Strategiske mål

Et hovedmål for arbeidsmarkedspolitikken er å bidra til høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Høy arbeidsinnsats er en forutsetning for høy verdiskaping som muliggjør opprettholdelse og videreutvikling av velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste sikringen mot fattigdom og for at enkeltindivider skal få utnyttet sine muligheter.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for utformingen av arbeidsmarkedspolitikken. Departementet har også ansvaret for utformingen av et økonomisk sikkerhetsnett for personer som midlertidig står uten arbeid.

Arbeidsmarkedspolitikken har betydelige grenseflater mot departementets andre resultatområder. I budsjettproposisjonens del 1, avsnitt 2.3, omtales noen hovedtrekk i Arbeids- og velferdspolitikken. Formålet er å sette de ulike politikkområdene som utgjør arbeids- og velferdspolitikken inn i en sammenheng. Arbeidsmarkedspolitikken har videre grenseflater mot andre departementers ansvarsområder, herunder finans- og pengepolitikk, utdanningspolitikk, helsepolitikk, nærings- og innovasjonspolitikk og kommunal- og regionalpolitikk. Politikkutformingen på alle disse områdene påvirker målet om høy yrkesdeltakelse.

Individuell bistand og tett oppfølging er, sammen med bruk av arbeidsrettede tiltak og tjenester, viktige virkemidler for å støtte opp om målet om høy yrkesdeltakelse. Departementet forvalter et omfattende regelverk som har betydning for at målet skal nås. Dette omfatter blant annet folketrygdloven, arbeidsmarkedsloven, utlendingsloven, arbeidsmiljøloven, arbeids- og velferdsforvaltningsloven og sosialtjenesteloven. Det samlede sett av virkemidler skal gi økonomisk trygghet og samtidig motivere til overgang til arbeid. En rimelig balanse mellom rettigheter og plikter nedfelt i regelverket for livsoppholdsytelsene skal bidra til dette.

Dette resultatområdet omhandler i hovedsak temaer knyttet til personer i arbeidsstyrken med vekt på arbeidssøkere. Det er også store utfordringer knyttet til å få sykmeldte arbeidstakere tilbake i arbeid. Tilsvarende gjelder for personer i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidsstyrken. Det vises i denne forbindelse også til omtalen under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak.

Arbeids- og velferdsetaten står for den operative gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Det vises til egen omtale av Arbeids- og velferdsetaten under resultatområde 1 Administrasjon, forvaltning og utvikling, Arbeids- og velferdsetaten.

Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer

I denne regjeringsperioden fram til sommeren 2008 har situasjonen på arbeidsmarkedet vært preget av høy etterspørsel etter arbeidskraft. Det har bidratt til rekordhøy sysselsettingsandel og meget lav ledighet. Dette er et resultat av gode konjunkturer, høy oljepris, ekspansiv økonomisk politikk og et fleksibelt arbeidsmarked. Arbeidsmarkedet har vist sin fleksibilitet ved at økt etterspørsel etter arbeidskraft har blitt dekket opp gjennom sterk reduksjon i ledigheten, vekst i yrkesdeltakelsen og økt arbeidsinnvandring.

Det er ventet at sysselsettingsveksten vil bli noe lavere i tiden som kommer. Økte lønnskostnader, høyere rentenivå og svekkede internasjonale konjunkturer ventes å bidra til lavere sysselsettingsvekst. Virkningen av lavere sysselsettingsvekst vil påvirke arbeidsledigheten framover. Virkningen på ledigheten er avhengig av styrken i nedgangskonjunkturen men også av arbeidstilbudets fleksibilitet. På samme måte som en erfarte en økning i arbeidstilbudet i årene med oppgangkonjunktur, er det rimelig å anta at enkelte grupper vil trekke seg ut av arbeidsmarkedet når etterspørselen avtar, for eksempel ungdom under utdanning. Tilgangen på arbeidsinnvandrere må også antas å bli mindre.

74 pst. av befolkningen i arbeidsdyktig alder deltar i arbeidsstyrken

Etter om lag fem år med oppgangskonjunktur er deltakelsen i arbeidslivet (yrkesdeltakelsen) i 1. halvår 2008 den høyeste som noen gang er målt, og nivået på arbeidsledigheten er den laveste siden 1988. Videre har høy produktivitetsvekst bidratt til at kjøpekraften har vokst mye. Veksten i reallønningene etter skatt var særlig høy i 2007, med en vekst på 4,5 pst. for lønnstakere i gjennomsnitt.

God produktivitetsvekst, sterk mobilisering av innenlandsk arbeidsstyrke og høy arbeidsinnvandring har bidratt til å motvirke knapphet på arbeidskraft.

Aldringen av befolkningen bidrar isolert sett til å redusere andelen som er i arbeid. De store etterkrigskullene er nå i en alder hvor avgang fra arbeidslivet er vanlig. Det innebærer gradvis redusert yrkesdeltakelse. De siste fire årene har det blitt over 30 pst. flere personer i aldersgruppen 60 til 64 år.

Økt økonomisk velferd og godt utbygde velferdsordninger vil for enkelte grupper kunne stimulere yrkesdeltakelsen, mens det for andre grupper kan være et insitament til å trekke seg helt eller delvis ut av arbeidslivet. Økonomisk vekst og økt velferd bidrar til større vektlegging av fritid framfor tid i inntektsgivende arbeid. Noe av denne fritiden kommer til uttrykk ved kortere gjennomsnittlig arbeidstid pr. år, senere inntreden i arbeidslivet og tidligere avgang fra arbeidslivet. Enkelte velferdsordninger kan ha den sideeffekt at motivasjonen til å tilby arbeid kan svekkes for enkelte grupper. På den andre siden leder høy økonomisk vekst til høyere lønninger. Dette øker insentivene til å delta i arbeidslivet.

Deltakelsen i arbeidslivet har økt under denne oppgangskonjunkturen. Justert for brudd i statistikken mellom 2005 og 2006 er deltakelsen i arbeidslivet nå den høyeste som noen gang er målt. Det er særlig høy deltakelse blant kvinner og blant eldre som har bidratt til økningen de senere årene. Sterk økning i yrkesdeltakelsen for aldersgruppen 60-67 år i år må ses i sammenheng med endringer i avkortingsreglene for pensjon for 67-åringer som har arbeidsinntekt. Fra 2006 til 2007, har deltakelsen i arbeidslivet gått opp også blant yngre aldersgrupper, jf. figur.

¹ Det er brudd i statistikken mellom 2005 og 2006.

Kilde: Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse.

Vel halvparten (53 pst.) av den norske befolkningen deltar i arbeidsstyrken. De yngste og de eldste er ikke en del av arbeidsstyrken. Personer under 15 år og over 74 år utgjør en drøy fjerdepart (27 pst.) av befolkningen. En stor gruppe blant de som er i arbeidsfør alder (15–74 år) deltar heller ikke i arbeidsstyrken, blant annet på grunn av utdanning eller alderspensjon. I tillegg er det mange i denne aldersgruppen som er under rehabilitering, attføring, eller mottar uførepensjon, jf. nærmere omtale under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak. I 1. halvår 2008 deltok 74 pst. av alle personer i arbeidsdyktig alder i arbeidsstyrken. Nivået er det høyeste som noen gang er målt, jf. figur 6.1.

Kilde: Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse.

Oppgangskonjunktur med høy sysselsettingsvekst

Norge er blant OECD-landene med høyest yrkesdeltakelse og sysselsettingsrate. Norges relative posisjon er til dels styrket gjennom den seneste konjunkturoppgangen. Sammenlignet med andre land er yrkesdeltakelsen spesielt høy blant kvinner og eldre. I fireårsperioden fra 2. kvartal 2004 til 2. kvartal 2008 har antall sysselsatte personer økt med om lag 240 000 personer i følge arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Flere faktorer har bidratt til den sterke sysselsettingsveksten. Befolkningen har økt mye. Hvis vi ser på arbeidskraftundersøkelsens tall for perioden 1. kvartal 2004 til 1. kvartal 2008, så kan om lag 45 pst. av sysselsettingsveksten tilskrives økningen i befolkningen i yrkesaktiv alder. Mye av befolkningsveksten skyldes rekordhøy innvandring de seneste årene. En del av innvandringen skyldes den økte arbeidsinnvandringen. Registertall over sysselsatte kan indikere at mellom en firedel og en tredel av sysselsettingsveksten de siste par årene har grunnlag i arbeidsinnvandring. Dessuten har deltakelsen i arbeidslivet økt. Dette kan forklare vel 35 pst. av veksten. I tillegg har arbeidsledigheten blitt redusert. Redusert ledighet kan forklare knappe 20 pst. av sysselsettingsveksten i perioden. Arbeids- og velferdsetaten gjennomfører hvert år en bedriftsundersøkelse rettet mot bedrifter for å kartlegge grad av rekrutteringsproblemer og sysselsettingsforventninger. Undersøkelsen fra våren 2008 viser at andelen av bedriftene som opplever rekrutteringsproblemer har økt med tre prosentpoeng, til 38 pst., fra året før. Det innebærer at rekrutteringsproblemene som ble avdekket våren 2008 var de største siden denne undersøkelsen startet opp i 1998.

De seneste sysselsettingstall fra arbeidskraftundersøkelsen indikerer at etterspørselen etter arbeidskraft har avtatt gjennom 1. halvår i år. Dette er i overensstemmelse med Arbeids- og velferdsetatens statistikk over utlyste ledige stillinger. Den viser nedgang i tilgangen på utlyste ledige stillinger etter årsskiftet 2007/2008. I august 2008 var tilgangen 18 pst. lavere enn i samme måned året før. Beholdningen var fortsatt 9 pst. høyere enn året før.

Stor arbeidsinnvandring

Det nordiske arbeidsmarkedet, hvorav særlig det svenske arbeidsmarkedet, fungerer i noen grad som en buffer ved endringer i etterspørselen etter arbeidskraft i Norge. I høykonjunkturer har svensker tatt jobb her, mens de har reist tilbake når etterspørselen etter arbeidskraft er blitt mindre. Etter EØS-utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandringen fra Polen og Baltikum økt betydelig.

Sysselsatte innvandrere økte med om lag 32 000 i Norge fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007 ifølge tall fra SSB. En stor del av innvandringen var knyttet til arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene.

I tillegg kommer arbeidstakere på midlertidige arbeidsoppdrag i Norge, uten å være registrert som bosatte. Ifølge statistikk fra SSB utgjorde denne gruppen 64 000 i 4. kvartal 2007. En mindre del av disse pendler til jobb i Norge. Denne gruppen økte med knappe 9 000 fra 2006 til 2007.

Det var sysselsatt om lag 60 000 personer fra et annet nordisk land i 4. kvartal 2007, både bosatte og ikke bosatte. Det var en økning i denne gruppen på om lag 14 pst. fra ett år tidligere.

Arbeidsinnvandrere fra land utenfor Norden trenger i henhold til overgangsordningen tillatelse for å arbeide i Norge. Om lag 90 pst. av alle tillatelser med begrunnelse arbeid gis til personer fra EØS/EFTA-området. Av disse igjen gis om lag ¾ til personer fra de landene som ble medlemmer av EØS i 2004. Polen er det landet hvor de fleste arbeidsinnvandrerne kommer fra.

Innvilgede tillatelser med formål arbeid i løpet av første halvår. 2007 og 2008.

Utviklingen i antall innvilgede tillatelser har vist sterk vekst de siste årene. Tillatelsene domineres av EØS-tillatelser. Antall tillatelser til sesongarbeid er lavt. Det har sammenheng med at sesongarbeiderne tradisjonelt har kommet fra land som etter hvert har blitt EØS-medlemmer. Antall arbeidstakere fra tredjeland med tillatelse som faglærte er relativt begrenset, men har økt betydelig de siste to årene.

Når det korrigeres for sesongvariasjoner, fremkommer det at antallet innvilgede tillatelser til personer fra EØS-området nådde en topp om lag ved årsskiftet 2007/2008. Gjennom 1. halvår 2008 er omfanget redusert. Dette gjelder både når vi betrakter utviklingen i antall nye tillatelser og i antall fornyede tillatelser, jf. figur 6.3. Tallene indikerer at arbeidsinnvandringen fra EØS-området er følsom overfor etterspørselen etter arbeidskraft i Norge. Bulgaria og Romania ble EØS-medlemmer i august 2007. Det ble gitt om lag 600 tillatelser til borgere fra Bulgaria og om lag 1 500 tillatelser til borgere fra Romania i 1. halvår 2008.

Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utlendingsdirektoratet.

Når det gis tillatelser til borgere fra EØS/EFTA-området registreres det hvilke bransjer arbeidsgiveren er knyttet til. Fra denne statistikken fremkommer det at bygg og anlegg er den største bransjen. Byggebransjen sysselsetter en stor andel arbeidsinnvandrere særlig fra Polen og fra Baltikum. Med en forestående avdemping av veksten i norsk økonomi og forventet lavere aktivitet blant annet i bygg og anlegg, blir det mindre etterspørsel etter arbeidsinnvandrere til denne næringen. Utviklingen i innvilgede tillatelser viser at dette er i ferd med å skje.

Høy etterspørsel etter arbeidskraft har gitt økt sysselsetting blant innvandrerne i 2007

En del av arbeidsinnvandrerne bosetter seg for kortere eller lengre tid i landet. De blir da en del av innvandrerbefolkningen. De fleste av innvandrerne til Norge har imidlertid kommet hit av andre grunner enn arbeid, som flyktninger, familiegjenforente mv. Innvandrerbefolkningen utgjør om lag 10 pst. av befolkningen.

Andelen sysselsatte innvandrere har økt med over 3 prosentpoeng i løpet av det siste året til 63,3 pst. i 4. kvartal 2007. Til sammenligning økte andelen sysselsatte personer i alderen 15–74 år fra 70 pst. til 71,6 pst. i samme periode. Samlet sett sto innvandrerne for en tredjedel av veksten i norsk sysselsetting i 2007. Mye av denne veksten skyldes økt arbeidsinnvandring, særlig fra EØS-området. For personer med bakgrunn fra disse landene var 75,9 pst. i arbeid i 4. kvartal 2007. Lavest sysselsettingsandel har personer med bakgrunn fra Afrika og Asia. Sysselsettingsandelen har imidlertid økt for alle innvandrergrupper og stiger med økt botid.

For noen innvandrergrupper er forskjellen mellom kvinner og menn store når det gjelder deltakelse på arbeidsmarkedet, særlig blant enkelte grupper med ikke-vestlig landbakgrunn. Statistikken viser at blant pakistanerne, som er blant de største innvandrergruppene fra ikke-vestlige land, er 64 pst. av mennene, men bare 31 pst. av kvinnene i arbeid. Likeledes finner vi store kjønnsforskjeller og lav kvinnelig sysselsettingsandel blant innvandrere fra land som Somalia, Afghanistan og Irak, men hos disse gruppene er botiden kortere. Gjennomgående er sysselsettingsandelen over 60 pst. blant kvinner fra land som Vietnam, Sri Lanka og Filippinene. Kjønnsforskjellene i arbeidsdeltakelse er generelt mindre blant de med høyere utdanning enn de med lav utdanning.

Blant lønnstakere som er innvandrere arbeider om lag 32 pst. deltid, mens tilsvarende tall for alle var om lag 29 pst. i 4. kvartal 2007. Det er flere kvinner enn menn blant innvandrerne som arbeider deltid, som for befolkningen i alt. Kjønnsforskjellene er imidlertid noe mindre blant innvandrere enn blant alle lønnstakere.

Sysselsettingsandelen for etterkommere av innvandrere er lavere enn for innvandrere. Dette har sammenheng med ulik alderssammensetning. Nær halvparten (44 pst.) av etterkommerne er under 20 år, og mange er fortsatt under utdanning og utenfor arbeidsmarkedet. For gruppen av etterkommere i alderen 20–24 år ser vi at andelen sysselsatte er 73 pst. Dette er betydelig høyere enn innvandrere i samme aldersgruppe og bare 3 prosentpoeng under nivået i befolkningen i alt i denne alderen. Kjønnsforskjellene er også betydelig mindre blant etterkommerne enn i foreldregenerasjonen.

Tiltagende lønnsvekst

Utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet har stor betydning for lønnsveksten, se figur 6.4. Den sterke veksten i norsk fastlandsøkonomi i perioden 2004–2007 har gitt god lønnsomhet i næringslivet. Det har hatt betydning for lønnsutviklingen. Lønnsveksten var forholdsvis moderat de første årene etter at konjunkturoppgangen tok til i 2003. God tilgang til arbeidskraft både innenlands og fra utlandet samt høy produktivitetsvekst bidro til dette.

Ettersom knappheten på arbeidskraft har tiltatt, har lønnsveksten økt. Ifølge rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (juni 2008) har den samlede årlige lønnsveksten for lønnstakere økt fra 3,3 pst. i 2005 til 5,4 pst. i 2007. Lønnsveksten i 2007 var den høyeste siden 2002, og høyere enn gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,7 pst. det siste tiåret. Lønnsveksten antas å bli enda noe høyere i 2008 selv om forventet svakere etterspørsel etter arbeidskraft kan bidra til å dempe lønnsglidningen gjennom året. Med bakgrunn i årets lønnsoppgjør, kan lønnsveksten fra 2007 til 2008 i de store forhandlingsområdene anslås til å variere fra vel 5½ pst. til opp mot 6½ pst. Dette gir god vekst i reallønnen også i 2008.

Det har de siste årene vært endringer i fordelingen av faktorinntekten mellom arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten tilsvarer summen av lønnskostnader1 og driftsresultat2. Lønnskostnadene som andel av faktorinntekten i industrien var 83,1 pst. i 1998. I perioden 2002 til 2006 falt andelen til 73,4 pst., men tok seg svakt opp igjen i 2007. I markedsvirksomhet under ett i Fastlands-Norge var det høyeste nivået på lønnskostnadsandelen det siste tiåret 70,7 pst. i 2000. Andelen falt deretter til 63,8 pst. i 2005 for så å stige noe igjen de neste to årene.

Den nedadgående tendensen i lønnskostnadsandelen i de senere år er en internasjonal trend som må ses i sammenheng med flere forhold som har påvirket driftsresultatet. God produktivitetsvekst i for eksempel industrien i deler av perioden (2004–2006), har gitt nedgang i bruken av arbeidskraft i form av utførte timeverk. Uviklingen i driftsresultatet må også ses i sammenheng med gunstig prisutvikling på eksportmarkedet for en rekke råvarer.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeidsledighet

Markert nedgang i ledigheten i 2007

Det var ved utgangen av august registrert om lag 44 400 helt ledige ved Arbeids- og velferdsetaten, eller om lag 40 200 når en korrigerer for normale sesongvariasjoner. Dette utgjør 1,6 pst. av arbeidsstyrken. Til sammenligning var det etter justering for normale sesongvariasjoner om lag 81 300 personer helt ledige i oktober 2005. Det innebærer at antall registrerte helt ledige arbeidssøkere er mer enn halvvert i denne perioden. Nivået på den registrerte ledigheten er nå om lag likt fordelt mellom kvinner og menn. Det var reduksjon i ledighet både for menn og kvinner, for alle aldersgrupper og i alle fylker i 2007.

Ifølge AKU er arbeidsledigheten redusert fra 4,6 pst. som gjennomsnitt i 2005 til 2,6 pst. (sesongkorrigert) i juni 2008.

Den registrerte ledigheten har vært om lag uendret gjennom sommeren 2008, mens AKU har vist en liten økning.

Redusert ledighet blant langtidsledige, ungdom og innvandrere i 2007

Det har også vært en markert nedgang i arbeidsledigheten blant viktige målgrupper i arbeidsmarkedspolitikken som langtidsledige, ungdom og innvandrere. Dette må ses i sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet, samt den økte innsatsen overfor disse gruppene.

I en økonomi med skiftende etterspørsel og stadig omstillinger vil det alltid være noe arbeidsledighet. Arbeidsmarkedspolitikken har en særlig oppgave i å forebygge at folk blir værende ledige over lengre perioder. Antall personer som opplever langvarig ledighet har vist betydelig nedgang. AKU viser at gjennomsnittlig varighet som arbeidssøker er blitt redusert fra 26 uker i 2006 til 21 uker i 2007.3 Arbeids- og velferdsetatens tall over varighet som arbeidssøker gir informasjon om samlet periode som arbeidssøker ved etaten. Ved utgangen av august 2008 var det om lag 12 000 helt ledige som hadde vært registrert mer enn ett år ved Arbeids- og velferdsetaten. Antallet er redusert med om lag 23 pst. fra august i 2007. Det er vel dobbelt så sterk nedgang som blant alle helt ledige arbeidssøkere.4 Den positive utviklingen i antallet langtidsledige over flere år har vært et viktig bidrag i regjeringens arbeid for å redusere fattigdom. Tall fra Arbeids- og velferdsetaten viser at om lag 65 pst. av personene som hadde vært registrert som arbeidssøkere i mer enn to år og som sluttet å melde seg ledige i 1. halvår 2008, gikk over til arbeid.

Unge deltar i mindre grad i arbeidsstyrken enn eldre på grunn av skolegang. Tall for de unge som er i arbeidsstyrken, viser imidlertid at ledighetsprosenten er høyere blant unge enn i andre aldersgrupper. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse har aldersgruppen 15–24 år en ledighet som er om lag tre ganger høyere enn aldersgruppen 25–54 år, målt i pst. av arbeidsstyrken. Ledigheten for ungdomsgruppen har blitt mindre redusert de seneste par årene enn hva som er tilfelle for alle aldersgrupper. Ungdom har imidlertid gjennomgående korte ledighetsperioder.

Unge arbeidssøkere har mindre arbeidserfaring enn eldre, og ungdom går mer inn og ut av arbeid og utdanning enn andre aldersgrupper. Det kan forklare at ledighetsprosenten ofte er høyere for denne gruppen. Unge har ofte ekstrajobber og engasjementer. Det gir en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. For ungdom under utdanning kan dette være en ønsket tilpasning.

En OECD-rapport om unges overgang fra utdanning til arbeid viser at Norge gjennomgående har et meget godt arbeidsmarked for unge, blant annet med lav langtidsledighet og høy lønn for de som er i jobb. OECD påpeker at det er noe urovekkende med en økende, om enn lite antall unge, som synes å ha problem med å etablere seg på arbeidsmarkedet og som kommer på uføreytelser i ung alder.

Nedgangen i ledigheten blant innvandrerne har i store trekk fulgt utviklingen i samlet ledighet. Innvandrere har en ledighetsandel som er om lag tre ganger høyere enn for befolkningen i alt.

Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere var 4 pst. av arbeidsstyrken i 2. kvartal 2008. Dette er en nedgang på ett prosentpoeng sammenlignet med 2. kvartal 2007. Ledigheten blant innvandrerne er dermed på det laveste nivået siden 1990. Innvandrere fra Afrika har høyest ledighet med 9,5 pst. Ledigheten er litt høyere blant kvinner enn blant menn.

Den registrerte ledigheten blant etterkommere utgjorde 2,3 pst. av arbeidsstyrken i 2. kvartal 2008. Arbeidsledige etterkommere er imidlertid en liten gruppe, og teller bare knappe 300 personer. Ledigheten er litt høyere blant menn enn for kvinner til forskjell for situasjonen blant innvandrerne.

Få arbeidsledige seniorer, men høy andel langtidsarbeidssøkere

Det er lav arbeidsledighet blant personer over 55 år. I 1. halvår 2008 var det gjennomsnittlig registrert 5 400 helt ledige over 55 år ved Arbeids- og velferdsetaten. Selv om arbeidsledigheten blant seniorer er lav, er det en betydelig andel som står lenge uten arbeid, særlig blant de eldste som nærmer seg pensjonsalderen.

Et godt arbeidsmarked har både bidratt til flere sysselsatte eldre og færre eldre arbeidssøkere. Fra juli 2007 til juli 2008 falt ledigheten om lag like sterkt for seniorer som blant alle ledige. Blant helt ledige personer over 55 år var 70 pst. langtidsarbeidssøkere i 1. halvår 2008. Denne andelen har imidlertid gått ned med 3 prosentpoeng fra 1. halvår 2007 til 1. halvår 2008.

Mange eldre forlater arbeidslivet før den ordinære pensjoneringsalderen i folketrygden på 67 år, blant annet gjennom uttak av AFP eller gjennom uførepensjonering.

Vi har likevel sett en økning i den forventede gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet de senere årene. Beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at forventet gjennomsnittlig avgangalderen var 63,9 år i 2007. Dette var en økning med 0,4 år siden 2005. Forventet gjennomsnittlig avgangalder var 63,4 år for kvinner og 64,3 år for menn i 2007.

Flere kvinner enn menn er undersysselsatt

Gode muligheter til deltidsarbeid bidrar til å øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Om lag 650 000 personer arbeidet deltid i 2007. ¾ av disse var kvinner. Flertallet av de deltidssysselsatte har selv valgt kortere arbeidstid enn fulltidsjobb. Undersysselsatte er sysselsatte med deltid som avtalt arbeidstid og som ønsker mer arbeid. Om lag 10 pst. av de deltidssysselsatte, eller 66 000 personer, er undersysselsatt og om lag 3/4 av de undersysselsatte er kvinner. Flertallet av de undersysselsatte jobber innen helse- og sosialtjenester eller i detaljhandel. Antall undersysselsatt er blitt redusert med 13 pst. fra 2006 til 2007 og ytterligere med 4 pst. fra 2. kvartal 2007 til 2. kvartal 2008. Vel halvparten av de undersysselsatte ønsker fulltidsjobb. De undersysselsattes ønsker om merarbeidstid tilsvarte i timeverk knapt halvparten av den arbeidstiden som arbeidssøkere helt uten arbeid tilbød i 2. kvartal 2008.

Utviklingen i antall yrkeshemmede arbeidssøkere5

Tradisjonelt har en i arbeidsmarkedspolitikken skilt mellom ordinære ledige og yrkeshemmede. Ordinære ledige defineres i tråd med internasjonale retningslinjer. Yrkeshemmede omfatter både personer med rett til folketrygdytelser under attføring og personer uten slike rettigheter. Det kan for eksempel være personer med behov for assistanse fra sosialtjenesten i kommunen. Som ledd i oppfølgingen av St. meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering vil en fra og med 2009 slutte å bruke begrepet yrkeshemmet, og statistikken vil bli lagt om i tråd med dette, jf. omtale under delmål 1.3 nedenfor.

I dette avsnittet vil vi, i tråd med gjeldende statistikkdefinisjoner, bruke begrepet yrkeshemmet.

Antall yrkeshemmede påvirkes av antall nyregistrerte yrkeshemmede, tiden i utredning og ev. venting på oppstart av tiltak, samt varigheten av tiltaksperioden.

Alle personer som blir sykmeldte over lengre tid, skal vurderes med tanke på behov for arbeidsrettet bistand. Et høyt antall yrkeshemmede arbeidssøkere har derfor ofte sammenheng med mange og lange sykeforløp.

Alle med lange sykeforløp og som kan ha nytte av arbeidsrettet attføring skal gis mulighet til dette. I hovedsak er yrkeshemmede arbeidssøkere mesteparten av tiden i aktive tiltak mens de er registrert ved Arbeids- og velferdsetaten. Eksempler på tiltak kan være ulike former for utdanning eller arbeidspraksis. I 1. halvår 2008 var i gjennomsnitt 70 pst. av de yrkeshemmede i aktive tiltak. For 1. halvår 2007 var tilsvarende andel 71 pst. Den resterende andelen kan i hovedsak knyttes til faser med utredning og kartlegging av den enkelte for å sikre et hensiktsmessig tjenestetilbud. For personer med uavklart arbeidsevne kan denne prosessen av og til være tidkrevende. Det er et mål at yrkeshemmede skal ha hensiktsmessig bistand så tidlig som mulig med sikte på overgang til arbeid. Variasjonene er imidlertid store. Noen trenger bare et kortvarig tiltak. Andre har behov for bistand som går over noe tid. Nyere forskning viser at ved økt varighet i arbeidsmarkedstiltak som utdanning og lønnstilskudd øker også sannsynligheten for overgang til jobb. En attføringsperiode varer i gjennomsnitt rundt to år. Gjennomgående går i underkant av halvparten som slutter på attføring over i jobb.

Siden 2005 har flere personer sluttet på attføring enn de som har kommet til, noe som har ført til en nedgang i det gjennomsnittlige antallet yrkeshemmede registrert ved Arbeids- og velferdsetaten. Den generelle utviklingen i arbeidsmarkedet kan ha hatt noe betydning for nedgangen. Det kan også innsatsen overfor gruppen. Utviklingen må i hovedsak ses i sammenheng med utviklingen i antall personer som mottar ulike helserelaterte ytelser fra folketrygden, som sykepenger og rehabiliteringspenger, jf. utviklingstrekk under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak.

I 2007 var det i gjennomsnitt om lag 83 300 registrerte yrkeshemmede. Dette var en nedgang på 7 pst. sammenlignet med 2006. I løpet av 2. halvår 2007 og 1. halvår 2008 har tilgangen til gruppen yrkeshemmede vært omtrent like stor som avgangen. I gjennomsnitt per måned i 1. halvår 2008 ble om lag 3 450 nye personer registrert som yrkeshemmede. Ved utgangen av august 2008 var det registrert 80 800 yrkeshemmede ved Arbeids- og velferdsetaten.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Det er noe flere kvinner enn menn som er registrert som yrkeshemmet. Muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser er de klart største diagnosegruppene. Henholdsvis 30 og 24 pst. av alle yrkeshemmede i 2007 var registrert under disse to diagnosegruppene. Når det gjelder utviklingen i antall attføringspengemottakere, vises det til omtale under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak, herunder kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring.

Situasjonen på arbeidsmarkedet for funksjonshemmede6

Stortinget har bedt om å få utarbeidet årlige rapporter som viser funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet, jf. anmodningsvedtak nr. 168 av 15.12.2003, Budsjett-innst. S.nr. 5 (2003–2004) og St.prp. nr. 2 (2004–2005).

Statistisk sentralbyrå foretok den siste tilleggsundersøkelsen om funksjonshemmede i arbeidskraftundersøkelsen for 2. kvartal 2008.

Om lag 45 pst. av personer med funksjonshemninger i alderen 15–66 år oppga at de var sysselsatt i 2. kvartal 2008. Flere menn enn kvinner med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, hhv. 48 og 43 pst. For befolkningen totalt var sysselsettingsraten 77 pst. i 2. kvartal 2008, en økning på vel ett prosentpoeng fra året før.

Over halvparten av de ansatte oppga i 2008 at arbeidssituasjonen var tilpasset funksjonshemningen, omtrent det samme som i fjor. Av de som ikke har fått tilpasset arbeidssituasjonen, oppgir 24 pst. at de ikke har behov for tilpasninger. 19 pst. oppga at de har behov for mer tilrettelegging. Tilrettelegging av arbeidet dreier seg i hovedsak om endringer i arbeidsoppgaver eller arbeidstid og eventuelt fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Ofte kan det være en kombinasjon av disse tilpasningene.

30 pst. av de ikke-sysselsatte med nedsatt funksjonsevne oppgir at de ønsker arbeid. Dette er en økning fra 17 pst. i 2007.

Andelen deltidssysselsatt er betydelig høyere blant personer med nedsatt funksjonsevne (47 pst.) enn blant befolkningen for øvrig (26 pst.) og betydelig høyere blant kvinner (62 pst.) enn blant menn (30 pst.) i denne gruppen.

Av befolkningen oppgir om lag 17 pst. å ha en funksjonshemning, mens andelen angitt for 2. kvartal 2007 var 15 pst . Endringer i beregningsopplegget i 2008 har gitt en økning i andelen med funksjonshemning i befolkningen sammenlignet med tidligere. Kvinner har en noe høyere andel funksjonshemmede enn menn, hhv. 19 pst. og 15 pst.

Utfordringer for arbeidsmarkedspolitikken i 2009:

• Bistå arbeidsgiverne med formidling av arbeidskraft, herunder raskere og enklere rekruttering av utenlandsk arbeidskraft.

• Bidra til korte ledighetsperioder gjennom innsats som stimulerer til aktiv jobbsøking og arbeidsrettet bistand tilpasset den enkeltes behov og situasjonen på arbeidsmarkedet.

• Motvirke utstøting fra arbeidslivet og bidra til at personer med nedsatt arbeidsevne får rask og riktig bistand med sikte på overgang til arbeid.

Målstruktur

I lys av ambisjonene om høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften samt utfordringene som er reist ovenfor, legges det til grunn følgende målstruktur under resultatområde 2 Arbeidsmarked for 2009:

En forutsetning for høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften er et velfungerende arbeidsmarked hvor tilbydere og etterspørrere av arbeidskraft bringes sammen på en rask og effektiv måte. I et velfungerende arbeidsmarked skal bedriftene raskt få dekket sine behov for ulike typer arbeidskraft, og personer som tilbyr sin arbeidskraft, skal ha muligheten til å få og beholde arbeid. Dette bidrar til at ledigheten blir lav og motvirker avgang fra arbeidslivet.

Dette målet handler også om å bidra til økt tilgang på kvalifisert arbeidskraft fra utlandet for å avhjelpe mangel på arbeidskraft i enkelte bransjer og næringer.

Innsatsen for inkludering i arbeidslivet og lav ledighet krever en målrettet og aktiv arbeidsmarkedspolitikk, samt ryddige arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø, jf. også omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet og resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak.

For den enkelte vil deltakelse i arbeidslivet sikre egen inntekt. Høy sysselsetting og lav ledighet er dessuten avgjørende bidrag til å utjevne levekårene i samfunnet. Samtidig er det viktig med et godt økonomisk sikkerhetsnett for de som faller utenfor arbeidslivet.

Til hovedmålene om høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften samt inntektssikring for den enkelte er det knyttet ulike delmål, herunder strategier og tiltak som konkretiserer hvordan regjeringens ambisjoner skal nås. Arbeids- og velferdsetaten har et særlig ansvar for å bidra og legge til rette for at målene i arbeidsmarkedspolitikken nås. Samtidig vil Utlendingsforvaltningen også understøtte arbeidsmarkedspolitikken gjennom å legge til rette for arbeidsinnvandring, jf. resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

Nedenfor utdypes departementets strategier og tiltak for 2009. Videre formidles rapport og status for 2007 og 1. halvår 2008.

Hovedmål 1. Høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften

Delmål 1.1. Velfungerende arbeidsmarked

Strategier og tiltak

En hovedstrategi i arbeidsmarkedspolitikken er å legge til rette for et høyt og effektivt tilbud av arbeidskraft. Arbeidstilbudet bestemmes av i) hvor mange som tilbyr arbeidskraft, ii) hvor intensivt de søker arbeid, iii) hvor geografisk og yrkesmessige mobile de er og iv) hvilke kvalifikasjoner de innehar eller hvor produktive de er.

Virkemidlene for å sikre aktiv jobbsøking og god mobilitet i arbeidsmarkedet er blant annet god informasjon, rådgiving, oppfølging av den enkelte arbeidssøker og gode økonomiske insentiver knyttet til å gå fra stønad til ordinært arbeid. I regelverket for ulike livsoppholdsytelser stilles det krav til aktivitet for å sikre at arbeidssøkerne er aktive jobbsøkere.

Det skal legges til rette for mobilitet i arbeidsmarkedet og effektiv formidling av arbeidskraft. Arbeidssøkere skal i størst mulig grad settes i stand til selv å ta ansvar for å komme i arbeid slik at Arbeids- og velferdsetatens ressurser kan innrettes mot personer som trenger mer omfattende bistand. Gode selvhjelpssystemer er viktige for et velfungerende arbeidsmarked. For at brukerne lettere skal kunne registrere seg som arbeidssøkere, orientere seg i arbeidsmarkedet og aktivt søke ledige stillinger, skal Arbeids- og velferdsetaten motivere og veilede brukerne til å benytte selvbetjeningsløsningene på etatens internettsider.

God og dekkende informasjon om de ledige stillingene er en avgjørende forutsetning for Arbeids- og velferdsetatens betjening av de store strømmene på arbeidsmarkedet. Dette forutsetter et godt samarbeid med lokalt næringsliv og god kunnskap om arbeidsgivernes behov og om arbeidsmarkedet lokalt og nasjonalt. Arbeidsgivere som ønsker rekrutteringsbistand, skal gis rask og målrettet rekrutteringsbistand slik at ledige stillinger raskt kan besettes.

Rapport og status

Arbeidssøking, jobbskifter, utdanning/kvalifisering, ansettelser, nyetableringer mv. gjennomføres som oftest uten direkte medvirkning fra arbeidsmarkedsmyndighetene. Undersøkelser viser at de vanligste søkekanalene for arbeidssøkere er annonser, direkte kontakt mellom arbeidssøker og arbeidsgiver og etatens internettsider. Etatens internettsider inneholder oversikt over tilnærmet alle offentlig utlyste stillinger. Arbeidsgivere med ønske om rekrutteringshjelp melder ledige stillinger direkte til Arbeids- og velferdsetaten.

Tilbudene på hjemmesidene www.nav.no innebærer at arbeidssøkerne kan legge inn informasjon om seg selv og sin kompetanse uten oppmøte på det lokale NAV-kontoret. Arbeidsgivere kan også selv søke etter arbeidskraft i en CV-database på internett som omfatter alle registrerte ledige. Det har vært en jevnt økende andel selvregistrerte arbeidssøkere på disse hjemmesidene siden etableringen av de nye selvbetjeningstjenestene i 2004.

Arbeids- og velferdsetaten videreførte i 2007 oppfølgingsarbeidet overfor arbeidssøkere. Fokuset er på jobbsøking, samt ev. ytterligere veiledning og kartlegging av bistandsbehov. Målet er å få til effektiv, helhetlig og god saksbehandling og sikre god kvalitet i tilbudet til arbeidssøkerne.

Videre fortsatte Arbeids- og velferdsetaten i 2007 med målrettet arbeid for å styrke kunnskapen om og kontakten mot et bredt spekter av arbeidsgivere. Formålet har vært å kunne gi rask og effektiv rekrutteringsbistand til arbeidsgivere som ønsker dette. Arbeids- og velferdsdirektoratet melder om at det tilvises arbeidssøkere til de fleste utlyste stillinger, men at det i enkelte fylker og i enkelte yrker i 2007 og 1. halvår 2008 har vært vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft til mange av de ledige stillingene.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med de andre europeiske arbeidsmarkedsetatene og EU-kommisjonen gjennom EURES (EURopean Employment Services). EURES-nettverket har som oppgave å bistå arbeidsgiverne med å få dekket sine behov for arbeidskraft, og arbeidssøkere som søker arbeid i utlandet. Regjeringen har styrket EURES–Norge slik at de har kunnet øke sin rekrutteringsinnsats de siste årene i tråd med behovene i arbeidslivet, jf. omtale nedenfor.

Delmål 1.2. Dekke behov for arbeidskraft i næringer og bransjer med mangel på arbeidskraft

Strategier og tiltak

Mye tyder på at veksten i etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å avta noe. Det er imidlertid grunn til å tro at det vil være betydelige rekrutteringsproblemer også i 2009 i enkelte yrker. For å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger, er en hovedstrategi å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant ledige, undersysselsatte og personer med nedsatt arbeidsevne. En del av disse vil mangle de kvalifikasjoner som arbeidsgiverne etterspør, og ha behov for kompetansehevende tiltak for å kunne gå inn i de ledige jobbene. Noen møter også betydelige barrierer på arbeidsmarkedet selv om de besitter den nødvendige kompetanse, og vil ha behov for bistand som bidrar til å redusere ev. usikkerhet hos arbeidsgivere. Dette kan særlig gjelde for grupper som innvandrere og funksjonshemmede med liten eller ingen arbeidserfaring.

Mangel på arbeidskraft i enkelte yrker tydeliggjør også behovet for tilgang på arbeidskraft fra utlandet. Arbeidsinnvandring tilfører ny kompetanse og bidrar til å dempe pris- og kostnadsveksten. EØS-avtalens bestemmelser om fri personbevegelighet og overenskomsten om et felles nordisk arbeidsmarked legger til rette for arbeidskraftsmobilitet fra EØS-området.

Norge har siden mai 2004 hatt overgangsregler for arbeidstakere fra åtte av de landene som da ble medlem av EØS. Reglene ble utvidet til å omfatte Bulgaria og Romania i 2007. Regjeringen vil drøfte muligheten for å avvikle overgangsordningene fra 1.1.2009 med partene i arbeidslivet. Overgangsregler for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania vil vurderes særskilt. Jf. også omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet og resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

Kortere saksbehandlingstid for behandling av søknader om arbeidstillatelser kan bidra til å gjøre Norge mer attraktivt for arbeidsinnvandrere. Regjeringen har i St.meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring kommet med en rekke forslag som vil gjøre det lettere å hente inn nødvendig kompetanse fra utlandet, blant annet tiltak for å fremme raskere saksbehandling, jf. omtale under resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring. Regjeringens forslag har fått tilslutning i Stortinget, jf. Innst.S. nr. 292 (2007–2008). I tråd med stortingsmeldingen er det lagt opp til at Arbeids- og velferdsetaten skal få koordineringsansvaret for informasjon vedrørende arbeidsinnvandring fra tredjeland.

Rapport og status

Arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene har bidratt til å lette flaskehalsproblemer innenfor næringer med særlig mangel på arbeidskraft, blant annet bygg- og anleggsbransjen, jf. omtale under tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer. God tilgang på utenlandsk arbeidskraft har bidratt til høyere verdiskapning her til lands enn hva som ellers hadde vært mulig. Det vises for øvrig til omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet når det gjelder arbeidet mot sosial dumping.

Det er lav, men økende, arbeidsinnvandring fra land utenfor EU/EØS-området. Kvoten på 5 000 spesialisttillatelser er også gjort gjeldende for 2008. I 2007 ble det gitt om lag 3 000 slike tillatelser. Det er gitt 35 pst. flere spesialisttillatelser i 1. halvår 2008 sammenliknet med samme periode i 2007, jf. også resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring

Gjennom EØS-avtalen og EURES-nettverket har norske myndigheter bistått med å få utenlandsk arbeidskraft til Norge. EURES er forankret i Arbeids- og velferdsetaten. I løpet av 2007 var 36 500 arbeidssøkere og 11 800 arbeidsgivere i kontakt med EURES i Norge. For 1. halvår 2008 var tilsvarende tall 24 960 arbeidssøkere og 11 780 arbeidsgivere. Ut ifra pågangen så langt i 2008 forventer EURES i Norge en markant økning i antall kontakter i år sammenliknet med 2007.

Delmål 1.3 Høy overgang til arbeid for arbeidssøkere som står uten arbeid

Strategier og tiltak

Høy arbeidsinnsats er en forutsetning for høy verdiskapning. For å sikre høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og redusert fattigdom, samt motvirke utstøting fra arbeidslivet, fører regjeringen en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Denne skal legge til rette for at personer som har problemer med å få eller beholde arbeid, gis tilbud om nødvendig og hensiktsmessig bistand.

Selv om situasjonen på arbeidsmarkedet de siste årene har vært karakterisert ved stor etterspørsel etter arbeidskraft, er det mange som har hatt problemer med å komme i arbeid. Ulike brukere har ulike forutsetninger for å lykkes på arbeidsmarkedet. Noen vil ha behov for til dels omfattende bistand for å få fotfeste i arbeidslivet, mens andre trenger mer kortvarige tjenester. Erfaringer viser at andelen registrerte ledige med svakere kvalifikasjoner og større bistandsbehov er høyere i en situasjon med lav ledighet enn i en lavkonjunktur.

Virkemidlene og ressursene som er stilt til rådighet for Arbeids- og velferdsetaten skal innrettes mot oppfølging og hensiktsmessig bistand til personer som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd. Behovs- og arbeidsevnevurdering introduseres nå som en felles arbeidsmetodikk ved NAV-kontorene som grunnlag for etatens oppfølging av brukere og for tildeling av bistand. Arbeidsmarkedstiltakene har som formål å bedre arbeidssøkernes arbeidsevne og mulighet til å komme i arbeid gjennom blant annet oppfølging, kvalifisering og arbeidstrening.

I St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering foreslo regjeringen å oppheve skillet mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere. Det ble samtidig presisert at Arbeids- og velferdsetatens tiltak og tjenester skal gis ut fra hvilke behov den enkelte har, og ikke være avhengig av hvilken inntektssikring vedkommende har rett på, eller hvilken målgruppe man tilhører. Skillet vil gå mellom de som har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i jobb og brukere som ikke trenger slik bistand. Regjeringens forslag fikk tilslutning i Stortinget, jf. Innst.S. nr. 148 (2006–2007).

Arbeids- og sosialkomiteen ba samtidig regjeringen om å «… gjennomgå hensiktsmessigheten i måten Stortinget bevilger ressurser til arbeidsmarkedstiltak på. Spørsmålet er om vedtak om et på forhånd fastsatt antall tiltaksplasser gjennom året, gir for lite fleksibilitet i tiltakene», jf. Innst.S. nr. 148 (2006–2007).

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 9 (2006–2007), legger regjeringen opp til følgende endringer som angår arbeidsmarkedstiltakene:

• Sammenslåing av de to budsjettpostene som tidligere finansierte arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede.

• Rammefinansiering av stønader til skolepenger, fadder og arbeidstrening.

• Justert opplegg for gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene.

• Endringer i regelverket for arbeidsmarkedstiltakene.

Samling av budsjettpostene

Det første skrittet for økt fleksibilitet i Arbeids- og velferdsetatens tiltak og tjenester overfor ulike arbeidssøkere, ble tatt i budsjettet for 2008 da de to postene som tidligere finansierte arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede ble samlet under én budsjettpost kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Samtidig ble innrettingen i arbeidsmarkedspolitikken videreført for 2008.

I behandlingen av budsjettet uttrykte Arbeids- og sosialkomiteen at det fortsatt vil være behov for å kommentere vektleggingen av ulike behov i arbeidsmarkedspolitikken. Komiteen forutsatte at «Regjeringen i fremtidige budsjettdokumenter gir informasjon om planlagt sammensetning av tiltaksporteføljen og kostnadsforskjeller mellom ulike hovedgrupper av tiltak som gir minst like bra grunnlag som tidligere i forhold til både å kommentere og eventuelt foreslå en annen innretning», jf. Innst.S. nr. 15 (2007–2008).

Arbeids- og velferdsetaten har en bred portefølje av arbeidsmarkedstiltak overfor personer som har behov for arbeidsrettet bistand. Innenfor budsjettrammene som tildeles i de årlige tildelingsbrevene, er etaten gitt betydelig frihet til å vurdere hvilke tiltak som er hensiktsmessige for den enkelte. Med mål om økt fleksibilitet og individuell tilpasning bør det utøves tilbakeholdenhet med å gi for omfattende føringer på sammensetningen av tiltaksporteføljen. Dette kan binde opp Arbeids- og velferdsetatens handlingsrom på en lite hensiktsmessig måte og føre til at intensjonene i St.meld. nr. 9 (2006–2007) undergraves. Over tid, også innenfor budsjettåret, endres både antall og sammensetningen av brukerne, mulighetene på arbeidsmarkedet og tjenestetilbudet lokalt. I tillegg kan prisene på enkelte arbeidsmarkedstiltak også variere over tid og mellom ulike geografiske områder. Det er derfor det enkelte NAV-kontor, som står nærmest brukeren, som best kan vurdere hvilket tjenestetilbud som er mest hensiktsmessig.

I tråd med Stortingets informasjonsbehov vil departementet imidlertid fortsette med å gi en analyse av situasjonen på arbeidsmarkedet, innbefattet situasjonen for utsatte grupper, og rapportere på innsatsen og hovedresultatene knyttet til bruken av arbeidsmarkedstiltak, jf. også nedenfor.

Rammefinansiering av stønader til skolepenger, fadder og arbeidstrening

I dag finansieres enkelte arbeidsrettede tjenester ved overslagsbevilgning. Disse er regulert gjennom folketrygdloven. Det har ført til at det hovedsakelig er personer med rett til attføringspenger som har fått tilbud om de arbeidsrettede tjenester under folketrygden. En videreføring av ordningen vil opprettholde en ulikhet i tjenestetilbudet mellom ulike grupper med behov for arbeidsrettet bistand ut fra hvilken inntektssikring den enkelte har.

Som et ledd i arbeidet med å bygge ned skillene mellom ulike brukergrupper, foreslår regjeringen at stønad til skolepenger, fadder og arbeidstrening flyttes fra folketrygdloven under kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring, post 71 Attføringsstønader, til forskrift hjemlet i arbeidsmarkedsloven og rammefinansieres over kap. 634, post 76. Disse stønadene vil fra 1.1.2009 finansieres over budsjettrammen til kap. 634, post 76 på lik linje med andre arbeidsmarkedstiltak. Overføringen tilsvarer om lag 27 800 tiltaksplasser, jf. også omtale under kap. 634, post 76 og omtale under kap. 2653, post 71.

Overgang til full rammefinansiering av arbeidsmarkedstiltak vil legge til rette for at alle kan få tiltak etter behov. En mer harmonisert finansiering av den samlede tiltaksinnsatsen vil også kunne styrke planleggingsgrunnlaget for den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen og bidra til mer effektiv og målrettet tiltaksbruk. Dette gir også rom for en bedre rapporterings- og oppfølgingsprosess av den samlede tiltaksinnsatsen.

Justert opplegg for gjennomføring av arbeidsmarkedstiltakene

Ett av hovedpunktene i St.meld. nr. 9 (2006–2007) er å få til en bedre tilrettelegging av virkemiddelapparatet overfor brukere med bistandsbehov. Tidligere har det i for stor grad blitt tatt hensyn til hvilken stønadsordning eller målgruppe man tilhørte. I lys av den behovs- og arbeidsevnevurderingen som nå innføres i etaten, vil personer med behov for arbeidsrettet bistand være målgruppen for arbeidsmarkedstiltakene. Gitt at det framkommer et behov for arbeidsrettet bistand gjennom etatens behovs- og arbeidsevnevurdering, vil både personer med og uten nedsatt arbeidsevne være aktuelle ved inntak på tiltak.

Det gis på denne bakgrunn en samlet bevilgning til arbeidsmarkedstiltak for personer med behov for arbeidsrettet bistand hvor det fastsettes ett samlet nivå for omfanget av tiltaksplasser. Det vil ikke lenger oppgis separate måltall for grupper av arbeidssøkere. Tiltaksnivået skal møte både konjunkturelle og strukturelle utfordringer på arbeidsmarkedet. Fastsetting av tiltaksnivået ivaretar behovet for å koble tiltaksaktiviteten med situasjonen på arbeidsmarkedet og utviklingen i antall personer med behov for arbeidsrettet innsats. Departementet vil fortløpende vurdere behovet for tiltak i lys av eventuelle endringer i konjunktursituasjonen og utviklingen i antall personer med behov for arbeidsrettet bistand.

Det vil særlig være personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettet bistand. Samtidig skal utsatte grupper på arbeidsmarkedet som ungdom, innvandrere og langtidsledige med bistandsbehov fortsatt sikres et tilfredsstillende tjenestetilbud. Departementet vil følge utviklingen i ledighet, tiltaksdeltakelse og overgang til arbeid for disse gruppene tett. Tiltak settes inn når jobbsøking og formidlingsinnsats ikke har ført fram, og når tiltak vil øke den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet. Personer med særskilt bistandsbehov, eller som har potensial for rask overgang til arbeid, skal få tilbud om hensiktsmessig bistand så raskt som mulig, uten at det oppstår unødig ventetid. Målet er å bedre mulighetene for overgang til arbeid og hindre utstøting.

Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med statistikkutvikling på dette området. Departementet vil videre vurdere styringsmodellen på nytt i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 når en har skaffet mer erfaring med samlingen av budsjettpostene som finansierer arbeidsmarkedstiltakene, og øvrige endringer som etaten skal gjennomføre.

Endringer i regelverket for arbeidsmarkedstiltakene

For å få til en bedre individuell tilpasning av den arbeidsrettede bistanden, foreslo departementet i et høringsnotat av 16.7.2008 å forenkle dagens tiltaksstruktur ved bl.a. å slå sammen arbeidsmarkedstiltak som i dag er splittet opp på ulike målgrupper. Sammenslåingen omfatter spesielt avklarings- og oppfølgingsområdet. Det er også foreslått en viss sanering av tiltak som i dag har få eller ingen deltakere. Formålet er bl.a. å frigjøre tid til bedre oppfølging av brukerne.

Tildelingen av arbeidsmarkedstiltak mht. innhold, varighet og tilskudd vil med dette opplegget bygge på den behovs- og arbeidsevnevurderingen som gjøres ved NAV-kontoret. Dette vil sikre bedre styring av tiltaksressursene til de brukerne som har størst behov for bistand.

Det er også foreslått en utvidelse av tjenestetilbudet gjennom en utbygging av lavterskeltiltak som arbeidsrettet rehabilitering og tidsubestemt lønnstilskudd. Dette skal bidra til å sikre et tilbud om arbeidsrettede tiltak og tjenester for de mest utsatte gruppene med helsemessige eller sosiale problemer. Det vil i tillegg være tiltaksvarianter både innenfor skjermede og ordinære virksomheter som er særskilt tilpasset personer med omfattende og langvarig behov for bistand.

Forslaget om å utvide tjenestetilbudet ved å etablere arbeidsrettet rehabilitering som et regulært arbeidsmarkedstiltak vil legge til rette for mer helhetlige og målrettede arbeidsrettede løp, for eksempel der arbeidsrettet rehabilitering kan benyttes sammen med kommunale lavterskeltiltak og helsetjenester. I dag tilbyr Arbeids- og velferdsetaten arbeidsrettet rehabilitering kun til sykmeldte arbeidstakere i forbindelse med oppfølging av IA-avtalen. Aktuelle brukere som faller utenfor ordningen er bl.a. personer som mottar rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Tjenesten vil etter dette også være tilgjengelig for deltakere på kvalifiseringsprogrammet, jf. også omtale under kap. 634, post 76.

Usikkerhet knyttet til tiltaksgjennomføringen i 2009

Forslaget til bevilgning under arbeidsmarkedstiltakene gir, basert på Arbeids- og velferdsetatens erfaringer med tiltakssammensetning og priser, teknisk sett rom for å be etaten gjennomføre i alt om lag 68 000 plasser i gjennomsnitt i 2009, jf. omtale under kap. 634, post 76. Dette inkluderer overføringen på 27 800 tiltaksplasser fra kap. 2653, post 71, jf. omtale ovenfor. Aktivitetsnivået er tilpasset situasjonen på arbeidsmarkedet og skal legge grunnlag for at flere kan få eller beholde arbeid. I tillegg skal Oslo kommune gjennomføre om lag 250 plasser knyttet til forsøket med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak.

Det er flere usikkerhetsfaktorer som gjør det krevende å oppnå et eksakt tiltaksnivå og samtidig utnytte budsjettrammen fullt ut. Dette er erfaringsmessig særlig knyttet til svingninger i priser på de enkelte tiltakene og til variasjon i tiltakssammensetningen. I tillegg er det for 2009 ytterligere usikkerhet knyttet til tiltaksgjennomføringen da Arbeids- og velferdsetaten i 2009 skal implementere omfattende endringer i tjenesteapparatet som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 9 (2006–2007). Størrelsen på tiltaksnivået vil medføre at relativt små prosentvise avvik kan gi store nominelle utslag i tiltaksgjennomføringen. Denne usikkerheten forsterkes ved innføringen av arbeidsavklaringspenger og nye kriterier for tildeling av arbeidsmarkedstiltak som erstatter det gamle skillet mellom yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere. Det er også knyttet usikkerhet til hvordan innføringen av behovs- og arbeidsevnevurdering i etaten vil påvirke behovet for tiltak. Dessuten er innfasingen av NAV-reformen krevende.

Det legges derfor til grunn at det kan eksistere en reell risiko for budsjettavvik og redusert måloppnåelse i tiltaksgjennomføringen under kap 634, post 76 i 2009. Det vil fortsatt være fokus på måloppnåelse i tiltaksgjennomføringen og god utnyttelse av bevilgningen i styringen av Arbeids- og velferdsetaten, og etaten vil følges tett på disse områdene. I lys av usikkerhetsmomentene som er omtalt, vil departementet i styringsdialogen med etaten legge til grunn et minstekrav for tiltaksgjennomføringen i 2009.

For øvrig vil grunnlaget for departementets styring av Arbeids- og velferdsetaten for 2009 være de overordnede arbeidsmarkedspolitiske målene på området, herunder høy overgang til arbeid for arbeidssøkere uten arbeid, jf. målstruktur ovenfor. Departementet vil også be etaten rapportere på den aktuelle arbeidsmarkedssituasjonen og resultatene av innsatsen som gis til personer med behov for arbeidsrettet bistand. Departementet vil i denne sammenheng og i tråd med Stortingets informasjonsbehov fortsatt gi en analyse av situasjonen på arbeidsmarkedet, innbefattet situasjonen for utsatte grupper, og rapportere på innsatsen og hovedresultatene knyttet til bruken av midler til arbeidsmarkedstiltak overfor utsatte grupper.

Nærmere om særskilte ordninger for personer med behov for arbeidsrettet bistand

Regjeringen ser det som viktig å forebygge langvarig ledighet og passivitet blant unge mennesker som er i startgropen av sin yrkeskarriere. Regjeringen utvider derfor ungdomsgarantien. Garantien innebærer at ungdom under 20 år som er uten jobb eller skoleplass skal tilbys arbeidsmarkedstiltak. Videre inngår en oppfølgingsgaranti for unge arbeidssøkere i alderen 20–24 år som skal motivere til aktiv jobbsøking og egenaktivitet for de som har vært ledige de siste tre månedene eller lenger. I tillegg innfører regjeringen fra 2009 en tiltaksgaranti som skal sikre tilbud om arbeidsmarkedstiltak for 20–24 åringer som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer. Det vil samtidig tas initiativ til å styrke samarbeidet mellom ulike offentlige instansers arbeid rettet mot unge i alderen 20–24 år for å sikre at denne gruppen gis en helhetlig og koordinert innsats.

Regjeringen viderefører også tiltaksgarantien for langtidsledige som har vært sammenhengende helt ledige de siste to årene eller lenger. Tiltaksgarantien innebærer tilbud om deltakelse på arbeidsmarkedstiltak for å øke overgangen til arbeid for personer med lange ledighetsperioder.

Regjeringen har et sterkt fokus på gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet, jf. omtale under resultatområde 5 Levekår. Arbeidsmarkedstiltak er viktige elementer i kvalifiseringsprogrammet, og skal bidra til å styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid. Innenfor det totale tiltaksnivået på 68 000 plasser i regi av Arbeids- og velferdsetaten legges det opp til økt innsats overfor deltakere på kvalifiseringsprogrammet i 2009. Å stimulere til deltakelse i arbeidslivet er en viktig strategi for å nå regjeringens ambisjoner knyttet til målene om et inkluderende arbeidsliv, fattigdomsbekjempelse og om et inkluderende samfunn. Arbeidsmarkedstiltakene inngår derfor også som sentrale elementer i regjeringens handlingsplan mot fattigdom, og handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, jf. resultatområde 5 Levekår og resultatområde 6 Integrering og mangfold, samt omtalen under kap. 634, post 76. Den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen på disse områdene videreføres i 2009.

Forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd utvides i 2009 til 1 000 plasser, det vil si en dobling i antall plasser i forhold til 2008. Formålet med forsøket er å bidra til økt overgang til arbeid og til å redusere tilgangen til uførepensjon. Ordningens plass i forbindelse med ny uførepensjonsordning utredes nærmere. Det vil bli gjennomført en evaluering av bl.a. de økonomiske effektene av ordningen i 2009.

Regjeringen vil videreføre innsatsen i forbindelse med oppfølging av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012).

Regjeringen har som mål å øke den reelle pensjoneringsalderen og få flere seniorer til å stå lenger i arbeid. Det vil blant annet skje gjennom god oppfølging av arbeidsledige seniorer.

Ytterligere innsats for å sikre at personer med behov for arbeidsrettet bistand, herunder sykmeldte, får et godt tjenestetilbud er omtalt under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak.

Rapport og status

I 2008 ble de to postene som tidligere finansierte arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede samlet under én budsjettpost kap 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Samtidig ble innrettingen i arbeidsmarkedspolitikken videreført for 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Nedenfor rapporteres det derfor separat på innsats og status for henholdsvis ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere for 2007 og 1. halvår 2008.

Ordinære arbeidssøkere

Arbeidssøkere som slutter å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten får tilsendt et enkelt spørreskjema (sluttmeldekort) som kartlegger situasjonen for tidligere arbeidssøkere ca. 3 måneder etter siste registrering. Informasjon fra sluttmeldekortet viser at rundt 72 pst. av arbeidssøkerne meldte om overgang til arbeid i 2007. Andelen som går til jobb har vært relativt stabil på om lag 70 pst. de siste årene.

I 2007 ble det i gjennomsnitt gjennomført om lag 11 000 tiltaksplasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i Arbeids- og velferdsetatens regi. Dette er om lag 300 færre plasser enn planlagt. I tillegg har Oslo kommune gjennomført om lag 550 plasser som et ledd i forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak. I 1. halvår 2008 ble det gjennomført om lag 12 000 plasser i gjennomsnitt i Arbeids- og velferdsetatens regi. Dette er noe lavere enn planlagt gjennomføring for perioden.

Langtidsledige, ungdom og innvandrere har vært prioritert ved inntak på arbeidsmarkedstiltak blant ordinære arbeidssøkere.

Blant tiltaksdeltakerne i 2007 var det om lag 57 pst. som hadde vært sammenhengende registrert som arbeidssøker i mer enn 6 måneder (inkludert tid i tiltak). Personer under 20 år utgjorde om lag 15 pst. av alle tiltaksdeltakerne, mens ungdom under 20 år utgjorde 4 pst. av alle registrerte ledige. Førstegenerasjonsinnvandrerne utgjorde om lag 24 pst. av de registrerte ledige i 4. kvartal 2007. På samme tid utgjorde de om lag 41 pst. av alle deltakerne under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Dette er en økning på 5 prosentpoeng sammenlignet med tilsvarende måletidspunkt i 2006. Det er noe flere kvinner enn menn med innvandrerbakgrunn som deltar på arbeidsmarkedstiltak. Ifølge etatens sluttmeldekortstatistikk i 2007 svarte 65 pst. av de ledige arbeidssøkerne med innvandrerbakgrunn at de gikk over til arbeid i 2007. Dette er en økning på to prosentpoeng sammenlignet med 2006. Det vises for øvrig til omtale under utviklingstrekk når det gjelder situasjonen på arbeidsmarkedet for langtidsarbeidssøkere, ungdom og innvandrere.

Ordningen med ventestønad ble avviklet for nye tilfeller fra 1. januar 2008. Personer som allerede mottok ventestønad før 1. januar fikk fortsette på ordningen inntil 1. juli 2008. Arbeidssøkere som ikke lenger har rett til ventestønad ble omfattet av målgruppen for tiltaksgarantien for langtidsledige.

Om lag 13 800 personer var i løpet av 2007 omfattet av satsingen under handlingsplanen mot fattigdom. Av disse har om lag 77 pst. deltatt på arbeidsmarkedstiltak. Hovedparten av deltakerne var langtidsmottakere av sosialhjelp. En betydelig andel av deltakerne hadde innvandrerbakgrunn. I statsbudsjettet for 2008 ble innsatsen mot fattigdom videreført, noe som ga rom for å gjennomføre om lag 4 530 tiltaksplasser jf. handlingsplan mot fattigdom.

For å styrke samarbeidet mellom kommunesektoren og Arbeids- og velferdsetaten, ble det i mai 2007 inngått en samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS med mål om flere i arbeid eller utdanning gjennom effektiv samordning av partenes virkemidler. Fylkesvise samarbeidsavtaler inngås mellom fylkeskommuner og Arbeids- og velferdsetaten på grunnlag av den sentrale avtalen. Avtalene danner grunnlag for lokale avtaler og iverksetting av samarbeidstiltak. Det arbeides med å få på plass avtaler i alle fylker. En evaluering av samarbeidsavtalen igangsettes 2. halvår 2008 og skal avsluttes innen utgangen av 2009. I den sammenheng vil det også vurderes om det er behov for ev. endringer.

I statsbudsjettet for 2006 ble det bebudet et forsøk i et utvalg kommuner med finansiering av utgifter til næringsfaglig vurdering for arbeidssøkere som ønsker å etablere egen virksomhet. Forsøket har en varighet ut 2008. Arbeids- og velferdsdirektoratet har vurdert forsøket og mener at det ikke er hensiktsmessig å videreføre en slik ordning i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Departementet slutter seg til direktoratets vurdering og vil ikke foreslå videreføring av ordningen.

Yrkeshemmede arbeidssøkere

Sluttmeldekortstatistikk fra Arbeids- og velferdsetaten viser at om lag 47 pst. av alle som avsluttet yrkesrettet attføring i 2007, gikk over i arbeid. Dette er to prosentpoeng høyere enn året før. Overgangen til jobb er høyere for yrkeshemmede arbeidssøkere som har deltatt på tiltak enn for yrkeshemmede som ikke har vært i tiltak. Tiltaksinnsatsen overfor yrkeshemmede har i 2007 vært finansiert over to budsjettkapitler. Det gjelder arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede (kap. 634, post 71/73) og kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring.

Til tross for den gode utviklingen på arbeidsmarkedet de siste årene, har regjeringen opprettholdt et høyt tiltaksnivå. Andelen som deltar på tiltak har gått opp fra 2006 til 2007 både for yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere, jf. figur 6.6.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

I 2007 var det i overkant av 57 000 personer i gjennomsnitt på ulike attføringstiltak. Dette tilsvarer om lag 69 pst. av alle yrkeshemmede registrert ved Arbeids- og velferdsetaten. Det innebærer en økning på to prosentpoeng sammenlignet med 2006. I 1. halvår 2008 var tilsvarende andel på tiltak 70 pst. Størst omfang hadde opplæringstiltakene med 23 700 deltakere i gjennomsnitt i 2007, jf. også resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak.

Utviklingen i antall gjennomførte tiltaksplasser for yrkeshemmede (kap. 634, post 76) Gjennomsnitt 2006 –1. halvår 2008

I 2007 ble det i gjennomsnitt gjennomført om lag 28 200 tiltaksplasser under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede, jf. kap. 634, post 76. Dette er om lag 200 flere plasser enn lagt til grunn for året som helhet. I 1. halvår 2008 ble det gjennomført om lag 29 300 plasser i gjennomsnitt i Arbeids- og velferdsetatens regi. Dette er i tråd med planlagt gjennomføring for perioden.

Den økte innsatsen på attføringsfeltet kombinert med en viss nedgang i antall yrkeshemmede har blant annet gitt rom for flere tiltaksplasser for å følge opp regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, jf. rapport under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene ovenfor.

Etaten har videre gjennomført en betydelig innsats overfor yrkeshemmede med psykiske lidelser, blant annet som ledd i oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Personer med psykiske lidelser tilbys tiltak eller andre former for bistand. Gjennomsnittlig antall yrkeshemmede med psykiske lidelser som deltar i arbeidsmarkedstiltak har økt fra rundt 7 000 personer i 1998 til om lag 13 900 i 2007. Opptrappingsplanens mål om at 4 000 flere personer skal få tilbud gjennom etaten er dermed nådd. En nærmere rapportering av satsingen under Opptrappingsplanen for psykisk helse finnes i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2009.

Tallet på deltakere i kvalifiseringsprogram som er registrert på tiltak i Arbeids- og velferdsetaten i 1. halvår 2008 er foreløpig beskjedent. Målgruppen for kvalifiseringsprogrammet vil til dels være overlappende med målgruppen for fattigdomssatsingen, og flere vil fanges opp her. Kvalifiseringsprogrammet ble iverksatt fra 1. november 2007 og implementeres i takt med innfasingen av NAV-kontorene.

I 2007 ble det igangsatt forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd. Tidsubestemt lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, samt bidra til å forebygge uførepensjonering. Et tidsubestemt lønnstilskudd vil redusere den økonomiske risikoen arbeidsgiver påtar seg ved å ansette personer med usikker og redusert arbeidsevne. Forsøket ble gjort landsomfattende i 2008 og hadde i august 2008 600 deltakere. Det ble i 2007 startet opp en følgeevaluering av forsøket. Foreløpige rapporteringer tyder på at forsøket er kommet godt i gang, og er godt mottatt både blant deltakere, arbeidsgivere og i Arbeids- og velferdsetaten.

St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd og inkludering foreslo igangsetting av forsøk med alternative finansieringsformer for Arbeid med bistand. Målet var å utvikle finansieringsmodeller som på sikt kan bidra til å øke overgangen til ordinært arbeidsliv for deltakerne, og bidra til at de som får jobb i større grad beholder denne. Forsøket er iverksatt i utvalgte virksomheter i noen fylker, og har en varighet på to år.

Hovedmål 2. Inntektssikring for den enkelte

Delmål 2.1 Sikre rettigheter til enkeltpersoner slik at de kan sørge for sitt livsopphold

Strategier og tiltak

Det er viktig at personer som opplever tapt arbeidsinntekt som følge av arbeidsledighet, sikres et rimelig inntektsnivå slik at de kan sørge for sitt livsopphold mens de er arbeidssøkere. Etter bestemmelsene i folketrygdlovens kap. 4 gis det rett til dagpenger under arbeidsledighet og permittering på bestemte vilkår. Dagpengene utmåles med utgangspunkt i tidligere inntekt. For å ha rett til dagpenger stilles det blant annet krav om å være reell arbeidssøker. Utformingen av dagpengeordningen og praktiseringen av regelverket er dermed en del av den aktive arbeidsmarkedspolitikken. Arbeids- og velferdsetaten har det operative ansvaret for forvaltningen av ordningen og skal påse at økonomiske ytelser utbetales raskt og effektivt i tråd med det den enkelte har krav på.

For å bedre de økonomiske ytelsene under arbeidsledighet har Regjeringen foretatt endringer i dagpengeregelverket i forbindelse med tidligere statsbudsjett, som for eksempel gjeninnføring av ferietillegget, reduksjon av antall ventedager og fjerning av ventedager for permitterte innen fiskeindustrien.

Arbeidstakere som permitteres, kan på bestemte vilkår og i en avgrenset periode motta dagpenger. Siden 1. januar 2008 har permitterte hatt mulighet til å motta dagpenger i 30 uker. Folketrygdlovens hovedregel er at dagpenger kan ytes i inntil 26 uker under permittering. Kostnadene ved permitteringer fordeles mellom bedriften, de ansatte og folketrygden. De første ti dagene opprettholdes bedriftens lønnsplikt (arbeidsgiverperiode). Deretter påløper tre dager (venteperiode) før dagpenger utbetales (trygdeperiode). Hvis driftsstansen skyldes brann, ulykker eller naturomstendigheter, er det ingen lønnsplikt for bedriftene. Videre er fiskeforedlingsbedrifter fritatt for lønnsplikt. Det betyr at permitterte i denne industrien ikke mottar lønn slik andre permitterte gjør i arbeidsgiverperioden. De mottar dagpenger forutsatt at arbeidstidsreduksjonen er minst 50 pst. Regjeringen ønsker å bedre vilkårene ved permittering for arbeidstakere i fiskeforedlingsindustrien ved at kravet til arbeidstidsreduksjon for å få dagpenger de første ti dagene av permitteringen senkes fra 50 til 40 pst. ved permitteringer i denne næringen.

Antallet permitterte varierer med konjunktursituasjonen, men også endringer i regelverket vil påvirke omfanget. En vesentlig del av de permitterte har gjentatte permitteringsperioder. Det kan tyde på en viss tilpasning fra enkelte bedrifter med bruk av permitteringer for å fri seg fra lønnskostnader i perioder med lav etterspørsel. Permitteringene er konsentrert om yrker innen bygg, anlegg og industri. Det er også i disse næringene at en ser størst omfang av gjentatte permitteringsperioder. Det samlede permitteringsomfanget har vært lavt både i 2007 og hittil i 2008 sammenlignet med de senere årene, jf. figur 6.7. I 2007 ble det registret i gjennomsnitt 2 100 permitterte. 1. halvår 2008 ble det i gjennomsnitt registrert om lag 2 400 permitterte. Det er en reduksjon på om lag 100 personer sammenlignet 1. halvår 2007. Siden mai i år har det vært vekst i antall permitteringer. Både i juli og i august var det en vekst på 26 pst. i antall helt og delvis permitterte sammenliknet med samme måned året før.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Endringen hvor kravet til arbeidstidsreduksjon for å få dagpenger de første ti dagene av permitteringen senkes fra 50 til 40 pst. ved permitteringer i fiskeindustrien vil bli foretatt ved forskriftsendring. For en nærmere omtale av budsjettmessige konsekvenser vises det til kap. 2541 Dagpenger under programkategori 33.30 Arbeidsliv.

Rapport og status

Det vises til omtale under kap. 2541 Dagpenger under programkategori 33.30 Arbeidsliv for rapportering under dette delmålet.

Strategiske mål

Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes medvirkning, medbestemmelse og behov for vern og trygghet, og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet.

Med bakgrunn i Regjeringens mål på området er det formulert følgende hovedmål:

Et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte.

Hovedstrategien er å bidra til at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskader. Det er arbeidsgiver som har plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet og sikkerheten er forsvarlig og tilfredsstillende. Arbeidstaker har rett og plikt til å medvirke til dette. Myndighetenes hovedvirkemidler for å realisere målsettingen er regelverk, tilsyn, veiledning, kunnskapsutvikling og samarbeid.

Det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS-arbeidet) i virksomhetene skal hindre at forhold ved arbeidet og arbeidsplassen forårsaker sykdom eller skade på mennesker, miljø og materielle verdier. Ut fra de særskilte forholdene i petroleumsvirksomheten, er det høyt fokus på forebygging av storulykker. HMS-arbeidet skal også fremme arbeidstakernes evne og vilje til å stå lenger i arbeid. HMS-arbeidet er sentralt både i Regjeringens arbeid for et inkluderende arbeidsliv og i det forebyggende arbeidet for å hindre sykdommer, skader og ulykker i arbeidslivet.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Ansvarsområdet omfatter:

• arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv, på land og på norsk kontinentalsokkel. Dette omfatter bl.a. ansvaret for forvaltning av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, enkeltbestemmelser i petroleumsloven, begge med tilhørende HMS-forskriftsverk samt arbeidstvistlovgivingen.

• regelverk om medbestemmelse i selskapslovgivningen, ferieloven, lov om lønnsnemnd i arbeidstvister, samt lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Sistnevnte er et viktig virkemiddel i innsatsen mot sosial dumping.

• innsats for arbeidstakerrettigheter i andre land. Dette følger blant annet av vårt ansvar for ivaretakelse av Norges forhold til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), herunder deltaking i og oppfølging av vedtak fra ILOs årlige arbeidskonferanse, ILOs styre og ILO-fagmøter.

For å oppnå best mulig effekt av det forebyggende arbeidet, gjennomfører arbeidsmiljømyndighetene et risikobasert tilsyn. Med begrensete ressurser er det viktig å prioritere innsats overfor de yrkesgrupper, bransjer og virksomheter hvor risikoen for arbeidsrelaterte helseskader, ulykker og storulykker er størst. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om at det er arbeidsgiver selv som skal sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette gjør det vanskelig for arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene å ha noe ansvar eller rolle i forhold til å prioritere oppfølging av generelle folkehelsetiltak i arbeidslivet. Ansvaret for generelle folkehelsetiltak er lagt til helsemyndighetene, som i mange tilfeller vil kunne samarbeide med partene i arbeidslivet om oppfølging av slike problemstillinger.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetenes innsats bidrar overveiende positivt også i forhold til ytre miljø. Det kan imidlertid oppstå motstridende interesser mellom hensynet til beskyttelse av arbeidstakere og beskyttelse av ytre miljø. I enkelte sammenhenger har målrettede miljøtiltak ført til en økt risiko for helseskadelig eksponering for arbeidstakere. På samme måte kan tiltak for vern av arbeidstakere føre til økte utslipp til miljøet. Kunnskap om at det foreligger slike muligheter for motstridende sektorinteresser forutsetter godt samarbeid og god koordinering mellom ansvarlige myndigheter. Både helsemessige og miljømessige data må innarbeides i risikovurderinger og tiltak.

Virksomheter på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Underliggende virksomheter

• Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven blir overholdt. Arbeidstilsynet har også oppgaver i forhold til enkelte andre lover, bl.a. ferieloven og deler av tobakkskadeloven. Utlendingsloven og allmenngjøringsloven gir Arbeidstilsynet ansvar og myndighet i forhold til tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere. Arbeidstilsynet koordinerer det samlede HMS-tilsynet i norsk arbeidsliv.

• Petroleumstilsynet fører tilsyn med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på sokkelen, ved enkelte anlegg på land, gasskraftverk og CO₂-håndtering fra disse. Petroleumstilsynet er videre pålagt oppgaven med å koordinere det samlede HMS-tilsynet med petroleumssektoren. Tilsvarende som for Arbeidstilsynet gir utlendingsloven og allmenngjøringsloven Petroleumstilsynet ansvar og myndighet i forhold til tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere.

• Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og -helse, og utvikler og formidler kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse gjennom forskning, utredning, opplæring og informasjon. Instituttet samarbeider nært med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) er en del av Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Tilknyttede virksomheter (administrativt ansvar)

• Riksmeklingsmannen skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Hovedoppgaven er å hjelpe partene med å unngå konflikt, og dermed bevare arbeidsfreden.

• Arbeidsretten behandler tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler. Den behandler også visse tvister om fortolkning av arbeidstvistlovens og tjenestetvistlovens regler, saker om brudd på fredsplikten og om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

• Rikslønnsnemnda behandler i hovedsak tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler som blir henvist til den når det gripes inn i arbeidskonflikter med tvungen lønnsnemnd. En avgjørelse fra Rikslønnsnemnda får virkning som tariffavtale mellom partene.

• Tariffnemnda fastsetter forskrifter som innebærer at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for utenlandske arbeidstakere og uorganiserte norske arbeidstakere.

• Bedriftsdemokratinemnda har myndighet til å gjøre unntak fra lov og forskrifter om ansattes rett til representasjon i selskapers styrende organer. Nemnda er også gitt myndighet til å etablere fellesordninger (konsernordninger) og avgjøre klager i forbindelse med valg til styringsorganene.

• Tvisteløsningsnemnda behandler visse tvister etter arbeidsmiljøloven, herunder tvist om rett til redusert arbeidstid og fleksibel arbeidstid, tvist om rett til fritak fra nattarbeid, overtidsarbeid og merarbeid, tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte, tvist om rett til permisjon, herunder utdanningspermisjon og permisjon i tiknytning til fødsel.

Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer

Arbeidsmiljø- og sikkerhetstilstanden i Norge er i hovedtrekk god. Et flertall av arbeidstakerne arbeider under forsvarlige forhold og det drives et forebyggende arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid i stadig flere virksomheter. På tross av dette er det store utfordringer knyttet til arbeidsmiljø og sikkerhet. Vi har fortsatt et betydelig omfang av sykdom og skade som har sin årsak i arbeidsmiljøet ved at arbeidstakere blir utsatt for eksponering fra kjemikalier eller påkjenninger fra fysiske og ergonomiske faktorer. Det er også utfordringer knyttet til at arbeidstakere blir påført sykdom og skade som følge av psykiske og organisatoriske arbeidsmiljøbelastninger7. Det er derfor viktig at tilsynsetatene klarer å påvirke virksomhetene til å ta på alvor det ansvar de har, og at virksomhetene forebygger og reduserer uønskede helseeffekter, langtidssykefravær og uførepensjonering. Langtidssykefraværet i Norge er høyt, og antall uførepensjonister øker årlig. For de som rammes av slike uheldige arbeidsmiljøbelastninger kan det gi forringelse av livskvalitet og, i alvorlige tilfeller, en for tidlig død. Den omfattende arbeidsinnvandringen har også ført til store utfordringer ift. sosial dumping (dvs. brudd på lønns- eller arbeidsvilkår).

Utvikling i sykefravær, uførepensjon, ulykker og skader

Det er i løpet av den tidsperioden tallene dekker gjennomført administrative endringer og endringer i den statistiske registreringen som gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare. Petroleumstilsynet har fra 2004 overtatt tilsynsansvaret for nærmere definerte landanlegg. Det er gjort endringer i sykefraværsordningen og i måten å føre statistikken over sykefravær. Fra 2004 ble tidsbegrenset uførepensjon innført.

Arbeidsrelatert sykdom

Legemeldt sykefravær er høyest innen helse- og sosialtjenester, transport, varehandel, bygg- og anleggsvirksomhet, hotell og restaurantvirksomhet, undervisning og industri. Det er stor grad av usikkerhet knyttet til hvor stor andel av sykefraværet som er arbeidsrelatert. En sykdom omtales som arbeidsrelatert dersom den helt eller delvis skyldes arbeidsmiljøet, eller dersom faktorer i arbeidsmiljøet forverrer sykdommen. Noen forskere mener at så mye som 50 pst. av langtidssykefraværet kan være arbeidsrelatert8. Andre fremholder at vi i Norge har for lite kunnskap om omfanget av arbeidsrelatert sykelighet i befolkningen.

Det er et viktig mål å forbedre kunnskapsgrunnlaget mht. hva som skal til for å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader. I Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø i 2006 svarte anslagsvis 20 pst., som hadde hatt et sykefravær på minst 14 dager det siste året, at årsaken til fraværet var helseplager som helt eller delvis skyldtes jobben. Andelen var omtrent av samme størrelsesorden som i 2003.

Flere av de aktuelle studiene bygger på egenrapportering fra pasienter om hva de opplever er årsaken til fravær og sykdom. For en del lidelser og diagnoser kan det skyldes kombinerte virkninger av arbeidsmiljø og livsstil. For andre lidelser, som visse typer yrkesbetinget kreft, kan sammenhengene med arbeidet være lettere å påvise. Det er viktig å være oppmerksom på at gjennomsnittstall for sykefravær samlet for hele arbeidsstyrken ikke får fram at sykefraværet varierer svært mye mellom sektorer og mellom enkeltvirksomheter innen sektorene. Det er mange eksempler på at virksomheter som har satset bevisst på et systematisk forebyggende arbeid for et forsvarlig arbeidsmiljø og på god oppfølging av sykmeldte har klart å holde sykefraværet på et lavt nivå. Uansett hvilke årsaker som ligger bak sykefraværet er arbeidsplassen en viktig arena for forebygging av sykdom og tilrettelegging med sikte på å unngå utstøting fra arbeidslivet og uførepensjonering.

Det er godt dokumentert at sannsynligheten for å miste tilhørigheten til arbeidslivet og bli varig trygdet er større desto lengre tid den enkelte er ute av arbeid. Dette understreker viktigheten av å stimulere virksomhetene til et forebyggende og systematisk HMS-arbeid og å påvirke virksomhetene til å tilrettelegge arbeidsforholdene så tidlig som mulig når sykdom, skade eller lignende først har oppstått.

For arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene er det en hovedutfordring å bidra til at virksomhetene jobber forebyggende med sykefravær, og at de i aktiv dialog med sine sykmeldte medarbeidere finner frem til eventuelle tilretteleggingstiltak som muliggjør tidlig retur til arbeid.

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser har gjennom flere år vært de klart største diagnosegruppene bak langtidsfravær og uførepensjonering. Muskel- og skjelettlidelser bidrar til over 40 pst. av det samlede langtidsfraværet. Oversikter over næringer med høyest sykefravær og rate for uførepensjonering, viser at kvinnedominerte bransjer som helse- og sosialsektoren, varehandel, undervisning og hotell- og restaurant ofte er representert.

Muskel- og skjelettlidelser kan være relatert til ergonomiske og fysiske årsaksfaktorer og kan handle om ensidig gjentakende bevegelser, tunge løft og mangelfull utforming av arbeidsprosesser. Men lidelsene kan også ha sin årsak i psykososiale faktorer.

I NOAs analyser av Levekårsundersøkelsen 2006 fant man at de yrkesgruppene hvor ryggplager var mest utbredt omfattet både yrker med tradisjonelt mannsdominert kroppsarbeid (vei-, anleggs-, stein-, murer- og tømrerarbeid) og mer kvinnedominerte yrker (servicepersonell i hotell/restaurant/ frisørfag og kokker og kjøkkenassistenter).

Psykiske lidelser kan også være relatert til arbeidsmiljøfaktorer, og da særlig psykososiale og organisatoriske forhold. Forskningen legger vekt på sammenhengen mellom krav, kontroll og støtte. Anstrengende jobber, med høye psykiske/mentale krav og lite påvirkningsmuligheter ift. egen tid og arbeidsutførelse, medfører den største risikoen for negativt stress og sykefravær. Sosial støtte fra kollegaer og/eller ledelse blir sett på som en motvirkende faktor som minsker negativt stress og risiko for sykefravær. Studier viser at langtidssykemeldte i høyere grad enn normalbefolkingen opplever å ha psykisk anstrengende jobber. Andelen jobber med denne typen krav til ansatte har vært økende. I analysene av Levekårsundersøkelsen 2006 fant NOA at en del grupper i undervisnings- og helsesektoren utmerket seg spesielt med strenge krav i jobben og lav grad av kontroll over egen arbeidssituasjon.

For arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene er det en hovedutfordring å bidra til at virksomhetene forebygger slike helseproblemer gjennom å ivareta de aspektene ved arbeidsmiljøet som er særlig relevante i forhold til disse lidelsene, dvs. de ergonomiske/fysiske og de psykososiale/organisatoriske forholdene.

Økende krav til lønnsomhet og skjerpet konkurranse, også internasjonalt, skaper behov for raske, dyptgripende og omfattende omstillinger i næringslivet. Omstilling kan være nødvendig og ønskelig for at næringslivet skal kunne skape verdier og sikre arbeidsplasser over tid. En effektivisering vil kunne føre til at de svakeste presses over i sykmelding og støtes ut.

Arbeidsmiljømyndighetenes utfordring er å bidra til at omstillingsprosesser gjennomføres på en forsvarlig måte, herunder at arbeidsgiver sørger for tilfredsstillende informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling.

Undersøkelser har vist at norske arbeidstakere oppgir at de blir utsatt for mobbing, trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet. Varsling kan ofte føre til konflikter og mobbing. Konflikter som eskalerer, mobbing og trakassering er en alvorlig belastning for de som rammes og kan gi langtidseffekter i form av sterkt redusert helse og funksjonsevne. Både fra myndighetenes og partenes side er et aktivt og systematisk arbeid for profesjonell håndtering av konflikter, varslingssaker og mobbing, viktig for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv.

Luftveissykdommer, hudsykdommer og yrkesrelatert kreft

Luftveissykdommer, hudsykdommer og yrkesrelatert kreft kan i flere tilfeller spores tilbake til kjemisk eksponering i arbeidsmiljøet. Det er fortsatt et alvorlig problem i deler av det norske arbeidslivet at arbeidstakere utsettes for helsefare ved kjemisk eksponering. Å motvirke dette er utpekt som satsningsområde, både i Norge og i EU. I følge Statens arbeidsmiljøinstitutt viser internasjonale vitenskapelige studier at om lag 15 pst. av KOLS- og astmatilfeller hos voksne menn skyldes arbeidsmiljøet. I Levekårsundersøkelsen for 2006 angir om lag 8 pst. av arbeidstokken å være eksponert for støv, gass, damp eller hudirriterende stoffer i mesteparten av arbeidstiden. Utfordringen for myndighetene er å bidra til å øke kunnskapsnivået om helsefarlige stoffer og produkter, oppfordre til bruk av erstatningsstoffer og føre tilsyn med utforming av arbeidsprosesser og sikkerhetsrutiner.

Dødsulykker og arbeidsskader

I 2007 omkom 38 personer som følge av ulykker i landbasert virksomhet utenom de petroleumsanleggene som er underlagt Petroleumstilsynets myndighetsområde. Det inntraff i 2007 én dødsulykke i petroleumsvirksomheten. Før dette var siste dødsulykke i petroleumssektoren offshore i 2002. Antallet dødsulykker i det landbaserte arbeidslivet har vist en fallende tendens fra slutten av 1990-tallet da nivået lå i overkant av 60 per år.

I første halvår 2008 har Arbeidstilsynet registrert 32 dødsfall som følge av arbeidsulykker. Dette er et høyt tall, men det er likevel for tidlig å si at den positive utviklingen vi har hatt i flere år er stoppet opp.

Antall arbeidsskader som er meldt til Arbeidstilsynet er redusert fra om lag 32 000 i 2000 til om lag 22 000 i 2007. Når det gjelder tallfesting av meldte arbeidsskader er det viktig å være oppmerksom på at underrapporteringen kan være betydelig. Ifølge NOA ved Statens arbeidsmiljøinstitutt er det beregnet at antall arbeidsskader som medfører legebehandling og/eller sykefravær ligger nærmere 80 000 tilfeller årlig.

På produksjonsinnretninger i petroleumsvirksomheten har frekvensen av alvorlige personskader også vist en positiv utvikling. Nivået i 2007 var statistisk signifikant lavere enn gjennomsnittet for perioden 1996-2005. Også for flyttbare innretninger sank antallet skader i 2007 i forhold til året før.

Skader som følge av ulykker er et alvorlig problem særlig innen enkelte deler av arbeidslivet. Jordbruk og fiske, bergverk og industri, bygg- og anlegg samt deler av offentlig tjenesteyting, f.eks. hjemmebasert helseomsorg, har i flere år vært blant de mest ulykkesbelastede næringene.

Dødsulykker og skader er ofte relatert til manglende tilrettelegging, organisering og planlegging av arbeidet, mangelfull ledelsesinvolvering, for dårlig utviklet sikkerhetskultur, manglende systemer for styring av risiko og sikkerhet, samt for dårlig opplæring og manglende etablering av fysiske barrierer og fysisk sikring. Det er en utfordring for tilsynsmyndighetene å skape forståelse for en bred og helhetlig tilnærming til arbeidet med sikkerhet og stimulere til risikovurdering og forebygging. Den helhetlige forståelsen av sammenhengen mellom menneske, organisasjon og teknologi har spesielt vært viktig når det gjelder å unngå storulykker i petroleumsvirksomheten, men gjelder generelt for alt ulykkes- og sykdomsforebyggende arbeid.

Særlig om sikkerhetsnivået i petroleumsvirksomheten

I petroleumsvirksomheten er det et potensial for storulykker med store negative konsekvenser og kostnader både for mennesker, miljø og materielle verdier. F.eks. var det i 2006 en stor gasslekkasje på en produksjonsinnretning, som under ubetydelig endrede forutsetninger kunne ha medført en ulykke med katastrofalt omfang. Læring og forbedringstiltak etter slike hendelser er svært viktig.

Resultatene fra den årlige rapporten «Risikonivå i petroleumsvirksomheten» (RNNP – tidligere RNNS) er helt sentrale i vurderingen av risiko for storulykke. En overordnet vurdering av storulykkesrisikoen viser en signifikant positiv utvikling for siste 3-årsperiode. Tidligere har nivået vært tilnærmet stabilt. Indikatorene som bygger opp under totalvurderingen tyder på at målrettet arbeid for å redusere risiko gir resultater. Et godt eksempel er næringens arbeid for å redusere antall hydrokarbonlekkasjer. Næringens målsetning om maksimalt ti hydrokarbonlekkasjer pr. år innen 2008 ble nådd allerede i 2007.

En kan ikke, basert på resultatene fra 2006 og 2007, etablere en direkte sammenligning av risikonivået på sokkelen og på landanleggene. Det må akkumuleres data for landanleggene over noen år før sammenligninger kan utføres. Så langt viser de tilsynelatende mest robuste indikatorene for landanleggene resultater som ligger i forventet område. Det er imidlertid store variasjoner mellom anleggene. Forskjeller i rapporteringskultur og forståelse av rapporteringskriteriene kan forklare noe av variasjonene.

Et godt arbeidsmiljø er viktig i seg selv, men er også en viktig forutsetning for å opprettholde en lav storulykkesrisiko. For å forstå årsaker til storulykker og dermed kunne iverksette effektive tiltak, må de faktorer som er gjensidig avhengig av hverandre ses i sammenheng. Styring av storulykkesrisiko krever en forståelse av sammenhengene mellom teknologi, styringssystemer, organisering, mennesker og kultur. Myndighetene vektlegger å formidle viktigheten av et godt samspill mellom disse faktorene, og gjennom dette bidra til at næringen skaper en god HMS-kultur.

I et storulykkesperspektiv, vil Petroleumstilsynet i tiden fremover stå overfor flere ulike sikkerhetsutfordringer bl.a. knyttet til teknisk tilstand på eldre installasjoner, CO₂-håndtering og integrerte operasjoner. Enkelte aktører styrer allerede deler av driften av virksomheten på sokkelen fra anlegg på land. De teknologiske mulighetene er også til stede for at den totale driften av et felt kan styres fra land. Denne utviklingen innebærer en utfordring både for selskapenes risikostyring og myndighetenes tilsyn. Arbeidstidsordninger, det å arbeide under konstant overvåking, ansvarsfordeling mellom land og sokkelpersonell er noen av utfordringene Petroleumstilsynet har identifisert. Under delmål to i det følgende omtales disse utfordringene nærmere.

Det er nå åpnet for petroleumsvirksomhet i deler av Barentshavet, som er et miljøsårbart område. Regelverket krever sikkerhets- og beredskapstiltak som står i forhold til risikoen. Det er en målsetting for Regjeringen at petroleumsvirksomheten i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking. På norsk side ivaretas dette gjennom det eksisterende helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket, som sikrer de overordnete rammene for å drive fullt forsvarlig virksomhet også i disse områdene.

Petroleumsvirksomheten er sårbar og har stor internasjonal betydning. Bevisste destruktive handlinger er en trussel som fremdeles må ha stor oppmerksomhet.

Arbeidsinnvandring og sosial dumping

Arbeidsinnvandring dekker et viktig arbeidskraftbehov i Norge. Selv om utsiktene for norsk økonomi nå er svakere, er aktiviteten høy og innenfor enkelte bransjer er det fortsatt mangel på arbeidskraft. Anslag viser at det kan være mer enn 100 000 arbeidstakere fra de nye EØS-landene som arbeider enten for en norsk arbeidsgiver, er innleid eller på midlertidig oppdrag for utenlandsk virksomhet i Norge. De fleste arbeider fortsatt i byggebransjen og i landbruksnæringen. Samtidig viser utviklingen et økende antall arbeidsinnvandrere i bransjer som verfts- og verkstedsindustrien, helsesektoren, transport og renhold og hotell- og restaurantbransjen. Arbeidsinnvandrerne blir i Norge over lengre perioder, og det kommer flere kvinner enn tidligere. Det er grunn til å tro at arbeidsinnvandrerne vil være et markert innslag i norsk arbeidsliv også i årene som kommer. Etter utvidelsen av EØS til å omfatte Bulgaria og Romania har det vært en klar økning i arbeidsinnvandringen også fra disse landene.

Alle arbeidstakere i Norge skal ha gode og trygge arbeidsforhold med sikkerhet for liv og helse og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Etter Regjeringens vurdering er det sosial dumping av utenlandske arbeidstakere både når de utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller som ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder. Sosial dumping er i tillegg uheldig for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge. Det kan føre til en urettferdig konkurransesituasjon, urimelig press på opparbeidede rettigheter og svekket rekruttering til særlig utsatte yrker og bransjer. Seriøse bedrifter kan tape oppdrag og kunder til useriøse aktører, jf. St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett.

Det foreligger ikke eksakte opplysninger om omfanget av sosial dumping, men det finnes mange eksempler på at utenlandske arbeidstakere har fått svært dårlige lønns- og arbeidsvilkår, ikke minst i byggebransjen. Innsatsen for å sikre utenlandske arbeidstakere gode vilkår i Norge, og for å motvirke sosial dumping, må ses i nær sammenheng med arbeidet mot skatteunndragelser, svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet. I denne sammenhengen er samarbeidet med arbeidslivets parter og mellom involverte myndigheter særlig viktig.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere er i samsvar med kravene i allmenngjøringsforskrifter og med utlendingslovens vilkår for arbeidstillatelser. Dette arbeidet ble langt mer effektivt etter at etatene fra 1. desember 2006 fikk fullmakt til å bruke pålegg, tvangsmulkt og stansing, på samme måte som de har ved tilsyn etter arbeidsmiljøloven.

I sin årsrapport for 2007 skriver Arbeidstilsynet at etatens strenge praksis med bruk av stansing som pressmiddel dersom dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår ikke utleveres innen en uke, ser ut til å fungere. Dokumentasjon blir lagt frem, ulovlige forhold avdekkes og rettes opp. Arbeidstilsynets erfaring er at det er forskjell mellom den organiserte og den uorganiserte delen av byggebransjen. I den organiserte delen av bransjen har lønns- og arbeidsforholdene for utenlandske arbeidstakere blitt vesentlig bedre. Flest tilfeller av ulovlige arbeidsforhold ser ut til å forekomme i utenlandske virksomheter med utsendte arbeidstakere, inkludert firma som driver med utleie av utenlandske arbeidstakere. Enkeltsaker med grove brudd blir imidlertid fortsatt avdekket både hos norske og utenlandske virksomheter. Dette gjelder både i byggebransjen, i landbruket og i andre bransjer som sysselsetter utenlandske arbeidstakere.

Antallet utenlandske arbeidstakere på landanleggene i petroleumsvirksomheten ble i 2007 kraftig redusert, og på slutten av året var det nesten ingen utenlandske arbeidstakere fra de nye EØS-landene på disse anleggene. Dette skyldes at den utenlandske arbeidskraften i all hovedsak er knyttet til byggevirksomhet, mens anleggene nå er gått over i driftsfase. Petroleumstilsynet har derfor kun gjennomført én tilsynsaktivitet med arbeidsinnvandring som tema i 2007. Det ble ikke avdekket brudd på allmenngjøringsforskriften, men det ble registrert enkelte avvik knyttet til mangelfull håndtering av språkforskjeller. Petroleumstilsynet følger kontinuerlig opp planer for utbygging og modifikasjoner på anleggene som et ledd i arbeidet for å målrette tilsyn med selskapenes arbeid for å forebygge sosial dumping.

Mål for arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet

Delmål 1: Bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering

Strategier og tiltak

Arbeidsgiver har ansvar for å etterleve gjeldende regelverk, samt sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ved å gjennomføre et systematisk og godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid), slik at risikoen for yrkesrelaterte skader, sykdommer og ulykker reduseres.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetenes mål er å bidra til at virksomhetene selv forebygger at arbeidstakere blir syke eller skadet, og at virksomhetene fremmer inkludering. Rutiner og aktiviteter for sykefraværsoppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne inngår i HMS-arbeidet.

Retningsgivende for myndighetenes innsats og prioriteringer er en vurdering av hvilke arbeidsmiljø- og sikkerhetsforhold som er de viktigste årsaker til helseskade og som har størst betydning for inkludering i arbeidslivet. Fokusering på samspillet mellom menneskelige, tekniske og organisatoriske forhold, særlig i tilsynet med selskapene i petroleumsvirksomheten, skal videreutvikles for å redusere risiko for skade, sykdom og storulykker. Dette omtales nærmere under delmål 2.

Muskel og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de sykdomstilstandene som klart hyppigst fører til langvarig sykefravær og varig utstøting fra arbeidslivet. Forebygging av slike lidelser gjennom innsats rettet mot negative organisatoriske, psykososiale og ergonomiske arbeidsmiljøforhold er derfor viktig. Helseskadelig kjemisk og biologisk påvirkning samt alvorlig ulykkesrisiko er andre sterkt prioriterte områder. I tillegg har den økte arbeidsinnvandringen og de utfordringer dette innebærer gjort innsats mot sosial dumping til et viktig satsingsområde, se nærmere under delmål 3.

Regelverk

Arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen er det sentrale virkemiddelet for regulering av arbeidsgivers og arbeidstakeres rettigheter, plikter og atferd. Regelverket for petroleumsvirksomheten skal i tillegg sikre forsyningsregularitet av olje og gass og forebygge skader på det ytre miljø. Lovgivningen skal blant annet fremme et godt og sikkert arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte, trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet. Regelverket danner utgangspunkt for virksomhetenes systematiske HMS-arbeid.

Tilsyn

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal bidra til at virksomhetene etterlever arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen gjennom å føre tilsyn og gi veiledning i tråd med de overordnede prioriteringer av arbeidsmiljø- og sikkerhetsforhold. Videre skal tilsyn og veiledning baseres på grundige vurderinger av i hvilke virksomheter risikoen for helseskader og ulykker er størst (risikobasert tilsyn). I dette arbeidet benyttes virkemidlene kontroll, veiledning, informasjon og samarbeid, med bl.a. andre myndigheter og partene i arbeidslivet.

Tilsyn og veiledning utgjør tyngdepunktet i Arbeidstilsynets virkemiddelbruk. Flerårige satsinger, rettet mot utvalgte bransjer og temaer, vurderes som best egnet til å skape varig arbeidsmiljøforbedring. Petroleumsvirksomheten har sterke organisasjoner både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og har inntil de siste årene vært dominert av store virksomheter med god HMS-kompetanse. Petroleumstilsynet har derfor i større grad gjort bruk av dialog og samarbeid med organisasjoner og virksomheter i sitt tilsynsarbeid. Begge tilsynsorganene utvikler og tilpasser imidlertid sin virkemiddelbruk for å oppnå en best mulig effekt.

Petroleumstilsynet arbeider kontinuerlig med å utvikle tilsynsmetoder som tydeliggjør aktørenes ansvar for å drive virksomheten forsvarlig. Som et eksempel har Petroleumstilsynet i 2007 videreført en type tilsyn som retter seg mot måten aktørene selv vurderer sikkerheten i egen virksomhet. Her etterspørres selskapenes vurdering av linjeledernes direkte bidrag til å forstå og påvirke risiko. Denne tilnærmingen sikter mot å ansvarliggjøre og bevisstgjøre selskapenes ledelse med hensyn til hva som er av betydning for å kunne drive en potensielt farlig virksomhet på en sikker måte.

Styrking av Arbeidstilsynets innsats i forhold til sykefravær

Som oppfølging av Sykefraværsutvalgets rapport er det vedtatt å styrke Arbeidstilsynets innsats knyttet til sykefraværsproblematikk, jf. St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 4 (2006-2007). Arbeidstilsynet har iverksatt nye tilsynssatsinger i bransjene renhold, detaljhandel, hotell og restaurant og undervisning. Styrket innsats mot andre bransjer og yrkesgrupper med særlige utfordringer vurderes fortløpende, særlig der hvor disse er knyttet til høyt og økende sykefravær som kan relateres til risiko ved arbeidet og arbeidsbetingelsene. Sykefraværssatsingen omfatter også en styrket oppfølging av virksomhetenes bruk av bedriftshelsetjenesten.

Som ledd i sykefraværssatsingen skal det også føres tilsyn og gis veiledning innenfor temaene varsling, konflikter og mobbing. Det legges blant annet vekt på at virksomhetene har rutiner for varsling og håndtering av konflikter og mobbing.

Arbeidet med sykefraværssatsingen ble ytterligere styrket med 10 mill. kroner i St.prp. nr. 59 (2007-2008). Satsningen videreføres i 2009 med 20 mill. kroner, og vil medføre en utvidelse av tilsyns- og veiledningsaktiviteten i bransjene transport, hotell og restaurant og undervisning. Videre vil satsingen bidra til å sikre oppfølging av informasjon om lokale sykefraværs- og risikoforhold i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten. I tilsynsarbeidet inngår kunnskapsbygging og informasjon om arbeidsmiljø og sykefravær bl.a. i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt.

3-2-1 = Sammen for et godt arbeidsmiljø

I tidsrommet 2007-2010 skal Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten, i samarbeid med partene i arbeidslivet, gjennomføre et prosjekt rettet mot utvalgte bransjer for å fremme inkludering og hindre sykefravær (tidl. bransjeprosjektet). Det skal prøves ut om dialog og samarbeid mellom myndighetene og partene på bransjenivå kan resultere i at effektive arbeidsmiljø- og tilretteleggingstiltak blir identifisert og iverksatt på arbeidsplassene. Målet er at myndigheter og bransjeorganisasjoner, som likeverdige parter, søker å enes om utfordringer, mål og tiltak. Da vil deltakerne føle et eierskap til konklusjonene og sammen stå bak råd og anbefalinger til virksomhetene, samt benytte sine respektive virkemidler for å påvirke virksomhetene. Bransjene som er valgt ut til å delta i prosjektet er sykehjem og kjøtt- og fjørfeindustrien. I alt 36 virksomheter fordelt på 26 sykehjem og 10 bedrifter innen kjøtt- og fjørfeindustrien deltar, og alle virksomhetene er tilknyttet intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv. Aktuelle tema for hovedprosjektet vil være ledelse, partssamarbeid, kompetanseutvikling og systematisk HMS-arbeid.

Samhandlingsprosjektet

Den innledende fasen av Samhandlingsprosjektet mellom Arbeids- og velferdsetaten, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet ble avsluttet sommeren 2007. Prosjektet har vurdert hvordan etatene hver for seg og i samarbeid kan arbeide mer effektivt på sykefraværs- og tilretteleggingsområdet. Det er en målsetting at arbeidstakere som får sin arbeids-/funksjonsevne midlertidig eller varig redusert, i større grad kan forbli i arbeid. Prosjektet skal fra og med 2008 følges opp med årlige handlingsplaner.

Etatene samarbeider nå om oppfølging av prosjektets anbefalinger, både på sentralt og lokalt nivå. På sentralt nivå er det inngått en samarbeidsavtale mellom etatsdirektørene. På sentralt nivå pågår det videre et utviklingsarbeid når det gjelder tverretatlige kompetansetiltak. Etatene er også i gang med å utarbeide en felles veileder rettet mot arbeidsgivere, som skal eksemplifisere, beskrive og konkretisere arbeidsgivers tilretteleggings- og oppfølgingsansvar overfor sykmeldte og andre utsatte arbeidstakergrupper. Det pågår også et arbeid på sentralt nivå for å skaffe en oversikt over data for utveksling mellom etatene.

I tillegg er det inngått lokale samarbeidsavtaler mellom Arbeidstilsynets regioner og Arbeids- og velferdsetatens fylkesnivå, og mellom Petroleumstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten i Rogaland. De lokale samarbeidsaktivitetene skal bidra til forankring av samarbeidet mellom etatene, og flere aktiviteter er igangsatt. Det viktigste utviklingsarbeidet mellom Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten når det gjelder samarbeid på lokalt nivå, vil i 2008-2010 være gjennom prosjektet «3-2-1 = Sammen for et godt arbeidsmiljø». Prosjektet har allerede etablert en samhandlingsarena mellom etatene. Dette gir en mulighet til å innhente erfaringer både fra etatssamarbeidet og fra virksomhetene samt at det gir en mulighet til å formidle et felles budskap utad. Utveksling av relevant informasjon og dokumentasjon er et aktuelt tema også i det regionale samarbeidet.

Risikoutsatte grupper

Innsats i forhold til risikoutsatte grupper er en av Petroleumstilsynets hovedprioriteringer også i 2009. Risikoen for å få arbeidsbetinget sykdom og skade er ulikt fordelt blant grupper av arbeidstakere. For en del grupper finnes det god kunnskap om eksponeringsforhold, for andre grupper er slik kunnskap mangelfull. Petroleumstilsynet har, gjennom tilsyn og særskilte prosjektaktiviteter, fått frem et samlet datamateriale som gir et helhetlig bilde av risikoforhold for en rekke arbeidstakergrupper. Dette arbeidet inkluderer også betydning av rammebetingelser, slik som kontraktsvilkår, medvirkning, arbeidsorganisering mv. Utover den målrettede oppfølgingen og kartleggingen av særskilt risikoutsatte grupper, skal myndighetene bidra til at kunnskapen brukes aktivt ved å legge til rette for erfaringsdeling mellom aktørene i petroleumssektoren.

Videreutvikling av bedriftshelsetjenesten

Departementet gjennomførte i 2006 og 2007 et prosjekt i samarbeid med berørte parter og myndigheter for videreutvikling av bedriftshelsetjenesten. I mars 2008 ble forslag vedrørende bedriftshelsetjenesten sendt på høring med frist for uttalelser 25. juni 2008. Departementet arbeider nå med oppfølgingen av høringen, og vil komme tilbake til Stortinget vedrørende dette temaet.

Reduksjon av kjemisk og biologisk helsefare

Det er et prioritert område å utvikle kunnskap om og føre tilsyn med bruk av kjemikalier i arbeidslivet i dag. Samtidig er det en utfordring å fremskaffe god dokumentasjon over tidligere kjemikalieeksponering, og hvordan denne ev. har forårsaket helseskader blant arbeidstakerne. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene skal også i 2009 prioritere tilsyn med virksomhetens innsats som følge av kjemikalieeksponering i arbeidslivet, både på land og i petroleumsvirksomheten. Samtidig skal det legges til rette for effektiv innsamling og systematisering av data om kjemisk eksponering i norsk arbeidsliv, med sikte på å oppnå bedre kunnskap om eksponeringsforholdene. Dette vil gi et bedre grunnlag for å kunne målrette den forebyggende innsatsen fra tilsynsetatene.

Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt legger i oktober 2008 frem en felles utredning om mulighetene for å bedre kunnskapsgrunnlaget med hensyn til kjemisk eksponering i arbeidslivet, herunder tiltak for bedre kartlegging i arbeidslivet og tekniske og praktiske forbedringstiltak for utvikling av Statens arbeidsmiljøinstitutts database over kjemiske eksponeringsdata, den såkalte EXPO-basen. De aktuelle bransjene og partene i arbeidslivet har gjennom deltagelse i en referansegruppe bidratt til å styrke og forankre dette arbeidet. Videre vurdering og oppfølging av dette arbeidet vil være en prioritert oppgave for arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene i 2009.

Arbeidstilsynet skal øke tilsynsvirksomheten i bransjer og virksomheter der det er størst risiko for luftveis- og hudlidelser, nevrologiske skader og arbeidsbetinget kreft. Samtidig skal det iverksettes økt kontroll når det gjelder overholdelse av administrative normer for forurensing i arbeidsatmosfæren og produsent/importør/omsetters kvalitet på HMS-datablad og merkeetiketter for kjemiske stoffer. Kontrollen med bedrifter underlagt storulykkesforskriften i landbaserte virksomheter skal videreføres.

Arbeidstilsynets kjemikaliekampanje i perioden 2003-2006 dokumenterte betydelige utfordringer innenfor virksomhetenes systematiske arbeid med å forebygge skadelig kjemisk og biologisk eksponering. Arbeidstilsynet vil iverksette et hovedprosjekt for reduksjon av kjemisk helsefare som skal gå frem til 2011. Prosjektet vil omfatte nasjonale tilsynskampanjer, bl.a. innenfor mekanisk industri og videregående skoler, og det vil også bli gjennomført tilsynspiloter i bransjer hvor etaten ikke har tilstrekkelig kunnskap om status. Ulike tilsynsmetoder vil bli utprøvd, og samarbeidet med bransjeorganisasjonene vil være viktig. I hovedprosjektet vil det jobbes systematisk med kunnskapsinnhenting, bl.a. i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt, slik at man utvikler et enda bedre beslutningsgrunnlag for valg av innsatsområder. Videre utvikling, målretting og valg av tilsynsmetoder og andre virkemidler, vil også være sentralt i prosjektet.

Petroleumstilsynet påviste i 2007 at petroleumsnæringen mangler et helhetlig risikobilde på kjemikalieområdet, både når det gjelder nåværende situasjon og historiske forhold (se nedenfor under rapport og status). Oljeindustriens Landsforening (OLF), i samarbeid med øvrige parter, har etter dette påtatt seg å lede et omfattende forbedringsarbeid. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har overfor partene i næringen understreket at det er av den største betydning at dette følges opp. Næringen må innhente eksisterende historiske data og igangsette systematiske kartlegginger/målinger og risikovurderinger av nåværende håndtering av, og eksponering for, kjemikalier både offshore og på landanleggene. Dette har utløst betydelig aktivitet for å bedre praksis i det enkelte selskap og det er tatt initiativ til en rekke FoU-prosjekter.

Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere

Statistikk viser at unge arbeidstakere er mer utsatt for ulykker, støy og tunge løft i arbeidslivet enn eldre arbeidstakere. Mange unge arbeidstakere er sysselsatt i bransjer med en høy andel nye uføre. Unge har ofte mangelfulle arbeidskontrakter og har mindre erfaring med arbeidsmiljø og konsekvenser av uheldige arbeidsmiljøforhold.

Arbeidstilsynet skal gjennomføre tilsyn i utvalgte bransjer med unge arbeidstakere, inkludert læringsbedrifter. Videre skal tilsynet gå offensivt ut med informasjon til unge arbeidstakere. Målet er å minimere omfanget av arbeidsmiljøproblemer som berører unge arbeidstakere og gi unge en god start i arbeidslivet.

Rapport og status

Tilsyn

God vakt!

Tilsynskampanjen «God vakt!» (2005-2009) er rettet mot arbeidsmiljøet ved sykehus. Arbeidstilsynet har i 2007 evaluert effekt og innsats så langt, og startet planleggingen av kampanjens fortsettelse i 2008. Evalueringen fant at arbeidsmiljøspørsmål har blitt løftet og satt tydeligere på dagsorden i sykehusene, at vernetjenesten er blitt mer verdsatt og involvert i diskusjoner og beslutninger, at det har blitt større fokus på førstelinjeledernes arbeidssituasjon og at legenes delaktighet i arbeidsmiljøarbeidet er blitt styrket. «God Vakt» starter opp på nytt høsten 2008 for å se om arbeidsmiljøet har bedret seg etter Arbeidstilsynets forrige tilsynsrunde i 2005-2006. Kampanjen vil fremlegge sin sluttrapport i 2009.

Rett belastning

«Rett belastning» var en kombinert informasjons- og tilsynskampanje i samarbeid med de europeiske arbeidstilsynene og europeisk arbeidsmiljøuke arrangert av Senior Labour Inspection Committee (SLIC). Prosjektet fokuserte på forebygging av arbeidsrelaterte muskel og skjelettplager og tilrettelegging for ansatte som har fått muskelskader. Prosjektets europeiske mål er enhetlig håndhevelse av direktiv 90/269/EØF, som også ligger til grunn for forskrift om tungt og ensformig arbeid.

Det ble spesielt prioritert tilsyn i transportbransjen og i sykehjemssektoren. Høsten 2007 ble det gjennomført en informasjonsuke rettet mot «hele» arbeidslivet. En viktig del av prosjektet var også opplæring av Arbeidstilsynets inspektører i vurdering av årsaker, forebygging og risikovurdering av ergonomiske forhold (arbeidsplassvurdering). Prosjektet har bidratt til økt kompetanse, nytt informasjonsmateriell og videreutvikling av tilsynsmetodikken for ergonomitilsyn. Prosjektet videreføres i EU i 2009. Arbeidstilsynet viderefører tilsynsaktivitetene i 2008 som en løpende aktivitet og utvider aktiviteten til også å gjelde bygg- og anleggsbransjen. Det informasjonsmateriellet som er utviklet i 2007 benyttes her.

Arbeidstilsynets sykefraværssatsing

Arbeidstilsynets satsing har sin forankring i Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte, sykefraværsutvalget og de overordnede målsettingene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv av 14. desember 2005.

Tilleggsbevilgningen på 24 mill. kroner i 2007 og 2008 har gitt mulighet til å ytterligere styrke Arbeidstilsynets tilsynsaktivitet i bransjer med høyt sykefravær. For perioden januar 2007 til mai 2008 er det gjennomført 2 423 tilsyn knyttet til inkluderende arbeidsliv (IA), av disse er 327 tilsyn knyttet til virksomheter som er registrert med IA-avtaler. Av disse igjen har tilsyn resultert i en eller flere reaksjoner i 39 pst. av tilfellene. Tilsynene i virksomheter uten registrerte IA-avtaler har resultert i en eller flere reaksjoner i 59 pst. av tilfellene.

De fleste pålegg gjelder virksomhetenes rutiner for oppfølging av sykefravær, at rutinene ikke er kjent for de ansatte og at det ikke er utarbeidet oppfølgingsplaner for sykmeldte, samt noen pålegg om manglende gjennomføring av dialogmøter. Det har også vært fokusert på om virksomheter som er pliktige til å ha bedriftshelsetjeneste faktisk har dette og bruker denne tjenesten på en relevant måte. Det er videre iverksatt et utviklingsprosjekt sammen med Statens arbeidsmiljøinstitutt for å se på samarbeidet mellom bedriftshelsetjenesten og virksomhetene.

Det er i første kvartal 2008 gjennomført 736 tilsynsbesøk med fokus på sykefraværsoppfølging mv. De fleste tilsynsbesøkene har vært gjennomført i varehandelen, men det har også vært gjennomført tilsyn innenfor hotell og restaurant og renhold, samt helse- og sosialtjenester. Tilsynene viser at det fremdeles er mangler knyttet til den systematiske sykefraværsoppfølgingen, og nær halvparten av de besøkte virksomhetene (46 pst.) mangler eller har mangelfulle rutiner for sykefraværsoppfølging. I over halvparten av de besøkte virksomhetene (53 pst.) kjenner de ansatte ikke til virksomhetens sykefraværsrutiner.

Arbeidstilsynets arbeid har bidratt til at virksomhetene setter større fokus på temaet sykefraværsoppfølging. Forhåndsutarbeidet og strukturert tilsynsmateriell har bidratt til mer enhetlige tilsyn og lik behandling av virksomhetene. Tilbakemeldinger tyder på at flere av de store kjedene i varehandelen iverksetter mer landsdekkende tiltak både innenfor opplæring og utvikling av rutiner. Samtidig indikerer en stor andel reaksjoner at det er viktig at tilsyns- og veiledningsarbeidet ute i virksomhetene følges aktivt opp fremover.

3-2-1 = Sammen for et godt arbeidsmiljø (tidl. bransjeprosjektet)

Forprosjektet ble avsluttet våren 2008. I forprosjektet har bransjene selv valgt ut de 36 pilotbedrifter som skal delta i hovedprosjektet. Partene og myndighetene har gjennom utredningsfasen i fellesskap utviklet bransjespesifikke mål, strategier og tiltak for å nå målsetningene. En overordnet gevinst i prosjektet er erfaringene et slikt samarbeidsprosjekt genererer av verdifull kunnskap til bruk i arbeidet med å realisere intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv.

Samhandlingsprosjektet

Det er utviklet forpliktende samarbeidsavtaler mellom Arbeids- og velferdsetaten, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet både på sentralt og regionalt nivå som ramme for et planmessig samarbeid. Prosjektet har tydeliggjort den nære sammenhengen det er på dette feltet mellom arbeidsmiljø- og folketrygdlovregime, og erfaringene fra prosjektet viser at det er behov for, og vilje til, samarbeid.

Risikoutsatte grupper

Petroleumstilsynet har i 2007 utviklet en database for sammenstilling og analyse av eksisterende data fra arbeidet med å måle risikonivå i petroleumsvirksomheten (RNNP), personskaderegisteret og registrert arbeidsbetinget sykdom. Videre er det avholdt et ekspertseminar for å belyse problemstillingen og bidra til å utvikle risikoprofiler for ulike grupper. Tilsynsaktivitet med en operatør og en entreprenør i kontraktsforhold er påbegynt for å vurdere selskapenes systematiske aktiviteter for å identifisere og følge opp grupper som kan være risikoutsatt i egen virksomhet. Samarbeidet mellom operatør og entreprenør, i arbeidet med å identifisere og følge opp risikoutsatte grupper, skal også vurderes.

Prosjektet Jobbing uten mobbing (JUM)

JUM, som ble avsluttet 31. desember 2007, har lagt til rette for at den enkelte arbeidsplass kan arbeide med forebygging og håndtering av mobbing, ev. med bistand fra bedriftshelsetjeneste, NAV eller Arbeidstilsynet. Gjennom metoder og verktøy som er utarbeidet i samarbeid med ledende forskere og partene i arbeidslivet har etaten bistått mange virksomheter med forebygging og håndtering av mobbing og helseskadelige konflikter. Arbeidstilsynet har bidratt til at virksomheter har funnet løsning i fastlåste konflikter, slik at arbeidstakere som har hatt arbeidsrelaterte psykiske problemer har kommet tilbake i arbeid. Samarbeid med sentrale forskningsmiljøer har gitt forskning på mobbing i arbeidslivet et løft, og prosjektet og forskningsmiljøene har hatt gjensidig nytte av hverandre. Arbeidstilsynet jobber aktivt for at prosjektets resultater følges opp videre.

Kjemisk og biologisk helsefare

Arbeidstilsynet har ytterligere økt innsatsen på kjemikalieområdet. Tilsynet har vist at det kan være store mangler i det systematiske arbeidet med kjemiske problemstillinger i mange virksomheter.

Som en del av markedskontrollen på kjemiområdet gjennomførte Arbeidstilsynet i 2008 en landsomfattende tilsynsaksjon i byggebransjen. Kampanjen viste at mange arbeidstakere som arbeider med helsefarlige kjemikalier ikke får den nødvendige informasjon om helsefaren de utsettes for. Hele 60 pst. av de besøkte virksomhetene manglet HMS-datablader for farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Like mange av de besøkte virksomhetene hadde ikke rutiner for opplæring om farene ved kjemikaliene arbeidstakerne jobber med. Arbeidstilsynet vil følge opp mangelfulle datablader overfor produsenter og importører fremover.

I 2007 avsluttet Petroleumstilsynet et pilotprosjekt vedrørende kjemisk arbeidsmiljø offshore. Prosjektet skulle utdype historisk eksponering og risiko på kjemikalieområdet, samt innhente nødvendig supplerende informasjon for å bekrefte tidligere identifiserte kunnskapshull.

Petroleumstilsynets arbeid med kjemisk arbeidsmiljø har bidratt til en omfattende innsats hos selskapene for å gjennomføre kartlegginger og risikovurderinger både av nåværende og historisk eksponering. I tillegg er det igangsatt en rekke større FoU – prosjekter med relevante problemstillinger.

Ulykkesrisiko

Arbeidstilsynet har ført tilsyn i virksomheter som har alvorlig ulykkesrisiko i typiske ulykkesutsatte bransjer, som industri og bygge- og anleggsvirksomhet. Arbeidstilsynet har også samarbeidet med andre tilsynsetater i forhold til store virksomheter hvor det er risiko for ulykker med vidtrekkende konsekvenser. Erfaringene viser at det alltid vil være behov for tilsyn fra Arbeidstilsynet vedrørende ulykkesforebygging. Tilsynet må ha fokus både på de direkte årsakene til ulykker og de organisatoriske forholdene som er bakgrunnen for at en ulykke kan skje.

Dykking

I rapporten som ble lagt frem høsten 2005, fra den partsammensatte arbeidsgruppen under Sikkerhetsforum, var det enighet om at dykking foregår forsvarlig i dag. Som forbedringspunkt ble det anbefalt et system for langtidshelseoppfølging av den enkelte dykker. I 2007 har Oljeindustriens Landsforening (OLF) i samarbeid med International Marine Contractors Association (IMCA) arbeidet med å sluttføre et felles internasjonalt system for oppfølging av dykkernes helse over tid ved dykking på norsk, britisk, dansk og nederlandsk sokkel.

Det er igangsatt nasjonale og internasjonale FoU-aktiviteter for å ivareta anbefalinger fra pilotprosjektet innenfor kjemisk arbeidsmiljø for dykkere. I denne sammenheng er ny kunnskap om kjemisk arbeidsmiljø knyttet til hyperbare sveiseoperasjoner implementert i forbindelse med årets dykkeroperasjoner.

Arbeidstilsynet arbeider med ny forskrift om dykking innenfor sitt ansvarsområde. Målsetningen er å gjennomføre høring i løpet av høsten 2008.

Delmål 2: Bidra til å redusere risiko for storulykker og skader på ytre miljø i petroleumssektoren

Alle strategier og tiltak under dette delmålet vil også bidra til delmål 1 ved at det å redusere risiko for storulykker samtidig vil bidra positivt til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker.

Strategier og tiltak

Nyere forskning og resultater fra RNNP, viser at det ikke er noen entydig sammenheng mellom risiko for personskader og risiko for storulykke. Det har tidligere vært en utbredt oppfatning at det foreligger en slik sammenheng. Petroleumstilsynet har registrert at selskapene i stor grad vektlegger personskadestatistikk for å underbygge en påstått positiv risikoutvikling. I 2007 har Petroleumstilsynet derfor i en rekke sammenhenger påpekt nødvendigheten av sterkere fokusering på storulykkerisiko i selskapenes sikkerhetsstyring. Dette må likevel ikke gå på bekostning av en kontinuerlig innsats for fortsatt reduksjon av risiko for personskade og arbeidsbetinget sykdom.

Som nevnt under delmål 1 er det virksomhetene selv som har ansvaret for at regelverket etterleves, og på den måten reduserer risikoen for storulykker. En viktig forutsetning er blant annet at Petroleumstilsynet og næringen har kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til risiko for storulykker, slik at næringen og myndighetene har et omforent risikobilde. Petroleumstilsynet har som strategi å formidle kunnskap om risiko, og føre tilsyn med at virksomhetene etterlever gjeldende regelverk. Tilsynet som føres er risikobasert ved at det rettes inn mot de virksomheter og forhold hvor risikoen for storulykker og skader vurderes å være størst.

Håndteringen av storulykkesrisiko er en sentral utfordring i petroleumssektoren. Det er viktig at alle parter har et helhetlig perspektiv på samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon. Videreutvikling av kunnskap og kompetanse innenfor dette området er derfor av stor betydning, jf. delmål 4 bl.a. omtale av RNNP.

Gransking er en sentral kilde for Petroleumstilsynets kunnskap om risikobildet i næringen, jf. faktaboks om oljeutslipp. Petroleumstilsynet gransker de mest alvorlige hendelsene, i tillegg til at de yter faglig bistand til påtalemyndighetenes gransking. Gransking inngår som en viktig del av etatens tilsynsvirksomhet.

I arbeidet med å redusere storulykkesrisikoen i petroleumsvirksomheten, inngår også forebygging av skade på ytre miljø. Næringen må legge vekt på å forebygge skade på ytre miljø og redusere utslippsmengde ved kilden. Dette krever blant annet satsing på risikostyring og FoU. Petroleumstilsynet skal med grunnlag i HMS-regelverket bidra til at aktørene unngår uønskede hendelser. Valg av løsninger skal baseres på helhetlige vurderinger av de naturmessige og geografiske områdene de opererer i, og være forenlige med regionale og nasjonale miljømål.

Ledelsesinvolvering

For å bidra til selskapenes bevisstgjøring knyttet til ledelsens engasjement for å redusere storulykkesrisikoen, fører Petroleumstilsynet tilsyn med at virksomhetene etterlever regelverkets krav til styring. Ansvarlig ledelse skal aktivt orientere seg om realitetene i selskapet i forhold til risikofaktorer for storulykke. I det videre arbeidet vil Petroleumstilsynet følge opp hvordan aktørene arbeider med forbedringer innenfor de problemstillinger som ble identifisert gjennom tilsyn i 2006 og 2007.

Teknisk integritet

I 2007 har Petroleumstilsynet gjennomført et omfattende prosjekt om aldring og levetidsforlengelse for innretninger i petroleumsvirksomheten. Prosjektet fokuserte på hvilke forhold ved aldring av innretninger og utstyr som kan redusere sikkerheten. Det har også inngått i prosjektet å vurdere Oljeindustriens Landsforenings utkast til retningslinjer for utarbeidelse av søknader om samtykke til levetidsforlengelse for innretninger, samt en ny industristandard (NORSOK) for levetidsforlengelse. Når utkastet til retningslinjene er ferdige, vil det foreligge et godt grunnlag for Petroleumstilsynets behandling av slike søknader.

Videre er det for enkelte typer brønner avdekket svakheter i brønnsikkerheten. Industrien har som følge av dette satt i gang flere prosjekter som skal framskaffe en bedre oversikt over den tekniske og sikkerhetsmessige tilstanden til brønnene på norsk sokkel, samt iverksette forbedringstiltak der det er nødvendig. Petroleumstilsynet deltar som observatør i flere av prosjektene. Ett av prosjektene, i regi av Oljeindustriens Landsforening, arbeider med å utvikle retningslinjer for industrien på flere områder som dokumentasjon, måleparametere og opplæring. Petroleumstilsynet har en tett oppfølging av prosjektet, i forhold til krav i regelverket, slik at retningslinjene på sikt kan benyttes som referanser til regelverket.

Integrerte operasjoner

Petroleumstilsynet vil i tilsyn med integrerte operasjoner (IO) særlig fokusere på aktørenes oppfølging av sikkerheten i systemet, og at aktørene bruker mulighetene som ligger i IO til å oppnå et bedre HMS-nivå. Målet er at risikoen for storulykker ikke øker og samtidig at arbeidsmiljøet for de som skal operere systemet både på land og sokkel er bra. For Petroleumstilsynet innebærer integrerte operasjoner at de må sikre nødvendig kompetanse hos tilsynspersonellet for å kunne forstå risikopotensialet og hvordan systemet fungerer. Petroleumstilsynet har i samarbeid med næringen satt i gang en rekke tiltak. Målet er blant annet å skape en felles forståelse av hvilke utfordringer integrerte operasjoner kan medføre. Petroleumstilsynet vurderer løpende eventuelle behov for regelverksendringer.

Aktørbildet

Det endrede aktørbildet på norsk sokkel, med bl.a. mange små aktører med begrenset kapasitet, kunnskap og erfaring med norsk regelverk og ett stort selskap som følge av sammenslåingen av Statoil og Hydro, utfordrer strategiene for oppfølging av sektoren. Petroleumstilsynet må følge opp at de nye, små aktørene, har nødvendig kapasitet, kunnskap og kompetanse til å ivareta sine oppgaver/plikter. Det nye selskapet er en stor og dominerende aktør, og Petroleumstilsynet vil i tiden fremover følge opp at selskapet sikrer at integreringen av de to organisasjonene ikke medfører en svekking av sikkerheten eller arbeidsmiljøet på de feltene selskapet er ansvarlig for.

CO₂-håndtering

Norske myndigheter arbeider med å bedre kunnskapen om de sikkerhetsmessige effektene relatert til CO₂-fangst, -transport og -lagring. Det pågår for tiden flere aktiviteter, inkludert forsknings- og utviklingsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt, som skal bidra til en bærekraftig utvikling av CO₂-håndtering. HMS-utfordringer vil være en integrert del av forskningssatsinger og -programmer hvor CO₂ er tema. Sikkerhetsmessige aspekter inngår også som elementer i flere av prosjektene. Mye arbeid har vært knyttet til de geologiske forholdene når det gjelder sikkerhet mot lekkasje fra lagret CO₂. HMS-bildet for hele CO₂- kjeden (fangst, transport og lagring) er svært sammensatt. Petroleumstilsynet har derfor samlet inn relevant informasjon fra noen av hovedaktørene i Norge og internasjonalt. Petroleumstilsynet vil i 2009 videreføre arbeidet med utgangspunkt i allerede innsamlede data.

Rapport og status

Teknisk integritet

Brønnsikkerhet

Det er boret over 2 000 lete- og produksjonsbrønner på norsk kontinentalsokkel. Enhver brønn representerer et bidrag til risiko for storulykker, både i forhold til mennesker, miljø og økonomiske verdier. Petroleumstilsynet gjennomførte i 2006 et prosjekt der det ble innhentet informasjon om tilstanden til over 400 brønner hos syv oljeselskaper. Gjennomgangen avdekket at hver femte brønn viser usikkerhet og svakhet i brønnintegriteten, med en overrepresentasjon av brønner boret på 90-tallet. Dette kan ha sammenheng med aktivitetsvariasjoner, nedskjæringer og kostnadsfokusering i denne perioden. Myndighetene har utfordret industrien til samarbeid gjennom praktiske tiltak, for å sikre en god teknisk tilstand på brønnene.

Erfaringer fra prosjektet i 2006 tilsier at sikker brønnstyring gir god økonomi, fordi brønner boret på 90-tallet hadde større utfordringer enn en del eldre brønner med mer robust brønndesign. I 2007 og 2008 har Petroleumstilsynet gjennomført tilsyn mot de selskapene som var omfattet av studien i 2006, for å få bekreftet at selskapene har tatt fatt i de problemstillingene som ble avdekket og gjennomført de tiltakene som de selv hadde identifisert behov for. Tilsynet viste at selskapene i vesentlig grad har fulgt opp tiltakene. Petroleumstilsynet vil benytte erfaringene fra prosjektet bl.a. i forbindelse med utfordringer knyttet til brønnintegritet i brønner for injeksjon av CO₂.

Aldring av innretninger

Petroleumstilsynet har i 2007 fulgt opp industriens arbeid med å utvikle adekvate planleggingsmetoder for risikobasert inspeksjon av aldrende konstruksjoner. Petroleumstilsynet behandlet i 2007 søknad om samtykke til levetidsforlengelse for henholdsvis Valhall og Statfjord A. Det ble i tillegg gjennomført tilsyn med de to eldste landanleggene, Kårstø og Mongstad, i 2007. Temaet for tilsynet var teknisk og operasjonell integritet. Erfaringene fra tilsynet viser at problemstillinger vedrørende aldring og levetid stiller seg noe annerledes for landanlegg enn for innretninger til havs, idet rammebetingelsene for drift er forskjellige.

Vedlikeholdsstyring

Vedlikehold er av stor sikkerhetsmessig betydning, og blir viktigere etter hvert som innretningene eldes. I 2007 har Petroleumstilsynet ført tilsyn knyttet til vedlikeholdsstyring, med særlig oppmerksomhet på vedlikehold av systemer og utstyr som utgjør barrierer mot akutt oljeutslipp. Videre er det gjennomført tilsyn rettet mot vedlikeholdsstyring i storulykkesperspektiv på ett av landanleggene.

Tilsynene har blant annet vist at aktørene ikke på en fullgod måte kan dokumentere at de har tilstrekkelig oversikt over hvor det er behov for vedlikehold, hvor stort vedlikeholdsbehovet egentlig er og hvor store ressurser det krever. Det kan heller ikke dokumenteres godt nok at vedlikeholdsprogrammene står i forhold til den aktuelle risikoen, herunder storulykkesrisiko.

I november 2007 arrangerte Petroleumstilsynet et seminar for å presentere status og for å få næringen til å samle seg omkring et felles prosjekt for å løse definerte utfordringer.

Ledelsesinvolvering

Petroleumstilsynet har i 2007 gjennomført tilsyn og andre aktiviteter i forhold til ledelsesinvolvering for å skaffe oversikt over hvordan ledelsen i selskapene orienterer seg om realiteter med hensyn til storulykkesrisiko, herunder bemanning, kapasitet og kompetanse, for å kunne drive forsvarlig. Resultatene fra tilsyn viser blant annet en markant forskjell mellom selskapene. Det er avdekket en rekke avvik hva angår funksjoner, som ikke er tilstrekkelig ivaretatt i forhold til regelverkets krav til styring. Videre er det avdekket flere avvik fra krav til vedlikeholdsstyring.

Integrerte operasjoner

Petroleumstilsynet har gjennom tilsynsvirksomhet i 2007 hatt møter med selskapene innen petroleumsvirksomheten, samt deltatt på konferanser og lignende, hvor det har vært fokus på å skape oppmerksomhet om viktigheten av at forbedret HMS må være et viktig mål og en driver for IO-utviklingen. Dette kan skje både gjennom at IO-løsningene reduserer HMS-risiko gjennom de tekniske løsningene og driftskonseptene, og ved at IO tas i bruk for å videreutvikle datagrunnlag og arbeidsprosesser innenfor selskapenes HMS-styring. Petroleumstilsynet har videre fokusert på hvordan IO kan påvirke storulykkesrisiko som en følge av endringer i menneskelige og organisatoriske/operasjonelle forhold. Det har vært gjennomført et seminar i samarbeid med partene og forskningsmiljøene for å øke kunnskapen om faktorer som har betydning i denne sammenheng. I tillegg er en rapport under utarbeidelse som sammenstiller og analyserer risikobildet knyttet til IO. Petroleumstilsynet har initiert og ledet en sesjon om risiko og sårbarhet på en internasjonal konferanse om IO.

Petroleumsnæringen kjennetegnes ved tett trepartssamarbeid ift. arbeid med sikkerhet og arbeidsmiljø. For å bidra i sikkerhetsarbeidet må Petroleumstilsynet ha god kunnskap om, og selv bruke, arbeidsprosesser, kunnskap og teknologi som næringen benytter. Petroleumstilsynet har derfor innført elektroniske samhandlingsløsninger i egen virksomhet.

Prekvalifisering av selskaper som rettighetshavere og operatører

Antall nye aktører på sokkelen har fortsatt å øke i 2007 og så langt i 2008. Det er nå omtrent 70 selskaper som er rettighetshavere, eller kvalifisert til å bli det, på norsk sokkel. Til sammenligning var det omtrent 15 selskaper i 1990-årene. Petroleumstilsynet utarbeider anbefalinger til Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedrørende tildeling av rettigheter og operatørskap. Arbeidet med prekvalifisering bidrar til at det er blitt satt konsekvente krav til kompetanse og kapasitet til selskapenes organisasjoner i Norge, og til at disse kravene blir håndhevet i praksis.

Uavhengig av den vurdering som blir gjort i forbindelse med prekvalifisering, må selskapene ved søknad om samtykke til aktivitet dokumentere samsvar med regelverkskrav, herunder krav til kompetanse og kapasitet, knyttet til den konkrete aktiviteten. I 2007 ble det eksempelvis nødvendig å avslå søknad om samtykke til leteboring fra et av operatørselskapene.

Hydrokarbonlekkasjer

Hydrokarbonlekkasjer, særlig i gassform, innebærer et betydelig risikopotensial på innretninger og anlegg i petroleumsvirksomheten. De er derfor gjenstand for stor oppmerksomhet både fra myndighetssiden og fra industrien selv. Myndighetene har sammen med partene identifisert problemområder, og utformet en strategi for håndteringen av disse. Etter at industrien nådde en tidligere målsetting om å halvere slike lekkasjer over en treårsperiode, satte industrien seg et nytt mål om en ytterligere halvering av denne typen lekkasjer. Dette målet ble nådd i 2007, og viser at målrettet innsats for å redusere risiko gir resultater.

Delmål 3: Bidra til å hindre sosial dumping

Strategier og tiltak

Det er bred enighet blant arbeidslivets parter og myndighetene om at veksten i antallet arbeidsinnvandrere etter EØS-utvidelsen i 2004 så langt har bidratt positivt til norsk økonomi, og avhjulpet mangel på arbeidskraft i flere bransjer, særlig i byggebransjen. Også fremover vil det være stort behov for utenlandsk arbeidskraft.

Samtidig har arbeidsinnvandringen ført med seg utfordringer. Det er avdekket en rekke tilfeller av useriøsitet og sosial dumping. Dette gjelder særlig i byggebransjen, men også innenfor verftsindustrien og annen industri, landbruket og deler av servicebransjen (renhold og hotell- og restaurant).

Problemene med sosial dumping synes først og fremst å være knyttet til arbeidstakere som er i Norge i forbindelse med tjenesteyting. Overgangsordningene for individuelle arbeidstakere fra de nye EØS-landene gjelder ikke for tjenesteytere, og virksomheter fra hele EØS-området kan for en avgrenset periode fritt medbringe egne arbeidstakere til Norge for å utføre tjenester. For slike såkalte utsendte arbeidstakere stilles det ikke særskilte krav til lønns- og arbeidsvilkår utover de som følger av arbeidsmiljølovens utsendingsregler og eventuelle allmenngjøringsforskrifter. Etter utsendingsreglene kreves det at norske regler om arbeidsmiljø, arbeidstid, ferie, inn- og utleie mv. skal gjelde også for utsendte arbeidstakere, mens allmenngjøringsforskriftene blant annet gir regler om lønnsvilkår.

Regjeringen la frem den første handlingsplanen mot sosial dumping i revidert nasjonalbudsjett for 2006. Planen inneholdt en rekke tiltak, der formålet har vært å bidra til å forhindre at sosial dumping brer om seg og blir et vedvarende problem i norsk arbeidsliv.

Etter Regjeringens syn er det sosial dumping både når utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Sosial dumping er ikke akseptabelt. Det rammer også andre arbeidstakere og virksomheter i Norge. Det kan føre til urettferdig konkurranse med urimelig press på opparbeidede rettigheter og svekket rekruttering til særlige utsatte yrker og bransjer, og seriøse bedrifter kan tape oppdrag og kunder til useriøse aktører.

Den første handlingsplanen har vært meget sentral i arbeidet mot sosial dumping, og tiltakene i planen er nå i all hovedsak iverksatt. Særlig har styrkingen av Arbeidstilsynet vært av stor betydning, noe som har gitt etaten en viktig rolle i dette arbeidet. Den første handlingsplanen omfattet i tillegg utvidelse av oppdragsgivers ansvar (påseplikt), innsynsrett for tillitsvalgte, id-kort i byggebransjen, melde- og registreringsplikt for bemanningsforetak og innstramming i regelverket for inn- og utleie mellom produksjonsbedrifter. Vi erfarer nå at tiltakene har effekt. Arbeidstilsynet rapporterer om bedrede forhold for utenlandske arbeidstakere.

Det betyr likevel ikke at problemene er løst. Tilsynsetaten avdekker fortsatt mange tilfeller av sosial dumping, og en rekke medieoppslag viser at det fremdeles pågår utnytting av utenlandsk arbeidskraft flere steder, i form av underbetaling og grove brudd på arbeidsmiljøregelverket. Regjeringen mener derfor at problemstillingene som ble tatt opp i handlingsplanen fra 2006 fortsatt må følges med på, for eksempel når det gjelder bruken av inn- og utleie. Flere av de konkrete tiltakene er enten nylig innført eller er fortsatt ikke helt gjennomført. I tillegg er det behov for nye effektive tiltak.

Så langt er det først og fremst i byggebransjen at sosial dumping er avdekket, og de fleste av tiltakene har vært rettet mot denne bransjen. Imidlertid ser vi mange eksempler på sosial dumping også i andre bransjer. Dette gjelder f.eks. verftsindustrien og annen industri, landbruket, og ikke minst hotell- og restaurant- og renholdsbransjen. For disse bransjene har det hovedsakelig vært overgangsordningene for individuelle arbeidstakere fra de nye EØS-landene som har gitt mulighet til å stille krav når det gjelder lønn, og for Arbeidstilsynet til å føre kontroll med sosial dumping.

Når overgangsordningene avvikles, senest i mai 2009, vil det samme regelverket gjelde både for individuelle og utsendte arbeidstakere. Det innebærer at det ikke vil være anledning til å stille krav til hvilken lønn som skal betales, med mindre det er vedtatt allmenngjøringsforskrifter. Også i lys av avviklingen er det behov for å iverksette ytterligere tiltak for å sikre likeverdige og ordnede forhold i alle deler av det norske arbeidsmarkedet. Dersom dette ikke lykkes, risikerer vi å få et todelt arbeidsliv hvor arbeidsinnvandrerne jobber mer eller mindre uregistert og med uakseptable lønns- og arbeidsvilkår.

Innenfor hotell- og restaurant- og renholdsbransjen er det noen særlige utfordringer. Det er avdekket uryddige forhold i form av brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler og svart arbeid. I tillegg har disse bransjene lav organisasjonsgrad, arbeidstakere med løs tilknytning til arbeidsplassen, og mange mangler eller har ufullstendige arbeidskontrakter. Basert bl.a. på observasjoner gjort på tilsyn i disse bransjene, mener Arbeidstilsynet at risikoen for sosial dumping er høy og at det er behov for tiltak fra myndighetenes side. Erfaringen er at problemer som allerede finnes i enkelte bransjer ofte tydeliggjøres og forsterkes ved økt tilstrømming av arbeidstakere fra andre land. Dette innebærer at innsatsen mot sosial dumping må ses i sammenheng med andre deler av arbeidet på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet. Vi viser i denne sammenheng særlig til omtalen under delmål 5 En politikk for utvikling av arbeidsmiljøloven og arbeidsmiljøarbeidet.

Handlingsplan 2 mot sosial dumping

På Arbeids- og inkluderingsdepartementets erfaringskonferanse om sosial dumping 13. mai 2008, med deltakere fra partene i arbeidslivet og myndighetene, fikk Regjeringen gode innspill til ytterligere tiltak. Nedenfor følger en ny handlingsplan mot sosial dumping, som delvis bygger på disse innspillene. Planen omfatter tiltak som Regjeringen mener kan være viktige bidrag til å nå målet om et seriøst arbeidsmarked med ordnede lønns- og arbeidsvilkår for alle. Regjeringen vil også legge stor vekt på gjennomføring og oppfølging av den første handlingsplanen mot sosial dumping, for å sikre at tiltakene som allerede er iverksatt skal få optimal effekt. Den nye handlingsplanen må ses i sammenheng med tiltakene i den første handlingsplanen, og at overgangsordningene oppheves.

Handlingsplanen må dessuten ses i sammenheng med Regjeringens intensivering av arbeidet mot økonomisk kriminalitet, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Finansdepartementet, del I, kapittel 2.5. Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet 2004 – 2007 inneholdt flere viktige tiltak rettet mot bekjempelse av svart arbeid. Det er besluttet at det høsten 2008 skal settes i gang et arbeid med en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.

For å komplettere innsatsen mot sosial dumping, har Regjeringen også etablert en strategi for et anstendig arbeidsliv – arbeidstakerrettigheter globalt, jf. nærmere omtale under delmål 5.

Regjeringen vil samarbeide med arbeidslivets parter i det videre arbeidet mot sosial dumping.

Økte ressurser til Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har siden 2004 hatt en sentral oppgave med å føre tilsyn med at utenlandske arbeidstakere får de lønns- og arbeidsvilkår de har krav på, og Regjeringen har sørget for en klar styrking av etatens budsjett.

Innsatsen mot sosial dumping er svært ressurskrevende både kompetanse- og tidsmessig. Det kan bl.a. være utfordrende å få brakt på det rene hva som er sakens faktum. F.eks. kommer Arbeidstilsynet ofte over doble sett arbeidskontrakter. Dette er forhold som det er utfordrende å avdekke. Det er behov for å ha medarbeidere i etaten med spisskompetanse på feltet og som får mulighet til å arbeide kontinuerlig med relativt kompliserte saker. Styrket innsats mot nye bransjer, med økende utfordringer knyttet til sosial dumping, vil i tillegg være svært ressurskrevende og bli en stor tilsynsmessig utfordring for Arbeidstilsynet.

Regjeringen vil sikre tilsynsetaten økte ressurser i innsatsen mot sosial dumping. I tråd med dette foreslås det en styrking av Arbeidstilsynets budsjett med 10 mill. kroner.

Effektivisering av allmenngjøringsordningen

Allmenngjøring av tariffavtaler er et av de mest sentrale virkemidlene mot sosial dumping, særlig for å sikre lønns- og arbeidsvilkårene for utsendte arbeidstakere. Når overgangsordningene oppheves, vil allmenngjøring også bli viktig for individuelle arbeidstakere som ansettes i norske virksomheter, fordi det da ikke vil gjelde krav til lønn som følge av kravet om arbeids- og oppholdstillatelse. Mer utstrakt bruk av allmenngjøring vil medføre at andre nylig gjennomførte tiltak som er knyttet opp mot allmenngjøringsordningen, bl.a. innsynsrett og Arbeidstilsynets kompetanse til å føre tilsyn, vil få et bredere virkeområde.

Selv om de ovennevnte endringene i allmenngjøringsloven har bidratt til å gjøre ordningen mer effektiv, mener Regjeringen det er behov for ytterligere endringer for å sikre at allmenngjøringsordningen blir et enda bedre virkemiddel. Det vil særlig bli sett på tiltak som kan bidra til redusert saksbehandlingstid i Tariffnemnda. Det vises i denne sammenheng til at begjæringer om allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten i skips- og verftsindustrien og Landsoverenskomsten for elektrofagene i hele landet har vært til behandling i nemnda i nærmere ett år uten at sakene er blitt ferdigbehandlet. Regjeringen vil vurdere både kravet til dokumentasjon og om saksbehandlingsreglene for Tariffnemnda kan endres, slik at saksbehandlingen i nemnda kan bli enklere og gå raskere.

Per i dag har Tariffnemnda vedtatt forskrifter om allmenngjøring for byggebransjen i hele landet, elektrofagene i Oslo og Akershus og for enkelte petroleumsanlegg på land. Ved opphør av overgangsordningene er det, som det fremgår over, en risiko for at flere bransjer i økende grad vil være utsatt for sosial dumping. Det kan reises spørsmål om dagens allmenngjøringsordning passer like godt for enkelte av disse bransjene, som for byggebransjen. Blant annet vil mindre ressurser og lav organisasjonsgrad f.eks. innenfor hotell- og restaurant- og renholdsbransjen, kunne gjøre det vanskelig å få fremmet en begjæring om allmenngjøring.

Regjeringen vil utrede hvordan allmenngjøringsordningen kan forbedres slik at den kan bli et mest mulig effektivt virkemiddel også for nye bransjer.

Solidaransvar for oppdragsgivere etter allmenngjøringsloven

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å utbetale lønn etter allmenngjøringsvedtak til egne arbeidstakere. Et solidaransvar vil innebære at også oppdragsgiver får et ansvar for lønnsutbetalingen.

Spørsmålet om det bør innføres et solidaransvar ble vurdert i Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven om innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte mv. Proposisjonen ble vedtatt i Stortinget 12. juni 2007. I proposisjonen ble det lagt til grunn at det i denne omgang ville føre for langt å innføre et slikt ansvar. Det ble imidlertid understreket at det ville bli nødvendig å følge utviklingen på arbeidsmarkedet tett, og i lys av utviklingen foreta en løpende vurdering av behovet for å ansvarliggjøre oppdragsgivere i enda større grad.

Arbeidstakersiden har i flere omganger påpekt at det er behov for å innføre solidaransvar for oppdragsgivere når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskrifter. Det anføres bl.a. at vi ikke har egnede virkemidler til å sørge for at utsendte arbeidstakere faktisk får utbetalt den lønnen de har krav på. Arbeidstakersiden mener dessuten at solidaransvar vil være et kraftfullt tiltak som vil kunne gjøre at andre tiltak vurderes som overflødige, og således fremstå som mindre byrdefullt for virksomhetene.

På erfaringskonferansen 13. mai 2008 var innføring av solidaransvar et sentralt krav fra arbeidstakersiden.

Regjeringen vil igangsette en utredning av en modell for solidaransvar etter allmenngjøringsloven. I tillegg til å sikre faktisk lønnsutbetaling, er siktemålet for et solidaransvar å gi oppdragsgivere sterkere motivasjon til å velge seriøse underleverandører.

I utredningen vil vi se nærmere på ulike utenlandske ordninger for solidaransvar bl.a. i Tyskland og Nederland. Det må vurderes når et slikt ansvar eventuelt skal inntre (skal det f.eks. være et ansvar der oppdragsgiver og arbeidsgiver fullt ut hefter sammen slik at det er opp til arbeidstaker hvem han vil fremme krav overfor, eller skal arbeidstaker først kunne rette krav mot oppdragsgiver etter å ha foretatt inndrivelsesskritt mot arbeidsgiver), adgangen til å kreve regress fra arbeidsgiver, om det skal gjelde unntak fra solidaransvaret, situasjonen der arbeidsgiver er konkurs, herunder forholdet til lønnsgarantiordningen osv. Det vises for øvrig til at Finansdepartementet sommeren 2005 igangsatte et arbeid med å utrede om det bør innføres regler om solidaransvar for hovedentreprenør for betaling av skatter og avgifter i entrepriseforhold. Et solidaransvar knyttet opp mot allmenngjøringsordningen vil måtte ses i sammenheng med dette arbeidet.

Id-kort i renholdsbransjen

Renholdsbransjen sysselsetter mange innvandrere med kort botid i Norge. Bransjen preges av lav organisasjonsgrad både hos arbeidsgivere og arbeidstakere. I de siste årene har organisasjonene i bransjen påpekt at arbeidsmiljøstandarden er i fare, og at det opererer en rekke aktører i markedet som ikke følger kravene til arbeidsvilkår og arbeidsmiljø. Det er dokumentert at deler av bransjen opererer med svart arbeid, og dermed utgjør en utfordring også for andre myndigheter enn arbeidsmiljømyndighetene.

Plikten til å ha id-kort i bygge- og anleggsbransjen har bred støtte både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Innføring av en tilsvarende plikt til å ha id-kort i renholdsbransjen vil etter Regjeringens syn kunne være et hensiktsmessig og virkningsfullt tiltak i forhold til utfordringene også i denne bransjen. Det legges til grunn at en id-kortordning vil kunne gi tilsynsmyndighetene en bedre oversikt over aktørene, slik at kontrollen med helse, miljø og sikkerhet, ansettelsesforhold og krav til virksomhetenes seriøsitet kan følges opp på en bedre måte.

Utfordringene i renholdsbransjen er imidlertid sammensatte og forskjellige fra byggebransjen, slik at ordningen i byggebransjen ikke kan overføres direkte. Renholdsbransjen kjennetegnes blant annet ved få eller ingen krav til fast produksjonssted, og at de ansatte arbeider spredd i andre bedrifters lokaler. Det blir derfor viktig å finne en god løsning på avgrensningen av plikten til å ha id-kort for renholdsarbeidere.

Regjeringen vil utrede hvilke krav som bør stilles for å gjøre id-kort til et egnet virkemiddel mot sosial dumping i renholdsbransjen. Regjeringen vil også vurdere om id-kort vil være hensiktsmessig i andre bransjer.

Regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen

I en undersøkelse publisert av NAV EURES 30. juli 2008 framgår det at 56 pst. av virksomhetene innen hotell- og restaurantbransjen har hatt ansatte fra ett eller flere EØS-land de siste tolv måneder. Antallet arbeidsinnvandrere og utenlandske arbeidstakere i bransjen er stort. Dette er samtidig en bransje som gjennom flere år har sysselsatt mange innvandrere som er bofaste i Norge. Det er kjent at deler av bransjen er preget av svart arbeid og illegale forhold.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fått gjennomført en undersøkelse av ordningen med regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen. Undersøkelsen viser en bred enighet om at ombudene gjør en viktig jobb for å bedre helse, miljø og sikkerhet og forebygge ulykker og skader i bygge- og anleggsbransjen. Arbeidstilsynet rapporterer i tillegg at de har et svært godt samarbeid med ombudene i forbindelse med tilsyn med sosial dumping. Arbeidstakersiden mener at en ordning med regionale verneombud vil kunne bidra til mer ordnede forhold også i hotell- og restaurantbransjen og har bedt om at det vurderes å innføre regionale verneombud i denne bransjen.

Regjeringen vil, i lys av erfaringene fra dagens ordning i bygge- og anleggsbransjen, innføre regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen. Det vil være nødvendig å utrede nærmere oppgavene, kostnader og mulige finansieringsordninger. Også for andre servicebransjer kan det være aktuelt å vurdere regionale verneombud.

Rett til yrkesskadeforsikring

Utenlandske arbeidstakere fra de nye EØS-landene som jobber i Norge, skal være omfattet av en yrkesskadeforsikringsordning enten i hjemlandet eller i Norge. Arbeidsinnvandrere ansatt i norske virksomheter skal omfattes av den norske ordningen for yrkesskadeforsikring, og har rett til erstatning ved yrkesskade på lik linje med norske arbeidstakere. Det kan imidlertid se ut til at det hersker usikkerhet og manglende kunnskap om yrkesskadeforsikringsregelverket både blant arbeidsgivere og arbeidstakere.

Regjeringen vil iverksette tiltak for å bedre informasjonen om regelverket om yrkesskadeforsikring, slik at arbeidsgivere blir kjent med sine forpliktelser og arbeidstakere får kjennskap til hvilke rettigheter de har hvis ulykker inntreffer.

Informasjon og veiledning

Det er et mål å presentere relevant informasjon om arbeidsinnvandring på en lettere tilgjengelig og mer helhetlig og brukervennlig måte. Bedre og mer samordnet informasjon forutsetter innsats på flere områder. Det vil bli satt i gang et arbeid for å vurdere en egen nettportal som inngang til all relevant informasjon som gjelder arbeidsinnvandring og tjenesteimport, jf. St. meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring. Se også omtale under punkt 2.2.3 Arbeidsmarkedspolitikken, Arbeidsinnvandring.

Arbeidstilsynet har kommet langt i arbeidet med å utvikle en bedre informasjonstjeneste for utenlandske arbeidstakere. Følgende tiltak vurderes utvidet eller videreutviklet:

• Flere felles informasjons- og saksbehandlingskontorer for utenlandske arbeidstakere med representanter fra de mest berørte instansene, herunder Arbeidstilsynet, der det gis informasjon og veiledning om rettigheter og plikter og utføres enkel saksbehandling, jf. omtale under resultatområde 10, delmål 1.1 Tilrettelegging for arbeidsinnvandring.

• Polsk nettside og polsk telefonsvartjeneste. Det vurderes å utvide disse tjenestene, både med hensyn til omfang og til flere språk.

• Avtaler med arbeidstilsynsmyndigheter i Polen og de baltiske landene om utveksling av informasjon. Arbeidstilsynet vurderer å igangsette et arbeid med å fremforhandle en tilsvarende avtale med Romania.

• Informasjonsmateriell på relevante språk. Det er utarbeidet omfattende informasjonsmateriell rettet mot byggebransjen. Tilsvarende informasjonsmateriell skal utarbeides for nye bransjer, i første omgang rettet mot hotell- og restaurant- og renholdsbransjen.

• Arbeidstilsynets funksjon som samarbeidskontor etter arbeidsmiljølovens utsendingsregelverk, med bl.a. plikt til å samarbeide med tilsvarende kontor i øvrige EØS-land om informasjonsutveksling. Det er behov for en mer operativ videreutvikling, bl.a. ved informasjon, telefon og e-postservice for utenlandske virksomheter hvor de kan få veiledning i gjeldende regelverk.

Regjeringen vil sikre at Arbeidstilsynet prioriterer sitt ansvar og sine oppgaver med å informere og veilede arbeidstakere og virksomheter om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv.

Tiltak mot sosial dumping i landbruket

Regjeringen vil, gjennom kontakt med landbrukets organisasjoner, bidra til satsing på informasjon til foretak i landbruket som bruker utenlandsk arbeidskraft for å hindre sosial dumping i landbruket. Arbeidstilsynets tilsyn rettet mot sosial dumping i landbrukssektoren vil intensiveres.

Aktuelle organisasjoner er bl.a. Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Landbrukets Arbeidsgiverforening og Norges Gartnerforbund. Gjennom media, internett, kurs og kampanjer drives det holdningsskapende arbeid. Organisasjonene har i samarbeid med Arbeidstilsynet utarbeidet veiledningsmateriell til jordbruksforetak som ønsker å bruke utenlandsk arbeidskraft.

En kvalitativ og kvantitativ analyse av bruken av utenlandsk arbeidskraft i landbruket vil være viktig.

Rapport og status

Handlingsplan mot sosial dumping 2006

Nærmere omtale av enkelte tiltak

Styrking av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet – ressurser og andre virkemidler

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fikk fra 1. desember 2006 hjemmel til å ta i bruk sine ordinære virkemidler, pålegg, stansing og tvangsmulkt, også ved tilsyn med allmenngjøringsloven og utlendingsloven. Arbeidstilsynet rapporterer at en streng reaksjonskjede blir tatt i bruk der det avdekkes sosial dumping. Det er fortsatt utfordringer knyttet til å få avdekket alle tilfeller av sosial dumping, men det er likevel en klar tendens til at flere virksomheter nå følger norske regler om lønns- og arbeidsvilkår.

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har i 2007 trappet opp innsatsen mot sosial dumping. Mens etaten i 2006 gjennomførte om lag 1 100 tilsyn på arbeidsplasser med utenlandske arbeidstakere, ble det i 2007 gjennomført om lag 2 100 slike tilsyn. Etaten har samtidig fått bedre kapasitet til oppfølgning av dette ressurskrevende arbeidet.

I satsingen mot sosial dumping har Arbeidstilsynet brukt reaksjoner i 6 av 10 tilsyn. I 2007 ble det i alt gitt 3 200 reaksjoner. Dette omfatter reaksjoner på farlig arbeid og ulovlige lønns- og arbeidsvilkår, herunder ulovlig innkvartering.

Arbeidstilsynet anmeldte 25 virksomheter til politiet i 2007, mot 45 i 2006. Nedgangen er et resultat av at Arbeidstilsynet nå kan benytte sine ordinære virkemidler (gi pålegg og bruke tvangsmulkt og stansing) også ved tilsyn etter allmenngjørings- og utlendingsloven.

Arbeidstilsynet rapporterer at det har skjedd en bedring av situasjonen. Arbeidsinnvandrere ansatt i norske virksomheter har nå oftere lovlige lønns- og arbeidsvilkår enn hva en så tidlig i 2007. Det ser ut til at utsendte arbeidstakere på oppdrag for sin utenlandske virksomhet i Norge har høyest risiko for ulovlige lønns- og arbeidsvilkår. Grove brudd på lønnsbestemmelser forekommer fortsatt, men avdekkes sjeldnere nå enn tidlig i 2007. Regelverket om lønn er etter hvert godt kjent av arbeidstakere og arbeidsgivere. Denne utviklingen er registrert i byggebransjen og i landbruket. Mer bruk av arbeidsinnvandrere i andre bransjer og økt tilsynsinnsats mot disse i 2008 og 2009 kan medføre at det blir avdekket flere grove tilfeller av sosial dumping i disse bransjene.

Petroleumstilsynet

Antallet utenlandske arbeidstakere på petroleumsanleggene ble i 2007 kraftig redusert, og på slutten av året var det nesten ingen utenlandske arbeidstakere fra de nye EØS-landene på landanleggene. Dette skyldes at den utenlandske arbeidskraften i all hovedsak er knyttet til byggevirksomhet, mens anleggene nå er gått over i driftsfase. Petroleumstilsynet har derfor kun gjennomført én tilsynsaktivitet med arbeidsinnvandring som tema i 2007. Det ble ikke avdekket brudd på allmenngjøringsforskriften, men det ble registrert enkelte avvik knyttet til mangelfull håndtering av språkforskjeller.

I arbeidet mot sosial dumping i 2007 har Petroleumstilsynet for øvrig arbeidet med å

• utarbeide kriterier for bruk av nye sanksjonsmidler under allmenngjøringsloven

• utvikle kunnskapsgrunnlaget for tilsyn med arbeidsinnvandring og sosial dumping

• sikre informasjon til arbeidstakerne og arbeidsgiversiden, blant annet ved å delta i utviklingen av tre informasjonsbrosjyrer i samarbeid med Arbeidstilsynet, NAV, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet.

Id-kort i bygge- og anleggsbransjen

Ordningen med id-kort i bygge- og anleggsbransjen trådte i kraft 1. januar 2008. Alle som utfører arbeid på byggeplasser skal ha id-kort. Arbeidsgiver er ansvarlig for å bestille id-kort til sine arbeidstakere. Bare virksomheter som er lovlig registrert i enkelte offentlige registre i Norge får utstedt id-kort til sine arbeidstakere.

Id-kortordningen vil kunne bidra til å styrke seriøsiteten i den norsk bygge- og anleggsbransjen og redusere mulighetene for svart arbeid og andre lovbrudd. Arbeidstilsynet fører tilsyn med ordningen. Ordningen er hjemlet i arbeidsmiljøloven, og den vil lette Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets tilsynsarbeid på bygge- og anleggsplasser. Etter en innføringsperiode første halvår 2008, blir bestemmelsene fulgt sterkere opp i tilsynet høsten 2008. Virksomheter som ikke har påbegynt prosess for å skaffe id-kort for sine ansatte blir pålagt å gjøre dette. Virksomheter som ikke viser vilje til å følge bestemmelsene vil bli stanset inntil søkeprosessen er startet.

Endringer i inn- og utleieregelverket og allmenngjøringsordningen

Med bakgrunn i handlingsplanen vedtok Stortinget i juni 2007 endringer i regelverket for inn- og utleie og i allmenngjøringsloven, jf. Ot.prp. nr. 56 (2006-2007).

Endringene innebærer en innstramming i adgangen til inn- og utleie av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter. Videre ble det gitt hjemler for å fastsette forskrifter om innsyn i lønns- og arbeidsvilkår, utvidet ansvar for oppdragsgivere til å påse at oppdragstakere etterlever allmenngjøringsforskrifter og for å opprette en registreringsordning for vikarbyråer/bemanningsforetak.

Forskriften om informasjons- og påseplikt og innsynsrett trådte i kraft 14. mars 2008. Arbeidstilsynet mener at de nye reglene om påseplikt for oppdragsgivere vil bidra til å forenkle tilsynet, særlig overfor utenlandske virksomheter. Samtidig vil påseplikten bidra til at norske oppdragsgivere i økende grad stiller krav til, og kontrollerer, sine utenlandske underleverandører. Dette vil lette situasjonen for tilsynsmyndighetene, som i større grad kan rette tilsynet inn mot den useriøse delen av arbeidslivet.

Forskriften om bemanningsforetak ble vedtatt i juni 2008, og vil tre i kraft høsten 2008. I henhold til forskriften vil det være ulovlig å leie inn arbeidstakere fra bemanningsforetak som ikke er innmeldt i registeret opprettet for dette. For å bli registrert må bemanningsforetaket bl.a. dokumentere at de er registrert i de offentlige registre som forskriften krever. Det stilles også krav om at virksomheten skal ha en representant i Norge. Registeret for bemanningsforetak er lagt til Arbeidstilsynet, som også vil føre tilsyn med regelverket.

Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i kommunale anbudsprosesser

ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter ble i utgangspunktet implementert i norsk rett ved et rundskriv fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Utvidelse av kravene i konvensjonen til også å gjelde kommunal sektor er gjennomført med virkning fra 1. mars 2008. Dette innebærer at all offentlig virksomhet som faller inn under virkeområdet til lov om offentlig anskaffelser er forpliktet til å ta inn klausuler i bygge- og tjenestekontrakter om at oppdragstakeres arbeidstakere skal ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med norske tariffavtaler, eller det som ellers er vanlig i Norge.

Utvikling av statistikk- og analysegrunnlag

Vi har i løpet av de siste årene fått vesentlig bedre oversikt over arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder både den individuelle innvandringen og tjenesteinnvandringen, men særlig tjenesteinnvandringen er fortsatt et felt der kunnskapen er noe mangelfull. Ordningen med id-kort ser imidlertid ut til å ha ført til at flere innenfor bygge- og anleggsbransjen oppfyller sine registreringsplikter, noe som også fører til bedre kunnskap og oversikt. Id-kortordningen vil etter hvert også kunne gi god statistisk informasjon om arbeidstakerne i bygge- og anleggsbransjen.

Gjennom arbeidet med stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring (St.meld. nr. 18 (2007-2008)) har vi fått økt kunnskap om hvem som kommer, hva slags behov norsk næringsliv har, effekten av arbeidsinnvandringen på norsk økonomi, mv. Se nærmere omtale under resultatområde 2 Arbeidsmarked og resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

Arbeidstilsynet har i år gjennomført en spørreundersøkelse blant 1 900 nordmenn om holdninger til arbeidsinnvandring og sosial dumping. Målgruppene for undersøkelsen har vært forbrukere. Undersøkelsen viser at mange arbeidstakere opplever eller mistenker at det foregår sosial dumping i sin bransje. Det fremgår også av undersøkelsen at åtte av ti nordmenn vil boikotte virksomheter som driver sosial dumping.

Informasjon og veiledning

Arbeidstilsynet har opprettet en polsk nettside. Etatens svartjeneste besvarer telefon- og e-posthenvendelser fra polskspråklige arbeidstakere på polsk. I samarbeid med partene i byggebransjen har Arbeidstilsynet laget en ny kortfattet og enkel publikasjon på flere språk, rettet mot utenlandske arbeidstakere i byggebransjen.

Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet har etablert et felles servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Oslo. Servicesenteret er et landsdekkende besøkssenter, og har medarbeidere som snakker engelsk, italiensk, polsk, russisk og spansk.

Servicesenteret er opprettet for:

• EØS-borgere med hovedformål arbeid i Norge og deres familiemedlemmer

• fagutdannede fra land utenfor EØS og deres familiemedlemmer

• arbeidsgivere for ovennevnte personer.

På Servicesenteret kan man søke om arbeids- eller oppholdstillatelse, søke om skattekort, melde innvandring, melde flytting til folkeregisteret og få informasjon om rettigheter og plikter i arbeidsforholdet, blant annet om arbeidskontrakter, arbeidstid og lønn.

Arbeidet med å utforme en informasjonsstrategi omtales i stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring. Se nærmere om dette under resultatområde 2 Arbeidsmarked og resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

Delmål 4: Øke omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidsrett og storulykkesrisiko

Her omtales statistikk- og dokumentasjonssystemer, det nasjonale arbeidshelseinstituttet, samt relevante programmer i Norges forskningsråd og andre større særskilte forskningsinnsatser. Når det gjelder øvrig løpende FoU-virksomhet og kunnskapsproduksjon knyttet til arbeidsmiljø- og sikkerhetsforvaltning og den løpende politikkutviklingen, henvises det til omtale under de respektive delmål.

Strategier og tiltak

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er kunnskapsintensivt og bredt faglig sammensatt. Det spenner fra teknisk, medisinsk, kjemisk og biologisk til juridisk og samfunnsvitenskapelig forskning, og har et spesielt og utfordrende behov for kunnskap om samvirkende eksponeringsforhold og effekter. Samtidig er det viktig å se arbeidsmiljøforskning i sammenheng med forskning bl.a. om arbeidsmarkedets og sosial- og trygdeordningenes funksjonsmåte.

Det er behov for bedre kunnskap om både kjemiske/fysiske og psykososiale/organisatoriske faktorers betydning for arbeidsmiljø, helse, sykefravær og uføretrygding. Arbeidstid og ansettelsesforhold er også sentrale tema. Det samme gjelder organisasjonsforhold, tariffavtaler og andre spørsmål innenfor det tariffrettslige området. Videre er lønns- og arbeidsvilkår for utsatte grupper, bl.a. som følge av stadig økende arbeids- og tjenesteinnvandring, også et område der kunnskapsbehovet er stort. I denne sammenhengen er sosial dumping og HMS-konsekvenser av økt arbeidsinnvandring nye områder med behov for forskning. Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets ferske prosjekter med fokus på kjemisk arbeidsmiljø har også bidratt til å tydeliggjøre et fortsatt behov for kunnskapsutvikling og innsats innen dette feltet, hvor potensielle helseskader kan være alvorlige. Som omtalt under delmål 1, vil arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene prioritere innsatsen for økt kunnskapsinnhenting og tilsyn for å forebygge helsefarlig kjemikaliebruk i arbeidslivet.

Skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse

Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale forskningsinstituttet på området arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet retter oppmerksomheten mot feltene kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager samt psykososiale og organisatorisk betingede arbeidsmiljøforhold. Instituttet vil utnytte sin erfaring på vekselvirkninger mellom disse faktorene for å bidra med vitenskapsbasert kunnskap på arbeidsmiljøfeltet generelt. Videre vil instituttet bidra til økt kunnskap i arbeidet med et inkluderende arbeidsliv og til overvåking av arbeidsmiljøfaktorer av betydning for helse. Instituttet er en sentral samarbeidspartner for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Andre viktige målgrupper for samarbeid er arbeidslivets parter, helsevesenet inkludert bedriftshelsetjenesten og de arbeidsmedisinske avdelingene, samt andre forskningsmiljøer. (Se også omtale under kap. 643)

Bedre samordning av eksisterende kunnskap om arbeidsmiljø og arbeidshelse

NOA er en avdeling under Statens arbeidsmiljøinstitutt. NOAs viktigste oppgaver er å samle, analysere og formidle eksisterende informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. NOA skal gjøre relevante data og informasjon tilgjengelig for aktuelle aktører på arbeidsmiljøfeltet, enten dette er myndighetene, arbeidslivets parter, forsknings- og utredningsmiljøer eller allmennheten for øvrig. NOAs målsetning er å utvikle et godt felles kunnskapsgrunnlag for aktørene på arbeidsmiljøområdet, slik at disse på et best mulig grunnlag kan utforme politikk, strategier og prioriteringer på nasjonalt-, bransje- og virksomhetsnivå. Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, NAV og Statistisk sentralbyrå er blant de viktigste leverandørene av data til overvåkingssystemet.

Et omforent risikobilde for petroleumssektoren

For å redusere risikoen for storulykker i petroleumssektoren er det viktig å øke kunnskapen om risikoforholdene i virksomhetene, slik at de kan bli i stand til å gjennomføre nødvendige tiltak på relevante områder. Videreutvikling av kunnskap og kompetanse innenfor dette området hos næringen og myndighetene er derfor viktig (se også omtale av delmål 2).

I petroleumsvirksomheten er det i denne sammenheng helt sentralt å videreføre og videreutvikle datagrunnlaget for kunnskapsprosjektet risikonivå i petroleumsvirksomheten (RNNP). Sammen med trepartssamarbeidet «Sikkerhetsforum» bidrar RNNP til å danne en omforent forståelse av risikobildet i petroleumsvirksomheten, både på sokkelen og på land.

Erfaringsbasert læring

En viktig kilde til økt kunnskap om kritiske faktorer for arbeidsmiljø og risiko er sammenstilling og systematisering av tilsynsetatenes erfaringer fra deres daglige arbeid.

Arbeidstilsynet innhenter kunnskap om arbeidsmiljøforhold bl.a. ved hjelp av tilsynsrapporter, registrering av yrkessykdommer og rapportering av ulykker. Dette er kunnskap som bidrar til å overvåke den løpende utviklingen og som bidrar til kunnskapsakkumulering på Arbeidstilsynets fagområde. Tilsvarende vil Petroleumstilsynets gransking etter kritiske hendelser, bidra til å øke kunnskapen om storulykkesrisiko. Det vurderes som positivt at slike hendelser, når de først inntreffer, brukes målrettet og aktivt i læringsprosesser. Innenfor petroleumssektoren har for øvrig operatørselskapene også delt sine erfaringer med den øvrige næringen.

I tillegg til at etatenes erfaringer kontinuerlig øker kunnskapsgrunnlaget, er det på samme måte viktig for arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene å tilrettelegge for gjensidig læring mellom etatene. Et uttrykk for en slik strategi er f.eks. et tverretatlig prosjekt mellom Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt, der det bl.a. søkes å innhente kunnskap om effekter av ulike intervensjoner med sikte på å redusere risiko for utvikling av muskel- og skjelettlidelser.

Sentrale forskningsprogrammer og viktige forskningsaktiviteter om sammenhengen mellom arbeidsmiljøfaktorer, helse og utstøting samt særskilte forhold i petroleumssektoren

Arbeidslivsforskningsprogrammet (2002-2011) i regi av Norges forskningsråd er blant de mest sentrale satsningene på forskning om et mer inkluderende arbeidsliv. Programmet skal bidra med ny kunnskap om utviklingstrekk og virkemidler i arbeidslivet, med særlig fokus på innsikt i de viktigste inkluderings- og utstøtingsmekanismene og hva som påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær.

Program for forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (2007-2016), er en videreføring av forskningsinnsatsen på området arbeid og helse. Satsingen skal bl.a. bidra til et mer helhetlig og forsterket kunnskapsgrunnlag om årsakene til sykefravær, uførhet og utstøting fra arbeidslivet, herunder betydningen av arbeidsmiljø og arbeidsforhold for deltakelse i og utstøting fra arbeidslivet.

Helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren (HMSFORSK) er en integrert del av Norges forskningsråds PETROMAKS-program. Overordnede satsingsområder for HMSFORSK for programperioden 2007-2011 er helhetlig styring av helse, miljø og sikkerhet, storulykkesrisiko, samspillet menneske, teknologi og organisasjon (MTO) og arbeidsmiljø og helse. (For nærmere omtale av forskningsprogrammene se kap. 601, post 50)

Forskning på karbonfangst, -transport, -lagring og fornybar energi

HMS-utfordringer vil være en integrert del av forskningssatsinger og -programmer der hvor det er relevant, f.eks. i forhold til havmøller, karbonfangst, -transport og –lagring.

Utviklingsprosjekt for faget arbeidsrett

En grunnleggende forutsetning for at arbeidsrettens regler skal fungere tilfredsstillende er at de som skal bruke dem har kunnskap om gjeldende regler og hvordan disse anvendes. For å ivareta samfunnsmessige behov for kunnskap om arbeidslivets og arbeidsmarkedets regelverk og institusjoner, er det derfor viktig å bevare arbeidsrettslig kompetanse og å stimulere til arbeidsrettslig forskning og kunnskapsformidling.

For å sikre den arbeidsrettslige kompetansen er det etablert et faglig utviklingsprosjekt ved Universitetet i Oslo, med formål å styrke fagkompetansen nasjonalt og å utvikle internasjonale relasjoner som kan bidra til kunnskaps- og kompetanseutvikling.

Rapport og status

Statens arbeidsmiljøinstitutt

I 2007 ble det publisert 41 internasjonale vitenskapelige arbeider fra Statens arbeidsmiljøinstitutt innenfor temaområder som kjemisk/biologisk/fysisk arbeidsmiljø, arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser og psykososiale/organisatoriske arbeidsmiljøforhold. I tillegg ble det publisert fem bokkapitler og 14 rapporter. Så langt på 2000-tallet har instituttet publisert over 300 vitenskapelige publikasjoner i fagfellebedømte tidsskrifter, noe som utgjør i underkant av 1 pst. av den samlede vitenskapelige publiseringen i Norge i dette tidsrommet. I 2007 ble det ved instituttet arbeidet med prosjekter innen et stort spenn av problemstillinger, bransjer og næringer.

Statens arbeidsmiljøinstitutt har i flere sammenhenger bidratt med fagkunnskap til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Videre har instituttet bidratt til å gjøre sammenhengen mellom arbeid og helse kjent gjennom målrettet og popularisert informasjon ved bruk av nyhetsbrev, kurs og seminarer.

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA)

I 2007 har videreutviklingen av NOA vært en sentral aktivitet ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Den første Faktabok om arbeidsmiljø og helse ble publisert i 2007. Rapporten fikk bred omtale i en rekke medier, og ble positivt mottatt hos myndighetene, i forskningsmiljøer og blant partene i arbeidslivet. Ved instituttet arbeides det kontinuerlig med å videreutvikle datagrunnlaget med tanke på utgivelse av nye og oppdaterte faktabøker hvert tredje år. I 2008 har NOA fortløpende rapportert på separate utvalgte tema, bl.a. en større rapportering fra levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2006, en sammenstilling av funn fra norske og europeiske arbeidsmiljøstudier, samt en studie av innvandreres arbeidsmiljø.

Risikonivå i petroleumsvirksomheten (RNNP)

RNNP kartlegger årlig HMS-tilstanden i petroleumsvirksomheten på sokkelen og ved landanleggene ved hjelp av ulike metoder, bl.a. hendelsesindikatorer, barrieredata, arbeidsseminarer, intervjuer og feltarbeid. Annethvert år, sist gang i 2007/2008, gjennomføres i tillegg en stor spørreskjemaundersøkelse blant alle ansatte på sokkelen og ved landanleggene. Samarbeidet med selskapene på risikokartleggingsområdet er god, og industrien gir uttrykk for at det har nytteverdi å systematisere og rapportere slike data. I 2008 har Petroleumstilsynet aktivt formidlet kunnskap til næringen om resultatene fra prosjektet, bl.a. gjennom diskusjon og drøfting i det partsammensatte Sikkerhetsforum. De årlige resultatene fra prosjektet oppdateres fortløpende og er tilgjengelig for allmennheten via etatens nettsider, og separate sammendragsrapporter for hhv. sokkelen og landanleggene. For en nærmere redegjørelse for resultatene fra RNNP i 2007, vises det til omtalen av delmål 2.

Arbeidstid og kjemisk arbeidsmiljø i petroleumssektoren

Ved Petroleumstilsynet er det avsluttet to pilotprosjekter om hhv. HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger/skiftarbeid og kjemisk arbeidsmiljø i petroleumssektoren. Prosjektene har bl.a. hatt som mandat å peke på kunnskapsbehov på disse områdene.

På arbeidstidsområdet peker pilotprosjektene bl.a. på forskningsbehov knyttet til helse/redusert arbeidsevne og sikkerhet/faktorer som påvirker risikoen for ulykker. Særlig på feltet konsekvenser av arbeidstidsordninger og skift- og nattarbeid, pekes det på en rekke spørsmål vedrørende helse og arbeidsevne som bare kan besvares gjennom studier over flere år. I samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Petroleumstilsynet bidratt til at det, i regi av forskningsrådets PETROMAKS-program, i 2008 etableres en bred og langsiktig forskning rundt emnet arbeidstidsordninger og helse. Resultatene og videre oppfølging av pilotprosjektet på feltet kjemisk arbeidsmiljø omtales under delmål 1.

Delmål 5: Sikre et forsvarlig og brukervennlig regelverk, herunder arbeidstakernes rettigheter og medbestemmelse

Strategier og tiltak

Regelverket på arbeidsrett-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, både på land og på norsk sokkel, er det sentrale virkemidlet for regulering av rettigheter, plikter og atferd hos partene i arbeidslivet. Regelverket skal bidra til å sikre en god HMS-tilstand i norske virksomheter, samtidig som det avspeiler den generelle velferdsutviklingen i samfunnet. Regelverket skal også være brukervennlig og tilgjengelig. Det er en målsetting å ha et stabilt og forutsigbart regelverk. Samtidig må regelverket håndtere arbeidslivets utfordringer. Med den omstillingstakt og de hyppige endringer næringslivet er gjenstand for, må også regelverket utvikles. Det er derfor naturlig at regelverk på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er i kontinuerlig utvikling, og endres i tråd med uviklingen i samfunnet.

Av lovene er bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven sentrale. Til arbeidsmiljøloven er det knyttet en rekke forskrifter. Disse utfyller loven og fastsetter mer i detalj hvilke krav som gjelder. Forskriftsverket i petroleumsvirksomheten er mer funksjonsrettet enn på land, og det henvises i større grad til standarder.

Strategi for et anstendig arbeidsliv – arbeidstakerrettigheter globalt

En rettferdig fordelingspolitikk, full sysselsetting og arbeidstakeres rettigheter er goder som utfordres av økt globalisering. Den pågående norske debatten har vist behov for en styrket og mer samordnet innsats på ulike politikkområder og i flere departementer. Regjeringen har derfor etablert en strategi i sju punkter for å styrke og samordne Norges innsats for arbeidstakerrettigheter i andre land, jf. boks nedenfor. Strategien vil komplettere innsatsen mot sosial dumping her hjemme.

ILOs Decent Work Agenda ligger til grunn for Regjeringens økte innsats, Som et første konkret tiltak i strategien vil Norge øke sitt bidrag til ILO i 2009. ILOs Decent Work Agenda innebærer fattigdomsbekjempelse som et helhetlig grep hvor folk må få et anstendig og produktivt arbeid, herunder et arbeid hvor grunnleggende arbeidsstandarder respekteres og med en lønn man kan leve av.

Strategien skal virke som en ramme både for å gjennomføre konkrete tiltak og for samarbeidet mellom departementene. Det konkrete innholdet i strategien vil utvikles nærmere i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom den norske ILO-komiteen, og vil bli presentert for Stortinget våren 2009. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet har det overordnede ansvaret for å gjennomføre strategien, i samråd med berørte departementer. Nærings- og handelsdepartementet har det overordnede ansvaret for å følge opp og gjennomføre tiltak som berører det statlige eierskap.

En politikk for utvikling av arbeidsmiljøloven og arbeidsmiljøarbeidet

Arbeidslivsområdet er et høyt prioritert politikkområde hvor det er viktig å ha et sterkt fokus. Selv om mye er gjort, og det er en høy standard på arbeidsmiljøarbeidet og arbeidsrettsområdet, er det fortsatt behov for videreutvikling. Regjeringen varsler en prosess/plan for utvikling av arbeidsmiljøarbeidet og arbeidsmiljøloven de nærmeste årene. Regjeringen ser for seg tre løp for videre utvikling på feltet. For det første tas det sikte på å legge fram en lovproposisjon med forslag til en rekke endringer i arbeidsmiljøloven allerede våren 2009. Her vil viktige områder som bl.a. arbeidstid, bruk av konkurranseklausuler og ikke-rekrutteringsavtaler inngå. For det andre er det behov for en gjennomgang av ordningene om medvirkning og bedriftsdemokrati. Arbeidsmiljøloven har mange ulike «systemer» for medvirkning. I tillegg har de ansatte rett til styrerepresentasjon gjennom selskapslovgivningen. Regjeringen er opptatt av å videreutvikle disse ordningene, og å bygge videre på gode erfaringer med dagens regelverk, slik at de tilpasses dagens arbeidsliv. For det tredje vil det bli fremmet en stortingsmelding på hele arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet i 2010. Dette har ikke vært gjort tidligere. Regjeringen mener at det er viktig å gi en helhetlig presentasjon av tilstanden i norsk arbeidsliv, samtidig som Regjeringen ønsker å peke på sentrale utviklingstrekk og presentere tiltak og virkemidler framover. HMS i petroleumssektoren vil være en integrert del av dette arbeidet.

Regelverksforenkling

Arbeidstilsynet har i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennomgått forskriftene til arbeidsmiljøloven for å få en bedre og mer helhetlig struktur. 47 forskrifter skal erstattes av 6 forskrifter. Forskriftene var på høring i perioden 7. mai til 15. oktober 2007. Arbeidstilsynet arbeider nå med å ferdigstille forskriftene for oversendelse og fastsettelse av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Videre skal Arbeidstilsynet, innen forskriftene trer i kraft, utarbeide informasjons- og veiledningsmateriell. Dette vil skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Petroleumstilsynet har utarbeidet et forslag til et nytt felles HMS-regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på nærmere angitte anlegg på land. Arbeidet har foregått i samarbeid med Statens forurensningstilsyn, Helsedirektoratet/Helsetilsynet og partene i næringen. Forslaget er sendt på ny høring i august 2008 med høringsfrist 21. november 2008. Tilsynsmyndighetene skal sammen med arbeidslivets parter bidra til at ikrafttredelsen og implementeringen av dette regelverket foregår på en godt tilrettelagt og brukervennlig måte.

Teknisk og språklig revisjon av arbeidstvistloven

Det har siden 2007 pågått et arbeid med en teknisk og språklig modernisering av arbeidstvistloven, jf. NOU 2001: 14 og Ot.prp. nr. 46 (2001-2002). Arbeidet gjøres i nært samarbeid med en referansegruppe der partene i arbeidslivet, Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen og Fornyings- og administrasjonsdepartementet er representert. Videre skal det foretas en gjennomgang av arbeidstvistlovens prosessregler i samarbeid med ovennevnte referansegruppe. Det tas sikte på å sende et forslag til endringer i arbeidstvistloven på høring i løpet av høsten 2008.

Arbeidstid på sokkelen

I 2007/2008 har departementet i samarbeid med partene foretatt en gjennomgang av arbeidstidsbestemmelsene på sokkelen. Et forslag til endringer i rammeforskriften ble sendt på høring 25. februar 2008, med høringsfrist 20. mai 2008. I høringsnotatet gjennomgås dagens regulering og praksis knyttet til bruk av nattarbeid på sokkelen. For å unngå uklarheter og tolkningstvil knyttet til adgang til å arbeide om natten, foreslår departementet å nærmere regulere dette i rammeforskriften. Utgangspunktet for forslaget er Petroleumstilsynets vurderinger av hva som lovlig nattarbeid i dag, basert på hva som er et forsvarlig HMS-nivå.

Videre foretas det en gjennomgang og vurdering av Europaparlamentets og Rådets direktiv 03/88/EF, om visse aspekter ved organiseringen av arbeidstiden (arbeidstidsdirektivet), for å vurdere hvorvidt arbeidstidsbestemmelsene i rammeforskriften er i tråd med direktivet. Det foreslås enkelte endringer og presiseringer for å sikre overensstemmelse med direktivet. Blant annet foreslås det at dagens adgang til å redusere den daglige arbeidsfrie perioden til 8 timer skal være betinget av at arbeidstakerne sikres kompenserende hvile, eller annet passende vern.

Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft fra 1. januar 2009.

Arbeidstakere i særlig uavhengig stilling

Departementet har våren 2008 hatt på høring et forslag til endring i arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling. Bakgrunnen for forslaget er behovet for noen nærmere rammer for arbeidstidens lengde og plassering også for denne arbeidstakergruppen. I høringen ble det foreslått to alternative måter å regulere dette på; enten at denne yrkesgruppen skal være omfattet av alle arbeidstidsreglene i loven og med mulighet for individuelt å avtale unntak, eller at de skal være omfattet av deler av arbeidstidsbestemmelsene og med samme mulighet for individuelt å avtale unntak. Departementet arbeider nå med saken og den vil bli fulgt opp våren 2009.

Arbeidstidsordninger – utvalg

Regjeringen satte i november 2007 ned et ekspertutvalg til å utrede arbeidstidsordninger knyttet til skift/turnus og til sammenhengen med deltid. Utvalget skal utrede spørsmålet om likestilling av arbeidstiden for arbeidstakere som arbeidet skift og turnus. Utvalget skal videre kartlegge sammenhengen mellom deltid/småbrøkstillinger, uønsket deltid og organiseringen av arbeidstiden. Utvalget avleverer innstilling i oktober 2008. Saken skal deretter på ordinær høring og vil bli fulgt opp våren 2009.

CO₂-regelverk

Regjeringen har i Soria Moria erklæringen satt som et klart mål at Norge vil være et foregangsland i miljøpolitikken. Regjeringen har uttalt at et viktig klimatiltak i den sammenheng er CO₂-rensing. Internasjonalt er det et direktiv under utarbeidelse, men også nasjonalt er det behov for ytterligere regelverksutvikling, bl.a. i forhold til håndtering av transport av CO₂, som ikke er en del av petroleumsvirksomheten og som per dags dato ikke er lovregulert. Berørte departementer er etter initiativ fra Olje- og energidepartementet, i gang med å utrede regelverkssituasjonen, bl.a. i tilknytning til HMS.

Rapport og status

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennomgått forskriftene til arbeidsmiljøloven for å få en bedre og mer helhetlig struktur. Arbeidstilsynets regelverksforum har fungert som referansegruppe for prosjektet, og er nå etablert som et permanent regelverksforum for Arbeidstilsynet og arbeidslivets parter for utvikling av regelverk.

De forskriftene som etaten har felles med andre myndigheter, og som er gitt med hjemmel i lover som ikke forvaltes av Arbeidstilsynet, er holdt utenfor regelverksprosjektet. Fellesforskriftene med andre etater vil bestå som egne publikasjoner.

Parallelt med arbeidet med å forenkle forskriftsverket, har Arbeidstilsynet arbeidet med revisjon og utvikling av forskrifter, særlig implementering av EØS-regelverk.

Petroleumstilsynet

Forslaget til et nytt felles HMS-regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på visse landanlegg var på høring til mars 2007. Petroleumstilsynet ledet i 2007og 2008 arbeidet med behandling av høringskommentarene og videreutvikling av modellen for felles HMS-regelverk. Saken er kompleks da det dreier seg om å etablere en helhetlig regulering hvor flere myndigheters regelverk skal inngå. Forslaget er sendt på ny høring august 2008 med høringsfrist 21. november 2008.

Brukerrettede internettilbud – regelhjelp.no

Regelhjelp.no er en internettbasert regelverksveiviser som skal gjøre det enklere, særlig for små og mellomstore bedrifter, å finne ut hvilke krav på HMS-området som er særlig viktig for dem. Veiviseren omfatter regelverket til etatene for næringslivsrettet tilsyn, dvs. Statens forurensingstilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Statens strålevern og Mattilsynet. Nettstedet omfatter nå 52 bransjer, og Arbeidstilsynet overtar ansvaret for nettstedet fra 1. januar 2009. I løpet av 2009 vil det bli foretatt en vurdering av hensiktsmessige koblinger mot andre nettsteder som f.eks. Altinn.

Rett til redusert arbeidstid for arbeidstakere over 62 år

Gjennom Ot.prp. nr. 30 (2007-2008) har Regjeringen styrket eldres situasjon gjennom å gi alle arbeidstaker over 62 år rett til redusert arbeidstid. Dette vil gi eldre en bedre mulighet til å kombinere arbeid og pensjon, og bidra til at seniorene står lengre i arbeidslivet enn de ellers ville gjort. Reglene ble vedtatt ved lov av 8. mai 2008, og trådte i kraft 1. juli 2008.

Ferieloven

Et forslag om endringer i ferieloven har vært på høring, og på bakgrunn av høringsuttalelsene har departementet utarbeidet Ot.prp. nr. 65 (2007-2008). I proposisjonen foreslås det begrensninger i dagens adgang til å erstatte manglende avviklet ferie med økonomisk kompensasjon. Bakgrunn for forslaget er en dom fra EF-domstolen om fortolkning av Europaparlamentets og Rådets direktiv 03/88/EF om visse aspekter ved organiseringen av arbeidstiden (arbeidstidsdirektivet). Videre foreslås det blant annet å fjerne dagens skjæringstidspunkt slik at alle som fyller 60 år i løpet av kalenderåret gis rett til en ekstra ferieuke og ikke som i dag bare de som fyller 60 år før 1. september.

Delmål 6: Sikre enhetlig og samordnet myndighetsinnsats på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Strategier og tiltak

Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt skal alle bidra til at norsk arbeidsliv holder en høy standard på helse, miljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med virksomhetenes etterlevelse av arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen.

Utfordringene knyttet til arbeidsmiljø- og sikkerhetsspørsmål er i stor grad overlappende, men kan også være forskjellige i petroleumsvirksomheten og landbasert virksomhet. Petroleumsvirksomheten har et større storulykkespotensial, og har dermed et større sikkerhetsfokus enn landsiden. Det er viktig at tilsynsetatene opptrer enhetlig og samordnet, samt at de har god kjennskap til hverandres kunnskap og kompetanse, regelverksfortolkning og håndhevingspraksis herunder virkemiddelbruken og effekter av denne.

Det er på samme måte viktig at Statens arbeidsmiljøinstitutt er deltagende i kunnskaps- og kompetanseutvikling, slik at den helhetlige tilnærmingen til utfordringer på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet baseres på en felles forståelse av utviklingstrekk, utfordringer, rolleutøvelse og virkemiddelbruk. Dette skal sikres gjennom Statens arbeidsmiljøinstitutts rolle som faglig rådgiver og faglig strategisk støttespiller for tilsynsmyndighetene.

For å sikre en enhetlig og samordnet tilnærming til utfordringer og oppgaver på området, samt tilstrebe størst mulig grad av felles regelverksforståelse, håndheving og virkemiddelbruk, vil departementet bidra til å skape arenaer hvor etatene møtes for gjensidig utveksling av kunnskap. Eksempelvis kan etatene dra nytte av hverandres erfaringer mht. hvilke virkemidler, tilnærmingsmåter mv. som er mest virkningsfulle og gir best resultater på kort og lang sikt.

Som tilsynsmyndigheter er Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet avhengige av å ha tillit og troverdighet overfor offentligheten. For å opprettholde autoritet og legitimitet på sine ansvarsområder må etatene sikre at deres beslutninger og vedtak er basert på tilstrekkelig kunnskap og kompetanse, og har tilstrekkelig faglig og juridisk kvalitet. Det er også viktig at tilsynene har høy faglig integritet, slik at det ikke skapes usikkerhet med hensyn til hvilke vurderinger som ligger til grunn for deres beslutninger og vedtak.

Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet skal blant annet drive grunnforskning innenfor sitt område, og må derfor ha tilstrekkelig grad av frihet for å kunne virkeliggjøre dette. Det er også viktig at instituttet fremstår som en uavhengig aktør overfor arbeidslivets parter. Dette er ivaretatt bl.a. gjennom at instituttet er organisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

Det er vesentlig for etatsstyringen på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet at det fokuseres på, og tilstrebes, å gi etatene tilstrekkelig frihetsgrad, for å underbygge deres behov for tillit, autoritet, legitimitet og faglig integritet mht. å gi råd til departementet som fagdirektorat og overfor offentligheten.

For å oppnå dette må departementet sikre at etatene har nødvendig evne til å utføre sine oppgaver og nå fastsatte mål i tråd med Stortingets intensjoner. Innen tilsynsutøvelse og kunnskapsproduksjon er det få naturlige resultatindikatorer som kan gi løpende styringsinformasjon når det gjelder kvaliteten på etatenes arbeid. Det er derfor viktig å gjennomføre planmessige og systematiske undersøkelser av hvordan etatene fungerer i forhold til intensjonene.

Departementet vil løpende vurdere behovet for å gjennomføre evalueringer av etatene, for å sikre informasjon om hvordan og i hvilken grad etatene har evne til utføre sine oppgaver og til å nå fastsatte mål, samt gjennomføre tiltak for ev. å utbedre nødvendige forhold.

Stortingsmelding om arbeidsmiljøtilstanden

Regjeringen legger frem en stortingsmelding om HMS i petroleumsvirksomheten hvert fjerde år. Neste melding skal fremmes i 2010. Regjeringen ønsker i den sammenheng å bygge ut meldingen til også å omhandle arbeidsmiljøtilstanden for arbeidslivet på land, herunder en bred omtale av arbeidsmiljøtilstanden, tilsynspolitikk generelt og Arbeidstilsynets virkemidler spesielt.

Rapport og status

Evaluering av Petroleumstilsynet

Evalueringen av Petroleumstilsynet i 2006 viste at etaten i stor grad fungerer godt etter formålet, jf. omtale i St. prp nr. 1 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, side126.

Petroleumstilsynet har høsten 2007 og våren 2008 arbeidet med å gjennomføre tiltak i tråd med egen oppfølgingsplan. Det er blant annet utarbeidet et helhetlig strategidokument som bl.a. har til formål å synliggjøre og utvikle de strategiske sammenhengene. Det er også vektlagt å synliggjøre sammenhengene mellom analyser, strategier og operative planer. Petroleumstilsynet har videre gjennomført tiltak for å kartlegge endringene i aktørbildet i petroleumsvirksomheten.

Evaluering av Arbeidstilsynet

Det ble i løpet av annet halvår 2007 gjennomført en evaluering av Arbeidstilsynet. Den forrige evalueringen (2002) resulterte i beslutninger om iverksetting av ny strategi og en omfattende omorganisering.

I 2007 var formålet å gjennomføre en underveisevaluering for å besvare følgende hovedspørsmål:

• Hvordan etaten har iverksatt de overordnede beslutningene om ny organisasjon og strategi, særlig med hensyn til prioriteringer og avveininger innen virkemiddelbruk/rolleutøvelse, forvaltning og utvikling av kompetanse og samvirke mellom sentralt og regionalt nivå.

• Hvordan etaten i sin overordnede planlegging, og i sin daglige drift, håndterer de siste års nye utviklingstrekk på arbeidslivsområdet, herunder økning i sykefravær, utstøting og sosial dumping.

• Hvordan etaten har etablert og praktiserer systemer for styring av egen organisasjon og for god ressursutnyttelse, og hvordan sammenhengen er mellom etatens pålagte oppgaver og de tildelte ressursene.

Evalueringsrapporten ble levert i januar 2008. Hovedkonklusjonen er at Arbeidstilsynet er på god vei til å gjennomføre beslutningene om ny strategi og organisering som ble vedtatt etter 2002-evalueringen. Rapporten forteller også at:

• Arbeidstilsynet har kommet relativt lang i å følge opp de vesentligste forutsetningene i strategien som lå til grunn for omorganiseringen.

• Organisasjonsmodellen som ble lagt til grunn for omstillingen er langt på vei iverksatt. Det er etablert et nytt strategisk rettet og mindre direktorat. Regionsstrukturen er iverksatt, det er overført ressurser til regionene og etaten har dermed lagt til rette for økt ressursbruk til utadrettet virksomhet.

• Arbeidstilsynet har etablert vesentlige elementer i styringsmodellen gjennom etablering av Arbeidstilsynets ledergruppe (ATL), overordnede styringsprinsipper, prosjekt/programorganisering, kompetansenettverk og fordeling av nasjonale oppgaver.

• Arbeidstilsynets virksomhet setter store krav til kompetanse. Kompetansenettverkene er formelt definert og etablert som et viktig element for læring og utvikling i basisorganisasjonen.

• Arbeidstilsynet har arbeidet mye med å etablere en intern styringsdialog som tydeliggjør krav og forventninger iht. overordnede styringsdirektiv og strategier.

Evalueringsrapporten peker også på enkelte utfordringer knyttet nettopp til at omorganisering på evalueringstidspunktet ikke var fullført. Rapporten inneholder i den sammenheng innspill til den videre prosessen. Arbeidstilsynet har våren 2008 utarbeidet en plan for oppfølging av evalueringen som i hovedsak omhandler tiltak for å ferdigstille omstillingsprosessen. Departementet følger opp omstillingsarbeidet i den løpende etatsstyringsdialogen.

Evaluering av Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statens arbeidsmiljøinstitutt er, som en internasjonal vitenskapelig aktør, kontinuerlig i en evalueringsprosess i forhold til sin forskningskvalitet. I dette systemet vil vitenskapelige publikasjoner som ikke holder god nok kvalitet bli refusert, og således bli utelukket fra instituttets publikasjonslister.

Instituttet er også i ferd med å søke om å bli godkjent som «WHO Collaborating Center» på arbeidsmiljøfeltet, hvilket vil innebære en faglig evalueringsperiode på normalt to år før eventuell godkjenning.

Videre er instituttets aktiviteter jevnlig en del av Forskningsrådets fagevalueringer av forskningsområder, senest i 2005. Instituttet har som forskningsinstitutt få forvaltningsoppgaver. Samlet sett tilsier dette at evalueringsbehovet for Statens arbeidsmiljøinstitutt fremstår som mindre enn for tilsynsetatene, og p.t. foreligger det ingen konkrete planer for evaluering av Statens arbeidsmiljøinstitutt i regi av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Etatenes samarbeid i 2007

Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt har i 2007 samarbeidet på mange områder. Det har bl.a. vært avholdt felles kontaktmøter bl.a. for å avdekke nye, mulige samarbeidsområder.

Strategiske mål

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap – en politikk som skal styrke den enkeltes personlige trygghet gjennom sterke velferdsordninger og rettferdig omfordeling.

Regjeringens politikk skal gi høy yrkesdeltakelse. Arbeid er det viktigste virkemidlet for å fremme aktiv deltakelse i samfunnet og for å redusere sosiale forskjeller. Arbeidslivet skal være inkluderende, med plass til ulike mennesker hvor alle kan arbeide etter evne. Dette krever ryddige arbeidsforhold, et godt arbeidsmiljø og en målrettet arbeids- og inkluderingspolitikk. Deltakelse i arbeidslivet er også et viktig virkemiddel mot fattigdom og for at enkeltindividet skal kunne utnytte sine muligheter og utvikle sine evner.

Et hovedmål for arbeids- og inkluderingspolitikken er å legge til rette for at flest mulig er i arbeid og aktivitet og å redusere antallet som mottar en offentlig ytelse. Regjeringens politikk skal bidra til å gi flere mulighet til å komme i og tilbake til arbeid, og stønadsforvaltningen må gjøres enklere og bedre tilpasset brukerne. Med dette utgangspunktet skal Regjeringen:

• bidra til å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked

• sikre inntekt ved aleneomsorg for barn, sykdom, skade og uførhet

• ivareta vanskeligstilte gruppers behov og bekjempe fattigdom, bl.a. ved å stimulere til arbeid og deltakelse

Å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet er et av Regjeringens viktigste mål. Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene legges til rette for dem som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må blant annet utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass. Regjeringen ønsker størst mulig oppslutning om avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Regjeringen vil bidra til å forebygge sykefravær, legge til rette for gode arbeidsrettede løp og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet. Personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet pga. nedsatt funksjonsevne eller aleneomsorg for små barn, skal sikres gode velferdsordninger med et rimelig inntektsnivå, som også legger til rette for økt arbeidsinnsats.

Personer som lever med funksjonsnedsettelser må gjennom effektiv og fleksibel organisering og finansiering av virkemiddelapparatet sikres gode levekår og gis kompensasjon for varige ekstrautgifter. Regjeringen vil legge til rette for at hjelpemidler, tjenester og ytelser til personer med nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, i arbeidslivet og i tilknytning til utdanning er tilgjengelige og formidles på en rask og effektiv måte.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for folketrygdens helserelaterte inntektssikringsordninger, stønad til enslige forsørgere, oppfølging av sykefraværet og gjennomføring og oppfølging av arbeidsavklaringstiltak.

Arbeids- og velferdsetaten har det operative ansvaret for forvaltningen av disse ordningene. Etaten skal påse at arbeidsrettede tiltak iverksettes så tidlig som mulig i samarbeid med stønadsmottakeren.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for innvilgelse av grunn- og hjelpestønad. Formidlingssystemet på hjelpemiddelområdet er desentralisert, og både Arbeids- og velferdsetaten og kommunene har en rolle i formidlingsprosessen.

Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer

Utviklingen i antall mottakere av helserelaterte ytelser

Siden andre halvdel av 1990-tallet fram til 2003 har det vært en betydelig vekst i antall mottakere av helserelaterte ytelser. Etter en nedgang i 2004, som i all hovedsak skyldtes nedgang i antall sykepengetilfeller, har totalt antall mottakere av helserelaterte ytelser de siste fire årene vært relativt stabilt. Veksten i tilgangen har avtatt og flere vender nå tilbake til yrkeslivet etter en periode som mottaker av en helserelatert ytelse. Dette må ses i sammenheng med høy og økende yrkesdeltakelse.

¹ Tallene avviker fra tidligere års statistikk, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006), grunnet endringer i tellemåte.

I 2006 og 2007 har det totale sykefraværet vært stabilt på 6,9 pst. (årstall). Gjennom 1. halvår 2007 ble sykefraværet redusert, mens det økte noe i løpet av 2. halvår 2007. Sykefraværet har vært stabilt i en periode med økende sysselsetting og lav arbeidsledighet. Utviklingen antas å ha sammenheng med økt fokus på sykefravær, jf. Sykefraværsutvalgets rapport av 6. november 2006, og nye regler for oppfølging av sykmeldte. Antall mottakere av rehabiliteringspenger har vært stabilt siden 2005. Samtidig har det vært en nedgang i antall mottakere av attføringspenger siden 2006, etter flere år med betydelig vekst. Ved utgangen av 2007 var det 57 469 mottakere av attføringspenger, tilsvarende en nedgang på 10,6 pst. fra 2006. Nedgangen i antallet attføringspengemottakere har sammenheng med et godt arbeidsmarked og et høyt tiltaksnivå som både har ført til lavere tilgang og økt avgang fra ordningen. Ved utgangen av 2007 var det 333 544 personer som mottok en uføreytelse, noe som er en økning på 1,7 pst. i forhold til 2006. Veksten i antall mottakere av uføreytelser er imidlertid avtakende og har vært noe lavere i 2007 enn den har vært tidligere år. Det er imidlertid for tidlig å si noe om dette er en vedvarende reduksjon, da utviklingen også må ses i sammenheng med økningen i restanser for uføresaker i Arbeids- og velferdsetaten i 2007.

Ved utgangen av 2007 mottok til sammen 130 897 personer grunnstønad og 85 765 personer hjelpestønad. Dette tilsvarer en reduksjon på hhv. 0,8 pst. og 0,9 pst. fra 2006 til 2007. Utgifter til hjelpemidler finansiert over folketrygden økte fra om lag 4,6 mrd. kroner i 2006 til i overkant av 4,9 mrd. kroner i 2007. Dette tilsvarer en økning på 7,6 pst.

Utfordringer

Ved utgangen av 2007 var det 560 000 personer som mottok en helserelatert ytelse fra folketrygden, noe som utgjør om lag en femdel av befolkningen mellom 18 og 67 år. En hovedutfordring for Regjeringen er å redusere andelen av befolkningen som er avhengig av en helserelatert ytelse for sitt livsopphold. Målet om å få flere i arbeid og færre på trygd er grunnleggende for å kunne møte det framtidige behovet for arbeidskraft og de finansielle utfordringene som velferdsstaten står overfor. Regjeringen vil legge forholdene til rette for at flest mulig kan delta i arbeidslivet. Samtidig skal de som opplever svikt i arbeidsevnen sikres økonomisk og sosial trygghet. Det er også viktig for Regjeringen at inntektssikringen for den enkelte som opplever svikt i arbeidsevnen ikke skal hindre at personen kommer tilbake i arbeid, dersom forholdene ligger til rette for det. Deltakelse i arbeidslivet er også viktig fordi det gir høyere inntekt, sosial tilhørighet og en opplevelse av å være til nytte. For å få flest mulig tilbake i arbeid er utfordringen å komme tidlig i gang med tilpassede tiltak. Regjeringen er opptatt av at alle som mottar helserelaterte ytelser skal få en god og målrettet oppfølging med sikte på å komme tilbake til arbeidslivet. Arbeids- og velferdsforvaltningens innsats for å få flere i arbeid gjennom en enklere og bedre tilpasset service til brukerne og en helhetlig og effektiv forvaltning er et viktig bidrag i dette arbeidet.

Det viktigste oppfølgingsarbeidet skjer på arbeidsplassen. Regjeringen er avhengig av bidrag fra og samarbeid med partene i arbeidslivet for å oppnå disse målene. Arbeidsgiver og arbeidstaker har fått et større ansvar, blant annet gjennom å kartlegge arbeidstakerens muligheter og behov for tilrettelegging og oppfølging. Dette arbeidet må imidlertid kunne trekke på et helhetlig og koordinert støtteapparat, noe som krever innsats fra ulike aktører på tvers av etats- og fagskiller. Etableringen av den nye Arbeids- og velferdsetaten er et viktig grep for å kunne yte en slik helhetlig bistand.

I tillegg til gjennomføring av NAV-reformen, arbeides det med utvikling og tilrettelegging av virkemidler i arbeids- og velferdsforvaltningen for å møte disse utfordringene. Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 9 (2006-2007) har Regjeringen fremmet forslag om kvalifiseringsprogram for utsatte grupper med tilhørende stønad (Ot.prp. nr. 70 (2006-2007)). Kvalifiseringsprogrammet vil særlig være rettet mot personer med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, se også omtale under resultatområde 5 Levekår. Regjeringen vil foreslå at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av en ny midlertidig trygdeytelse, arbeidsavklaringspenger. Gjennom dette forslaget ønsker Regjeringen å vri ressursbruken fra stønadsforvaltning til aktive tiltak og oppfølging. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil legge fram en lovproposisjon om arbeidsavklaringspenger for Stortinget i løpet av høsten 2008. Nye regler vil tre i kraft i 2009, tidligst med virkning fra 1. mai. Regjeringen har også et forslag på høring om endringer i regelverket for arbeidsmarkedstiltakene som vil gi den enkelte bruker et bedre og mer skreddersydd tilbud. I tillegg er nye krav til oppfølging av sykmeldte innført og det vil bli innført bruk av arbeidsevnevurderinger. Arbeidet med gjennomføring av disse reformene må imidlertid også vurderes i lys av at Arbeids- og velferdsetaten samtidig gjennomfører NAV-reformen, jf. omtale under resultatområde 1 Administrasjon, forvaltning og utvikling, Arbeids- og velferdsetaten.

Hjelpemidler og tilretteleggingstiltak er viktige bidrag for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Et bredt målgruppespekter betyr at det samlede tilbudet må favne bredt og romme mange spesialiserte kompetanseområder. Dette utfordrer formidlingsapparatet. Et tett samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten, kommune, skole og helsevesen er viktig for at brukerne skal oppleve offentlige tjenester som koordinerte og helhetlige. Det er behov for en helhetlig gjennomgang med sikte på større fleksibilitet og bredde i virkemiddelbruken. Regjeringen har derfor nedsatt et offentlig utvalg som skal foreta en bred gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering på hjelpemiddelområdet og i lys av innføringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen), komme med forslag med sikte på en mer brukerorientert og effektiv hjelpemiddelforvaltning.

Målstruktur

I lys av de politiske ambisjonene om et mer inkluderende arbeidsliv og utfordringene som er reist ovenfor, legger departementet til grunn følgende målstruktur under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak for 2009:

Mål for resultatområde 4

Til hovedmålene er det knyttet ulike delmål som konkretiserer hvordan Regjeringens ambisjoner skal nås. Arbeids- og velferdsetaten vil ha et særlig ansvar for å bidra til og legge til rette for at delmålene oppfylles. Delmålene for et inkluderende arbeidsliv er identiske med overordnede mål i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Målene er fastsatt i samarbeid med arbeidslivets parter og alle parter har forpliktet seg til å arbeide for at målene nås. Nedenfor utdypes Regjeringens strategier og tiltak for 2009, herunder Regjeringens innsats for å nå målene, samt rapport og status for tiltak i 2007 og 2008.

Hovedmål 1: Inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene på arbeidsmarkedet legges til rette for de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver. Arbeidsgivers forebyggende innsats er avgjørende for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtaler innenfor rammene om et mer inkluderende arbeidsliv skal bl.a. bidra til at sykefraværet og antall nye mottakere av uføreytelser reduseres.

Delmål 1.1 Bidra til å forebygge sykefravær og motvirke utstøting fra arbeidslivet

Strategier og tiltak

IA-avtalen av 14. desember 2005 har to overordnede mål:

• å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærværet og hindre «utstøting» fra arbeidslivet

• å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold

Det er en hovedmålsetting at andelen personer som mottar sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uføreytelser skal reduseres i forhold til nivået pr. 31. desember 2005.

Målene i IA-avtalen er 1) å redusere sykefraværet i avtaleperioden med 20 pst. i forhold til sykefraværsnivået i 2. kvartal 2001, 2) å få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og 3) å øke forventet pensjoneringsalder for personer over 50 år med minimum 6 måneder i perioden 2001-2009.

Nye rutiner for oppfølging av sykmeldte ble iverksatt fra 1. mars 2007 gjennom endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Lovendringene forsterker ansvaret arbeidsgiver har for tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte på arbeidsplassen. Det stilles nå krav til mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere i sykmeldingsperioden. Dette er ytterligere forsterket gjennom innføring av ny sykmeldingsblankett fra 1. september 2008.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar både overfor sykmeldte og overfor virksomheter i oppfølgingen av sykmeldte. Arbeidslivssentrene skal sammen med arbeidsgiverne arbeide målrettet og systematisk for å få til nødvendige endringer slik at målene i IA-avtalen kan nås. Gjennom kartlegginger og analyser identifiserer NAV Arbeidslivssenter sammen med virksomhetene utfordringer for virksomhetene knyttet til å nå målene i IA-avtalen. Arbeidstilsynets innsats knyttet til sykefraværsproblematikk er rettet mot forebyggende innsats og forhold i arbeidsmiljøet som fører til sykdom og fravær, samt bedre tilsyn med virksomhetenes konkrete oppfølging av plikten til å tilrettelegge for sykmeldte og arbeidstakere med redusert arbeidsevne, jf. omtale under resultatområde 3, delmål 1.

Rapport og status

Andelen personer som ved utgangen av 2005 mottok sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uføreytelser i alderen 18-66 år var på 18,8 pst. Ved utgangen av 2007 var andelen redusert til 18,5 pst.

Det totale sykefraværet var pr. 2. kvartal 2008 på 6,8 pst. Dette er en reduksjon på 3,1 pst. i forhold til nivået i 2. kvartal 2001.

I tilknytning til nye rutiner for oppfølging av sykmeldte er informasjonstiltak gjennomført og rutiner og retningslinjer er utarbeidet. Det er også gjennomført omfattende opplæringstiltak i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetatens saksbehandlingssystem kan fra 2008 sikre bedre registrering, statistikkproduksjon og styringsinformasjon. Dette vil gjøre det enklere for Arbeids- og velferdsetaten å følge opp virksomheter med høyt sykefravær og svake oppfølgingsrutiner. Avventende sykemelding er innført fra 1. september 2008.

Innsatspunktene i sykefraværsoppfølgingen viser at det sendes inn oppfølgingsplaner for om lag 40 pst. av de sykmeldte som passerer 12 ukers sykmelding. Samtidig er det en del som friskmeldes i perioden fra oppfølgingsplan skal være utarbeidet ved 6 uker og fram til oppfølgingsplan skal innhentes ved 12 uker.

Arbeidsgiver skal innkalle til dialogmøter ved 12 ukers sykmelding når arbeidstakeren er 100 pst. sykmeldt. Basert på registreringer i Arbeids- og velferdsetaten gjennomføres det dialogmøter for om lag 20 pst. av de som passerer 12 ukers sykmelding og som er 100 pst. sykmeldt.

NAV-kontorene skal innkalle til dialogmøte ved 6 måneders sykmelding. Basert på registreringer i Arbeids- og velferdsetaten gjennomføres det dialogmøter for rundt en fjerdedel av de som passerer 6 måneders sykmelding. Det har vist seg tidkrevende å få berammet møtene og et betydelig antall møter gjennomføres etter fristen på 26 uker. Rutiner knyttet til innkalling av disse møtene er nå blitt endret, slik at en større andel av møtene vil bli gjennomført innenfor fristen på 6 måneder.

Forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år var 63,5 år i 2001. Etter en nedgang i perioden fra 2001 til 2003, økte forventet pensjoneringsalder frem til 2005 og endte opp på samme nivå som i 2001. Fra 2005 og frem til 2007 har forventet pensjoneringsalder økt ytterligere og forventet pensjoneringsalder var 63,9 år i 2007. Dette tilsvarer en økning på 4,8 måneder fra 2005 til 2007. Målsetningen om å øke forventet pensjoneringsalder med 6 måneder tilsvarer en forventet pensjoneringsalder på 64 år.

Delmål 1.2 Øke andelen personer med nedsatt funksjonsevne som går fra en trygdeytelse over til arbeid

Strategier og tiltak

Alle som søker om en uføreytelse skal ha gjennomført eller forsøkt å gjennomføre et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg, med mindre åpenbare grunner tilsier at det ikke er hensiktsmessig. Med virkning fra 1. januar 2004 ble det lovfestet at attføring skal starte så tidlig som mulig i stønadsforløpet. Kravet om at hensiktsmessig attføring skal være forsøkt før en uføreytelse innvilges ble skjerpet med virkning fra 1. januar 2005.

Alle som får innvilget rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad har et lovfestet krav om individuell oppfølgingsplan og oppfølging i hele stønadsperioden. Stønadsmottaker har en lovfestet plikt til å medvirke til dette. I disse planene er det viktig å snu fokus fra sykdom og begrensninger til funksjon og muligheter.

Regjeringen vil foreslå at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av arbeidsavklaringspenger. Dette vil frigjøre ressurser i forvaltningen og vil muliggjøre bedre oppfølging og tilrettelegging og på den måten kunne bidra til at flere går over til arbeid. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil legge fram en lovproposisjon om arbeidsavklaringspenger i løpet av høsten 2008. Nye regler vil tre i kraft i 2009, tidligst med virkning fra 1. mai. Se også omtale under delmål 2.1.

De nasjonale målene under delmål 2 i IA-avtalen er konkretisert i tilleggsavtale av 15. mai 2007 på følgende måte:

1. Redusere antall personer som går fra arbeid til passive ytelser. Andelen langtidssykmeldte som kommer tilbake til arbeid skal være over 70 pst.

2. Øke andelen langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet attføring i sykmeldingsperioden til minst 2 pst.

3. Øke andelen med redusert funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over til arbeid til 45 pst.

Rapport og status

Om lag 44 pst. av de som avsluttet en rehabiliteringspengeperiode i 2007 er registrert med et aktivt arbeidsforhold, en økning fra 38 pst. i 2006. Dette omfatter personer som har overgang til hel stilling eller en kombinasjon av trygd og arbeid.

Det er et mål at andelen langtidssykmeldte som kommer tilbake i arbeid er over 70 pst. Måltallet utgjorde 67,5 pst. pr. 1. kvartal 2008 hvilket er 2 prosentpoeng lavere enn i 1. kvartal 2007. Det observeres en ganske betydelig kvartalsvis variasjon. Noe av variasjonen skyldes overgang til ny sykmelding. I 2004 hadde 73,4 pst. overgang til enten arbeid eller ny sykmelding. Denne andelen økte til 77,3 pst. i 2007. Når en sammenligner resultatene fra kvartalene i 2007 mot tilsvarende kvartaler i 2006, ser det imidlertid ut til at utviklingen går i riktig retning.

Det er et mål at andelen langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet attføring i sykmeldingsperioden er minst 2 pst. Andelen er relativ stabil rundt 1 pst., men det har vært en viss antydning til nedgang den senere tid. Det må imidlertid understrekes at andelen vil bli påvirket av en økning i antall sykepengetilfeller med kort varighet, da personer med kortvarig sykefravær i mindre grad vil være aktuelle for attføring.

Det er et mål at andelen med redusert funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over til arbeid skal økes til 45 pst. Siste oppdaterte tall er 3. tertial 2007, og da utgjorde andelen 39 pst. Dette er en økning fra 3. tertial 2006 da andelen var 37 pst. Noe av variasjonen skyldes overgang til ny sykmelding. I 2004 hadde 73,4 pst. overgang til enten arbeid eller ny sykmelding. Denne andelen økte til 77,3 pst. i 2007.

Tilleggsundersøkelsen til arbeidskraftsundersøkelsen om funksjonshemmede på arbeidsmarkedet for 2. kvartal 2008 viser at 45,3 pst. av personer med funksjonshemminger i alderen 15-66 år oppga at de var sysselsatt i 2. kvartal 2008. Andelen er om lag uendret fra 2. kvartal 2007. Flere menn enn kvinner med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, hhv. 47,9 og 43,2 pst. Blant de funksjonshemmede som ikke er sysselsatt, er det 30 pst. som oppgir at de ønsker å komme i arbeid. Dette er en betydelig økning i forhold til tidligere år. 55 pst. av de ansatte med funksjonshemminger har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemmingen i 2. kvartal 2008, omtrent tilsvarende tall som i 2007.

Hovedmål 2: Stimulere til inntektsgivende arbeid og selvforsørgelse

Å stimulere til inntektsgivende arbeid og selvforsørgelse innebærer at inntektssikringsordningene legges til rette slik at flere ønsker å øke sin yrkesdeltakelse.

Delmål 2.1 Stimulere mottakere av helserelaterte ytelser til inntektsgivende arbeid

Strategier og tiltak

Regjeringen vil legge til rette for å øke andelen av personer med helserelaterte ytelser som har inntektsgivende arbeid.

Oppfølging er sentralt i arbeidet med å legge til rette for økt yrkesdeltakelse. Aktivitetskravene for de helserelaterte ytelsene går i hovedsak ut på at stønadsmottakeren må gjennomgå medisinsk behandling, og at stønadsmottaker og behandler samarbeider om behandling og tiltak for bedring av arbeidsevnen. Et kontinuerlig og forsterket fokus på oppfølging og aktivitet er et viktig tiltak i arbeidet for å motvirke en negativ utvikling i sykefraværet og økt tilstrømming til uføreytelsene.

Tettere oppfølging av sykmeldte fra 1. mars 2007 understreker behovet for å finne løsninger på den enkelte arbeidsplass og understreker at dialog må være grunnlaget for iverksetting av tiltak. Dette er nå innarbeidet i sykmeldingsblanketten som er tatt i bruk fra 1. september 2008. Den nye blanketten er utformet som en kommunikasjonskanal mellom den sykmeldte, lege/annen sykmeldende behandler og arbeidsgiver.

For å sikre at yrkesrettet attføring blir gjennomført på en effektiv måte blir det gitt kompensasjon for ulike typer utgifter i tilknytning til gjennomføring av et yrkesmessig attføringsløp.

I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering har Regjeringen varslet at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad vil bli erstattet av en ny midlertidig trygdeytelse, arbeidsavklaringspenger. Departementet vil legge fram en lovproposisjon om arbeidsavklaringspenger for Stortinget i løpet av høsten 2008. Nye regler vil tre i kraft i 2009, tidligst med virkning fra 1. mai. Gjennom dette forslaget ønsker Regjeringen å vri ressursbruken fra stønadsforvaltning til aktive tiltak, oppfølging av brukerne og utvikling av nødvendig kontakt med arbeidsliv og arbeidsgivere. Erfaringer viser at det er en økning i antallet som går over i arbeid ved utløpet av stønadsperioden. I forvaltningen av den nye ordningen skal det etableres klare avklarings- og eventuelle stoppunkter for den enkeltes tilgang til stønaden og rutiner for nødvendig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

Rapport og status

I 2006 og 2007 har andelen løpende sykefraværstilfeller med gradert sykmelding vært stabil på 18,4 pst.

En del mottakere av rehabiliteringspenger har graderte ytelser. Gjennomsnittlig utbetalingsgrad for rehabiliteringspenger var på 88 pst. i 2007, omtrent samme nivå som i 2006.

1 800 uførepensjonister fikk redusert sin uføregrad i løpet av 2007. Dette utgjør 0,6 pst. av uførepensjonistene. Andelen har vært relativt stabil de siste par årene. Gjennomsnittlig uføregrad for alle mottakere av uføreytelser er 92 pst. Andelen mottakere med gradert ytelse er vesentlig høyere for de som mottar tidsbegrenset uførestønad. Av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2006, hadde 23 pst. en arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.

Delmål 2.2 Stimulere enslige forsørgere til økt yrkesaktivitet og utdanning

Strategier og tiltak

Regjeringen vil legge til rette for at enslig mor eller far kan delta i arbeidslivet enten helt eller delvis. Ordningen for enslige forsørgere har som mål å sikre enslige forsørgere inntekt i en overgangsperiode og bidra til arbeid og utdanning slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv. Oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og utnyttelse av mulighetene på arbeidsmarkedet skal bidra til å gjøre det enklere for enslige forsørgere å komme inn i eller beholde et arbeidsforhold.

Rapport og status

Analyser av inntektsutviklingen blant enslige forsørgere viser en generell positiv utvikling, mens enkelte enslige forsørgere forblir i lavinntektsgruppen.

Stadig flere enslige forsørgere har redusert stønad. Dette gjelder særlig enslige forsørgere med yngste barn over 3 år.

Halvparten av enslige forsørgere med yngste barn under 3 år er aktive (i arbeid eller under utdanning). Når yngste barn er over 3 år, øker andelen aktive til vel 90 pst.

Hovedmål 3: Inntektssikring

Inntektssikring innebærer rask og effektiv forvaltning av folketrygdordninger som sikrer inntekt ved egen sykdom (sykepenger), ved midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen (rehabiliterings- og attføringspenger), i forbindelse med uførhet og ved aleneomsorg for barn.

Delmål 3.1 Livsoppholdsytelser ved sykdom og til enslige forsørgere

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker at mottakere av helserelaterte trygdeytelser skal ha en sikker, trygg og forutsigbar inntektssikring.

Regler for utmåling av de helserelaterte ytelsene er fastsatt i folketrygdloven. Ytelsene beregnes på grunnlag av tidligere inntekt. For å sikre et rimelig inntektsnivå har de fleste ytelsene en garantert minsteytelse.

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 77 (2007–2008) foreslått at minsteytelsen for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad skal økes fra 1,8 til 1,97G, samt at overgangsstønaden for enslige forsørgere økes fra 1,85 til 1,97G. Videre har Regjeringen foreslått å øke minsteytelsen for unge uføre som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra 2,4 til 2,44G.

Rapport og status

Gjennomsnittlig sykepengegrunnlag for alle grupper av mottakere av sykepenger (arbeidstaker, selvstendige mv.) var i 2007 på 278 153 kroner. Dette er en økning på nærmere 4,8 pst. fra 2006, hvor grunnlaget var på 265 465 kroner.

Gjennomsnittlig ytelse til rehabiliteringspengemottakere var 175 830 kroner i 2007. Gjennomsnittlig utbetalingsgrad på rehabiliteringsspenger var i 2007 på 87,4 pst., som er omtrent samme nivå som i 2006.

Gjennomsnittlig ytelse til attføringspengemottakere var 168 732 kroner i 2007.

Gjennomsnittlig utbetalt uførepensjon var 154 600 kroner i 2007, mens gjennomsnittlig ytelse til mottakere av tidsbegrenset uførestønad var 158 600 kroner.

Av enslig mor eller far med barn under 3 år mottok 59,4 pst. av mottakerne av overgangsstønad full ytelse i desember 2007. Blant enslig mor eller far med stønad og yngste barn 3 år eller eldre var andelen med full overgangsstønad 18,2 pst.

Hovedmål 4: Et inkluderende samfunn som sikrer alle like muligheter til deltakelse

Politikken for personer med nedsatt funksjonsevne skal fremme aktiv deltakelse og likestilling. Regjeringen vil legge til rette for at alle, ut i fra sine forutsetninger, får like muligheter til å skaffe seg gode levekår og til å ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere. Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Strategier og tiltak for å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne er beskrevet under hovedmål 2, delmål 2.1.

Delmål 4.1. Sikre hjelpemidler og tiltak i arbeids- og dagligliv for personer med nedsatt funksjonsevne

Strategier og tiltak

Regjeringens mål er å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres likeverdige levekår, livskvalitet og aktive, selvstendige liv på linje med den øvrige befolkningen. Gjennom ulike virkemidler og tiltak, herunder et landsdekkende system av hjelpemiddelsentraler, vil Regjeringen bidra til inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i skole, utdanning, arbeids- og dagligliv. Regjeringen legger til grunn en bred forståelse av hvilke virkemidler samfunnet stiller til rådighet. Løsningene for den enkelte kan variere fra tolkehjelp, førerhund og rullestol, til transportordninger og kontantytelser.

Hjelpemiddelsentralene skal sørge for en likeverdig og helhetlig problemløsning for brukere med varige, funksjonelle hjelpebehov av teknisk eller ergonomisk art. Hjelpemiddelsentralene skal også bidra med rådgivning og veiledning overfor førstelinjetjenesten, som primært vil være helse- og pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, men også fylkeskommunene (videregående skoler), de statlige helseforetakene, bedriftshelsetjenesten og i noen grad arbeidsgivere. Hjelpemiddelsentralene og førstelinjetjenesten skal innenfor sine respektive ansvars- og kompetanseområder samarbeide om å finne helhetlige løsninger for den enkelte bruker.

Regjeringen nedsatte våren 2008 et offentlig utvalg som skal foreta en bred gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering på hjelpemiddelområdet og i lys av innføringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen), komme med forslag med sikte på en mer brukerorientert og effektiv hjelpemiddelforvaltning. I den forbindelse vil det bli satt særlig fokus på hensynet til brukerne, likebehandling og forvaltning, og ikke minst helhetlige og tilgjengelige velferdsordninger. Utvalgets arbeid skal være sluttført innen 1. desember 2009. Parallelt med dette vil det være løpende oppfølging og gjøres nødvendige kortsiktige forbedringer på området.

Rapport og status

Hjelpemiddelsentralene hadde 152 416 betjente brukere i løpet av 2007. Av disse var rundt 62 pst. over 70 år, 9 pst. barn under 18 år og i underkant av 30 pst. brukere i yrkesaktiv alder. Det forelå vedtak i løpet av en måned for om lag 87 pst. av alle innkomne saker. 69 pst. av de innvilgede hjelpemidlene ble levert innen 3 uker.

Delmål 4.2 Sikre kompensasjon for ekstrautgifter pga. sykdom og behov for særskilt tilsyn og pleie

Strategier og tiltak

Regjeringens mål er at personer med nedsatt funksjonsevne skal få kompensasjon for merutgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte. Dette gjøres ved hjelp av ordningene med grunn- og hjelpestønad. Tilskuddsatser skal gi den enkelte bruker en forutsigbar ytelse i forhold til stønadsmottakers behov. Kompensasjonen i grunnstønaden skal bidra til å dekke ekstrautgifter i forbindelse med blant annet drift av tekniske hjelpemidler, hold av førerhund og fordyret kosthold ved diett. Hjelpestønad gir økonomisk kompensasjon for særskilt tilsyn og pleie.

Rapport og status

Til sammen 130 897 personer mottok grunnstønad ved utgangen av 2007. Om lag 52 pst. av disse mottok sats 1. Om lag 37 pst. av grunnstønadsmottakerne registrert etter formål fikk stønad til dekning av ekstrautgifter til transport, mens nær en fjerdedel fikk stønad til dekning av ekstrautgifter til slitasje på klær og sengetøy.

Til sammen 85 765 personer mottok hjelpestønad ved utgangen av 2007. 41 pst. av disse var barn og unge under 18 år. Blant nye stønadsmottakere er det en overvekt av unge gutter.