Del 3
Særlige tema

3 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Arbeidet med miljøvern innenfor Justisdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeid, kriminalitetsbekjempelsen, forebyggende arbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet og koordinering av Regjeringens politikk i polarområdene. Departementet vil tilstrebe at de enkelte sektorer og etater under departementet bruker miljøvennlige produkter og teknologi.

3.1 Lovarbeid

I 2009 vil miljøspørsmål stå særlig sentralt i flere prosjekter knyttet til arbeidet i Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO), herunder gjennomføring av IMOs nye konvensjoner om vrakfjerning m.m.

3.2 Politi- og lensmannsetaten

For politi- og lensmannsetaten er de største miljøutfordringene knyttet til bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (uuu-fiske) i Barentshavet, rømt oppdrettsfisk, arbeidsmiljø, kunst- og kulturminner og forurensning.

Politi- og lensmannsetaten har en sentral rolle i arbeidet med å redusere miljøkriminalitet. Dette skjer gjennom forebyggende tiltak, samordning av oppsynsvirksomheten som utføres med politimyndighet og ved rask etterforskning og iretteføring av brudd på miljølovgivningen.

Økokrim er politiets og påtalemyndighetens fremste kompetansesenter på miljøområdet og har et særskilt ansvar for miljøkriminalitet. Økokrim har en viktig funksjon både gjennom etterforskning og iretteføring i særlig alvorlige og prinsipielle saker og som veileder og bistandsorgan for politidistriktene. Miljøkriminalitet følges opp av et eget miljøteam i Økokrim og gjennom egne miljøkoordinatorer i politidistriktene. Økokrim deltar i internasjonalt politisamarbeid knyttet til bekjempelse av miljøkriminalitet, både gjennom Interpol, Europol og Baltic Sea Task Force.

Tverrfaglig samarbeid, kompetanse og gode fagmiljøer i politidistriktene er viktig for at politiet skal lykkes i bekjempelsen av miljøkriminalitet. Fylkesmiljøforum har i den forbindelse en viktig funksjon. På sentralt nivå er samarbeidet styrket ved at Sentralt miljøforum, under ledelse av Politidirektoratet, nå omfatter 14 ulike kontroll- og tilsynsetater.

3.3 Samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har oppmerksomheten særlig rettet mot forebyggende arbeid. DSB skal gjennom forebyggende arbeid redusere risikoen for tap av liv, skade på helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Samordning og samarbeid mellom ulike aktører og sektorer i samfunnet er nødvendig for å lykkes i dette arbeidet.

3.4 Svalbard

I St.meld. nr. 9 (1999–2000) Svalbard, jf. Innst. S. nr. 196 (1999–2000), ble det bekreftet at målet om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard.

Lov om miljøvern på Svalbard med tilhørende forskrifter trådte i kraft 01.07.2002. Loven samler reguleringen av natur- og kulturmiljøet på Svalbard i en lov.

En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dette gir gode muligheter til et godt faglig informasjonsarbeid og en effektiv etterforskning av miljøkriminalitet.

Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med og avdekke eventuelle overtredelser av bestemmelsene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Sysselmannens oppsyns- og kontrollvirksomhet er sammen med informasjon om natur og kulturmiljøet på Svalbard viktige tiltak i denne sammenheng.

4 Oppfølging av likestillingsloven

4.1 Likestilling i justissektoren

Under den enkelte kategoriomtale er det tatt innen generell omtale av likestilling i sektor. Nedenfor beskrives tre områder som Justisdepartementet vil se nærmere på når det gjelder kjønns- og likestillingsperspektivet.

4.1.1 Straffegjennomføring etter kjønn

Det er et mål at kvinner og menn skal ha likeverdige forhold under straffegjennomføring. Den enkelte skal få tilbud om programmer og andre egnede tiltak tilpasset deres behov for hjelp. Det er en målsetting innenfor innholdstiltakene i kriminalomsorgen at kvinner og menn skal få de samme tilbudene. I 2007 utgjorde kvinneandelen 9 % av nyinnsettelser i fengsel og 5 % av alle fengselsdøgn, mens kvinneandelen for nye samfunnsstraffer var ca. 17 %. Det er derfor en utfordring å kunne gi kvinner et like godt tilbud som menn innenfor straffegjennomføringen.

Kriminalomsorgen har som målsetting at det legges bedre til rette for at kvinner tilbys variert arbeid og aktiviteter. De er høstet gode erfaringer med ulike kulturtiltak, bl.a. Musikk i fengsel og frihet (MIFF). Mange kvinner har god erfaring med kvinneprogrammet VINN som er en strukturert samtalegruppe for kvinner i fengsel eller som gjennomfører samfunnsstraff. Programmet er igangsatt for å hjelpe kvinner til å mestre hverdagen på en bedre måte. Målsettingen er at kvinnene skal utvide sine kunnskaper, få selvinnsikt og sosiale ferdigheter og finne fram til nye alternativer i livet sitt i stedet for kriminalitet. Programmene tar opp tema som rus, vold, sedelighet, livsmestring og andre aktuelle temaer knyttet til kvinneproblematikk.

Kriminalomsorgen har i dag tre rene kvinnefengsler med til sammen 103 plasser ved Bredtveit, Sandefjord og Ravneberget fengsler. Seks andre fengsler har til sammen 53 kvinneplasser i egne avdelinger eller øremerkede plasser for kvinner (Skien, Stavanger, Sandeid, Bergen, Trondheim og Verdal fengsler). Det var 14 andre fengsler som tok imot kvinner i 2007. For å sikre at kvinner har mulighet for å gjennomføre straff nær hjemstedet, vil det fortsatt tilbys plasser for kvinner i fengsler som ellers har mannlige innsatte. Kvinner som ønsker det, skal imidlertid tilbys straffegjennomføring i egne fengsler, eller på avdelinger som muliggjør skjerming fra mannlige innsatte. Forvaringsdømte kvinner mottas på Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Til tross for at det er få forvaringsdømte kvinner skal de likevel ha tilbud som er likeverdige med det de mannlige forvaringsdømte får. Departementet vil vurdere tiltak for å bedre tilbudet for forvaringsdømte kvinner på Bredtveit. I 2008 åpnet en ny åpen avdeling under Bredtveit fengsel som vil gi kvinner som har gjennomført lange dommer et godt tilbud den siste delen av straffegjennomføringen. Avdelingen med plass til 14 kvinner erstatter den tidligere avdelingen som hadde plass til ni kvinner.

Kvinnelige innsatte og domfelte har ofte en opphopning av levekårsproblemer. De oppsøker heletjenesten oftere enn mannlige innsatte og domfelte, mange har dårlig fysisk og psykisk helse og mange er rusavhengige. Straffegjennomføring etter § 12 innebærer at straffen gjennomføres i behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Målgruppen for § 12 er domfelte og innsatte med rusproblemer, lettere psykiske problemer, atferdsforstyrrelser, tilpasningsproblemer eller særlige omsorgsbehov. Andelen kvinner som gjennomfører straff etter § 12 er noe høyere enn andelen menn. Bevilgningen på én mill. kr i 2008 til økt bruk av straffegjennomføring etter § 12 primært for kvinner, foreslås videreført i 2009. I 2008 opprettes totalt tre rusmestringsenheter, hvorav Ravneberget er kvinnefengsel, Stavanger har plasser for kvinner mens Bodø fengsel også tok imot kvinnelige innsatte i 2007. Regjeringen foreslår å opprette ytterligere tre rusmestringsenheter i 2009. Regjeringen vil videre etablere et stifinnerprosjekt for kvinner ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, slik at kvinner kan tilbys et tilsvarende tilbud som det som gis til menn ved Oslo fengsel.

En undersøkelse fra Foreningen fra fangers pårørende (FFP) i 2007 synliggjør at pårørende til innsatte sliter med både økonomiske problemer og psykiske vansker når et nært familiemedlem er i fengsel. Nærmere halvparten av barna i utvalget fikk dårligere helse og ble rammet av den økonomiske situasjonen i familien. Siden 2007 er det bevilget èn mill. kr til tiltak for fangers barn som er benyttet til å øke tilskuddet til Foreningen for Fangers Pårørende. Tilskuddet foreslås videreført i 2009 med tillegg av prisstigning. Fra juli 2007 gis det også rett til utvidet barnetrygd for den ene forelder når den andre forelder oppholder seg i fengsel i mer enn seks måneder. I løpet av 2009 skal alle store fengsler gi tilbud om foreldreveiledning eller «pappa/mamma-grupper». Kriminalomsorgen skal legge til rette for at barns behov blir ivaretatt når de er på besøk i fengslene. Besøksleiligheter for innsatte er etablert i flere fengsler, mens andre har dette under planlegging. Det ble våren 2008 åpnet et eget besøkshus ved Ringerike fengsel. Det skal etableres besøksleilighet ved Halden fengsel. Prøveprosjekt med straffegjennomføring med elektronisk kontroll blir etablert i 2008. Den som gjennomfører straff med elektronisk kontroll vil som hovedregel være i aktivitet gjennom arbeid, skole eller behandling i et fastsatt antall timer. For øvrig vil den domfelte være pålagt i tilbringe tiden i eget hjem, noe som også vil bidra til opprettholdelse av kontakt med familie og barn.

4.1.2 Rekrutterings-/tilsettingspolitikken i politiet

Antallet ansatte i politi- og lensmannsetaten pr. 31.12.2007 var 12 781. Av disse var 4 989 kvinner og 7 792 menn, hvilket gir en kvinneandel på 39 % som er den samme som for 2006.

Det var totalt 1 889 søkere til Politihøgskolen i 2007. Av disse var 715 kvinner og 1 174 menn. Det ble tatt opp 432 studenter til utdanning, henholdsvis 161 kvinner (37 %) og 271 menn.

Mål

Kjønnslikestilling er en viktig del av politi- og lensmannsetatens personalpolitikk. Utfordringen er særlig å rekruttere flere kvinner til lederstillinger. Måltallene er 20 % kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger, 25 % kvinnelige ledere i juriststillinger og 50 % kvinnelige ledere i administrative stillinger innen utløpet av 2013.

Andelen kvinner i lederstillinger har økt med 1 % fra 2006 til 2007. Andelen kvinnelige ledere i tjenestemannstillinger har økt fra 11 til 12 %, andelen kvinnelige ledere i juriststillinger har økt fra 16 til 18 %, mens andelen kvinnelige ledere i administrative stillinger har økt fra 50 til 54 %.

Flere menn enn kvinner gjennomførte videreutdanning i 2007. Av kvinnene gjennomførte 12 % videreutdanning, mens andelen blant menn var 20 %.

Tiltak

Det har i perioden vært satt inn flere tiltak på likestillingsområdet, blant annet lik kjønnsfordeling på lederopplæringskurs/- programmer i regi av Politidirektoratet. Videre blir kvinner oppfordret til å søke lederstillinger og til å delta på kurs. Det er øremerket midler til kompetanseutvikling for kvinner og det blir lagt til rette for at kvinner kan hospitere i lederstillinger. Moderat kjønnskvotering etter gjeldende regler blir praktisert.

4.1.3 Likestilling i rettshjelpssaker og voldsoffererstatningssaker

En prosjektgruppe har i et forprosjekt vurdert om likestillingshensynet ivaretas i tilstrekkelig grad i rettshjelps- og voldsoffererstatningssaker. Når det gjelder rettshjelpssaker har ikke gruppen funnet holdepunkter for at likestillingsperspektivet ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. For voldsoffererstatningssaker mener gruppen at det er sider ved denne ordningen det bør sees nærmere på for å ivareta likestillingshensynet. Bl.a. gjelder det kravet om at anmeldelse skal skje uten unødig opphold. Dette ble fulgt opp gjennom endringer i voldsoffererstatningsloven som trådte i kraft 01.01.2008.

4.2 Likestilling internt i Justisdepartementet

Mål og tiltak

Likestilling er en viktig del av Justisdepartementets personalpolitikk. For å sikre kjønnsbalanse skal oppmerksomheten rettes mot tiltak som kan opprettholde rekruttering av kvinnelige ledere og spesialister, sikre lik karriereplanlegging for kvinner og menn, unngå kjønnsrelaterte lønnsskjevheter og øke fleksibiliteten i arbeidslivet. God fleksibilitet vil gjøre det enklere for kvinner og menn å kombinere omsorgsansvar og karriere.

Justisdepartementet tilstreber et kjønnsnøytralt lovverk og arbeider for å gjennomføre kjønnsnøytrale betegnelser i internasjonale konvensjoner.

Statistikk fordelt på kvinner og menn i Justisdepartementet

Kjønnsfordelingen i Justisdepartementet er ca. 65 % kvinner og 35 % menn.

Kjønnsfordelingen i departementet gjenspeiler seg på toppledernivå. Kvinnene utgjør 75 % av toppledelsen. På mellomledernivå utgjør kvinner 44 % av avdelingsdirektørene. Spesialistene (lovrådgivere, seniorrådgivere og tidligere ledere uten personalansvar) er relativt jevnt fordelt mellom kvinner og menn. I saksbehandlergruppen (rådgivere, førstekonsulenter og seniorkonsulenter) er 70 % av de ansatte kvinner.

I kontorpersonalgruppen er alle ansatte kvinner.

Gjennomsnittlig lønn for departementet samlet er lønnstrinn 57 for kvinner og 64 for menn. Forskjellen skyldes i hovedsak at kontorsektoren er bemannet bare med kvinner.

I perioden januar – august 2008 gjenspeiler antall mannlige og kvinnelig ansatte som har arbeidet overtid omtrent den kjønnsmessige andelen i departementet. 57 % kvinner og 43 % menn jobbet overtid. Imidlertid er det et klart trekk at menn jobber mer overtid enn deres kvinnelige kolleger i departementet.

Det er til sammen 15 % av de ansatte som har redusert stilling. Tallene er økende. 15 % av de deltidsansatte er menn.

5 Nordområdestrategien

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Satsingen i nord omfatter tiltak i de tre nordnorske fylker, Svalbard, i havområdene og i samarbeidet med andre land i regionen.

Utenriksdepartementet vil i sin budsjettproposisjon for 2009 ha en oversikt over samlet strategioppfølging og budsjettinnsats som gjelder nordområdene. For justissektoren fremheves følgende tiltak med betydning for nordområdene:

Svalbard er en viktig del av nordområdene og en fortsatt satsing på Svalbard vil bidra til å markere vår tilstedeværelse i nordområdene. I tillegg står en også overfor store geopolitiske endringer, bl.a. som følge av klimaendringer.

Regjeringen er nå i gang med utarbeidelse av en ny stortingsmelding om Svalbard som skal legges fram for Stortinget i april 2009. Meldingen vil inneholde en helhetlig gjennomgang og vurdering av norsk svalbardpolitikk sett opp mot målene, prioriteringene og virkemidlene som gjelder spesielt for Svalbard.

Det er flere årsaker til at Regjeringen nå ønsker å legge fram en ny stortingsmelding om Svalbard. For det første har det skjedd en betydelig utvikling på mange viktige områder på Svalbard, spesielt i Longyearbyen, siden forrige melding ble framlagt. Dette gjelder bl.a. etablering av lokaldemokrati, økt forskningsaktivitet, økt turisme, utviklingen for Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S. Mange av spørsmålene som har blitt reist både omkring disse, og andre forhold, er av overordnet karakter og bør derfor drøftes i en melding. Riksrevisjonen har også gjennom sin forvaltningsrevisjon av Svalbard. Dokument 3:8 (2006-2007) Utfordringer knyttet til forvaltningen av Svalbard, støttet planene om utarbeidelse av en ny stortingsmelding om Svalbard. Et moment som også trekker i samme retning, er at meldingene vedrørende Svalbard normalt har kommet med ca 10 års mellomrom. Den forrige stortingsmeldingen om Svalbard ble lagt frem i stortingsperioden 1999-2000.

Stortingsmeldingen vil innledningsvis ta for seg utviklingen siden forrige melding og redegjøre for Svalbard-samfunnet slik det framstår i dag. Med dette som bakgrunn, vil det så bli foretatt en helhetlig vurdering av sentrale utfordringer knyttet til utviklingen av Svalbard de kommende årene.

Storskog grensestasjon er Schengen yttergrense. De tiltak som nå ses på i forbindelse med Storskog grensepasseringssted er todelt. For det første er det tiltak som er påpekt gjennom Schengen-evalueringen av Norge og dernest med bakgrunn i Utenriksdepartementets visjon om at grensen mellom Norge og Russland skal være en bro og ikke et stengsel.

Det planlegges p.t. en rekke tiltak som følge av dette, bl.a. ombygging av politiets kontrollbygning/kontroll-luker, tak over kontrollsonene ved ut- og innpassering og økt åpningstid ved Storskog grensepasseringssted. Disse tiltakene er kostnadsberegnet til 5 mill. kr innenfor Justisdepartementets ansvarsområde ut over det som allerede er igangsatt og finansiert. Arbeidene vil bli fullført i 2009.

En bedre trafikkavvikling ved Storskog med flere kjørefelt som foreslått i Nasjonal transportplan, vil også medføre ytterligere utbedringer på kontrollstasjonen i tillegg til mannskapsbehovet. Justisdepartementet må derfor foreta en nærmere vurdering av om det er kapasitet i politidistriktet til å foreta en slik oppjustering av aktiviteten uten at dette går ut over annet viktig politiarbeid. Kriminalitetsbildet ved økt trafikk må også vurderes nærmere.

Grensen mot Russland kontrolleres av Forsvaret på vegne av justismyndighetene. I tillegg til Storskog har Norge som kystnasjon også ansvar for Schengen yttergrensen mot vest. Det er Kystvakten som utfører denne kontrollen på vegne av justismyndighetene og rapporterer til denne.

Innenfor rednings- og beredskapsområdet er det innført døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasen i Banak og i Bodø. Dermed er begge basene i Nord-Norge sikret døgnkontinuerlig tilstedevakt. Justisdepartementet deltar i utviklingen av redningssamarbeidet i Barentsregionen. En ny redningsavtale mellom Norge, Russland, Sverige og Finland er ferdigforhandlet, men ennå ikke undertegnet. Øvelse Barents Rescue gjennomføres annethvert år og arrangeres av Sverige, Russland, Finland og Norge. Øvelsen er en viktig møteplass for redningssamarbeid i Barentsregionen. Russland vil arrangere neste Øvelse Barents Rescue i 2009.

Regjeringen viderefører ordningen med tilskudd til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark for å ivareta den samisktalende befolkningens særskilte behov.

Finnmarkskommisjonens medlemmer ble oppnevnt ved kgl.res. 14.03.2008. Kommisjonen er operativ fra høsten 2008. Kommisjonen har fem medlemmer, og sekretariatet er lagt til Tana. Kommisjonen skal kartlegge eksisterende rettigheter i de områdene Finnmarkseiendommen overtok fra Statskog SF. Det skal også etableres en utmarksdomstol som skal behandle eventuelle tvister som kan oppstå i den forbindelse. Oppnevningen av Utmarksdomstolen vil utstå noe siden det ikke vil være anledning til å bringe saker inn for domstolen før kommisjonen har avsluttet kartleggingen av eksisterende rettigheter i det første utredningsfeltet.

6 Administrative fellestiltak

6.1 Brukerundersøkelse

Regjeringen har fastsatt at alle publikumsrettede statlige etater skal gjennomføre systematiske brukerundersøkelser, og at resultatene som hovedregel skal gjøres allment tilgjengelig. Departementenes strategi for iverksetting av tiltaket skal omtales i proposisjonen. Omtalen, resultater og oppfølging beskrives her i proposisjonens del III.

6.1.1 Politi- og lensmannsetaten

Sluttevalueringen av Politireform 2000 pekte på forholdet til publikum som et viktig forbedringsområde. Gjennom systematiske publikums- og brukerundersøkelser kan politiet få viktig informasjon om hvilke krav og forventinger publikum har til politiet. Politidirektoratet skal i løpet av høsten 2008 gjennomføre en ny nasjonal publikums- og brukerundersøkelse.

6.1.2 Fri rettshjelp, ertatninger, konfliktråd m.m.

Sekreteriatet for konfliktrådene gjennomfører høsten 2008 en brukerundersøkelse hos parter som har vært til megling i konfliktråd. Formålet med undersøkelsen er å få mer kunnskap om hvordan konfliktrådet oppleves av brukere. Dette er en omdømmeundersøkelse og vil også omfatte kontakten mellom konfliktråd og parter i forkant av meglingsmøtet. Undersøkelsen avlsluttes i desember 2008.

6.2 IA-avtalen

Regjeringen har fastsatt at hvert departement skal omtale planlagte og gjennomførte tiltak samt resultatutviklingen i forhold til egne måltall i IA-området innenfor eget departementsområde. Dette gjelder reduksjon i sykefravær, rekruttering av personer med redusert funksjonsevne og økning i reell pensjoneringsalder.

6.2.1 Justisdepartementet

I 2007 var sykefraværet i Justisdepartementet på 4,0 %, det laveste på mange år. Dette er en nedgang fra 2006 hvor sykefraværet var på 4,3 %.

6.2.2 Politi- og lensmannsetaten

Målet for 2007 var at sykefraværet ikke skulle overstige 4,5 %. Sykefraværet i politi- og lensmannsetaten var i 2007 på 5,16 %, en liten økning i forhold til 2006 hvor fraværet var på 4,82 %. Sykefraværsstatistikken behandles som fast post i Hovedarbeidsmiljøutvalget for politi- og lensmannsetaten, som har fire møter i året. Tiltak gjennomføres i samsvar med IA-avtalen.

6.2.3 Domstolene

Sommeren 2008 var samtlige domstoler og jordskifteretter over på nytt lønns- og personalsystem. Fra tredje kvartal 2008 vil det derfor være mulig å ta ut løpende sykefraværsrapporter for de ansatte i domstolene.

I Domstoladministrasjonen var det i 2007 et sykefravær på ca. 5,2 %. Første halvår 2008 var sykefraværet på 7,2 %. I jordskifterettene var det i 2007 et sykefravær på ca. 3,1 %. Første halvår 2008 var sykefraværet på ca. 3,2 %. For domstolene, jordskifterettene og Domstoladministrasjonen samlet, var det i 2007 et sykefravær på ca. 4,3 %.

6.2.4 Kriminalomsorgen

Sykefraværet i Kriminalomsorgen varierer en del mellom enhetene. I gjennomsnitt var sykefraværet i etaten på 5,6 %. Ved KITT og KRUS er sykefraværet noe lavere, mens det ved regionadministrasjonene ligger mellom 5 og 7,5 %. Det reelle sykefraværet i etaten er antakelig noe høyere fordi det er avdekket svakheter ved registreringer og utredninger i personaldatasystemet. KSF arbeider med å utbedre svakhetene. Kriminalomsorgen har dermed et forholdsvis høyt sykefravær. KSF arbeider med å kartlegge hvorfor sykefraværet er særlig høyt noen steder. Avtalen om et inkluderende arbeidsliv benyttes aktivt i arbeidet med å redusere sykefraværet.

6.2.5 Rednings- og beredskapsområdet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Sykefraværet i DSB med underliggende enheter som Sivilforsvaret inklusiv undervisningsenhetene og Norges brannskole, var i 2007 på 7,93 %.

Siviltjenesten, Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) og Hovedredningssentralene (HRS)

Sykefraværet i Siviltjenesten og DNK var på henholdsvis 7,1 % og 1,7 % i 2007. Sykefraværet i HRS, lokalisert i Bodø og på Sola var på henholdsvis 6,07 % og 5,62 %. Målet for 2008 er at sykefraværet skal bli lavere enn i 2007.

6.2.6 Andre virksomheter

Spesialenheten for politisaker hadde i 2007 et sykefravær på 3,86 %. Målet for 2008 er å holde sykefraværet under 3,5 %.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker hadde i 2007 et sykefravær på 3,97 %. Målet for 2008 er at det ikke skal overstige 4 %. Kommisjonen inngikk IA-avtale i 2008.

Konfliktrådene hadde i 2007 et sykefravær på 11 %. Målet for 2008 er å redusere dette.

Justissekretariatene hadde i 2007 et sykefravær på 11 %. Justissekretariatene inngikk IA-avtale i 2007, og har som mål å redusere sykefraværet med 20 % i perioden 2007-2009.

7 Anmodningsvedtak

7.1 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2007-2008

Vedtak nr. 342, 18.12.2007

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 om å komme tilbake med en nærmere gjennomgang av voldsoffererstatningsordningen (jf. Innst. S. nr. 25).»

Svar: «Justis- og politidepartementet vil i St.prp. nr. 1 (2008-2009) redegjøre for oppfølgingen av vedtaket.»

Vedtak nr. 405, 14.03.2008

«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for Stortinget forslag om endring i barneloven § 30 i tråd med intensjonen i Dokument nr. 8:31 (2007-2008).

Regjeringen bes samtidig vurdere om det er behov for å klargjøre og eventuelt forsterke barns vern mot fysisk avstraffelse i straffeloven. Regjeringen bes legge fram lovforslag i løpet av høsten 2008/2009 (jf. Innst. O. nr. 30.)»

Svar på den del av vedtaket som omhandler straffelovens vern mot fysisk avstraffelse av barn: «Straffelovens regulering mot fysisk avstraffelse av barn vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med ny straffelov spesiell del. Proposisjonen planlegges fremmet i desember 2008.»

Vedtak nr. 455, 06.05.2008

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med arbeidet med ny vergemålslov gjennomgå dagens beløpsgrense, med tanke på å oppjustere denne til et mer riktig beløp, sett i lys av tiden som er gått siden siste justering og samfunnets øvrige utvikling. Det bør samtidig vurderes hvordan fremtidig oppjustering av beløpsgrensen best kan skje. Regjeringen bes deretter melde tilbake på egnet måte.»

Svar: «Justis- og politidepartementet arbeider for tiden med en odelstingsproposisjon om ny vergemålslov. I forbindelse med dette arbeidet vil beløpsgrensen for når overformynderiet skal overta forvaltningen av umyndiges midler, bli vurdert med tanke på å oppjustere denne. Som et ledd i dette vil man også vurdere hvordan fremtidige oppjusteringer helst bør foregå.»

7.2 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2006-2007

Vedtak 331, 18.12.2006

«Stortinget ber Regjeringen, for å kunne gi tidligere ungdomskriminelle en ny sjanse, utrede en ordning med sletting av rulleblad i de tilfeller der unge kriminelle ikke har begått alvorlige lovbrudd, eller en lang rekke gjentatte lovbrudd og for eksempel ikke har begått ny kriminalitet i en periode på 5 år etter fylte 18 år. Spørsmålet kan for eksempel inngå i mandatet til utvalget som nedsettes med bakgrunn i forslagene i St.meld. 20 (2005-2006).»

Svar: «Justis- og politidepartementet vil i St.prp. nr. 1 (2008-2009) redegjøre for oppfølgingen av saken.»

Vedtak 457, 31.05.2007

«Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt utvalg for å utrede hvilke konsekvenser en eventuell grunnlovsfesting av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgivning overfor kommunene.»

Svar: «Justis- og politidepartementet arbeider for tiden med alternative forslag til en revisjon av Grunnloven på flere punkter. Det er ikke tatt stilling til hvilket omfang eller hva slags prosess som vil foreslås. Mulig grunnlovsfesting av det lokale selvstyret og hvilke konsekvenser det eventuelt vil få, inngår som en del av dette arbeidet. Regjeringen vil derfor komme tilbake til oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 457 av 31. mai 2007.»

8 Tekniske endringer i kontostrukturen og bruk av stikkordet kan overføres

8.1 Tekniske endringer i kontostrukturen i forhold til saldert budsjett 2008

Justisdepartementet foreslår enkelte endringer i kontostrukturen i forhold til saldert budsjett for 2008. Endringene omtales nedenfor.

Kap. 412/3412 Tinglysingsprosjektet ble opprettet som en følge av arbeidet med overføring av tinglysingsmyndighet fra tingrettene til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune. Bevilgningen under kap. 412, post 01 Driftsutgifter dekker driftskostnader mv. ved tinglysingen på Statens kartverk. Bevilgningen under kap. 3412, post 01 Gebyrinntekter, borettsregister omfatter inntekter fra rettighetsregistreringer i borettsandeler. Bevilgningen under post 02 Gebyrinntekter, fast eiendom skal dekke inntekter fra tinglysing i fast eiendom ved Statens kartverk. Overføring av tinglysingsoppgavene fra domstolene til Statens kartverk ble sluttført i 2007 og tinglysingsreformprosjektet vil være avsluttet innen utgangen av 2008. Det foreslås derfor at ovennevnte bevilgninger føres på et nytt kap. 462/3462 Tinglysing under kat. 06.60 Andre virksomheter.

Jordskifterettene er til nå brukt som fellesbetegnelse for jordskifterettene (førsteinstans) og jordskifteoverrettene (ankesinstans), og er også brukt som betegnelse på kap. 413/3413. Jordskifteloven omtaler imidlertid jordskifterettene og jordskifteoverrettene med fellesbetegnelsen jordskiftedomstolene. Justisdepartementet ønsker å innføre denne betegnelsen i sentrale dokumenter. På denne bakgrunn foreslås at kap. 413/3413 Jordskifterettene endrer navn til kap. 413/3413 Jordskiftedomstolene.

Det foreslås å endre benevnelsen på kap. 3440, post 01 Gebyr til kap. 3440, post 01 Gebyr – pass og våpen.

Under kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon foreslås det å opprette en ny inntektspost 01 Brukerbetaling som følge av innføring av brukerbetaling i forbindelse med nødnett.

Kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as, post 85 Utbytte foreslås flyttet fra kat. 06.20 Rettsvesen til kat. 06.60 Andre virksomheter, jf. overflytting av kap. 412 Tinglysingsprosjektet til nytt kap. 462 Tinglysing.

Justissekretariatene fatter vedtak på flere sivilrettslige felt innenfor blant annet rettshjelp og har sekretariatsfunksjon for Erstatningsnemnda for voldsofre, billighetserstatningsutvalgene og Den rettsmedisinske kommisjon. I tillegg er virksomheten et kompetansesenter innenfor de områdene som tilligger virksomheten. I forbindelse med at virksomheten endrer navn fra Justissekretariatene til Statens sivilrettsforvaltning med virkning fra 01.01.2009 foreslås det å endre benevnelsen på kap. 473/3473 Justissekretariatene til «Statens sivilrettsforvaltning».

Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) er en nasjonal kommisjon oppnevnt av Justisdepartementet, hvis hovedoppgave er å foreta en ekstern kvalitetssikring av alle rettsmedisinske sakkyndigevurderinger avgitt i straffesaker mv. I St.prp. nr. 1 (2007-2008) under kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. heter det: «I bevilgningen inngår også utgifter til Den rettsmedisinske kommisjon og kommisjonens sekretariat som er lagt til Justissekretariatene, jf. omtale under kap. 473». Finansiering av DRK skjer i dag ved at Justissekretariatene belaster kap. 466, post 01 Driftsutgifter. Justisdepartementet ser det som naturlig at de delene av kommisjonens utgifter som anses som ordinære driftsutgifter, dekkes over samme budsjettpost som driftsutgiftene til Justissekretariatene. På denne bakgrunn foreslås det at faste lønnsutgifter og utgifter til varer og tjenester knyttet til DRK overføres fra kap. 466 til kap. 473.

For å skape mer samsvar med betegnelsen som er brukt i straffeprosessloven kap. 31, foreslås det å endre benevnelse for kap. 471 Statens erstatningsansvar, post 72 Erstatning for uberettiget straffeforfølging til kap. 471, post 72 Erstatning i anledning av straffeforfølging.

8.2 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Justisdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

9 Ansettelsesvilkår for ledere i statlige virksomheter

9.1 For leder i Norsk Eiendomsinformasjon as

Det er inngått individuell pensjonsavtale med administrerende direktør gjennom en usikret ordning. Årlig alderspensjon gjelder fra fylte 64 år og livsvarig og utgjør 66 % av lønn inntil 12 G og 60 % av lønn over 12 G. Administrerende direktør har, dersom han sies opp av selskapets styre, rett til 12 måneders lønn utover oppsigelsestiden.

9.2 For leder i ITAS amb AS

10 Bemanningsoversikt¹