Del 3
Omtale av særlige tema

7 Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Mål for inkludering

Regjeringen arbeider for at Norge skal være et inkluderende samfunn, hvor alle har like muligheter til å bidra og til å delta i arbeids- og samfunnslivet. Regjeringen vil legge til rette for at nyankomne innvandrere raskt kommer ut i inntektsgivende arbeid, og vil forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig.

Regjeringen har styrket innsatsen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen gjennom en egen handlingsplan. Handlingsplanen inneholder tiltak innenfor flere departementers ansvarsområder, og innsatsområdene i planen er Arbeid, Oppvekst, utdanning og språk, Likestilling og Deltakelse.

Handlingsplanen for integrering og inkludering ble lansert i 2007, og i alt 28 tiltak til en verdi av 400 mill. kroner ble iverksatt. Tiltakene i planen ble videreført og styrket i 2008, og inneholdt 40 tiltak med en samlet verdi av over 512 mill. kroner. Også i 2009 viderefører Regjeringen innsatsen og styrker kommunenes integreringsarbeid. Integreringstilskuddet økes og det innføres et grunntilskudd i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som en permanent ordning.

Regjeringen viderefører også rapporteringen på Mål for inkludering som ble startet i 2006. Det er utviklet 17 konkrete mål på ulike politikkområder som dekker flere områder som er viktige i den enkeltes liv. Hensikten er å måle utviklingen av inkludering av innvandrerbefolkningen over tid. Målene, med tilhørende rapportering, er et godt verktøy for å vurdere om statens virkemidler og ressursbruk fungerer etter hensikten. Hvert mål følges av én eller flere indikatorer som angir graden av måloppnåelse. De ansvarlige departementene skal, i tråd med sektoransvarsprinsippet, rapportere årlig på måloppnåelsen i statsbudsjettet i sine egne budsjettproposisjoner.

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen presenterer Regjeringens innsats for å få til en god utvikling når det gjelder integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Handlingsplanen inneholder tiltak på ulike politikkområder, som kan sees i sammenheng med de overordnede målsettingene det rapporteres på i Mål for inkludering.

Mål for inkludering er langsiktige mål og det kan ikke forventes store endringer på kort tid. Etter fire år er det fortsatt tidlig å si om endringer er uttrykk for varige trender eller tilfeldige variasjoner. Det er også viktig å være oppmerksom på at rapporteringen på målene ikke gir et fullstendig bilde av virkeligheten, og at det er flere faktorer og utenforliggende årsaker til at situasjonen endrer seg i positiv eller negativ retning. Endringene i sammensetningen av innvandrerbefolkningen, for eksempel hvor mange som kommer som arbeidsinnvandrere og hvor mange som er flyktninger, og andelen med kort eller lang botid i landet, kan være sentrale faktorer som forklarer endringer i måloppnåelse.

Gjennom innsatsen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen satser Regjeringen på å få flere innvandrere i arbeid. Virkemidler er blant annet arbeidsrettede tiltak overfor innvandrere, kvalifiseringstiltak som blant annet Ny Sjanse, og samarbeid med partene i arbeidslivet for å øke rekrutteringen.

Rapporteringen på Mål for inkludering viser positive tendenser når det gjelder innvandreres deltakelse i arbeidslivet. Det er fremdeles om lag tre ganger så høy arbeidsledighet blant innvandrere som i befolkningen generelt. Imidlertid er ledighetsprosenten nå på et lavt nivå sammenliknet med tidligere, og flere er i jobb. Dette viser at innvandrere nyter godt av den gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet og at utviklingen går i riktig retning.

Det å stå utenfor arbeidsmarkedet er en av de viktigste grunnene til dårlige levekår og fattigdom. Nye tall for perioden 2004 -2006 viser en liten nedgang i andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt fra forrige måling. Nedgangen skyldes blant annet økt sysselsetting for denne gruppen. Samtidig er fremdeles barn med innvandrerbakgrunn klart overrepresentert blant barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Regjeringen iverksetter ulike tiltak for å gi alle barn gode oppvekstvilkår, bl.a. gjennom Handlingsplan mot fattigdom – status 2008 og styrket innsats 2009 (se vedlegg til St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet).

Innsatsen for at alle skal ha like muligheter til å delta i samfunnet gjelder ikke minst barn av innvandrere. Handlingsplan for integrering og inkludering har oppvekst, utdanning og språk som et av sine innsatsområder. Det satses på gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer, og andre tiltak som letter norskinnlæring for førskolebarn. Dette sees i sammenheng med en innsats rettet mot skolen og arbeidet for å gi barn med innvandrerbakgrunn godt utbytte av skolegangen og dermed like muligheter til videre utdanning og arbeid. Rapporteringen på Mål for inkludering viser at flere minoritetsspråklige barn gikk i barnehage ved utgangen av 2007 enn i 2006.

Regjeringen har styrket integreringstilskuddet til kommuner som bosetter flyktninger, og det har vært satset på norskopplæring for nyankomne innvandrere gjennom omlegging av tilskuddsordningen og kvalitetshevende tiltak. Gode introduksjonsprogram for flyktninger og god kvalitet på opplæringen i norsk med samfunnskunnskap har stor betydning for at innvandrere raskt etter etablering i Norge kan delta på arbeidsmarkedet og i samfunnet for øvrig. Fra 1. september 2005 ble rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere innført. Rapportering gjennom Mål for inkludering viser at andelen innvandrere med fem års botid som har gått opp til og bestått avsluttende prøve i norsk i 2007 er vesentlig høyere enn for årene 2004 og 2005.

Gjennom Handlingsplan for integrering og inkludering, og Handlingsplan mot tvangsekteskap er det etablert ordninger for å forebygge tvangsekteskap. Minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere er på plass i skoler og ved norske ambassader, og frivillige organisasjoner får støtte til sitt arbeid mot tvangsekteskap. I Handlingsplan for integrering og inkludering er det også flere tiltak som inngår i den store områdesatsingen for Groruddalen i Oslo, og i satsingen mot bydel Søndre Nordstrand i Oslo.

7.1 Tiltak

1. Integreringstilskuddet

Styrket med 125 mill. kroner.

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Flyktninger og deres familier skal bosettes raskt i en kommune, slik at de raskest mulig kan bidra med sine ressurser i arbeids- og samfunnsliv. Kommunene er hovedaktører i arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger. Det er viktig at kommunene økonomisk er i stand til å imøtekomme bosettingsbehovet og gjennomføre kvalitativt gode introduksjonsprogram. Integreringstilskuddet er over tid forutsatt å skulle tilsvare kommunenes gjennomsnittelige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de påfølgende fire år. Tilskuddet skal, sammen med tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, medvirke til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og blir i stand til å forsørge seg selv. I 2007 ble det bosatt 3 826 personer.

For å støtte opp om kommunenes arbeid økte Regjeringen integreringstilskuddet med 47 mill. kroner i 2007. Midlene ble videreført i 2008. I revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble integreringstilskuddet styrket med 50 mill. kroner. Satsen ble økt til 515 000 kroner per person fra 1. juli 2008.

For å styrke kommunenes bosettings- og integreringsarbeid, vil Regjeringen derfor styrke integreringstilskuddet med 125 mill. kroner i 2009. 50 mill. kroner av styrkingen er helårsvirkning av tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2008. Styrkingen av integreringstilskuddet gir en bedre dekning av kommunenes utgifter til bosetting og integrering. Styrkingen gir et integreringstilskudd på 551 500 kroner over fem år (for voksne).

Integreringstilskuddet er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 60.

2. Innføring av grunntilskudd i opplæringen i norsk- og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Gode ferdigheter i norsk er en viktig forutsetning for innvandreres deltakelse i arbeidslivet. Formålet med tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er å bidra til gode resultater og god gjennomstrømning, noe som forutsetter god kvalitet i opplæringen. En forutsetning for god kvalitet i opplæringen er at kommunene har tilfredsstillende økonomiske rammevilkår. I statsbudsjettet for 2008 ble tilskuddet styrket med 95 mill. kroner. Styrkingen var ikke en varig omlegging av ordningen. Styrkingen ble brukt til å bedre de økonomiske rammevilkårene for kommuner med 4-150 personer i målgruppa for rett og plikt/rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Disse kommunene fikk et grunntilskudd på 370 000 kroner. I tillegg kan kommunene i 2008 søke om skjønnstilskudd innenfor en total ramme på 12,15 mill. kroner. Innenfor denne rammen har kommuner med færre enn fire personer i målgruppa blitt prioritert.

Regjeringen foreslår fra 2009 å innføre et grunntilskudd i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som en permanent ordning. Grunntilskuddet skal gis til kommuner med 150 eller færre i personkretsen for rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tilskuddet foreslås utbetalt i to satser, høy sats til de kommunene som har mellom 4 og 150 personer i personkretsen og lav sats til de som har mellom 1 og 3 personer i personkretsen. Høy sats vil utgjøre om lag 390 000 kroner og lav sats om lag 150 000 kroner. Ordningen med skjønnstilskudd foreslås avviklet. Dette gjør ordningen mer forutsigbar for kommunene.

Tiltaket er omtalt i St. prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under kap. 653, post 60.

3. Kvalitetsheving av opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Kvalitet på opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er viktig for at deltakerne skal få godt utbytte av opplæringen. God kvalitet bidrar også til effektivitet og bedre gjennomstrømning i opplæringen. I statsbudsjettet for 2008 ble det avsatt 5 mill. kroner til kvalitetsheving og kompetanseoppbygging for ledere og lærere i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

I løpet av 2008 vil det i hvert fylke bli gjennomført etterutdanningskurs for til sammen om lag 2000 lærere. Kursene dekker en rekke ulike faglige temaer, og gjennomføres i samarbeid mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Vox – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet. I tillegg tilbyr Vox et nasjonalt kurs for tospråklige lærere som skal undervise i samfunnskunnskap og kurs i språklige emner. Vox er i ferd med å utvikle en database over tospråklige lærere som kan undervise i samfunnskunnskap. Den vil også inneholde oversikt over kurs i samfunnskunnskap som kommuner kan kjøpe. Databasen skal etter planen ferdigstilles i løpet av høsten 2008.

Kvalitetshevende tiltak i norskopplæringen videreføres i 2009, med vekt på kompetanseoppbygging for lærere.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 6, delmål 1.2 og under kap. 653, post 21.

4. Videreutvikling og styrking av Nasjonalt introduksjonsregister og forvaltning av norsktilskuddet

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

For å effektivisere forvaltningen av norsktilskuddet og gjøre Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) til et godt rapporteringsverktøy, må NIR inneholde pålitelige data. Styrket datakvalitet krever korrekte og fortløpende registreringer. For å sikre riktige registreringer, må NIR blant annet være et brukervennlig og effektivt verktøy. Regjeringen styrket Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sitt driftsbudsjett med 5 mill. kroner til blant annet videreutvikling av NIR i 2008.

I underkant av 300 kommuner har fått opplæring i nye verktøy for rapportering og registrering i NIR. I tillegg gir IMDi fortløpende råd og veiledning om NIR til kommuner og fylkesmenn ved forespørsler i enkeltsaker.

Det er utviklet nye moduler som åpner for å behandle søknader om tilskudd elektronisk i NIR. Fra og med 2008 vil kommunene gjennom NIR søke både per capita tilskudd år 1 til 5, resultattilskudd og tilskudd til norskopplæring i mottak. Det er laget en ny versjon av NIR som skal implementeres i 2008. Den nye versjonen vil gjøre det enda enklere for kommunene og fylkesmennene å registrere i NIR.

I 2009 vil det være viktig å styrke kommunenes kompetanse i bruken av NIR, slik at datakvaliteten bedres. Opplæring og veiledning av kommunene vil være aktuelle tiltak. NIR bør styrkes som et verktøy for å måle frekvensen og kvaliteten på ulike registreringer, og for å få kommunene til å foreta en mer fullstendig resultatrapportering der overgang til arbeid/ utdanning etter endt introduksjonsprogram registreres i NIR. Det er videre ønskelig å utrede muligheter for kopling av NIR til SSBs registerdata og levekårsstatistikk.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 650, post 01.

5. Etablere utdanningstilbud i introduksjonsordningen

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Gjennom introduksjonsordningen skal nyankomne innvandrere rustes til deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Programrådgiverne i kommunene skal følge opp og skal være en koordinerende instans for den enkelte deltaker i det tverrfaglige samarbeidet som er nødvendig for å få til et godt introduksjonsprogram. Regjeringen satte av 2 mill. kroner til å utvikle et utdanningstilbud for programrådgivere i 2008. Et studietilbud på høgskolenivå er under utvikling og vil etter planen bli satt i drift i 2009.

Gjennom utdanningsmodulen er det forventet at programrådgivernes kunnskap om lov og forskrift skal bidra ytterligere til å bedre rettssikkerheten for den enkelte deltaker. Utdanningen skal bidra til bedre resultater i introduksjonsarbeidet, slik at flere deltar i yrkes- og samfunnsliv etter endt program.

Tiltaket er omtalt i St. prpr.nr.1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, delmål 1.3.

6. Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Regjeringen har som mål å få til høy overgang til arbeid blant de som står utenfor arbeidslivet. Innvandrere har gjennomgående lavere sysselsetting og høyere ledighet enn befolkningen i alt. Det er viktig at flest mulig innvandrere blir inkludert i arbeidslivet for å sikre økt velferd og motvirke fattigdom. For å få dette til har Regjeringen økt den arbeidsrettede innsatsen overfor innvandrere, og det ble i 2007 blant annet lagt inn om lag 165 mill. kroner til tiltaksplasser og tettere oppfølging i Arbeids- og velferdsetaten. Den arbeidsrettede innsatsen overfor innvandrere ble videreført i 2008, og legges til grunn for den videre innsatsen i 2009. Innsatsen skal bidra til økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, og styrke innsatsen overfor innvandrere med behov for særlig bistand for å komme i jobb. Det er videre lagt vekt på tiltak som kan fange opp grupper av unge med innvandrerbakgrunn i storbyområder.

Innvandrere er en sentral målgruppe i arbeidsmarkedspolitikken og har vært prioritert ved inntak til arbeidsmarkedstiltak sammen med langtidsledige, ungdom og personer med nedsatt arbeidsevne. Andelen innvandrere som deltar på arbeidsmarkedstiltak har økt gjennom de siste årene. Ledighetsprosenten er redusert til et av de laveste nivåene på 20 år, men er fremdeles tre ganger så høy for innvandrere som for befolkningen generelt. Sysselsettingen har imidlertid gått betydelig opp.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med kommunene om gjennomføring av introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. I april 2008 var 630 personer registrert i NAV som deltakere på introduksjonsprogram (jf. tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet). Av disse deltok 254 personer (40 pst.) på arbeidsmarkedstiltak og 67 personer (11 pst.) var registrert som yrkeshemmede.

Som et ledd i arbeidet med å fange opp grupper av unge med innvandrerbakgrunn i storbyområder, har Arbeids- og velferdsetaten etablert et prosjekt rettet mot ungdom i Bydel Grorud og Stovner i Oslo. Prosjektet skal gå over tre år, og har til hensikt å fange opp ungdom som faller ut av videregående skole. Gjennom utstrakt samarbeid mellom ulike aktører (blant annet oppfølgingstjenesten, og barnevernets ungdomsteam) samt bruk av individuelt tilpassede tiltak skal ungdommene få hjelp til å komme raskere tilbake til skolebenken eller ut i arbeidslivet. Opprinnelig målgruppe for prosjektet var aldersgruppen 16-24 år, men man valgte lokalt å innskrenke gruppen til 16-20 år. Dette gjorde imidlertid at det ble vanskelig å fylle opp plassene, og målgruppen ble utvidet til 16-24 åringer. I slutten av desember 2007 var det 15 deltakere i prosjektet. Av disse var 9 personer på tiltak, mens 6 ventet på ulike aktiviteter. Ved utgangen av april 2008 var det også 15 deltakere i prosjektet. Erfaring viser at det kreves godt samarbeid mellom de ulike aktørene som har kontakt med ungdomsgruppen i bydelen for å få fylt opp plassene i prosjektene.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 2, kap. 634, post 76.

7. Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet.

Tiltaket ble fremmet som del av Regjeringens handlingsplan mot fattigdom 2007.

Svake grunnleggende ferdigheter skaper et behov for mer kvalifisering enn det som er vanlig innenfor ordinær arbeidsmarkedsopplæring. Dette gjelder blant annet noen grupper av innvandrere fra ikke-vestlige land.

Regjeringen tok tak i dette gjennom opprettelsen av Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), i 2006. Målet for BKA er at flere voksne skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT som er nødvendig for å mestre krav og omstilling i dagens samfunns- og arbeidsliv. Opplæringen skal, så langt det lar seg gjøre, skje i tilknytning til den enkeltes arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Gjennom programmet kan bedrifter og offentlige virksomheter søke om tilskudd til opplæring i lesing, skriving, regning og IKT for sine ansatte. Det er også igangsatt prosjekter gjennom NAV rettet mot arbeidssøkere.

Kursene er svært varierende i omfang og varierer fra 6 til 30 timers kurs for IKT-opplæring, mens lese- og skrivekurs har hatt et omfang på 50 til 100 timer. I 2007 og 2008 ble det godkjent flere kurs som var innrettet mot lesing og skriving, enn datakurs. Industrien og pleie- og omsorgssektoren har høyest deltakelse i BKA. I industrien er det et stort flertall som har deltatt på lese- og skrivekurs, mens i pleie- og omsorgssektoren har flest deltatt på datakurs. Det er i løpet av 2007–2008 blitt utarbeidet et rammeverk for opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne som verktøy for å gi bedre tilpasset opplæring til den enkelte.

I 2008 er det bevilget 36,9 mill. kroner til BKA. 25 mill. kroner er fordelt på 78 søkere og 4 mill. kroner er avsatt til prosjekter rettet mot arbeidssøkere gjennom NAV. I tillegg er det iverksatt opplæring i grunnleggende ferdigheter for arbeidssøkere i to fylker, Hedmark og Rogaland. Opplæringen ble avsluttet første halvår 2008, og rapport om gjennomføringen vil foreligge høsten 2008. I tillegg blir en del av midlene benyttet til faglige utviklingsprosjekt i bedrifter. Målet er å skape opplæringsmodeller og hjelpemidler som skal være tilgjengelige slik at flere kan ta dem i bruk.

Søkning og antall tildelinger har økt i programperioden fra 2006 til 2008. Det er i perioden gitt tilskudd til i alt 230 prosjekter. Foreløpig innrapporterte tall viser at over 3000 arbeidstakere og arbeidsledige har fått opplæring gjennom BKA siden programmets start i 2006.

Tiltaket videreføres i 2009 på samme nivå som i 2008.

Tiltaket er nærmere omtalt i St.prp. nr 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet under kap. 257.

8. Videreføring av Ny sjanse

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ny sjanse er forsøk med et lønnet kvalifiseringsprogram for innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet, og som er sosialhjelpsmottakere. Formålet er å prøve ut virkemidler og metoder fra introduksjonsprogrammet på en ny målgruppe. I 2008 ble det bevilget 20 mill. kroner til tiltaket. Midlene er forbeholdt de 12 kommunene i landet med størst innvandrerbefolkning samt kommuner som har etablert en samlokalisering av trygd-, arbeids- og sosialkontor (NAV).

I 2008 ble 19 mill. kroner fordelt på 25 prosjekter, hvorav 22 av prosjektene er videreført fra 2007. Av tilskuddsmidlene ble 1 mill. kroner satt av til en incentivordning til kommunene som gjør at de, etter søknad, kan motta 10 000 kroner per deltaker som kommer i arbeid som følge av deltakelse i forsøket og som har vært i arbeid i 6 måneder. Hvis deltakerne er i arbeid etter 12 måneder, kan kommunen motta ytterligere 10 000 kroner per deltaker.

En oppsummering av prosjektvirksomheten for perioden 2005 til 2007 foretatt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) per desember 2007, viser at i overkant av 900 personer har deltatt i Ny sjanse-prosjekter. 48 pst. av de som gikk ut av forsøket gikk til arbeid eller utdanning. Prosjektene har en overvekt av kvinnelige deltakere (57 pst.), gjennomsnittsalderen på deltakerne er 36 år og over 80 pst. har flyktningbakgrunn. Nesten halvparten av deltakerne er uten arbeidserfaring fra hjemlandet og 55 pst. har vært i Norge mellom 5 og 25 år uten å ha vært i lønnet arbeid.

Rapporteringen fra Ny sjanse viser at blant annet den tette oppfølgingen av deltakerne gjennom individuelle tilpassede kvalifiseringsløp gir gode resultater. Kvalifiseringsprogrammet regulert i sosialtjenesteloven startet opp høsten 2007, og sammenfaller i stor grad med introduksjonsprogrammet og Ny sjanse når det gjelder rammer og metodisk tilnærming. Målgruppen for kvalifiseringsprogrammet omfatter personer som er aktuelle for Ny sjanse. Foreløpig har alle Ny sjanse- deltakere gått over i kvalifiseringsprogrammet der hvor det er aktuelt (tre bydeler i Oslo). Ny sjanse-prosjektene avvikles etter hvert som kommuner får etablert NAV-kontor. IMDi har vektlagt overføring av gode grep fra Ny sjanse til Kvalifiseringsprogrammet gjennom nettverksamlinger, samt tett oppfølging av prosjekter i overgangsfasen.

Ny sjanse videreføres i 2009. I videreføringen legges det opp til en dreining av forsøket til å særlig rettes inn mot utvalgte landgrupper blant ikke-vestlige innvandrere med særlig høy arbeidsledighet eller sysselsetting. Kvinner fra disse utvalgte landgruppene vil være hovedmålgruppe.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under kap.651, post 62

9. Etablerervirksomhet blant innvandrere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Det er et mål å legge til rette for å benytte mer av innvandrerbefolkningens potensial for å drive egen virksomhet. For å få kunnskap om hvordan det best kan legges til rette for at innvandrere kan etablere egen virksomhet, finansierer Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forsøk med etablerervirksomhet.

Norsk senter for flerkulturell verdiskapning (NSFV) og Næringssenteret i Vestfold (NIV) driver etablererkurs, veiledning og nettverk. Målgruppen er innvandrere fra ikke-vestlige land. Kvinner er en prioritert gruppe. NIV skal i tillegg prioritere deltakere fra introduksjonsprogram.

Etablerere kan miste ytelser etter sosialtjenesteloven i etableringsfasen, selv om de ikke har inntekt av virksomheten. Derfor skal NIV se på mulighetene for utarbeidelse av retningslinjer, slik at etablerere skal kunne motta sosiale ytelser.

For å bidra til å fremskaffe startkapital og lån til etablerere, skal NSFV etablere en forsøksordning der et lokalt finansieringsfond skal prøves ut. Dette vil skje i samarbeid med blant andre kommuner og lokalt næringsliv.

For å sikre en god ivaretakelse av erfaringene fra forsøksvirksomheten, skal Arbeidsforskningsinstituttet evaluere prosjektet og gi anbefalinger til politikkutvikling.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 6, delmål 2.2

10. Forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen

Ansvarlig: Fornyings- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Regjeringen arbeider bredt for å få flere personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i arbeid. Det er derfor iverksatt et toårig forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn i 12 virksomheter i statsforvaltningen. Forsøket startet opp våren 2008.

Det er viktig å ta i bruk den kompetanse personer med innvandrerbakgrunn representerer i statsforvaltningen. Et større mangfold blant de ansatte er nødvendig for å løse oppgavene i et samfunn som er mer sammensatt og variert enn tidligere. Det er også viktig for statens legitimitet at forvaltningen så langt som mulig gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. En mangfoldig arbeidsstyrke forbygger rasisme og diskriminering.

Moderat kvotering innebærer at en ved like eller tilnærmet like kvalifikasjoner velger en kandidat med innvandrerbakgrunn. Virksomhetene som deltar i forsøket skal også gjøres oppmerksom på den allerede eksisterende muligheten for å kvotere personer med nedsatt funksjonsevne.

Til sammen om lag 250 ledere og medlemmer av tilsettingsrådene i virksomhetene har fått opplæring med fokus på kvoteringsordningen og hvordan virksomhetene kan jobbe for å øke rekrutteringen. Virksomhetene inviteres til å delta i et nettverk som skal støtte dem i det videre arbeidet. Forsøket med kvoteringsordningen skal følge- og sluttevalueres av Institutt for samfunnsforskning.

Det er Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) som har prosjektlederansvaret for forsøksordningen. DIFI arbeider for økt mangfold i arbeidslivet gjennom ulike opplærings- og utviklingstiltak og formidling.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet, kap. 1500 og i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, delmål 2.2.

11. Aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen og helseforetakene

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen mener det er viktig å ta i bruk den kompetanse personer med innvandrerbakgrunn representerer i statsforvaltningen. Et større mangfold blant de ansatte er nødvendig for å løse oppgavene i et samfunn som er mer sammensatt og variert enn tidligere. Dessuten er det viktig for statens legitimitet at forvaltningen så langt som mulig gjenspeiler mangfoldet i befolkningen.

Regjeringen har siden 2007 pålagt alle virksomheter innenfor det statlige tariffområdet, og helseforetakene, ut fra tilstand og egne forutsetninger, å sette mål og utarbeide konkrete planer for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn. I tillegg har lederne i de heleide statlige virksomhetene siden 2006 blitt innkalt til årlige møter med arbeids- og inkluderingsministeren, hvor de er blitt oppfordret til å rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn og å legge til rette for mangfold på alle nivåer i virksomhetene. Statistikk fra SSB viser at andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i staten øker, jf. Mål for inkludering «Staten som arbeidsgiver». Dette tyder på at innsatsen har gitt resultater. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har et særskilt ansvar for å følge opp de heleide statlige virksomhetene, og har oppsummert erfaringene i en egen rapport i april 2008 (som ligger på IMDis nettsider).

Dette tiltaket vil i fremtiden ivaretas av aktivitets- og rapporteringsplikten i diskrimineringslovens § 3a som trer i kraft 1. januar 2009.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, delmål 2.2

12. Samarbeid med partene i arbeidslivet om økt rekruttering av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn – Mangfoldsløft

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å styrke koplingsarbeidet mellom arbeidsgivere med behov for arbeidskraft og aktuell arbeidskraft blant personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.

Arbeids- og inkluderingsministeren tok i 2006 initiativ overfor Arbeidslivspolitisk råd for å finne fram til tiltak for økt rekruttering til arbeidslivet av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. En partssammensatt arbeidsgruppe leverte i februar 2007 en rapport med forslag til konkrete tiltak for å øke rekruttering.

For å sikre økt rekruttering av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er det blitt etablert lokale samarbeidsprosjekter mellom aktuelle kommuner, Arbeids- og velferdsetaten, partene i arbeidslivet og andre aktører. Prosjektene gjennomføres i Fredrikstad, Skien og bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Disse skal gå over tre år, og skal følgeevalueres.

Arbeids- og velferdsetaten har hovedansvaret for gjennomføringen og samarbeider med kommunene, lokale aktører og partene i arbeidslivet. Som en del av Mangfoldsløft skal det også utvikles en webside med informasjon/veiledning om rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn og mangfoldsarbeid i offentlige og private virksomheter. Websiden er et samarbeid mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Arbeids- og velferdsdirektoratet og partene i arbeidslivet. IMDi har også ansvaret for, i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) å utvikle og tilrettelegge for et opplæringsprogram/ modul for ledere og tillitsvalgte i offentlig og privat sektor.

Tiltaket er omtalt i St.prp.nr.1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 6, delmål 2.2 og under kap. 650, post 01.

13. Norskopplæring for asylsøkere i mottak

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Norskopplæring for asylsøkere i mottak ble iverksatt fra 1. september 2007 og omfatter asylsøkere i ordinære mottak som er over 16 år og som ikke har fått endelig avslag. Disse kan få inntil 250 timer norskopplæring. Formålet med opplæringen er at asylsøkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere på dagligdags norsk i mottaket og i lokalmiljøet. Opplæringen skal også bidra til at oppholdet i asylmottaket får et positivt innhold og den skal støtte opp om integreringen for dem som får oppholdstillatelse i Norge. I 2008 ble det bevilget 46,2 mill. kroner til opplæringen.

Det er vertskommunene for asylmottakene som er ansvarlige for opplæringen. Totalt gjaldt ordningen 4347 asylsøkere i 2007 og per august 2008 hadde 223 av dem gjennomført 250 timer opplæring. 855 var fremdeles i opplæring. Blant annet med bakgrunn i mange nye mottak ser oppstarten av opplæringen ut til å gå sakte. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet vil følge opp gjennomføringen av ordningen i kommunene.

Tilbakemeldinger fra vertskommuner og asylmottak er at gjeninnføringen har skjedd på en positiv måte. Norskopplæringen har fungert godt for et økende antall asylsøkere som omfattes av tiltaket. Tiltaket foreslås videreført i 2009. Det anslås at om lag 7 100 personer vil være omfattet av ordningen i 2009.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 653, post 60.

14. Videreføring av forsøk med språkkartlegging av fireåringer

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Å beherske norsk er en forutsetning for å lykkes i norsk skole. Jo tidligere svake norskkunnskaper oppdages, desto raskere kan spesifikke stimuleringstiltak iverksettes for å styrke norskferdighetene hos barn som har behov for dette. Regjeringen avsatte 10 mill. kroner i 2008 til en videreføring av forsøksordningen med systematisk kartlegging på helsestasjonene av alle fireåringers språkutvikling, i 12 kommuner. Tiltaket skal medvirke til at barn med dårlige norskkunnskaper og/eller dårlig språkutvikling kan fanges opp så tidlig som mulig, slik at de får bedre forutsetninger for å følge undervisningen på skolen og delta i sosiale aktiviteter på lik linje med andre barn. Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som forvalter ordningen. Regjeringen viderefører ordningen også i 2009.

Midlene er brukt til å prøve ut språkkartleggingsverktøyet Språk 4 på alle barn ved fireårskontrollen på helsestasjon, og til å veilede foreldrene om hvordan de kan skape gode utviklingsmuligheter for barnets språk. De som ikke har tilstrekkelige norskferdigheter, skal kartlegges på morsmålet. Det er utviklet et opplæringsopplegg for helsepersonell slik at de kan få et bedre grunnlag for å bruke verktøyet, veilede foreldrene og bidra til et godt tverrfaglig samarbeid i kommunen i oppfølgingen av barnet.

15 pst. av de kartlagte barna fikk tilbud om oppfølging (tall pr. 1 halvår 2008). Dette gjelder 11 pst. av barna med norsk som morsmål og 28 pst. av barna med et annet morsmål enn norsk. De minoritetsspråklige barnas oppfølgingsbehov gjelder først og fremst støtte til norsk språk, ikke språkutvikling generelt. Det benyttes derfor i stor grad lavterskeltilbud som åpne barnehager, språkgrupper, mor- og barngrupper, og les- og lekgrupper for å følge opp barnas behov. I de tilfellene barna har barnehageplass, gir helsestasjon beskjed til barnehage om behov for spesiell oppfølging. Det satses også mye på informasjon til foreldre om betydning av språkutvikling og gode norskkunnskaper for barnas videre skolegang og sosial deltakelse, og hva foreldrene selv kan gjøre for å stimulere barnets språkutvikling. Ordningen med Språk 4 er under evaluering og resultatene skal foreligge innen utløpet av 2008.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 62.

15. Språkløftet: Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet.

Av 13 kommuner som deltar i utprøving av språkkartlegging på helsestasjonene, deltar ni i Språkløftet. Barn som peker seg ut for oppfølging etter språkkartlegging på helsestasjonene vil gjennom Språkløftet få tilbud om nærmere utredning og tilpasset språkopplæring.

Noen kommuner forholder seg til hele barnegrupper, mens noen kommuner retter tiltakene inn mot barn valgt ut etter kartlegging på helsestasjon, kalt fokusbarna. Totalt deltok om lag 500 barn i språkløftet, om lag 200 av disse var fokusbarn.

Det er satt i gang en evaluering av Språkløftet og Utviklingsprosjektet, jf. tiltak 17. Disse evalueres samtidig fordi de har mange av de samme målsettingene, og fordi tiltakene er iverksatt i de samme kommunene. Statusrapport fra mai 2008 viser at kommunene har tolket målgruppen forskjellig. Det vil derfor gis veiledning for å sikre at prosjektene bedre ivaretar intensjonene i Språkløftet.

I videreføringen av prosjektet fra 2007-2011, skal den sentrale styringen styrkes. Videre skal det legges vekt på bedre samarbeid mellom kommunale etater og faggrupper, og det skal gis veiledning for å sikre at prosjektene rettes inn mot målene. I 2008 ble det bevilget 6 mill. kroner til Språkløftet. 2 mill. kroner ble øremerket til innsats i Groruddalen i Oslo, og 1 mill. kroner ble nyttet til innsats i bydelen Søndre Nordstrand i Oslo. Tiltaket forelås videreført på samme nominelle nivå i 2009.

Tiltaket omtales i St. prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet, kap. 226, post 21.

16. Gratis kjernetid i barnehage

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I 2008 ble ordningen med gratis kjernetid i barnehage i områder med en høy andel innvandrere utvidet til alle fire- og femåringer i fire bydeler i Groruddalen og i Søndre Nordstrand bydel i Oslo. Det ble bevilget 50 mill. kroner.

Formålet med ordningen er, gjennom økt deltakelse i barnehage, å forberede barna på skolestart. Forsøket skal også sikre en målrettet oppfølging av foresatte med innvandrerbakgrunn, slik at disse kan bidra til at barna kan følge ordinær undervisning på skolen. Tilbud om gratis kjernetid skal sees i sammenheng med kommunens norskundervisning for foreldrene, og i særdeleshet mødre, gjennom egne motivasjons- og arbeidstiltak.

I tillegg til å kompensere for kommunens utgifter, er midlene brukt til rekruttering av barn hvor foresatte ikke har søkt om barnehageplass, og til systematisk språkstimulering i barnehagene. Det rapporteres om at innføringen av gratis kjernetid har ført til at antallet minoritetsspråklige barn i barnehagen har økt. De ansattes kompetanse i forhold til språkstimulering har økt, og språkstimuleringen har blitt mer systematisk. Foreldrene er trukket sterkere med i utviklingen av barnas språkferdigheter. Midlene har også medvirket til tettere samarbeid mellom barnehage og andre tjenester.

Det ble også gitt 2,1 mill. kroner til Drammen kommune i 2007. Midlene ble brukt til tilbud med gratis kjernetid i en barnehage for minoritetsspråklige barn, til å utvikle en strategi for rekruttering av flere og yngre barn i språkopplærende tiltak, og til å lage en strategi for å kombinere barnehagetilbud med tilbud til mødrene om norskopplæring og andre tilbud.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 62.

17. Flere ressurser til skoler med mer enn 25 pst. minoritetsspråklige elever – Utviklingsprosjektet

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen vil stimulere skoler med mange minoritetsspråklige elever til på en god måte å håndtere de spesielle utfordringene som disse skolene har. Målet er å bedre elevenes utbytte av opplæringen. Det er derfor etablert tilskudd til utviklingsprosjekter ved skoler med mer enn 25 pst. minoritetsspråklige elever. Halvparten av midlene, 3 mill. kroner, er øremerket til tiltak i Groruddalen i Oslo.

Tiltaket sees i sammenheng med Språkløftet, jf. tiltak 15. Det er satt i gang en evaluering av tiltaket, men det er for tidlig å si noe om resultater og effekter. Statusrapport fra mai 2008 viser at kommunene har tolket målgruppen forskjellig. Det tas derfor sikte på bedre veiledning og oppfordring til å etablere tverretatlige kontakter i kommunene.

I 2008 ble det bevilget 7 mill. kroner til Utviklingsprosjektet, inkludert styrking på 1 mill. kroner til tiltak i Søndre Nordstrand. Tiltaket videreføres på samme nivå i 2009. Tiltaket er i Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis! satt opp til å vare ut 2009. Det tas imidlertid sikte på at tiltaket vil foregå i den tiden Groruddalssatsingen foregår.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet, kap. 226, post 21.

18. Nye læreplaner i grunnleggende opplæring i norsk og i morsmål for språklige minoriteter

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet.

Nye læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål for språklige minoriteter ble innført høsten 2007. Lærerplanene ble utarbeidet på bakgrunn av resultatene av en evaluering av norsk som andrespråk for språklige minoriteter i grunnskolen. De nye læreplanene er nivåbaserte og aldersuavhengige og ment for elever som ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær læreplan i norsk. Lærerplanen kan brukes både i grunnskolen og i videregående opplæring. Elevene skal få opplæring ut ifra sitt faglige nivå og gå over til ordinær læreplan i norsk når de har oppnådd tilstrekkelige ferdigheter. Skoleeier kan velge om elevene skal følge læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller den ordinære læreplanen i norsk med tilpasninger.

Det er utviklet kartleggingsverktøy og veiledningsmateriell som vil gjøre det enklere å avgjøre når en elev skal gå over til ordinær læreplan. I tillegg er det holdt og vil fortsatt holdes etterutdanningskurs for lærere som underviser etter den nye læreplanen. Våren 2008 ble det satt i gang en følgeevaluering som skal gå over tre år. Evalueringen skal omfatte et bredt utvalg grunnskoler, samt videregående opplæring, og ta for seg ulike aspekter ved opplæringen. Språkutviklingen til minoritetsspråklige elever som har kommet til Norge sent i skolealder vil bli tillagt spesiell vekt.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet, kap. 226, post 21.

19. Nattergalen – møte mellom studenter og barn (Positive rollemodeller – stimulering til utdanning av barn)

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet.

Regjeringen ønsker å styrke kultursensitiviteten i barnevernet ved at studenter ved barnevern- og sosialfagutdanningene får bedre kunnskap om barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn. Samtidig er det et mål at flere unge med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring og fortsetter i høgere utdanning.

Nattergalen, tidligere beskrevet som «Positive rollemodeller», er et mentorprogram for barn mellom 8 og 12 år med innvandrerbakgrunn. Studenter ved barnevern- og sosialfagutdanningene får tilbud om å være mentor for et barn gjennom et skoleår. Mentorene får utbetalt tilskudd fra høgskolene/universitetene, og det arbeides for at studentene skal få avkortet praksis eller annen godkjenning for mentorprogrammet.

Det ble i 2008 bevilget 3 mill. kroner til tiltaket. Nattergalen starter opp ved åtte høgskoler/universiteter i oktober 2008. Nattergalen er en treårig prøveordning som skal underveis- og sluttevalueres.

Hver av høgskolene/universitetene etablerer samarbeid med barneskoler med mange elever med innvandrerbakgrunn og har ansvar for den praktiske gjennomføringen av mentorprogrammet. For skoleåret 2008/2009 vil de åtte høgskolene/universitetene samlet ha mellom 70 og 100 mentorer, slik at tilsvarende antall barn får tilbud om en mentor. Det tas sikte på at antall mentorer økes gradvis gjennom prøveperioden. Regjeringen viderefører tiltaket i 2009.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr.1 (2008-2009) for Barne- og likestillingsdepartementet kap. 854.

20. Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet.

Tiltaket ble styrket som del av Regjeringens Handlingsplan mot fattigdom 2007.

Barne- og likestillingsdepartementet forvalter tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Ordningen er et virkemiddel for å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn. Den omfatter 23 bykommuner og 7 prioriterte bydeler i Oslo. Bevilgningen har barn og unge, og særlig ungdom i alderen 12 til 25 år, som målgruppe. Midlene går til tiltak og prosjekter som retter seg mot barn og unge med spesielle behov og mot utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Barn og unge med innvandrerbakgrunn står overfor spesielle utfordringer, og innsats som fremmer integrering har høy prioritet. Tilskuddsordningen er på i overkant av 48 mill. kroner i 2008.

Tilskuddsordningen er todelt. En satsing er rettet mot ungdomstiltak, og en satsing tar sikte på å nå barn, unge og familier berørt av fattigdom. Midlene til ungdomstiltak benyttes til tiltak og prosjekt rettet mot ungdom med spesielle behov og til utsatte ungdomsgrupper og -ungdomsmiljø. Videre er det avsatt midler til strakstiltak og utviklingsarbeid.

Fattigdomssatsingen innenfor ordningen var på 31,5 mill. kroner i 2008. Disse midlene ble fordelt til tre områder – tilskudd til ferie- og fritidsaktiviteter rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer og tilskudd til tiltak som bidrar til arbeidsmarkeds-tilknytning for unge med liten eller mangelfull utdannelse. Fra 2008 ble det også mulig å søke om tilskudd til langsiktige og samordnende tiltak som motvirker marginalisering av barn og unge som berøres av fattigdoms-problemer. Tiltakene skal ta sikte på å utvikle arbeidsformer og metoder som bidrar til åpne og inkluderende sosiale arenaer for målgruppen (jf. BLDs rundskriv Q-10/08). Det ble gitt tilskudd til 174 fattigdomstiltak i 2008. Tiltakene som tildeles midler har ulik organisering og er tildelt offentlige og private instanser, bydeler, frivillige organisasjoner og ungdomsgrupper. Tilskudd til fattigdomstiltak gis for ett år av gangen, mens ungdomstiltakene kan gis støtte i inntil tre år med forbehold om Stortingets godkjenning. Kommunene rapporterer årlig til departementet. Rapporteringen fra arbeidet i 2007 viser at flere kommuner samarbeider seg imellom gjennom målrettede tiltak, og at kommunene i større grad samarbeider lokalt med ulike deler av hjelpeapparatet, private organisasjoner og bedrifter.

Regjeringen viderefører tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn i 2009, og vil sette av om lag 65 mill. kroner på budsjettposten. Midlene skal nyttes både til ungdomstiltak og fattigdomstiltak. Videre vil det i 2009 bli gitt en særskilt bevilgning fra denne posten til etablering av Grorud idretts- og kulturpark i bydel Grorud i Oslo. Dette er en åpen og inkluderende idretts-, aktivitets-, og kulturpark som skal etableres som ledd i arbeidet med å fremme integrering og sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Bevilgningen er et ledd i Regjeringens satsing på Groruddalen, i tråd med Soria Moria-erklæringen.

Tiltaket beskrives i St.prp. nr.1 (2008-2009) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 857.

21. Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Tiltaket ble fremmet som en del av Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011).

Gjennom Handlingsplanen for integrering og inkludering ble kompetanseteamet gjort til en permanent ordning i 2007. Kompetanseteam mot tvangsekteskap bistår i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap og bidrar med råd og veiledning til førstelinjetjenesten, jf. tiltak 19 i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011). I forbindelse med at kompetanseteamet fikk ansvaret for flere tiltak mot tvangsekteskap, ble koordineringsansvaret for teamet overført fra Utlendingsdirektoratet til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i 2008. Tiltaket videreføres i 2009, og bevilgningen inngår i IMDis driftsbudsjett.

Teamet har 1. halvår 2008 fått 93 henvendelser (101 henvendelser i 1. halvår 2007) som omfattet 97 personer, 86 jenter/kvinner og 11 gutter/menn. Hovedtyngden av sakene gjaldt frykt for tvangsekteskap, gjennomført tvangsekteskap, vold og trusler. De fleste som har fått bistand av teamet er i alderen 16 – 25 år, og personer med bakgrunn fra Pakistan og Irak utgjør en stor andel. For mer info, se www.imdi.no.

Tiltaket omtales i St.prp. nr.1 (2008–2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 6, delmål 2.1 og under kap. 650, post 01.

22. Tiltak mot tvangsekteskap: Informasjon, holdningsskapende arbeid og kunnskapsutvikling

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet.

I 2007 ble 2 mill. kroner satt av til ulike tiltak mot tvangsekteskap. Tiltakene knyttet seg til informasjon og holdningsskapende arbeid, kunnskapsinnhenting, kompetanseheving, ulike forebyggende tiltak og krisehjelp. I 2008 inngår midlene som en del av den samlede innsatsen mot tvangsekteskap, jf. Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011).

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fikk i 2008 videreført tildelingen på 1,25 mill. kroner som skal dekke tiltak for å motarbeide tvangsekteskap og kjønnslemlesting gjennom familievernet. Aker familiekontor har fått videreført midler til Brobyggjerprosjektet som har fokus på hvordan familievernet kan brukes i forhold til tvangsekteskap.

Drammen kommune startet i 2007 opp et prosjekt med fokus på æresrelatert vold, herunder tvangsekteskap. Prosjektet er samfinansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Helsedirektoratet og Barne- og likestillingsdepartementet. Drammensprosjektet er et treårig prosjekt, og skal videreføres i 2009

Handlingsplan mot tvangsekteskap innholder 40 tiltak. Barne-og likestillingsdepartementet har ansvar for å utarbeide rapporter om fremdriften på arbeidet med handlingsplanen. Første rapport kommer høsten 2008 og skal legges ut på www.regjeringen.no. Arbeidet under dette tiltaket vil videreføres gjennom Handlingsplanen mot tvangsekteskap i 2009.

Tiltaket står omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 840.

23. Minoritetsrådgivere ved videregående skoler

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Tiltaket ble fremmet som en del av Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011).

Skolen er en sentral arena for å nå ut til ungdom som kan stå i fare for å bli utsatt for tvangsekteskap. Koordinert samarbeid mellom skolen og det kommunale hjelpeapparatet er en forutsetning for å kunne bekjempe tvangsekteskap. Videre er det behov for å øke kompetansen om tvangsekteskap i skolen. Det er etablert et team av 30 minoritetsrådgivere ansatt i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som skal bidra til å forebygge tvangsekteskap og bidra til at flere elever med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring, jf tiltak 4 i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011). Rådgiverne startet arbeidet ved et utvalg videregående skoler i åtte fylker 2. juni 2008. Regjeringen satte av 30 mill. kroner til dette tiltaket i 2008.

Minoritetsrådgiverne tiltrådte sine stillinger i mars 2008 og har sammen med seks integreringsrådgivere (jf. tiltak 24) gjennomført et 10 ukers opplæringsprogram før utplassering på skolene. Formålet med opplæringen var å gi rådgiverne faglig innsikt i ulike temaer knyttet til tvangsekteskap og offentlig forvaltning. Opplæringsprogrammet ble utviklet av IMDi i samarbeid med Utenriksdepartementet, Utlendingsdirektoratet og skoledirektøren i Oslo. Det er også utarbeidet en plattform for IMDis arbeid mot tvangsekteskap som skal sikre en felles oppgave- og begrepsforståelse.

Det er foretatt en kartlegging av status for den enkelte skoles arbeid mot tvangsekteskap, herunder erfaringer og kompetanse. Kartleggingen vil være grunnlag for måling av resultater av tiltakene i handlingsplanen i løpet av prosjektperioden (2008–2011). Kartleggingen vil også danne grunnlag for utvikling av videre tiltak fra høsten 2008.

Tiltaket omtales i St.prp. nr.1 (2008–2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 6, delmål 2.1 og under kap. 650, post 01.

24. Integreringsrådgivere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Tiltaket ble fremmet som en del av Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011).

Regjeringen ønsker å styrke arbeidet mot tvangsekteskap ved utenriksstasjoner som ligger i områder med betydelig innvandring til Norge og hvor tvangsekteskap forekommer. Det er etablert et team av seks integreringsrådgivere ansatt i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som skal bidra til å styrke behandlingen av familiesaker og gi informasjon om tvangsekteskap ved aktuelle utenriksstasjoner. Det vises til tiltak 31 i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011). Regjeringen satte av 10 mill. kroner til dette tiltaket i 2008.

De seks rådgiverne tiltrådte sine stillinger i mars 2008, og har gjennomført et 10 ukers opplæringsprogram sammen med minoritetsrådgiverne, jf. tiltak 23. De ble utplassert sommeren 2008 ved de norske ambassadene i henholdsvis Colombo, Rabat, Ankara, Amman, Nairobi og Islamabad.

Det er foretatt en kartlegging av status for den enkelte utenriksstasjons arbeid mot tvangsekteskap, herunder erfaringer og kompetanse. Kartleggingen vil være grunnlag for måling av resultater av tiltakene i handlingsplanen i løpet av prosjektperioden (2008–2011). Kartleggingen vil også danne grunnlag for utvikling av videre tiltak fra høsten 2008.

Tiltaket omtales i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 6, delmål 2.1 og under kap. 650, post 01.

25. Støtte til frivillige organisasjoners holdningsskapende arbeid mot tvangsekteskap

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Tiltaket ble fremmet som en del av Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011).

Målet for ordningen er å mobilisere frivillige til å forebygge tvangsekteskap gjennom å motarbeide undertrykkende holdninger og praksis i aktuelle miljøer, og dermed styrke de unges muligheter til å ta selvstendige valg.

Det er etablert en ordning i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet hvor frivillige organisasjoner kan søke om støtte til arbeid mot tvangsekteskap, jf. tiltak 17 i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011). Regjeringen satte av 10 mill. kroner til dette tiltaket i 2008.

Av de 10 mill. kroner i tilskudd til frivillige organisasjoners holdningsskapende arbeid mot tvangsekteskap på kap. 651, post 71, er det fordelt 5 mill. kroner. 11 av 18 organisasjoner som har søkt, har fått støtte til en blanding av små og store prosjekter: Prosjektene spenner fra produksjon av informasjonsmateriell og filmer til ungdom og foreldre, til mer omfattende og sammensatte prosjekter med nettverksgrupper, seminarer, temakvelder, kurs, dramagrupper, og kurs i empowerment. Innsatsen retter seg mot ulike innvandrergrupper, med hovedvekt på kurdiske og pakistanske miljøer. Det vil bli fordelt ytterligere midler i 3. kvartal 2008, og ordningen videreføres i 2009.

Tiltaket omtales i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet under resultatområde 6, delmål 2.1 og under kap. 650, post 01.

26. Etablere ytterligere botilbud for unge over og under 18 år

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet.

Tiltaket ble fremmet som en del av Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011).

Ungdom som kommer i konflikt med familien på grunn av tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte kan bli nødt til å bryte med familien for en kortere eller lengre periode. Disse ungdommene, som kan være både under og over 18 år, vil ha behov for et tilpasset botilbud tilknyttet nødvendig helsehjelp og sosial bistand. Etableringen av bo- og hjelpetilbud både for unge over og under 18 år, er gitt som oppdrag i 2008 til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Tiltaket er nytt for 2008 og omfatter tiltak 27 og 28 i Handlingsplan mot tvangsekteskap. Det ble satt av 20 mill. kroner til disse to tiltakene i 2008. Tiltaket videreføres i 2009.

For unge under 18 år som trues med eller utsettes for tvangsekteskap skal det etableres tre forsterkede fosterhjem i 2008. Disse etableres i regionene vest, sør og øst. En videre utbygging vil skje i 2009 med en plass i region Midt-Norge og en plass i region Nord. Regionene velger selv om plassene skal knyttes til faste beredskapshjem, fosterhjem eller familiehjem.

Når det gjelder unge over 18 år har Institutt for samfunnsforskning gjennomført en utredning/evaluering av det eksisterende bo- og støttetilbudet til ungdom som utsettes for eller trues med tvangsekteskap jf. tiltak 26 i Handlingsplanen mot tvangsekteskap.

Det skal etableres minimum 20 nye bo- og behandlingsplasser til ungdom over 18 år i løpet av planperioden (2008-2011), herunder tilpassede botilbud for gutter og par. For 2008 har Barne- ungdoms og familiedirektoratet etablert kontakt med Oslo og Drammen kommuner for å få på plass fire til seks nye plasser.

Tiltaket står omtalt i St. prp. nr. 1 for Barne- og likestillingsdepartementets (2008-2009), kap. 840 og kap. 854.

27. Informasjon til nyankomne om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet.

Det er viktig at nyankomne innvandrere gjøres oppmerksom på at tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er ulovlig og straffbart i Norge. I dag gis det informasjon om disse forbudene til asylsøkere fra relevante land i forbindelse med asylintervju, og asylsøkere må signere et egenerklæringsskjema som viser at informasjonen er mottatt og forstått. Det ble satt av 2 mill. kroner til et prøveprosjekt for å utvide tiltaket til overføringsflyktinger og familiegjenforente i 2007, og midlene ble videreført i 2008.

En ordning med signering av egenerklæringsskjema for overføringsflyktninger og familiegjenforente har vist seg vanskelig å gjennomføre og skjemaenes status er uavklart. Viktigere er at det samme formålet i stor grad ivaretas gjennom informasjons- og helsetiltak i de nye handlingsplanene mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet er derfor blitt enige om at 1,5 mill. kroner satt av til tiltaket omdisponeres til tiltak i handlingsplanene mot henholdsvis kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, og at 500 000 kroner benyttes til å evaluere tiltaket slik det gjennomføres for asylsøkere.

Tiltaket er omtalt i St. prp. nr. 1 for Barne- og likestillingsdepartementets (2008-2009), kap. 840.

28. Tiltak mot kjønnslemlestelse: holdningsendring og kunnskapsutvikling

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet.

Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer innsatsen mot kjønnslemlestelse. Regjeringen avsatte 2 mill. kroner til tiltak mot kjønnslemlestelse i 2007. I 2008 ble tiltaket videreført under Handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008-2011.

Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet igangsatte i 2007 et kartleggingsprosjekt for å få mer kunnskap om omfanget av kjønnslemlestelse i Norge. Institutt for samfunnsforskning (ISF) fikk oppdraget og la frem sin rapport i mai 2008.

Oppdraget gikk ut på å få kartlagt utbredelsen av kjønnslemlestelse i Norge, om avvergelsesplikten blir brukt, om opplysningsplikten til barnevernet blir brukt og å få økt kunnskapsgrunnlag for langsiktige og effektive tiltak mot kjønnslemlestelse. En analyse av befolkningsstatistikken viser at det er om lag 3 800 jenter i Norge i aktuell aldersgruppe med opprinnelse i land hvor det praktiseres kjønnslemlestelse. I tillegg er nesten 1 300 jenter yngre enn vanlig alder for kjønnslemlestelse i opprinnelseslandet.

I forbindelse med kartleggingen ble det innrapportert til forskerne 15 tilfeller av påvist kjønnslemlestelse, hvorav fem i 2006 og ti i 2007. ISF konkluderte med at antallet er lite i forhold til størrelsen på den aktuelle aldersgruppen (gruppen på 3 800) hvor kvinnelig kjønnslemlestelse er vanlig i opprinnelseslandet.

Regjeringen tok initiativ til flere strakstiltak mot kjønnslemlestelse sommeren 2007. Gjennom Handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008–2011 har fokuset på ferietiden blitt videreført i 2008. Røde Kors har fått midler til kompetanseheving og bemanning for også å behandle spørsmål om kjønnslemlestelse gjennom sin informasjonstelefon. Det har i sommer vært åpne helsestasjoner i flere kommuner. Ny veileder med fokus på regelverket ble blant annet distribuert til alle barne- og ungdomskoler, barnehager og kommuner (skoleeier) i landet.

Handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008-2011 innholder 41 videreførte og nye tiltak. Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for å utarbeide halvårsrapporter om fremdriften på arbeidet med handlingsplanen. Første rapport kommer høsten 2008, og legges ut på www.regjeringen.no. Arbeidet under dette tiltaket vil videreføres gjennom Handlingsplan mot kjønnslemlestelse i 2009.

Tiltaket er omtalt i St. prp. nr.1 (2008-2009) for Barne- og likestillingsdepartementets, kap. 840.

29. Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid som bidrar til deltakelse og inkludering

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Frivillige organisasjoner er viktige aktører i arbeidet med inkludering og deltakelse. Frivillig arbeid og frivillige organisasjoner bidrar til å styrke kontakt i nærmiljøet, og til å tilrettelegge for samhandling og nettverksbygging mellom personer med innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen. Tilskuddsordningen til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet ble i 2007 styrket med 2 mill. kroner som en del av Handlingsplanen for integrering og inkludering. Styrkingen ble videreført i 2008.

I 2008 er det fordelt 13,9 mill. kroner til 10 landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet og 14,3 mill. kroner via fylkeskommunene som forvalter tilskuddsordningen til drift av lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn. De landsdekkende organisasjonene som fikk støtte var: Afrikan Youth (AYIN), Antirasistisk senter, Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO), Human Right Service (HRS), Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) og SOS Rasisme. 1 mill. kroner var øremerket frivillig innsats i Groruddalen i tråd med den store satsingen på Groruddalen. Midlene videreføres i 2009. Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som forvalter ordningen.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap 651, post 71.

30. Informasjons- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Innvandrere skal få informasjon som er tilpasset deres behov. Særlig nyankomne innvandrere har behov for kunnskap om og innføring i det norske samfunn. Mange vil også ha behov for veiledning for å styrke deltakelsen i lokalsamfunnet. Derfor satte Regjeringen i 2008 av 2,3 mill. kroner til frivillige organisasjoner som kan gi målrettet informasjon til nyankomne innvandrere. Tilskuddsordningen fortsetter også i 2009, og beløpet øker til 3,825 mill. kroner. Formålet er å utvikle nettverk og styrke deltakelsen i lokalsamfunnet, samt å bistå i formidling av kunnskap om rettigheter og plikter, og om lover og regelverk i det norske samfunnet.

Tre prosjekter fikk tildelt til sammen 2,3 mill. kroner innenfor den nye forsøksordningen i 2008. Norges Røde Kors fikk støtte til et utviklingsprosjekt om samfunnsguider, Tømrer- og byggfagforeningen (i samarbeid med IOM) fikk støtte til prosjektet «Empowering Polish Construction Workers», og den katolske kirkes hjelporganisasjon Caritas Norge fikk støtte til arbeid opp mot katolske menigheter flere steder i landet.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap 651, post 71.

31. Kartlegging av diskriminering i statlig sektor

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet.

Det er behov for å bevisstgjøre offentlige myndigheter om rasisme og diskriminering.

Høsten 2007 igangsatte Regjeringen en kartlegging av diskriminering av innvandrerbefolkningen i statlige etater. Departementene med underliggende etater ble bedt om å redegjøre nærmere for hva som gjøres for å bekjempe diskriminering innen statlig sektor, og forekomsten av etnisk diskriminering/opplevd forskjellsbehandling utøvd av statlige myndigheter. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ble bevilget 700 000 kroner for å bearbeide og oppsummere det innkomne materialet, og andre foreliggende rapporter som omhandler opplevd diskriminering. Midlene skulle også benyttes til tiltak for å følge opp rapporten i 2008.

Den 22. januar 2008 overrakte LDO rapporten Kartlegging av diskriminering i statlig sektor – første trinn? til barne- og likestillingsministeren. Rapporten viser generelt at det er mangel på systematikk i arbeidet mot diskriminering samt en generell mangel på kunnskap om diskriminering i statlige virksomheter. LDO kommer i rapporten også med en rekke anbefalinger til tiltak. Hovedanbefalingen til LDO er innføring av en form for aktivitets- og redegjørelsesplikt i diskrimineringsloven tilsvarende den i likestillingsloven.

LDOs anbefalinger til tiltak i rapporten vurderes i forbindelse med arbeidet med ny handlingsplan for å bekjempe etnisk diskriminering, som skal legges fram i 2009. En aktivitets- og rapporteringsplikt i Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. trer i kraft den 1. januar 2009. LDO skal i 2008 følge opp kartleggingsrapporten med blant annet veiledning til statlige etater og utvikling av metoder og modeller for hvordan staten kan arbeide for å bekjempe diskriminering.

Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2008 gitt SSB i oppdrag å gjennomføre en tilleggsanalyse av de data som foreligger i undersøkelsen Levekår blant innvandrere 2005/2006, jf. SSB rapport 2008/5. Hensikten med dette prosjektet er å analysere opplevd diskriminering i forhold til flere bakgrunnsvariabler.

Tiltaket står omtalt i St.prp. nr.1 (2008-2009) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 846.

32. Ny handlingsplan mot etnisk diskriminering

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet.

Arbeidet mot rasisme og diskriminering krever en langsiktig og kontinuerlig innsats på flere fronter. Det vil derfor legges fram en ny handlingsplan mot etnisk diskriminering i 2009, som skal strekke seg over fire år. Tiltakene i planen vil primært rettes mot å bekjempe diskriminering av etniske minoriteter, herunder personer med innvandrerbakgrunn, samer og nasjonale minoriteter. Et kjønns- og aldersperspektiv vil også bli inkludert i planen.

Viktige innsatsområder vil være arbeidsliv, utdanning, boligmarkedet, offentlig tjenesteyting og utestedsdiskriminering. Tiltakene i planen vil særlig rettes mot statlig sektor. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sine anbefalinger til tiltak i rapporten Kartlegging av diskriminering i statlig sektor – første trinn? vurderes nærmere i forbindelse med arbeidet med planen.

Barne- og likestillingsdepartementet har våren 2008 gjennomført høringsmøter med blant annet LDO, innvandrerorganisasjoner som jobber mot rasisme og diskriminering, partene i arbeidslivet, KS og Oslo kommune for å få innspill til planen.

Tiltaket står omtalt i St.prp. nr.1 (2008-2009) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 846.

33. Bevisstgjøring mot rasisme og diskriminering

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet.

2007 var det europeiske året for like muligheter for alle, og det ble i løpet av året gjennomført flere kampanjer mot rasisme og diskriminering. Disse kampanjene ble avsluttet i 2007 og omtales i St.prp.nr.1 (2008-2009) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 846 og kap.857.

34. Innsats mot diskriminering i politiet

Ansvarlig: Justisdepartementet.

Norsk lov forbyr diskriminering på bakgrunn av en rekke kriterier, herunder etnisitet, religion m.m. Politiet, påtalemyndigheten og rettsvesenet må ha den nødvendige kompetansen og tilstrekkelige ressurser til å håndheve lovverket. Det er av stor betydning at hele befolkningen har tillit til at politiet og rettsvesenet ivaretar deres rettigheter.

Problemstillinger knyttet til etniske minoriteter er en del av opplæringen i grunnutdanningen ved Politihøgskolen, blant annet gjennom fagene politilære og yrkesetikk, sosiologi og stats- og kommunalkunnskap. Politihøgskolen arrangerer også studier i «Kulturforståelse, mangfold og konflikthåndtering » som etter- og videreutdanning og «Police and Diversity» som et fordypningsfag.

Videre har politiet arbeidet aktivt for å øke rekrutteringen av studenter med etnisk minoritetsbakgrunn, og for å beholde tilsatte med slik bakgrunn. Rekrutteringstiltakene ser ut til å virke. I 2006 ble det tatt opp 9 studenter med etnisk minoritetsbakgrunn, mens det i 2007 ble tatt opp 27. I 2008 har det vært en stor økning i antallet søkere med innvandrerbakgrunn. Det var 134 søkere i 2008 mot 105 søkere i 2007. 29 studenter har i 2008 blitt tilbudt studieplass.

Politidirektoratet er opptatt av at politi- og lensmannsetaten skal ha tillit i hele befolkningen – noe som er en forutsetning for at lovbrudd blir rapportert og vitner melder seg. Derfor starter direktoratet opp et 2-årig prosjekt (Trygghet og tillit) i 2008 som skal gjennomføres i 4 politidistrikter (Oslo, Søndre Buskerud, Sør-Trøndelag og Hordaland) og 1 særorgan (PU). Prosjektet har som hovedmål å utvikle et godt og tillitsfullt forhold mellom politiet og innvandrerbefolkningen. Det er ansatt en prosjektleder som skal lede dette arbeidet.

Politiet gjennomfører dialogmøter med representanter for innvandreres interesseorganisasjoner, både sentralt i Politidirektoratet og lokalt i politidistriktene. Det er videre utarbeidet en sentral plan for mangfoldsarbeidet i politi- og lensmannsetaten. Denne blir distribuert til etaten høsten 2008.

Innsatsen er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Justis- og politidepartementet, programkategori 06.40 Politi- og påtalemyndighet.

35. Undersøkelse om diskriminering i boligmarkedet

Ansvarlig: Kommunal- og regionaldepartementet.

I løpet av de siste år er det tatt inn antidiskrimineringsbestemmelser i boliglovene, herunder husleieloven. For å få mer kunnskap om behovet for ytterligere tiltak som kan sikre alle like muligheter til å etablere seg i leiemarkedet, har Husbanken gitt Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse om diskriminering i leiemarkedet. Undersøkelsen vil ferdigstilles i løpet av 2008. Regjeringen vil vurdere behovet for ytterligere tiltak på bakgrunn av rapporten.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Kommunal- og regionaldepartementet, programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg, hovedmål 2.

36. Månedlige vedtak i bostøtten

Ansvarlig: Kommunal- og regionaldepartementet.

Tiltaket ble fremmet som del av Regjeringens handlingsplan mot fattigdom 2007.

Innvandrere har svært ulike forutsetninger for å foreta en god boligetablering i Norge. Regjeringen har som mål at alle skal bo trygt og godt, noe som er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnet. Et av de viktigste virkemidlene staten har for å nå dette målet er en god bostøtteordning.

Fra 1. september 2007 ble det innført månedlige vedtak i bostøtten i stedet for et system med tre årlige vedtaksdatoer. Den gjennomsnittlige ventetiden på første bostøtteutbetalig er dermed blitt redusert fra om lag seks måneder til omkring seks uker. Fra tiltaket ble innført 1. september har i overkant av 28 000 nye husstander fått utbetalt sin første bostøtte tidligere enn det de ville ha fått med gammelt regelverk.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Kommunal- og regionaldepartementet, programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg, hovedmål 2.

37. Statsborgerseremoni

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ny lov om statsborgerskap trådte i kraft i september 2006. Samtidig ble ordningen med frivillig statsborgerseremoni innført. Deltakere over 18 år avlegger et troskapsløfte, og alle seremonideltakere mottar boken «Velkommen som ny statsborger». Ansvaret for gjennomføring av seremonien er lagt til fylkesmannsembetene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har en veilederfunksjon overfor fylkesmennene, mens midler til gjennomføring av seremoniene inngår i fylkesmannsembetenes årlige tildelinger fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Gjennom seremoniene vil Regjeringen sikre en høytidlig og verdig markering av overgangen til norsk statsborgerskap. Seremonien skal markere at nye statsborgere slutter seg til de grunnleggende verdier som statsborgerskapet hviler på, med like rettigheter og plikter. Den vil også gi lokalsamfunn og storsamfunn anledning til å ønske nye statsborgere velkommen.

I 2007 arrangerte samtlige fylkesmannsembeter statsborgerseremonier en eller to ganger. Deltakelsen var på rundt 20 pst. i 2006 og 2007. Det er et mål å øke deltakelsen på seremoniene.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, delmål 2.1.

38. Videreutdanning for religiøse ledere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Regjeringen ser det som viktig at ledere med innvandrerbakgrunn i trossamfunn har kunnskap om norske samfunnsforhold, innsikt i de grunnleggende verdiene det norske samfunnet bygger på, og at de har reflektert over hva det vil si å være ledere i trossamfunn i Norge. Pilotprosjektet «Å være en religiøs leder i det norske samfunnet» i regi av Universitet i Oslo, Teologisk fakultet, avsluttes høsten 2008. Gjennom prosjektet har om lag 20 ledere fra åtte trossamfunn fått 60 timer opplæring om norske samfunnsforhold. Opplæringstilbudet har omfattet emner knyttet til religionsfrihet, lover, rettigheter, verdiforankring, religiøst mangfold og moralsk og religiøs rådgivning. Tilbakemelding fra deltakerne viser at de er positive til tilbudet. Tilbudet vil bli videreført i 2009. På bakgrunn av erfaringen fra forsøket vil departementet også vurdere om ordningen kan gjøres obligatorisk.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet resultatområde 6, delmål 2.1

39. Etablering av permanent tolkeutdanning

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet.

God kommunikasjon er en forutsetning for en vellykket integrering og inkludering. For å styrke tilgangen på kvalifiserte tolker har Regjeringen bidratt til opprettelsen av et permanent utdanningstilbud for tolker. Formålet med tiltaket er å øke utdanningen av tolker til rettsvesen, helsevesen og andre offentlige tjenester slik at borgere med annet språk enn norsk sikres rettighetene de har krav på. Det ble bevilget 6 mill. kroner til tiltaket i 2007.

Permanent tolkeutdanning startet høsten 2007 ved Høgskolen i Oslo. Høgskolen samarbeider med andre høgskoler og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet angående tolkeutdanningen for å ivareta et landsdekkende tilbud.

Studiet Tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) er samlingsbasert og nettstøttet. Tolking i offentlig sektor vil kunne inngå som obligatorisk del i en planlagt bachelorgrad, og kvalifiserer for oppføring i Nasjonalt tolkeregister. Søkingen til studietilbudet har vært god. Det er tatt opp om lag 100 studenter ved hvert opptak.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Kunnskapsdepartementet, kap. 275

40. Forebygging av livstilssykdommer blant personer med innvandrerbakgrunn – lavterskeltilbud i Groruddalen og Søndre Nordstrand

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet.

Regjeringen vil styrke innsatsen for innvandrerbefolkningens helse. Siktemålet for satsingen er å styrke innvandrerbefolkningens helse gjennom tiltak som fremmer fysisk aktivitet, gode kostvaner og god tannhelse. Tiltak rettes mot risikogrupper i innvandrerbefolkningen, og satsingen omfatter flere delprosjekter. Det legges vekt på å sikre tilstrekkelig systematisering av arbeidsmetoder og erfaringer med sikte på erfaringsoverføring og spredning til andre bydeler og kommuner. Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å følge opp satsingen i samarbeid med Oslo kommune.

I 2007 ble 3 mill. kroner tildelt tre prosjekter: «STORK Groruddalen» er et prosjekt hvor helsestasjonene er intervensjonsarena for å fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet for gravide, småbarn og deres familier. «Jeg KAN» (Kosthold, Aktivitet, Norsk) retter seg mot personer over 18 år i Alna bydel, mens organisasjonen Helseforum for kvinner i Oslo tilbyr veiledning og tilpassede aktiviteter for behandling og forebygging av ulike helseplager.

Bevilgningen ble i 2008 styrket med 2,5 mill. kroner til totalt 5,5 mill. kroner. Det er tildelt midler til videreføring av prosjektene «STORK Groruddalen» og «Jeg KAN» som ledd i Groruddalssatsingen, og det er tildelt 1 mill. kroner til oppstart av prosjektene «innvaDiab II», «Mat i barnehagen tilpasset innvandrerbefolkningen» og Bjørndal aktivitetshus i Oslo Sør – Søndre Nordstrand. Tiltaket videreføres i 2009.

På grunn av kort varighet er det for tidlig å si noe om endelige resultater, men det er stor oppslutning om prosjektet «STORK Groruddalen» hvor man har fanget opp flere gravide enn antatt med behov for veiledning og behandling. Helseforum for kvinner har hatt deltakelse fra 26 ulike nasjonaliteter i sine tilbud, og har inngått samarbeid med flere sykehus, krisesentre og asylmottak.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Helse- og omsorgsdepartementet, kap 719, post 60.

7.2 Mål for inkludering

Samlet oversikt over målene og ansvarlig departement

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• En skal tilstrebe at innvandrere og deres etterkommere i økende grad får tilknytning til arbeidsmarkedet, kontrollert for forholdene i arbeidsmarkedet.

• Andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal minke ned mot nivået for befolkningen generelt.

• Voksne innvandrere skal lære tilstrekkelig norsk til å fungere i samfunnet i løpet av de første fem årene de bor i landet.

Barne- og likestillingsdepartementet

• Bidra til å øke andel ansatte med innvandrerbakgrunn i barneverntjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet

• Helseforskjellene mellom etniske grupper skal reduseres.

Justisdepartementet

• For å gjenspeile mangfoldet i befolkningen skal en tilstrebe en økning i andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i politi- og påtalemyndigheten og kriminalomsorgen.

• En skal tilstrebe at andelen lekdommere med innvandrerbakgrunn øker.

Kommunal- og regionaldepartementet

• Andelen personer med innvandrerbakgrunn og stemmerett som deltar ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg skal tilsvare valgoppslutningen samlet.

• Innvandrere skal sikres botrygghet og forhindres fra utstøting i boligmarkedene.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i staten skal øke.

Kultur- og kirkedepartementet

• Økt deltakelse og økt andel aktive utøvere med innvandrerbakgrunn innenfor kultur- og mediesektoren.

Kunnskapsdepartementet

• For å legge til rette for en best mulig språkutvikling i førskolealder, vil en tilstrebe at antall barn med innvandrerbakgrunn som går i barnehager øker.

• Bidra til økt antall førskolelærere med innvandrerbakgrunn.

• Barn og unge med innvandrerbakgrunn skal beherske norsk språk så tidlig som mulig i skolegangen for å sikre et godt læringsutbytte.

• Andelen etterkommere som fullfører videregående opplæring skal tilsvare andelen for befolkningen totalt.

• Andelen innvandrere som kom til landet i ungdomsskole- eller videregående alder, og som fullfører videregående opplæring, skal øke.

• Andelen ansatte i grunnskolen og videregående opplæring med innvandrerbakgrunn skal øke.

Arbeid, velferd og språk

Mål

En skal tilstrebe at innvandrere og deres etterkommere i økende grad får tilknytning til arbeidsmarkedet, kontrollert for forholdene i arbeidsmarkedet.

Indikatorer

• Andel arbeidsledige innvandrere

• Andel sysselsatte innvandrere

• Andel tiltaksdeltakere som er innvandrere, sammenliknet med andelen innvandrere blant registrerte ledige

• Andel arbeidsledige etterkommere, sammenliknet med innvandrere og befolkningen totalt

• Andel sysselsatte etterkommere, sammenliknet med innvandrere og befolkningen totalt

• Andelen sysselsatte innvandrere med heltidsstilling

• Andelen sysselsatte innvandrere med deltidsstilling

Regjeringen har som mål å få flere personer med innvandrerbakgrunn i arbeid. De siste årene har det vært en positiv utvikling i situasjonen på arbeidsmarkedet, med høy etterspørsel etter arbeidskraft. Det er viktig å utnytte den gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet til å få til en høy overgang til arbeid og motvirke fattigdom, jf. resultatområde 6, delmål 2.2 i St.prp. nr.1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Status (per fjerde kvartal 2007)

Det siste året har sysselsettingen blant innvandrere gått betydelig opp. Mye av økningen skyldes arbeidsinnvandring fra nye EU-land som Polen, men også blant andre innvandrere har flere kommet i arbeid. Det er fremdeles om lag tre ganger så høy arbeidsledighet blant innvandrere som i befolkningen generelt. Imidlertid er ledighetsprosenten vesentlig redusert og er den lavest registrerte på nærmere 20 år. Arbeidsledigheten blant innvandrere har fortsatt å gå ned i 2008. Dette viser at innvandrere også nyter godt av den gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet. Det er høyest ledighet blant personer med afrikansk landbakgrunn (10 pst.). Innvandrere fra vestlige land, inkludert EU-landene i Øst-Europa har lavest ledighet (1,9 pst.). Ledigheten blant kvinner med innvandrerbakgrunn er noe høyere enn blant menn med innvandrerbakgrunn (4,6 mot 4,2 pst.), og nedgangen i ledighet har vært sterkere blant mennene enn blant kvinnene.

Ved utgangen av mai 2008 utgjorde innvandrere 40 pst. av de ordinære tiltaksdeltakerne (jf. Statistisk sentralbyrå, 2008). Til sammenlikning utgjorde de 25 pst. av alle registrerte arbeidsledige. Arbeidsledigheten blant etterkommere har blitt betydelig redusert, når man ser på tall per fjerde kvartal 2007. Etterkommere har fremdeles lavere ledighet enn innvandrere, men høyere ledighet enn befolkningen i alt. Andelen sysselsatte etterkommere er lavere enn for innvandrere og betydelig lavere enn for befolkningen i alt. At sysselsettingsandelen for etterkommere er lavere enn for innvandrere, har sammenheng med at mange etterkommere er unge og går på skole. Blant sysselsatte innvandrere jobbet 68,4 pst. heltid, mens 31,6 pst. jobbet deltid. I befolkningen i alt var 70,6 pst. registrert med heltidsarbeid, mens 29,4 pst. arbeidet deltid. For nærmere omtale av indikatorene vises det til resultatområde 2 Arbeidsmarked i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Indikatorer på innvandrere når det gjelder arbeidsledighet, sysselsetting og tiltaksdeltakelse. Prosent.

Mål

Andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal minke ned mot nivået for befolkningen generelt.

Indikatorer

• Andel innvandrere med vedvarende lavinntekt sammenliknet med befolkningen som helhet.

• Andel barn under 18 år med innvandrerbakgrunn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, sammenliknet med alle barn.

Innvandrere er sterkt overrepresentert blant personer med langvarig lavinntekt sammenliknet med befolkningen som helhet. Dette gjelder i særlig grad innvandrere fra ikke-vestlige land, men også innvandrere fra vestlige land har en høyere forekomst av lavinntekt enn befolkningen under ett. Dette må blant annet ses i lys av at arbeidsledigheten blant innvandrere fra ikke-vestlige land er betydelig høyere enn for befolkningen for øvrig. Det er imidlertid også store forskjeller i lavinntektsandeler etter botid mellom personer fra ulike innvandringsland.

Undersøkelsen Levekår blant innvandrere 2005/2006, som ble gjennomført i regi av Statistisk sentralbyrå (rapport 2008/5), viser følgende kjennetegn for 10 innvandrergrupper knyttet til inntekter og utgifter: Innvandrere har lavere inntekt etter skatt sammenliknet med befolkningen for øvrig, og en større andel er i lavinntektsgruppen sammenliknet med befolkningen for øvrig. Innvandrere får oftere sosialhjelp, bostøtte og kontantstøtte. For andre stønadsordninger er det liten forskjell. Andelen av innvandrere som mottar ulike offentlige stønadsordninger har generelt gått ned i perioden 1996-2005/2006. Klarest nedgang er det i forhold til sosialstønad. Unntak er attføringspenger og sykelønn som har steget noe. Innvandrere oppgir å ha større problemer med utgifter sammenliknet med befolkningen for øvrig. Det er liten forskjell i tilgangen på vanlige kapitalvarer sammenliknet med befolkningen for øvrig.

Status

Andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt økte noe fra slutten av 1990-tallet og fram til treårsperioden 2003-2005. De nye tallene for perioden 2004-2006 viser derimot en liten nedgang i andelen innvandrere med lavinntekt, særlig for de fra ikke-vestlige land. Etter EUs lavinntektsdefinisjon falt andelen innvandrere fra ikke-vestlige land med vedvarende lavinntekt fra 35 pst. i perioden 2003-2005 til 32 pst. i perioden 2004-2006. Tilsvarende nedgang basert på OECDs lavinntektsdefinisjon var fra 24 pst. til 20 pst. Nedgangen skyldes bl.a. økt sysselsetting blant innvandrere.

Andelen med vedvarende lavinntekt i befolkningen1 som helhet i samme periode var hhv. 2,9 pst. (50 pst. av medianinntekten, OECD-skala) og 7,9 pst. (60 pst. av medianinntekten, EU skala).

Andel personer med vedvarende lavinntekt. Prosent.

I treårsperioden 2004-2006 levde i overkant av hvert fjerde barn under 18 år med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i husholdninger med vedvarende lavinntekt etter OECD-skalaen. Dette tilsvarer 19 000 barn. Målt ved 60 pst. av medianinntekten (EU-skala) levde om lag 37 pst. av barna med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i lavinntektshusholdninger. Dette tilsvarer 25 000 barn. Sammenligningsvis tilhørte hhv. 4,4 og 7,0 pst. av alle barn husholdninger med vedvarende lavinntekt i samme periode. Dette betyr at barn med bakgrunn fra ikke-vestlige land etter begge definisjoner utgjør om lag 40 pst. av alle barn med vedvarende lavinntekt.

Andel barn under 18 år som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt 2004-2006. Prosent.

Det er små forskjeller mellom kvinner og menn i befolkningen som helhet når det gjelder å ha vedvarende lavinntekt. Flere menn enn kvinner med bakgrunn fra ikke-vestlige land er registrert med vedvarende lavinntekt. Lavinntekt er i stor grad knyttet til manglende eller liten tilknytning til arbeidslivet. Andelen personer som tilhører en husholdning uten noen yrkestilknyttede er høyere i innvandrerbefolkningen, og spesielt blant innvandrere fra ikke-vestlige land, enn i befolkningen som helhet. Se ovenfor om innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet.

Regjeringens Handlingsplan mot fattigdom må sees i nær sammenheng med regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Sentrale innsatsområder i handlingsplanen mot fattigdom er arbeid, barn og unge og levekår. Innvandrere og barn i familier er målgrupper for innsatsen. Det vises til trykt vedlegg til St.prp. nr 1 (2008-2009): Handlingsplan mot fattigdom – status 2008 og styrket innsats 2009.

Mål

Voksne innvandrere skal lære tilstrekkelig norsk til å fungere i samfunnet i løpet av de fem første årene de bor i landet.

Indikator

• Andel voksne innvandrere med fem års botid i Norge som har gått opp til og bestått avsluttende prøve i norsk.

Regjeringen vil sikre at nyankomne innvandrere raskest mulig kan bidra med sine ressurser i det norske arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Gode ferdigheter i norsk er en forutsetning for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, og det er viktig at innvandrere lærer norsk så snart som mulig etter at de er kommet til Norge. Jo raskere en innvandrer lærer norsk etter ankomst, desto raskere kan han eller hun delta i samfunnet. Det vises til St.prp. nr.1. (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, delmål 1.3.

Status

• 13 938 voksne innvandrere hadde fem års botid ved utgangen av 2007.

• 29,5 pst. av voksne innvandrere med fem års botid hadde gått opp til avsluttende prøve i norsk ved utgangen av 2007.

• 22,8 pst. av innvandrere med fem års botid hadde bestått muntlig prøve ved utgangen av 2007 og 17,8 pst. hadde bestått den skriftlige prøven.

Tabellen nedenfor viser utviklingen over andelen med fem års botid som har avlagt enten Språkprøven, Norskprøve 2 eller Norskprøve 3.

Andel innvandrere (16 år og eldre) med fem års botid som har gått opp til og bestått avsluttende prøve i norsk fem år etter at de kom til landet.

Tabellen viser en signifikant forskjell i antall som har gått opp til avsluttende prøve mellom innvandrere som kom i 2001 og 2002 og innvandrere fra de to årene før (1999 og 2000). De som innvandret i løpet av 2001 og 2002, kan dokumentere noe bedre kunnskaper i norsk enn de som kom i løpet av 1999 og 2000. Selv om andelen som har gått opp til prøver og andelen med bestått har økt, er det ikke tilfredsstillende at kun 17-18 pst. av dem som har bodd i landet i fem år kan dokumentere at de har kunnskaper i skriftlig norsk. Målsettingen er at antall personer som går opp til avsluttende prøve skal øke, og resultatene skal bli bedre.

De som går opp til prøvene får ofte gode resultater. Ca. 77 pst. av dem med fem års botid ved utgangen av 2007 og som hadde gått opp til prøver, hadde fått bestått til skriftlig og i overkant av 60 pst. hadde fått bestått til muntlig. Tilsvarende tall for dem med fem års botid i 2006 var 73 pst. (skriftlig) og 60 pst. (muntlig).

Flere kvinner enn menn hadde dokumentert tilfredsstillende ferdigheter i norsk. Av alle med fem års botid ved utgangen av 2007 hadde ca. 2 500 bestått skriftlig prøve, og av dem utgjorde kvinnene ca. 65-70 pst. Tilsvarende tall for muntlig var ca. 4100 og av dem utgjorde kvinnene i underkant av 65 pst. Dette har bl.a. sammenheng med at andelen kvinner i norskopplæringen er høyere enn andelen menn.

Utdanning og oppvekst

Barnehage

Mål

For å legge til rette for en best mulig språkutvikling i førskolealder, vil en tilstrebe at antall barn med innvandrerbakgrunn som går i barnehager øker.

Indikator

• Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage sammenliknet med andelen barn i barnehage samlet2

Deltakelse i barnehage forbereder barn på skolestart, bidrar til sosialisering og inkludering generelt og bedrer norskkunnskapene til barn som ikke snakker norsk hjemme. Målrettede språkstimuleringstiltak i førskolealder vil kunne bidra til en bedre skolestart for barn som ikke har norsk som morsmål, og vil på sikt øke barnas deltakelse på alle samfunnsarenaer. Det vises til St.prp. nr 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet, programkategori 07.30 Barnehager.

Status

• I 2007 var det 18 668 minoritetsspråklige barn i barnehage. Dette er en økning med vel 3 000 siden 2006.

• Ved utgangen av 2007 hadde om lag 63 pst. av alle minoritetsspråklige barn i aldersgruppen ett til fem år barnehageplass. På samme tidspunkt hadde om lag 84 pst. av alle barn i aldersgruppen barnehageplass.

Andel minoritetsspråklige barn i barnehage og andel barn i barnehage av befolkningen totalt 2005-2007. Tall i prosent

Det har vært en positiv økning i antallet minoritetsspråklige barn i barnehage de senere årene, og siden 2000 har det vært en fordobling av antallet. Fra 2006 til 2007 økte andelen av minoritetsspråklige barn i barnehage med 6 prosentpoeng, fra 57 til 63 pst. For femåringer er andelen minoritetsspråklige barn med plass i barnehage 90 pst. og for fireåringer 86 pst. Tall for deltakelse i barnehage for alle barn i disse aldersgruppene er henholdsvis 96 og 95 pst. Andelen minoritetsspråklige barn i alderen ett til to år i barnehage er fremdeles lav (25 og 43 pst., mot henholdsvis 60 og 79 pst. av alle ett- og toåringene) men andelen har økt i forhold til fjoråret med for eksempel 7 prosentpoeng for 2-åringer.

Mål

Bidra til økt antall førskolelærere med innvandrerbakgrunn

Indikatorer

• Andelen førskolelærere med innvandrerbakgrunn som arbeider i barnehagene.

• Andel studenter med innvandrerbakgrunn under utdanning for å bli førskolelærere.

Personalet i barnehagen har en viktig rolle som forbilder for barna og kultur- og verdiformidling i barnehagen foregår i vesentlig grad gjennom personalet. Personalet i barnehagen bør derfor representere det samme mangfoldet som barna, både når det gjelder landbakgrunn og kjønn. Det vises til St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet, programkategori 07.30 Barnehager.

Status

• Ved utgangen av 2007 var det 925 førskolelærere med innvandrerbakgrunn med jobb i barnehage, mot 788 i 2006. I 2007 utgjorde dette 3,8 pst. av alle førskolelærere i barnehagene. I 2006 var andelen 3,4 pst.

• Høsten 2007 hadde 6,1 pst. av studentene i førskolelærerutdanningen innvandrerbakgrunn. I 2006 var det 5,5 pst.

Antall og andel førskolelærere med innvandrerbakgrunn som jobber i barnehage 2005-2007

I dag står ikke andelen førskolelærere med innvandrerbakgrunn i et rimelig forhold til andelen minoritetsspråklige barn i barnehage, som er på 7,6 pst. De siste årene har det kun vært en svak økning i andelen førskolelærere med innvandrerbakgrunn. Det er imidlertid en positiv utvikling i rekrutteringen til førskolelærerutdanningen. Dagens andel på 6,1 pst., er mer enn en dobling av andelen fra 2000, da 2,9 pst. av førskolelærerstudentene hadde innvandrerbakgrunn.

Utdanning

Mål

Barn og unge med innvandrerbakgrunn skal beherske norsk språk så tidlig som mulig i skolegangen for å sikre et godt læringsutbytte.

Indikatorer

• Andel barn og unge med innvandrerbakgrunn som får særskilt språkopplæring.

• Resultater fra nasjonale prøver i lesing og matematikk på fjerde trinn for barn med innvandrerbakgrunn, sammenliknet med elevgruppen som helhet.

Å beherske norsk språk er en viktig faktor for å kunne tilegne seg kunnskap og ferdigheter i skole og opplæring. Regjeringen legger derfor vekt på tidlig språkstimulering, da et godt språk er viktig både for den enkeltes intellektuelle, sosiale og emosjonelle utvikling (St.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto igjen).

Status

Av i alt 619 322 elever i grunnskole skoleåret 2007-2008, fikk 40 017 elever særskilt norskopplæring. Det tilsvarer 6,5 pst. av elevene. Andelen varierer med trinn i skole, fra 8 pst. av elevene på første trinn til 4,6 pst. av elevene på 10. trinn. Dette er en økning for første trinn, mens tallet for 10. trinn er stabilt. Det er stor stabilitet over tid i andelen som får særskilt språkopplæring.

Elever som får særskilt språkopplæring i grunnskolen. Vist i antall og andel av det totale elevtallet i grunnskolen

Tabellen under viser at om lag 71 pst. av elever med innvandrerbakgrunn i grunnskolen fikk særskilt norskopplæring skoleåret 2007-2008. Dette er uendret fra skoleåret 2006-2007. Det var en nedgang på fireprosentpoeng fra skoleåret 2005-2006 til 2008-2007. Dette kan skyldes endringer i datagrunnlaget.

Andel elever som får særskilt språkopplæring av elever med innvandrerbakgrunn

Nasjonale prøver i lesing på norsk og engelsk ble gjennomført i september 2007 for alle elever på femte og åttende trinn. Elevene fordeles på tre nivåer med utgangspunkt i poengsummen på prøvene.

Elever som selv har innvandret har lavere skår på prøvene enn etterkommere av innvandrere og elever med norsk bakgrunn. Forskjellene tiltar fra femte til åttende trinn. I særlig stor grad gjelder dette innvandrere, men også etterkommere av innvandrere henger lenger etter elever med norsk bakgrunn på åttende trinn, enn på femte trinn. Resultatene til en betydelig andel av elever med innvandrerbakgrunn kan forklares med sosial bakgrunn, målt etter foreldres utdanningsbakgrunn. Elever med høyt utdannede foreldre har generelt en god del bedre resultater på femte trinn, sammenliknet med elever som har foreldre med lavere utdanning. Elevenes resultater er mer preget av deres sosiale bakgrunn på åttende enn på femte trinn. Tallene er ikke sammenlignbare med tall for 2004 og 2005 fordi prøvene da ble gjennomført på fjerde trinn.

Gjennomsnittlig poengsum ved nasjonale prøver 2007 for elever med majoritetsbakgrunn, innvandrere og etterkommere. Regning og lesing på 5. og 8. trinn

Mål

Andelen etterkommere som fullfører videregående opplæring skal tilsvare andelen for befolkningen totalt.

Indikatorer

• Andelen etterkommere med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, sammenliknet med årskullet som helhet

• Andelen etterkommere som oppnår full yrkes- eller studiekompetanse i løpet av fem år etter avsluttet grunnskole, sammenliknet med årskullet som helhet.

Regjeringen har som mål at flest mulig fullfører videregående opplæring, da dette minsker sannsynligheten for fattigdom og marginalisering senere i livet. Elever med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring i mindre grad enn elever med norsk bakgrunn. Dette kan blant annet skyldes at mange av disse elevene har foreldre med lavere utdanning, at elevene går på utdanningsprogram med høyt frafall og at disse elevene gjennomsnittlig har svakere karakterer enn norske elever.

Når minoritetsspråklige elever og majoritetselever med like karakterer fra ungdomsskolen og med like høyt utdannede foreldre sammenliknes, har minoritetsspråklige elever (med bakgrunn fra ikke-vestlige land, både etterkommere og de som har innvandret) lavere grad av frafall enn majoritetselevene. Forskning viser at minoritetsspråklige elever bruker mer tid på lekser og at de er mer motiverte enn majoritetselever.

Status

96,8 pst. av etterkommere som gikk ut av grunnskolen våren 2007, gikk direkte over til videregående opplæring skoleåret 2007–2008. Dette er uendret fra året før. Til sammenlikning gikk 96,1 pst. av befolkningen som helhet direkte over til videregående opplæring i 2007–2008, mot 97,1 pst. skoleåret før. Det er vanskelig å si om denne nedgangen er reell eller skyldes et mer komplett datagrunnlag (SSB).3

Direkte overgang fra grunnskole til videregående skole. Andel av etterkommere og andel av befolkningen

65,2 pst. av etterkommere som gikk ut av grunnskolen i 2001, oppnådde full yrkes- eller studiekompetanse i løpet av fem år etter avsluttet grunnskole. Dette sammenliknet med 68,4 pst. av alle elever som startet i videregående opplæring i 2001 har fullført etter 5 år (Utdanningsspeilet 2007/SSB). For etterkommere har det vært en jevn økning i andelen som fullfører og består videregående opplæring i løpet av fem år. For befolkningen som sådan er det en motsatt trend.

Andel som begynte i videregående opplæring i 1999, 2000 og 2001, som fullførte og bestod fem år etter

For å måle direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, kan en se på hvor stor andel av 16-åringene i befolkningen som deltar i videregående opplæring. I 1994–1995 begynte 61 pst. av 16-åringer med innvandrerbakgrunn i videregående opplæring, mot 92 pst. av befolkningen som sådan (Utdanningsspeilet 20054). I 2005–2006 var det hele 78 pst. av 16-åringene med innvandrerbakgrunn som startet i videregående opplæring, mot 96 pst. av hele befolkningen. Det tyder på at den voksende andelen som deltar av 16-åringer totalt i befolkningen, i stor grad skyldes en økt andel av 16-åringer med innvandrerbakgrunn. I tillegg har det antakelig en viss betydning at det i 2000 ble innført lovfestet rett til videregående opplæring.

Mål

Andelen innvandrere som kom til landet i ungdomsskole- eller videregående alder, og som fullfører videregående opplæring, skal øke.

Indikator

• Andel innvandrere som kom til landet som 13- og 16- åringer og fullfører og består videregående opplæring innen de fyller 30 år.

De fleste barn og unge i grunnskolen som er innvandrere har kommet hit etter skolestart. På grunn av manglende innsamling av informasjon om hvilken skolegang de har fra før, er det vanskelig å si i hvor stor grad de har mistet grunnskoleopplæring. Ungdommer som kommer til Norge etter å ha fylt 16 år, har rett til grunnskoleopplæring for voksne. Rundt hver fjerde 18-årige innvandrer med ikke-vestlig bakgrunn, ca. 500 i hvert årskull, går ikke i videregående opplæring og har heller ikke fullført grunnskole. Det er ukjent om disse ungdommene faktisk ikke har fullført noen grunnskole, eller om det er registreringen som mangler.

Status

Av de som kom til Norge da de var 13 år, og som i 2008 er mellom 20 og 30 år5, har i gjennomsnitt 47,4 pst. fullført og bestått videregående opplæring (se tabell under). I 2006 var tilsvarende andel 39,3 pst. Kun 24,4 pst. av de som i dag er 20 år har fullført og bestått videregående opplæring på normert tid. Derimot har 60,6 pst. av dagens 28 åringer fullført og bestått. Det er også stor forskjell mellom gutter og jenter. I 2008 er det i gjennomsnitt 55,5 pst. av alle jentene som har fullført og bestått, mens tilsvarende tall for gutter er 40 pst.6 I fjor var andelene henholdsvis 53,4 og 38,9 pst. (Kilde: SSB)

Av de som kom til Norge da de var 16 år, og som i 2008 er mellom 20 og 307, har i alt 31,7 pst. fullført og bestått videregående opplæring (tabell under). Tilsvarende andel i 2007 og 2006 var henholdsvis 31,5 og 25,9 pst. Kun 7 pst. av de som i dag er 20 år har fullført og bestått videregående opplæring. Dette er likevel en økning på to prosentpoeng fra i fjor. Andelen stiger derimot betraktelig med økende alder. Hele 55,7 pst. av dagens 28-åringer som kom som 16 åringer har fullført og bestått videregående. Også her er det stor forskjell mellom gutter og jenter. Det er i gjennomsnitt 40,3 pst. av alle jentene som har fullført og bestått, mot 39,6 pst. i fjor. Tilsvarende tall for gutter er 25,3 pst., noe som er en liten nedgang fra i fjor da andelen var 25,7 pst.8 (Kilde: SSB)

Gjennomsnittlig andel innvandrere som har fullført og bestått videregående opplæring i alderen 20-30 år, som kom til Norge da de var 13 og 16 år

Indikatoren viser at ungdom som kommer til landet som 13- eller 16 åringer, har store utfordringer i forhold til å gjennomføre videregående opplæring, Bildet er likevel ikke entydig negativt. Tallene viser at en stor andel av innvandrere som kom både som 13-åringer og 16-åringer oppnår videregående kompetanse, men på et vesentlig senere tidspunkt enn andre.

Mål

Andelen ansatte i grunnskolen og videregående opplæring med innvandrerbakgrunn skal øke.

Indikatorer

• Andelen med innvandrerbakgrunn som går på utdanninger som fører til lærerkompetanse

• Andelen med innvandrerbakgrunn ansatt innen undervisning

Den viktigste ressursen i grunnopplæringen er menneskene som jobber der. Kompetente ansatte er den viktigste forutsetningen for god kvalitet og sosial utjevning i hele utdanningssystemet. Det er behov for flere lærere med innvandrerbakgrunn i skolen, slik at de kan virke som positive rollemodeller for elevene. Samtidig kan disse lærerne bidra med viktig kultur- og språkkompetanse. Videre er det viktig å heve kompetansen til flere med innvandrerbakgrunn som allerede arbeider i skolen.

Status

Andel med innvandrerbakgrunn og kjønn av de som går på utdanninger som fører til lærerkompetanse

• Tabellen over viser at av de som gikk på utdanninger som førte til lærerkompetanse i 2007 (almennlærerutdanning, førskolelærer, fagskolelærerutdanning, master lektorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning) hadde 5 pst. innvandrerbakgrunn.9 Dette er en liten økning fra foregående år, da 4 pst. hadde innvandrerbakgrunn.

• Av de som gikk på utdanninger som førte til lærerkompetanse i 2007, var 25,8 pst. menn (se tabell over). 5,7 pst. av disse hadde innvandrerbakgrunn, mens dette gjaldt for 4,8 pst. av kvinnene under utdanning.10

• Tabellen under viser at blant ansatte i undervisning i kommunale grunnskoler i 2007 (alle arbeidsforhold), hadde 3,4 pst. innvandrerbakgrunn.11 I løpet av de tre siste årene har andelen gått ned til 3,9 pst. i 2005.

• Blant ansatte i undervisning i fylkeskommunal videregående opplæring i 2007 (alle arbeidsforhold), hadde 4,6 pst. innvandrerbakgrunn12 (se tabell under). Dette er en økning fra de to forgående årene da andelen har ligget rundt 4 pst.13.

Andel innvandrere ansatt i kommunale grunnskoler og fylkeskommunal videregående opplæring

Andelen med innvandrerbakgrunn som tar lærerutdanning er lav både for kvinner og menn. Det samme gjelder for pedagogisk personale ansatt i grunnopplæringen. Tallene viser en minimal nedgang fra i fjor, men dette skyldes trolig at det er foretatt en justering av definisjonen for innvandrere, ved at innvandrere fra nordiske land er utelatt.

Barnevern

Mål

Bidra til å øke andel ansatte med innvandrerbakgrunn i barneverntjenesten

Indikatorer

• Andel studenter med innvandrerbakgrunn under utdanning for å bli barnevernspedagog.

• Andel kvinner og menn med innvandrerbakgrunn under utdanning for å bli barnevernspedagog og ansatte med innvandrerbakgrunn som arbeider i barneverntjenesten.

• Andel kvinner og menn med innvandrerbakgrunn som arbeider i barneverntjenesten.

Barneverntjenesten skal nå ut til alle familier, barn og unge og gi hensiktsmessig hjelp tilpasset den enkeltes behov. Hjelpen skal være basert på oppdatert kunnskap og ha barnets beste som hovedfokus. Regjeringen ønsker å øke den flerkulturelle kompetansen i barneverntjenesten da dette vil kunne bidra til at barn og unge med innvandrerbakgrunn får et bedre tilpasset tilbud. Å øke andel ansatte med innvandrerbakgrunn i barneverntjenesten er et ledd i arbeidet med å øke den flerkulturelle kompetansen i barnevernet. Det vises til St.prp. nr. 1 (2008–2009) Barne- og likestillingsdepartementet, programkategori 11.20 Tiltak for barn og unge.

Status

• Ved utgangen av 2007 hadde 4,8 pst. av alle studenter på barnevernsutdanninger innvandrerbakgrunn, derav 78 pst. med bakgrunn fra ikke-vestlige land. Av de med bakgrunn fra ikke-vestlige land var 21 pst. menn og 79 pst. kvinner.

• Ved utgangen av 2007 hadde 4,7 pst. av alle ansatte i barneverntjenesten innvandrerbakgrunn, derav 2,6 pst. med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Av dette var 42,3 pst. menn mens 57,7 pst. var kvinner. Tallene viser en liten økning fra 2006 hvor 4,3 pst. av alle ansatte hadde innvandrerbakgrunn og 2,2 pst. hadde ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.

Studenter på barnevernsutdanninger med innvandrerbakgrunn ved utgangen av 2006 og 2007, pst.

Ansatte i barneverntjenesten med innvandrerbakgrunn ved utgangen av 2006 og 2007, pst.

Andelen ansatte i barneverntjenesten med innvandrerbakgrunn er ikke i samsvar med andelen barn, unge og deres familier med innvandrerbakgrunn som er i kontakt med barnevernet. Tall fra SSB viser at barn og unge som er innvandrere og etterkommere oftere får hjelp fra barnevernet enn barn og unge uten innvandrerbakgrunn.

Helse og omsorg

Mål

Helseforskjellene mellom etniske grupper skal reduseres.

Indikator

• Dødelighet for kvinner og menn med innvandrerbakgrunn i aldersgruppen 25–64 år, sammenliknet med dødeligheten i befolkningen som helhet.

Ved hjelp av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret har Nasjonalt folkehelseinstitutt utviklet dødelighet som indikator for helsetilstanden i befolkningen, inndelt i sju grupper etter fødeland, jf. tabell nedenunder. Siden dødelighetsrater endrer seg lite fra år til år, vil det ikke være aktuelt å presentere nye data for dødelighet hvert år. For å følge trender i utviklingen i helsesituasjon, vil det være tilstrekkelig å samle data for tre til fem år om gangen. Rapporten er derfor basert på dødelighetsrater i perioden 1990-2003, dvs de samme tallene som i fjorårets Mål for inkludering. Nye analyser av dødelighet blant innvandrerbefolkningen vil være utarbeidet til neste års rapportering.

Det er enkelte utfordringer knyttet til analyser av dødelighet etter fødeland. Selv med grovt inndelte grupper, er noen av gruppene for små til å oppnå sikre resultater. En annen utfordring er at en stor andel av befolkningen utvandrer: om lag 20 pst. av innvandrere utvandret i løpet av oppfølgingsperioden (bare 2 pst. av de som er født i Norge utvandret). Dette vil påvirke resultatene dersom det er forskjell i sykelighet for de som utvandrer og de som blir boende i Norge. Analyseresultatene er også usikre på grunn av at det er store forskjeller i alderssammensetningen i de sju fødelandsgruppene. Basert på usikkerheten i tilgjengelige data, har det derfor ikke vært ønskelig å utvide analysen av dødelighet som indikator.

Status

Ingen innvandrergrupper hadde signifikant høyere dødelighet enn de med norsk bakgrunn. Dette gjaldt både for kvinner og menn (se tabell under).

Menn født i Norge, Øst-Europa og Pakistan kom dårligst ut, med signifikant høyere dødelighet enn menn født i Vietnam, Asia og vestlige land. Menn født i Afrika så faktisk også ut til å ligge bedre an enn norskfødte menn, men her var gruppen liten og forskjellen er ikke signifikant.

Resultatene for kvinner var i hovedsak som for menn. En forskjell som er verdt å merke seg er at østeuropeiske kvinner hadde lav dødelighet – signifikant lavere enn norske kvinner.

Dødelighet 1990–2003, etter fødeland, 25–64 år

Politi, kriminalomsorg og rettsvesen

Mål

For å gjenspeile mangfoldet i befolkningen, skal en tilstrebe en økning i andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i politi- og påtalemyndigheten og kriminalomsorgen.

Indikatorer

• Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn innenfor politi- og påtalemyndigheten.

• Andel ansatte med innvandrerbakgrunn innenfor retts- og fengselsvesenet.

I Soria-Moria erklæringen presiseres det at Regjeringen vil arbeide for et tolerant, flerkulturelt samfunn og motarbeide diskriminering, fordommer og rasisme. Regjeringen har i Soria-Moria erklæringen lagt rammene for en aktiv og helhetlig kriminalitetsbekjempelse i tråd med de sentrale verdiene i justissektoren – trygghet, demokrati og rettssikkerhet. Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen har som oppgave å beskytte borgerne mot kriminalitet, og å sørge for alle borgeres rettssikkerhet. Det er svært viktig at disse instansene har kompetanse og ressurser til å håndheve lovverket mot rasisme og diskriminering, slik at de har tillit i hele befolkningen – noe som er en forutsetning for at lovbrudd blir rapportert og vitner melder seg. Offentlige tjenester må tilrettelegges og tilpasses til de ulike behov som finnes i befolkningen. Det er derfor viktig at mangfoldet i befolkningen også gjenspeiles i politietaten og kriminalomsorgen. På bakgrunn av ovennevnte vil Regjeringen fortsette arbeidet med å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til politietaten og kriminalomsorgen, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Justis- og politidepartementet, programkategori 06.30 Kriminalomsorg og programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

Status

I siste kvartal 2007 hadde 2,6 pst. av ansatte i politi- og påtalemyndigheten innvandrerbakgrunn. Dette utgjorde 398 personer, hvorav 155 var menn og 243 var kvinner. 130 av disse hadde bakgrunn fra Asia, 40 fra Afrika, mens 109 hadde bakgrunn fra Øst–Europa. Tallene viser en liten økning fra 2006 hvor 2,2 pst. av ansatte i politi- og påtalemyndigheten hadde innvandrerbakgrunn.

Ansatte i politi- og påtalemyndighetene med innvandringsbakgrunn

Fra siste kvartal 2006 til siste kvartal 2007 har andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i retts- og fengselsvesenet økt fra 1,9 pst. til 2,1 pst. Andelen i 2007 utgjorde 130 personer, hvorav 61 personer var menn og 69 var kvinner.

Ansatte i retts- og fengselsvesenet med innvandringsbakgrunn, prosent.

Det har vært en økning i antallet ansatte med innvandrerbakgrunn i politi- og påtalemyndighet siden 2006 med 0,4 prosentpoeng. Rekruttering til politiyrket skjer gjennom Politihøgskolen (PHS). PHS har drevet aktivt og systematisk rekrutteringsarbeid rettet mot etniske minoriteter gjennom flere år. I 2008 har det vært en stor økning i antallet søkere med innvandrerbakgrunn. Det var 134 søkere i 2008 mot 105 søkere i 2007. 29 studenter har i 2008 blitt tilbudt studieplass, et tilsvarende antall som i 2007.

For å oppnå inkludering er det viktig å unngå indirekte diskriminering. Kunnskap, bevissthet og ev. endring av etablerte kriterier/lover/normer er nøkkelord i dette arbeidet. For å øke politidistriktenes bevissthet og kunnskap om hvorfor det er ønskelig med mangfold i politiet, har Politidirektoratet hatt møter med et utvalg politidistrikters ledergrupper om dette tema. Det antas at Politidirektoratets og Politihøgskolens målrettede arbeid innen dette feltet har bidratt til økningen i antall ansatte med innvandrerbakgrunn. Arbeidet med å øke andelen tilsatte med innvandrerbakgrunn i politi- og lensmannsetaten skal videreføres. Det skal også arbeidets aktivt med å beholde tilsatte, samt legges til rette for karriereutvikling – inkludert lederstillinger – for tilsatte med denne bakgrunnen.

I 2007 ble det tatt opp 151 studenter ved Fengselsskolen. Fem av disse hadde innvandrerbakgrunn. Dette tilsvarer en prosentandel på 3,3. Kriminalomsorgen søker å oppnå en andel på 10 pst. ved opptak til fengselskolen.

For å øke rekrutteringen av søkere og studenter med innvandrerbakgrunn, som skal gjennomføre fengselsbetjentutdanning ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), er det avgjørende at man iverksetter tiltak rettet mot denne gruppen. Samarbeidet med NAV Intro i Oslo, som ble igangsatt i 2007, har vært meget positivt og videreføres i 2008. Kurset skal kvalifisere innvandrere ved at de gis nødvendig kompetanse som øker deres mulighet til å komme inn på Fengselsskolen.

Mål

En skal tilstrebe at andelen lekdommere med innvandrerbakgrunn øker.

Indikator

• Andel lekdommere med innvandrerbakgrunn

Lekdommere spiller en viktig rolle i vårt rettssystem. Særlig i strafferettspleien er lekdommerinnslaget betydelig. Både ut fra et rettssikkerhetsperspektiv og av hensyn til den allmenne tillit til rettsvesenet er det viktig at lekdommerne gjenspeiler befolkningen med hensyn til alder, etnisk bakgrunn og kultur, jf. St. prp. nr. 1 (2008-2009) for Justis- og politidepartementet, programkategori 06.20 Rettsvesen.

Status

• I utvalgene av meddommere og lagrettemedlemmer for perioden 2008-2012 har 3,7 pst. innvandrerbakgrunn. Tallene viser en forbedring fra 2007, hvor andelen med innvandrerbakgrunn var 2,8 pst.

• 1,8 pst. har bakgrunn fra land utenfor Europa og Nord-Amerika. Tilsvarende tall for 2007 var 1 pst.

Tabellen under viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) over lekdommere etter bakgrunnsland per 1. januar 2008.

Lekdommere etter innvandringsbakgrunn, pr. 1. januar 2008.

Som visst over øker andelen med innvandrerbakgrunn noe, men innvandrerbefolkningen er fortsatt underrepresentert i meddommer- og lagretteutvalgene. Denne skjevheten i utvalgene gjelder imidlertid også på andre områder, som alder, utdanning, inntekt, andel tilsatte i offentlig sektor, andel med politisk bakgrunn mv., jf. NOU 2002: 11 Dømmes av likemenn, kapittel 4.7.

Grunnvilkårene for å bli valgt som meddommer eller lagrettemedlem er at man må være over 21 år og under 70 år, ha tilstrekkelig norskkunnskaper, og for øvrig være personlig egnet til oppgaven. Det er i tillegg krav om at de som velges ikke er fradømt stemmeretten i offentlige anliggender, og ikke er under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling. Det er lovfestet at lekdommerutvalgene skal ha en allsidig sammensetning, slik at utvalgene best mulig representerer alle deler av befolkningen. Dette innebærer at kommunene må ta hensyn til blant annet alder, etnisk bakgrunn og kultur ved valg til lekdommerutvalgene.

Valg og bolig

Valg

Mål

Andelen personer med innvandrerbakgrunn og stemmerett som deltar ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg skal tilsvare valgoppslutningen samlet.

Indikatorer

• Prosentandel innvandrere som stemte ved siste lokalvalg, sammenholdt med valgoppslutningen totalt.

• Prosentandel innvandrere som stemte ved siste stortingsvalg, sammenholdt med valgoppslutningen totalt.

Regjeringens mål er at flest mulig deltar ved politiske valg. Dette gjelder alle stemmeberettigede, med og uten innvandrerbakgrunn. For at et representativt demokrati skal fungere etter hensikten, er det viktig at ikke valgoppslutningen blir for lav. Samtidig som borgerne ved å stemme øker sin innflytelse over egen hverdag, bidrar deltakelse ved valg til å ansvarliggjøre og bevisstgjøre borgerne.

Status

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007

Ved kommunestyrevalget i 2007 stemte 61,2 pst. av alle stemmeberettigede velgere. Tilsvarende tall ved fylkestingsvalget var 57,5 pst. Valgdeltakelsen ved lokalvalget i 2003 var henholdsvis 59 pst. og 55,6 pst. Gjennomsnittlig valgdeltakelse i 2007 blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var 40 pst. og blant utenlandske statsborgere med innvandrerbakgrunn 36 pst. Det er imidlertid store forskjeller i deltakelsen mellom personer med ulik landbakgrunn og norsk og utenlandsk statsborgerskap.

Valgdeltakelsen blant personer med vestlig innvandrerbakgrunn og norsk statsborgerskap ligger over gjennomsnittlig deltakelse. I gruppen utenlandske statsborgere økte den generelle deltakelsen med 2 pst. i forhold til 2003.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget. Valgdeltakelse i utvalget av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn. Prosent

Valgdeltakelse i utvalget av utenlandske statsborgere med stemmerett. Prosent

Valgdeltakelsen blant unge er generelt lavere enn blant eldre. Ettersom andelen unge er større blant stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen for øvrig, gir dette en relativt sett lavere valgdeltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn. Forskjellen i alderssammensetningen forklarer en stor del av forskjellen i valgdeltakelse mellom personer med bakgrunn fra vestlige land og ikke-vestlige land. Det er en særlig utfordring å øke valgdeltakelsen blant unge, både generelt i samfunnet og blant personer med innvandrerbakgrunn.

Botid er en viktig faktor som forklarer valgdeltakelse. I en undersøkelse foretatt av SSB (Rapport 2006/23) ved stortingsvalget i 2005 fant man at i gruppen norske statsborgere med innvandrerbakgrunn med 30 år eller mer botid, stemte hele 74 pst. Tilsvarende stemte bare 44 pst. av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og botid under ti år.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg kan innvandrere med norsk statsborgerskap eller minimum tre års botid i Norge stemme. I tillegg kan nordiske statsborgere som har bosatt seg i Norge senest 30. juni i valgåret, stemme. Ved stortingsvalg må man være norsk statsborger.

Ved stortingsvalget i 2005 hadde 122 100 norske statsborgere med innvandrerbakgrunn stemmerett. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007 hadde totalt 277 000 personer med innvandrerbakgrunn stemmerett. Dette utgjorde i overkant av 7 pst. av alle stemmeberettigede.

Bolig

Mål

Innvandrere skal sikres botrygghet og forhindres fra utstøting i boligmarkedene

Indikatorer

• Andel innvandrere som mottar statlig bostøtte.

• Andel bostedsløse med fødeland utenfor Europa og Nord-Amerika.

Gode og trygge boforhold legger til rette for gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, samtidig som det gir voksne et viktig fundament for aktiv deltakelse i arbeid og samfunnsliv for øvrig. Derfor er regjeringen opptatt av at innvandrere sikres botrygghet og forhindres fra utstøting i boligmarkedene.

Omfanget av bostedsløshet er ikke kartlagt siden 2005. Det skal gjennomføres en ny kartlegging av bostedsløshet i november 2008.

Status

Det foreligger ikke tall fra 2006 og 2007 om andel innvandrere som mottar bostøtte. I perioden 1999-2005 var det relativt små årlige endringer i andelen innvandrere og innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn som mottok bostøtte.

Andel innvandrere som mottar bostøtte. Prosent.

Bostøtteindikatoren tyder på at i de laveste inntektsgruppene har innvandrere større problemer med å dekke løpende boutgifter enn befolkningen generelt.

Det å være inkludert på boligmarkedet innebærer blant annet at den enkelte har et bosted eller en plass med tilfredsstillende fysisk standard, som husstanden har eksklusiv tilgang til, og der de kan opprettholde privatliv og sosiale relasjoner. Videre har vedkommende og hans/hennes familie disposisjonsrett til dette bostedet. En bostedsløs er en person eller husholdning som oppholder seg på steder der ett, eller flere av disse aspektene er fraværende. Omfanget av bostedsløshet i Norge er kartlagt tre ganger, i 1996, 2003 og 2005. Neste kartlegging vil finne sted i 2008.

Bostedsløse etter innvandrerbakgrunn.

Andelen bostedsløse født utenfor Norge er høyere enn i befolkningen generelt. Det er store forskjeller mellom kommuner og kommunegrupper. I Oslo hadde 26 pst. av de bostedsløse bakgrunn fra Afrika eller Asia. Andelen bostedsløse med fødeland utenfor Vest-Europa har i 2005 økt med ett prosentpoeng. Imidlertid har andelen bostedsløse med fødeland utenfor Vest-Europa relativt sett gått ned. Dette skyldes at det i 1996 var om lag 4 pst. og om lag 6,6 pst. i 2005 av befolkningen med fødeland utenfor Vest-Europa.

Husbanken arbeider med å utvikle flere indikatorer for målet om at innvandrere skal sikres botrygghet og forhindres utstøting fra boligmarkedene. I slutten av 2008 vil det foreligge data som kan si noe om andelen innvandrere som går fra å leie til å eie sin egen bolig, og andel innvandrere som eier egen bolig. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Kommunal- og regionaldepartementet, hovedmål 2.

Kultur og media

Mål

Økt deltakelse og økt andel aktive utøvere med innvandrerbakgrunn innenfor kultur- og mediesektoren.

Indikatorer

• Andel arbeidstakere med innvandrerbakgrunn innen kultur- og mediesektoren.

• Andel statlig oppnevnte styremedlemmer med innvandrerbakgrunn i teater- og orkesterinstitusjoner.

• Andel norske skjønnlitterære boktitler forfattet av personer med innvandrerbakgrunn innkjøpt av Norsk kulturråd.

Regjeringen vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer.

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelse gjør samfunnet rikere. Det er et mål i kulturpolitikken å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi og sosiale skillelinjer. Et godt kunst- og kulturtilbud kan ikke løses av markedet alene. Det er nødvendig med et offensivt offentlig engasjement for å sikre bredde og mangfold. De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at de etablerte kulturorganisasjonene blir reelt flerkulturelle, både i kunstuttrykk og repertoarvalg, og ved å gi plass til kunstnere med innvandrerbakgrunn.

Gjennomføringen av markeringsåret for kulturelt mangfold i 2008 hadde som langsiktig mål å sikre at stimulering av kulturelt mangfold blir et markant og gjennomgående trekk ved norsk kulturpolitikk. Arbeidet som ble påbegynt i markeringsåret skal følges systematisk opp i årene framover.

Regjeringen vil stimulere til mangfold og kvalitet i norske medier. Dette er nødvendig for at mediene skal kunne tilby troverdig informasjon som ivaretar behovene til alle grupper i vårt samfunn. Norge er et flerkulturelt samfunn. Det er derfor viktig at minoritetenes behov blir ivaretatt av mediene.

Status

Arbeidstakere med innvandrerbakgrunn utgjør 5,8 pst. av alle arbeidstakere innen kultur og mediesektoren. 2,7 pst. var kvinner og 3,1 pst. menn. Resultatene viser en økning fra 2006 hvor andelen arbeidstakere med innvandrerbakgrunn innen kultur og mediesektoren var 5,3 pst.

Arbeidstakere etter innvandrerbakgrunn og kjønn, 4. kvartal 2007.14

Av 107 statlig oppnevnte styremedlemmer i teaterinstitusjonene og symfoniorkestrene har åtte styremedlemmer innvandrerbakgrunn (fire kvinner og fire menn). Dette utgjør en andel på 7,4 pst., som er en økning fra 2006, da andelen var 3,7 pst. Rapporteringen omfatter 17 scenekunstinstitusjoner (teater, opera, ballett) og seks orkesterselskaper med fast årlig tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet (Kilde: Norsk teater- og orkesterforening).

I 2007 omfattet innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur for voksne 205 titler, hvorav 3 av titlene var skrevet av innvandrere (2 menn og 1 kvinne). Innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur for barn og unge omfattet 128 titler totalt, to skrevet av innvandrere (1 mann og 1 kvinne). Innkjøpsordningen for sakprosa omfattet 49 titler totalt, 0 skrevet av innvandrere. Innkjøpsordningen for faglitteratur for barn og unge omfattet 20 titler totalt, 1 skrevet av en innvandrer (kvinne). (Kilde: Norsk Kulturråd).

Kultur- og mediebruk blant innvandrerbefolkningen

På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet foretar SSB i år en undersøkelse av kultur- og mediebruk blant innvandrerbefolkningen . Undersøkelsen vil pågå i hele 2008, og resultatene vil foreligge i 2009.

Staten som arbeidsgiver

Mål

Andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i staten skal øke.

Indikatorer

• Andel personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn ansatt i statsadministrasjonen.

• Andel personer med innvandrerbakgrunn ansatt i heleide statlige selskaper

Staten som arbeidsgiver har et særlig ansvar for å gå foran som et godt eksempel ved å øke andelen av de statsansatte som har innvandrerbakgrunn. Regjeringen ønsker å legge til rette for større mangfold, da mangfold er nødvendig for å løse oppgavene i et mer sammensatt samfunn med stadig større kompleksitet. Staten skal bidra til at statsforvaltningen tar i bruk all tilgjengelig kompetanse, inkludert den som personer med innvandrerbakgrunn representerer. Det er også viktig for statens legitimitet at forvaltningen så langt som mulig gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. For øvrig vises det til St. prp. nr. 1 (2008-2009) kapittel 1500 for Fornyings- og administrasjonsdepartementet og under resultatområde 6, delmål 2.2 i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Status

Det er en klar økning i andel ansatte med innvandrerbakgrunn i statsadministrasjonen. Pr. oktober 2007 hadde 3,2 pst. av de ansatte i statsadministrasjonen ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Statsadministrasjonen omfatter departementene og deres underliggende etater. I 2007 var det 3,5 pst. kvinner og 3 pst. menn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn tilsatt i statlig sentralforvaltning. På samme tidspunkt i 2004, 2005 og 2006 hadde henholdsvis 2,3 og 2,5 og 2,8 pst. av de tilsatte i departementene og departementsområdene slik bakgrunn. (Kilde: SSB)

Andel med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i statsadministrasjonen (departementene og deres underliggende etater), pst.

Som i tidligere år var det også i 2007 store variasjoner mellom departementsområdene i andelen ansatte som hadde ikke-vestlig bakgrunn.

Departementsområdene med høyest andel ansatte med ikke-vestlig bakgrunn 2006 – 2007, pst.

Departementsområdene med lavest andel ansatte med ikke-vestlig bakgrunn 2006 – 2007, pst.

Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i heleide statlige selskaper økte fra 8,2 pst. i 4. kvartal 2006 til 8,8 pst. i 4. kvartal 2007. Andelen ansatte med ikke-vestlig bakgrunn i de heleide statlige selskapene økte fra 4,7 pst. i 4. kvartal 2006 til 5,3 pst. i 4. kvartal 2007.

Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn var i 4. kvartal 2007 høyest innen helseforetakene med 9,3 pst. 5,1 pst. av de ansatte innen helseforetakene hadde ikke-vestlig bakgrunn. 3,2 pst. av de ansatte i helseforetakene var kvinner med ikke-vestlig bakgrunn. I de heleide statlig eide foretakene hadde 7,4 pst. innvandrerbakgrunn. 5,8 pst. hadde ikke-vestlig bakgrunn.

Andel ansatte med innvandrerbakgrunn. Prosent.

Andel ansatte med innvandrerbakgrunn i statlig forvaltning og i heleide statlige selskaper har økt over tid, men det er ulikheter blant departementene. Statsadministrasjonen har en noe lavere andel ansatte med innvandrerbakgrunn enn de heleide statlige selskapene.

Sysselsatte 16-74 år i statlig forvaltning og statlig eide foretak. I alt og personer med innvandrerbakgrunn (innvandrere og etterkommere). 4. kvartal 2007

8 Forskning og annen kunnskapsutvikling

Departementets hovedmål er å bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk og innvandrings- og integreringspolitikk gir. Departementet skal også ivareta urbefolkningens rettigheter. For å kunne utføre departementets oppgaver på en god måte trengs det forskningsbasert kunnskap på departementets ansvarsområder. Forskningsvirksomheten som finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet har følgende hovedmål:

1. Å bidra til langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging innenfor Arbeids- og inkluderingsdepartementets sektorområder.

2. Å sørge for at det eksisterer nødvendig kunnskap for politikkutforming og forvaltning, herunder også kunnskap om måloppnåelse og effekter av iverksatte tiltak.

3. Det skal være kompetente forskningsmiljøer på alle områder som departementet har ansvaret for.

Det anvendes flere virkemidler for kunnskapsinnhenting. Forskningsbasert kunnskap og kompetanse innhentes bl.a. gjennom støtte til langsiktig forskning i regi av Norges forskningsråd, gjennom oppdragsforskning bestilt av departementet eller underliggende etater, samt gjennom forskning og kunnskapsinnhenting i regi av Statens institutt for arbeidsmiljøforskning (STAMI), som er et forvaltningsorgan underlagt departementet.

8.1 Forskning i regi av Norges forskningsråd

Forskning i regi av Norges forskningsråd skal styrke den brede sektorforskningen og den langsiktige byggingen av forskningsmiljøer med kompetanse på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområder. Under Kap. 601, post 50 Norges forskningsråd foreslås bevilget 105,4 mill. kroner.

Bevilgningen går til finansiering av forskningsprogrammer. De ulike forskningsprogrammene og andre satsinger er nærmere omtalt under kap. 601, post 50.

8.2 Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet

Ansvaret for bestilling og oppfølging av FoU-oppdrag er innenfor deler av departementets ansvarsområder lagt til Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Den kunnskapen departementet selv innhenter som grunnlag for politikkutvikling, jf omtale under kap. 601 post 21 om FoU-anskaffelser, omhandler innhenting av kunnskap gjennom enkeltoppdrag og rammeavtaler for å understøtte departementets oppgaveløsning. Statistikkproduksjon, evalueringer og analyser av utviklingen på departementets ansvarsområder er også viktige kunnskapsfunksjoner som departementet finansierer over denne posten.

I St.prp. nr.46 (2004-2005) ble det lagt fram forslag til en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget ved behandlingen 31. mai 2005. Som et ledd i en samlet FoU-satsning, ble det i St.prp.nr 46 (2004-2005) forutsatt at det parallelt med reformen skal gjennomføres: «Et helhetlig evalueringsopplegg som ikke bare undersøker effekter, men som også fotfølger reformen underveis, og som makter å løfte fram eksempler på vellykkede lokale løsninger».

Arbeids- og inkluderingsdepartementet startet i 2006, i samarbeid med Norges forskningsråd, en evaluering av NAV-reformen. Det grunnleggende formål med evalueringen er å gi svar på om reformen når de overordnede målene; bedre arbeidsretting, bedre brukerretting og en mer effektiv forvaltning. Evalueringen omfatter både en forskningsbasert evaluering av resultater/effekter i forhold til målene og en prosessevaluering for bl.a. å dokumentere hvordan reformen er blitt gjennomført. Evalueringen vil følge reformen i hele gjennomføringsperioden (2006-2009) og videre fram til reformen har satt seg. Evalueringen finansieres over kap. 604 post 21.

Departementet gir også støtte til tre trygdeforskermiljøer ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Universitetet i Oslo (Trygdemedisin) og Universitetet i Bergen (Trygdeøkonomi). Denne forskningen dekkes innenfor kap. 601 post 70. Miljøstøtten vil gis fram til 2009. Fra 2010 er det forutsatt at også flere miljøer skal få søke om langsiktig miljøstøtte til trygde- og pensjonsforskning fra denne potten.

Departementet finansierer en forskerstilling på NOVA på feltet eldre innvandrere samt et professorat i arbeidsrett ved Institutt for privat rett, Universitetet i Oslo over kap. 601, post 21, jf også departementets støtte til et faglig utviklingsprosjekt for arbeidsrett omtalt under kap 648, post 70.

8.3 Forskning i regi av underliggende etater

STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Virksomheten omfatter forskning, utredning, service, utdanning og formidling. Det overordnede målet et å skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. For nærmere omtale vises til kap. 0643 Statens arbeidsmiljøinstitutt.