Del 3
Særlige tema

3 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Arbeidet med miljøvern innenfor Justisdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeid, kriminalitetsbekjempelsen, forebyggende arbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet og koordinering av Regjeringens politikk i polarområdene. Departementet vil tilstrebe at de enkelte sektorer og etater under departementet bruker miljøvennlige produkter og teknologi.

3.1 Lovarbeid

I 2008 vil miljøspørsmål stå særlig sentralt i flere prosjekter knyttet til arbeidet i Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO), herunder gjennomføring av IMOs nye konvensjoner om vrakfjerning m.m.

3.2 Politi- og lensmannsetaten

For politi- og lensmannsetaten er de største miljøutfordringene knyttet til arbeidsmiljø, forurensning, ulovlig ferdsel i utmark, vern om allemannsretten, samt kunst- og kulturminner.

Politiet har en sentral rolle i forhold til å redusere miljøkriminalitet. Innsatsen skjer gjennom forebyggende tiltak, samordning av oppsynsvirksomhet som utføres med politimyndighet og rask etterforskning av brudd på miljølovgivningen.

Politidistriktene er pålagt å etablere tverretatlig samarbeid for å bedre kapasiteten og øke effekten av kontroll- og tilsynsvirksomheten. Fylkesmiljøforum har en viktig funksjon i dette arbeidet. På sentralt nivå er samarbeidet styrket ved at Sentralt Miljøforum, under ledelse av Politidirektoratet, nå omfatter 14 ulike kontroll- og tilsynsetater.

Økokrims miljøteam er politiets og påtalemyndighetens fremste kompetansenter på miljøområdet. Enheten har en viktig funksjon gjennom etterforskning, påtalebehandling og iretteføring i særlig alvorlige og prinsippielle saker og som veileder og bistandsorgan for politidistriktene. Økokrim deltar i internasjonalt politisamarbeid knyttet til bekjempelse av miljøkriminalitet, både gjennom Interpol, Europol og Baltic Sea Task Force. Kontaktnettet som etableres gjennom internasjonalt politisamarbeid er også viktig i forbindelse med bekjempelsen av miljøkriminalitet i Norge. Politidirektoratet har ansvaret for å samordne politiets internasjonale miljøengasjement.

3.3 Samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har et overordnet fokus på forebyggende arbeid. DSB skal gjennom forebyggende arbeid redusere risikoen for tap av liv, skade på helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Samordning og samarbeid mellom ulike aktører og sektorer i samfunnet er en utfordring for å lykkes i dette arbeidet.

3.4 Svalbard

I St.meld. nr. 9 (1999–2000) Svalbard, jf. Innst. S. nr. 196 (1999–2000), ble det bekreftet at målet om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard.

Lov om miljøvern på Svalbard med tilhørende forskrifter trådte i kraft 01.07.2002. Loven samler reguleringen av natur- og kulturmiljøet på Svalbard i en lov.

En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dette gir gode muligheter til et godt faglig informasjonsarbeid og en effektiv etterforskning av miljøkriminalitet.

Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med og avdekke eventuelle overtredelser av bestemmelsene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Sysselmannens oppsyns- og kontrollvirksomhet er sammen med informasjon om natur og kulturmiljøet på Svalbard viktige tiltak i denne sammenheng.

3.5 Grønn stat – innføring av miljøledelse i statlige virksomheter

Justisdepartementet, Sysselmannen på Svalbard og regionene i kriminalomsorgen har innført miljøledelse som en integrert del av virksomhetens styringssystem. Det tas sikte på at øvrige underliggende virksomheter og Domstoladministrasjonen vil få på plass systemet i løpet av 2007.

4 Oppfølging av likestillingsloven

4.1 Likestilling i sektor

Under den enkelte kategoriomtale er det tatt innen generell omtale av likestilling i justissektoren. Nedenfor beskrives tre områder som Justisdepartementet vil se nærmere på når det gjelder kjønns- og likestillingsperspektivet.

4.1.1 Straffegjennomføring etter kjønn

Det er et mål at kvinner og menn skal ha likeverdige forhold under straffegjennomføringen. Den enkelte skal få tilbud om programmer og andre egnede tiltak tilpasset deres behov for hjelp. Det er en målsetting innenfor innholdstiltakene i kriminalomsorgen at kvinner og menn skal få de samme tilbudene. Kvinneandelen utgjør ca. 9 prosent av nyinnsatte i fengsler og ca. 14 prosent av dem som gjennomfører straff i regi av friomsorgskontorene. Det er derfor en utfordring å kunne gi kvinner like gode tilbud som menn innenfor straffegjennomføringen.

Kvinneprogrammet VINN er en strukturert samtalegruppe for kvinner i fengsel eller som gjennomfører samfunnsstraff. Utgangspunktet er at kvinnelige straffedømte ofte har et problematisk forhold til bruk av rusmidler, et begrenset sosialt nettverk med få nære venner og mannlige partnere som ofte er rusmisbrukere. Programmet VINN er igangsatt for å hjelpe kvinner til å mestre hverdagen på en bedre måte. Målsettingen med programmet er at kvinnene skal utvide sine kunnskaper; få selvinnsikt og sosiale ferdigheter og finne fram til nye alternativer i livet sitt i stedet for kriminalitet. Programmene tar opp tema som rus, vold, sedelighet, livsmestring og andre aktuelle temaer knyttet til kvinneproblematikk. I 2006 ble det gjennomført 14 samtalegrupper for kvinner (VINN-programmer) hvor 66 kvinner deltok. I 2005 ble det gjennomført VINN program i 10 fengsler.

Mange kvinnelige domfelte sliter med angst, depresjoner og annen psykososial problematikk. Ikke sjelden har de opplevd relasjonsbrudd, overgrep eller tap av omsorgen for egne barn. I 2007 er det bevilget en mill. kr til tiltak for fangers barn. Bevilgningen er i 2007 benyttet til å øke tilskuddet til Foreningen for Fangers Pårørende slik at innsatte foreldre skal få mer kvalitetstid sammen med egne barn. Bevilgningen foreslås videreført i 2008.

Regjeringen foreslår i 2008 å innføre straffegjennomføring med elektronisk kontroll, jf. Ot.prp. nr. 31 (2006-2007). Innføring av straffegjennomføring med elektronisk kontroll, innebærer at den domfelte gjennomfører straffen i eget hjem med kontroll av en elektronisk sender festet til beinet eller hånden. Den som soner vil som hovedregel være i aktivitet gjennom arbeid, skole eller behandling i et fastsatt antall timer. For øvrig vil den domfelte være pålagt å tilbringe tiden i eget hjem, noe som også vil bidra til opprettholdelse av kontakt med familie og barn. Regjeringen vil også øke bruken av straffegjennomføringsloven utenfor fengsel iht. straffegjennomføringslovens § 12. Det er i budsjettforslaget foreslått å sette av en mill. kr til å øke bruken av § 12, primært for kvinner. Av totalt antall overføringer til § 12 utgjorde kvinner om lag 12 % i 2006.

I Stavanger fengsel får kvinner som har et rusmisbruk og har opplevd vold, et helhetlig tilbud som skal følges opp etter løslatelse. Tilbudet består av VINN, behandlingsgruppe, poliklinisk behandling og deltakelse i selvhjelpsgruppe etter løslatelse.

Det er utformet en modell for foreldreveiledning tilrettelagt for foreldre som er innsatt i fengsel. Det skal legges til rette for besøk i fengslene. Besøksleiligheter for innsatte som har barn er etablert ved flere fengsler, mens andre fengsler har dette under planlegging. Stortinget har ved behandlingen av St.prp. nr. 84 (2006-2007) sluttet seg til at det skal etableres besøksleilighet ved Halden fengsel.

4.1.2 Rekrutterings-/tilsettingspolitikken i politiet

Antallet ansatte i politi- og lensmannsetaten pr. 31.12.2006 var 12 945. Av disse var 5 038 kvinner og 7 907 menn, hvilket er en økning i kvinneandelen på 2 prosent i forhold til 2005. Andelen kvinner i tjenestemannsstillinger har økt med 1 prosent.

Mål

Måltall for politi- og lensmannsetaten i strategisk plan for likestilling (2003-2007) er 20 prosent kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger og 40 prosent kvinnelige ledere i jurist- og administrative stillinger innen utløpet av 2007.

Andelen kvinner i lederstillinger har økt med 2 prosent fra 2005 til 2006. Andelen kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger har økt fra 10 til 11 prosent, mens kvinneandelen i juriststillinger har gått ned fra 18 til 16 prosent. Andelen kvinnelige ledere i administrative stillinger har økt fra 41 prosent i 2005 til drøyt 50 prosent i 2006.

Flere menn enn kvinner gjennomførte videreutdanning i 2006. Av kvinnene gjennomførte 11 prosent videreutdanning, mens andelen blant menn var 18 prosent.

Tiltak

For å øke antallet kvinnelige ledere i etaten er bl.a. følgende tiltak satt i verk:

• Lik kjønnsfordeling på lederopplæringskurs/programmer som arrangeres i regi av Politidirektoratet

• Møter om kjønnslikestilling mellom Politidirektoratet og politidistriktenes ledergrupper

• Øremerkede midler til kompetanseutvikling for kvinner

• Hospitering i lederstillinger

• Praktisere moderat kjønnskvotering etter gjeldende regler

4.1.3 Likestilling i rettshjelpssaker og voldsoffer­erstatningssaker

En prosjektgruppe har i et forprosjekt vurdert om likestillingshensynet ivaretas i tilstrekkelig grad i rettshjelps- og voldsoffererstatningssaker. Når det gjelder rettshjelpssaker har ikke gruppen funnet holdepunkter for at likestillingsperspektivet ikke blir tilstekkelig ivaretatt. For voldsoffererstatningssaker mener gruppen at det er sider ved denne ordningen det bør sees nærmere på for å ivareta likestillingshensynet. Blant annet gjelder det kravet om at anmeldelse skal skje uten unødig opphold. Det tas sikte på å følge opp dette gjennom en odeltingsproposisjon med forslag om endringer i voldsoffererstatningsloven høsten 2007.

4.2 Likestilling internt i Justisdepartementet

Målsetting og tiltak

Justisdepartementet tilstreber en aktiv likestillingspolitikk. Det skal fokuseres på tiltak som kan opprettholde rekruttering av kvinnelige ledere og spesialister, sikre lik karriereplanlegging for kvinner og menn, unngå kjønnsrelaterte lønnsskjevheter og øke fleksibiliteten i arbeidslivet. God fleksibilitet vil gjøre det enklere for kvinner og menn å kombinere omsorgsansvar og karriere.

Justisdepartementet tilstreber et kjønnsnøytralt lovverk og arbeider for å gjennomføre kjønnsnøytrale betegnelser i internasjonale konvensjoner. Departementets handlingsplan for likestilling skal gjennomgås.

Statistikk fordelt på kvinner og menn Kjønnsfordelingen i Justisdepartementet

Kjønnsfordelingen i Justisdepartementet er ca. 60 % kvinner og 40 % menn.

Kjønn fordelt på ulike stillingskategorier

Kjønnsfordelingen i departementet gjenspeiler seg på toppledernivå. Kvinnene utgjør 60 % av toppledelsen. På mellomledernivå utgjør kvinner 45 % av avdelingsdirektørene. Spesialistene (lovrådgivere, seniorrådgivere og tidligere ledere uten personalansvar) er relativt jevnt fordelt mellom kvinner og menn. I saksbehandlergruppen (rådgivere, førstekonsulenter og seniorkonsulenter) er 65 % av de ansatte kvinner.

I kontorpersonalgruppen er det to menn av 41 ansatte.

Lønn

Gjennomsnittlig lønn for departementet samlet er lønnstrinn 54 for kvinner og 62 for menn. Lovavdelingen trekker lønnsnivået i departementet noe opp. For avdelingsdirektører er gjennomsnittlig ltr. 76, og det er ingen forskjeller mellom kjønnene.

De kvinnelige spesialistene har i snitt ltr. 66, mens det for menn er ltr. 67.

Blant saksbehandlergruppen er det et likt snitt på ltr. 50 for både kvinner og menn.

Overtid

I perioden januar – august 2007 fordeler antall mannlige og kvinnelig tilsatte som har arbeidet overtid seg omtrent likt som den kjønnsmessige andelen i departementet. Imidlertid er det et klart trekk at menn jobber mer overtid enn deres kvinnelige kolleger i departementet.

Bruk av deltid

Det er til sammen 26 ansatte som i 2007 har redusert stilling (21 kvinner og 5 menn). Av disse er det 11 kvinner som har redusert stilling på grunn av omsorg for barn eller familie. De øvrige begrunnes ut fra behov for redusert arbeidstid grunnet helse, kombinasjon med delvis pensjon (AFP/uføre) eller studier etc.

5 Nordområdestrategien

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Satsingen i nord omfatter både tiltak i de tre nordnorske fylker, Svalbard, i havområdene og i samarbeidet med andre land i regionen.

Utenriksdepartementet vil i sin budsjettproposisjon for 2008 ha en kortfattet oversikt over samlet strategioppfølging og budsjettinnsats som gjelder nordområdene. For justissektoren fremheves følgende tiltak med betydning for nordområdene:

Regjeringen ønsker å legge til rette for opprettholdelse av et robust norsk familiesamfunn i Longyearbyen, og foreslår skattemessige lempninger. Det foreslås at lønnstrekkordningen videreføres og at skattesatsen reduseres fra 12 til 8 prosent. For særskilt høye inntekter (over 12 G) skal det trekkes 22 pst. skatt. Skattesatsen for alminnelig inntekt (selskaps- og kapitalskatt) økes fra 10 til 16 prosent. Tillegget i barnetrygden som ble innført i 2007 videreføres.

Regjeringen har også tatt et aktivt grep i forhold til utfordringene med reservekraftsituasjonen i Longyearbyen gjennom å bevilge 20 mill. kr i 2007 til etablering av et sentralt plassert dieselkraftanlegg som skal kunne konverteres til et biodieselanlegg når biodiesel gjøres kommersielt tilgjengelig. Det resterende investeringsbehovet forutsettes dekket av Longyearbyen lokalstyre gjennom brukerfinansiering.

Et annet viktig arbeid for Regjeringen er å fortsette arbeidet for å styrke sjøsikkerheten i farvannene rundt Svalbard. Den nye skipssikkerhetsloven som trådte i kraft 01.07.2007 er gjort gjeldende for Svalbard, noe som igjen vil danne grunnlag for å etablere havnestatskontroll her. Regjeringen fastsatte 01.06.2007 endringer i verneforskriftene for naturreservatene på østsiden av Spitsbergen, noe som innebærer forbud mot skip med over 200 passasjerer å gå østover.

Innenfor rednings- og beredskapsområdet er det innført døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasen i Banak fra 01.06.2006. Annet halvår 2007 blir det etablert døgnkontinuerlig tilstedvakt ved redningshelikopterbasen i Bodø. Dermed er begge basene i Nord-Norge sikret døgnkontinuerlig tilstedevakt. Det pågår et nært samarbeid om redningstjeneste og beredskap innen rammen av Barentssamarbeidet. Det arbeides med å ferdigstille en ny multilateral avtale om redningssamarbeid i Barentsregionene. Øvelse Barents Rescue 2007 skal avholdes i oktober 2007 i regi av Finland. Øvelsen involverer Sverige, Russland, Finland og Norge.

Justisdepartementet tar sikte på at Finnmarkskommisjonen skal oppnevnes i løpet av 2007. Oppnevning av Utmarksdomstolen bør utstå noe siden det ikke vil være anledning til å bringe saker inn for domstolen før kommisjonen har avsluttet kartleggingen av eksisterende rettigheter i det første utredningsfeltet. Kommisjonen skal kartlegge eksisterende rettigheter i de områdene Finnmarkseiendommen 01.07.2006 overtok fra Statskog SF. Domstolen skal behandle tvister som oppstår i den forbindelse. Regjeringen viderefører ordningen med tilskudd til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark for å ivareta den samisktalende befolknings særskilte behov.

I 2007 er det opprettet et nytt statsadvokatembete ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter.

Det foreslås en generell styrking av politiet slik at bl.a. den økte satsingen på bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske kan følges opp.

6 Administrative fellestiltak

6.1 Brukerundersøkelser

Regjeringen har fastsatt at alle publikumsrettede statlige etater skal gjennomføre systematiske brukerundersøkelser, og at resultatene som hovedregel skal gjøres allment tilgjengelige. Departementets strategi for iverksetting av tiltaket skal omtales i proposisjonen. Omtalen, resultater og oppfølging beskrives her i proposisjonens del III.

6.1.1 Politi- og lensmannsetaten

Politidirektoratet har som en del av evalueringen av Politireform 2000 gjennomført publikums- og brukerundersøkelser med utgangspunkt i hovedmålene for reformen, hvor et av hovedmålene har vært «en politi- og lensmannsetat som er mer tjenesteytende og publikumsorientert». Hovedkonklusjonen på dette hovedmålet er at «reformen har ikke hatt positiv effekt på publikumsorientering».

Politidirektoratet har hatt en egen gjennomgang av brukerdelene av evalueringen. Gjennomgangen peker på ulike tiltak som vil fremme brukerorienteringen og legge grunnlaget for mer tilfredse brukere.

Politidirektoratet planlegger nye regelmessige landsomfattende publikums- og brukerundersøkelser.

6.1.2 Domstolene

Det ble i 2006 gjennomført en omdømmeundersøkelse blant domstolenes brukere og ansatte. Den viste at 91 prosent har stor tillit til domstolene. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge domstolenes omdømme blant parter, vitner, brukere av tinglysing, journalister, publikum, sakkyndige, advokater, påtalemyndigheten og domstolenes egne ansatte. Domstolene scorer høyt på redelighet, troverdighet, forsvarlig og kvalitativt god saksbehandling. Lavest score får domstolene på å utmåle straff som er i samsvar med folks rettsfølelse og på åpenhet og tilgjengelighet.

6.2 IA-avtalen

Regjeringen har fastsatt at hvert departement skal omtale planlagte og gjennomførte tiltak samt resultatutviklinga i forhold til egne måltall i IA-området innenfor eget departementsområde. Dette gjelder reduksjon i sykefravær, rekruttering av personer med redusert funksjonsevne og økning i reell pensjoneringsalder.

6.2.1 Justisdepartementet

I 2006 var sykefraværet i Justisdepartementet 4,6 %, det laveste på mange år. Dette er en nedgang fra 2005 hvor sykefraværet var på 5,3 %. Nedgangen fortsetter i 2007 hvor tall for første halvår viser et sykefravær på 4,3 %.

6.2.2 Domstolene

I løpet av sommeren 2008 vil samtlige domstoler og jordskifteretter være over på nytt lønns- og personalsystem. Fra tredje kvartal 2008 vil det derfor være mulig å ta ut løpende sykefraværsrapporter for de ansatte i domstolene.

I Domstoladministrasjonen var det i 2006 et sykefravær på ca. 4,6 %. Første halvår 2007 var sykefraværet 2,55 %. Jordskifterettene hadde første halvår 2007 et sykefravær på ca. 3 %.

6.2.3 Politi- og lensmannsetaten

Sykefraværet i politi- og lensmannsetaten i 2006 var på 4,82 prosent. Sykefraværet i 2007 skal ikke overstige 4,5 prosent.

Sykefraværsstatistikken behandles som fast post i Hovedarbeidsmiljøutvalget for politi- og lensmannsetaten, som har fire møter i året. Tiltak gjennomføres i samsvar med IA-avtalen, og det er i tillegg utarbeidet «Kjøreregler for sykefraværsarbeidet.»

6.2.4 Kriminalomsorgen

I 2006 ble sykefraværet i Kriminalomsorgen målt til 7,9 %, som var en økning på 0,4 prosentpoeng siden 2005. Kriminalomsorgen har dermed et forholdsvis høyt sykefravær. Samtidig er det store variasjoner mellom de ulike enhetene. KSF arbeider med å kartlegge hvorfor sykefraværet er særlig høyt noen steder. Avtalen om et inkluderende arbeidsliv benyttes aktivt i arbeidet med å redusere sykefraværet.

6.2.5 Rednings- og beredskapsområdet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Sykefraværet i DSB med underliggende enheter som Sivilforsvaret inkl. undervisningsenhetene og Norges brannskole, var for 2006 5,03 %. Det er et mål å redusere sykefraværet til om lag 4 % i løpet av den inngåtte avtaleperioden 2006-2008.

Siviltjenesten og hovedredningssentralene

Sykefraværet i Siviltjenesten og hovedredningssentralene var for 2006 henholdsvis 5,5 % og 5,8 % Målet for 2007 er at sykefraværet skal bli lavere enn 2006.

6.2.6 Andre virksomheter

Spesialenheten for politisaker hadde i 2006 et sykefravær på 4,09 %. Målet for 2007 er å holde sykefraværet under 4 %.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker hadde i 2006 et sykefravær på 2,7 %. Målet for 2007 er at dette ikke skal øke.

Kontoret for voldsoffererstatning hadde i 2006 et sykefravær på 2,26 %. Målet er at dette ikke skal øke. Ved Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre var sykefraværet i 2006 på 4,35 %.

Konfliktrådene og Justissekretariatene hadde i 2006 et sykefravær på hhv. 8 og 3,3 %. Justissekretariatene inngikk IA-avtale i februar 2007 og har som mål å redusere sykefraværet med 20 % i perioden 2007-2009.

7 Anmodningsvedtak

7.1 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2006-2007

Vedtak nr. 331, 18.12.2006

«Stortinget ber Regjeringen, for å kunne gi tidligere ungdomskriminelle en ny sjanse, utrede en ordning med sletting av rulleblad i de tilfeller der unge kriminelle ikke har begått alvorlige lovbrudd, eller en lang rekke gjentatte lovbrudd og for eksempel ikke har begått ny kriminalitet i en periode på 5 år etter fylte 18 år. Spørsmålet kan for eksempel inngå i mandatet til utvalget som nedsettes med bakgrunn i forslagene i St.meld. nr. 20 (2005-2006)».

Svar: «Problemstillinger rundt politiattester og unge lovbrytere er vurdert i NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern – politiets og påtalemyndighetenes behandling av opplysninger. Denne har vært på en bred høring. Regjeringen vil således i forbindelse med lovforslaget om ny politiregisterlov vurdere anmodningsvedtakets innhold».

Vedtak nr. 457, 31.05.2007

«Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt utvalg for å utrede hvilke konsekvenser en eventuell grunnlovsfesting av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgivning overfor kommunene».

Svar: «En klarlegging av hvilke konsekvenser en eventuell grunnlovsfesting av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgivning overfor kommunene, synes å kreve en utredning av hvilken myndighet og hvilke oppgaver som lovgivningen i dag legger til kommunene, og må ses i lys av hvilken utforming en grunnlovsbestemmelse om lokalt selvstyre kan få. Utformingen av en slik grunnlovsbestemmelse kan dessuten få betydning når det gjelder fremtidig lovgivning om oppgaver for kommunene. Regjeringen vil på denne bakgrunn komme tilbake til oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak av 31.05.2007».

7.2 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2005–2006

Vedtak nr. 332, 02.05.2006

«Stortinget ber Regjeringa etablera ei særskilt erstatningsordning for etterlatne etter Mehamn-ulukka» .

Vedtak nr. 333, 02.05.2006

«Stortinget ber Regjeringa oppnemna ei eiga nemnd som får i oppgåve å fastsetja erstatningsbeløp og definera kven som skal omfattas av ordninga».

Svar på vedtak 332 og 333: «I statsråd 30.06.2006 blei det oppnemnd ei særskild nemnd for å handtere erstatningsoppgjeret til etterlatne etter dei som omkom under Mehamn-ulukka 11.03.1982. Nemnda skulle fastsetje erstatningsbeløp og definere kven som skulle omfattas av ordninga. På bakgrunn av nemnda si innstilling ville Justisdepartementet komme tilbake til Stortinget med saka på eigna måte, jf. St.meld. nr. 4 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Nemnda har avslutta arbeidet sitt og avgjeve ei endeleg innstilling 27.02.2007. Erstatning til dei etterletne er utbetalt i samsvar med nemnda sitt framlegg».

8 Gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger

Bruken av gebyrer og sektoravgifter til å finansiere statlige myndighetshandlinger har fått et betydelig omfang. Finansdepartementet fastsatte i juni 2006 nye retningslinjer (R-112/2006) som klargjør hvilke vilkår som må oppfylles dersom det skal innføres gebyr- eller sektoravgiftsfinansiering på et område. Retningslinjene trådte i kraft umiddelbart for nye ordninger, mens det tas sikte på gradvis tilpasning av eksisterende ordninger. Et hovedmål med de nye retningslinjene er å skille mellom gebyrer og sektoravgifter. Grunnvilkåret for å etablere en gebyrordning er at det offentlige utfører en klart definert myndighetshandling overfor betaleren, og at det ikke betales for noe annet eller mer. Sektoravgifter er øremerket til å finansiere bestemte formål. De kan likevel betraktes som vanlige skatter og avgifter fordi det ikke knytter seg konkrete gjenytelser til betaling av dem. Retningslinjene påpeker at departementene bør være tilbakeholdne med å foreslå sektoravgifter for å finansiere statlige utgifter. Det kan imidlertid gjøres unntak for tilfeller hvor sektoravgifter finansierer fellestiltak overfor en næring, og der avgiftene betales av næringen selv.

Justisdepartementet har påbegynt arbeidet med å vurdere relevante gebyr- og sektoravgiftsordninger under sitt ansvarsområde opp mot kravene i de nye retningslinjene. Gjennomgangen så langt viser at det gjenstår en del arbeid før dagens ordninger fullt ut er tilpasset retningslinjene. Justisdepartementet vil arbeide videre med kartlegging av kostnader og tilpasning til retningslinjene. Enkelte av gebyr- og avgiftsinntektene på Justisdepartementets budsjett relaterer seg til myndighetshandlinger der også andre hensyn enn kostnader bør vektlegges, for eksempel motvirke overforbruk av myndighetshandling, trygghet og sanksjoner for å redusere uønskede handlinger. Dette gjelder bl.a. gebyrer knyttet til behandling av søknad om våpentillatelser, søknad om etablering av vaktselskaper og purregebyr ved mangelfull innbetaling.

Det er samlet relativt betydelige inntekter og utgifter på Justisdepartementets budsjett knyttet til statlige myndighetshandlinger, og inntektene overstiger i flere tilfeller utgiftene for handlingene. Det er for 2007 vedtatt nedjusteringer i gebyrnivået for enkelte slike handlinger, bl.a. er de årlige gebyrinntektene knyttet til enkelte utleggsforretninger (begjæring om utleggsforretning og tilleggsgebyret for avholdt utleggsforretning med «noe» til utlegg) med virkning fra 01.01.07 redusert med anslagsvis netto 230 mill. kr, og passgebyret for barn ble redusert fra 420 kr til 270 kr i forbindelse med St. prp. nr. 69 (2006-2007) og Innst. S. nr. 230 (2006-2007). Helårsvirkningen av reduksjonen i passgebyret for barn anslås til 36,6 mill. kr i 2008.

I 2008 foreslås det å redusere passgebyret for voksne fra kr 990 til kr 450 med virkning fra 01.01.2008. Det er budsjettert med 384 000 voksenpass i 2008. Provenytapet for staten ift. reduksjon i passgebyret for voksne anslås til om lag 207,4 mill. kr i 2008.

9 Tekniske endringer i kontostrukturen og bruk av stikkordet «kan overføres»

9.1 Tekniske endringer i kontostrukturen i forhold til saldert budsjett 2007

Justisdepartementet foreslår enkelte endringer i kontostrukturen i forhold til saldert budsjett for 2007, som omtales i det følgende.

Justisdepartementet mener det er hensiktsmessig å synliggjøre statens gebyrinntekter fra tinglysing av fast eiendom som hittil har inngått som en del av bevilgningen på kap. 3410 Rettsgebyr, post 01 Rettsgebyr. Det foreslås derfor å opprette en ny post 02 under kap. 3412 Tinglysingsprosjektet med benevnelsen «Gebyrinntekter, fast eiendom».

Overføring av tinglysing fra domstolene til Statens kartverk skal ferdigstilles høsten 2007. Justisdepartementet foreslår derfor at stikkordet «kan nyttes under» fjernes fra kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene, post 01 Driftsutgifter og kap. 412 Tinglysingsprosjektet, post 01 Driftsutgifter.

Justisdepartementet foreslår å opprette en ny tilskuddspost 73 under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten med benevnelsen «Tilskudd til EUs yttergrensefond». Norges ev. tilskudd til yttergrensefondet foreslås bevilget på posten.

Justisdepartementet opprettet det nye Direktoratet for nødkommunikasjon 01.04.2007, jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007). Det foreslås i den forbindelse å endre benevnelsen for kap. 456 og 3456 fra «Nødnett – felles radiosamband for nødetatene» til «Direktoratet for nødkommunikasjon». Første fase av utbyggingen av nødnettet er forsinket, jf. omtale under kat. 06.50. Forsinkelsen vil medføre økte utgifter for nødetatene som det kan bli aktuelt å bidra til å kompensere. Justisdepartementet foreslår derfor at kap. 456 post 01 og post 45 får stikkordet «kan nyttes under kap. 440, post 01, kap. 451, post 01, kap. 720, post 01 og kap. 732, post 72”. Direktoratet skal få refusjoner for enkelte utlegg de har hatt på vegne av leverandør. Justisdepartementet foreslår derfor å opprette en ny inntektspost 02 under kap. 3456, med benevnelsen «Refusjoner».

Det foreslås å endre benevnelsen for kap. 468 og 3468 fra «Kommisjonen for begjæring om gjenopptagelse av straffesaker» til den mer dekkende benevnelsen « Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker».

Voldsoffererstatning budsjetteres og regnskapsføres i dag på kap. 471 post 70. Voldsoffererstatning er imidlertid ikke statens ansvar i erstatningsrettslig forstand. Justisdepartementet foreslår derfor at voldsoffererstatning f.o.m. 2008 budsjetteres og regnskapsføres på kap. 472 ny post 70 med benevnelsen «Erstatning til voldsofre». Det foreslås å samle bevilgningen til drift av Kontoret for voldsoffererstatning og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, samt erstatning for voldsofre på kap. 472. Benevnelsen på kapittel 472 og 3472 foreslås endret fra «Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m.» til «Voldsoffererstatning og rådgivning til kriminalitetsofre». Endringene vil føre til at bistand og erstatning til voldsofre vil samles under ett kapittel og bidra til synliggjøring av Regjeringens innsats på dette området. Justisdepartementet foreslår at bevilgningen for Justissekretariatene føres på eget kapittel, ikke kap. 472 og 3472 som i dag. Det foreslås i den sammenheng å opprette nye kap. 473 og 3473 med benevnelsen «Justissekretariatene».

9.2 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Justisdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

10 Ansettelsesvilkår for ledere i statlige virksomheter

10.1 For leder i Norsk Eiendomsinformasjon as

Det er i 2003 inngått individuell pensjonsavtale med administrerende direktør gjennom en usikret ordning. Årlig alderspensjon gjelder fra fylte 64 år og livsvarig og utgjør 66 % av lønn inntil 12 G og 60 % av lønn over 12 G. Administrerende direktør har, dersom han sies opp av selskapets styre, rett til 12 måneders lønn utover oppsigelsestiden.

10.2 For leder i ITAS amb AS

Navnet ble endret fra Industritjeneste AS til ITAS amb AS i forbindelse med vedtak i generalforsamling 23.04.2007.

11 Bemanningsoversikt¹