Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledning

1.1 Regjeringens justispolitiske utgangspunkt

Regjeringens justispolitikk er forankret i Soria Moria-erklæringen og har som mål å sørge for økt trygghet i samfunnet. Trygghet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Det er en klar årsakssammenheng mellom levekår og kriminalitet, og Regjeringen ser derfor justispolitikken i sammenheng med velferdspolitikken. Tiltak som bidrar til å styrke de offentlige velferdsordningene og en rettferdig fordeling i samfunnet, er samtidig en politikk for redusert kriminalitet og økt trygghet. Trygghet kan ikke bare måles i kvantitative størrelser, i form av antall anmeldelser, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid eller antall dommer i soningskø. Folks generelle levekår og opplevelse av trygghet, og graden av sosial integrasjon i samfunnet, er minst like viktige indikatorer. Målet er et velferdssamfunn der ingen faller utenfor, og et samfunn som har oppmerksomheten rettet mot forebygging av kriminalitet framfor å reparere skadene i etterkant.

Regjeringen har de siste tre årene lagt vekt på å styrke felleskapsløsningene, blant annet knyttet til skole, utdanning, helse og omsorg. Denne politikken bidrar til å redusere levekårsproblemene i samfunnet og dermed noe av grunnlaget for at kriminalitet blir begått. Regjeringens tiltak for å redusere forskjellene i samfunnet, styrke kommuneøkonomien og sikre arbeid til alle, ser vi gode resultater av i dag.

Forebygging i de fleste samfunnssektorer ivaretas best ved å gi alle grunnleggende velferdstilbud og bidra til å jevne ut forskjeller slik at mennesker ikke faller utenfor og marginaliseres i forhold til den generelle velferdsutviklingen. Regjeringen har derfor satt i gang et arbeid der hensikten er å lage en politisk strategi for hvordan samfunnets samlede virkemiddelapparat kan innrettes for å bli mer forebyggende og mindre reaktivt og reparerende. Som et ledd i arbeidet skal sentrale departement identifisere hovedutfordringer på sine områder for å få til bedre forebygging, samt legge fram tiltak som kan bedre tverrsektorielt samarbeid om forebygging. Justisdepartementet vil også utarbeide en egen handlingsplan om kriminalitetsforebygging. I tillegg har departementet satt i gang et arbeid knyttet til forebygging av voldelig ekstremisme, hvor målet er å samordne tiltak over sektorgrensene.

Kriminalitetsforebygging kan og bør skje på flere måter, ikke minst avhengig av hvilken type kriminalitet og hvilken type kriminelle man står overfor. Fafos levekårsundersøkelse blant innsatte i norske fengsler viser at de fleste som soner en fengselsstraff i gjennomsnitt har langt dårligere levekår enn befolkningen for øvrig. De har en kraftig overrepresentasjon av oppvekstproblemer, knyttet til rus, psykiske problemer, arbeidsledighet, boligmangel og mangelfull utdannelse. Så lenge disse levekårsproblemene består, vil tendensen til tilbakefall til ny kriminalitet være stor. I tillegg har man i dag også å gjøre med kriminelle som både kan være kyniske og ressurssterke. Her må forebyggingsinnsatsen bygge på andre faktorer enn bedring av levekår.

Blant tiltakene i St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn, er innføring av en tilbakeføringsgaranti som varslet i Soria Moria-erklæringen. Tilbakeføringsgarantien innebærer ingen nye rettigheter eller særrettigheter for domfelte. Det dreier seg om å bistå innsatte og straffedømte i å få utløst de rettighetene de allerede har som norske borgere, i forhold til tilfredsstillende tilbud om bolig, jobb og/eller utdanning, sosiale tjenester og helsetjenester. Regjeringen vil legge økt vekt på det rehabiliterende innholdet i straffen og har allerede lagt til rette for mer bruk av åpne plasser og alternative soningsformer til fengsel, som samfunnsstraff og straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Regjeringen mener at denne type straffereaksjoner gir lovbryteren en bedre mulighet til å utvikle seg og bygge opp et nytt liv uten kriminalitet. Erfaring viser også at alternative straffereaksjoner til fengsel gir lavere tilbakefall.

Regjeringen er sterkt opptatt av å bedre situasjonen for de som har blitt ofre for kriminalitet. Gjennom endringer i straffeprosessloven har fornærmede og etterlatte fra 2008 fått utvidet sine rettigheter betydelig og fått en tydeligere status i straffeprosessen. Langt flere fornærmede enn tidligere har fått rett til bistandsadvokat og retten til informasjon om politiets etterforskning og om hva som skjer i saken, har blitt utvidet. Regjeringen vil framover se på muligheten for å bedre situasjonen for voldtektsofre, både når det gjelder hvordan de blir møtt i det offentlige hjelpeapparatet og i forhold til forebygging av nye overgrep. Råd- og veiledningstilbudet til fornærmede og etterlatte skal utvides og forbedres.

Regjeringens samlede justispolitikk styres av de grunnleggende verdiene trygghet, demokrati og rettssikkerhet. Det gjelder trygghet for at samfunnet opptrer solidarisk, beskyttende og hjelpende når liv, velferd og eiendom er truet. Det gjelder videreutvikling av et velfungerende og politisk system som sikrer innbyggernes demokratiske rettigheter og pålegger plikter på en rettferdig måte, og det gjelder rettsikkerhet for dem som trenger hjelp og støtte i vanskelige situasjoner, eller som er i konflikt med myndighetenes normer og regler. Gjennom justispolitikken generelt, og lovgivningen spesielt, sørger Regjeringen for å befeste og utvikle samfunnets grunnleggende rettssikkerhetsgarantier.

I løpet av de siste tre årene har Regjeringen kommet et langt skritt videre på veien mot et tryggere samfunn. Soningskøen er snart avviklet, og målet om å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre er i ferd med å bli oppfylt. Budsjettforslaget for 2009 tar sikte på å oppfylle Regjeringens mål og forpliktelser i Soria Moria-erklæringen innen kriminalpolitikken.

1.2 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen fortsetter sitt arbeid for å skape mer trygghet og mindre kriminalitet. Regjeringen har i løpet av perioden 2006-2008 styrket både politiet, kriminalomsorgen og domstolene. Satsingen har gitt resultater i form av at soningskøen snart er avviklet, straffesaksavviklingen går hurtigere og restansene reduseres. Regjeringen har satt i gang flere tiltak slik at mennesker som blir ofre for alvorlig kriminalitet, særlig voldskriminalitet, skal få den hjelpen de trenger. Også redningstjenesten og samfunnssikkerhet og beredskap er styrket. I budsjettforslaget for 2009 foreslås bevilgningen til justissektoren økt med til sammen ca. 1,7 mrd kr (9,4 %). Som et ledd i det helhetlige opplegget innenfor justissektoren er det i budsjettforslaget for 2009 foretatt noen mindre omdisponeringer og lagt til grunn enkelte regelendringer.

1.2.1 Politi og påtalemyndighet

Regjeringen vil i tråd med Soria Moria-erklæringen ha et nært og sterkt politi over hele landet, med tilfredsstillende responstid. Responstiden for akutte oppdrag er i gjennomsnitt 9-10 minutter jf. rapporten «Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehovet i politiet». De største utfordringene for politi- og lensmannsetaten er å sikre trygghet og forebygge og bekjempe kriminalitet gjennom mest mulig effektiv organisering og ressursbruk.

I budsjettforslaget for 2009 blir politi- og påtalemyndighet foreslått styrket med 216 mill. kr. eksl. lønns- og prisjustering. Bevilgningen til politi- og påtalemyndighet er med dette økt med om lag 800 mill. kr i perioden 2006-2009. I tillegg foreslås det i 2009 å bevilge 561,1 mill. kr til Nødnett for å sluttføre arbeidet med første utbyggingstrinn som vil bidra til en mer effektiv ressursbruk, økt trygghet for de ansatte og en styrket politikraft. Også den betydelige satsingen på økt sonings- og varetektskapasitet i kriminalomsorgen i perioden 2006-2008, som videreføres i 2009, bidrar til at det frigjøres kapasitet innenfor politi- og lensmannsetaten.

For at politiet skal kunne løse pålagte oppgaver, og ha kort responstid, er politiet avhengig av tilgjengelige personellressurser. Under Bondevik II-regjeringen, 2002 – 2005 ble det tatt opp til sammen 1 128 studenter ved Politihøgskolen (PHS). Erfaringene har vist at opptakene ved PHS har vært for lave, noe som har ført til mangel på politiutdannet personell. Det rekordhøye opptaket til PHS de to siste årene på 432 studenter, foreslås derfor økt til 552 studenter i 2009. Dette er det høyeste opptaket av studenter ved PHS etter at PHS ble etablert. Det betyr at i perioden 2006-2009 vil opptaket ved PHS være på tilsammen 1 776 studenter. De satsingsområder og tiltak som foreslås for 2009 gjør det mulig for politidistriktene og særorganene å øke antall årsverk med ca. 250 sammenlignet med saldert budsjett 2008.

Gjennom det høye opptaket på PHS og bemanningsøkningen har Regjeringen fulgt anbefalingene i Politidirektoratets rapport «Politiet mot 2020». Med denne satsingen vil Regjeringen oppfylle målsettingen i Soria Moria-erklæringen om et sterkt og nært politi over hele landet.

Den foreslåtte økningen i bevilgningen til politi og påtalemyndigheten i 2009 omfatter følgende tiltak:

• 28 mill. kr til ansettelse av nyutdannede politihøgskolestudenter høsten 2009

• 30 mill. kr til å øke opptaket ved Politihøgskolen til 552 studenter

• 10 mill. kr for å ansette sivile slik at politiutdannet personell kan frigjøres til politioperativt arbeid

• Iverksette seniorpolitiske tiltak for å få ansatte til å utsette avgangen med pensjon

• Etablere ytterligere to politiposter i Oslo i tillegg til de to som blir etablert i 2008

• 60 mill. kr til politiets arbeid på utlendingsfeltet. I RNB 2008 ble det bevilget 40 mill. kr for å kunne håndtere økte asylankomster, uttransporteringer og behandling av oppholdssaker. Bevilgningen er videreført og økt med ytterligere 20 mill. kr. I forhold til saldert budsjett for 2008 betyr styrkingen at politidistriktene og politiets utredningsenhet kan øke antall årsverk med om lag 100

• 15 mill. kr til tilskudd til EUs grensekontrollbyrå Frontex som har til hovedoppgave å koordinere medlemsstatenes operative samarbeid om kontrollen av de ytre grenser. Tilskuddet økes bl.a. som følge av utfordringer knyttet til innsatsen mot illegal innvandring

• 25 mill. kr til styrking av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Bevilgningen på 15 mill. kr i RNB 2008 er videreført (helårsvirkning av nye stillinger). I tillegg er bevilgningen foreslått økt med 10 mill. kr, bl.a. til flere årsverk

• 12 mill. kr til politiets oppfølging av straffbare forhold som er avdekket av skatteetaten og generelt styrke Oslo politidistrikts innsats innen økonomisk kriminalitet ved opprettelse av tre etterforskningsteam

• 37,3 mill. kr til DNA-reformen, herunder 1,35 mill. kr til forberedelse av et nytt offentlig analyseinstitutt ved Universitetet i Tromsø. Samlet er politibudsjettet styrket med 103,4 mill. kr til reformen. Reformen innebærer flere stillinger og et opplegg for sentral finansiering av DNA-analyser som vil frigjøre ressurser i det enkelte politidistrikt.

• Innføre lenger åpningstid ved Storskog grensestasjon

• En mill. kr for å legge til rette for at det etableres et barnehus i Oslo innen utgangen av 2009

• 2 mill. kr til styrking av Den høyere påtalemyndighet. Økningen skal i all hovedsak benyttes ved Oslo statsadvokatembete

• Regjeringen vil starte oppfølgingen av voldtektsutvalgets forslag (NOU 2008:4 «Fra ord til handling») om etablering av en ny landsdekkende spesialenhet, SEPOL, gjennom i første omgang å etablere et miljø bestående av fire etterforskere ved Kripos 2. halvår 2009.

Endringer og tiltak i perioden 2006 - 2008

I perioden 2006-2008 har Regjeringen økt politibudsjettet med til sammen ca. 580 mill. kr. eksl. lønns- og prisjustering. Økningen har bl.a. gått til:

• Økt og utvidet bruk av DNA i etterforskningen (både av personer og spor)

• Økt studentopptaket ved PHS fra 360 i 2006 til rekordhøye 432 studenter i 2007 og 2008

• Styrking ifm. NOKAS-saken i 2006 og NATOs utenriksministermøte i Oslo i april 2007

• Generell styrking av politiets driftsbudsjett, herunder Oslo politidistrikt for å styrke politiets tilgjengelighet til publikum, øke innsatsen mot vold i nære relasjoner (særlig vold mot kvinner og barn), bekjempe gjengkriminalitet og nedkjempe menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

• Etablering av en politistasjon på nett for å intensivere innsatsen særlig mot internettrelaterte overgrep mot barn

• Styrking for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske

• EUs yttergrensefond

• Styrking av arbeidet med etterforskning og påtale i krigsforbrytelsessaker

• Styrking av Politiets sikkerhetstjeneste, økt bemanning og investeringer

• Tilskudd til Frontex og Schengen Information System II (SIS II)

• Styrking av utlendingsfeltet pga. økte prognoser for asylankomster og uttransporteringer

• Styrking av Økokrim ifm. arbeidet med hvitvasking og særskilt sak om skattesvik. Skatteetaten er også styrket slik at ordningen med bistandsrevisorer er blitt landsdekkende. Innsatsen i kampen mot økonomisk kriminalitet er økt betydelig

• Styrking av Den høyere påtalemyndighet.

1.2.2 Kriminalomsorgen

Den største utfordringen i straffesystemet de siste årene har vært å avvikle soningskøen og å videreutvikle kvaliteten i straffegjennomføringen. Pr. 30.06.2006 utgjorde soningskøen for ubetinget fengselsstraff 2 791 dommer, for samfunnsstraff 306 dommer og for bøtesoning 2 665 dommer. Status 19.09.2008 var for ubetinget fengselsstraff 598 dommer, for samfunnsstraff 109 dommer og for bøtesoning 1 066 dommer. Dette viser at de iverksatte tiltakene har hatt effekt og at målet om å fjerne soningskøen innen sommeren 2009 er realistisk.

Opprettelsen av nye soningsplasser og Regjeringens satsing på individuelle tilpassede reaksjoner og tilrettelegging for rehabiliterende straffegjennomføring krever økt bemanning i kriminalomsorgen. Opptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) var under Regjeringen Bondevik II i 2002-2005, på om lag 630 aspiranter. I perioden 2006-2009 vil opptaket bli på om lag 820 aspiranter.

I budsjettforslaget for 2009 foreslås det å styrke kriminalomsorgen med om lag 400 mill. kr, ekskl. pris og lønnsjustering. Bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen er med dette økt med om lag 1,5 mrd. kr i perioden 2006-2009, inkl. bevilgninger på øvrige berørte departementers budsjett.

Med den foreslåtte økningen i bevilgningen til kriminalomsorgen vil følgende tiltak bli prioritert i 2009:

• 81 mill. kr i forbindelse med Halden fengsel, herunder inventar som møbler, innredning, kjøkken- og kantineutstyr, utstyr mv. Til bygging av Halden fengsel foreslås det en bevilgning på 550 mill. kr over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett. En økning på 20 mill. kr i forhold til 2008

• 387 mill. kr til husleie og vedlikehold av fengslene. Regjeringen har besluttet å innlemme fengselseiendommene i den statlige husleieordningen under Statsbygg. Dette inngår som en del av arbeidet med å profesjonalisere eiendomsforvaltningen og legge til rette for et verdibevarende vedlikehold av statens eiendomsmasse. Regjeringen foreslår å øke kriminalomsorgens budsjett med 78 mill. kr til økt vedlikeholdsinnsats i fengslene. I tillegg foreslås kriminalomsorgens budsjett økt med 308,9 mill. kr til dekning av kapitalelement i husleien.

• Avvikling av ordningen med flermannsrom ved Åna fengsel

• 2,5 mill. kr til et stifinnerprosjekt for kvinner med rusproblemer ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt

• 7,0 mill. kr til etablering av ytterligere tre rusmestringsenheter i regionene Sør, Nordøst og Vest slik at tilbudet blir landsdekkende, fordelt med omlag 2 mill. på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 5 mill. kr på Justisdepartementets. 60 % av innsatte har et alvorlig rusproblem. Videre vil forslag om å bevilge 120 mill. kr mer til rusbehandling på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett også komme innsatte med rusproblemer til gode. Å styrke behandlings- og rehabiliteringstiltakene forebygger ny kriminalitet og gjør samfunnet tryggere

• Drift av forsterket tilbud til unge under 18 år i Osloområdet og Bergen som etableres høsten 2008. Fengselsstraff har særlig negative virkninger for barn og unge under 18 år. Straffegjennomføringen for unge lovbrytere må skje på en måte som tar nok hensyn til den unge alderen til lovbryteren og behovet for individuell tilrettelegging og oppfølging. Det planlegges derfor etablert et særskilt tilpasset tilbud for de yngste lovbryterne i de tilfellene der alle andre alternativer til fengsel er undersøkt.

• 1,5 mill. kr til økt tilskudd til frivillig virksomhet, herunder økt tilskudd til WayBack (tidligere Livet etter soning) til å videreføre helårs drift ved tre nye steder etablert i 2008

• 35 mill. kr til helårsdrift av nye fengselsplasser i 2008 og prøveordningen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Endringer og tiltak i perioden 2006 - 2008

I perioden 2006-2008 har bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen økt med nærmere 1,1 mrd. kr. Økningen har bl.a. gått til:

• etablering av 398 nye fengselsplasser og bygging av Halden fengsel med ytterligere 251 plasser

• styrking av friomsorgen

• etablering av rusmestringsenheter i fengslene Stavanger, Bodø og Ravneberget og flere behandlingsplasser i institusjon (§ 12-soning)

• økning i aspirantopptaket ved KRUS til 200 i 2006 og 2007 og til 250 i 2008 for å sikre tilgang på fagutdannet personell

• økt sikkerhet ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt og ekstra vedlikehold ved Ullersmo fengsel mv.

• innføring av prøveordning med soning med elektronisk kontroll

• generell styrking av driftsbudsjettet for å sikre en fortsatt høy kapasitetsutnyttelse og samtidig ivareta arbeidsmiljø og trygghet til innsatte og ansatte

• om lag 80 mill. kr i økt bevilgning på Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementets budsjetter, særlig for å styrke utdanningstilbudet for de innsatte, men også for å ivareta helse- og kulturtilbudet ved opprettelse av de nye fengselsplassene. Det er i løpet av 2007 etablert undervisningstilbud ved alle landets fengsler. I 2006–2008 vil det være etablert bibliotektilbud i 24 fengsler

• økt tilskudd til organisasjonene WayBack (tidligere Livet etter soning), Kirkens sosialtjeneste og Foreningen for Fangers Pårørende.

1.2.3 Domstoler og konfliktråd

Hovedutfordringen for domstolene er å sikre innbyggerne tilgang til domstolene og å sørge for rask og effektiv saksavvikling. Tilgjengelige, effektive domstoler med høy kvalitet er viktig for den enkeltes rettssikkerhet. En effektiv ressursbruk i domstolene er viktig for å få dette til. God struktur, organisering og ledelse må tilstrebes.

I 2009 er bevilgningene knyttet til domstolene og konfliktrådene økt med omlag 35 mill. kr. I perioden 2006-2009 er bevilgningen knyttet til domstolene og konfliktrådene økt med om lag 110 mill. kr til ulike tiltak.

Regjeringen er opptatt av at Gulating lagmannsrett skal ha tidsriktige og funksjonelle lokaler som legger til rette for en effektiv saksavvikling og ivaretar hensynet til sikkerhet, tilgjengelighet og åpenhet. Det foreslås i 2009 en startbevilgning på 20 mill. kr for å sette i gang prosjektet med nye lokaler til Gulating lagmannsrett.

Jordskiftedomstolene står overfor betydelige rekrutteringsproblemer og et tiltagende utstyrsbehov. Det foreslås på denne bakgrunn å øke jordskiftedomstolenes bevilgning med 20 mill. kr til økt lønn og investeringer i nytt teknisk utstyr i jordskiftedomstolene.

Konfliktrådene er en viktig del av rettspleien og tilbyr mekling, tilrettelagte møter og stormøter mellom parter i konflikt som følge av et straffbart forhold eller sivile uoverensstemmelser av rettslig eller utenomrettslig karakter. I 2009 foreslås å styrke bevilgningen til konfliktrådene med 6 mill. kr.

Endringer og tiltak i perioden 2006 - 2008

Bevilgningen til domstolene er i perioden 2006-2008 bl.a. økt til følgende tiltak:

• Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

• Igangsatte lokalprosjekter i 2006 og lokalprosjekter for Haugaland og Gjøvik tingretter i 2007

• Den nye tvisteloven trådte i kraft 01.01.2008. I 2007 ble bevilgningen økt med 17,5 mill. kr til forberedende tiltak og i 2008 er det satt av 22 mill. kr til investeringer i teknologisk utstyr (lydopptak/lydoverføring/videokonferanseutstyr og elektronisk samhandling)

• Tinglysingsprosjektet i forbindelse med arbeidet med å overføre tinglysing i fast eiendom fra domstolene til Statens kartverk

• I forbindelse med NOKAS-saken i 2006 ble bevilgningen økt med om lag 20 mill. kr

• I 2006 ble bevilgningen økt med 1 mill. kr til økt bruk av konfliktråd og Restorative Justice.

1.2.4 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Den viktigste utfordringen innenfor rednings- og beredskapsområdet er å sikre god beredskap gjennom forebyggende arbeid, og å kunne håndtere uønskede og alvorlige hendelser på en effektiv og god måte. Ved søk og redning er tid en avgjørende faktor for å redde liv.

Det foreslås i 2009 en styrking av redningshelikoptertjenesten på 63,7 mill. kr. Styrkingen innebærer en videreføring av dagens beredskap med døgnkontinuerlig tilstedvakt med lege på eksisterende baser samt en ytterligere styrking av den samlede beredskapen ved etablering av ny base i Florø i 2009. Også Florø-basen vil ved etableringen få døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege. Anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre videreføres.

Det er kartlagt et investeringsbehov i Sivilforsvaret for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og fremtidens beredskapsutfordringer. I 2009 foreslås en styrking av bevilgningen på 5 mill. kr til formålet.

Samlet foreslås det å styrke bevilgningen i 2009 med om lag 32 mill. kr til redningstjeneste, samfunnssikkerhet og beredskap i forhold til saldert budsjett 2008. Enkelte engangsutgifter i 2008 knyttet til bl.a. etableringen av tilstedevakt på Ørland og Rygge er ikke videreført i 2009. I 2009 bevilges totalt 561 mill. kr til drift og investeringer til nødnett.

I perioden 2006-2008 har bevilgningen knyttet til redningstjeneste, samfunnssikkerhet og beredskap økt med nærmere 270 mill. kr. I tillegg er det bevilget midler til nødnett.

Bevilgningen til rednings- og beredskapsområdet er med dette økt med om lag 340 mill. kr i perioden 2006-2009. I tillegg er det bevilget om lag 900 mill. kr (2006-kr) til nødnett. Som følge av forsinkelsen i første utbyggingsområde, vil store deler av investeringen utgiftsføres i 2009. Planen er at nødetatene skal ta nettet i bruk i løpet av 2009. Det legges opp til at de frivillige organisasjonene skal delta i visse perioder av første utbyggingstrinn.

Endringer og tiltak i perioden 2006 - 2008

• Om lag 40 mill. kr til redningstjenesten for å få etablert døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasene i Banak fra 01.06.2006 og i Bodø fra 01.10.2007

• 103,5 mill. kr til etablering av døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege på Rygge og Ørland fra 01.07.2008 og opprettelse av en ny redningshelikopterbase i Florø

• Om lag 60 mill. kr til dekning av økte vedlikeholdskostnader for dagens redningshelikoptre

• De frivillige organisasjonenes rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet er styrket gjennom blant annet en dobling av tilskuddet fra Justisdepartementet, fra ca. 6 til ca. 12 mill. kr. Videre har Justisdepartementet tegnet en yrkesskadeforsikring for de frivillige i tillegg til at satsene for refusjon av utgifter har økt med 35 %

• Utbygging av et nytt felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene og opprettelse av Direktoratet for nødkommunikasjon. Stortinget vedtok iverksetting av et første utbyggingsområde innenfor en kostnadsramme på 900 mill. 2006-kr. jf. Innst. S. nr. 104 (2006-2007)

• 3,3 mill. kr til deltakelse i arbeidet med sivil beredskap- og krisehåndtering i EU gjennom Handlingsprogrammet for sivil beredskap og Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering

• 28,4 mill. kr til etablering av en sentral krisestøtteenhet

• 32 mill. kr til igangsettelse av en prosess for anskaffelse av nye redningshelikoptre for å erstatte de gamle og stadig mer vedlikeholdskrevende helikoptrene

• Regjeringen har fremmet en egen proposisjon om at merutgiftene på 14,2 mill. kr på Justisdepartementets budsjett i forbindelse med skogbrannen i Froland dekkes gjennom en tilleggsbevilgning

• Det er nedsatt et utvalg som skal foreta en gjennomgang av rasulykken i Ålesund.

1.2.5 Fornærmede og pårørende, volds- og kriminalitetsofre

Voldtekt er et særlig alvorlig overgrep, og utfordringene på dette området er mange. Mørketallene er store, henleggelsesprosenten høy, og i tillegg ender mellom 30 og 40 % av de sakene som kommer opp for domstolene, med frifinnelse. For å sikre en mer helhetlig tilnærming, og en mer effektiv utnyttelse av ressursene, er ansvarsområdet til politiets familievoldskoordinator fra og med 2008 utvidet til også å omfatte seksuelle overgrep. Videre har utvalget som la fram en utredning i januar 2008 (NOU 2008:4 «Fra ord til handling»), fremmet en rekke forslag for å styrke situasjonen for voldtektsofre, herunder etablering av en ny landsdekkende spesialenhet i politiet med ansvar for seksualisert vold (SEPOL). Dette følges i første omgang opp ved at det ved Kripos etableres et miljø bestående av fire etterforskere 2. halvår 2009, jf. også omtale under pkt. 1.2.1.

Ofre for alvorlig kriminalitet skal sikres bedre oppfølging. Regjeringen har satt i gang flere tiltak, bl.a. iverksatt en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner, «Vendepunkt, med 50 konkrete tiltak som gjennomføres i 2008 – 2011.

Arbeidet med å beskytte barn skal ha høy prioritet. Det er opprettet to barnehus i 2007, ett i Bergen og ett i Hamar. I 2008 etableres tre nye barnehus i Kristiansand, Trondheim og Tromsø. Tilbudet vil etter dette være tilgjengelig i alle helseregioner, og således landsdekkende. Regjeringen vil i tillegg legge til rette for at det etableres et barnehus i Oslo innen utgangen av 2009. Arbeidet med å forebygge og avdekke seksuelle overgrep mot barn på internett skal videreføres.

Det ble høsten 2007 fremmet forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven med ikrafttredelse fra 01.01.2008. Regjeringen vil styrke voldsofrenes stilling ytterligere og tar sikte på å fremme en proposisjon i løpet av høsten 2008 med forslag om en økning av maksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatning fra 20 G (grunnbeløpet i folketrygden) til 40 G med virkning fra 01.07.2009. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen økes med 4 mill. kr.

For 2009 foreslås støtten til Alternativ til Vold (ATV) økt med 5 mill. kr. Den sentrale virksomheten og tilbudene i Vestfold, Telemark og Bærum blir videreført på samme nivå som i 2008. Tilbudene i Stavanger, Arendal og Kristiansand vil ha full drift i 2009. For 2009 er det lagt opp til etablering av fire nye ATV-tilbud. Videre skal det etableres et hjelpe- og behandlingstilbud i regi av familievernet og ATV der særlig de nordligste landsdelene, som pr. i dag har svært få tilbud, skal prioriteres.

Totalt er det i perioden 2006-2009 som nye tiltak eller innenfor eksisterende rammer, satt av om lag 90 mill. kr til innsatsen knyttet til fornærmede og pårørende, volds- og kriminalitetsofre. Beløpet fordeler seg på ulike kapitler og poster.

Endringer og tiltak 2006-2008

Bevilgningen i perioden er bl.a. økt til følgende tiltak:

• I 2008 ble bevilgningen økt med 13,9 mill. kr for å styrke fornærmedes stilling og rettigheter i straffeprosessen. Fornærmede og etterlatte fikk blant annet styrket rett til informasjon og kontradiksjon gjennom hele straffesaksbehandlingen, utvidet rett til bistandsadvokat, bedre kontakt med politi og påtalemyndighet, utvidet rett til å være til stede i rettsmøter og flere rettigheter i forbindelse med gjenopptakelse av straffesaker

• I 2007 ble det etablert barnehus i Bergen og Hamar. I 2008 ble bevilgningen til politiet økt ytterligere til etablering av tre barnehus

• Ansvaret for rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) er overført fra politiet til Kontoret for voldsoffererstatning. RKK ble i 2007 og 2008 styrket gjennom opprettingen av to nye rådgivningskontorer

• For å styrke voldsofrenes stilling ble voldsoffererstatningsloven endret fra 01.01.2008. Det ble gjort en viss liberalisering og klargjøring av hvilke straffbare voldshandlinger som skal omfattes av voldsofferserstatningsordningen, slik at bl.a. flere alvorlige trusselhandlinger, mishandling i nære relasjoner og menneskehandel omfattes. Pårørendes rett til erstatning er også utvidet. Bevilgningen i 2008 ble økt med 13 mill. kr til økte erstatningsutbetalinger og med 1,5 mill. kr til voldsofferstatningsmyndighetene som følge av en forventet saksøkning

• I 2008 er det etablert en gratis støttetelefon for kriminalitetsofre som betjenes av RKK.

• I 2008 er det etablert ytterligere tre behandlingstilbud i regi av ATV

• Å videreutvikle ordningen med familievoldskoordinatorer i politidistriktene.

1.2.6 Rettssikkerhet og rettshjelp

I tråd med Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen gjennomgå og forbedre dagens rettshjelpsordning. En stortingsmelding med forslag til endringer er planlagt lagt fram ved årsskiftet 2008/2009. Regjeringen har som målsetting at terskelen for å be om rettshjelp skal senkes, og at juridiske problemer skal løses tidlig. Ønsket om at større deler av befolkningen skal kunne gjøre bruk av ordningen står også sentralt.

Det fremgår av Soria Moria-erklæringen at Regjeringen vil heve inntektsgrensene for fri rettshjelp. I noen sakstyper er rettighetene til offentlig betalt juridisk bistand etter rettshjelpsloven forbeholdt personer med inntekt og formue under grenser fastsatt i forskriften til lov om fri rettshjelp. For å sikre flere personer tilgang på rettshjelp i slike saker, foreslår Regjeringen at inntektsgrensene for fri rettshjelp oppjusteres fra 230 000 kr til 246 000 kr for enslige og fra 345 000 kr til 369 000 kr for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Forslaget vil medføre at om lag 60 000 flere husstander enn i dag (en økning på 10 %) får krav på rettshjelp i de sakstypene som har inntektsgrenser for fri rettshjelp. Bevilgningen under fri rettshjelp foreslås på denne bakgrunn økt med 36,3 mill. kr i 2009.

Til sammen er det i perioden 2006-2009 bevilget om lag 64 mill. kr til tiltak ifm. rettssikkerhet og rettshjelp.

Endringer og tiltak 2006-2008

• Bevilgningen til Spesialenheten for politisaker er økt med 3 mill. kr i 2007 for å få redusert saksbehandlingstiden. Bevilgningen er økt ytterligere med 3 mill. kr i 2008

• Bevilgningen til Gjenopptakelseskommisjonen er i 2007 økt med 1,5 mill. kr som følge av større sakstilfang enn forventet og flere omfattende saker. En ytterligere økning på 0,9 mill. kr er gjort i 2008 til videreføring av to stillinger som for 2009 gjøres faste og videreutvikling av et elektronisk saksbehandlingsverktøy

• I 2007 ble bevilgningen økt med ca. 5 mill. kr til rettssikkerhetstiltak for å bedre rettshjelpstilbudet for utsatte grupper og lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende. Det ble blant annet innført rett til inntil 5 timer fri rettshjelp i forbindelse med vurdering av anmeldelse i saker om menneskehandel og inntil 3 timer gratis advokatbistand for voldtektsofre i forbindelse med vurdering av om voldtekten skal anmeldes. Bevilgningen ble økt ytterligere med 4 mill. kr i 2008

• Justissekretariatene ble i 2008 styrket med 10,1 mill. kr for å styrke saksbehandlingskapasiteten for å redusere saksavviklingstiden i billighetserstatningssaker.

Svalbard

Nordområdene er i Soria Moria-erklæringen pekt ut som Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde og det er i den forbindelse utarbeidet en egen nordområdestrategi. Svalbard er en viktig del av nordområdene og en fortsatt satsing på Svalbard vil bidra til å markere vår tilstedeværelse i nordområdene. I tillegg står en også overfor store geopolitiske endringer, bl.a. som følge av klimaendringer.

Regjeringen arbeider med en ny stortingsmelding om Svalbard som vil bli lagt fram for Stortinget våren 2009. Meldingen vil inneholde en helhetlig gjennomgang og vurdering av norsk svalbardpolitikk sett opp i mot de målene, prioriteringene og virkemidlene som gjelder spesielt for Svalbard.

Det er flere årsaker til at Regjeringen nå ønsker å legge frem en ny stortingsmelding om Svalbard. For det første er dette en naturlig oppfølging av Regjeringens satsing på Nordområdene. For det andre har det har skjedd en betydelig utvikling på mange viktige områder på Svalbard, spesielt i Longyearbyen, siden forrige melding ble fremlagt. Dette gjelder bl.a. etablering av lokaldemokrati, økt forskningsaktivitet, økt turisme og utviklingen for Store Norsk Spitsbergen Kulkompani as. Mange av spørsmålene som har blitt reist både om disse, og andre forhold, er av overordnet karakter og bør derfor drøftes i en melding. Riksrevisjonen har også gjennom sin forvaltningsrevisjon av Svalbard, Dokument nr. 3:8 (2006-2007) Utfordringer knyttet til forvaltningen av Svalbard, støttet planene om utarbeidelse av en ny stortingsmelding om Svalbard.

I 2007 ble tilskuddet til Svalbard økt med 20 mill. kr til etablering av en reservekraftløsning i Longyearbyen. Fra 2008 er det innført et nytt skattesystem som tilsvarer en inntektsreduksjon og økt tilskudd til Svalbard på 14 mill. kr. Rutinene for prisjustering av Svalbardbudsjettet er lagt om.

1.2.7 Kriminalitetsutviklingen

I 2007 ble det registrert 398 200 anmeldelser. Siden 2002 har registrerte forbrytelser og forseelser gått ned med om lag 40 000 anmeldelser. I 2007 utgjorde om lag 271 700 av de anmeldte lovbruddene forbrytelser, mens forseelser utgjorde 126 500 tilfeller.

Den registrerte kriminaliteten i 2007 hadde tilnærmet lik fordeling på de ulike kriminalitetskategoriene som tidligere år. Vinnings- og narkotikakriminalitet har gått ned med henholdsvis 3,7 og 2,3 %.

Det er mye som påvirker anmeldelsesnivåene knyttet til de ulike kriminalitetsområdene. Politiets prioriteringer påvirker særlig antall anmeldelser for narkotikalovbrudd. Politiet ønsker å avdekke alvorlig organisert narkotikakriminalitet og bakmenn og dette gjenspeiles i antall anmeldelser for de ulike narkotikaforbrytelsene. Økt internasjonalt politisamarbeid kan også sees i sammenheng med utviklingen i politiets arbeid med narkotikasaker. Det var en nedgang i antall anmeldelser for små mengder narkotika i 2007, mens antall grove narkotikaforbrytelsene økte noe.

Seksual- og voldslovbrudd er saker hvor fornærmede kan ha særskilte problemer med å anmelde på grunn av blant annet skam og frykt. Det er grunn til å tro at mørketallene er nokså store for slik kriminalitet, og det er en målsetting å få flere til å anmelde, blant annet gjennom økt oppmerksomhet på problemstillingene og informasjon. Økt oppklaringsprosent vil trolig bidra til økt vilje til å anmelde, og utvidet bruk av DNA-registeret skal bidra til dette. En økning i anmeldelsestall for vold og seksuallovbrudd er ikke nødvendigvis et utrykk for en reell økning i denne typen kriminalitet, men at problemet i større grad avdekkes. Det ble i 2007 registrert en økning på hele 6 % i anmeldelser for voldtekt sammenlignet med 2006. Antall anmeldelser for seksuelt krenkende atferd og seksuell handling med barn under 16 år har også økt. Tall fra krisesentrene bidrar til å gi et bilde av situasjonen for voldsofre i Norge. Rapportering fra krisesentrene viser at om lag 1 800 personer overnattet på et krisesenter i løpet av 2007, dette er noe færre enn året før. Om lag halvparten av beboerne hadde med seg barn. Oppunder 60 % av de som benyttet overnattingstilbudet ved krisesentrene hadde innvandrerbakgrunn.

Innen vinningskriminaliteten er utviklingen de senere årene påvirket av økt bruk av alarmsystemer, både i motorkjøretøy og i boliger. Dette kan man se av at nedgangen i tyverier særlig gjelder bil- og boliginnbrudd. Forsikringsbransjens egne oversikter viser at det kan være en tendens til økning av boliginnbrudd, noe som er satt i sammenheng med organiserte grupper som reiser rundt (kilde: Finansnæringens hovedorganisasjon 2008). På grunnlag av erfaringer i blant annet Storbritannia forventes det at registrering av DNA-profiler til straffedømte personer vil bidra til å oppklare langt flere vinningsforbrytelser enn tidligere.

3,7 % av befolkningen i Norge ble registrert som offer for et lovbrudd i 2006. Flest var ofre for vinningslovbrudd (70 %), mens 11 % var ofre for voldskriminalitet. Det ble registrert 940 anmeldelser av mishandling i familieforhold. Forskning, blant annet ved Statens institutt for rusmiddelforskning, viser at det er en sammenheng mellom alkoholforbruk og vold, både på individnivå og befolkningsnivå. Omsetning av alkohol (ren alkohol pr. innbygger) har økt med over en liter i løpet av den siste tiårsperioden.

Omfanget av voldslovbrudd var tilnærmet lik i 2007 som i 2006. I 2007 ble det registrert 25 700 tilfeller av voldskriminalitet, dette tilsvarer 5,5 tilfeller pr. 1 000 innbyggere. Omfanget av de ulike formene for voldshandlingene har imidlertid endret seg noe. Tilfeller av fysisk vold har økt med om lag 2 % siden 2006, mens trusler gikk ned med 3 %. Levekårsundersøkelsen (SSB 2007) viser at over 5 % av befolkningen har vært utsatt for vold eller trusler. 22 % av tilfellene av vold og trusler oppgis å være anmeldt. Samlet sett står gjerningspersoner under 25 år bak over 40 % av voldstilfellene. Menn står bak 80 % av alle tilfeller av vold og trusler. Nær en tredjedel av alle tilfeller av vold, både mot kvinner og menn, skjer på arbeidsplassen. Enkelte yrkesgrupper har store andeler av sysselsatte som ofte opplever overgrep. Forøvrig utøves en høyere andel av vold mot menn enn mot kvinner på offentlige steder i helgene og av en ruspåvirket person. Levekårsundersøkelsen viser at vold mot kvinner i stor grad skjer i bomiljø.

1.2.8 Utviklingen i straffesaksbehandlingen

Effektiv og forsvarlig saksbehandling er viktig for både fornærmede, pårørende og gjerningspersoner i en sak. For at straffen skal virke etter sin hensikt er det en forutsetning at det ikke går for lang tid mellom den straffbare handlingen og samfunnets reaksjon. For å sikre rask straffesaksbehandling er det fastsatt mål og frister for straffesaksbehandlingstiden innenfor de ulike leddene i straffesakskjeden. Politiets tall viser en generell positiv utvikling. Dette gjelder også saker med særskilte saksbehandlingsfrister. Når det gjelder gjennomsnittlig saksbehandlingstid for voldssaker var resultatet høyere for første halvår 2008 enn for første halvår 2007 på grunn av en tilsiktet endring i statistikken samt en feil i regneprogrammet som brukes. Dette er nå rettet. I domstolene er det også generelt en positiv utvikling. Saksbehandlingstiden har gått ned og i tingrettene behandles sakene med meddomsrett i gjennomsnitt innenfor fristen. Lagmannsrettene har en positiv utvikling i saksbehandlingstider, men er fortsatt for langt unna de fastsatte fristene.

Konfliktrådene utgjør en viktig del av rettspleien og tilbyr mekling mellom parter i konflikter knyttet til både straffbare forhold og sivile uoverenstemmelser. I straffesaker kan mekling benyttes som alternativ eller supplement til straff. Det kan også settes som særvilkår i en betinget dom.

Konfliktrådene mottok 9 120 nye saker i 2007. Dette er en økning på ca. 6 % sammenliknet med 2006. De mottatte sakene fordeler seg med 4 513 straffesaker og 4 607 sivile saker.

Blant de sivile sakene var det 1803 saker som omhandlet lovbrudd med gjerningsperson under 15 år. Dette utgjør ca. 18 % av totalt antall nye innkomne saker.

Totalt ble 6 295 saker avsluttet med megling/tilrettelagt møte i løpet av året.

Av saker konfliktrådene mottok i 2007 førte 1 964 ikke til megling.

2 270 saker ble avsluttet uten megling/tilrettelagt møte. 1 632 av disse ble ikke meglet pga. manglende samtykke, i 61 saker ga konfliktrådet annen bistand, mens 577 ikke ble meglet av andre årsaker. 402 saker var pr. 31.12.2007 under avklaring.

Vold og skadeverk er de største saksgruppene i 2007, deretter kommer naskeri og mobbing/trusler. Sammenliknet med 2006 finner vi den største økningen i saker med mobbing/trusler.

Sekretariatet for konfliktrådene melder i årsrapporten at denne sakstypen økte med 17,2 % sammenliknet med 2006. Naskeri har på årsbasis hatt en nedgang på 4,5 % sett i forhold til 2006, mens nabokonflikter har hatt en liten oppgang på 1,5 %.

I kriminalomsorgen har hovedutfordringen de siste årene vært å avvikle soningskøen og videreutvikle kvaliteten i straffegjennomføringen. Soningskøen omfatter alle straffereaksjoner som ikke er påbegynt innen to måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt den rettskraftige dommen, med mindre det er gitt utsettelse fra politiet.

En situasjon med soningskø har flere uheldige virkninger. Mangel på tilstrekkelig varetekts- og soningskapasitet og knappe ressurser til innhold i soningen forsterker problemet med gjengangerkriminelle. Soningskøen svekker dessuten straffens forebyggende virkning.

Det er et mål at utenlandske innsatte raskere kan overføres til fortsatt soning i hjemlandet. Kriminalomsorgen har intensivert arbeidet med soningsoverføring innenfor gjeldende regelverk. I 2007 ble det overført totalt 26 domfelte til soning i hjemlandet.

Pr. 30.06.2006 utgjorde soningskøen for ubetinget fengselsstraff 2 791 dommer, for samfunnsstraff 306 dommer og for bøtesoning 2 665 dommer. Status pr. 19.09.2008 var for ubetinget fengselsstraff 598 dommer, for samfunnsstraff 109 dommer og for bøtesoning 1 066 dommer. Dette viser at de iverksatte tiltakene har hatt effekt og at man er på riktig vei i forhold til Regjeringens mål om å avvikle soningskøen.

Nedgangen i soningskø har medført at departementet har startet arbeidet med gradvis å avvikle køtiltakene. Fra 01.04.2008 er antall dager med fremskutt løslatelse blitt begrenset. Det maksimale antallet dager fremskutt løslatelse er nå 10 dager mot tidligere 20 dager. I tillegg har Justisdepartementet avviklet dublering (to innsatte på en enmannscelle) som et generelt køtiltak fra og med 15.04.2008.

1.2.9 Internasjonalt samarbeid

Utviklingen med en økende grensekryssende kriminalitet og godt organiserte kriminelle stiller justissektoren overfor store utfordringer. En stadig større del av kriminaliteten som begås i Norge har forgreninger til utlandet. Dette gjør det internasjonale justissamarbeidet viktigere enn noen gang, for å bekjempe og begrense ulovlig innvandring, menneskehandel, narkotikakriminalitet og økonomisk kriminalitet. Regjeringen mener at slik kriminalitet bare kan bekjempes gjennom å bygge en sterkere internasjonal rettsorden. Regjeringen har derfor helt siden tiltredelsen i 2005 arbeidet målrettet med å bidra til oppbygging av sterkere internasjonale institusjoner og et sterkere internasjonalt regelverk.

Et tettere internasjonalt samfunn og økt samarbeid på tvers av landegrensene stiller Norge overfor nye utfordringer og muligheter. Regjeringen vil arbeide for et styrket FN og aktivt støtte opp om arbeidet i Europarådet. Soria Moria-erklæringen fremhever en mer offensiv ivaretakelse av norske interesser overfor EU og et tettere samarbeid mellom Norge og de andre landene i Europa.

På nordisk justisministermøte avholdt i Sverige høsten 2008, var det enighet om et tettere nordisk samarbeid om internettrelaterte overgrep mot barn. Samarbeidet vil omfatte en felles nordisk billeddatabase, felles utdanning og kompetanseheving, utvikling av felles programvare og teknologi, innføring av tipsmottak i hver av de nordiske land som gjør det mulig med direkterapportering om overgrep, utvikling av stoppsider, samt styrking av det internasjonale politisamarbeidet. Fra norsk side ble det i tillegg foreslått opprettet en Nordisk Task Force og en felles nordisk informasjonskampanje rettet bl.a. mot foreldre og skole. Det var også enighet om et tett samarbeid mellom påtalemyndighetene i de nordiske landene. En nordisk arbeidsgruppe har utredet forslag til tiltak for å styrke samarbeidet innen straffesaksbehandlingen. Arbeidsgruppens forslag vil bli fulgt opp på administrativt nivå.

Regjeringen utvider det omfattende justispolitiske samarbeidet Norge har med EU. Det er en prioritert oppgave å sikre at norsk politi og påtalemyndighet kan benytte viktig EU-regelverk i sitt arbeid med kriminalitetsbekjempelse. Regjeringen legger vekt på at norsk personell deltar i sentrale europeiske samarbeidsfora på det kriminalpolitiske området. Samtidig støtter Norge tiltak som sikrer og beskytter personvernet i denne sammenheng.

Innen Schengen-samarbeidet har Norge deltatt aktivt for å fullføre det omfattende arbeidet med neste generasjons Schengen-informasjonssystem (SIS II). Datasystemet er et helt avgjørende virkemiddel for deltakelse i Schengen både når det gjelder politisamarbeid og ytre grensekontroll.

Også utenfor Schengen-samarbeidet har Norge et tett samarbeid på det justispolitiske området. Vi er bl.a. tilknyttet både Europol og Eurojust og har norske sambandsmenn utplassert ved begge disse organene.

Flere EU-land har inngått avtale om styrking av det grenseoverskridende politisamarbeidet – Prümavtalen. Regjeringen har bedt om forhandlinger om norsk tilknytning til dette regelverket. Forhandlingene vil forhåpentligvis komme i gang i løpet av høsten 2008.

Europarådet er en viktig arena for Justisdepartementet. Det gjelder for menneskerettighetene og på sivil- og strafferettens område. I 2009 skal den europeiske justisministerkonferansen holdes i Norge.

Norge har sluttet seg til Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk. Konvensjonen styrker barns rettigheter over hele Europa. Målet er å bekjempe seksuelt misbruk av barn, beskytte barns rettigheter og fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mot overgrep.

Interpols nye billeddatabase gir de enkelte lands etterforskere direkte tilgang til den eksisterende databasen for misbrukte barn. Databasen inneholder mer enn 500 000 bilder av nær 20 000 ofre. På denne måten kan politiet enklere jobbe med å ta overgriperne, samtidig som man kan identifisere ofre for overgrep, og hindre distribusjon av bilder og videoer. Politidirektoratet har for 2007 og 2008 bidratt med til sammen 2,4 mill. kr til Interpols billeddatabase over seksuelt misbrukte barn. I revidert nasjonalbudsjett for 2007 ble det bevilget 6 mill. kr til arbeidet med å forebygge, bekjempe og etterforsk internettrelaterte overgrep mot barn. Dette er videreført i 2008 og 2009.

Økt internasjonalisering fører til at stadig flere familier har tilknytning til flere land. Samtidig øker antall samlivsbrudd og antall barnebortføringssaker. Norge er tilsluttet to internasjonale konvensjoner om barnebortføring, og samarbeider med andre land for å løse disse sakene. For å ivareta Norges internasjonale forpliktelser på dette området, arbeides det kontinuerlig med tiltak som tar sikte på både å virke forebyggende samt å fremme raskere retur av ulovlig bortførte barn.

I 2007 ble det opprettet nettsider om barnebortføring og det ble oppnevnt to kontaktdommere som har spesialkunnskap om barnebortføringskonvensjonen og regelverket for øvrig. I 2007 ble det også oppnevnt en slik kontaktperson innen påtalemyndigheten i forbindelse med barnebortføringssaker. Det arbeides nå med tiltak for å gjøre det lettere for berørte parter å benytte seg av advokater, og det arbeides med en klargjøring av strafferettslige spørsmål knyttet til barnebortføringer. Sakenes kompleksitet nødvendiggjør et utstrakt samarbeid med blant annet Utenriksdepartementet, norske ambassader, Interpol/Kripos og lokalt politi.

Regjeringen understreker i Soria Moria-erklæringen at den vil styrke norsk innsats for konfliktforebygging og konfliktløsning. Det vises til FNs særlige fortrinn til å understøtte stats- og institusjonsbygging og at dette arbeidet skal prioriteres. Norsk politi og justispersonell fra «Strykebrønnen» gjør nå en viktig innsats både i bilaterale og multilaterale sammenhenger for å bidra til å utvikle og gjenopprette rettsstaten i utsatte områder i verden. Regjeringen har besluttet at inntil 1 % av den norske politistyrken kan benyttes til utenlandstjeneste. I 2008 vil mer enn 70 polititjenestekvinner og -menn bidra til sivil krisehåndtering. «Styrkebrønnen» består i 2008 av 85 personer. Dette omfatter dommere, statsadvokater, forsvarsadvokater, politijurister og personell fra kriminalomsorgen. Våren 2008 har «Styrkebrønnen» til sammen 22 personer på oppdrag.

Regjeringen vil også legge vekt på internasjonalt samarbeid om samfunnssikkerhet og krisehåndtering innenfor rammen av FN, NATO og EU jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008).

Regjeringens ser Nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Satsingen i nord omfatter både tiltak i de tre nordligste fylkene, Svalbard, i havområdene og i samarbeidet med andre land i regionen.

1.3 Hoved- og delmål for justissektoren

De grunnleggende verdiene for Regjeringens justispolitikk er trygghet, demokrati og rettssikkerhet, jf. punkt 1.1. Verdiene er konkretisert gjennom de hoved- og delmål som gjelder for justissektoren.

1.4 Anmodningsvedtak

1.4.1 Oversikt over anmodningsvedtak fra Stortingssesjonen 2007-2008

• Vedtak nr. 342, 18.12.2007

• Vedtak nr. 405, 14.03.2008

• Vedtak nr. 455, 06.05.2008

1.4.2 Oversikt over anmodningsvedtak fra Stortingssesjonen 2006-2007

• Vedtak nr. 331, 18.12.2006

• Vedtak nr. 457, 31.05.2007