Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledning

1.1 Regjeringens verdigrunnlag for justispolitikken

1.1.1 Justispolitikken, en del av velferdspolitikken

Regjeringen fører en aktiv og helhetlig justispolitikk innenfor rammen av de sentrale verdiene i justissektoren – trygghet, demokrati og rettssikkerhet. Målet for kriminalpolitikken er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Det er derfor viktig med en målrettet og balansert satsing på politiet, domstolene og kriminalomsorgen.

Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Regjeringens justispolitikk har derfor et bredt velferdspolitisk perspektiv. Gjennom en aktiv velferdspolitikk skapes gode forutsetninger for å lykkes med kriminalpolitikken. Det betyr at kriminalpolitikken ses i sammenheng med en virkningsfull sosial- og integreringspolitikk og barne- og ungdomspolitikk. Det må skapes vilkår i samfunnet for å redusere levekårsproblemer, ikke minst i forhold til rusavhengighet som er en årsak til mye kriminalitet. Gode velferdstilbud for alle bidrar til utjevning av forskjeller og er et sentralt grunnlag for at kriminalitet kan forebygges og for at mange av startblokkene for en kriminell løpebane fjernes.

Regjeringen er opptatt av å skape et trygt samfunn for alle, både gjennom å forebygge og bekjempe kriminalitet og ved å øke samfunnssikkerheten. Samfunnssikkerheten dreier seg om å ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner. Regjeringen er i gang med å styrke sikkerheten og beredskapen i Norge, slik at vi enda bedre kan forebygge og begrense skader ved ulykker, katastrofer og eventuelle terrorhandlinger.

Regjeringen tar gjennom budsjettforslaget for 2008 et nytt skritt mot et tryggere og bedre velferdssamfunn. Samtidig kreves et godt samspill mellom ressursbruk, lover /lovanvendelse, organisering, arbeidsformer og kompetanse for å oppnå ønskede virkninger. Bare gjennom en differensiert virkemiddelbruk og et tverrsektorielt samarbeid kan vi legge grunnlaget for en mer effektiv og moderne rettsstat.

Regjeringen mener det er viktig at forebyggende velferdstiltak, gode lokalsamfunn og fritids- og aktivitetstilbud for unge blir ivaretatt som et ledd i arbeidet mot å forebygge at kriminelle handlinger blir begått. For personer som har begått en kriminell handling er det sentralt å sørge for at det går kortest mulig tid fra gjerningstidspunktet til dom og straffegjennomføring. Særlig overfor unge lovbrytere er det særlig viktig med rask, målrettet og effektiv reaksjon. Regjeringen vil i 2008 legge frem en stortingsmelding om kriminalomsorgen som bl.a. vil vektlegge utvikling av alternativer til utbetinget fengsel, videreutvikling av innhold i straffegjennomføringen og innføring av en tilbakeføringsgaranti ved løslatelse, særlig for gjengangerkriminelle. De organisatoriske rammene for kriminalomsorgens virksomhet vil også bli vurdert.

Som et ledd i arbeidet med å skape økt trygghet vil Regjeringen legge til rette for å få økt oppklaring av straffbare forhold. I 2008 foreslås derfor innføring av økt og utvidet bruk av DNA-analyser, både av personer og spor, som bevis i straffesaker.

Regjeringen vil gjennomgå og forbedre rettshjelpsordningen og vil i den forbindelse legge frem en stortingsmelding i stortingsperioden. Det er viktig å legge opp til et lett tilgjengelig system som bidrar til en tidlig, effektiv og rimelig løsing av juridiske problemer og konflikter.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å utvikle tiltak som virker gjenopprettende og forsonende for dem som er berørt av kriminelle handlinger.

Det er en belastning å bli offer for kriminalitet. For å ivareta den enkelte og opprettholde tilliten til rettsapparatet, er det viktig og nødvendig å styrke ofrenes rettigheter i straffesaker og tilby økt oppfølging og bistand.

Med et tettere internasjonalt samfunn stilles Norge overfor nye utfordringer og muligheter. Organisert kriminalitet på tvers av landegrensene gjør internasjonalt justissamarbeid nødvendig, blant annet i forhold til ulovlig innvandring, menneskehandel, narkotikakriminalitet og økonomisk og finansiell kriminalitet. Regjeringen vil sørge for norsk engasjement i det internasjonale arbeidet, og har blant annet tatt initiativ til et tettere påtalemessig samarbeid i Norden. Regjeringen prioriterer høyt samarbeidet med EU om å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet og vil se nærmere på mulighetene EUs utvidede politisamarbeid gir.

Moderne samfunn med høy grad av teknologisk infrastruktur og avanserte data- og kommunikasjonssystemer krever en utvidet form for beredskap. Samfunnet er sårbart fordi bortfall av nøkkelinstallasjoner kan medføre store konsekvenser lokalt eller nasjonalt. Miljø- og klimautfordringer forutsetter også god beredskap. Regjeringen tar sikte på å fremme en stortingsmelding om samfunnssikkerhet våren 2008, som vil bli sett i sammenheng med fremleggelsen av langtidsproposisjonen for Forsvaret. Det arbeides også med en ny og oppdatert sivilforsvarslov, og med en stortingsmelding om brannsikkerhet.

Gode rammebetingelser og en helhetlig og effektiv ressursutnyttelse er viktig for å møte de utfordringene Regjeringen og samfunnet vårt står overfor. Like viktig er vår evne til å kartlegge og lære av hvilke effekter de ulike budsjettiltakene og lovreguleringene medfører. Regjeringen er derfor opptatt av å få forskningsbasert kunnskap om alle sider ved rettssikkerheten og de kravene som stilles til kvalitet i straffeprosessen.

Trygghet, demokrati og rettssikkerhet er sentrale verdier som må ivaretas og ligge til grunn for de justispolitiske tiltak, lovforslag og budsjettprioritereringer som fremmes. De budsjettmessige prioriteringene i budsjettforslaget for 2008 reflekterer dette langsiktige justispolitiske perspektivet.

1.2 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Regjeringens hovedutfordring er å sørge for trygghet og sikkerhet i samfunnet. Regjeringen legger særlig vekt på tiltak innenfor fem viktige områder i justispolitikken: Forebygge og bekjempe kriminalitet, tilpasse reaksjoner individuelt og tilrettelegge for rehabiliterende straffegjennomføring, styrke tilbudet og rettighetene for fornærmede, pårørende og kriminalitetsofre, øke effektiviteten og kvaliteten i straffesakskjeden og økt samfunnssikkerhet og beredskap.

I budsjettforslaget for 2008 foreslås bevilgningen til justissektoren økt med til sammen ca. 1,5 mrd. kr (9,2 %). Regjeringen har i løpet av 2006 og 2007 styrket både politiet, kriminalomsorgen og domstolene. Satsingen har allerede gitt resultater i form av redusert soningskø, hurtigere saksavvikling og reduserte restanser. Også redningstjenesten og samfunnssikkerhet og beredskap er styrket.

Kriminalomsorgen

Den største utfordringen i straffesystemet er å avvikle soningskøen. Samtidig er det avgjørende å bedre innholdet i straffegjennomføringen og innføre en tilbakeføringsgaranti, slik at problemet med gjengangere og tilbakefall kan reduseres. I tillegg er det viktig å ivareta sikkerheten for tilsatte og innsatte, sikre bred og god tilgang på fagutdannet personell og utvikle alternative reaksjonsformer særlig for unge under 18 år.

Regjeringen har derfor økt bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen i løpet av 2006 og 2007 med ca. 440 mill. kr. Satsingen på kriminalomsorgen har gitt resultater. Soningskøen er blitt redusert fra 2 791 dommer pr. 30.06.2006 til ca. 1 607 dommer pr. 31.08.2007. Køen for avtjening av samfunnsstraff er betydelig redusert fra 312 dommer pr. 31.12.2006 til 174 dommer pr. 31.08.2007. Men fortsatt gjenstår mye. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen i 2008 med ca. 630 mill. kr, derav ca. 220 mill. kr på Justisdepartementets budsjett og ca. 410 mill. kr på andre berørte departementers budsjetter.

Den foreslåtte økningen i bevilgningen til kriminalomsorgen i 2008 på Justisdepartementets budsjett omfatter:

- ca. 105 mill. kr til videreføring av kapasitets­utvidelsene i 2007 og etablering av 77 nye soningsplasser i 2008, derav ti nye forvaringsplasser i Trondheim.

- 40 mill. kr til innføring av prøveordning med soning med elektronisk kontroll i domfeltes bopel (150 sett, tilsvarer 50 plasser i 2008 og om lag 130 plasser fra 2009), jf. Ot.prp. nr 31 (2006-2007) Om lov om endringer i straffegjennomføringsloven mv (tiltak for å avvikle soningskøen og bedre innholdet i soningen mv.)

- 20 mill. kr til ekstraordinært vedlikehold ved Ullersmo fengsel

- 36 mill. kr til KRUS for å sikre tilgang på fagutdannet personell gjennom videreføring av ekstraordinært opptak på to klasser i 2007 og et ekstraordinært opptak på fire nye klasser (ca. 100 aspiranter) i 2008, jf. etablering av Halden fengsel i april 2010 og de kapasitetsutvidende tiltakene i 2008

- 20 mill. kr til kriminalomsorgens driftsbudsjett for å sikre en fortsatt høy kapasitetsutnyttelse og samtidig ivareta tilsattes arbeidsmiljø og tilsatte og innsattes sikkerhet på en tilfredsstillende måte. Midlene vil bli disponert i nær dialog med kriminalomsorgens regioner og de tilsattes organisasjoner, der bruk av alenevakt, turnusordninger, bemanningssituasjonen og oppfølging av Arbeidstilsynets tilsynsrapport fra 2006 vil bli vektlagt

- en mill. kr til noen flere behandlingsplasser (§ 12-soning) - primært for kvinner - ved Tyrilistiftelsen Frankmotunet i Folldal.

I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 395 mill. kr (til 530 mill. kr) til bygging av nytt fengsel i Halden i 2008 på Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett og å øke bevilgningen med ca. 8 mill. kr på Kunnskapsdepartementets budsjett, 1,8 mill. kr på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og ca. 4,15 mill. kr på Kultur- og kirkedepartementets budsjett til videreføring av nye plasser i 2007 og etablering av 77 nye plasser i 2008.

Samletvil det med budsjettforslaget for 2008 bli etablert ca. 396 nye soningsplasser og bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen vil ha økt med nærmere 1,1 mrd. kr i løpet av perioden 2006-2008.

Justisdepartementet vil intensivere arbeidet med å få til raskere overføring til hjemlandet for innsatte med utenlandsk statsborgerskap. Departementet vil i løpet av 2008 ta initiativ til å etablere to KrAmi-prosjekter i Årdal og Rogaland for å bistå tidligere innsatte med jobb eller utdannelse, jf. de gode erfaringer Sverige har hatt med dette. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om kriminalomsorgen i 2008, som bl.a. vil omfatte utvikling av alternative straffereaksjoner, videreutvikling av innhold i straffegjennomføringen, innføring av en tilbakeføringsgaranti ved løslatelse, de organisatoriske rammene for kriminalomsorgen og spørsmål knyttet til etatsutdanningen.

Endringer og tiltak i 2006 og 2007

Bevilgningsøkningen knyttet til kriminalomsorgen i 2006 og 2007 på til sammen ca. 440 mill. kr har bl.a. gått til etablering av 319 nye soningsplasser, styrking av friomsorgen, etablering av rusmestringsenheter i utvalgte fengsler (Stavanger, Bodø og Ravneberget), betydelig økning i aspirantopptaket ved KRUS for å sikre tilgang på fagutdannet personell (opptak på ca. 200 aspiranter både i 2006 og 2007), økt sikkerhet ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt og ekstraordinært vedlikehold ved Ullersmo fengsel mv. Den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen har vært svært høy de senere årene, på om lag 96 %. Det er i løpet av 2006 og 2007 bevilget om lag 140 mill. kr på Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett til etablering av Halden fengsel, som skal være ferdigstilt med 251 nye soningsplasser fra april 2010. Bevilgningen på Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og ikke minst Kunnskapsdepartementets budsjetter er samtidig økt med til sammen ca. 58 mill. kr, særlig for å styrke utdanningstilbudet for de innsatte, men også for å ivareta helse- og kulturtilbudet ved opprettelse av de nye fengselsplassene. Det vil i løpet av 2007 være etablert undervisningstilbud ved alle landets fengsler hvor det er hensiktsmessig. Tilskuddene til organisasjonene Way Back (tidligere livet etter soning) og Kirkens sosialtjeneste er økt, og i 2007 ble det bevilget en mill. kr til Foreningen for fangers pårørende, slik at innsatte foreldre skal få mer kvalitetstid sammen med egne barn. Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 20 (2005-2006) Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere har Regjeringen oppnevnt et offentlig utvalg med bred sammensetning som innen 01.10.2008 skal utrede reaksjoner og tiltak overfor ungdom mellom 15 og 18 år som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet, jf. også Norges forpliktelser i forhold til FNs barnekonvensjon knyttet til bruk av fengsel for unge under 18 år. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal etterkontrollere reglene om særreaksjoner og forvaring, og legge frem en rapport med vurderinger og anbefalinger i løpet av 2007.

Politi og påtalemyndighet

Regjeringen vil i tråd med Soria Moria-erklæringen ha et nært og sterkt politi over hele landet, med tilfredsstillende responstid. Regjeringen vil øke bemanningen av sivilt ansatte og politifaglig utdannet personell. De største utfordringene for politi- og lensmannsetaten er å sikre trygghet og forebygge og bekjempe kriminalitet gjennom mest mulig effektiv organisering og ressursbruk.

Regjeringen har derfor økt politibudsjettet med til sammen ca. 260 mill. kr i løpet av 2006 og 2007, inkludert ca. 50 mill. kr til NOKAS-saken og innkjøp av utstyr i 2006 og 42 mill. kr til NATOs utenriksministermøte i Oslo i 2007. Satsingen på politiet har gitt positive resultater, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er redusert betydelig de senere årene. Men fortsatt gjenstår det store utfordringer.

Regjeringen foreslår derfor å styrke bevilgningen til politi- og påtalemyndighet med til sammen ca. 245 mill. kr i 2008. Styrkingen omfatter:

- ca. 64 mill. kr til økt og utvidet bruk av DNA i etterforskningen (både av personer og spor), jf. Ot. prp. nr. 19 (2006-2007). Det er lagt til grunn at ordningen skal sentralfinansieres, og at lovendring skal tre i kraft med virkning fra 01.09.2007. Noe midler politiet bruker til dette i dag vil da frigjøres. Tiltaket forventes å bidra til en mer effektiv etterforskning og øke muligheten betydelig for å oppklare flere saker, bl.a. i forhold til kriminalitet som rammer folk flest og mer alvorlig kriminalitet

• ca. 94 mill. kr som en videreføring av tiltakene i revidert nasjonalbudsjett 2007, herunder 32 mill. kr til Oslo politidistrikt (økt bemanning mv), 20 mill. kr til videreføring av Økokrims arbeid med særskilt sak om skattesvik, 30 mill. kr til politiet for bl.a. å øke innsatsen mot vold i nære relasjoner (særlig mot kvinner og barn), 6 mill. kr til PST og 6 mill. kr til politistasjon på nett (inkl. en mill. kr til en lett identifiserbar alarmknapp på nettsiden) for å intensivere innsatsen mot internettrelaterte overgrep mot barn

• 10 mill. kr for å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. Midlene skal gå til ordningen med familievoldsteam/familievoldskoordinatorer i politidistrikter, for å sikre en helhetlig tilnærming til fagområdet – som også skal omfatte seksuelle overgrep – og en bedre ressursutnyttelse

• ca. 13 mill. kr til en styrking av politiets driftsbudsjett, bl.a. til å følge opp den økte satsingen på bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske

• 50 mill. kr til EUs Yttergrensefond, derav 47 mill. kr på en ny tilskuddspost og 3 mill. kr på politiets driftsbudsjett til forvaltning av ordningen

• 12,7 mill. kr til Politihøgskolen, slik at det rekordhøye opptaket på 432 studenter kan videreføres i 2008. Dette er avgjørende for å sikre tilstrekkelig tilgang på fagutdannet personell

• ca. 5 mill. kr til Den høyere påtalemyndighet. Midlene skal gå til videreføring av styrkingen fra revidert nasjonalbudsjett 2007 (et nytt statsadvokatembete i Troms og Finnmark og en ny stilling ved Riksadvokatembetet), en generell styrking av driftsbudsjettet og til Det nasjonale statsadvokatembete for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet spesielt (har bl.a. ansvar for krigsforbrytelsessaker)

• en mill. kr til Kripos, for å styrke arbeidet med etterforskning og påtale i krigsforbrytelsessaker

• en mill. kr til økt innsats for å effektivisere arbeidet med retur og tilbakevending av asylsøkere som har fått endelig avslag på sin asylsøknad (ambulerende attache).

Den økte innsatsen mot bekjempelse av gjengkriminalitet videreføres. Et forslag om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester og andre tiltak for bekjempelse av menneskehandel og prostitusjon er sendt på høring.

Samlet vil bevilgningen til politi og påtalemyndighet med budsjettforslaget for 2008 ha økt med ca. 0,5 mrd. kr i løpet av perioden 2006-2008.

Endringer og tiltak i 2006 og 2007

I forhold til budsjettforslaget til regjeringen Bondevik II ble politibudsjettet i 2006, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), økt med ca. 81 mill. kr, derav bl.a. en generell økning på ca. 51 mill. kr til politi- og lensmannsetaten, 6 mill. kr til Oslo politidistrikt (særlig for å forebygge og oppklare vinningskriminalitet), og 6,2 mill. kr til Økokrim tilsvarende 11 årsverk for å styrke arbeidet med hvitvaskingsteam mv. Sammen med utvikling av nytt datasystem i Økokrim ifm. hvitvaskingsmeldinger (ELMO), skjerpet praktisering av inndraging av utbytte fra straffbare handlinger og styrkingen av skatteetaten med 10 mill. kr slik at ordningen med bistandsrevisorer er blitt landsdekkende, er innsatsen i kampen mot økonomisk kriminalitet økt betydelig. Videre fikk politiet økt bevilgningen med til sammen 50 mill. kr i 2006 i forbindelse med NOKAS-saken og til innkjøp av utstyr.

I 2007 er bevilgningen til PHS økt med 14,1 mill. kr for å kunne øke studentopptaket fra 360 til rekordhøye 432 studenter. I tillegg er bevilgningen til Oslo politidistrikt økt med 42 mill. kr i forbindelse med NATOs utenriksministermøte i Oslo i april 2007. Bevilgningen til politiet ble også økt med ca. 77 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett 2007 (derav 30 mill. kr til Oslo politidistrikt), jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007), for å få større fokus på kriminalitet som rammer folk flest, styrke politiets tilgjengelighet til publikum, øke innsatsen mot vold i nære relasjoner (særlig vold mot kvinner og barn), bekjempe gjengkriminalitet og nedkjempe menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I de 77 mill. kr inngikk også 6 mill. kr til å etablere en politistasjon på nett (inkl. en mill. kr til en egen alarmknapp) for å intensivere innsatsen særlig mot internettrelaterte overgrep mot barn, 6 mill. kr til Politiets sikkerhetstjenestes livvakttjeneste, etterforskning mv. og 10 mill. kr til Økokrims arbeid i en særskilt sak om skattesvik. Satsingen på kriminalomsorgen i 2006 og 2007, som gir økt varetekts- og soningskapasitet, vil sammen med satsingen på innføring av første utbyggingstrinn av nytt nødsamband også bidra til mer effektiv ressursbruk, økt trygghet for de ansatte og en styrket politikraft. En planmessig utskifting av verneutstyr følges nå opp. I løpet av 2007 vil alle politidistrikter ha foretatt nødvendig utskifting av tunge vernevester, og i løpet av 2008 skal politiet ha anskaffet nye pistoler (vil i all hovedsak være gjort i løpet av 2007). Bevilgningen til Den høyere påtalemyndighet ble økt med 1,9 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett 2007, til opprettelse av en ny stilling ved Riksadvokatembetet og ett nytt statsadvokatembete i Troms og Finnmark.

Domstolene

Hovedutfordringen for domstolene er å sikre alle tilgang til domstolene og sørge for rask og effektiv saksavvikling som sikrer rettssikkerheten for den enkelte. En effektiv ressursbruk, med god struktur, organisering og ledelse må tilstrebes. Regjeringen vil legge til rette for at saker kan behandles raskere.

Utviklingen i domstolenes saksavvikling er positiv, og de målrettede restansenedarbeidingsprosjektene gir nå resultater. Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden for straffesaker i tingrettene var ved utgangen av 2006 innenfor de fastsatte mål, og restansebeholdningen er i all hovedsak redusert både i tingrettene og lagmannsretten. Den positive utviklingen har fortsatt i 2007. Samtidig er saksavviklingstiden for sivile saker og saksavviklingstiden i lagmannsrettene generelt fortsatt for høy.

Regjeringen legger opp til å videreføre et høyt aktivitetsnivå i domstolene i 2008. Den nye tvisteloven som trer i kraft fra 01.01.2008 forventes å gi en mer effektiv sivil rettspleie, med hurtigere, billigere og riktigere tvisteløsning og en bedret produktivitet i domstolene. Bevilgningen til tvisteloven gitt i forbindelse med ikrafttredelse av ny lov foreslås økt noe, og det er lagt til grunn at domstolene skal bruke 22 mill. kr i 2008 til investeringer i teknologisk utstyr (lydopptak/lydoverføring, videokonferanseutstyr og elektronisk samhandling). Bevilgningen til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstol for Finnmark foreslås økt med 7,6 mill. kr i 2008, og økningen i bevilgningen til Tinglysingsprosjektet i 2007 foreslås videreført med 15 mill. kr i 2008 som følge av økt sakstilfang over lengre tid.

Endringer og tiltak i 2006 og 2007

Regjeringen økte bevilgningen til domstolenes drift med 5 mill. kr i 2006. I tillegg ble bevilgningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2006 økt med ca. 20 mill. kr til NOKAS-saken, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006).Videre er bevilgningen til domstolene økt med ca. 50 mill. kr i 2007, herunder 17,5 mill. kr til forberedende tiltak for å iversette ny tvistelov fra 01.01.2008, 21,9 mill. kr til igangsatte lokalprosjekter i 2006 og lokalprosjekter for Haugaland og Gjøvik tingretter i 2007 og 10 mill. kr til etablering av Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstol for Finnmark. I tillegg er bevilgningen økt med 16 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett 2007 til Tinglysingsprosjektet i forbindelse med arbeidet med å overføre tinglysing i fast eiendom fra domstolene til Statens kartverk innen utgangen av 2007.

Regjeringen vil ha økt bruk av konfliktråd for unge lovbrytere. Bevilgningen til konfliktrådene ble økt med en mill. kr i 2006.

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Den viktigste utfordringen innenfor rednings- og beredskapsområdet er å sikre god beredskap gjennom forebyggende arbeid, og å kunne håndtere uønskede og alvorlige hendelser på en effektiv og god måte. Ved søk og redning er tid en avgjørende faktor for å redde liv.

I budsjettforslaget for 2008 foreslår Regjeringen derfor å øke satsingen på rednings- og beredskapsområdet betydelig. Bevilgningen til redningshelikoptertjenesten foreslås økt med til sammen ca. 160 mill. kr, som omfatter følgende:

- ca. 103,5 mill. kr til etablering av døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege ved redningshelikopterbasene ved Rygge (etableres som fast base) og Ørland fra ca. 01.07.2007, og etablering av ny redningshelikopterbase i Florø med døgnkontinuerlig tilstedevakt drevet av Forsvaret innen 01.01.2009. Beløpet inkluderer også helårsdrift av døgnkontinuerlig tilstedevakt i Bodø.

- 57 mill. kr til dekning av økte vedlikeholdskostnader for dagens redningshelikoptre og til videreføring av anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre.

Samlet innebærer denne satsingen en betydelig heving av kvaliteten i redningshelikoptertjenesten, og at Regjeringen følger opp forslagene og stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 44 (2001-2002) og Innst. S. nr. 156 (2001-2002). I tillegg foreslås det å doble det samlede tilskuddet til de frivillige organisasjonene innenfor redningstjenesten i 2008, fra ca. 6 mill. kr til ca. 12 mill. kr.

Fremdriftsplanene for innfasing av første trinn i et nytt felles digitalt nødnett for nød- og beredskapsetatene er etter nærmere dialog med leverandør under planleggingsarbeidet forskjøvet med om lag åtte måneder av kvalitetshensyn, slik at det nå legges til grunn at nettet blir klart til bruk i Oslo, Romerike, Follo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold politidistrikt i november 2008. Regjeringen foreslår på bakgrunn av ny fremdriftsplan å øke bevilgningen til formålet i 2008 med ca. 400 mill. kr.

Bevilgningen til samfunnssikkerhet og beredskap er økt med 2,9 mill. kr i 2008 til deltagelse i arbeidet med sivil beredskap- og krisehåndtering i EU gjennom Handlingsprogrammet for sivil beredskap og Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering.

Endringer og tiltak i 2006 og 2007

Regjeringen har i løpet av 2006 og 2007 økt bevilgningen til redningstjenesten for å få etablert døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasene i Banak fra 01.06.2006 og i Bodø fra 01.10.2007. Bevilgningen er også økt til dekning av økte vedlikeholdskostnader for redningshelikoptrene. Det er bevilget ekstra midler til etablering av en sentral krisestøtteenhet fra januar 2007, som skal bistå med støttefunksjoner til departementene og regjeringens kriseråd, jf. St.meld. nr 37 (2004-2005). Det er inngått avtale med leverandør om utbygging av første trinn av nytt radiosamband for nødetatene - nødnett, jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007) og Innst. S. nr. 104 (2006-2007). Det ble i 2006 bevilget 360 mill. kr og i 2007 ca. 104 mill. kr til oppstart av første utbyggingsområde for nytt felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Som følge av forsinkelsen i prosjektet er det lagt til grunn at om lag 275 mill. kr av de overførte, ubrukte midlene for 2006 ikke vil bli benyttet. Direktoratet for nødkommunikasjon ble etablert fra 01.04.2007. Det er i 2007 igangsatt en prosess for anskaffelse av nye redningshelikoptre for å erstatte de gamle og stadig mer vedlikeholdskrevende helikoptrene. Forskriftskrav for deltidspersonell i brannvesenet trådte i kraft fra 01.01.2007.

Fornærmede og pårørende, volds- og kriminalitetsofre

Det fremgår av Soria Moria-erklæringen at Regjeringen vil bedre erstatningsordningene for volds- og kriminalitetsofre, deriblant de pårørende. Ofre for alvorlig kriminalitet, og særlig voldskriminalitet, skal sikres bedre oppfølging enn i dag. Regjeringen vil sørge for bedre koordinering av hjelpeapparatet slik at mennesker som blir berørt av alvorlig kriminalitet lettere kan få den hjelpen de trenger.

Regjeringen foreslår derfor å øke innsatsen betydelig på dette området i 2008. Det foreslås å øke bevilgningen med til sammen 13,35 mill. kr for å styrke fornærmedes stilling og rettigheter i straffeprosessen. Økningen fordeler seg med 5 mill. kr til politi- og påtalemyndighet for å kunne gi fornærmede bedre og mer informasjon gjennom en straffesak (bl.a. vil det bli foreslått å gi fornærmede i visse saker rett til å møte aktor før hovedforhandling) og 8,35 mill. kr for å utvide og styrke bistandsadvokatordningen i saker med alvorlige integritetskrenkelser (bl.a. vil det bli foreslått å gi fornærmede rett til bistandsadvokat i flere sakstyper og etterlatte vil i større grad få rett til bistandsadvokat). Tiltakene er en oppfølging av forslag i Fornærmedeutalgets NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettig­heter. Regjeringen tar sikte på å fremme nødvendige lovendringsforslag i oktober 2007, og det er i budsjettforslaget for 2008 lagt til grunn at endringene vil kunne tre i kraft med virkning fra 01.07.2008.

Regjeringen vil høsten 2007 også fremme forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven, slik at flere handlinger i praksis vil bli omfattet av ordningen og flere vil kunne få voldsoffererstatning (barn som er vitne til vold, etterlatte etter drapsofre mv). Det legges til grunn at lovendringsforslagene vil kunne tre i kraft fra 01.01.2008. Det foreslås på dette grunnlag å øke bevilgningen i 2008 med 13 mill. kr til økte erstatningsutbetalinger, og med 1,5 mill. kr til Kontoret for voldsoffererstatning som følge av en forventet saksøkning. Som ledd i å styrke kriminalitetsofres stilling foreslås det også en bevilgning på en mill. kr i 2008 til et pilotprosjekt med gratis støttetelefon for kriminalitetsofre.

Det foreslås å øke bevilgningen til politiet med ca. 5,5 mill. kr til etablering av ytterligere tre Barnehus (tidligere Barnas hus) i 2008, hvorav ett i Kristiansand. Ordningen vil da være landsdekkende og etablert i alle helseregioner. I løpet av 2007 vil det bli etablert to Barnehus i henholdsvis Bergen og Hamar. Departementet vil som ledd i bekjempelsen av vold i nære relasjoner i løpet av 2008 etablere pilotprosjekter i Bergen og Hamar for å utvikle samarbeid mellom Barnehus og politiets spesialister på behandling av vold- og overgrep. Det vil også bli etablert samarbeid med de regionale vold- og traumesentrene i helseregionene.

Regjeringen vil etablere et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. I budsjettforslaget for 2008 foreslås det derfor å øke bevilgningen til stiftelsen Alternativ til vold (ATV) med ytterligere tre mill. kr for bl.a. å utvide tilbudet til to nye steder. Regjeringen har økt tilskuddet til ATV med en mill. kr i 2006 og med ytterligere en mill. kr i 2007. Det er under utredning en gjennomføring av et pilotprosjekt med såkalt «omvendt voldsalarm» i Asker og Bærum politidistrikt, med oppstart i løpet av sommeren 2008. Justisdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å teste ut en ny og forbedret utgave av mobile voldsalarmer.

Endringer og tiltak i 2006 og 2007

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede situasjonen for personer som har vært utsatt for voldtekt, og vurdere forebyggende tiltak og tiltak som kan bidra til at ofrene blir møtt av offentlige instanser på en bedre og mer samordnet måte.

Regjeringen har i 2006 økt bevilgningen til rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) med en mill. kr, samtidig som ansvaret for RKK ble overført fra politiet til Kontoret for voldsoffererstatning.

Bevilgningen ble i 2007 økt som følge av det med virkning fra 01.01.2007 ble innført rett til inntil 5 timer fri rettshjelp i forbindelse med å vurdere om man skal gå til anmeldelse i saker om menneskehandel og inntil 3 timer gratis advokatbistand for voldtektsofre i forbindelse med vurdering av om voldtekten skal anmeldes.

Rettssikkerhet og rettshjelp

Spesialenheten for politisaker og Gjenopptakelseskommisjonen utfører viktige oppgaver for å ivareta rettsikkerheten og opprettholde tilliten til rettsapparatet.

Bevilgningen til Spesialenheten for politisaker er økt med 3 mill. kr i 2007 for å få redusert saksbehandlingstiden. Samtidig ble det for 2007 i samråd med Riksadvokaten satt mål om fem måneders gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det er fortsatt utfordrende for Spesialenheten for politisaker å nå målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid, selv om utviklingen i 2007 er positiv. Regjeringen foreslår derfor - også som ledd i oppfølgingen av forslag til organisatoriske endringer mv av ordningen som har vært på høring - å øke bevilgningen med ytterligere 3 mill. kr i 2008.

Bevilgningen til Gjenopptakelseskommisjonen er i 2007 økt med 1,5 mill. kr, som følge av større sakstilfang enn forventet og flere omfattende saker. Bevilgningen foreslås økt med ytterligere 0,9 mill. kr i 2008 til videreføring av to midlertidige stillinger og videreutvikling av et elektronisk saksbehandlingsverktøy.

Departementet vil i 2007 starte arbeidet med en evaluering av ulike sider ved Gjenopptakelseskommisjonens virksomhet. Det planlegges å gjennomføre en evaluering av ordningen med Spesialenheten for politisaker og den administrative klageordningen i politiet i 2008.

I 2007 ble bevilgningen økt med ca. 5 mill. kr til rettssikkerhetstiltak for å bedre rettshjelpstilbudet for utsatte grupper og lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende. Det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kr for å styrke lavterskeltilbudet ytterligere i 2008 (ved krisesentre, offentlige servicekontorer og til gatejuristprosjekter). Regjeringen vil gjennomgå og forbedre dagens rettshjelpsordning, og arbeider med en stortingsmelding med forslag til endringer som vil bli fremlagt i denne stortingsperioden.

En kunnskapsstyrt justispolitikk

Det er viktig at justispolitikken er kunnskapsstyrt, at effekten av tiltak evalueres og at departementet følger opp egne virksomheter og større utviklingsprosjekter på en god måte. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på Justisdepartementets budsjett med ca. 8 mill. kr i 2008, derav bl.a. 3 mill. kr til forskning forbundet med DNA og bruk av alternative straffereaksjonsformer mv.

Svalbardbudsjettet

Regjeringen ønsker å bevare et stabilt og robust norsk familiesamfunn i Longyearbyen på Svalbard for å sikre norsk tilstedeværelse i Nordområdene. Regjeringen innførte derfor for 2007 et særskilt skattefradrag på Svalbard tilsvarende 13 mill. kr og et eget svalbardtillegg i barnetrygden tilsvarende 1,3 mill. kr. (Barne- og likestillingsdepartementets budsjett). Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett 2007 økt tilskuddet til Svalbard med 20 mill. kr til etablering av en robust, fremtidsrettet og miljøvennlig reservekraftløsning i form av et sentralt plassert dieselkraftanlegg som senere skal kunne konvertere til biodiesel. Det resterende investeringsbehovet er forutsatt dekket av Longyearbyen lokalstyre i form av brukerbetaling gjennom et forholdsmessig påslag i strømprisene.

Regjeringen foreslår å innføre et nytt skattesystem på Svalbard fra 2008 som tilsvarer en inntektsreduksjon og økt tilskudd til Svalbard på 14 mill. kr. Skattesatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard foreslås redusert fra 12 % til 8 % for inntekter under 12 G og økes til 22 % for inntekter over 12 G. Det særskilte skattefradraget for inntektsårene 2006 og 2007 videreføres ikke. Enkeltpersonforetak skal ikke lenger beregne personinntekt, men netto overskudd fra virksomheten skattelegges som lønnsinntekt. Skattesatsen for alminnelig inntekt økes fra 10 til 16 %, og bunnfradraget i alminnelig inntekt økes fra 10 000 kr til 20 000 kr.

Gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger

Regjeringen fastsatte våren 2006 retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger. Som bl.a. et ledd i arbeidet med å tilpasse gebyrordningene innenfor justissektoren til de nye retningslinjene, ble gebyret for utleggsforretninger redusert tilsvarende anslagsvis netto 230 mill. kr med virkning fra 01.01.2007 (derav 221,6 mill. kr på Justisdepartementets budsjett og 8,4 mill. kr netto på Finansdepartementets budsjett). Videre ble passgebyret for barn redusert fra 420 kroner til 270 kr i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2007 (tilnærmet kostnadsdekkene nivå, helårsvirkning i 2008 er 36,6 mill. kr). Regjeringen foreslår i 2008 å redusere passgebyret for voksne fra 990 kroner til 450 kroner, som er anslått å gi en inntektsreduksjon i 2008 på ca. 207,4 mill. kr.

Det er som ledd i det helhetlige opplegget innenfor justissektoren i budsjettforslaget for 2008 foretatt noen mindre omdisponeringer og lagt til grunn enkelte regelendringer.

1.2.1 Forebygge og bekjempe kriminalitet

En aktiv og helhetlig velferdspolitikk er nødvendig for forebygge og bekjempe kriminalitet. Velferdstilbud som bidrar til å utjevne forskjeller, gode lokalsamfunn og fritids- og aktivitetstilbud for unge står sentralt i det forebyggende arbeidet. Gode tilbud i psykiatri, helse og omsorg og en aktiv og inkluderende arbeidsmarkedspolitikk bidrar også til en helhetlig kriminalitetsbekjempelse. I tillegg til gode fellesskapsløsninger er differensiert virkemiddelbruk og tverrsektorielt samarbeid viktig.

Regjeringen vil satse mer på forebygging og rehabilitering. Økt innsats må særlig rettes inn mot tiltak for å unngå at kriminalitet oppstår, men også mot tiltak for å hindre tilbakefall for dem som har begått kriminelle handlinger.

Det er spesielt viktig å styrke den målrettede forebyggende innsatsen overfor mindreårige som befinner seg i en risikosone for å utvikle kriminell atferd. Regjeringens handlingsplan«"Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet» (2005-2008), hvor seks departementer har ansvar for oppfølging av ulike tiltak, fokuserer på å sikre samordnet, alderstilpasset, ansvarliggjørende og rask oppfølging av den enkelte unge lovbryter, også de under 15 år. Det er viktig å se og fange opp disse barna tidlig, for eksempel ved helsestasjon, barnehage og skole, men også politiet har en sentral rolle her. Melding til barnevernet er en viktig forutsetning for rett hjelp til rett tid.

Regjeringen vil opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk. Kartlegging av rusproblematikk, psykiatri og andre levekårsfaktorer skal gis økt prioritet. Levekårsundersøkelser utført av FAFO og SSB viser at det er en klar sammenheng mellom rus og kriminalitet. En analyse utført av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) våren 2007 viser at økt alkoholkonsum fører til mer vold. Det er derfor viktig at flere rusavhengige kommer inn i behandlingsapparatet. Det er et mål å redusere antall rusavhengige og bedre livskvaliteten til den enkelte misbruker og deres pårørende.

Det kriminalitetsforebyggende arbeidet henger nært sammen med det trygghetsskapende arbeidet. Gode samvirkemodeller med andre aktører lokalt står sentralt i det forebyggende arbeidet. Nærpolitiet og lokalpolitikerne kjenner mennesker og lokalmiljø best, og kan i samarbeid løse konflikter tidlig og forebygge kriminalitet og utrygghet. Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom kommunene og politiet for å forebygge kriminalitet ved å opprette lokale politiråd over hele landet. Det er pr. august 2007 opprettet 49 politiråd. Ordningen er frivillig for kommunene.

Et nært og sterkt politi over hele landet med tilfredsstillene responstid, som har tilstrekkelig kompetanse, utstyr, ressurser og metoder er viktig for å møte kriminaliteten godt og effektivt når den først skjer. Sannsynligheten for å bli oppdaget og få en tilpasset reaksjon dersom man begår kriminelle handlinger bør være så høy at det virker preventivt og kriminalitetsforebyggende. Det er også viktig for kriminalitetsofrene. Regjeringen foreslår derfor å øke bruken av DNA-register og DNA som bevis i straffesaker, som et viktig virkemiddel for å oppklare flere saker – blant annet i forhold til kriminalitet som rammer folk flest og mer alvorlig kriminalitet.

Kriminelle nettverk fra andre land utfører i større grad enn tidligere bestillingstyverier hvor varer også føres ut av landet. Politiet vil forsterke samarbeidet med næringslivet og forsikringsbransjen for å forebygge både tradisjonelle og nye former for vinningskriminalitet.

Den økte innsatsen mot gjengkriminalitet i løpet av det siste året har vist resultater, og videreføres i 2008. Ved hjelp av øremerkede midler, koordinert innsats og bedre metodebruk har gjengene blitt svekket med hensyn til kriminelle aktiviteter. Politiet har særlig lagt vekt på å inndra verdier som antas å stamme fra kriminalitet og straffeforfølge personer som er involvert i organisert kriminalitet. Dette gir viktige signaler som kan være med på å hindre videre rekruttering til gjengmiljøene.

Når kriminelle handlinger først er begått er det viktig med en hurtig og individuelt tilpasset reaksjon. Soningskøen svekker straffens forebyggende virkning. Regjeringen har derfor iverksatt omfattende kapasitetsutvidende tiltak de siste årene (inkl. forslag om opprettelse av 77 nye soningsplasser i 2008), som har bidratt til at soningskøen nå er redusert betraktelig. Også saksbehandlingstiden i domstolene og politiet er blitt redusert de siste årene. Samtidig er innholdet i soningen avgjørende for å hindre tilbakefall, og straffegjennomføringen skal i så stor grad som mulig tilpasses den enkelte domfelte. Dette fordrer et bredt spekter av ulike gjennomføringsformer og rehabiliteringstiltak, så som ulike programvirksomheter, aktivitets- og opplæringstilbud, bruk av §-12 soning i behandlings- eller omsorgsinstitusjon, bruk av promilleprogram, bruk av narkotikaprogram med domstolskontrollbruk, og megling i konfliktråd som del av en samfunnsstraff.

Regjeringens satsing på straffegjennomføring utenfor fengsel er en viktig del av arbeidet med å utvikle tiltak der innholdet er målrettet, individuelt tilpasset og gir en bedre integrering i samfunnet.

For å hindre tilbakefall er det viktig at innsatte etter løslatelse har et sted å bo, får nødvendig hjelp og noe meningsfullt å gjøre i hverdagen. Regjeringen vil i 2008 legge frem en stortingsmelding om kriminalomsorgen hvor tilbakeføringsgarantiens tilbud og forpliktelser i løslatelsesfasen vil være tema. Det vil bli iverksatt to KrAmi-prosjekter i 2008 i Årdal og Rogaland for å bistå tidligere innsatte med jobb eller utdannelse, jf. de gode erfaringer Sverige har hatt med dette.

Regjeringen vil øke bruken av konfliktråd, særlig i forhold til unge lovbrytere. Konfliktrådsbehandling er et godt alternativ til annen sivil- eller strafferettslig behandling, og er en viktig og naturlig del av rettspleien. Ved konfliktrådsbehandling deltar partene selv frivillig og aktivt, og blir slik bevisst konsekvensene av sine handlinger. Det arbeides med å videreutvikle tiltak som kan virke gjenopprettende og forsonende («restorative justice») for alle som er berørt av kriminelle handlinger. Dette vil virke konfliktdempende og kriminalitetsforebyggende.

Kunnskap er viktig for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Bevilgningen til forskning foreslås økt med 3 mill. kr i 2008, særlig forbundet med DNA og bruk av alternative straffereaksjonsformer. Regjeringen viderefører også det rekordhøye opptaket med 432 studenter ved Politihøgskolen og tar opp fire ekstraordinære aspirantklasser ved kriminalomsorgens utdanningssenter i 2008, for å sikre tilgang på fagutdannet personell i etatene.

Kriminalitetsutviklingen

Den registrerte kriminaliteten steg utover på 1990-tallet. En viss utflating kan registreres de seneste årene, men det er likevel en svak økning i antall anmeldelser i 2005 og 2006. I 2006 ble det anmeldt om lag 400 000 lovbrudd. Fordelingen på de ulike lovbruddskategoriene er relativt stabil, med unntak av vinningskriminalitet som har gått noe ned mens narkotikakriminalitet er noe stigende.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Den anmeldte vinningskriminaliteten har etter en økning på 1990-tallet og fram til 2002, gått noe tilbake. Selv om antall anmeldelser synker, utgjør vinningslovbruddene en stor del av anmeldelsene i Norge. I 2006 var vinningskriminaliteten på sitt laveste siden 1993. Tyverier er den vanligste formen for vinningsforbrytelser fordelt på simpelt tyveri med omlag 80 000 anmeldelser i 2006 og grovt tyveri med om lag 53 000 anmeldelser i 2006. Det er særlig antallet grove tyverier fra private forretninger, bedrifter og kontorer som har gått ned. I kategorien ran og utpressing, viste gruppen grove ran en nedgang på 16,7 % fra 2005 til 2006.

Antall narkotikaforbrytelser har hatt en relativt stor økning i 2006, etter en nokså stabil periode fra 2003 til 2006. Det ble i 2006 anmeldt totalt 41 700 tilfeller av befatning med narkotika, en oppgang på 11 % sammenliknet med 2005. Økningen gjelder alle typer narkotikalovbrudd. Det er de mest alvorlige narkotikaforbrytelsene som har økt mest. SSBs levekårsundersøkelse (2004) viser at det er en sammenheng mellom bruk av rusmidler og utøvelse av vold. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS 2007) har påvist at økt alkoholkonsum fører til mer vold, også når det er kontrollert for andre faktorer som kan gi økt voldsbruk. I forbindelse med bruk av narkotika, begår ofte brukerne vinningskriminalitet for å kunne finansiere misbruket sitt.

Det totale antall anmeldelser av fysisk vold har ligget relativt stabilt på mellom 24 000 og 25 000 tilfeller siden 2001. I 2006 ble det anmeldt om lag 25 600 voldslovbrudd, det vil si 6,4 % av alle anmeldte lovbrudd det året. Dette er en økning på 2 % fra året før og en økning på 33 % sett i et tiårsperspektiv. Anmeldte tilfeller av trusler om vold har imidlertid vist en nedgang løpet av de fire siste årene, og 7 300 registrerte tilfeller i 2006 utgjør en reduksjon på 6 % i forhold til året før. Undersøkelser viser at vold arter seg ulikt mot menn og kvinner. Menn er i større grad utsatt for vold på offentlige steder og av personer de ikke kjenner, mens kvinner i større grad utsettes for vold hjemme og av personer de kjenner eller er i familie med.

Anmeldte seksuallovbrudd har hatt en økning på 65 % siden 1993. Små barn er overrepresentert blant ofre for seksualforbrytelser, men er i svært liten grad registrert som ofre for vold eller andre type lovbrudd. I 2006 ble det anmeldt 811 tilfeller av seksuell omgang med barn, det vil si en økning på 40 % siden 1994.

Antall anmeldte lovbrudd for økonomisk kriminalitet har holdt seg stabil de siste årene. Økonomisk kriminalitet utgjør en andel på om lag 2 % av alle anmeldelser. Det er grunn til å tro at mørketallene er særlig store for denne kriminalitetstypen, og at omfanget av økonomisk kriminalitet er langt større enn anmeldelsestallene indikerer.

Statistikken over straffereaksjoner for 2006 viser at flere kvinner enn tidligere blir ilagt straffereaksjon. I all hovedsak ble den samlede økningen av kvinnenes straff forårsaket av reaksjoner mot narkotikaforbrytelser og vinningsforbrytelser. Det ble ilagt totalt 347 000 straffereaksjoner i 2006, en økning på 9,7 % fra året før. Antall straffereaksjoner for forbrytelser gikk ned med 0,6 %, mens straffereaksjoner for forseelser stod for bortimot hele økningen av reaksjoner sammenlignet med 2005. 13 % av de totale 298 000 straffede fikk mer enn èn reaksjon i 2006.

1.2.2 Styrke tilbudet og rettigheter for fornærmede og kriminalitetsofre

Det å bli utsatt for fysiske eller psykiske overgrep er en stor belastning. Familievold er et tillitsbrudd og skjer der man i utgangspunktet skal føle seg trygg. Derfor rammer denne form for vold særlig hardt. Regjeringen har i 2006 og 2007 økt oppmerksomheten mot denne typen kriminalitet, og foreslår å styrke innsatsen for å redusere vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep ytterligere i 2008.

Regjeringen vil også gi et bedre tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep, og legge til rette for en mer effektiv avdekking og straffeforfølgelse av slike overgrep. Barn har krav på beskyttelse uansett hvordan overgriperen kommer i kontakt med dem. Elektroniske medier, som internett, representerer i dag en integrert del av barn og unges hverdag hvor overgrep mot barn finner sted. Et viktig tiltak i den sammenheng er innføringen av den såkalte «grooming-paragrafen» i straffeloven som ble gjort gjeldende fra 2007. Målet er å ramme voksne som avtaler å møte barn med planer om seksuelle overgrep, for dermed å gi politi og påtalemyndighet en bedre mulighet til å gripe inn tidlig og avverge flere overgrep.

Regjeringen vil skape et bedre hjelpetilbud for barn som har vært utsatt for overgrep. I løpet av 2007 etableres det to Barnehus i henholdsvis Bergen og Hamar. Regjeringen foreslår å etablere ytterligere tre Barnehus i 2008. Tilbudet vil da være landsdekkende og etablert i alle helseregioner. Her vil barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vært vitne til overgrep eller vold, bli medisinsk undersøkt, få hjelp og behandling og det vil bli foretatt avhør av barna her. Regjeringen legger i budsjettforslaget for 2008 opp til å styrke retten til bistandsadvokat for dem som opplever vold i nære relasjoner. Det er i budsjettforslaget for 2008 lagt til grunn endringer i voldsoffererstatningsloven fra 01.01.2008 som skal styrke voldsofrenes stilling, slik at flere handlinger i praksis vil bli omfattet av ordningen og flere vil kunne få voldsoffererstatning. Det arbeides også med å lovfeste krisesentertilbudet.

Som en oppfølging av Fornærmedeutvalgets utredning i NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosesser – nytt perspektiv og nye rettigheter, foreslås det å utvide bistandsadvokatordningen, retten til kostnadsfri samtale med advokat i visse saker for å vurdere anmeldelse, styrking av retten til informasjon gjennom hele straffesaksbehandlingen, rett til kontaktperson i politiet og møte med aktor før hovedforhandling i visse saker og økte påvirkningsmuligheter i straffesaken.

1.2.3 Tilpasse reaksjoner individuelt og tilrettelegge for rehabiliterende gjennomføring

Regjeringen vil i 2008 legge frem en stortingsmelding om kriminalomsorgen og en om ny straffelov. Stortingsmeldingen om kriminalomsorgen skal legge grunnlaget for å møte nye utfordringer i straffegjennomføringen, heve kvaliteten, både i fengslene og i friomsorgen. Meldingen skal legge vekt på alternativer til fengselsstraff. Det er viktig å møte utfordringer i forhold til fremtidig kriminalitetsutvikling, redusere tilbakefall og aktivt skape en enda tryggere arbeidsplass for tilsatte i kriminalomsorgen. Stortingsmeldingen har også et overordnet mål om å legge til rette for en bedre rehabilitering som et ledd i å få ned tilbakefallsprosenten. Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal se på tiltak mot alvorlig ungdomskriminalitet og fremme forslag til alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere. Utgangspunktet for utvalgsarbeidet er at det bare unntaksvis skal idømmes ubetinget fengselsstraff for unge under 18 år. Utvalget skal levere sin innstilling høsten 2008.

I løpet av 2007 vil det være etablert utdanningstilbud for innsatte i alle landets fengsler. I den forbindelse satses det på flere opplærings- og utdanningstilbud i fengslene. Dette vil kunne styrke deres muligheter på arbeidsmarkedet etter endt soning og bidra til lettere å tilpasse seg et liv i frihet. Kommunene har også en sentral rolle når domfelte skal tilbake til samfunnet, ved å legge til rette for grunnleggende levekår som jobb, bolig og oppfølging av de problemer som den løslatte møter. Andre tiltak som har vist positive resultater i forhold til tilbakefall til ny kriminalitet, er KrAmi prosjektene i Sverige. Hovedstrategien i prosjektene er å iverksette et tett samarbeid mellom fengslene, sosiale myndigheter og arbeidsformidlingen. Det er et mål om å få den løslatte inn i fast arbeid, og resultatene viser seg å ha vært gode. Blant dem som har fått muligheten til deltakelse, faller få tilbake til ny kriminalitet, færre ruser seg og flere er i arbeid. Regjeringen vil i 2008 ta initiativ til å etablere to KrAmi-prosjekter i Norge.

1.2.4 Øke effektiviteten og kvaliteten i straffesakskjeden

Hurtig oppfølging fra politiet, rask påtaleavgjørelse, effektiv domstolsbehandling og rask straffegjennomføring er viktig for å oppnå best mulig forebyggende effekt og for å bidra til en bedre kriminalitetsbekjempelse. Rask straffereaksjon er dessuten viktig for oppfatningen av rettsstatens evne til å håndtere kriminaliteten. Samtidig gis offer, pårørende og gjerningsperson anledning til å legge straffesaken hurtigere bak seg. For å sikre rask straffesaksbehandling er det fastsatt frister og mål for saksbehandlingen innenfor de ulike leddene i straffesakskjeden.

Politiets tall for straffesaksavvikling viser en positiv utvikling. De fastsatte måltallene ble oppnådd ved utgangen av 2006 når det gjelder gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelser, voldssaker med påtalefrist og saker med lovbrytere under 18 år, som tabellen under viser.

Saksbehandlingstiden er på vei ned, men oppklaringsprosenten er fremdeles for lav i forhold til målsettingen. Narkotikaforbrytelser er en av kriminalitetskategoriene som har høy oppklaringsprosent. Dette har sammenheng med at anmeldelsene foretas i de fleste tilfellene av politiet selv. Høy prioritering og formålstjenlige metoder bidrar til gode resultater.

Konfliktrådene utgjør en viktig del av rettspleien som tilbyr mekling mellom parter i konflikt knyttet til både straffbare forhold og sivile konflikter. I straffesaker kan mekling benyttes som alternativ eller supplement til straff og eventuelt settes som vilkår ved betinget dom. Økt bruk av konfliktråd er et viktig politisk mål. I 2006 mottok konfliktrådene 8 638 saker, en økning på 289 saker i forhold til 2005.

Saksbehandlingstiden i domstolene er kortet ned for flere sakstyper.

Utviklingen i første halvår 2007 viser en positiv utvikling i alle typer saker som er nevnt. Det er de senere år gjennomført lovendringer for å bidra til hurtigere avvikling av straffesakene. Bedre samhandling vil bedre den totale saksflyten. Det ble i 2005 etablert et forum for informasjonsutveksling «Forum for samhandling i straffesakskjeden» som har medlemmer fra domstolene, Riksadvokaten, Politidirektoratet, Kriminalomsorgen, Advokatforeningen, Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet. Forumet arrangerte i september 2007 et større seminar der hensikten var å øke forståelsen for samhandling mellom aktørene i straffesaksavviklingen.

Et høringsnotat fra 2006 tar opp en rekke forslag som kan bidra til forenkling, særlig av domstolenes behandling av straffesaker. Ett av forslagene er at færre saker enn i dag skal ankebehandles med jury. Departementet arbeider med oppfølging av høringen. Behovet for å ivareta rettssikkerheten vil være en viktig del av arbeidet for en hurtigere behandling av straffesakene.

Arbeidet med å utvikle gode modeller for konfliktløsning både i og utenfor domstolene fortsetter. Tvisteloven trer i kraft 01.01.2008. Lovens formål er å legge til rette for en mer rettferdig, effektiv og forsvarlig saksbehandling ved domstolene. Samtidig videreføres arbeidet med å gjennomføre strukturendringer i førsteinstansdomstolene. Andre prosjekter er igangsatt innenfor tinglysing og for å sette økt fokus på dommerstyrte prosesser. Samlet vil disse tiltakene være med på øke kvaliteten, rendyrke domstolenes oppgave som konfliktløsere og gjøre dem bedre rustet for en effektiv saksavvikling.

Regjeringen har satt i verk en rekke tiltak for å redusere soningskøen. I perioden 31.12.2006 til 31.08.2007 er køen redusert med over en tredjedel, fra 2 499 til 1 607 dommer. Tiltakene som Regjeringen iverksatte i 2006 og 2007 har virket positivt inn på køutviklingen. De nye tiltakene i 2008 vil bidra til å nå målet om å avvikle soningskøen i 2009. Nærmere redegjørelse for køutviklingen og soningskapasitet finnes under tilstandsvurdering og mål i kat. 06.30 som omhandler kriminalomsorgen.

Departementet arbeider med en helhetlig gjennomgang av rettshjelpstilbudet i Norge og tar sikte på å fremme en ny stortingsmelding om rettshjelp i inneværende stortingsperiode. Meldingen skal gi en retning og trekke opp hovedlinjene for den offentlige rettshjelpspolitikken i årene fremover. En overordnet målsetting er å gi et bedre samlet rådgivnings- og konfliktløsningstilbud for løsning av privatpersoners juridiske problemer og konflikter, herunder vurdere ulike alternative konfliktløsningsmodeller som kan bidra til å avlaste sakstilgangen for domstolene.

1.2.5 Økt samfunnssikkerhet og beredskap

Hovedutfordringen for arbeidet med samfunnssikkerhet er å hindre tap av liv og verne om helse, miljø og materielle verdier i forbindelse med kriser og ulykker, samt alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner. Dette krever at vi legger vekt på å øke samfunnets evne til å forebygge og håndtere kriser, ulykker og andre ekstraordinære situasjoner. Et viktig utgangspunkt for samfunnssikkerhetsarbeidet er at alle virksomheter (forvaltning og næringsliv) har et ansvar for å ivareta skadeforebyggende tiltak, sikkerhet, beredskap og krisehåndtering innen sine ansvarsområder, men at samordning er nødvendig.

Øke samfunnets evne til å forebygge kriser og ulykker, samt alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner

Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle for samfunnssikkerhet skal videreutvikles. Tilsyn med departementenes sikkerhet og beredskapsarbeid skal sikre et målrettet og effektivt beredskapsarbeid under det enkelte departements arbeidsområde. En hovedutfordring er bedre samordning, for best mulig ressursutnyttelse og som grunnlag for at erfaringer fra krisehåndtering bringes videre i det forebyggende arbeidet. Justisdepartementets samordningsrolle innebærer et ansvar for å ta initiativ til å skape arenaer for dialog og muligheter for erfaringsoverføring mellom samfunnsviktige områder. Departementet kan ta initiativ til avklaring av ansvarsforhold og tiltak med berørte parter. Justisdepartementet har etablert Departementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet for å sikre god informasjons- og erfaringsutveksling på sentralt nivå.

Stortinget har i Innst. S. nr. 9 (2002-2003) bedt om at ordningen med parallell behandling av langtidsplaner for militært forsvar og sivilt beredskap opprettholdes. Det planlegges å fremme en stortingsmelding om samfunnssikkerhet våren 2008. Meldingen skal beskrive Justisdepartementets samordningsrolle og rapportere på hovedmålsetninger og tiltak tidligere langtidsmeldinger, samt gi en oversikt over oppfølging av Infrastrukturutvalgets NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst. Det er en målsetting å redusere antallet omkomne som følge av brann. Et systematisk og helhetlig forebyggende brannvern vil over tid redusere tap av liv, helse og materielle verdier. Det planlegges å fremme en stortingsmelding i 2008 om brannsikkerhet i bygninger - forebyggende brannvernarbeid og beredskap mot brann.

Øke samfunnets evne til å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner som medfører fare for liv og helse, miljø og materielle verdier

Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt. Beredskapen må ivaretas på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Internasjonale terrorhandlinger har vist at samfunnet må ha evne til å møte krisesituasjoner på kort varsel. I tråd med Soria Moria-erklæringen er målsettingen at hendelser og kriser skal håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser, klare strukturer og ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå.

Redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom offentlig etater, private og frivillige organisasjoner. Den frivillige innsatsen er svært viktig i redningstjenesten. Regjeringen vil legge til rette for det frivillige Norge ved å doble det samlede tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten i 2008.

Regjeringen vil i 2008 videreføre anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre.

Regjeringen foreslår å innføre døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasene på Rygge og Ørland sommeren 2008. Fra samme tidspunkt blir Rygge fast base. I tillegg vil det bli opprettet en ny redningshelikopterbase med døgn­kontinuerlig tilstedevakt i Florø fra 01.01.2009. Arbeidet vil skje i nært samarbeid med Forsvars­departementet og Forsvaret som operatør av tjenesten, jf. omtale under kat. 06.50.

Justisdepartementet har inngått kontrakt om leveranse av første byggetrinn i et nytt felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene, jf. Innst. S. nr. 104 (2006-2007) og St.prp. nr. 30 (2006-2007). Under planleggingsarbeidet har leverandøren avdekket at sentrale aktiviteter i deres leveranse vil ta mer tid enn forventet. Av kvalitetshensyn er det derfor gjennomført en revidering av planen for utbygging av selve radionettet. Det legges til grunn at nettet blir klart til bruk i Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker og Bærum og Søndre Buskerud politidistrikt november 2008, om lag åtte måneder senere enn tidligere angitt tidsplan.

1.2.6 Satsing på internasjonalt samarbeid

Regjeringen vil legge til rette for at Norge spiller en aktiv rolle i internasjonalt justissamarbeid. Et tettere internasjonalt samfunn og økt samarbeid på tvers av landegrensene stiller Norge overfor nye utfordringer og muligheter. Internasjonalt justissamarbeid skal i første rekke bidra til å bekjempe og redusere den økende organiserte og grenseoverskridende kriminaliteten, både i og utenfor Europa. Norge ønsker å spille en aktiv rolle i dette samarbeidet. Samtidig krever organisert kriminalitet, terrorfaren, økt migrasjon og ulovlig innvandring at Norge gir høy prioritet til justis- og innenrikspolitisk samarbeid med en rekke land. Særlig gjelder dette vårt engasjement og forpliktelser til EU/EØS og Schengen.

Europapolitikk

Norge er knyttet til viktige deler av EUs samarbeid om justis- og innenrikssaker, bl.a. gjennom Schengen-avtalen. Samtidig er EUs samarbeid på justis- og innenriksområdet etter hvert utvidet og omfatter mer enn det som faller inn under Schengen-regelverket.

Regjeringen er innstilt på å vurdere et utvidet samarbeid med EU på det justispolitiske området dersom det åpner seg hensiktsmessige muligheter for dette. Flere EU-land har inngått avtale om styrking av det grenseoverskridende politisamarbeidet – Prüm–avtalen. Deler av avtalen som gjelder bestemmelser knyttet til politi- og strafferettssamarbeidet, innlemmes i EUs regelverk. Norge vil følge utviklingen innen EU og allerede nå starte forhandlinger om norsk tilknytning til den del av Prüm-regelverket som er inntatt i EU-beslutningen.

Innen Schengen-samarbeidet har Norge deltatt aktivt for å fullføre det omfattende arbeidet med neste generasjons Schengen-informasjonssystem (SIS II), som vil bli operativt ved årsskiftet 2008 / 2009. Schengen-området vil i desember 2007 bli utvidet med de 10 landene som ble EU-medlemmer i 2004.

Med det utvidete Schengen-området, hvor personkontrollen oppheves ved de indre grenser, blir det en prioritert oppgave for EU å sikre kontrollen av de ytre grensene for å demme opp for grensekryssende kriminalitet og illegal innvandring. Det er derfor vedtatt opprettet et såkalt yttergrensefond som skal bidra med finansielle støtte som kreves for å oppnå en helhetlig og forsvarlig forvaltning av de ytre grenser, inkludert visumutstedelse. Norges bidrag til fondet anslått til 47 mill. kr, foreslås bevilget på en ny tilskuddspost under kat. 06.40 Politi og påtalemyndighet, jf. nærmere omtale under kap. 440 post 73.

EUs samarbeid innen sivil beredskap og krisehåndtering (Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering) skal redusere risiko og skade på mennesker, miljø, eiendom og kulturverdier ved katastrofer, store uønskede hendelser og ulykker. På bakgrunn av erfaringer fra større hendelser som har rammet Europa de siste årene, ønsker EU å styrke dette samarbeidet.

Norge deltar i EUs syvende rammeprogram for sikkerhetsforskning. Programmets mål er å utvikle teknologi og kunnskap, for å bygge den kapasitet som er nødvendig for å sikre borgerne fra trusler om terrorisme, organisert kriminalitet, naturkatastrofer og industriulykker. Det legges opp til å stimulere samarbeid mellom forskningsmiljøer, industri og brukere.

Også utenfor det politimessige arbeidet blir Norge i mye større grad enn før direkte berørt av EUs satsing på kampen mot terror. Sikkerhetshensyn spiller en stadig viktigere rolle i tilknytning til tekniske direktiver.

Øvrig internasjonalt engasjement

Regjeringen vil arbeide for å videreutvikle gode internasjonale samarbeidsmekanismer for bekjempelse av datakriminalitet. Innsatsen mot internasjonal menneskehandel («trafficking»), grove narkotikasaker og økonomisk kriminalitet, herunder bruk av finansielle tjenester og skatteparadiser for å tildekke sporene etter de straffbare handlinger, vil bli styrket. Internasjonale terrorhandlinger har vist at vi må ha evne til å møte krisesituasjoner på kort varsel.

Norge ønsker fortsatt å bidra til konfliktforebygging, fredsmegling og fredsbygging. Det vil fortsatt bli satset på å støtte FN-operasjoner med utplassering av norsk sivilt politi i kriseområder og i land som er avhengig av internasjonal hjelp for å gjenopprette rettsstaten og styrke demokratiet. Norge vil også yte bistand til utvikling av politistyrker og sivil krisehåndtering i land som arbeider for å etablere moderne og demokratiske samfunnsformer. Samtidig er internasjonale fredsoperasjoner i økende grad rettet mot sikkerhetssektor og politireform og deltakelse fra sivilt politi blir stadig viktigere.

Fra juni 2007 har Norge 67 polititjenestemenn som deltar i utenlandstjeneste innenfor sivil krisehåndtering gjennom FN, OSSE, EU eller på bakgrunn av bilaterale avtaler. Norge har i tillegg utplassert en kontingent med polititjenestemenn i Afghanistan for å bidra til reetablering av politietaten under ledelse av EU, samt for å ivareta bilaterale forpliktelse overfor landet.

Justisdepartementet opprettet i 2004 en beredskapsgruppe, «Styrkebrønnen», som på kort varsel skal kunne bistå i internasjonale sivile krisehåndteringsoppdrag. Beredskapsgruppen skal gi råd og bistå til demokrati- og retts­stats­ut­vikling i land som har hatt krig, interne konflikter, i land som er i en overgangsfase fra totalitært regime eller i land med svake demokratier. Høsten 2007 har «Styrkebrønnen» oppdrag i Afghanistan, Bosnia og Herzegovina, Georgia og Moldova.

Nordområdene er Regjeringens viktigste satsingsområde i årene som kommer. Satsingen i nord omfatter både tiltak i de tre nordligste fylkene, Svalbard, i havområdene og i samarbeidet med andre land i regionen, jf. nærmere omtale av Nordområdestrategien under del III Særlige tema.

1.3 Hoved- og delmål for justissektoren

De grunnleggende verdiene for Regjeringens justispolitikk er trygghet, demokrati og rettssikkerhet, jf. punkt 1.1. Verdiene er konkretisert gjennom de hoved- og delmål som gjelder for justissektoren. Styrende for formulering av hovedmål for justissektoren har også vært de hovedutfordringer som er beskrevet i pkt. 1.2 foran. Tabellen under viser en oversikt over målene

1.4 Anmodningsvedtak

Nedenfor nevnes oppfølging av anmodningsvedtak innenfor Justisdepartementets område for stortingssesjonene 2006-2007 og 2005-2006. For nærmere redegjørelse viser vi til omtale i del III Særlige tema, punkt 3 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget.

1.4.1 Oversikt over anmodningsvedtak fra Stortingssesjonen 2006-2007

• Vedtak nr. 331, 18.12.2006

• Vedtak nr. 457, 31.05.2007

1.4.2 Oversikt over anmodningsvedtak fra Stortingssesjonen 2005-2006

• Vedtak nr. 332, 02.05.2006

• Vedtak nr. 333, 02.05.2006

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler