av UMB, Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO), Noregs Veterinærhøgskole (NVH), kommunane Sunndal og Averøy, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Instituttet har ein stor del av verksemda si i Møre og Romsdal, mens hovudkontoret ligg på Ås. AKVAFORSK har som mål å vere leiande innanfor forsking og kunnskapsoverføring i moderne akvakultur. Kjerneområde er genetikk, ernæring, produksjonsstyring/miljø og produktkvalitet.

AKVAFORSK har i 2006 hatt rekordhøg produksjon av vitskaplege artiklar, med 1,54 artiklar pr. forskarårsverk. AKVAFORSK opplevde for tredje år på rad svært god vekst i omsetnaden (12 pst.). Dette skuldast godt tilslag på søknader til EU og Forskingsrådet, samt auka samarbeid med industrien. Den eksternt finansierte forskinga er meir enn dobla på 3 år. Resultatet frå drifta blei på 4,3 mill. kroner. Basisfinansieringa frå Forskingsrådet var på 23,2 mill. kroner i 2006, som er ein nedgang på 1,4 mill. kroner frå 2005. Basisfinansieringa har i perioden 2002-2005 variert mellom 31 og 35 pst. av dei totale driftsinntektene til instituttet. I 2006 var den 27 pst. Talet på årsverk har auka frå 79 til 91 sidan 2002. Talet på forskarar som del av totale årsverk har i same periode variert mellom 42 og 47. AKVAFORSK har i 2006 hatt fire strategiske instituttprogram som del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd. Av desse var eitt nytt i 2006.

Målsetjing 2008

AKVAFORSK er frå 1. januar 2008 ein del av NOFIMA AS, der Fiskeri- og kystdepartementet er staten sin eigarrepresentant. Basisfinansieringa vil derfor for seinare år bli overført frå Landbruks- og matdepartementet sitt budsjett til Fiskeri- og kystdepartementet. For omtale av målsetjing for akvakulturforskinga i NOFIMA blir det vist til Fiskeri- og kystdepartementet sin budsjettproposisjon.

Bioforsk

Rapport 2006

Bioforsk blei etablert som eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter frå 1.1.2006. Institutta Jordforsk, NORSØK og Planteforsk gjekk inn i Bioforsk frå same dato. Visjonen for Bioforsk er trygg matproduksjon, reint miljø og auka verdiskaping basert på langsiktig ressursforvaltning. Bioforsk skal vere ein regional, nasjonal og internasjonal konkurransedyktig produsent av kunnskap, tenester og løysingar gjennom forsking og utviklingsarbeid innanfor planteproduksjon, mattryggleik, økologisk produksjon og jordfaglege spørsmål. Bioforsk skal medverke til auka innovasjon, betre miljøkvalitet, berekraftig ressursforvaltning og matproduksjon til nytte for næring, forbrukarar og samfunn.

Bioforsk hadde eit driftsunderskot på 2,3 mill. kroner i 2006. Basisfinansieringa frå Forskingsrådet var på 73,7 mill. kroner, dvs. 22 pst. av dei samla driftsinntektene. Talet på årsverk ved instituttet var 411, ein nedgang på 36 frå 2005 (summen av Jordforsk, NORSØK og Planteforsk). Bioforsk har i 2006 hatt seks strategiske instituttprogram som del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd, av desse var to nye i 2006. I tillegg har instituttet hatt strategiske instituttprogram finansiert av basisløyvinga frå Miljøverndepartementet gjennom Noregs forskingsråd.

Omstillingsarbeidet i Bioforsk har gått etter planane i 2006, sjølv om nokre tiltak er litt forsinka, jf. omtale under post 52.

Målsetjing 2008, jf. òg kat. 15.20 og kap. 1112 post 51 og 52

Utgangspunktet for forskinga i Bioforsk er den FoU-verksemda som Jordforsk, NORSØK og Planteforsk hadde innanfor planteproduksjon, mattryggleik, økologisk produksjon og jordfagleg miljøforsking. Det skal òg i 2008 leggjast stor vekt på å utnytte faglege synergiar av samordninga, slik at Bioforsk står fram som ein sentral kunnskapsleverandør innanfor miljø og landbruk med basis i forsking av høg kvalitet. Bioforsk vil òg ha eit nært samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitskap når det gjeld randsoneverksemd knytt til dei aktuelle fagområda. Ut over det har instituttet eit ansvar for å ivareta og forvalte tradisjonar og kompetanse av historisk karakter og av langsiktig nasjonal verdi.

Bioforsk skal aktivt hjelpe til med kunnskap for å fremme verdiskaping og berekraftig utvikling i fleire sektorar, men med eit særskilt ansvar for verdiskaping og nyorientering i norsk landbruk i vid forstand. Andre sektorar relatert til mellom anna samferdsel, busetjing, industri, kommunalteknikk, turisme og friluftsliv er også viktige og representerar potensielle vekstområde, som må gjevast tilstrekkeleg rom for utvikling.

Det er såleis viktig at Bioforsk i 2008 vidareutviklar dei fire hovudbeina i den faglege plattforma:

• Næringsutvikling og verdiskaping innanfor landbruk og andre arealbaserte eller tilgrensande næringar

• Miljøspørsmål, i første rekkje relatert til jord og vatn, men òg i høve til kulturlandskap og livsmiljø for menneske og husdyr

• Berekraftig ressursforvaltning, i første rekkje knytt til jord, vatn, landskap og avfallsressursar, men òg i høve til biologisk/genetisk mangfald

• Trygg mat, retta mot produktkvalitet, plantevern, dyrevelferd, produksjonspotensiale og beredskapsomsyn

Bioforsk skal ha ein klar profil i høve til lokalt og nasjonalt kunnskapsbehov og samtidig vidareutvikle og forsterke sin internasjonale profil og engasjement i høve til miljøspørsmål og berekraftig forvaltning av naturressursar.

Arbeidet med å utvikle og gjennomføre dei faglege og organisatoriske tiltaka som dette breie ansvaret krev, parallelt med å etablere Bioforsk som eit anerkjent forskingsinstitutt, vil vere hovudutfordringa også i 2008.

I samband med etableringa av Bioforsk blei det etablert eit husleigesystem for dei statlege eigedommane som instituttet treng i verksemda. Leigeinntektene er budsjettert under kap. 4112. Leigesystemet har auka kostnadane for tenestene frå Bioforsk. Løyvingane frå Landbruks- og matdepartementet til FoU og FoU-baserte tenester blei derfor auka frå 2006, og dette er vidareført i framlegga for 2008. Husleigesystemet skal medverke til optimal bruk av eigedomsmassen, slik at eigedommar som ikkje trengs for FoU-verksemd kan nyttast på annan måte, evt. avhendast.

Norsk senter for bygdeforsking (Bygdeforsking)

Rapport 2006

Stiftelsen Bygdeforsking har som mål å vere eit nasjonalt senter som gjennom forsking og utviklingsarbeid skal gi fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan medverke til ei positiv utvikling på bygdene. Bygdeforsking har eit nasjonalt ansvar for å utvikle og ta vare på ein teoretisk og metodisk grunnleggjande forskingskompetanse innanfor bygdesosiologi.

Forskinga har i 2006 vore prega av satsingar på arbeidsinnvandring til landbruket, forsking rundt kulturlandskap, kommunalisering av landbrukspolitikken og samdrift. To større EU-prosjekt blei avslutta i 2006, eitt som har utvikla scenarium for europeiske fjellbygder og eitt om kunnskapsutfordringar for marginale rurale område i Europa. Bygdeforsking har hatt eit positivt driftsresultat i heile perioden 2002-2006, med unntak av eit lite underskot i 2003. Basisfinansieringa frå Forskingsrådet var på 7,2 mill. kroner i 2006, som er ein auke på 1 mill. kroner frå 2005. Basisfinansieringa har i perioden 2002-2006 variert mellom 36 og 47 pst. av dei totale driftsinntektene til instituttet, i 2006 var den 41 pst. Talet på årsverk ved instituttet har vore stabilt mellom 18 og 22 i perioden 2002-2006. Bygdeforsking har i 2006 hatt tre strategiske instituttprogram som del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd.

Målsetjing 2008

Bygdeforsking skal leggje vekt på kunnskapsutvikling og formidling innanfor felta:

• næringsutvikling knytt til bygder og landbruk i omstilling

• berekraftig bruk og forvaltning av naturressursar i kyst- og bygdesamfunn

• matproduksjon, lokal foredling, forbrukarspørsmål og miljø i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• heilskapleg bygdeutvikling med fokus på småsamfunn, rekruttering og kjønnsspørsmål

Det er viktig at Bygdeforsking tek vare på den unike sosiokulturelle basiskompetansen med tanke på bruk av denne på nye område, som til dømes innanfor dei nye kultur- og opplevingsnæringane. Bygdeforsking skal satse vidare innanfor forsking på tenester med basis i ressursane og arbeidskrafta på garden, under dette regionalt reiseliv og ressursbasert bygdeturisme. Det er viktig at Bygdeforsking opprettheld og vidareutviklar sitt omfattande forskingssamarbeid med nasjonale og internasjonale forskingsinstitusjonar.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

Rapport 2006

NILF er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter under Landbruks- og matdepartementet. NILF har som mål å medverke til høgt kunnskapsnivå i samfunnet og gi eit solid grunnlag for økonomiske og landbrukspolitiske avgjersler knytt til produksjon, foredling og omsetting av landbruksprodukt og matvarer. Instituttet skal vere leiande innanfor næringsøkonomi og føretaksøkonomi i landbruket og landbruksbasert industri. NILF tek òg oppdrag relatert til fiskeri- og havbrukssektoren, med særskilt vekt på handelspolitiske spørsmål.

NILF har i 2006 halde fram med å styrkje forskingsverksemda med langsiktige kompetansehevande tiltak. Instituttet har mellom anna hatt to strategiske instituttprogram som del av basisløyvinga frå Noregs Forskingsråd. Fem tilsette har arbeidd med eigne doktorgradar, og to forskarar har hatt studieopphald utanlands. NILF har hatt driftsoverskott kvart år i perioden 2002-2006. Basisløyvinga frå Forskingsrådet var i 2006 på 8,4 mill. kroner, som er ein auke på 0,8 mill. kroner frå 2005. Basisfinansieringa har i perioden 2002-2006 variert mellom 18 og 21 pst. av dei totale driftsinntektene. Talet på årsverk ved instituttet var i 2006 totalt 61, ein nedgang frå 65 i 2002.

Målsetjing 2008 jf. kap. 1141 post 50

Forskingsverksemda til NILF må ta utgangspunkt i skisserte mål og oppgåver for instituttet. Generelt er det viktig at NILF orienterer seg etter marknaden og styrkjer kompetansen innanfor felt der ein kan rekne med at forsking og utgreiing vil bli etterspurd og der instituttet kan utfylle eksisterande kompetanse ved andre miljø, nasjonalt og internasjonalt. NILF må arbeide vidare med å gjere kunnskapen tilgjengeleg for brukarane.

Føretaksøkonomi, nasjonal og internasjonal landbrukspolitikk og analyse av verdikjeda for matvarer skal framleis vere sentrale fagområde. Det er eit mål å styrkje samfunnsperspektivet ved å sjå landbruks- og matsektoren i samband med fellesgode og heile verdikjeda. Det er mellom anna viktig at NILF utviklar kompetansen knytt til entreprenørskap og næringsutvikling med basis i landbruksnæringa. På dette feltet er det m.a. eit særskilt behov for analysar av offentlege tiltak og verkemiddelbruk. Data og analysar knytt til skattlegging av landbruksverksemd skal òg vere eit satsingsområde.

Norsk institutt for skogforsking (Skogforsk)

Rapport 2006

Sjå omtale under Norsk institutt for skog og landskap.

Norsk institutt for skog og landskap

Rapport 2006

Norsk institutt for skog og landskap er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter under Landbruks- og matdepartementet. Instituttet blei etablert 1. juli 2006 ved samanslåing av Skogforsk og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). Samtidig blei den nasjonale genressursforvaltninga omorganisert ved skiping av Norsk genressurssenter som ei eiga eining ved instituttet. Norsk institutt for skog og landskap er eit nasjonalt institutt for kunnskap om arealressursar. Instituttet skal forske og framskaffe informasjon om skog, jord, utmark og landskap. Instituttet fører vidare den rolla Skogforsk hadde som leiande norsk skogforskingsinstitutt, men vil i tråd med signala ved opprettinga av instituttet òg sjå på moglegheitene for andre forskingsoppgåver knytt til arealressursane. Norsk institutt for skog og landskap hadde eit driftsunderskot på 2,7 mill. kroner i 2006, eller 2,1 pst. av dei samla driftsinntektene. Instituttet hadde ei basisfinansiering på 33,1 mill. kroner frå Forskingsrådet. Til samanlikning hadde Skogforsk ei basisfinansiering på 29,2 mill. kroner i 2005. Fordi NIJOS ikkje var eit forskingsinstitutt hadde dei ikkje basisfinansiering frå Forskingsrådet, men løyvingar til drift direkte frå departementet. Dette er òg årsaka til den låge forskardelen ved instituttet samanlikna med dei andre institutta. Basisfinansieringa til Norsk institutt for skog og landskap i 2006 utgjorde 26 pst. av dei samla driftsinntektene. Talet på årsverk ved instituttet var i 2006 på 212. Av dette var 66 årsverk forskarar, slik at talet på forskarar som del av totale årsverk var 31 pst. Norsk institutt for skog og landskap har i 2006 hatt fire strategiske instituttprogram som del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd, eitt av desse var nytt i 2006.

Målsetjing 2008, jf. òg kap. 1141 post 52

Forskinga ved instituttet er i første rekkje ei vidareføring av skog- og miljøforskinga som Skogforsk tidlegare har utført. I tillegg til løyvinga over denne posten, får instituttet midlar over kap. 1141 post 52. Det nye instituttet skal vidareføre skogforskinga på eit høgt nivå, og særskilt bruke kompetansen innanfor ressursforvaltning og biologisk mangfald. Skogforskinga vil vere det viktigaste forskingsområdet for Norsk institutt for skog og landskap også framover. Med samanslåinga av Skogforsk og NIJOS er ulike kompetansemiljø sett saman i ein ny organisasjon, og dette kan òg gjere det aktuelt med forsking på nye område. Stiftinga av Norsk genressurssenter vil vere eit bidrag til dette, ved at ein samlar og koordinerer kompetansen og aktiviteten innan genressursområdet og legg det til dette instituttet.

Departementet legg særskilt vekt på områda berekraftig økonomisk utnytting av ressursane i skog og utmark og utvida analysar av dei komplekse, dynamiske og sårbare økosystema. Kompetansen innanfor dei meir tradisjonelle felta må tilpassast aktuelle problemstillingar. Dei faglege prioriteringane må generelt tilpassast moglegheitene for inntekter, noko som ber med seg at forholdet til eksisterande og nye kundar og brukarar må vidareutviklast. Samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar både her i landet og utanlands er nødvendig, og den internasjonale verksemda ved instituttet er viktig. Det skal leggjast stor vekt på samarbeid med dei miljøretta forskingsinstitutta.

Veterinærinstituttet

Rapport 2006

Veterinærinstituttet er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter og er eit nasjonalt forskingsinstitutt innanfor dyrehelse, fiskehelse og mattryggleik. Instituttet har som mål å vere ein viktig nasjonal og internasjonal leverandør av kunnskap og kompetanse innan mattryggleik og innan helse og velferd hos dyr og fisk. Slik kunnskap er viktig som grunnlag for vedtak i forvaltninga, og som støtte til utvikling av ulike samfunnssektorar.

Basisløyvinga frå Noregs forskingsråd blir brukt til langsiktig oppbygging og vedlikehald av den vitskaplege kompetansen ved instituttet. Basisløyvinga frå Forskingsrådet var i 2006 på 16,4 mill. kroner. Dette er ein auke på 0,8 mill. kroner frå 2005. Basisfinansieringa frå Forskingsrådet utgjer likevel ein liten del av dei totale driftsinntektene til instituttet, og har vore på 7-8 pst. i heile perioden 2002-2006. Talet på årsverk ved instituttet har i perioden 2002-2006 auka frå 261 årsverk til 287 årsverk. Talet på forskarar i høve til totale årsverk har auka frå 28 til 40 pst. i perioden. Veterinærinstituttet har i 2006 hatt fem strategiske instituttprogram som ein del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd, eitt av desse var nytt i 2006.

Målsetjing 2008, jf. òg kap. 1112 post 50

Det er viktig at forskingsverksemda ved Veterinærinstituttet held fram i minst same omfang som tidlegare. Veterinærinstituttet skal særleg leggje vekt på forvaltningsretta forsking innanfor instituttet sine kjerneområde patologi, mikrobiologi, immunologi, kjemi, toksikologi og epidemiologi.

Veterinærinstituttet må prioritere forsking på diagnostiske, analytiske og epidemiologiske metodar, med sikte på å gi forvaltninga betre grunnlag for å kunne ta rette avgjersler. Vidare må instituttet leggje stor vekt på internasjonalt samarbeid og deltaking i internasjonale forskingsprosjekt, samt å ivareta arbeid knytt til blå/grøn sektor.

Statusrapport

Bioforsk blei etablert som eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter frå 1.1.2006. Den utarbeidde omstillingsplanen dokumenterte behov for ein rekkje tiltak for å skape balanse mellom inntekter og utgifter i åra framover.

I tråd med Stortinget sitt vedtak ved handsaminga av etableringa, vil hovudtiltaka vere:

• Effektivisering ved at talet på årsverk blir redusert med i underkant av 10 pst., faktureringsgraden aukast med 5 pst., utnytting av IT betrast og fellestenester samordnast i større grad

• Samlokalisering ved å flytte FoU-verksemd og leggje ned einingar

• Betre utnytting av infrastrukturen

• Ekstern bistand til omstilling for å redusere driftskostnader og bidra til ein generell effektivisering i tillegg til årsverksreduksjonen

Tal på årsverk er første året i omstillingsperioden redusert med 19, noko som svarar til ca. 4,5 pst. av totalt tal på årsverk.

Forskingsverksemda ved Njøs er i 2007 flytta til Ullensvang.

Arbeidet med tilbygg ved Apelsvoll er godt i gang for å kunne ta imot FoU-verksemda frå Kise i 2008. Samtidig blir det arbeidd med alternativ bruk av Kise. Styret har i 2007 vedteke at Kvithamar skal fortsetje på same staden, men med ein redusert bygningsmasse tilpassa FoU-verksemda sitt behov. FoU-verksemda ved Vågønes blir lokalisert saman med Høgskulen i Bodø og Nordlandsforsking. Framtidig bruk av eigedommen Vågønes blir vurdert i samarbeid med lokale og regionale styresmakter og næringsinteresser. Styret vil i 2007 vurdere framtidig bruk av Løken i Austre Slidre og Sæter i Tynset.

Som gjort greie for i St.prp. nr. 69 (2006-2007), har Bioforsk, som ein del av omstillinga, i 2007 lagt ned den kommersielle laboratorieverksemda.

Budsjettframlegg 2008

Omstillingsplanen viser behov for midlar til omstilling på omlag 57 mill. kroner over fire år (2006-2009). For 2006 blei det sett av 10 mill. kroner til omstillingstiltak og i 2007 blei det sett av 26 mill. kroner.

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 13,2 mill. kroner til omstillings/utviklingstiltak i 2008. I tillegg foreslår departementet at 2,6 mill. kroner i inntekter frå tidlegare sal av eigedom i Bioforsk blir stilt til rådvelde for omstillingstiltak.

Midlane skal nyttast til:

• Redusert bemanning med tilhøyrande kostnader fordelt mellom sluttavtalar og venteløn. Midlane skal dekkje forpliktingar frå 2006 og 2007 og frå ytterlegare nedbemanningar i 2008

• Bygningsmessige tiltak knytt til samlokalisering, flytting og effektivisering av FoU-verksemda

• Ekstern bistand til omstillings- og omstruktureringsarbeidet

• Finansiering av utviklingsprosjektet for omstilling av einingar som ikkje trengs av omsyn til FoU-aktiviteten

Løyvingar til omstilling i Bioforsk for 2009, som er siste året i omstillingsplanen, vil bli vurdert i forhold til utviklinga i prosjektet og effektiviseringa som ein følgje av planen.

Som ein konsekvens av flytting frå Njøs til Ullensvang, foreslår Landbruks- og matdepartementet å selje Njøs til Bjørke Eiendom AS, jf. omtale i kap. 4100 post 40.

Mål og strategiar

Posten femner Landbruks- og matdepartementet si tilskottsordning for støtte til organisasjonar. Formålet med ordninga er å støtte organisasjonar som arbeider innanfor landbruks- og matpolitiske satsingsområde. Tilskotta tek sikte på å medverke til å halde oppe aktiviteten i organisasjonane og på denne måten medverke til eit levande og aktivt organisasjonsliv lokalt, regionalt og sentralt. Støtta gis til organisasjonar som:

• fremmer miljøarbeid, næringsutvikling og forbrukarinteresser innan jord- og skogbrukssektoren

• fremmer positive haldningar til, og forståing for grøne verdiar hos barn, ungdom og allmenta

• arbeider med likestillingsspørsmål innan jord- og skogbruk

• arbeider innanfor landbruks- og matpolitiske satsingsområde

Midlar gis som grunnstøtte der det òg kan vere konkretisert nokre oppgåver departementet meiner det er viktig å gjennomføre det enkelte år. Storleiken på driftstilskotta blir fastsett m.a. ut frå ei vurdering av organisasjonane sitt aktivitetsnivå, den finansielle situasjonen og at tilskottet skal stå i eit rimeleg forhold til anna finansiering.

Oppfølging og kontroll går føre seg ved generell formal- og sannsynskontroll av innsende årsmeldingar og rekneskap stadfest av revisor samt eventuelle andre vilkår lagt til grunn i tilskottsbrev til den enkelte organisasjon.

Resultatrapport 2006

I 2006 blei støtta til organisasjonar fordelt etter ein open prosess basert på offentleg kunngjering. Det blei fordelt 17,657 mill. kroner til 18 organisasjonar, jf. tabellen. Totalt 34 organisasjonar søkte om støtte.

Budsjettframlegg 2008

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 19,347 mill. kroner i grunnstøtte til enkelte organisasjonar som arbeider innanfor det landbrukspolitiske området.

Tidlegare år har departementet lyst ut ordninga primo oktober, dvs. rett etter at St.prp. nr. 1 var lagt fram, og fordelt midlane etter at Stortinget har behandla budsjettet. I 2007 blei ordninga endra, slik at departementet no gjer framlegg om fordeling av midlane i St.prp. nr. 1. Søknadsfristen er på våren og behandlinga av søknadene inngår i den ordinære budsjettbehandlinga. Departementet legg opp til å gi tilskott slik det går fram av tabellen nedanfor. I si prioritering har departementet lagt stor vekt på organisasjonar som er landsdekkande medlemsorganisasjonar, arbeider med barn og unge og som arbeider inn mot departementet si kjerneverksemd.

Mål og strategiar

Noreg arbeider for eit sterkt og forpliktande internasjonalt samarbeid for å løyse grenseoverskridande skogpolitiske utfordringar og betre forvaltninga av skogane i verda. FN sitt skogforum er ein viktig arena for dette. Noreg tek òg aktivt del i samarbeidet under Ministerkonferansane for trygging av skogane i Europa (MCPFE). MCPFE samlar dei europeiske landa og ei rekkje internasjonale og frivillige organisasjonar om strategiar for å møte utfordringar og moglegheiter som skogsektoren i Europa står framfor. MCPFE tilrettelegg òg for ei regional oppfølging av det globale samarbeidet om berekraftig skogforvaltning. Noreg vil frå 2008 overta leiinga av MCPFE. Noregs posisjon i, og moglegheiter for å påverke det europeiske skogpolitiske arbeidet, vil derfor bli vesentleg styrkt dei kommande åra. Noreg vil i si leiarskapsperiode arbeide for å styrkje MCPFE som politisk prosess.

Resultatrapport 2006

Over posten blei det løyvd midlar knytt til internasjonalt skogpolitisk arbeid. Løyvinga blei i hovudsak nytta til arbeid innan Ministerkonferansane for trygging av skogane i Europa, som er den sentrale arenaen for samarbeid om skogpolitikk i Europa. Noreg har tatt del i koordineringsgruppa for prosessen sidan 1998. Denne gruppa består for tida av Polen, Noreg, Spania og Austerrike. I 2006 blei Noreg nestleiar i MCPFE. Noreg støtter finansieringa av prosessen gjennom ein årleg kontingent, som i 2006 var 20 pst. av det samla budsjettet for prosessen. Det meste av arbeidet i 2006 var knytt til å førebu ein ministerkonferanse som skal arrangerast i Warszawa i november 2007 i samarbeid mellom Polen og Noreg. Departementet gav òg støtte til arbeid med å rapportere utviklinga med omsyn til berekraftig forvaltning av skogane i Europa. Rapporten blir eit viktig styringsdokument og skal leggjast fram på ministerkonferansen i Warszawa.

Løyvinga blei òg nytta til å støtte Noreg sin medverknad i United Nations Economic Commission for Europe (UNECE). UNECE har ein tømmerkomité som legg til rette informasjon og statistikk om mellom anna skogressursane og marknadsforhold for skogprodukt. Departementet gav stønad til norske institusjonar og organisasjonar som tek del i dette arbeidet.

Budsjettframlegg 2008

Departementet gjer framlegg om 6,843 mill. kroner til internasjonalt skogpolitisk samarbeid o.a. Posten er styrkt med 0,5 mill. kroner i høve til 2007 for å dekkje auka utgifter i samband med Ministerkonferansane for trygging av skogane i Europa (MCPFE), som er viktig for utvikling av ein berekraftig skogforvaltning i europeisk og global samanheng. Auken på posten må elles sjåast i samanheng med ny midlertidig inntektspost kap. 4138 post 01 Refusjonar m.m..

Løyvinga vil i hovudsak bli nytta til arbeidet knytt til Ministerkonferansane for trygging av skogane i Europa, som er den sentrale arenaen for samarbeid om skogpolitikk i Europa. Noreg har tatt del i koordineringa og leiinga av MCPFE sidan 1998 og støtter finansieringa gjennom ein årleg kontingent. Som leiar for MCPFE skal Noreg m.a. halde eit sekretariat for prosessen dei påfølgjande åra. Dette sekretariatet er organisatorisk knytt til Norsk institutt for skog og landskap, som får midlar over denne posten til drift av sekretariatet.

I tråd med innarbeidd praksis skal budsjettet som sekretariatet treng for å drifte prosessen finansierast av ei gruppe land som inngår i koordineringsgruppa for MCPFE. Som leiar vil Noreg sin obligatoriske kontingent vere 60 pst. av det samla budsjettet i 2008. Dei andre landa i koordineringsgruppa, som frå 2008 vil vere Polen, Spania Slovakia og Tyskland, vil finansiere dei resterande 40 pst. Dette vil truleg utgjere om lag 2,3 mill. kroner i 2008. Bidraga frå desse landa vil bli overført til Landbruks- og matdepartementet, og blir budsjettert som inntekt på ein midlertidig inntektspost under nytt inntektskapittel 4138 post 01 Refusjonar m.m. så lenge Noreg har leiarskapet.

I lys av Noreg si leiarrolle i MCPFE, ser departementet det òg som viktig å medverke til prosjekt, møter o.a. som følgjer av denne prosessen.

Noreg deltek òg i ei rekkje andre fora for internasjonalt samarbeid om skogspørsmål. Løyvinga vil òg bli nytta til Noreg sin medverknad på nokre av desse områda. Med sikte på å nytte kompetanse og kunnskap i Noreg på ein effektiv måte i internasjonalt samarbeid, er det aktuelt å bruke løyvinga til oppdrag o.a. til norske institusjonar og organisasjonar.

Mål og strategiar

Det er nødvendig med god kunnskap og oversyn over miljøverdiar og ressursar for å få til berekraftig arealbruk og næringsverksemd. Over post 70 gir departementet støtte til miljøtiltak og ressurskunnskap i jordbruket og skogbruket.

Resultatrapport 2006

Arbeidet med resultatkontroll og overvaking under Jordsmonnovervakingsprogrammet blei ført vidare i 2006 med 3,5 mill. kroner. Jordsmonnovervakinga er eit langsiktig program som mellom anna gjer oss i stand til å rapportere til nasjonale og internasjonale fora om miljøtilstanden i jordsmonn og vassdrag. Vidare gir det rom for å måle og rekne ut effekten av tiltak for å redusere forureining av næringssalt og plantevernmiddel frå jordbruket. Med utgangspunkt i satsinga på meir miljøvennlege driftsformer er ein i gang med å lage ein modell for å rekne ut mengda av utslepp av klimagassen N₂O (lystgass). Arbeidet skal gi ein peikepinn om i kva mon det er råd å redusere utsleppa av lystgass frå landbruket. Dette arbeidet vil bli sluttført i 2007.

Statistisk sentralbyrå gir årleg ut ein rapport om jordbruk og miljø der miljøstatus og effekt av verkemiddel blir synleggjort. Rapporten blir finansiert med 500 000 kroner frå kap. 1139 post 70. Rapporten skal utviklast vidare for betre å møte etterspørselen frå ulike brukargrupper.

Departementet er med i Nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald. Det er gitt støtte til prosjektet Kartlegging og overvaking av trua arter, som skal skaffe eit betre kunnskapsgrunnlag for å forvalte dette biologiske mangfaldet, og å gjere raudlista meir kunnskapsbasert. Vidare er det gitt støtte til prosjektet Kartlegging og overvaking av biologisk mangfald i kulturlandskap for m.a. å kunne prioritere innsatsen når det gjeld drift og skjøtsel av viktige lokalitetar og landskap. I tillegg har departementet vore med og støtta arbeidet som blir gjort av den nasjonale Artsdatabanken. Til saman 1,5 mill. kroner blei tildelt desse tiltaka.

Arbeidet med produksjon av digitale markslagskart er ein del av eit større prosjekt som det blei løyvd 1,325 mill. kroner til over denne posten. Arbeidet blei òg finansiert over jordbruksavtalen, jf. kap. 1150 og kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS).

Andre tiltak finansiert over kap. 1139 post 70 var arbeidet med å utvikle eit datagrunnlag for kartfesting av kjerneområde for landbruk. Arbeidet blei utført av NIJOS, og på dette grunnlaget har departementet laga ei elektronisk rettleiing om kva for areal i kommunen som representerer store landbruks- og kulturlandskapsverdiar, og som ein bør ta omsyn til ved planlegging, arealforvaltning og ved utforming av lokal jordvernpolitikk.

Kunnskap og kompetanse om plantevern hos brukarar og rettleiingsteneste er viktig for å nå målsetjingane i Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004-2008). I 2006 blei det over posten mellom anna gitt 0,7 mill. kroner i støtte til Bioforsk for å gjennomføre informasjonstiltak innanfor plantevernområdet. Midlane har vore nytta til å formidle kunnskap om plantevern mellom anna ved å halde og delta i fagmøte, kurs og liknande.

Posten er òg nytta til å finansiere resultatkontroll i skogbruket. Denne kontrollen er knytt til overvaking av utviklinga av skogtilstanden, og planlegging og gjennomføring av konkrete kontrolltiltak i skog, slik som skogkultur, vegbygging og skogbruksplanlegging, jf. nærmare omtale under kap. 1150.

Over post 70 gav Landbruks- og matdepartementet òg i 2006 støtte til vidare utvikling av eit standardisert og godt dokumentert miljøregistreringsopplegg knytt til biologiske miljøverdiar i skog – Miljøregistreringar i skog (MiS) - med 4,7 mill. kroner. Det blei òg gitt 0,1 mill. kroner til miljøinformasjonstiltak på Hirkjølen. MiS-prosjektet er lagt til Norsk institutt for skog og landskap, og instituttet har i 2006 stått for ei rad publiseringar, henta inn kunnskap for å forbetre registreringane og arbeidd med praktisk oppfølging av miljøregistreringsarbeidet. Miljøregistreringane blir i hovudsak gjort samtidig med andre ressursregistreringar i samband med at det blir laga skogbruksplanar for skogeigedommane. Det er til no gjennomført miljøregistreringar av 40-50 pst. av det produktive skogarealet, og ytterlegare 3,3 mill. daa blei påbyrja i 2006.

Arbeid med utvikling av metode for kulturminneregistreringar i skog (MiS-kulturminne) blei òg ført vidare i 2006 av Skog og landskap. Prosjektet er finansiert med 0,9 mill. kroner over post 70, og har medverka til å auke kunnskapen om kulturminne blant skogeigarane og har samarbeidd med fylkesmenn og takstselskap om kulturminne i skog.

Miljøarbeidet i skogbruket krev høg kompetanse i heile sektoren. Landbruks- og matdepartementet støtta derfor i 2006 ein del prosjekt, møter og konferansar for kunnskapsformidling og informasjonstiltak for eit berekraftig skogbruk.

Arbeidet med opprydding etter tidlegare DDT-deponi ved norske skogplanteskolar heldt fram i 2006. Grunna meir omfattande forureining ved Prestebakke skogplanteskole blei ikkje prosjektet sluttført i 2006. Ved behandlinga av det reviderte nasjonalbudsjettet i 2007 blei posten auka med 1 mill. kroner til dette formålet. Departementet reknar med å avslutte prosjektet i 2008.

Budsjettframlegg 2008

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 15,170 mill. kroner på post 70 for 2008 og legg opp til ei fordeling av midlane over posten slik tabellen under syner.

I 2008 vil departementet føre vidare arbeidet med å forbetre miljø- og ressurskunnskapen. Betre kunnskap er ein føresetnad for berekraftig areal- og ressursbruk og næringsverksemd. Slike tiltak blir finansiert både over dette kapitlet og over andre budsjettkapittel.

Jordsmonnsovervakinga er eit verkemiddel for god kontroll med avrenning og forureining av vatn og vassdrag, og som blir ført vidare i 2008.

Landbruks- og matdepartementet arbeider aktivt med klima- og energispørsmål. Det vil i forbindelse med dette vere aktuelt med mindre utgreiingar innan bioenergi, klimavennleg matproduksjon med meir, som eit supplement til forskingssatsinga, utviklingsprogrammet for klimatiltak og bioenergiprogrammet.

Landbruks- og matdepartementet vil støtte arbeidet med å få fram god stadinformasjon som verktøy for arealplanlegging og ressursforvaltning gjennom tilskott til arbeidet med digitale markslagskart, DMK, jf. kap. 1141 og 1150.

For mellom anna å nå måla i Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel, vil departementet støtte miljøretta prosjekt og informasjonstiltak for jordbruk og kulturlandskap.

Regjeringa fører vidare satsinga på auka avverking av skog, og Landbruks- og matdepartementet legg stor vekt på at skogen skal bidra til meir berekraftig energibruk gjennom bioenergivirke og levering av varme. Skog- og utmarksareala er i tillegg sentrale for opplevingsturisme og ulike andre næringstiltak i skog. Dette gjer det nødvendig å vidareføre satsinga på MiS-prosjekta om biologisk mangfald og om kulturminne, slik at skogbruk og utmarksnæring har best mogleg kunnskap om miljøverdiane i skogen, og kan ta omsyn til desse.

Hovudinnsatsen til prosjekta vil i 2008 vere knytt til publisering, formidling og marknadsføring av relevant kunnskap. Prosjekta må òg yte fagleg bistand til departementet i konkrete høve, som t.d. i nordiske samarbeidssaker. Prosjekta skal gå gjennom innsamla materiale og leggje til rette ein oppdatert og tilgjengeleg kunnskap, og det er viktig at arbeidet med artane si spreiingsevne og arbeidet med skogshistorikk går vidare.

Det store miljøprosjektet Levende Skog har komme fram til reviderte miljømål for skogbruket, og dette krev ny kunnskap om biologisk viktige område som òg gjer det nødvendig at prosjekta arbeider for å betre grunnlaget for å ta miljøomsyn i skogbruket.

Departementet legg vidare stor vekt på arbeidet med betre kunnskap om truga og sårbare artar slik at arbeidet med omsyn til slike verdiar kan gjerast mest mogleg målretta, og slik at ein legg eit godt grunnlag for ei forbetra raudliste i 2010. Raudlista gir prognosar for risikoen artar har for å døy ut frå Noreg. Departementet vil arbeide med slike spørsmål både gjennom det nasjonale programmet for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald og i direkte kontakt med faginstitusjonar som Norsk institutt for skog og landskap og Artsdatabanken.

Arbeidet med nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald vil bli ført vidare. Innanfor rammene av programmet vil ein også arbeide med framande organismar. Truga og sårbare artar i jordbrukets kulturlandskap vil inngå som ein del i kartlegging og overvaking av naturtypar.

I 2008 vil departementet starte opp arbeidet med meir samla satsing på resultatkontroll og resultatrapportering frå skogbruket sitt miljøarbeid slik dette er heimla i den nye skogbrukslova.

Departementet vil gi støtte til prosjekt for kunnskapsformidling og informasjonstiltak for eit berekraftig skogbruk. Slike tiltak vil femne om tilskott til produksjon av informasjonsmateriell og seminar og til kunnskapsoppbygging og samlingar, mellom anna retta mot offentleg og privat verksemd.

Mål og strategiar

Posten femner tiltak til styrking av arbeidet med å ta vare på og sikre berekraftig bruk av genressursar i jord- og skogbruket.

Resultatrapport 2006

Posten er nytta til tiltak for å styrkje arbeidet med å ta vare på og sikre berekraftig bruk av genressursar nasjonalt og i internasjonal samanheng. Det blei gitt 8 916 mill. kroner til dette arbeidet over posten, mens 1 550 mill. kroner blei flytta frå posten til kap. 1141 post 52 i det reviderte nasjonalbudsjettet.

Det nasjonale arbeidet blei omorganisert i 2006 med opprettinga av Norsk genressurssenter frå 1.7.2006 som ei eining ved Norsk institutt for skog og landskap, som blei oppretta frå same tidspunkt. Det sikrar koordinering og fører vidare arbeidet som tidlegare blei leia av Norsk genressursråd og dei tre Genressursutvala for husdyr, planter og skogtre. Det er gjort greie for verksemda i senteret under kap. 1141 post 52.

Genressursprosjekt og tiltak har blitt gjennomført i tråd med sektorvise strategiar og handlingsplanar som blei vedtekne av dei tidlegare genressursutvala.

Arbeid for å stimulere til bruk av genressursar har vore prioritert med informasjonstiltak og næringsretta aktivitet innan alle sektorane. Ei ny nettside har ein hovudfunksjon i informasjonsstrategien for Genressurssenteret. Eit nettbasert prosjekt for skolen om forvaltning av genetiske ressursar innan norsk jordbruk held fram i 2007.

I arbeidet med plantegenetiske ressursar har ein prioritert kartlegging og dokumentasjon, med spesiell vekt på engvekstar. Eit mål med dette arbeidet har vore å ta vare på gamle enger og beite som in-situ verneområde for fôrplantar. Det er òg gitt støtte til kartlegging av krydder- og medisinalvekstar og til etablering av nye plantesamlingar av frukt- og bærsortar og hageplantar. Merkeordninga PLANTEARVEN® er utvikla vidare og ei samling staudar er sett i produksjon.

For skogtre har ein halde fram med overvakinga av sjeldne treslag. Ein marknadsportal er starta på Internett, der tilbodet av norske lauvtre til landskapsplantingar blir presentert. Formålet er å auke bruken av norske treslag og frøkjelder.

I arbeidet med husdyrgenetiske ressursar har ein følgt opp bevaringsbesetningar i samarbeid med avlsorganisasjonar og raselag. Det er installert nytt utstyr på Genbanken for verpehøns på Hvam, slik at arbeidet er blitt effektivisert. Genressurssenteret tek del i eit nordisk prosjekt som skal komme fram til internasjonale rutinar for utveksling av husdyrgenetisk materiale mellom land.

Over posten er sekretariatshald og informasjonsverksemd for Svalbard globale frøhvelv finansiert. Regjeringa har i 2006 vedteke å byggje Svalbard globale frøhvelv, som skal vere eit spesialbygd fryselager med lagring av dublettar av frø frå heile verda. Dette er eit sikringstiltak for å ta vare på det biologiske mangfaldet i landbruket, spesielt vekstar av stor verd for den globale matforsyninga. Det kom i stand ved ei samfinansiering mellom Utanriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Ansvaret for frølageret vil liggje til staten ved Landbruks- og matdepartementet, mens Nordisk genbank (NGB) får ansvar for dagleg drift. Nyhende om Svalbard globale frøhvelv vekte stor merksemd internasjonalt då dette blei markert på det nordiske statsministermøtet på Svalbard i juni.

Noreg tok del i dei internasjonale forhandlingane om utveksling av genressursar under møte i Konvensjonen om biologisk mangfald og innan den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressursar. På det første møtet i styringsorganet til den internasjonale traktaten i juni blei det fatta viktig vedtak om innføring av standard materialutvekslingsavtale for plantegenetiske ressursar for mat- og landbruksvekstar.

Både mens Noreg hadde formannskapet i Nordisk ministerråd og i tida etter, har Noreg vore pådrivar for å få til betre samordning av Nordisk ministerråd sitt arbeid med forvaltning av nordiske genressursar. Noreg initierte saman med det finske formannskapet ein prosess hausten 2006 som har leidd fram til vedtak om samling av det nordiske arbeidet for plante-, husdyr- og skogtregenetiske ressursar i ein ny nordisk institusjon, Nordisk genressurssenter (NordGen), frå 1.1.2008.

Noreg sitt bidrag til Nordisk Genbank Husdyr (NGH) blei auka med 100 000 kroner i 2006.

Det norske Skogfrøverk er ein sentral institusjon for leveransar av frø til norsk skogbruk, og institusjonen har òg viktig kompetanse når det gjeld genressursspørsmål knytt til trevekstar. I 2006 gav Landbruks- og matdepartementet økonomisk støtte til forvaltningsoppgåver til m.a. dokumentasjon og opphavsmerking for skogfrø, til ulike genressursrelaterte oppgåver og til konglesanking. 2006 blei eit svært godt frøår på gran. Departementet gav ekstraløyvingar til gjennomføring av konglesanking i område der frøverksdrifta har vanskeleg for å gå i balanse grunna naturgitte forhold. Strategisk plan for skogfrøforsyning, planteforedling og bevaring av genetiske ressursar ligg til grunn for aktiviteten ved Det norske Skogfrøverk. Redusert planteinnsats i skogbruket dei siste åra har ført til at Skogfrøverket har fått reduserte salsinntekter og svekt økonomi, og drifta har vore tilpassa dette.

Midlar til Nord-Norsk Hestesenter og Norsk Fjordhestsenter går til å støtte arbeidet med dei nasjonale hesterasane Fjordhest og Nordlandshest/Lyngshest. Norsk Hjortesenter fekk tildelt midlar for å arbeide med å utvikle hjort som ressurs.

Budsjettframlegg 2008

Posten femner tiltak knytt til styrking av arbeidet med å ta vare på genressursar. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 17,685 mill. kroner som er ein auke på 1,5 mill. kroner, og legg opp til ei fordeling slik tabellen under syner.

Å ta vare på genetiske ressursar og sikre ei berekraftig forvaltning av desse er grunnleggjande for å halde oppe eit biologisk mangfald og mattryggleik, livskvalitet og velferd i framtidige generasjonar. Ved modernisering av landbruket, globalisering av produksjon, auka press på leveområda til planter og dyr, og ved anna tap av genetisk mangfald kan genetisk materiale bli borte for alltid. I eit internasjonalt perspektiv trugar einsrettinga av planteutvalet i moderne jordbruk den genetiske variasjonen innan matplanter som er utvikla gjennom tusenårig jordbruksdrift, og hindrar vidare utvikling av eit berekraftig landbruk. Innan husdyrbruket dominerer nokre moderne produksjonsrasar i store delar av verda og ein ser også eksempel på husdyrrasar har sjukdomsproblem og redusert fertilitet som eit resultat av einsidig avl på produksjonseigenskapar. Klimaendringar er ein ny utfordring som vil krevje tilpassa materiale. Noreg har ansvar for å forvalte sine genetiske ressursar på ein berekraftig måte, noko som m.a. er stadfesta gjennom internasjonale konvensjonar og avtalar.

Over posten blir det løyvd midlar til oppfølging av handlingsplanar for vern og berekraftig bruk av genetiske ressursar innan kulturplanter, husdyr og skogtre og til prosjekt og aktivitet ved Norsk genressurssenter og hos samarbeidspartnarar. I tillegg til kartlegging av genetiske ressursar og nye bevaringstiltak på prioriterte område, skal det leggjast vekt på å stimulere næringsutvikling gjennom bruk av genetiske ressursar. Arbeidet med å gjennomføre strategiar for bevaring og berekraftig bruk og klargjere rett og tilgang til genetiske ressursar i Noreg skal òg førast vidare. Løyvingane til genressurstiltak gjeld også drift av Genbanken for fjørfe, og tilskott til lag for arbeid med verneverdige rasar.

Posten femner også samarbeid i internasjonale fora. Noreg vil vidareføre rolla si som brubyggjar innan dei internasjonale forhandlingane om genressursar innan Konvensjonen om biologisk mangfald, FAO sin kommisjon for genetiske ressursar innan mat og landbruk og den Internasjonale plantegenetiske traktaten. Det er òg viktig å ta del i nordisk og europeisk samarbeid om genetiske ressursar for å sikre ein mest mogleg effektiv bruk av desse ressursane.

Departementet vil aktivt følgje opp samarbeidet under Nordisk ministerråd. Det er gjort vedtak om at kompetansen og verksemda innan Nordisk genbank, Nordisk Genbank Husdyr og innanfor Nordisk skogbruks frø- og planteråd (NSFP) blir samla i ein ny institusjon, Nordisk genressurssenter (NordGen), frå 1.1.2008. Det er venta at NordGen vil gi eit nytt lyft til det nordiske genressurssamarbeidet både med omsyn på fagleg styrking og profilering, og med meir effektiv koordinering og bruk av dei midlane som Nordisk ministerråd løyver til dette arbeidet. Dette er om lag 15,7 mill. danske kroner i 2007. Det er òg eit mål med samanslåinga å få til betre samspel med dei nasjonale aktivitetane, slik at ressursane totalt sett innan Norden nyttast best mogleg.

Departementet vil halde oppe Noreg sitt bidrag på 1,1 mill. kroner til det nordiske arbeidet. Det er venta at det nordiske husdyrgenetiske arbeidet som har vore lagt til Noreg blir ført vidare som no, også innan ramma av NordGen. I 2007 har Noreg og hatt ansvar for nordiske sekretariatsoppgåver for skogtregenetiske ressursar. Departementet vil føre vidare støtte til desse oppgåvene, og vil seinare vurdere ein auke i den samla støtta ut over dei 1,1 mill. kronene. Det er eit mål å utnytte synergieffektar som ligg i lokalisering av nordiske genressursoppgåver til miljøet som er under oppbygging ved Norsk genressurssenter.

Over posten vil det bli gitt tilskott til drift av Svalbard globale frøhvelv. Med dette lageret som opnar i februar 2008, har Noreg tatt eit internasjonalt ansvar for å tryggje det genetiske mangfaldet innan planter av stor verdi for den globale matforsyninga. Frølageret er eit ekstra sikringsnett for verdas genbankar og av særskild relevans for land i den tredje verda.

Utbygginga av Svalbard globale frøhvelv er samfinansiert av Utanriksdepartementet (UD), Miljøverndepartementet (MD) og Landbruks- og matdepartementet. Staten ved Landbruks- og matdepartementet eig lageret, mens frøa som blir lagt inn vil bli deponerte av genbankar over heile kloden. Landbruks- og matdepartementet har avtale med Nordisk genbank og Global Crop Diversity Trust (GCDT) om administrering og finansiering av drifta. Statsbygg har ansvar for bygginga av frølageret. Våren 2007 blei nettsida til frølageret lansert.

I internasjonale media, i FAO og i andre internasjonale organisasjonar og blant fagfolk elles, har planane for Svalbard globale frøhvelv vekt stor interesse og merksemd. Opninga av frølageret i februar 2008 er eit eineståande høve for Noreg til å setje bevaring og bruk av genetiske ressursar på ein internasjonal dagsorden, ikkje minst i oppfølging av engasjementet for å setje i verk den Internasjonale traktaten om plantegenetiske ressursar for mat og landbruk. I samband med opninga av frøhvelvet vil departementet i samarbeid med UD og MD, halde eit opningsarrangement med internasjonal deltaging der frøhvelvet i internasjonal betydning vil bli belyst.

Midlar til Stiftelsen Det norske arboretet går til samlingar av tre og busker eigna for norske forhold og til formidlingsverksemd. Stiftinga samarbeider med Norsk genressurssenter om å ta vare på plantegenetiske ressursar for hagebruk og landskapsplantingar og tek aktivt del i informasjonsarbeidet om bevaring og bruk av genetiske ressursar.

Departementet vil under posten gi støtte til Norsk Fjordhestsenter og Nord-Norsk Hestesenter i arbeidet med dei nasjonale hesterasane Fjordhest og Nordlandshest/Lyngshest. Norsk Hjortesenter på Svanøy får tildelt midlar for å utvikle hjorten som ressurs.

Bruk av rett frø er viktig for å sikre god tilgang på skogsvirke i framtida. Med nye utfordringar knytt til klimaendringar er god kompetanse innan frøproduksjon viktig. Arbeidet er langsiktig og frøproduksjonsanlegg gir ikkje inntekter før minimum 15 år etter etablering. Det norske Skogfrøverk har starta arbeidet med ny strategi for frøforsyninga. Strategien er venta ferdigstilt i løpet av 2008. Innanfor posten vil det bli gitt støtte til Det norske Skogfrøverk for å sikre dei langsiktige oppgåvene innanfor frøforsyninga i skogbruket. Midlane blir prioriterte til frø- og konglesanking, frøproduksjon og til arbeid for å sikre dei genetiske ressursane i skogen. 2006 blei eit særs godt frøår for gran på Austlandet. Det vil bli sanking av furukongler i 2008 og Det norske Skogfrøverk ventar ekstra utgifter i samband med dette. Innanfor ramma vil ein òg gi løyving til nødvendige forvaltningsoppgåver innan frø- og planteforsyninga, inkludert arbeid med import og eksport av frø og planter. Departementet vil styrkje løyvinga til Det norske Skogfrøverk med 0,4 mill. kroner i høve til 2007.

Resultatrapport 2006

Posten blei oppretta som ein førebels post for 2006, som blei nytta til utgifter knytt til førebuing og administrativ tilrettelegging for oppretting av Norsk institutt for skog og landskap som blei etablert frå 1.1.2006.

Mål og strategiar

Posten omfattar Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) si kunnskapsutvikling m.m. for statsforvaltninga. NILF driv forsking, utgreiing, analyse og dokumentasjon av økonomiske og politiske forhold knytt til matvaresektoren og annan bruk av naturressursar. NILF sitt arbeid er grunnlag for politikkutforming, forvaltning, forsking, undervisning, rådgiving og næringsverksemd.

Oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet er ein vesentleg del av verksemda til NILF, og dette arbeidet kan delast inn i fire hovudområde:

• Sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket

• Annan dokumentasjon av næringsøkonomi og matmarknad

• Føretaksøkonomisk dokumentasjon inkludert rekneskapsundersøkingar i jord- og skogbruk

• Driftsøkonomisk rettleiing og styring inkludert kursverksemd

NILF har i tillegg ein del særskilde utredningsprosjekt der departementet er oppdragsgivar.

Resultatrapport 2006

NILF har i 2006 utarbeidd driftsgranskingar for 2005 med rekneskapsstatistikk frå 928 gardsbruk over heile landet. Denne rekneskapsstatistikken er m.a. basis for referansebruksutrekningar som blir nytta i samband med jordbruksforhandlingane. Driftsgranskingane saman med spesialundersøkingar syner både gjennomsnittstal og variasjonar i lønnsemd mellom bruksstorleiker, produksjonsformer og regionar. For 2005 er det lagt vekt på ei grundigare analyse av skattepolitikk, samdrifter i mjølkeproduksjon, tilleggsnæring og anna næring på driftsgranskingsbruka. Granskingane omfattar 27 samdrifter i mjølkeproduksjon, og viser òg omfang og fordeling av ulike tilleggsnæringar og annan næringsverksemd på bruka som er med.

Som sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket har NILF utarbeidd materiale som grunnlag for jordbruksforhandlingane, nasjonalbudsjett og nasjonalrekneskap, matvareforbruksutrekningar og rapportering til internasjonale organisasjonar. I løpet av året blei det publisert ein ny versjon av rapporten Utsyn over norsk landbruk.

I 2006 har NILF på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet òg arbeidd med pris- og marginanalysar for matvarer, evaluering av BU-midlar, utgreiing om ordninga med kjøp og sal av mjølkekvoter og utgreiing i samband med møter i OECD.

Budsjettframlegg 2008

NILF skal i 2008 føre vidare dei faste oppgåvene dei har for forvaltninga. I tillegg til dei faste oppgåvene vil departementet framleis ha stort behov for utgreiing av særskilte problemstillingar i landbruks- og matpolitikken.

Føretaksøkonomi, nasjonal og internasjonal landbrukspolitikk og analysar av matvaremarknaden skal framleis vere sentrale fagområde. Det er eit mål å styrkje samfunnsperspektivet ved å sjå landbruks- og matsektoren i samband med fellesgode og heile verdikjeda. Mellom anna er det viktig at NILF utviklar vidare data og analyser som omfattar næringsverksemd på landbrukseigedom i tillegg til den tradisjonelle jordbruksdrifta. Departementet legg til grunn at NILF opprettheld kompetansen knytt til skattlegging av landbruksverksemd. Det blir òg lagt vekt på auka brukarnytte av driftsgranskingane og at det framleis er ei vesentleg brukar­finansiering av produkta innan driftsøkonomisk rettleiing og styring.

Resultatrapport 2006

Norsk institutt for skog og landskap har i 2006 vidareført sine langsiktige feltforsøk for å følgje utviklinga i ulike skogtypar gjennom kartlegging av miljøforhold, ressursgrunnlaget og helsetilstanden, og studert moglege effektar av klimaendringar. Instituttet driv òg skogskadeovervaking som er sentral for å kunne førebyggje skadar av klima, sopp- og insektangrep mv., og har hatt oppgåver knytt til overvaking av tømmerimport for å vurdere fare for at det blir innført nye artar til landet. Som ein del av skogskadeovervakinga er Overvakingsprogrammet for skogskadar (OPS) Noreg sitt bidrag i eit internasjonalt opplegg for skogovervaking som gir grunnlag for internasjonale vedtak og tiltak mot moglege skadeverknader av luftforureiningar.

Undersøkingar omkring tidlegare kulturpåverknad i verneområde er ført vidare, og har gitt viktig kunnskap for å vurdere verneverdiar og korleis slike område kan forvaltast framover.

Innanfor bioenergi er det gjennomført prosjekt for å bidra til rasjonell produksjon av ved og produksjon av skogsflis. Instituttet har også sett nærmare på livsløpsanalysar knytt til trevirke, og spørsmål omkring korleis trevirket held seg over tid. Instituttet har dessutan tatt del i eit europeisk prosjekt som arbeider med å nytte ny teknologi for system for sporing av trelast og andre treprodukt.

Skog og landskap har vore med i fleire internasjonale samarbeidsorgan som faginstans på vegne av Noreg. Døme på dette er m.a. bidrag knytt til Ministerkonferansane for trygging av skogane i Europa og samarbeidet i Barentsregionen og Baltic 21.

Mål og strategiar

Midlane på posten skal nyttast til å få fram kunnskap om ressursar og miljøverdiar. Slik kunnskap er ein føresetnad for å sikre ei berekraftig verdiskaping og næringsutvikling basert på arealressursane og ei god genressursforvaltning. Dette er viktig i forhold til departementet sine mål innan trygge matvarer, god dyre- og plantehelse, ressursforvaltning med vern av jordsmonnet, vedlikehald av kulturlandskapet og biologisk mangfald, berekraftig skogbruk og auka verdiskaping, aktivt landbruk over heile landet og nasjonal matforsyning. Sjå elles omtalen av departementet sine mål i innleiinga i proposisjonen. Norsk institutt for skog og landskap har ei viktig rolle i arbeidet for å nå desse målsetjingane.

Instituttet sitt føremål og rolle er å forske og skaffe fram informasjon knytt til skog, jord, utmark og landskap. Instituttet skal òg formidle kunnskap for berekraftig forvaltning og verdiskaping til styresmaktene, næringslivet og ålmenta. Vidare skal instituttet byggje opp og halde vedlike den nødvendige kompetansen som eit nasjonalt faginstitutt, og forskinga skal vere på høgt internasjonalt nivå.

Instituttet skal utvikle samarbeidet med Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB) og miljøforskingsinstitutta.

Norsk institutt for skog og landskap har saman med Bioforsk og UMB etablert eit samarbeid innan bioenergi, kalla Bioenergialliansen. I denne alliansen skal instituttet vere med å leggje til rette for etablering av kunnskap som grunnlag for framtidige teknologiske og strukturelle val innan landbrukets rolle som produsent og tilbydar av bioenergi.

Instituttet har ei fri og uavhengig stilling i faglege spørsmål. Instituttet skal sjølv eller saman med andre forske og drive utviklingsarbeid. Instituttet må ha ein aktiv og målmedveten kontakt med styresmakter, næringsliv og organisasjonar med sikte på oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Vidare skal instituttet produsere grunnleggjande faginformasjon av høg kvalitet om naturressursar, areal og miljø for landbruksforvaltninga, næringslivet og samfunnet elles. Instituttet skal òg representere landbrukssektoren ved vedlikehald og utvikling av den nasjonale infrastrukturen Norge digitalt.

Instituttet er eit statleg forvaltningsorgan som har unntak frå løyvingsreglementet § 3, 4. ledd, og såleis er nettobudsjettert, jf. Innst. S. nr. 205 (2006-2006), vedtak XIII.

Instituttet og departementet vil halde fram samarbeidet med å utvikle høvelege mål- og resultatindikatorar, og ein legg vekt på å få realisert både faglege og administrative synergiar og gevinstar, slik at samanslåinga av NIJOS (tidlegare Norsk Institutt for Jord- og skogkartlegging) og Skogforsk kan hjelpe til med utvikling av ei ny verksemd som eit strategisk og effektivt verkemiddel i landbruks- og matpolitikken.

Resultatrapport 2006

Norsk institutt for skog og landskap er organisert som forvaltningsorgan med særskilt fullmakt. Instituttet blei formelt oppretta frå 1.1.2006, og etableringa av instituttet blei fullført 1.7.2006 ved samanslåing av NIJOS og Skogforsk. Samtidig blei Norsk genressurssenter oppretta som ei eining ved instituttet. Instituttet har vore i ein omstillings- og etableringsfase i 2006 og 2007.

Gjennom Landsskogtakseringa har instituttet i 2006 halde fram med å framskaffe informasjon om tilstand og utvikling av Noregs skogressursar. Denne informasjonen har vore avgjerande som grunnlag for mellom anna strategien for auka avverking og verdiskaping i skogbruket. Det er stor etterspurnad frå regionane etter informasjon om skogressursane og i høve til satsinga på bioenergi. Data frå Landsskogtakseringa er, saman med data frå andre arealundersøkingar ved instituttet, det viktigaste grunnlag for Noregs rapportering om karbon i skog mv. knytt til Kyotoprotokollen.

Det nasjonale programmet for jordsmonnkartlegging blei ført vidare med vesentleg auka vekt på formidling av kunnskap om jorda til lokal forvaltning og dei næringsdrivande i jordbruket. Det har vore høg aktivitet knytt til kartlegging av vegetasjon i utmark i distrikta og 568 km² er kartlagt. Med grunnlag i denne informasjonen blir husdyrbeite utnytta på ein betre måte og dette gir auka avkastning for beitebrukarane. Òg i høve til rovdyrproblematikk blir denne informasjonen nytta i beitebruksplanlegginga knytt til arbeidet med å finne løysingar i konfliktområda.

Arbeidet med det nasjonale programmet for tilstandovervaking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q) er ført vidare. Programmet viser utviklinga i kulturlandskapet for indikatorar innan arealstruktur, biologisk mangfald og kulturminne. I rapportar frå programmet er omfanget av endringar i landskapet nå dokumentert statistisk. Dette blir òg knytt opp mot evaluering av dei regionale miljøprogramma.

Digitale markslagskart (DMK) kan nyttast mellom anna til effektiv og korrekt forvaltning av arealtilskott. I 2006 blei DMK fulldigitalisert for alt kartlagt areal. Med dette kan nå alle eigarar av landbrukseigedom gjennom den internettbaserte tenesta Gardskart på Internett få tilgang til kart og arealstatistikk for eigen eigedom. Gjennom programmet for ajourføring av det digitale markslagskartet, vil kartet for alt jordbruksareal vere ajourført i løpet av 2009. Dette gir både brukarane og forvaltninga tilgang til informasjon med høg kvalitet som blir nytta i mellom anna søknad og kontroll knytt til arealtilskott i landbruket. DMK er eit særs viktig bidrag til realisering av mål i e-Norge-strategien og Noreg digitalt-samarbeidet. Statistikk for bruken av tenesta dokumenterer eit høgt tal brukarar. I samband med dette arbeidet yter instituttet òg omfattande kompetansestøtte og opplæringstenester til medarbeidarar i kommunane, slik at dei blir i stand til både å gjere seg nytte av dei moglegheitene teknologien opnar for, og for at dei sjølve skal bidra til at kartgrunnlaget blir halde à jour kontinuerlig.

Saman med andre partar har instituttet medverka til at det no er etablert eit nasjonalt program for regelmessig flyfotografering av heile landet. Flybilete og ortofoto blir forvalta og distribuert i den felles nasjonale geografiske infrastrukturen Noreg Digitalt, gjennom Norge i bilder. Denne løysinga er teken i bruk av mange brukarar.

Instituttet har halde fram det nasjonale programmet for etablering av ein representativ nasjonal arealstatistikk i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå. Med grunnlag i instituttet sine arealdata har instituttet ansvaret for det norske bidraget til etablering av det europeiske arealdekkekartet (Corinne Land Cover).

Instituttet har òg ansvar for langsiktige feltforsøk i skog, noko som blir meir og meir verdifullt både i lys av auka krav om verdiskaping i skognæringa og i lys av klimaproblematikken.

Overvakingsprogrammet for skogskadar gir grunnlag for å følgje med i helsetilstanden i norske skogar, og for at Noreg kan oppfylle internasjonale plikter om rapportering. I lys av både auka handel med tømmer og endra klima aukar risikoen for at nye skadegjerande sopp- og insektartar kan etablere seg i Noreg. Instituttet sine program for overvaking og forsking på nye skadegjerarar er såleis særs viktig for etablering av kunnskapsberedskap, og for å kunne vurdere åtgjerder som kan førebyggje at slike organismar etablerer seg. Informasjon til næring, forvaltning og ålmenta om skogskader er gjort tilgjengeleg gjennom tenesta Skogskader på Internett.

Norsk genressurssenter

Norsk genressurssenter blei frå 1. juli 2006 etablert som ei avdeling ved Norsk institutt for skog og landskap med fire tilsette. Genressurssenteret har tatt over arbeidsoppgåvene til sekretariata for Norsk genressursråd og genressursutvala for husdyr, plantar og skogtre, og administrerer og koordinerer alle prosjekt og genressurstiltak. Oppstarten av Genressurssenteret blei markert med eit opningsseminar med stor deltaking, der nasjonale aktivitetar innan berekraftig bruk og bevaring blei presenterte gjennom faglege foredrag. Ei viktig oppgåve for Genressurssenteret har vore å etablere ei ny webside for genressursarbeidet (www.genressurser.no). Her blir viktige komponentar i genressursarbeidet og aktivitetar og tiltak presentert. Genressurssenteret deltek aktivt i det nordiske og internasjonale samarbeidet om genetiske ressursar, og medarbeidarane har vore norske representantar i fleire slike samarbeidsprogram.

Budsjettframlegg 2008

Departementet gjer framlegg om 82,9 mill. kroner for 2008. Midlane vil bli nytta til kunnskapsutvikling o.a. knytt til arealressursar; skog, jord, utmark og landskap, til støtte for gjennomføring av landbruks- og matpolitikken. Ein vesentleg del av løyvinga vil bli nytta til aktivitet ved Norsk Institutt for skog og landskap, under dette Norsk genressurssenter.

Norsk institutt for skog og landskap

Norsk institutt for skog og landskap vil i 2008 ha ei rad oppgåver innanfor forsking og kunnskapsutvikling knytt til skog, landskap og arealressursar. Instituttet vil føre vidare dei tidlegare hovudprioriteringane frå kap. 1146 post 01 og kap. 1141 post 51.

Aktiviteten ved instituttet vil i hovudsak vere knytt til fire hovudverksemdsområde; ressursundersøkingar og overvaking, forsking, geodatatenester og forvaltning/rådgiving.

Ressursundersøking og overvaking er for ein stor del langsiktige program som er etablerte for å skaffe informasjon om tilstand og utvikling når det gjeld landbruket sine ressursar. Programma femner t.d. systematisk overvaking av kulturlandskapet gjennom programmet 3Q, eit større opplegg for kartlegging og formidling av informasjon om jordsmonn, eit internasjonalt forankra overvakingsopplegg for skogskadar (OPS), Landsskogtakseringa (eit omfattande og landsdekkjande informasjonssystem for skog basert på utvalskartlegging), og vegetasjonskartlegging i utmark for å gi betre grunnlag for utnytting av beiteressursane.

Desse undersøkingane skaffar fram viktig informasjon om korleis landbrukspolitikken verkar, og gir grunnlag for målretta og langsiktig forvaltning og verdiskaping basert på arealressursane. Instituttet skal i aukande grad leggje vekt på at data som blir samla inn gjennom ulik kartlegging og overvaking blir tatt i bruk, slik at dei kjem til nytte for samfunnet og brukarane i arbeidet for berekraftig verdiskaping og forvaltning av areal og ressursar.

Forskinga ved instituttet er i første rekkje ei vidareføring av skog- og miljøforskinga som Skogforsk tidlegare har utført. I tillegg til løyvinga over denne posten, får instituttet midlar til forsking frå Noregs forskingsråd, jf. omtale i kat. 15.20 og kap. 1137. Med samanslåing av Skogforsk og NIJOS til ein ny institusjon er det skapt potensial for synergieffektar ved at ulike kompetansemiljø er sett saman i ein ny organisasjon. Etablering av ein ny og større organisasjon gir òg potensial for forsking på nye område.

Instituttet skal, med basis i dei midlane som blir tildelt over denne posten i 2008, utføre avgrensa forskings- og utgreiingsoppdrag for departementet innanfor m.a. ressursgrunnlag og produksjon, infrastruktur og hogst av skog, skog­skadar, og berekraftig verdiskaping frå skog, og miljøspørsmål.

I tillegg til overvaking av skog og kulturlandskap skal instituttet forske og skaffe fram informasjon og utvikle metodane for registrering av biologisk mangfald og kulturminne, og ha enkelte oppgåver knytt til internasjonale prosessar og møte både på skogområdet og i andre samanhenger. Instituttet skal føre vidare langsiktige feltforsøk på viktige norske treslag. I tillegg til å ta vare på historisk materiale gir desse feltforsøka eit grunnlag for vidare utvikling av berekraftig skogbruk.

Geodatatenesteneved instituttet er særleg knytt til produksjon, organisering og forvaltning av data slik at dei inngår i den felles nasjonale infrastrukturen. Instituttet skal òg følgje og ta vare på landbruket sine interesser i nasjonale kart- og datasamarbeid slik som Noreg digitalt og Geovekst.

Geovekstarbeidet har fått ei auka prioritet i budsjettet. Midlane her må forvaltast i saman med midlar til digitale markslagskart (DMK) og flybilete med sikte på at landbruket skal få rett til å bruke alle kartdata som blir etablert årleg. Her må instituttet arbeide i god kontakt med brukarane som nytter produkta frå kart- og datasamarbeidet, m.a. fylkesmennene. Saman med vidareføring av satsinga på DMK og regelmessig nasjonal omløpsfotografering skal dette vere med på å gi ein god dekning av detaljerte kart og flybilete av jord- og skogbruksareala.

Instituttet skal òg m.a. hjelpe til med arbeid med heilskapeleg arealstatistikk i samarbeid med SSB.

Rådgiving, kunnskapsformidling og forvaltning femner dei oppgåvene instituttet har i kontakt med brukarar og samfunn, og ein del oppgåver der instituttet gjer særskilte forvaltningsoppgåver for departementet.

Instituttet skal yte kompetansetenester knytt til skogbruksplanlegging, og hjelpe til med effektivisering, kvalitetsheving og auka skogeigarmedverknad. Drift og vidareutvikling av ein database for rapportering av bruk av tilskottsmidlar til skogbruksplanlegging skal halde fram.

I tillegg til drift av Overvakingsprogrammet for skogskadar skal instituttet drive generell informasjon, rettleiing og rådgiving knytt til patologiske og entomologiske skadar på skog, m.a. gjennom nordisk samarbeid og informasjon over Internett. Det er viktig at instituttet fortløpande arbeider for å sikre ei effektiv og heilskapleg organisering av skogskadeovervaking og –beredskap. Departementet legg til grunn at instituttet skal ha høg kompetanse og opptre ryddig i arbeidet med forvaltningsoppgåver. Det er òg viktig at instituttet utviklar vilje og evne til å ta oppdrag i relevante marknader knytt til forvaltning, rådgiving og konsulent- og informasjonstenester.

Departementet legg til grunn at instituttet skal ha eit høgt ambisjonsnivå på formidling av konkrete resultat frå ressursundersøkingar, overvaking og forsking. Det leggjast særleg vekt på at instituttet utviklar gode internettsider som gir forvaltning, næring, organisasjonar og allmenta god tilgang til dei produkta instituttet arbeider fram.

Norsk genressurssenter

Arbeidet med forvaltninga av landbruket sine genetiske ressursar er samla i Norsk genressurssenter. Over posten blir det løyvd midlar til drift av senteret og til dei rådgjevande organa, dvs. Fagrådet for genressursar og tre sektorutval for husdyr, kulturplantar og skogtre.

Genressurssenteret skal ha ein høg innsats på informasjon, utvikling og samordning av nasjonale aktivitetar og på deltaking i nordiske og internasjonale samarbeidsfora.

Viktige oppgåver er drift og vidareutvikling av websidene til senteret og trykking av brosjyrar og andre informasjonsskriv om genetiske ressursar. Senteret skal i samarbeid med andre organisasjonar drive aktiv informasjonsverksemd, og skal representere Noreg i nordiske og europeiske samarbeidsfora og i mange samarbeidsprogram både på nordisk, europeisk og globalt nivå. Genressurssenteret skal òg følgje opp internasjonale avtalar og prosessar, m.a. rapportering o.l. til FAOs kommisjon for genetiske ressursar for mat og landbruk (CGRFA) og Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressursar for mat og jordbruk (ITPGRFA).

For å handtere auka i internasjonale oppgåver og koordineringsverksemd er budsjettet til drift av senteret styrkt.

Resultatrapport 2006

I 2006 blei det utbetalt store erstatningar etter påvising av sjukdommen infeksiøs bronkitt i Aust-Agder og Rogaland. Det blei òg utbetalt store beløp etter påvising av kvit potetcystenematode i potet i Aust-Agder, og etter sjukdom på rododendron i Rogaland.

Budsjettframlegg 2008

Departementet gjer framlegg om ei løyving på om lag 43,69 mill. kroner i 2008.

Resultatrapport 2006

Tilskottet blei i 2006 brukt til utvikling av nye sortar innanfor engvekster, poteter, frukt, bær og grønsaker. Det blei godkjent 5 nye plantesortar frå Graminor i 2006, same tal som året før.

Budsjettframlegg 2008

Ut frå ønskje om å halde foredlingsarbeidet på eit høgt nivå og tilpassing av inntektene til eksisterande lov om planteforedlarrett, gjer departementet framlegg om ei løyving på om lag 14,6 mill. kroner i 2008. Tilskottet er viktig for at bøndene framleis skal kunne bruke formeringsmateriale gratis og ikkje måtte betale for å bruke eige formeringsmateriale.

Resultatrapport 2006

Løyvinga over kap. 1144 post 77 blei i 2006 nytta til ulike tiltak og prosjekt knytt til miljø- og ressursarbeid. Dette omfatta mellom anna oppfølging av det kommuneretta arbeidet på landbruksområdet, samt prosjekt og andre former for utviklingsarbeid regionalt og lokalt.

I samband med oppfølginga av det kommuneretta arbeidet i regi av fylkesmannsembeta, melder embeta om at tilskotta særskilt blei nytta til å sikre ein god dialog retta mot den politiske og administrative leiinga i kommunane. Midlane blei også nytta til kompetansehevande tiltak for den kommunale landbruksforvaltninga. Samarbeidsavtalen mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og Landbruks- og matdepartementet blei vidareført i 2006. Avtalen har ført til ei god forankring av samarbeidet i KS sine ulike styringsdokument, og det har blitt etablert gode samarbeidsarenaer både sentralt og regionalt. KS har i 2006 særskilt prioritert nettverksbygging og kontakt med Fylkesmannen. Dette har gitt kunnskap om ulike utfordringar, god oversikt, og eit grunnlag for meir systematisk arbeid om kommunane si rolle som landbrukspolitiske aktørar. KS har lagt vesentleg vekt på å synleggjere landbruksområdet i kommunane si heilskaplege samfunnsutviklarrolle.

I samband med at kommunane rapporterar på forvaltning av landbruksareal etter jordlova, plan- og bygningslova, konsesjonslova og odelslova gjennom KOSTRA (kommune-stat-rapportering), har det blitt nytta midlar til vidareutvikling og oppfølging av rapporteringssystemet. Norsk senter for bygdeforsking sitt fireårige følgjeforskingsprosjekt om kommunereforma blei vidareført i 2006. Prosjektet leverte si andre delrapport i 2006, og vil levere sin rapport ved prosjektslutt i 2007.

I tråd med St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Soria Moria-erklæringa, har det blitt løyvd midlar til oppfølging av rovviltforvaltninga i særskilt utsette fylker. Det har spesielt vore satsa på å vidareutvikle samarbeidstiltak med miljøvernforvaltninga.

Innanfor areal- og kartarbeidet blei arbeidet med jordvern og kulturlandskap prioritert i 2006. Fylker med særskilde utfordringar knytt til jordvern og kulturlandskap fekk tildelt midlar til gjennomføring av prosjekt på området. Fylkesmannen i Hedmark og Norsk institutt for skog og landskap sitt prosjekt angåande utvikling av nettbaserte kommunikasjons- og rådgjevingstenester knytt til kommunane sine oppdateringar av digitale markslagskart, blei sluttført i 2006. Det blei også løyvd midlar som blei nytta til implementeringa av EUs vannrammedirektiv til dei fylka med størst arealavrenning.

Budsjettframlegg 2008

For 2008 gjer ein framlegg om ei løyving på om lag 6,1 mill. kroner.

Det er ei målsetjing at kommunane si rolle som samfunns- og næringsutviklar blir styrkt, og at landbruket blir ein integrert del av dette arbeidet. Arbeidet for å nå måla krev ein god dialog mellom kommunane og Fylkesmannen om mellom anna bruk av juridiske og økonomiske verkemiddel. Fylkesmannen si rolle som rådgjevande kompetanseorgan skal derfor framleis styrkast og vidareutviklast. Landbruks- og matdepartementet ser i samband med dette framleis behov for å gi tilskott til Fylkesmannen sitt kommuneretta arbeid.

Landbruks- og matdepartementet og KS har ei samarbeidsavtale om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren for perioden 2006-2007. Avtalen vil bli revidert og vidareført for to nye år. Ei vidareføring av samarbeidsavtalen skal vere med på å vidareutvikle kommunane som ein sentral aktør for samfunns- og næringsutvikling. Innanfor avtalen vil ein ha eit særskilt fokus på saker som klimatiltak, bioenergi og næringsutvikling. Vidare vil implementering av ansvarsoverføring for tilgang på dyrehelsepersonell frå staten til kommunane bli eit viktig arbeidsområde.

På landbruksområdet rapporterer kommunane på saksbehandling etter jord- og konsesjonslovgjevinga, odelslova, og plan- og bygningslova gjennom KOSTRA. I 2008 vil det bli arbeidd vidare med kvaliteten på talmaterialet generelt og særleg kommunane si rapportering etter plan- og bygningslova. Det bli vidare sett av midlar til kompetanseheving knytt til samfunnsplanlegging i regi av KS gjennom prosjektet Sekretariat for etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS). Dette er i tråd med den treårige samarbeidsavtalen som varer ut 2008.

Landbruks- og matdepartementet ønskjer å styrkje arbeidet med landbruket sin innsats for å leggje til rette for å følgje opp EUs vannrammedirektiv, og vil løyve midlar til fylker med særskilde utfordringar.

Fylkesmannen skal framleis i samarbeid med dei regionale rovviltnemndene føre vidare arbeidet knytt til rovviltforvaltning i tråd med St.meld. nr. 15 (2003-2004) og signala gitt i Soria Moria-erklæringa. Det skal arbeidast for å utvikle langsiktige løysingar i høve til næringsdrift basert på utmarksbeiting.

Landbruks- og matdepartementet vil i 2008 gi støtte til fleire prosjekt i regi av Fylkesmannen knytt til miljø- og ressursarbeid. Fylkesmannen i Rogaland har i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland, Vest-Agder og Aust-Agder, starta eit treårig prosjekt knytt til utvikling av eit kompetansegivande studium for tilsette i kommunal landbruksforvaltning. Landbruks- og matdepartementet løyvde midlar til prosjektet i 2007, og vil òg i 2008 støtte prosjektet. Vidare vil Fylkesmannen i Nordland i 2008 få vidareført midlar til sluttføring av skogbruksprosjektet embetet har i samarbeid med Statsskog og Helgeland museum. Det vil òg bli sett av midlar til vidareføring av prosjektet Økt kontakt med Russland i regi av Fylkesmannen i Troms.

Resultatrapport 2006

Frå 1. juli 2006 blei Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) slått saman med Skogforsk til eit nytt institutt; Norsk institutt for skog og landskap. Utgiftene blei frå då budsjettert på kap. 1141 ny post 52. Rekneskapstala på kap. 1146 viser derfor utgiftene for NIJOS for første halvår. Av praktiske grunnar blir rapportering for 2006 på kap. 1146 inkludert i resultatrapporten under kap. 1141 post 52.

Resultatrapport 2006

Det kom inn 7 søknader om tilskott til sikringstiltak med eit samla kostnadsoverslag på om lag 48,6 mill. kroner i 2006. Det blei gitt tilsegn om tilskott til 5 tiltak. Hammerfest kommune fekk tilsegn om 3,7 mill. kroner i tilskott til sikringstiltak mot skred i sentrumsområdet, Lier kommune fekk tilsegn om 0,3 mill. kroner i tilskott til sikringstiltak mot flomskred, Stranda kommune og Norddal kommune (Åknes-/Tafjordprosjektet) fekk tilsegn om 30 mill. kroner i tilskott til sikringstiltak mot fjellskred i Åkneset og Hegguraksla, og Troms fylke og Sogn og Fjordane fylke fekk respektive 3,3 og 3 mill. kroner for utgreiing av risiko for store fjellskred. Tilsegna om tilskott dekte i gjennomsnitt om lag 85 pst. av kostnadsoverslaga. Årsaka til den høge gjennomsnittlege dekningsgraden var løyvinga til Åknes-/Tafjordprosjektet kor staten sin del av utgiftene har vore høgare.

Budsjettframlegg 2008

Ansvar og roller i den statlege skredpolitikken

Som følgje av auka nedbør og klimaendringar må ein forvente at ulike typar skred i tida framover vil kunne skje oftare enn før. Ei interdepartemental arbeidsgruppe har vore i arbeid for å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale for å kunne ta stilling til omfanget av og behovet for statleg engasjement når det gjeld fare for store fjellskred, samt for å vurdere juridiske og organisatoriske forhold knytt til skred- og rasfare i Noreg. Som oppfølging av arbeidsgruppa sine forslag vil regjeringa intensivere kartlegginga av risikoområde for store fjellskred gjennom eit fleirårig program. Dette arbeidet blir leia av Noregs geologiske undersøking (NGU). Regjeringa vil vidare styrkje samarbeidet om den statlege innsatsen for kartlegging, førebygging av og sikring mot skred. Mellom anna vil regjeringa etablere eit skredforum under leiing av Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap. Formålet med forumet er å styrkje dialogen og kontakten mellom dei ulike skredetatane. Den statlege informasjonen om ansvar og roller når det gjeld skred og skredinformasjon på nettstaden skrednett.no skal òg forbetrast. Regjeringa vil i tillegg til dette òg arbeide vidare med spørsmål om endringar i ansvarsforholda mellom dei statlege etatane når det gjeld skredproblematikk, og vil kome attende til Stortinget med saka på egna måte.

Åknes-/Tafjordprosjektet har over ein 4-årsperiode fått statleg tilskott på 64,5 mill. kroner til mellom anna geologiske og geofysiske undersøkingar og etablering av måleutstyr. Det er no viktig å få på plass eit høveleg opplegg som gjer det mogleg å varsle folk i området, slik at dei kan evakuerast før eit eventuelt fjellskred blir løyst ut. Staten vil medverke til å sikre døgnkontinuerleg overvaking av skredfarlege område i Storfjorden (Åknes, Tafjord) og andre stader der det er behov for det. Regjeringa vil arbeide vidare med korleis dette arbeidet skal organiserast, og kjem attende til saka på egna måte.

Statens naturskadefond vil føre vidare arbeidet med å gi tilskott til sikringstiltak i kommunar med store sikringsbehov. Fleire kommunar har meldt frå om at dei ønskjer å setje i gang større sikringsprosjekt.

Departementet gjer framlegg om ei samla løyving på posten på 9 mill. kroner. Vidare gjer ein framlegg om ei tilsegnsfullmakt på 2 mill. kroner, jf. tabell 2.9 og forslag til vedtak IV. Dette vil gjere det mogleg å gi nye tilsegn på til saman 11 mill. kroner i 2008. Tilskott til forundersøkingar og sikringsprosjekt skal prioriterast innanfor denne ramma.

Resultatrapport 2006

Det blei i 2006 behandla 1 497 erstatningssaker med samla skadetakst på 172,2 mill. kroner. Samla erstatningsutbetalingar var på 75,1 mill. kroner. I tillegg blei det utbetalt 0,3 mill. kroner i tilskott til FoU-tiltak, 3,9 mill. kroner til dekking av takseringskostnader og 0,9 mill. kroner til utarbeiding av eksterne rapportar i samband med den gjennomgang av naturskadelova som SLF gjer. Flaumskadar i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland utgjorde dei største skadane.

Budsjettframlegg 2008

Løyvinga til naturskadeerstatningar er tilpassa år med gjennomsnittleg skadeomfang. Erstatningane blir utbetalt etter at skaden er utbetra. Fristen for utbetring er tre år, og dette verkar inn på den årlege utbetalinga. Styret skal gi ei rask og forsvarleg behandling av krav om erstatning som er heimla i naturskadelova. Landbruks- og matdepartementet følgjer opp ordninga på bakgrunn av rapportar om økonomi og saksbehandling og i styringsdialogen.

Dei som blir råka av naturskade, har på visse vilkår rett til erstatning etter lova. Posten dekkjer erstatningar i samsvar med lova. I tillegg blir det dekt rettferdsvederlag, utgifter til taksering mellom anna av skadar, samt nødvendige utgifter til ekstrahjelp og utvikling av IKT-system for verksemda.

Styret kan totalt gi tilsegn for inntil 2 mill. kroner til forskingsprosjekt, informasjonstiltak og andre aktivitetar som medverkar til å redusere skadeverknadene av framtidige naturulykker, eller å auke effekten av dei ressursane som nyttast på naturskadeområdet.

Etter naturskadelova kan det setjast som vilkår for utbetaling av erstatning at skaden blir utbetra på ein slik måte at faren for naturskade minkar. Dette gjeld både utbetringar på skadeobjektet og gjennomføring av mindre sikringstiltak som er knytt til skadeutbetringa. For slike sikringstiltak kan ein òg over denne posten gi tilskott på maksimalt 30 000 kroner pr. sak til den skadelidne til dekning av desse meirkostnadene. Løyvinga over post 71 skal dekkje innfriing av både nye tilsegner og uteståande tilsegner frå tidlegare år. Ut frå dette gjer ein framlegg om ei løyving på 80 mill. kroner og ei tilsegnsfullmakt på 39 mill. kroner, jf. tabell 2.10 og forslag til vedtak IV.

Resultatrapport 2006

Landbruks- og matdepartementet la i 2006 fram strategien Landbruk - mer enn landbruk, som grunnlag for arbeidet med næringsutvikling. Strategien er ein samla og offensiv plan for å vidareutvikle norsk landbruk og dei enkelte verdikjedene som er basert på landbruksproduksjon. Det viktigaste målet er å oppnå ein variert bruksstruktur i heile landet basert på auka lønnsemd med utgangspunkt i ressursane til landbruket, å styrkje og utvikle primærproduksjonen og auke merksemda mot heile verdikjeda. Strategien omfattar alle LUF-midlane - både innanfor og utanfor jordbruksavtalen.

I alle fylke er det i tillegg utarbeidd regionale strategiar for landbruksrelatert næringsutvikling. Strategiane er utarbeidd gjennom samarbeid mellom aktørane i det regionale partnarskapet. Dei regionale strategiane skal mellom anna leggje grunnlaget for forvaltninga av dei fylkesvise BU-midlane.

Statsråden har vidareført sitt eige kontaktutval for næringsutvikling, og Innovasjon Norge har vidareført faglege møtearenaer med brei representasjon frå sentrale faglege aktørar.

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (VSP-mat)

VSP-mat blir forvalta av Innovasjon Norge (IN) som ei eiga programsatsing på mat. Hovudmålet for programmet er å bidra til auka verdiskaping innan primærproduksjon og foredling, samt omstilling av norsk landbruk gjennom meir innovasjon og produktmangfald. Samla ramme til VSP-mat var på 100,7 mill. kroner i 2006. Løyvingane til Stiftelsen Matmerk og til Offentlege strategiar var ein del av ramma til programmet i 2006. Løyvd budsjettramme til VSP-mat i IN var på 82,7 mill. kroner. Justeringar i samband med revidert nasjonalbudsjett og løyving til Merkur-programmet er omtalt i St.prp. nr. 77 (2006-2007). Etterspørselen etter VSP-mat midlar var stor i 2006. Programmet mottok 260 prosjektsøknader mot 245 i 2005, med omsøkt beløp 170 mill. kroner i 2006 mot 135,2 mill. kroner i 2005. 206 søknader fikk løyva totalt 90,9 mill. kroner i 2006. IN si kundeeffektundersøking syner at VSP-mat er det verkemiddelet av alle verkemidla til IN som har klart størst tyding for realisering av nye prosjekt, bedriftene si utvikling og auka lønnsemd. Midtvegsevalueringa av programmet, gjennomført av Østlandsforskning i september 2006, dokumenterer òg at programmet i stor grad har innfridd måla.

Stiftinga Matmerk

I 2006 blei det løyvd 14 mill. kroner til Stiftelsen Matmerk. I dette ligg mellom anna stønad til Merkeordninga Beskytta nemningar som blir forvalta av Matmerk. Merkeordninga har som mål å utvikle regional og lokal matproduksjon, samt møte forbrukarane sine ønskjer om kvalitetsprodukt. Status pr. 1. juni 2007 var 13 godkjente produkt. Ni søknader er til behandling i Matmerk eller Mattilsynet. Matmerk har i 2006 utvikla eit tilbod om ulike marknadstenester til merkebrukarane der det mellom anna er tilbod knytt til kjedeforhandlingar, sal og logistikk. Arbeidet med å profilere norske matspesialitetar har blitt prioritert med mellom anna annonsekampanjar Sjå etter dei store smaksopplevingane i dagspressa og utgiving av det forbrukarretta magasinet Smak, med eit opplag på 83 000 eksemplar.

Hausten 2006 blei det arbeidd med å etablere Stiftelsen KSL Matmerk, og frå 1.1.2007 blei den nye organisasjonen etablert. Oppgåvene til Matmerk blir ført vidare i Stiftelsen KSL Matmerk. I tillegg skal stiftelsen mellom anna ha ansvaret for Kvalitetssystem i landbruket (KSL), Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL) og utvikling av eit nytt heilskapleg kvalitetssystem tufta på KSL og med ein merkeprofil retta mot forbrukarane.

Offentlege strategiar

Midlane til Offentlege strategiar innanfor LUF, 4 mill. kroner i 2006, blir nytta til profilerande og salsfremjande tiltak for norsk mat nasjonalt og internasjonalt. I samsvar med LMD sin strategiske plan for næringsutvikling profilerar desse prosjekta no i alt høgare grad synergiane mellom mat og reiseliv og speler på lag med Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og IN si iverksetjing og gjennomføring av den nasjonale reiselivssatsinga. Det er lagt vekt på at mat- og reiselivsprosjekta i størst mogleg grad skal hjelpe til å ivareta, forsterke og framheve den lokale eigenarten knytt til miljø, estetikk og kulturarv, og elles ha som mål:

• Ein spydspissfunksjon gjennom internasjonal profilering av mat og reiseliv i ein marknad med sterk internasjonal konkurranse. Dette gjeld til dømes satsinga på Internationale Grüne Woche i Berlin og Taste of Norway-prosjektet, begge i nært samarbeid med Utanriksdepartementet og IN. Det gjeld årleg støtte til Det Norske Kokkelandslaget og prosjektet Det norske måltid i regi av Stavanger Næringsforening om norsk mat som profileringselement innanfor finans- og energisektoren. Det gjeld støtte til Trøndersk Matfestival og Matfestivalen i Ålesund, profilering mot den danske turistmarknaden gjennom Jyllandsposten, stipendet til Unge kokkar, mv.

• Verdiskaping: Prosjekta finn sin plass innanfor eit marknads- og innovasjonsbasert verdiskapingsperspektiv. Til dømes gjeld dette det landsomfattande samarbeidet med Ungt Entreprenørskap om profilering av mat og landbruk gjennom unge etablerarar. Det omfattar vidare eit prosjektsamarbeid mellom 5 kommunar i Møre og Romsdal om Fiskarbonden, samt prosjektet Arktisk Meny som profilerer og marknadsfører nordnorsk mat og matkultur gjennom serveringsbedrifter i samarbeid med råvareprodusentar.

• Reiselivsfilosofi: Det er elles lagt vekt på at prosjekta er i tråd med Omdømmeutvalgets rapport, der ein går inn for å nytte norsk matkultur og kokkekunst strategisk i Noregsprofileringa. Prosjekta er òg i godt samsvar med IN si implementering av NHD sin handlingsplan for reiselivsnæringa.

Sentrale bygdeutviklingsmidlar

Dei sentrale bygdeutviklingsmidlane (BU-midlane) blir nytta til prosjektretta verksemd og tiltak av landsomfattande karakter innanfor områda reiseliv, likestilling og nasjonale utviklingsprosjekt.

I 2006 blei det nytta 22,4 mill. kroner til reiseliv. Midlane har vore nytta til marknadsføringsaktivitetar og utvalde prosjekt for å konkretisere satsinga på landbruksbasert reiseliv. Formålet med dette er å byggje opp under den natur- og kulturbaserte reiselivsnæringa og leggje til rette for auka lønnsemd i småskala reiselivsverksemder knytt til landbruket.

Det blei gitt 1,5 mill. kroner i støtte til organisasjonen Norsk Bygdeturisme og Gardsmat. Organisasjonen arbeider for å ta vare på interessene til bygdebaserte reiselivsbedrifter og bedrifter som produserer og sel eigenproduserte matvarer.

Det blei gitt 0,5 mill. kroner i støtte til organisasjonen Norsk Innlandsfiskelag. Organisasjonen arbeider for å få til verdiskaping basert på innlandsfiskeressursane.

Det blei nytta 1,5 mill. kroner til forskningsprosjekt korn. Prosjektet skal klargjere moglegheitene for å ta i bruk meir eigenproduserte, proteinrike kraftfôrråvarer til husdyr. Prosjektperioden var frå 2002 til 2006.

Det blei nytta 1,5 mill. kroner til prosjektet landbruksbygg i arktiske strøk. Prosjektet har som mål å utvikle betre og billigare bygningar for mjølkeproduksjon. Prosjektperioden er frå 2002 til 2007.

Det blei nytta 1 mill. kroner til konfliktførebyggjande tiltak mellom reindrift og jordbruk.

1 mill. kroner blei stilt til disposisjon for utviklingsprosjekt gjennom Innovasjon Norge. Desse midlane blei nytta til fylkesovergripande prosjekt og kompetansebygging.

8,6 mill. kroner blei nytta til utviklingsprosjekt knytt til skolemataktivitetar, busetjing og andre prioriterte område.

Skogbruk

Det blei i 2006 løyvd 144,2 mill. kroner til skogbrukstiltak. 106,2 mill. kroner blei øyremerkt tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, 25 mill. kroner til skogbruksplanlegging med miljøregistreringar og 13 mill. kroner til landsdekkjande tiltak som kurs, opplæring o.a.

Tilskott til nærings- og miljøtiltak

Gjennom ordninga for nærings- og miljøtiltak i skogbruket blei det i 2006 gitt tilskott til skogkultur, vegbygging, miljøtiltak i skog, drift med taubane og hest og andre tiltak i skogbruket. Ordninga hadde ei ramme på 106,2 mill. kroner. Midlane blei forvalta av kommunane saman med midlane til ordninga Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) over jordbruksavtalen.

Av løyvinga til nærings- og miljøtiltak blei det i 2006 løyvd 44 mill. kroner i tilskott til skogkulturtiltak. Til saman blei det investert 170 mill. kroner i skogkulturtiltak. Dette er same nivå som i 2005. Totalt blei det planta til eit areal på 119 390 dekar og utført ungskogpleie på 217 563 dekar. Resultatkontrollen for foryngingsfelt i 2006 syner at 20 pst. av foryngingsarealet ikkje var lagt til rette for forynging to år etter hogst. Vidare syner kontrollen at skogbruket tek gode miljøomsyn ved til dømes å setje att kantsoner og rette opp kjøreskadar.

Av løyvinga til nærings- og miljøtiltak blei det i 2006 vidare løyvd 40 mill. kroner til bygging av nye vegar og ombygging av eksisterande vegar. Det blei totalt investert 82 mill. kroner i slike formål. Dette er ein nedgang på 15 pst. i forhold til i 2005. Ombygging og modernisering av gamle skogsbilvegar utgjorde hovudaktiviteten når det gjeld skogsvegar. Totalt blei det ombygd 224 km bilvegar, ein auke på 11 pst. Det blei bygd 69 km nye bilvegar og 244 km traktorvegar, ein auke på høvesvis 23 pst. og 6 pst.

Om lag 5 mill. kroner av løyvinga til nærings- og miljøtiltak i 2006 gjekk til tilskott til miljøtiltak i skog.

Tilskott til skogbruksplanlegging

Kunnskap om ressursgrunnlaget er ein føresetnad for eit aktivt og miljøretta skogbruk, og skogbruksplanlegging med miljøregistreringar blei gjennomført i tråd med planane for 2006. Det blei tildelt om lag 23 mill. kroner i tilskott. Miljøregistreringar etter MiS-metodikken har vore ein del av skogbruksplanlegginga sidan 2000, og det er til no gjennomført miljøregistreringar av 40-50 pst. av det produktive skogarealet. Miljøregistreringane er offentleg tilgjengeleg informasjon som blir lagt ut via Internett av Norsk institutt for skog og landskap.

Tilskott til kompetansetiltak

Løyvingane til landsdekkjande kompetansetiltak var om lag 10 mill. kroner i 2006. Skogbrukets kursinstitutt (SKI) er ein sentral aktør i dette arbeidet både gjennom si satsing på kursseriar, og kunnskapsspreiing gjennom ulike internettportalar og nettsider. SKI har såleis fått ei viktig rolle i skogbruket si nettsatsing. Oppslutninga om landsdekkjande tiltak i form av kurs og opplæring har vore god. Det blei òg arrangert korte distriktskurs for skogsarbeidarar og yrkesaktive skogeigarar i kystfylka.

Andre tiltak

Det blei løyvd om lag 2,1 mill. kroner til andre tiltak. Av dette var 2 mill. kroner tilskott til skogeigarlaga på Vestlandet og i Nord-Noreg. I tillegg blei det gitt tilskott til avverking og drift av lauvvirke til industriformål i Nordland og Troms.

Budsjettframlegg 2008

Frå og med 1.1.2007 er løyvinga til LUF samla under jordbruksavtalen. Løyvinga på kap. 1149 post 50 er derfor overført til kap. 1150 post 50. Det blei semje om ei samla tildelingsramme for LUF i samband med jordbruksforhandlingane, jf. St.prp. nr. 77 (2006-2007) og kap. 1150 post 50.

Mål og strategiar

Utviklingsfondet for skogbruket blei oppretta ved kgl.res. av 25.2.1977. Bakgrunnen for opprettinga av fondet var ei avtale mellom Finansdepartementet og Skogbrukets arbeidsgivarforeining om kompensasjon for opphevinga av refusjon for bensinavgift ved bruk av motorsag i skogbruket.

Vedtektene for Uviklingsfondet for skogbruket blei fastsette ved kgl. res. datert 25.2.1977, med endringar sist av 16.12.2002. Prosjekt som får støtte frå fondet er mellom anna retta mot verdiskaping og ressursforvaltning i skogsektoren innanfor forsking og utstyr, utviklingsprosjekt, informasjon og opplæring og stipend. I styret for fondet er offentleg forvaltning og private organisasjonar innan skogsektoren representert. Sekretariatet ligg i Noregs forskingsråd.

Resultatrapport 2006

I 2006 blei det behandla 16 søknader med eit samla søknadsbeløp på om lag 4,6 mill. kroner. Det ble gitt tilskott på om lag 3,2 mill. kroner til 10 nye prosjekt, av dette to utanlandsstipend.

Budsjettframlegg 2008

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 3,27 mill. kroner for 2008. Midlane frå fondet vil i første rekkje bli retta mot bruksretta FoU-verksemd med klare problemstillingar og mål. Fondet skal bidra til prosjekt som utviklar og styrkjer skogbruket som ei rasjonell, økonomisk og berekraftig næring.

Mål og strategiar

Skogbruket er ei viktig næring i distrikta, og det er trebasert næringsverksemd i dei aller fleste kommunane i Noreg. Auka bruk av fornybar energi og auka trebruk framfor meir energikrevjande material vil gi viktige bidrag til energiforsyninga og minske dei menneskjeskapte klimagassutsleppa. Skog bind karbon og er derfor viktig i klimasamanheng. Skogen er leveområde for mange artar, er rik på kulturminne og er ei viktig kjelde for friluftsliv og opplevingar.

Skogbruket skapar store lokale verdiar; førstehandsverdien av det tømmeret som blir hogd og omsett ligg årleg rundt 3 mrd. kroner, noko som gir monalege ringverknader. Den samla produksjonsverdien frå skogsektoren er om lag 40 mrd. kroner. Verdiskapinga skjer i heile verdikjeda frå skogbruksverksemda, via transport og fram til foredling av trevirket til papir, brensle eller konstruksjonsvirke o.a.

Departementet legg til rette for verdiskaping i skogbruket mellom anna gjennom tilskott til ulike verdiskapingstiltak, tilskott til nærings- og miljøtiltak, tilskott til skogbruksplanlegging og skogfondsordninga. Post 71 femner tilskott til verdiskapingstiltak som Trebasert Innovasjonsprogram og andre tiltak som tek sikte på auka verdiskaping i verdikjedene frå skog til marknad.

Resultatrapport 2006

Treprogrammet

Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke (Treprogrammet) blei avvikla i 2005. Programmet blei i 2005 innklaga til EFTA Surveillance Authority (ESA) for brot på føresegna om statsstøtte i EØS-avtalen av byggutengrenser.no. ESA opna i 2006 undersøking i saka. Departementet har gitt ESA ei omfattande utgreiing som syner at programmet materielt sett har vore i samsvar med statsstøtteregelverket til ESA. Saka er framleis til behandling i ESA.

Trebasert innovasjonsprogram

Trebasert innovasjonsprogram blei skipa i juli 2006. Programmet byggjer på erfaringar frå det tidlegare Treprogrammet som blei avslutta i 2005. Visjonen frå det tidlegare Treprogrammet er ført vidare: Noreg skal vere eit førebilete i verdiskapande foredling og ny bruk av trevirke. Programmet er utforma slik at det er i samsvar med prinsippa som følgjer av EØS-avtalen. Det tok noko lenger tid enn venta å klargjere spørsmål om statsstøtte, og programmet tok ikkje til å virke før 1. juli 2006. Delar av programmet blei i 2006 meldt til ESA som gruppeunntatt statsstøtte. Ramma for programmet var i 2006 på 35 mill. kroner. Det blei gitt tilsegn om 21 mill. kroner i 2006.

Transportstøtte

Det blei gitt direkte støtte til langtransport av skogsvirke frå vanskelegstilte område i Nord-Noreg i 2006. Løyvinga utgjorde 1, 8 mill. kroner i 2006.

Budsjettframlegg 2008

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 38,674 mill. kroner på denne posten i 2008. Ramma vil bli fordelt med om lag 35 mill. kroner til Trebasert Innovasjonsprogram og 3,7 mill. kroner til andre prioriterte styrkingstiltak på skogområdet.

Trebasert innovasjonsprogram

Auka bruk av tre og auka lønnsemd i heile verdikjeda er ein viktig del av departementet sin heilskaplege strategi for næringsutvikling knytt til landbruket; Ta landet i bruk. Det er her vist til at den innanlandske bruken av trelast er 0,65 m³/innbyggjar/år, og at næringa har 0,75 m³/innbyggjar/år som mål innan 2010. Strategien skal mellom anna støtte opp under næringa sitt mål om auka verdiskaping og trebruk. Tresatsingstiltak vil òg vere eit sentralt verkemiddel i samband med regjeringa sitt arbeid med auka skogbasert verdiskaping.

I tillegg til å leggje eit betre grunnlag for eit robust primærskogbruk og halde oppe den verdiskapinga tremekanisk industri tilfører mange lokalsamfunn, gir auka bruk av tre mange positive miljøgevinstar m.a. ved forlengja karbonbinding. Tresatsinga byggjer derfor opp under både næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsetjingar.

Hovudmålsetjinga for programmet er auka bruk av tre og auka lønnsemd i heile verdikjeda. For å nå dette målet er det behov for å finne og utvikle talentar som kan utnytte moglegheiter og gjennom dette medverke til innovasjon. I denne samanheng er det viktig at nye koplingar mellom produkt og marknad blir tatt i bruk. I strategiar som ligg til grunn for arbeidet er det lagt vekt på å stimulere til kompetanseutvikling, stimulere til leverandør- og produktutvikling, utvikle pionerprosjekt, initiere og medverke til rasjonell logistikk, arbeide for auka kvinnemedverknad i næringa, og arbeide for sterkare medverknad og engasjement i verkemiddelapparatet knytt til innovasjon i skog og trenæring.

Bedriftsretta prosjekt vil vere eit sentralt område for programmet i 2008. Det er forventa større aktivitet på programmet i 2008. Departementet har i 2007 sendt notifisering av støtte til store bedrifter til ESA, og ventar på tilbakemelding.

Kystskogbruket

Departementet har gitt støtte til langtransport av skogsvirke i Nord-Noreg over post 71. Hovudformålet med ordninga har vore å fremme auka avverking, og tilskotta skal bidra til auka aktivitet der virkesavsetninga er vanskeleg. I 2007 blei det over LUF (sjå kap. 1150) gitt støtte til organisert virkesomsetning og tilskott til drift av lauvtrevirke til nokre fylke.

Departementet syner til initiativet frå fylkeskommunane i kyststrøka, der tiltak for auka verdiskaping i kystskogbruket blir gjennomgått. Departementet ser dette som eit viktig arbeid. Delar av kysten skil seg frå innlandet ved at skogbruket har hatt lite tømmer som er klart til hogst, og infrastrukturen er mange stader lite utvikla. Dette gjeld særleg Vestlandet og Nord-Noreg. Mykje av barskogen i kystområda er planta frå midten av 1900-talet. Haustinga av ressursane kan ta til om få år, og det vil bli ei kraftig auke i hogsten dei neste 10-20 åra. Kyststrøka vil ha høgare transportkostnader og vanskelegare avsetningsforhold enn innlandet. Departementet meiner det er nødvendig å setje inn spesielle verkemiddel i desse områda for å byggje opp under den kommande auka avverkinga. Departementet vil føre vidare transportstøtte på om lag same nivå som tidlegare, og vurdere andre tiltak for kystskogbruket i lys av den utviklinga av kunnskap som no skjer.

Mål og strategiar

Målet for Statskog SF sitt arbeid med forvaltningsoppgåvene er å sikre at dei rettar bruksrettshavarar og andre har på eigedommane blir ivaretekne i samsvar med lover, forskrifter og politiske retningslinjer. Føretaket skal òg arbeide for ei areal- og ressursdisponering som er tenleg for samfunnet, for dei distrikta der eigedommane ligg og for staten som eigar. Samtidig er det knytt kostnader til å vere til stades og ha oppsyn med store areal der det ikkje er aktuelt med næringsverksemd. Forvaltningsoppdraget er regulert i ei eiga avtale. Denne avtalen blei revidert og fornya i 2007, som følgje av at Statskog ikkje lenger har forvaltningsoppgåver i Finnmark. Departementet styrer aktiviteten gjennom tilskottsbrev og styringsmøte på same måten som anna forvaltningsverksemd.

Innanfor skogbruk følgjer oppgåvene av lov om skogsdrift i statsallmenningar, og oppgåvene er særleg knytt til virkesutvising i statsallmenningar til dekking av bruksrettar. I tillegg inngår arbeid med salsvirke til inntekt for allmenningsfonda.

Vidare gjer Statskog SF offentlegrettslege oppgåver, der føretaket handlar som offentleg styresmakt, behandlar saker og gjer vedtak i samsvar med fjellova og lov om skogsdrift mv. i statsallmenningane. Administrasjonsutgiftene knytt til tilskottsforvaltninga for post 75 Oppsyn i statsallmenningar, går òg inn her.

I tillegg til dei lovpålagde oppgåvene har Statskog SF ei rekkje ikkje lovpålagde oppgåver som har grunnlag i pålegg og retningslinjer frå departementet. Statskog har eit eige feltapparat knytt til naturoppsyn og forvaltning av statleg grunn i Nordland og Troms. Tenesta skal gjennom informasjon og rettleiing, overvaking, skjøtsel og tilrettelegging medverke til sikring av naturverdiar og bevaring av biologisk mangfald. Tenesta omfattar eit geografisk areal på knapt 40 mill. daa. Fjelltenesta sel tenester til fleire oppdragsgjevarar, m.a. miljøvernstyresmaktene. Det er inngått ei samarbeidsavtale mellom Statskog SF og Statens Naturoppsyn (SNO) om at Fjelltenesta skal utføre offentlegrettsleg naturoppsyn for SNO i Nordland og Troms.

Tilrettelegging for friluftslivet er ei hovudoppgåve for Statskog SF. Statskog SF skal leggje til rette for at folk flest skal kunne drive jakt, fiske og anna friluftsliv på føretakets areal. Som ledd i dette arbeidet held føretaket ope husvære i fjellet, merkar stiar og løyper, og byggjer og driv vedlikehald av bruer, klopper, rasteplassar og fiskebrygger. Tiltaka har ofte innslag av kulturminnevern. Statskog SF har eit nært samarbeid med miljøvern-, landbruks- og helsestyresmakter og dei frivillige organisasjonane i dette arbeidet.

Resultatrapport 2006

Den opphavlege løyvinga til post 70 var på 17,703 mill. kroner. Som følgje av skipinga av Finnmarkseigedommen blei løyvinga redusert til 15,953 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2006.

På post 70 er det i 2006 rekneskapsført 15,953 mill. kroner som er i samsvar med løyvinga. Om lag 23 pst. av utgiftene skriv seg frå dei lovpålagde oppgåvene. Samanlikna med året før var det større aktivitet innan skogbruk, dei ikkje-inntektsgivande grunneigaroppgåvene og friluftsliv, og uendra eller mindre aktivitet innan dei andre områda.

I alt 14 800 m³ tømmer og ved er utvist til bruksrettshavarane eller selt til inntekt for allmenningsfonda. I tillegg er det avverka 6 600 m³ til inntekt for Statskog. Dette utgjer 38 pst. av balansekvantumet i statsallmenningar med virkesrett.

Vidare utgjer utvisinga av ved i Finnmark 10 500 m³. Vidare syner rekneskapen at det i 2006 blei brukt 2,3 mill. kroner til grunneigaroppgåver som ikkje gir inntekt, og 1 mill. kroner til offentleg-rettslege oppgåver.

Det blei i 2006 brukt 0,526 mill. kroner til fiskeordningane i Finnmark. Dette er ein reduksjon på 1,1 mill. kroner frå 2005, men dette kjem av at oppgåvene forsvann med skipinga av Finnmarkseigedommen 1. juli 2006. Desse oppgåvene er knytt till planlegging, forvaltning og tilrettelegging for fiske i vatn og vassdrag. Til arbeid med friluftsliv blei det i 2006 brukt 6,1 mill. kroner, noko som er 0,9 mill. kroner meir enn året før og 3 mill. kroner meir enn i 2003. Auken er i tråd med tilskottsbrevet frå departementet. Tiltaka omfattar fysisk tilrettelegging, deltaking på ulike type arrangement, utarbeiding av friluftsplanar o.a.

Til oppsyn i Nord-Noreg (fjelltenesta) syner Statskog si rapportering at det i 2006 blei nytta 3,5 mill. kroner, noko som er 1,3 mill. kroner mindre enn i 2005. Nedgangen har i hovudsak si årsak i skipinga av Finnmarkseigedommen. Det blei òg i 2006 lagt auka vekt på oppsyn og kontakt med reindriftsutøvarane.

Fond knytt til forvaltningsoppgåvene

Statskog SF har ansvaret for forvaltninga av grunneigarinntektene frå statsallmenningane. Inntektene går inn på eit eige fond kalla Grunneigarfondet. Bruken av Grunneigarfondet som pr. 31.12.2006 var på 18,461 mill. kroner, er regulert i § 12 i fjellova. Fondet skal etter samråd med Fjellstyresambandet mellom anna brukast til tiltak i statsallmenningane med sikte på verdiskaping og lønnsame arbeidsplassar. Grunneigarfondet blei redusert med om lag 0,7 mill. kroner frå 2005 til 2006. Frå og med 2000 har Grunneigarfondet blitt redusert grunna auka utbetaling av tilskott til godkjente tiltak i statsallmenningane, omlegging av finansiering av grunneigaroppgåver som ikkje gir inntekt frå statsbudsjettet til Grunneigarfondet mv. På sikt er venta ei gradvis auke grunna auke i festeinntektene og minska administrasjonskostnader knytt til festekontraktane.

Allmenningsfonda, som pr. 31.12.2006 var på 22,4 mill. kroner, skriv seg frå salshogstar og erstatning for barskogvern med vidare i underskottsallmenningane. Fonda skal saman med skogavgiftsfonda brukast til investeringar i skogbruket i den enkelte allmenning.

Budsjettframlegg 2008

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 14,703 mill. kroner.

Posten femner tilskott til Statskog SF sitt arbeid med lovpålagde og ikkje lovpålagde oppgåver, det vil seie dei oppgåvene som inngår i forvaltningsoppdraget frå Landbruks- og matdepartementet til Statskog SF. Statskog SF si rapportering syner at det er ressursbehov i samband med ny taksering og miljøregistreringar knytt til skogressursane i statsallmenningane, oppgåver i samband med reindrifta, i arbeid med prosjektet Statens kulturhistoriske eigedommar, oppfølginga av nasjonal strategi for naturbasert næringsutvikling knytt til fjell- og verneområda, og arbeid knytt til samerettsutvalet. Vidare skal Statskog leggje til rette for allmentas bruk og tilgang til areala med mål om å auke friluftslivet. Gjennomgang av refusjonsordninga for fjellstyra, opplæring av allmenningstyra, og vidare arbeide med seterregisteret vil òg framleis vere viktige oppgåver for Statskog i 2007. Statskog SF har ut over dette monalege utfordringar knytt til vedlikehald av damanlegg, husvære, stigar, bruer o.a. som treng opprusting. Det er generelt eit etterslep òg med omsyn til vedlikehald av opne husvære for allmenta. Mange av desse blei tidlegare nytta i næringsverksemd, og er viktige kulturelement som bør haldast vedlike sjølv om dei ikkje har offisiell vernestatus. Det er behov for ein høg aktivitet når det gjeld tilsyn med Statskog SF sine areal. Dette mellom anna for å ivareta staten sine rettar som grunneigar. I tillegg er det behov for service overfor og tilsyn med brukarar av utmarka som ikkje gir inntekter. Døme på slike brukarar er reindriftsnæringa (arealbrukskonfliktar og auka jegertrykk), forsvaret (grunn som ikkje blir festa, men rekvirerast ved øvingar) og eigedomstilsyn i forhold til kontraktlause byggverk m.m. Dette er mellom anna viktige oppgåver for Fjelltenesta i Nordland og Troms.

Mål og strategiar

Posten dekkjer tilskott til fjellstyra sine oppsynsordningar i statsallmenningane i samsvar med § 36 i fjellova. Fjellstyra kan tilsetje oppsynsmenn til å føre tilsyn med statsallmenningen. Når tilsetjinga er skjedd i samsvar med oppsynsordning som departementet har godkjent, har fjellstyra krav på å få refundert halvparten av lønnsutgiftene av statskassa. Ordninga skal leggje til rette for å ivareta samfunnsinteresser, oppsyn og tilrettelegging der staten som grunneigar har eit spesielt ansvar.

Statsallmenningane i Sør- og Midt-Noreg utgjer om lag 27 mill. daa, tilsvarande 11 pst. av alt utmarksareal i Noreg. Dette er viktige område for befolkninga sin rekreasjon og lokal næringsutvikling. Fjelloppsynet har til oppgåve å medverke til ei berekraftig bruk av statsallmenningane. Dei skal vidare førebyggje miljøkriminalitet og medverke til at offentlegrettslege vedtak blir overhaldne, utføre oppgåver for grunneigaren (Statskog SF) m.m. Som eit ledd i dette arbeidet driv fjelloppsynet informasjon, tilrettelegging, skjøtsel, naturovervaking og kontroll. Oppsynsmenn kan gjevast politifullmakt etter lov 4. aug 1995 nr. 53 § 20 om politiet. Oppsynsmenn blir lønt av fjellkassa. Fjellstyret gir instruks for oppsynstenesta. Forvaltninga av tilskottsordninga er delegert til Statskog.

Resultatrapport 2006

I 2006 blei det gitt 7,423 mill. kroner i tilskott til fjellstyra for oppsynsordningar i statsallmenningane. Statskog har fordelt midlane etter ein nøkkel som tilgodeser nye ordningar og små fjellstyre. Om lag halvparten av tilskottet er brukt på feltarbeid knytt til oppsyn og skjøtsel, dei resterande midlane har vore anvendt til saksbehandling og anna innearbeid som gir rett til tilskott. For 2006 er det rapportert om 9330 kontrollar. Dette er ei auke med nær 15 pst. samanlikna med 2005. Det er knytt noko usikkerheit til tala, då rapporteringa har vore noko ulik frå år til år. Det er utført flest kontrollar av fiske og jakt, mens kontroll av motorferdsel, vernereglar og anna berre står for ein liten del av den samla aktiviteten. Det er rapportert om 125 ulovlege forhold. Det er ein fallande tendens i rapportar om forhold knytt til jakt og fiske, mens rapportar om ulovlege forhold knytt til motorferdsel, vernereglar og anna held seg på eit jamt nivå.

Budsjettframlegg 2008

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 8,023 mill. kroner. Posten er styrkt med 0,6 mill. kroner. Fjelloppsynet omfattar i dag om lag 60 årsverk. Departementet legg til grunn at styrkinga av posten gir grunnlag for eit meir synleg oppsyn i statsallmenningane og gir rom for auka tilrettelegging for friluftsliv. Landbruks- og matdepartementet vil i samarbeid med Miljøverndepartementet medverke til å gjere tydeleg behov for samarbeid og rolleforståing når det gjeld statleg oppsyn i statsallmenningar og forholdet mellom Statens naturoppsyn og fjellstyra sine oppsynsordningar.

Graminor AS

Graminor AS driv planteforedling, sortsrepresentasjon og oppformering for å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang på klimatilpassa, variert og sjukdomsfritt plantemateriale. Selskapet mottek lisens- og foredlaravgift ved omsetting av sjukdomsfritt plantemateriale i marknaden, forskingsmidlar frå jordbruksavtalen og statleg tilskott jf. omtale under kap. 1143 post 74.

Staten sin eigardel i selskapet er 34,1 pst. Dette skal sikre eigar- og samfunnsinteressene når det gjeld planteforedling og oppformering av plantemateriale i Noreg.

Graminor AS hadde i 2006 ein omsetnad på 43,95 mill. kroner og eit resultat etter skatt på 2,9 mill. kroner. Det blei utbetalt 1,59 mill. kroner i utbytte og av dette blei om lag 0,45 mill. kroner utbetalt til Landbruks- og matdepartementet. Det blir ikkje budsjettert med utbytte i 2008, mellom anna fordi det gode resultatet i 2006 skuldast at verksemda dette året har vore av til dels ekstraordinær karakter, og at kapitalbehovet framleis er stort grunna omstrukturering av verksemda.

Staur Gård AS

Staur Gård AS har ansvar for å drive eigedommen Staur Gård. Garden er i statleg eige for å sikre bruk av garden til forsking og utvikling, møteverksemd og representasjon. Samtidig er det ei viktig og krevjande oppgåve å halde vedlike den spesielle eigedommen på ein slik måte at eigenarta blir tatt vare på. Selskapet blei etablert for å drive eigedommen på ein rasjonell måte innanfor ramma av desse samfunnsmessige omsyn.

Staur Gård AS hadde i 2006 ein omsetnad på 4,2 mill. kroner og eit underskott på 0,2 mill. kroner. Det blir ikkje budsjettert med utbytte frå selskapet for resultatåret 2007. Ein syner elles til omtale under kap. 1100 post 70.

Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO)

VESO er ei kunnskapsbedrift med fagleg fundament i norske veterinærmedisinske og liknande miljø. Landbruks- og matdepartementet eig 51 pst. av aksjane. Dei resterande 49 pst. av aksjane er eigd av SIVA. Omsetninga i 2006 var på 166 mill. kroner. Dette er ein reduksjon på vel 12 mill. kroner frå 2005. Det meste av omsetninga er knytt til norsk oppdrett og akvakultur. Resultatet etter skatt blei 2,66 mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte til Landbruks- og matdepartementet på 0,765 mill. kroner for 2006. Ein budsjetterer med 0,75 mill. kroner i utbytte frå selskapet i 2008 ut frå føresetnaden om ein statleg eigardel på 51 pst.

Kimen Såvarelaboratoriet AS

Kimen Såvarelaboratoriet AS blei etablert 1.7.2004 etter at det tidlegare Såvarelaboratoriet blei skilt ut frå Mattilsynet, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004).

Selskapet er Noregs kompetansesenter på frøkvalitet og frøanalysar og har status som nasjonalt referanselaboratorium på såvareanalysar.

Selskapet har sitt virke retta mot såvarebransjen og forvaltninga. Sal av laboratorieanalysar og tenester mellom anna til Mattilsynet, samt rettleiing og opplæring i såvarespørsmål, er ein del av hovudoppgåvene.

Statens eigardel i selskapet er 51 pst. I tillegg eig Felleskjøpet Øst Vest 34 pst. og Strand Brænderi AS 15 pst.

Selskapet hadde i 2006 ein omsetnad på 12,2 mill. kroner og eit overskot etter skatt på 1,4 mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte til Landbruks- og matdepartementet på 408 000 kroner. Med grunnlag i informasjon frå selskapet basert på resultatutviklinga i første del av 2007 budsjetterer ein med 0,2 mill. kroner i utbytte til departementet i 2008.

Mål og strategiar

Statskog SF forvaltar om lag 65 000 km², tilsvaarande 1/5 av landarealet. 5 pst. av dette er produktivt skogareal, noko som gjer Statskog til landets største skogeigar med 7 pst. av det samla skogs­arealet i landet. Resten er fjell- og utmarksareal, for det meste i Troms og Nordland. I Sør-Noreg er ein stor del av arealet (om lag 27 000 km²) statsallmenning der lokalbefolkninga har ulike bruksrettar (tømmer, ved, beite m.m.).

Statskog SF er med sin kompetanse og erfaring innanfor skog- og utmarksoppgåver ein sentral aktør i forvaltninga av dei norske skog- og utmarksressursane. Føretaket er òg eit viktig instrument for å løyse oppgåver knytt til skog- og utmarksspørsmål.

Statskog SF skal ut frå vedtektene forvalte, drive og utvikle statlege skog- og fjelleigedommar med tilhøyrande ressursar, det som står i samband med dette og anna naturleg tilgrensande verksemd. Innanfor ramma av målsetjinga kan Statskog SF òg drive andre eigedommar og yte andre former for tenester. Statskog SF skal leggje vekt på å oppnå eit tilfredsstillande økonomisk resultat, drive aktivt naturvern og ta omsyn til friluftsinteresser. Ressursane skal utnyttast balansert.

Utbyttepolitikk

Utbyttet frå Statskog SF blir fastsett etter utbyttepolitikk fastsett av Landbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte i løpet av første halvår etter resultatåret. Utbyttet blir sett til 75 pst. av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet svarar til statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlege bokførde eigenkapitalen til konsernet.

Resultatrapport 2006

Stortinget vedtok i 2005 den nye Finnmarkslova, som inneber etablering av det nye rettssubjektet Finnmarkseigedommen. 1.7.2006 overtok Finnmarkseigedommen eigedomsretten til og forvaltninga av Statskog SF sine eigedommar i fylket vederlagsfritt. På det ekstraordinære føretaksmøtet 19.12.2006 blei det derfor vedteke å nedskrive statens innskotskapital i Statskog SF med 3,5 mill. kroner. Statens innskotskapital i Statskog SF er etter nedskrivinga på 85 mill. kroner. Vidare blei overkursfondet i føretaket, som òg er ein del av statens innskot ved skipinga av føretaket, nedskrive med 3,3 mill. kroner. Nedskrivinga er nærmare omtala i St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007. Arealet som Statskog SF forvaltar blei i 2006 redusert frå 110 000 km² til om lag 65 000 km², dvs. ein reduksjon på 41 pst. Forvaltninga av statleg grunn i Finnmark har tidlegare gitt eit viktig bidrag til det økonomiske resultatet i Statskog SF. Dei tilsette i Statskog SF Finnmark er overført til Finnmarkseigedommen og Statens naturoppsyn. Med bakgrunn i endringane i rammevilkåra for føretaket har Statskog SF vore gjennom ei aktiv omstilling for å sikre ein framleis robust økonomi. Som ein følgje av omstillinga har Statskog SF, med verknad frå januar 2007, omorganisert heile verksemda, slik at ho no er meir innretta for å løyse utfordringane innanfor områda skog, energi, eigedom og friluftsliv.

Nøkkeltal og utbytte

I 2006 blei det utbetalt 7,3 mill. kroner i utbytte med grunnlag i driftsresultatet for 2005. Konsernet hadde i 2006 eit driftsresultat på 7 mill. kroner etter skatt. Utbytte for 2006 er fastsett til 5,2 mill. kroner, tilsvarande 75 pst. av resultatet. Dette er i tråd med utbyttepolitikken fastsett av Landbruks- og mat­departementet. Vedtak om utbytte er gjort på ordinært føretaksmøte 20.6.2007.

Bokført totalkapital i konsernet pr. 31.12.2006 var 323,1 mill. kroner og eigenkapitalen utanom skogavgiftsfondet 253,4 mill. kroner. Forrentinga av bokført eigenkapital (ekskl. skogavgiftsfond) har i åra 2004-2006 vore høvesvis 6,6, 10,5 og 2,7 pst.

Budsjettframlegg 2008

Som for 2006 er det grunn til å vente at resultatet frå Statskog SF i 2007 blir påverka av innføringa av Finnmarkslova og skipinga av Finnmarkseigedommen. Det er og grunn til å vente at omstillinga i Statskog SF, og kostnadene ved denne, vil føre til at resultatet for 2007 ikkje blir høgare enn i 2006. Med bakgrunn i resultatet for 2006 anslår departementet at utbytte frå Statskog SF for resultatåret 2007 blir 5 mill. kroner. Endeleg berekning av utbytte vil bli gjort i tråd med utbyttepolitikken, og endringar vil bli tekne inn i revidert nasjonalbudsjett for 2008. Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2008.