Resultatrapport 2007

Det har teke tid å byggje opp den nye verksemda og det har i samband med dette blitt løyvd eit driftstilskott til Staur Gård AS. I 2007 var driftstilskottet på 200 000 kroner. Staur Gård AS hadde i 2007 eit årsresultat på 124 005 kroner. Det blei ikkje løyvd driftstilskott i 2008.

Mål og strategiar

Veterinærinstituttets hovudmål er å vere ein viktig nasjonal og internasjonal leverandør av kunnskap innan mattryggleik og innan helse og velferd hos dyr og fisk.

For å nå desse måla må instituttet m.a.:

• vidareføre forskinga innan kjerneområda til instituttet

• styrkje beredskap, diagnostikk, overvaking og referansefunksjonar gjennom forsking og effektivisering

• gi høg prioritet til sjukdommar og smittestoff frå dyr og mat som kan påverke helsa hos menneske

• vidareutvikle velferd hos dyr som fagområde

• ha ein organisasjonsstruktur som er optimal for verksemda

• styrkje samarbeidet med nasjonale og internasjonale institusjonar

Med sin kunnskap skal Veterinærinstituttet medverke til ei lønnsam og levedyktig næring tilknytt forvaltningsområdet.

Resultatrapport 2007

Veterinærinstituttet tek del i overvaking av dyrehelse og mattryggleik på ulike måtar. Det skjer dels ved innsendt materiale til undersøking, dels via aktiv overvaking på oppdrag frå Mattilsynet og dels ved den overvakinga som følgjer av oppgåva som nasjonalt referanselaboratorium.

Veterinærinstituttet har brei kompetanse innan sine kjerneområde. Denne kompetansen blir i auka omfang nytta til rådgiving til Mattilsynet og til departementa i samband med regelverksutvikling eller ved utarbeiding av strategiar for nedkjemping eller overvaking. I 2007 har kompetansen innan epidemiologi og populasjonsmedisin blitt nytta i større grad enn tidlegare.

Helsesituasjonen hos norske dyr er generelt god. Dette gjeld både produksjonsdyr, familie- og sportsdyr og ville dyr. Særleg er situasjonen god når det gjeld smittestoff hos dyr som kan gi sjukdom hos menneske. Den gode helsa hos husdyr i Noreg er eit resultat av mange års målretta arbeid der styresmakter og næringar har deltatt. Veterinærinstituttet har hatt ei sentral rolle i dette arbeidet ved god beredskap og overvaking, og med rådgiving om tiltak for å nedkjempe, kontrollere og førebygge sjukdommar.

Bakteriar som er resistente mot fleire typar antibiotika, blir i aukande grad påvist hos dyr i Noreg. Desse bakteriane kan bli overført frå dyr til menneske, noko som kan få alvorlege følgjer.

Smittestoff som er vanlege i Sør-Europa har i 2007 spreidd seg til Noreg eller våre naboland. Eit døme på dette er blåtunge hos storfe og småfe. Denne sjukdommen er ikkje påvist i Noreg. Veterinærinstituttet har i 2007 påvist infeksjonar med Leishmania og Sporothrix hos familiedyr. Dette er sjukdommar som er vanlege i Sør-Europa.

Kompetansen innan helse- og sjukdomsdata har blitt vidareutvikla. Veterinærinstituttet har lagt vekt på å gjøre slik informasjon tilgjengeleg på internett.

Veterinærinstituttet har landsdekkjande beredskap innan sine kjerneområde. I 2007 har det ikkje vore alvorlege hendingar innan landdyrhelse og mattryggleik. Beredskapen, særleg den interne og eksterne samhandlinga, blei prøvd ved eit utbrot av fiskesjukdommen VHS.

Veterinærinstituttet blei i 2007 oppnemnt som nasjonalt referanselaboratorium for ei rekkje dyresjukdommar, for viktige zoonotiske agens og for ulike toksiske stoff i mat og fôr.

Veterinærinstituttet opplever aukande etterspurnad etter diagnostiske og analytiske tenester innan dyrehelse og mattryggleik. Patologi er framleis grunnleggjande som diagnostisk metode, men resultata frå obduksjon må supplerast med mikrobiologiske, parasittologiske og kjemiske undersøkingar med sikte på nærmare klarlegging av årsakstilhøva. Repertoaret av ulike metodar, m.a. metodikk basert på genteknologi, blir stadig betre. Eit døme på dette er at Veterinærinstituttet i 2007 publiserte ein metode for påvising av ukjent GMO i fôr og mat. Det er utvikla nye metodar for å påvise allergiframkallande stoff i mat. Arbeidet med matallergi skjer i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Veterinærinstituttet har bygd opp kompetanse innan dyrevelferd. I 2007 blei sekretariatet for medlemsorganisasjonen Norecopa etablert ved Veterinærinstituttet. Norecopa skal arbeide for å finne alternativ til bruk av forsøksdyr.

Sjukdommar hos ville dyr får stor merksemd og instituttet får i aukande omfang heile dyr eller materiale frå dyr til undersøking.

Veterinærinstituttet har nasjonale og internasjonale samarbeidspartar innan ulike område. Kontakten med fagmiljø i EU er utvida ved at Veterinærinstituttet deltek i ulike nettverk av fagekspertar. Oppgåva som nasjonalt referanselaboratorium har òg ført til meir kontakt med utanlandske fagmiljø. Veterinærinstituttet har eit omfattande samarbeid med Norges veterinærhøgskole. Kontakten med andre fagmiljø er styrkt i 2007. Det gjeld m.a. samarbeid innan fagområdet miljø og helse.

I 2007 tok Veterinærinstituttet over verksemda til VESO (Veterinærmedisinsk Oppdragssenter) Trondheim. Medarbeidarane som blei overført har stor kompetanse om m.a. tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Overtaking av denne verksemda inneber fleire oppgåver for instituttet innan miljøområdet.

Veterinærinstituttet har i dei seinare år styrkt arbeidet med samfunnskontakt. I 2007 utvikla instituttet nye nettsider, noko som resulterte i større interesse frå media for informasjon om arbeidet ved instituttet.

Veterinærinstituttet har teke i bruk nye prosedyrar og rutinar knytt til innkjøp. Det er òg utvikla betre opplegg for styring og planarbeid i samband med styrking av leiaroppgåvene ved instituttet.

Budsjettframlegg 2009

Med bakgrunn i budsjettsituasjonen legg Landbruks- og matdepartementet til grunn ei generell effektivisering av kunnskapsutviklingsarbeidet. På dette grunnlag er posten redusert med 2 mill. kroner.

Veterinærinstituttet vil vidareføre kjerneoppgåvene knytt til beredskap, diagnostikk, referansefunksjonar, overvaking og rådgiving og skal framleis vere ein sentral leverandør av kunnskap innan kjerneverksemdene primært til Mattilsynet, men òg til departementa og Vitskapskomiteen for mattryggleik. Veterinærinstituttet skal ha habilitet og integritet som produsent og formidlar av forskingsbasert kunnskap.

Kunnskapsutvikling og -formidling innan fagområda er ein viktig del av instituttets verksemd. Veterinærinstituttet skal gi Mattilsynet raske og kvalitetssikra svar, samt råd og forskingsbaserte vurderingar innan infeksjonsmedisin og toksikologi der Mattilsynet treng dette for dei tiltaka som dei skal setje i verk for å nedkjempe, førebyggje eller kontrollere sjukdommar. Veterinærinstituttet må vidareutvikle kompetansen om behandling av helse- og sjukdomsdata innan kjerneverksemdene for å kunne gi optimal rådgiving til Mattilsynet og grunnlagsmateriale til Vitskapskomiteen for mattryggleik.

Evna til rask og sikker diagnostisering er viktig i beredskapen mot alvorlege smittsame dyresjukdommar og når det gjeld sjukdommar som kan overførast frå dyr til menneske (zoonosar). For å kunne møte utfordringane er det viktig med kompetanse om førebygging, overvaking og nedkjemping av sjukdommar hos produksjonsdyr, familiedyr og ville dyr, samt om smittestoff i fôr og mat. Ved akutte hendingar vil Veterinærinstituttet òg ha ei oppgåve i å framskaffe informasjon basert på epidemiologisk og kartografisk kunnskap og kompetanse.

Kunnskapen ved Veterinærinstituttet blir tilpassa utviklingstrekk i dyrehald, driftsformer og annan relevant samfunnsutvikling. Mellom anna må ein i større grad enn tidlegare vere budd på nye sjukdommar og tilstandar grunna til dømes klimaendringar. Døme på ein sjukdom med auka aktualitet er blåtunge som i seinare tid har spreidd seg til Nord-Europa.

Sjukdommar hos ville dyr er eit viktig område både av omsyn til dyra sjølve, og av omsyn til risikoen for smitte til husdyr og menneske. Helsa hos ville dyr kan òg vere ein indikator på helsetilstanden i økosystemet. Veterinærinstituttet vil vidareføre arbeidet med å byggje opp og formidle kunnskap om helse og sjukdommar hos viltlevande dyr.

Mange faglege problemstillingar på matområdet krev kunnskapsutveksling mellom ulike fagmiljø. Det må derfor leggjast vekt på samarbeid med andre kunnskapsinstitusjonar. Dei regionale laboratoria er viktige i instituttet sitt arbeid for å fange opp nye sjukdommar og overvake sjukdommar og helseproblem.

Sopp og giftstoff frå sopp er årsak til sjukdommar hos dyr og menneske. Fôr og mat kan vere ei viktig kjelde for slike stoff. Veterinærinstituttet skal vidareutvikle kunnskapsproduksjonen innan området.

Veterinærinstituttet har ei viktig rolle ved å vidareutvikle metodar for påvising og mengdebestemming av GMO i fôr og mat, og å framskaffe kunnskap som grunnlag for risikovurderingar i samband med bruk av produkt med GMO.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for fleire alvorlege sjukdommar hos dyr og fisk og for zoonotiske smittestoff i fôr og mat. Oppgåvene som referanselaboratorium er omfattande og krev stor innsats.

Veterinærinstituttet vil vidareføre arbeidet med å styrkje og formidle kunnskap om velferd hos dyr. Instituttet må ha brei kompetanse knytt til velferd hos landdyr. Instituttet skal drifte sekretariatet for Norecopa, Plattform for alternativ til bruk av forsøksdyr, samt ivareta sekretariatsoppgåver for Rådet for dyreetikk.

Internasjonalt arbeid, m.a. samarbeid og kontakt med vitskaplege institusjonar i andre land, må utviklast vidare. Dette gjeld òg samarbeid med dei nye medlemslanda i EU.

Kompetansen ved instituttet skal òg kunne nyttast av andre offentlege institusjonar og næringslivet. Dette må skje på ein slik måte at tilliten til instituttet som kunnskapsleverandør ikkje blir svekka og slik at statlege midlar ikkje verkar konkurransevridande samanlika med andre aktørar i marknaden.

Stortinget har vedteke å flytte Veterinærinstituttet Oslo til Ås. Instituttet vil leggje vekt på å vidareføre den faglege og organisatoriske utviklinga samtidig som ein tek aktivt del i planlegginga av etablering på Ås.

Resultatrapport 2007

Aktivitetane innanfor kunnskapsutvikling, beredskap og kompetanse på matområdet har eit langsiktig perspektiv. Hovudmålsetjinga er å bidra til trygg mat og sikre grunnlaget for framtidig matproduksjon gjennom aktivitetar på følgjande områder:

Effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i heile landet

Ein viktig funksjon er, gjennom testing av ulike agronomiske eigenskapar, utprøving av nye plantesortar for å sikre god dyrkingsteknikk og stabile avlingar. Vidare er framskaffing av klimadata gjennom landbruksmeteorologisk teneste ein viktig funksjon som grunnlag for varsling av planteskadegjerarar. Ein avtale mellom Meteorologisk institutt og Bioforsk blei inngått i 2007. Avtalen representer eit banebrytande institusjonelt samarbeid som òg sikrar enklare dataflyt mellom forskingsmiljøa ved dei to institutta. Ei anna vesentleg verksemd er kunnskapsutvikling for meir kostnadseffektiv grovfôrproduksjon som i 2007 m.a. har vore retta inn mot lønnsam beitebruk og fôrkvalitetsprognosar. Det er òg aktivitetar til dømes innanfor dyrkingsteknikk i samband med frøavl for å sikre tilgang til velegna engfrø i Noreg. Kunnskapsutvikling som har til særleg formål å støtte opp om utviklinga av landbruket i Nord-Noreg er òg døme på ein viktig aktivitet.

Miljøvennlege produksjonsformer, inkludert økologiske

Aktiviteten har i 2007 vore innretta i forhold til regjeringa sine politiske målsetjingar for økologisk landbruk. Mellom anna har ein søkt auka kunnskap omkring forhold som hemmar omlegging til økologisk landbruk, og korleis verkemidlar kan fungere for å stimulere til auka omlegging. Målet om å redusere bruken og risiko ved bruk av plantevernmiddel er følgt opp ved å vidareutvikle metodar, slik at kjemiske middel berre blir brukt når det påviseleg er nødvendig. Den nettbaserte tenesta Varsling innan planteskadegjerarar (VIPS) er eit viktig verkemiddel i så måte både for produsentar og rådgjevarar for å sikre optimal kontroll av skadegjerarar i jord- og hagebruk. I 2007 fylte tørråtevarslinga i potet 50 år. Bioforsk har òg spesiell merksemd på prognoser og varsling i frukt og bær, der varsling for rognebærmøll er sentral.

God plantehelse

Ein monaleg del av verksemda har vore kunnskapsstøtte til Mattilsynet. Ein viktig aktivitet er utvikling av sjukdomsfritt plantemateriale, der Bioforsk er ansvarleg for å vedlikehalde og oppdatere ein vevskulturbank av aktuelle sortar og foredlingslinjer, med særskild vekt på å reinse og oppretthalde eit virusfritt klonformert materiale av jord- og hagebruksvokstrar. Planteklinikken i Bioforsk mottok i 2007 605 prøvesendingar der det blir gjort diagnostikk av plantemateriale for ulike brukargrupper. Klinikken nyttar forskarar som er spesialistar på dei ulike gruppene av skadegjerarar.

Berekraftig, langsiktig jordbruk

God ressursutnytting krev stadig oppdatert kunnskap kring dei langsiktige effektane av ulike dyrkingssystem og dyrkingsmetodar. Ei rekkje langvarige forsøksseriar i ulike landsdelar gir svært viktige opplysningar om berekrafta til ulike system, som m.a. no òg vil vere av stor verdi ved spørsmål knytt til klimaendringane. Som eit ledd i å sikre ei balansert næringsforsyning til ulike vekstar, analyserer Bioforsk årleg prøver for mineralisert nitrogen i dei viktigaste jordbruksområda, noko som gir grunnlag for optimal nitrogentilførsel og dermed reduserte tap til miljøet.

Trygg mat fri for restar av plantevernmiddel og andre uønska stoff

Rettleiingsprøving av plantevernmiddel står sentralt i denne verksemda og er ein viktig oppfølging av godkjenningsprøvinga av plantevernmiddel. Feltforsøka med rettleiingsprøving har ein viktig effekt gjennom i praksis å vise vegleiarar/brukarar effektar av ulike plantevernmiddel og dosar av desse. Det er òg gjort eit monaleg arbeid knytt til kjemiske analyser av restpesticid i ulike vegetabiler.

Redusert avrenning frå jordbruksareala

Jordovervakingsprogrammet (JOVA) gir viktig informasjon om miljøverknadene av norsk landbruk, som m.a. vil vere til stor nytte i arbeidet med EU sitt rammedirektiv for vassressursar. Målingane viser m.a. at næringsstofftap frå norsk jordbruk er relativt høge òg samanlikna med andre land i Norden/Baltikum. Ei rekkje aktivitetar har til siktemål å utvikle dyrkingsmetodar som kan medverke til reduksjon av avrenning av både næringsstoff og plantevernmiddel frå jordbruksareal.

Klima –og energivennleg landbruk

Bioforsk har i 2007 i gangsett arbeid med tanke på å styrkje kompetansen på viktige område knytt til klimautfordringar innanfor landbruket og potensialet for energiproduksjon i norsk landbruk. Arbeidet vil få større omfang frå 2008 og framover.

Kommunikasjon og samfunnskontakt

Kunnskapsformidling er ei sentral og omfattande oppgåve innanfor alle fagområda i Bioforsk. Bioforsk hadde omfattande formidling i eigne publikasjonar, andre fagtidsskrift, foredrag m.m. i 2007. Nettbasert informasjon spelar ei aukande rolle, m.a. var meir enn 7 000 publikasjonar frå Bioforsk å finne på nettsidene. Bioforsk leverte 31 saker til matportalen.no, og 26 saker til forskning.no. 253 nyheitssaker blei lagt ut på eigne nettsider. Formidling med fagleg innhald får stadig større fokus.

Budsjettframlegg 2009

Med bakgrunn i budsjettsituasjonen legg Landbruks- og matdepartementet til grunn ei generell effektivisering av kunnskapsutviklingsarbeidet. På dette grunnlaget er posten redusert med 1,5 mill. kroner. Ein gjer vidare framlegg om å flytte løyvingar på 4,5 mill. kroner frå kap. 1137 post 51 til kap. 1112 post 51 til å dekkje nasjonale oppgåver, jf. nærmare omtale under kap. 1137 post 51.

Framlegget omfattar finansiering av vitskapeleg basert kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling for Landbruks- og matdepartementet og underliggjande verksemder, m.a. Mattilsynet. Framlegget under denne posten skal finansiere Bioforsk sitt arbeid med å gi fagleg grunnlag for verksemda til forvaltninga:

• gi effektiv diagnostisering av planteskadegjerarar

• vere kunnskapsbase for forvaltninga på plantehelseområdet

• skaffe data som grunnlag for godkjenning/ rettsvern av norske og utanlandske plantesortar

• skaffe data som grunnlag for godkjenning av plantevernmiddel

• ha data og modellar som grunnlag for betre tilpassa gjødsling i heile landet

• skaffe sikre måle- og analysedata for næringssalt og plantevernmiddel i avrenningsvatn til jordsmonnovervakingsprogrammet

• gjennomføre analysar av restar av plantevernmiddel i norske og importerte vegetabiler som grunnlag for effektiv matvarekontroll

• gjennomføre langvarige forsøk for å dokumentere langtidsverknaden av ulike tiltak i jordbruket

• vidareutvikle automatiske rettleiingstenester

• vidareutvikle landbrukets rolle i norsk klima- og energipolitikk

Viktige oppgåver knytt til utviklingsarbeid og kunnskapsformidling er:

• fremje posisjonen til norsk landbruk i global kontekst, med særleg referanse til WTO

• tilpassingar til internasjonalt lovverk, særleg innanfor miljø

• skaffe landbruket godkjende planter av høg kvalitet og produksjonsevne tilpassa klima, dyrkingsforhold og norske produksjonssystem

• utvikle kunnskap om effekten av klimaendringar på norsk landbruks- og matproduksjon, med fokus på planteproduksjonen

• utvikle kunnskap om miljøeffektar av landbruksproduksjonen

• utvikle kunnskap om resirkulering av organisk avfall (slam) og økonomisering ved bruk av ikkje-fornybare ressursar (fosfor, myrjord, o.a.)

• medverke til aktivt landbruk i dei nordlegaste delane av landet og bidra innanfor regjeringa si nordområdesatsing

• utvikle kunnskap om kulturmark, beiting, biologisk mangfald m.m. med omsyn på næringsdrift, kulturlandskap og miljø

• skaffe fram meteorologiske data for varslingsteneste og forsking

• utvikle kunnskap om effektive dyrkingssystem som reduserer faren for avrenning av næringsstoff

• utvikle kunnskap og gi råd til dyrkarane om effektiv og miljøvennleg bruk av gjødsel, om redusert og sikker bruk av plantevernmiddel, og om naturvennlege (alternative/biologiske) plantevernmetodar

• utvikle kunnskap og gi råd om økologisk landbruk

• analyse og handtering av framandstoff i planteprodukt og naturleg danna giftstoff som til dømes mykotoksinar

• bidra til innovasjon på frukt- og grøntområdet og innanfor andre aktuelle område som kan bidra til lokal og regional næringsutvikling

• formidle forskingsresultat og erfaringskunnskap til brukarane

• utvikle kunnskap i forhold til landbrukets potensiale for utslippsreduksjon av klimagassar

Med utgangspunkt i handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel, vil Bioforsk få oppgåver med å skaffe fram kunnskap for integrert plantevern, forsking på området, miljøkonsekvensar av plantevernmiddel, skadetersklar, prognosar, varsling m.m.

Ambisjonane for økologisk forbruk er høge. Målretta kunnskapsutvikling og kunnskapsstøtte til aktørar innanfor både næring og forvaltning vil vere nødvendig for å nå målet om 15 pst. forbruk.

Bioforsk skal innanfor ramma leggje vekt på utvikling av kunnskap som stimulerer til omlegging til økologisk drift og som medverkar til berekraftig utvikling generelt innanfor norsk landbruksproduksjon.

Òg på miljøområdet er det store utfordringar, ikkje minst med tanke på å sikre målretta offentlege verkemiddel og kostnadseffektive tiltak. Klimatiltak og innføring av ulike EU-direktiv som til dømes Rammedirektivet for vatn og eit komande Jorddirektiv, representerer sentrale utfordringar, som framover vil krevje omfattande innsats i form av kunnskapsutvikling og kunnskapsstøtte.

Bioforsk har saman med Norsk institutt for skog og landskap og Universitet for miljø- og biovitskap etablert eit samarbeid kalla Bioenergisenteret (Norsk senter for bioenergiforskning). I denne alliansen skal Bioforsk vere med å leggje til rette for etablering av kunnskap som grunnlag for framtidige teknologiske og strukturelle val innanfor landbruket si rolle som produsent og tilbydar av bioenergi.

Oppfølging av Handlingsplan for bekjempelse av Iberiaskogsnigel og vidare utvikling av kunnskap om snigelen held fram i 2009. Arbeidet vil òg kunne vere til nytte for arbeid med andre aktuelle problemartar.

Resultatrapport 2007

Sæter sine besetningar av sau og kasjmirgeit gir grunnlag for prosjekt innanfor dyrevelferd, fôring, beiting og gjengroing av kulturlandskapet.

Fureneset arbeider med problemstillingar knytt til fôrproduksjon og beitehald, naturbruk og miljøspørsmål i kystregionar, m.a. innanfor kulturlandskap, ekstensivt arealbruk, overvintrings- og klimaspørsmål og økologisk landbruk. Skjøtsel av kystlynghei er ei sentral forskingsoppgåve.

Tjøtta har ansvar for Fagseksjon Miljø og utmark i Bioforsk i Nord. Sentralt står bruk/vern-problema, m.a. i arbeidet med tapsundersøkingar og førebyggjande tiltak i rovdyr/beitedyrkonflikten, og næringsutvikling med utgangspunkt i utmarksressursar.

Svanhovd har fokus på internasjonalt samarbeid innan forsking, utvikling og miljøinformasjon om natur-, landbruks- og ressursforvaltning i Barentsregionen. Eininga har aktivitetar innanfor tema som bruk av fenologi i klimaforsking, biodiversitet, populasjonsgenetikk og helsefremjande stoff i nordlege planter. Overvaking av brunbjørn ved hjelp av DNA-analyser utgjer ein viktig del av Svanhovd sitt arbeid. Ein vil arbeide for å utvide dette i åra som kommer. Målsetjinga er å overvake brunbjørnførekomstane meir effektivt og med billigare og meir miljøvennlege metodar.

Viktigaste samarbeidspartnarar for fagsentra er Fylkesmannens landbruksavdeling, lokalt og regionalt næringsliv, fylkeskommunane, kommunane og organisasjonane i landbruket.

Budsjettframlegg 2009

Med bakgrunn i budsjettsituasjonen legg Landbruks- og matdepartementet til grunn ei generell effektivisering av kunnskapsutviklingsarbeidet. På dette grunnlaget blir posten redusert med om lag 0,4 mill. kroner. Løyvinga i 2009 sikrar ei grunnfinansiering av dei tre attverande fagsentra etter at Sæter er nedlagd, og medverkar dermed til deira mål om lokal og regional næringsutvikling innanfor landbruk og miljø.

Aktiviteten i 2009 og framover vil bli tilpassa dei tilrådingane som den tidlegare nemnde gruppa kjem fram til. I tillegg vil løyvinga omfatte midlar til eit program med fokus på forsking, utvikling og formidling knytt til småfenæringa i Nord-Østerdalregionen. Økonomisk omfang tilsvarar tidlegare fagsentertildeling til Sæter. Ved nedlegginga av Sæter frigjerast dermed midlar frå drift av eininga til konkret verksemd til nytte for næringslivet i regionen. Næringa er sterkt inne i bruken av midlane ved at Regionrådet for fjellregionen, som blir styrt av næringa, kommunane, Fylkesmannen og Bioforsk, skal eige programmet. Programmet skal evaluerast etter fem år.

Resultatrapport 2007

Mattilsynet har medverka til veterinærdekninga i heile landet gjennom administrasjon av klinisk veterinærvakt. Arbeidet har bestått i å sørgje for bemanning av veterinærvakta og utbetaling av tilskott til vaktdeltakarane.

Budsjettframlegg 2009

Ansvaret for klinisk veterinærvakt blei overført til kommunane med verknad frå 1.1.2008. Den nye ordninga har fungert godt. Løyvinga på posten er flytta til kap. 1143 post 60 som blir forvalta av Statens landbruksforvaltning (SLF), sjå nærmare omtale under denne budsjettposten.

Resultatrapport 2007

Det var i 2007 fire sentrale program innan landbruks- og matforskinga: Arealprogrammet, Matprogrammet, Miljø 2015 og FoU-programmet TRE. Desse programma følgjer opp prioriteringane i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning både når det gjeld forskingsbasert nyskaping og innovasjon, og gjennom dei tematiske områda mat, helse og energi og miljø.

Forskingsrådet har hatt sterkt fokus på auka verdiskaping og auka FoU-innsats frå næringslivet. Ved sida av brukarstyrte innovasjonsprosjekt der forskingsinitiativet kjem frå næringa, finst det kompetanseprosjekt med brukarmedverknad. Slike prosjekt med opphav i ein forskingsinstitusjon, men med finansiering frå næringslivet, er teke i bruk med godt resultat. I 2007 blei om lag 85 mill. kroner løyvd til brukarstyrte prosjekt som er relevante for Landbruks- og matdepartementet. Desse midlane utløyste omkring 160 mill. kroner frå andre kjelder, hovudsakleg frå næringa sjølv, slik at totalt prosjektomfang for dei brukarstyrte prosjekta var om lag 245 mill. kroner. Løyvingar frå Forskingsrådet til prosjekt i kontrakt med FoU-institusjonane utløyser òg forskingsmiddel frå andre kjelder. Dette er offentlege midlar løyvd av fleire departement direkte til institusjonane, men òg vesentlege summar frå næringslivet, m.a. gjennom kompetanseprosjekt med brukarmedverknad.

SkatteFUNN er eit av fleire verkemiddel for å fremje FoU i næringslivet. Ordninga gir skattefrådrag for næringslivet sine kostnadar til forsking og utvikling. I 2007 var om lag 8 pst. av prosjekta i SkatteFUNN frå landbruks- og matsektoren. Av dei totalt 3 735 aktive prosjekta var det 240 prosjekt innan jordbruk/mat og 66 prosjekt innan skog og tre.

Utdanning og rekruttering av forskarar har vore initiert og finansiert innanfor forskingsprogramma og strategiske instituttprogram. Midlane frå FoU-fonda i landbruket og midlane frå Forskingsrådet hadde i 2007 felles utlysing, felles søknadsvurdering og felles søknadsinnstilling. Styra for Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt (FFL) og Jordbruksavtalemidlane til forsking (JA) har komme langt i sitt samarbeid. Kompetanseprosjekt med brukarmedverknad er særleg ein god prosjekttype i samarbeidet med FFL og JA.

Gjennom 2007 blei energi- og klimautfordringa tydelegare og det blei arbeidd med utgreiing og dokumentasjon for å få fram eit best mogleg kunnskapsgrunnlag for å kunne møte desse utfordringane med relevante FoU-satsingar. Merksemda på bioenergi og klima utløyste òg eit initiativ om samanslåing av Arealprogrammet og FoU-programmet TRE, og eit samanslått program Natur og næring er etablert.

FORNY-programmet har som hovudmål å auke verdiskapinga i Noreg gjennom kommersialisering av forskingsresultat. Landbruks- og matdepartementet støtta programmet med 5 mill. kroner i 2007. Desse midlane har gått til verifiseringsordninga til FORNY som brukast for å teste teknologi og produkt og motverke risikoen som er forbunde med kjøp av uprøvde produkt. Til saman 682 forskingsidear blei vurderte som interessante for kommersialisering i 2007, og 209 blei kommersialisert.

Den etterfølgjande resultatrapporteringa er inndelt i tråd med dei seks prioriterte forskingsområda i Landbruks- og matdepartementet sin Strategi for forsking og forskingsbasert innovasjon 2007-2012.

Mat, helse og forbrukar

Matpolitikken krev at ulike fagdisiplinar må sjåast i samanheng for å byggje kunnskap som sikrar ein konkurransedyktig matproduksjon. Omsynet til trygg mat og samanhengen mellom mat og helse/livskvalitet representerar sentrale område. Forskinga på landbasert mat har vore basert på verdikjedetenking og med auka fokus og innsats frå næringslivet.

Matprogrammet prioriterte marknadsforsking ved utlysningane for 2007, særleg kunnskap om forbrukarpreferansar, trendar og matval i norske og internasjonale marknader. Programmet har òg styrkt innsatsen innanfor helse- og livskvalitet knytt til mat, mattryggleik og helsefremjande mat. Programmet har løyvd midlar til Veterinærinstituttet til ein gjennomgang av kunnskapsstatus for mattryggleik og smittespreiing på bakgrunn av eColi-saka i 2006. I 2007 finansierte Matprogrammet 29 prosjekt innanfor økologisk landbruk med ei samla løyving på 16,9 mill. kroner. Matprogrammet samarbeidde med European Research Area (ERA)-Net innanfor mattryggleik og økologisk landbruk. Det blei sett av midlar i 2007 til CORE organic, ERA-nettet som er eit samarbeid mellom program som finansierar økologisk forsking i ti europeiske land.

Tre og energi

Forskingsrådet har i 2007 prioritert utvikling av kunnskap rundt produksjon og bruk av bioenergi frå skog- og jordbruk. Hovudsatsinga på energiforsking i Forskingsrådet skjer gjennom RENERGI – framtidas reine energisystem. Forsking på bioenergi vil frå 2008 gjennomførast i det nye programmet Natur og næring. Det er i 2007 arbeidd for å få fram eit best mogleg kunnskapsgrunnlag for framtidige satsingar med omsyn til bioenergi, blant anna leverte Universitetet for miljø- og biovitskap i november 2007 utgreiinga Klimagasser og bioenergi fra landbruket – kunnskapsstatus og forskningsbehov.

Om lag halvparten av midlane i FoU-programmet TRE blei i 2007 disponert til satsing på temaet Bedre trematerialer og produkter. Programmet løyvde 14,2 mill. kroner til norske partnarar som deltek i åtte FoU-prosjekt i Wood-Wisdom-Net i perioden 2008-2011. Ytterlegare 30 pst. av budsjettet blei disponert til prosjekt innanfor Bærekraftig skogproduksjon. FoU-programmet TRE har medverka til finansiering av eit strategisk program TRE som bygningsmateriale ved NTNU. Programmet, som blei avslutta i 2007, har finansiert seks doktorgradsstipendiatar innanfor ulike fagfelt. Satsinga har ført til stor auke i FoU-aktivitet der tre inngår og til eit styrkt samarbeid mellom forskinga og næringa.

Tenester

Forsking knytt til kva verdiar verna område har for reiselivsnæringa og forsking knytt til organisering, økonomi og effekt av tenester retta mot helse- omsorgs- og utdanningssektoren har hatt fokus i 2007.

Det juridiske fakultet ved UiO har etablert ei forskargruppe for naturressursrett, som med støtte frå m.a. Arealprogrammet starta eit større prosjekt innanfor temaet Rettar, organisering og regulering i norsk utmark. Skognæringa har fleire prosjekt som skal utvikle verdikjeda utmarksbasert reiseliv, m.a. utvikling av bynære skogar og forhold til vern. Forskingsmiljøa arbeider med fleire prosjekt i samarbeid med Norsk gardsmat og bygdeturisme. Arealprogrammet, no kalla Natur og Næring, deltek i det nasjonale arbeidet med Inn på tunet. Det blir her arbeidd med stimuleringstiltak for å bruke heile ressursgrunnlaget på garden for å gi tilbod om arbeidstrening, psykisk helsevern og oppvekst- og omsorgstenester. Arealprogrammet og JA har over fleire år støtta ei satsing ved Universitetet for miljø- og biovitskap for å medverke til å leggje til rette slik aktivitet, særleg innanfor Inn på tunet. Arealprogrammet støttar òg fleire prosjekt som skal utvikle tilbod frå hestebransjen.

Miljø og ressursforvaltning

Kunnskap om utfordringane knytt til arealressursane i næringsutvikling, infrastruktur og samferdsel og forholdet til tenesteproduksjon og reiseliv har hatt fokus i 2007.

Forsking gjennom NORKLIMA har gitt ny kunnskap om klimasystemet, klimautviklinga i fortid, notid og framtid, samt direkte og indirekte effektar av klimaendringar på natur og samfunn. Utlysingane i 2007 prioriterte forsking på klimasystemet og konsekvensar av klimaendringar. Ei rekkje forskingsprosjekt som ser på konsekvensar av klimaendringar, og då særleg i polarområdar, starta i 2007. Det blei òg starta forsking for å få fram betre klimascenario for Noreg og nærområda.

Arealprogrammet gjennomførte i 2007 drøftingar med representantar for nordnorsk næringsliv, forvaltning og forsking. Målet var å identifisere forskingsrelevante problemstillingar som kan styrkje utviklinga i nordområda og spesifikt utfordringar knytt til det nordnorske kystkulturlandskapet. Det er stor behov for samarbeid mellom kultur, reiseliv, fiskeri og landbruk inkludert reindrift. Programmet Miljø 2015 gjennomfører prosjekt innanfor biologisk mangfald, attvinning av landbruksavfall, kulturminne, fiske- og viltforvaltning og generell kunnskapsutvikling i skjeringsfeltet miljø- og landbruksforvaltning.

Landbruk og samfunn

Det er ein stadig behov for kunnskap om effektane av mål og verkemiddel i landbrukspolitikken. Matproduksjonen til lands går føre seg under heilt spesielle geografiske, klimatiske og økonomiske forhold. Aukande konkurranse gjennom internasjonalisering, endringar av handelsregima og strukturelle endringar i samfunnet set jordbruket overfor store utfordringar med krav til omstillingsevne og auka konkurransekraft. Samtidig med at produksjonen må bli meir kostnadseffektiv, blir det òg stilt større krav til kvalitet og variasjon i tilbodet av varer til forbrukarane. Produkta skal òg tilfredsstille strenge miljømessige og etiske standardar.

Arealprogrammet har ansvar for forsking for politikkutforming innan blå-grøn sektor. Oppgåva blir løyst i nært samarbeid med Matprogrammet og programmet HAVBRUK. I 2007 var dei tematiske prioriteringane: Bruk og vern, arealplanlegging, handelspolitikk og internasjonale avtaleregime. Det blei m.a. starta opp fleire prosjekt innanfor felta handelspolitikk og internasjonale handelsregime ved NORUT, NILF, Universitetet i Stavanger og Fridtjof Nansens Institutt. Viktige tema er landbruks- og fiskeripolitikk i skjeringsfeltet mellom internasjonale handels- og miljøavtaler og regionalisering av frihandelsavtaler i Søraust-Asia.

Internasjonalt forskingssamarbeid

Forskingsrådet har i 2007 arbeidd vidare med Nord-Amerikasamarbeidet innanfor mattryggleik, bioenergi og biobaserte produkt. I 2006 blei det inngått ei avtale med Universitetet for miljø- og biovitskap om å forvalte ei chairordning mellom dette universitetet og University of Minnesota. Ni stipendiatar er knytt til prosjekt med samarbeid i Nord-Amerika. Det er i stor grad òg knytt bedrifter til desse prosjekta.

Finland har formannskap og sekretariat for dei nordiske samarbeidsorgana innanfor jord- og skogbruksforsking. Ein diskuterar korleis ein kan få eit meir effektivt samarbeid mellom dei nordiske landa på desse områda. I 2007 blei det teke initiativ til eit samarbeid mellom Nordisk Kontaktorgan for Jordbruksforskning (NKJ), Samnordisk Skogforskning (SNS) og NordForsk om forsking på kulturlandskap. NKJ etablerte i 2007 ei ekspertgruppe innanfor klimaendringar og nordisk jordbruk for å definere forskingsbehov på området.

I det nyleg avslutta 6. rammeprogram (6RP) i EU har norske aktørar vore med i om lag 820 prosjekt, eit internasjonalt samarbeid som opnar for minst 16 000 samarbeidsrelasjonar med partnarar frå 105 land. Noreg deltek i fleire ERA-Net relatert til landbrukssektoren. Matprogrammet deltek i ERA-Net prosjekta SAFEFOODERA (mattryggleik) og CORE Organic (økologisk landbruk). Det er starta opp fire prosjekt i kvar av dei to netta. I 2007 er det arbeidd for å få til ei ny utlysing i SAFEFOODERA i 2008. FoU-programmet TRE deltek i ERA-Net-prosjektet WoodWisdom, som i 2006-2007 hadde ei felles transnasjonal utlysing av forskingsmiddel. Norske partnarar har prosjektleiing i to av desse prosjekta. WW-Net-programmet omfattar i alt 17 FoU-prosjekt med ei samla økonomisk ramme på lm lag 170 mill. kroner.

Forskingsrådet har i 2007 vore aktive i oppstarten av det 7. rammeprogram (7RP), spesielt mot satsingsområda innanfor Cooperation. Dette gjeld særleg Food, Agriculture, and Fisheries and Biotechnology (FAFB) og Environment (incl. Climate Change). I byrjinga av 2008 var det i heile 7RP 189 prosjekt med norsk deltaking.

European Cooperation in the Field of Scientific and Technical Research, COST, legg til rette for internasjonalt multidisiplinært forskingssamarbeid. Det blir støtta av det 7. rammeprogram og er eit verdifullt element i arbeidet med å utvikle det europeiske forskingsområdet. Frå 2006 er det etablert ein struktur med etablering av ni nye område der domenet Food and Agriculture utgjer eitt. Det er vidare òg eit eige domene for skogsida; Forests, Products and Services. Totalt i COST blei det sett i gang 25 nye aksjonar i 2007, med norsk deltaking i om lag halvparten.

Budsjettframlegg 2009

Departementet gjer framlegg om å løyve 193,4 mill. kroner til forskingsaktivitet innanfor landbruks- og matforskinga i 2009, som er ein auke på om lag 23 pst. frå 2008. Departementet legg vekt på at forskingsaktiviteten tek opp i seg dei forskingspolitiske og tematiske prioriteringane gitt i kat. 15.20 Forsking og innovasjon og Landbruks- og matdepartementet sin strategi for forsking og forskingsbasert innovasjon, som gjeld for perioden 2007-2012. Departementet har i 2008 òg lagt fram ein miljøstrategi som peikar på kunnskapsbehov innan miljøområdet jf. omtale i kat. 15.20.

Aktiviteten knytt til post 50 er i hovudsak retta mot dei fire programsatsingane Norsk mat frå sjø og land (Matprogrammet), Natur og næring, Miljø 2015 og RENERGI. Landbruks- og matdepartementet vil styrkje landbruket si rolle innanfor klima og energipolitikken og legg fram ei stortingsmelding våren 2009 om dette temaet, jf. omtale i kat. 15.30. Forsking knytt til reduserte klimagassutslipp i landbruket, auka binding av karbon i jord og skog, auka bruk av fornybar energi innanfor landbruket samt tiltak for tilpassing til klimaendringar vil stå sentralt i meldinga. Landbruks- og matdepartementet vil framleis delta i dei store programma NORKLIMA og HAVBRUK.

Departementet vil forsterke den internasjonale satsinga på forsking, og vektlegg at norske forskingsmiljø arbeider aktivt for internasjonalt samarbeid på alle felt der dette er mogleg. Landbruks- og matdepartementet vil i 2009 arbeide for å oppretthalde deltakinga i EUs 7. rammeprogram innanfor sektoren. Den tematiske satsinga Food, Agriculture, Fisheries and Biotechnology i EUs 7. rammeprogram er viktig for landbruks- og matsektoren. Forskingsrådet skal arbeide for auka deltaking i europeiske prosjekt, nettverk og andre internasjonale samarbeidsformer innanfor landbruks- og matforskinga, særskilt innanfor område der fleire land står overfor dei same utfordringane. Landbruks- og matdepartementet vil oppretthalde si rolle som delegat i Standing Committee on Agricultural Research (SCAR).

Departementet vil fortsette arbeidet med å etablere meir effektive og kvalitetsfremjande prosedyrar for finansiering og administrering av det nordiske forskingssamarbeidet. Spesielt er det viktig å finne fram til gode modellar for samarbeidet mellom dei nordiske organa innanfor sektoren og Nordforsk og Nordic Innovation Center (NICe).

Landbruks- og matsektoren sitt forskingssamarbeid med Universitetet i Minnesota er sentralt sidan dei ligg langt framme både med omsyn til forsking, lovgiving og bruk av m.a. bioenergi. Departementet vil arbeide for å vidareføre det internasjonale forskingssamarbeid med Nord-Amerika gjennom Chair-ordninga, the Norwegian Centennial Interdisciplinary Chair, mellom Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB) og Universitetet i Minnesota. Formålet er å fremje mobilitet og forskingssamarbeid innanfor m.a. mattryggleik, bioenergi og klima. Departementet vil øyremerke inntil 0,3 mill. kroner til å vidareutvikle dette samarbeidet saman med andre aktuelle departement. Landbruks- og matdepartementet er vidare oppteke av at næringslivet og sektoren tek auka del i dette samarbeidet. Departementet vil i 2009 vurdere ei ytterlegare styrking av samarbeidet knytt til energi og klimarelatert forsking.

Løyvinga til Program for kommersialisering av FoU-resultat (FORNY), kan nyttast til alle FoU-institusjonar som ønskjer å kommersialisere resultat frå forsking for å skape innovative og konkurransedyktige verksemder. I tillegg til at FORNY er ein sentral aktør for å få gode forskingsidear ut på marknaden, tilbyr dei òg eit program for å teste teknologi og produkt, slik at kjøparar blir trygge på at teknologien dei kjøper held.

Departementet legg stor vekt på å auka innsatsen innanfor utdanning og rekruttering av forskarar til alle fagområda i sektoren, og programma i Forskingsrådet har ein viktig rolle i kompetanseoppbygging innanfor sektoren. Det bør rekrutterast stipendiatar og post.doc-forskarar, og ein bør òg arbeide for å freiste internasjonal forskingskompetanse til Noreg.

Landbruks- og matdepartementet har sterke forskingspolitiske interesser knytt til vedtaka i Innst. S. nr. 176 (2007-2008) om framtidig lokalisering og organisering av Noregs veterinærhøgskole. Dette er knytt til flytting av Veterinærinstituttet til Ås og felles lokalisering med det nye universitetet på Ås. Med utgangspunkt i store forskingsutfordringar innanfor områda mattryggleik, dyrevelferd og fiskehelse vil Landbruks- og matdepartementet saman med Fiskeri og kystdepartementet og Kunnskapsdepartementet leggje til rette for å vidareutvikle forskingsfaglege synergiar. Randsoneinstitutta er òg viktige bidragsytarar.

Landbruks- og matdepartementet vil i 2009 prioritere områda nedanfor. For å nå måla i matpolitikken, må dei ulike fagdisiplinane sjåast i samanheng, og ein må vurdere heile verdikjeda frå jord via dyr og planter og fram til forbrukar. Vidare er det nødvendig å sjå alle forskingsområde i Noreg i ein internasjonal kontekst. Matpolitikken er omtala under kat. 15.10.

Mat, helse og forbrukar

Klima er ei prioritering for regjeringa. I 2009 ønskjast det derfor ei prioritering av forskingsprosjekt som aukar kunnskapen vår om produksjonsmoglegheiter i framtida og om truslar og smittefarar under endra klimaforhold.

Det blir lagt vekt på at forskinga kan medverke til vidareutvikling av risikoanalysar, analyseverktøy og overvaking, for å hindre innførsel, etablering og spreiing av sjukdommar og skadegjerarar hos planter og dyr. Kunnskap om sjukdommar som smitter mellom dyr og menneske (zoonosar), er særskilt viktig for mattryggleiken. Sporing av mat i matkjedene skal òg prioriterast.

For å fremje norsk mat internasjonalt bør forsking på identifisering av Noregs komparative fordelar som matnasjon prioriterast. Det kan òg bli nødvendig å utvikle gode system for dokumentasjon av desse fordelane. Landbruks- og matdepartementet vil prioritere forsking som stimulerer til utvikling av betre og sunnare produkt som kan møte norske og internasjonale forbrukarar sine behov og ønskjer. Det er òg ønskjeleg med betre kjennskap til og dokumentasjon av konkurransetilhøva i matvarekjedene.

Innanfor økologisk forsking har ein no nådd eit breitt omfang, og tida er inne for å evaluere den forskinga som er gjort og som er i gong. Med basis i evalueringa ønskjast utvikling av ein tydeleg retning innan økologisk forsking med fokus på heilskap og utfordringar basert på dei resultata ein har funne så langt.

Tre og energi

Klimaforliket legg opp til ei auka satsing på forsking og utvikling innanfor fornybare energikjelder og karbonfangst og -lagring. Landbruks- og matdepartementet vil styrkje forskinga innan bioenergiområdet; biovarme, biogass og biodrivstoff. Prioriterte forskingsområde innanfor biovarme er m.a. gjort greie for i regjeringa sin strategi for auka utbygging av bioenergi (april 2008). Her er forsking på utvikling av lønnsame driftssystem og infrastrukturtiltak, samtidig som ein sikrar eit berekraftig biomasseuttak frå skog til bioenergi, høgt prioritert. Landbruks- og matdepartementet vil auke innsatsen på desse områda gjennom å styrkje programmet Natur og Næring i Forskingsrådet med 20 mill. kroner.

Landbruks- og matdepartementet ser eit stort potensial for næringsutvikling knytt til utvikling av drivstoff basert på skog, trevirke og anna biomasse. Dette krev ein tydeleg og koordinert forskingsinnsats for utvikling av teknologi for kommersiell produksjon av andregenerasjons biodrivstoff, jf. òg omtale under kat. 15.30. Forskingsbehov knytt til andregenerasjons biodrivstoff vil bli behandla i ein eigen FoU-strategi, jf. Klimaforliket. Miljøverndepartementet koordinerer dette arbeidet.

Departementet vil styrkje forsking knytt til kunnskapsutfordringar i industri- og forbrukardelen av bioenergikjeda ved å auke løyvinga til programmet RENERGI med 10 mill. kroner. Innanfor denne løyvinga skal forsking knytt til andregenerasjons biodrivstoff prioriterast.

Landbruksbasert produksjon av biogass er eit satsingsfelt innanfor levering av straum, varme og drivstoff. Biogassproduksjon kan samtidig vere eit klimatiltak og medverke til å løyse eit avfallsproblem. Det er derfor eit forskings- og utviklingsbehov knytt til lønnsam produksjon av biogass tilpassa norske forhold.

Landbruks- og matdepartementet vil støtte opp under næringa sine mål om auka bruk av tre. Det er nødvendig med auka kompetanse og kunnskap i alle ledd av den skog- og trebaserte verdikjeda. Det er òg aktuelt å satse på ny kunnskap om forvaltning av skogressursane der ein tek omsyn til fleire produkt enn tømmer, som til dømes karbonbinding som klimatiltak og produksjon av vilt og opplevingar. Ny og betre kunnskap om trevirket sine tekniske og miljømessige eigenskapar, samt effektive produksjonsmetodar for å framskaffe ønskt material, vil fremje bruk av tre. Ein skal satse på internasjonalt samarbeid innanfor dei problemstillingane som gjeld fleire land enn Noreg.

Tenester

Regjeringa har satsa stort på Inn på tunet-tenester, og det har dei siste åra vore ein monaleg auke i tilbydarar av slike tenester. Parallelt med framveksten av desse tenestene aukar behovet for kunnskap om effekten av Inn på tunet-tilbod. Departementet ønskjer derfor ei prioritering i 2009 på forsking rundt bedrifts- og samfunnsøkonomiske vinningar av Inn på tunet-tenester.

Grønt reiseliv er òg ei viktig satsing for regjeringa. Norsk fjellturisme, jakt og gardsturisme er i vekst, og gir gode moglegheiter for utvikling av landbrukets tenestetilbod. I lys av veksten innanfor desse næringane ønskjer departementet meir kunnskap om korleis tilbydarar og brukarar av desse tenestene handterer bruk og vern av naturområde. Mat, kultur og naturopplevingar står òg sentralt saman med arbeidet for å utvikle gode norske merkevarer på desse felta. Tenesteytande bedrifter i landbruket er ofte små, og har liten evne til å initiere forskingsprosjekt. Derfor skal det oppmodast og tilretteleggjast for auka samarbeid mellom verksemder og forskingsmiljø slik at den landbruksbaserte turistnæringa kan utviklast og vekse.

Miljø og ressursforvaltning

Landbruks- og matdepartementet sitt ansvarsområde er knytt til forvaltning av natur- og arealressursar. I departementet sin miljøstrategi (2008-2015) er utvikling av kunnskap eit gjennomgåande tema og ein føresetnad for å nå miljømåla. Sentrale forskingsspørsmål er korleis landbruket påverkar naturens økosystem.

Det trengs kunnskap om dei konsekvensane jord- og skogbruk har for biologisk mangfald, slik at effektiv drift tek miljøomsyn. Noreg har unike landbruksgenetiske ressursar, som utgjer ein del av vårt biologiske mangfald. Det er behov for meir kunnskap om m.a. berekraftig avl og foredling og betre dokumentasjon av genetisk variasjon i aktive avls- og foredlingspopulasjonar. Vidare trengst kunnskap om tiltak og produksjonssystem som tek vare på den genetiske variasjonen, m.a. i kulturlandskapsskjøtselen.

Det trengs meir forsking om klimagassutsleppa frå jordbruket, særleg i relasjon til lystgass og karbonkrinsløpet, og om korleis utsleppa kan reduserast. Kunnskap knytt til spreiing og effektar av plantevernmiddel og reduksjon av næringssaltavrenning og ammoniakktap er òg nødvendig. Det er i tillegg behov for å få meir kunnskap om skogen si rolle i karbonkrinsløpet og tilsvarande for jordbruksareala inkludert husdyrproduksjonane, og korleis dei positive klimabidraga frå jord- og skogbruket kan forsterkast.

For å nå regjeringa sine jordvern- og kulturlandskapsmål trengst kunnskap om alle typar arealressursar, endringar i utbyggings- og behovsmønster knytt til næring, ordinær busetjing og fritidsbusetjing, og om forholdet mellom det langsiktige jordvernet og utbyggingsinteresser.

Landbruks- og matsektoren er storprodusent av organiske produkt basert på planter og dyr. Som ein følgje av dette blir det danna ei mengd organisk avfall som m.a. slakteri- og matavfall frå storhushald. Ein må finne gode, miljøvennlege og trygge måtar å nytte matavfall på, jf. omtalen ovanfor knytt til biogassproduksjon. Det er òg behov for meir forsking og dokumentasjon på helse og miljørisiko knytt til bruk av avløpsslam som gjødsel/jordforbetring. Forskinga på dette området bør gi ein god basis for organisasjonane som arbeider med husdyr og planteforedling.

Innanlands oppdrett av fisk i ferskvatn er eit satsingsområde i landbruket. For å auke konkurranseevna til norske oppdrettarar er det behov for forsking på tiltak som betrar lønnsemda i næringa. Det er òg behov for forsking som bidreg til å redusere næringa si påverknad på miljø. I første rekkje gjeld dette i forhold til utslepp av næringsstoff til vassdrag.

Landbruk og samfunn

Det er behov for auka kunnskap om internasjonale handelsavtalar og EU sin felles landbrukspolitikk relatert til norsk landbrukspolitikk og konkurranseforholda for norsk landbruk og landbruksindustri.

Det er behov for kunnskap om korleis areala og landbruket si samfunnsmessige rolle blir forvalta av m.a. plan- og bygningslova og kommunane. Sikring av verdifulle jordbruksareal for matproduksjon og ivaretaking av kulturlandskap er nødvendig då berre 3 pst. av Noregs areal er dyrka mark.

I arbeidet med forvaltninga av landbruks- og matpolitikken vil departementet prioritere å vidareutvikle kunnskap om effektane av økonomiske og juridiske verkemiddel innanfor sektoren sitt ansvarsområde. Dette kontinuerlege kunnskapsbehovet er m.a. knytt til juridiske verkemiddel i samband med eigar- og bruksstruktur, busetjing og rasjonell utnytting av landbruksressursane. Kunnskapsutviklinga på desse områda er sentral i arbeidet med å målrette verkemidla best mogleg. Kunnskap i forvaltninga om fordelingsspørsmål knytt til retten og tilgangen til genetiske ressursar er òg ei viktig prioritering.

Konflikten mellom beitedyr og rovvilt krev auka kunnskap om balansen mellom landbruket og utmarksnæringane sine behov og omsynet til Noregs internasjonale forpliktingar om bevaring av aktuelle rovdyrartar.

Departementet ønskjer å prioritere forsking som gir svar på kva for måte endringar i eigedomsstrukturar, driftsopplegg, bruk av leigetenester o.a. verkar inn på likestillinga i næringa.

Hovudtrekk i utviklinga

Landbruksforskingsinstitutta har hatt eit samla positivt driftsresultat i heile perioden 2003-2007. Driftsinntektene har auka frå 712 mill. kroner i 2003 til 980,4 mill. kroner i 2007 (ekskl. finansinntekter og ekstraordinære inntekter). Nokre av institutta har likevel hatt negative driftsresultat i perioden. Institutta sine samla driftsinntekter kjem frå ulike kjelder. Det er store skilnader mellom institutta.

I 2007 kanaliserte Forskingsrådet 288 mill. kroner til dei seks institutta, ein auke frå 211 mill. kroner i 2003. Løyvinga frå Forskingsrådet til institutta, som del av dei samla driftsinntektene, var den same både i 2003 og 2007 (knapt 30 pst.). Dei samla basisløyvingane (grunnløyving og strategiske instituttprogram) frå Forskingsrådet til institutta, som del av dei samla driftsinntektene, har vist ein svak reduksjon dei siste fem åra, frå 21 pst. i 2003 til 18 pst. i 2007. Grunnløyvingane til institutta er auka med knapt 30 mill. kroner frå 2003 til 2007, medan løyvingane til strategiske instituttprogram er om lag dei same i 2007 som i 2003.

Institutta har i 2007 hatt oppdragsinntekter frå offentleg forvaltning på om lag 203 mill. kroner og frå næringslivet på om lag 106 mill. kroner. I 2003 rapporterte institutta oppdragsinntekter på 127 mill. kroner frå offentleg forvaltning, 105 mill. kroner frå næringslivet og 21 mill. kroner frå utlandet. Tala kan ikkje samanliknast direkte fordi inntektene ikkje er klassifisert heilt likt mellom åra.

Personalressursane utgjorde i 2007 1 089 årsverk, ein auke på 117 frå 2003. 49 pst. er klassifisert som forskarårsverk. Dette er ein auke frå 41 pst. i 2003. Om lag 65 pst. av forskarane har doktorgrad, om lag det same som i 2003. Delen av kvinnelege forskarar har auka frå 41 pst. i 2003 til 43 pst. i 2007. I alt 71 doktorgradsstipendiatar hadde arbeidsplass ved institutta i 2007, og det blei avlagt 18 doktorgradar der tilsette ved institutta var rettleiar for stipendiaten.

I dialogen med institutta har Forskingsrådet fokusert på publisering i internasjonale tidsskrift. Fleire av institutta har innført ulike incentivordningar for å fremje internasjonal publisering. Talet på vitskaplege artiklar publisert i tidsskrift med referee-ordning har auka frå 236 i 2003 til 336 i 2007.

Fornying og samordning innanfor institutt og universitets- og høgskolesektoren

For å møte utfordringane innanfor FoU-sektoren nasjonalt og internasjonalt, har departementet dei siste åra gjennomført fleire tiltak for fornying av kunnskapsinstitusjonane på landbruks- og matområdet. Dei største tiltaka har vore etablering av Bioforsk frå 1.1.2006, Norsk institutt for skog og landskap frå 1.7.2006 og Nofima AS frå 1.1.2008.

I Nofima AS inngår AKVAFORSK AS, Fiskeriforskning AS, Matforsk AS og Norconserv AS. Staten eig 56,8 pst., Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforsking 33,2 pst. og Møre og Romsdal fylkeskommune 10 pst. av aksjane. Fiskeri- og kystdepartementet forvaltar staten sine eigarinteresser. Ivaretaking og utøving av statens eigarskap er basert på felles utarbeid prinsipp og eit fast møteopplegg mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Det blir vist til nærmare omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009) frå Fiskeri- og kystdepartementet.

Stortinget vedtok i 2008 å flytte Veterinærinstituttet og Noregs veterinærhøgskole til Ås og samtidig slå saman NVH og Universitetet for miljø- og biovitskap til eit nytt universitet. Planleggingsarbeidet må sikre at ein samla får til mest mogleg funksjonelle lokalitetar som samtidig legg til rette for å utnytte faglege synergiar med dei forskingsinstitutta som allereie er på Ås; Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Nofima, jf. omtale under post 53.

Budsjettframlegg 2009

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 175,5 mill. kroner som basisløyving til forskingsinstitutt, fordelt på grunnløyving og strategiske instituttprogram.

I samband med etablering av Nofima i 2008 har Landbruks- og matdepartementet overført basisløyving på 19,7 mill. kroner til Fiskeri- og kystdepartementet, kap. 1023 post 72. Landbruks- og matdepartementet set av 3,55 mill. kroner til Nofima i 2009 til vidareføring av dei strategiske satsingane i Akvaforsk.

Det blir innført eit nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren frå og med 2009. Det er gjort nærmare greie for det nye systemet i St.prp. nr. 1 (2008-2009) frå Kunnskapsdepartementet.

Den statlege basisfinansieringa av forskingsinstitutta består av grunnløyving og strategiske løyvingar. Grunnløyvinga består av ein fast del og ein resultatbasert del. Det nye systemet skal fordele ein del av grunnløyvinga etter resultatindikatorar som vitskapleg publisering, samarbeid med universitet og høgskular (avlagte doktorgrader og bistillinger), internasjonale inntekter, inntekter frå Noregs forskingsråd og nasjonale oppdragsinntekter. Alle indikatorane skal vektast mot ein relevanskomponent som består av summen av internasjonale inntekter, forskingsrådsinntekter og nasjonale oppdragsinntekter som del av samla forskingsinntekter ved institutta (ekskl. finansinntekter).

Regjeringa ønskjer med dette å leggje til rette for at forskinga ved institutta har god kvalitet, at institutta styrkjer den anvendte rollen og den internasjonale verksomheita og at institutta samarbeider med norske universitet og høgskolar.

Det er lagt opp til fire fordelingsarenaer, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) frå Kunnskapsdepartementet. Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri - og kystdepartementet er felles ansvarlege departement for grunnløyvinga til primærnæringsarenaen, som inkluderer alle landbruksinstitutta; Bioforsk, Bygdeforsking, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF), Norsk institutt for skog og landskap, Veterinærinstituttet (VI) og fiskeriinstitutta; Nofima og SINTEF Fiskeri og havbruk. Ordninga blir innført i 2009, med ei styrking av grunnløyvinga på 3 mill. kroner innanfor primærnæringsarenaen, kor det er sett av 1,5 mill. kroner på Landbruks- og matdepartementet sitt budsjett. Frå 2010 vil delar av eksisterande grunnløyving bli omfordelt etter oppnådde resultat på indikatorane nemnt over, og regjeringa tek sikte på ei omfordeling på 10 pst. av grunnløyvinga dette året. I høve til primærnæringsarenaen er det særleg behov for å vurdere verknader etter det første året, før endeleg nivå på omfordeling av eksisterande grunnløyving kan fastsetjast i budsjettet for 2010.

Styrking av grunnløyvinga i 2009 vil vere eit positivt insentiv for institutta til å omstille seg langs dei linjene som regjeringa har trekt opp for den nye basisfinansieringa. Dette vil gi institutta tid til å omstille seg slik at dei er meir budd på at òg ein mindre del av eksisterande rammer blir omfordelte i 2010.

Inntil 30 pst. av basisløyvinga på fordelingsarenaen for primærnæringsinstitutta skal nyttast til strategiske instituttløyvingar for å ta i vare langsiktig kompetanseheving og kunnskapsoppbygging ved institutta på område av spesiell interesse for sektoren, og som ikkje let seg realisere gjennom andre finansieringsordningar. Kontraktar om strategiske instituttprogram som institutta har inngått skal i hovudsak gå som avtalt òg etter overgangen til ny basisfinansieringsordning. Nye strategiske satsingar kan først bli lyst ut når alle institutta på arenaen har avslutta dei vesentlegaste kontraktane om strategiske instituttprogram frå den tidlegare ordninga. Ein hovudregel er at dei strategiske løyvingane blir lyst ut i regi av Noregs forskingsråd. Berre unntaksvis, og når faglege vurderingar tilseier at berre eit institutt kan ta på seg oppdraget, kan sektordepartementa tildele midlar direkte til eit institutt.

Midlar frå Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt og Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond skal ikkje inngå som ein del av basisløyvinga i det nye finansieringssystemet.

I samband med innføringa av nytt basisfinansieringssystem er det overført 4,2 mill. kroner frå Miljøverndepartementet sitt budsjett kap. 1410, post 50 til kap. 1137 post 51 som følgje av at Bioforsk vil tilhøyre fordelingsarenaen for primærnæringsinstitutt.

Departementet har i samarbeid med Forskingsrådet, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap gått gjennom institutta sine løyvingar over kap. 1137. Som følgje av denne gjennomgangen foreslår departementet å flytte dei nasjonale oppgåvene som ikkje er knytt til den forskingsfaglege aktiviteten ved Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap over til andre budsjettkapitel. Landbruks- og matdepartementet flyttar 6,5 mill. kroner frå kap. 1137 post 51 som fordelast med 4,5 mill. kroner til kap. 1112 post 51 og 2 mill. kroner til kap. 1141 post 52.

Nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling mellom dei landbruks- og matvitskaplege forskingsinstitusjonane er ein føresetnad for rasjonell utnytting av ressursane. Departementet føreset at institusjonane framleis legg stor vekt på auka samarbeid seg imellom.

For å møte krav om auka effektivisering og hensiktsmessig infrastruktur i samband med Stortinget sitt vedtak om å flytte Veterinærinstituttet og Noregs veterinærhøgskole (NVH) til Ås og samtidig slå saman NVH med Universitetet for miljø- og biovitskap til eit nytt universitet er det overført midlar til kap. 1137 post 53.

Løyvinga fordelt mellom grunnløyving, strategiske instituttprogram m.m.

Grunnløyvingar til forskingsinstitutt

Grunnløyvingane skal gå til aktivitetar som er sentrale for forskinga ved institutta, slik som langsiktig kompetanseutvikling, fagleg fornying, rekruttering, forsking innanfor institutta sine kjerneområde, vitskapleg utstyr, kvalitetssikring, nettverksbygging, publisering og formidling.

Strategiske instituttprogram

Noregs forskingsråd tildeler strategiske program til institutt og forskingsmiljø ved universitet og vitskaplege høgskolar innanfor Landbruks- og matdepartementet sitt sektoransvar. Målet er å skape forskingsmiljø av høg kvalitet gjennom målretta grunnleggjande forsking, brukarretta forsking og kompetanseoppbygging, slik at dei kan utvikle seg til gode reiskap for forsking, forvaltning og næringsliv innanfor sektoren. Programma skal føre til fagleg styrking og spesialisering innanfor område som er aktuelle for næringsutvikling. Forskarutdanning skal vere eit sentralt element i programma. Gjennom strategiske program kan ein medverke til ei god arbeidsdeling og eit godt samarbeid mellom FoU-miljøa med sikte på arbeid på tvers av ulike fag- og institusjonsgrenser og betre utnytting av den samla spisskompetansen innanfor landbruks- og matforskinga.

Dei strategiske programma skal brukast til å utvikle kompetanse innanfor prioriterte forskingsfelt og felt der det er behov for rekruttering, og til å etablere og vidareutvikle faglege tyngdepunkt.

Det er vidare sett av midlar til medlemskap i Nordiske jordbruksforskarar si foreining (NJF). NJF er eit forum for personar som er knytt til landbruksvitskapleg forsking, undervisning og rettleiing i Norden. Målet er å fremje jordbruksforskinga og formidle resultata gjennom utvikling av samarbeid mellom jordbruksforskarar i Norden.

Landbruks- og matforskingsinstitutta

Institutt for akvakulturforsking AS (AKVAFORSK)

AKVAFORSK blei frå 1.1.2008 ein del av Nofima AS. Instituttet var tidlegare eit aksjeselskap eigd av UMB, Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO), NVH, kommunane Sunndal og Averøy, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. AKVAFORSK hadde som mål å vere leiande innan forsking og kunnskapsoverføring i moderne akvakultur. Kjerneområde var genetikk, ernæring, produksjonsstyring/miljø og produktkvalitet.

Rapport 2007

AKVAFORSK hadde i 2007 høg produksjon av vitskaplege artiklar, med 1,0 artikkel pr. forskarårsverk. AKVAFORSK opplevde for fjerde år på rad svært god vekst i omsetninga (om lag 15 pst.). Dette skuldast godt tilslag på søknader til EU og Forskingsrådet, samt godt samarbeid med industrien. Den eksternt finansierte forskinga er meir enn dobla på 4 år. AKVAFORSK har hatt eit positivt driftsresultat i heile perioden 2003-2007, og resultatet frå drifta i 2007 blei på 0,1 mill. kroner. Basisfinansieringa frå Forskingsrådet var på 26,5 mill. kroner, som er ein auke på 2,6 mill. kroner frå 2006. Basisfinansieringa har i perioden 2003-2007 gått ned frå 35 til 28 pst. av dei samla driftsinntektene til instituttet. Talet på årsverk ved instituttet har i perioden 2003 til 2007 auka frå 78 til 85. Talet på forskarar som del av totale årsverk var 47 pst. både i 2003 og i 2007. AKVAFORSK hadde i 2007 fire strategiske instituttprogram som del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd. Av desse var eitt nytt i 2007 og eitt blei avslutta i 2007.

Målsetjing 2009

Basisfinansieringa er i all hovudsak overført frå Landbruks- og matdepartementet sitt budsjett til Fiskeri- og kystdepartementet. I tillegg vil Landbruks- og matdepartementet for 2009 øyremerke 3,55 mill. kroner til Nofima til vidareføring av dei strategiske satsingane i Akvaforsk. For omtale av målsetjing for akvakulturforskinga i Nofima blir det vist til St.prp. nr. 1 (2008-2009) fr Fiskeri- og kystdepartementet.

Bioforsk

Bioforsk blei etablert som eit forvalntingsorgan med særskilde fullmakter frå 1.1.2006. Bioforsk skal vere ein regionalt, nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig produsent av kunnskap, tenester og løysingar gjennom forsking og utviklingsarbeid innanfor landbruk, matproduksjon, plantehelse, miljø og ressursforvaltning. Instituttet skal medverke til auka innovasjon, betre miljøkvalitet, berekraftig ressursforvalnting og matproduksjon til nytte for næring, forbrukarar og samfunn. Instituttet har nyleg utarbeida ein ny strategisk plan for 2008-2012 der visjonen er: På lag med framtida: Mat - miljø - moglegheiter.

Rapport 2007

I 2007 gjorde instituttet ei avtale med Universitetet for miljø- og biovitskap og Norsk institutt for skog og landskap om å etablere Norsk senter for bioenergiforsking. Den positive utviklinga frå 2006 er ført vidare i 2007 og Bioforsk hadde i 2007 eit positivt driftsresultat på 2,5 mill. kroner. Basisløyvinga frå Forskingsrådet var i 2007 på 77,8 mill. kroner, som er ein auke på 4,1 mill. kroner frå 2006. Basisløyvinga har i heile perioden 2003-2007 vore på mellom 20 og 22 pst. av dei samla driftsinntektene. Talet på årsverk ved instituttet var i 2007 393, ein nedgang på 54 frå 2003. Talet på forskarar som del av det totale talet på årsverk var 61 pst. i 2007, medan det i 2003 var 42 pst. Bioforsk hadde i 2007 sju strategiske instituttprogram som del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd. Av desse var to nye i 2007 og eitt blei avslutta i 2007.

Målsetjing 2009, jf. òg kat. 15.20 og kap. 1112 post 51 og 52

Bioforsk skal i 2009 halde fram med å vidareutvikle dei fire hovudbeina i deira faglege plattform:

• Næringsutvikling og verdiskaping innanfor landbruk og andre arealbaserte eller tilgrensande næringar

• Miljøspørsmål, i første rekkje relatert til jord og vatn, men òg i høve til kulturlandskap og livsmiljø for menneske og husdyr

• Berekraftig ressursforvaltning, i første rekkje knytt til jord, vatn, landskap og avfallsressursar, men òg i høve til biologisk/genetisk mangfald

• Trygg mat, retta mot produktkvalitet, plantevern, dyrevelferd, produksjonspotensiale og beredskapsomsyn

Det skal leggjast stor vekt på å utnytte faglege synergiar internt i instituttet, slik at Bioforsk står fram som ein sentral kunnskapsleverandør innanfor miljø og landbruk med basis i forsking av høg kvalitet. Ut over det har instituttet eit ansvar for å ivareta og forvalte tradisjonar og kompetanse av historisk karakter og av langsiktig nasjonal verdi.

Bioforsk skal aktivt bidra med kunnskap for å fremje verdiskaping og berekraftig utvikling i fleire sektorar, men med eit særskilt ansvar for verdiskaping og nyorientering i norsk landbruk i vid forstand. Andre sektorar relatert til m.a. samferdsel, busetjing, industri, kommunalteknikk, turisme og friluftsliv representerar potensielle vekstområde som må få rom for utvikling.

Bioforsk skal ha ein klar profil i høve til lokalt og nasjonalt kunnskapsbehov og samtidig vidareutvikle og forsterke den internasjonale profilen og engasjementet sitt rundt miljøspørsmål og berekraftig forvaltning av naturressursar.

I samband med etableringa av Bioforsk blei det etablert eit husleigesystem for dei statlege eigedommane som instituttet treng i verksemda. Leigeinntektene er budsjettert under kap. 4112. Leigesystemet har auka kostnadane for tenestene frå Bioforsk. Løyvingane frå Landbruks- og matdepartementet til FoU og FoU-baserte tenester blei derfor auka frå 2006, og dette er vidareført i framlegga for 2009. Husleigesystemet skal medverke til optimal bruk av eigedomsmassen, slik at eigedommar som ikkje trengst for FoU-verksemd kan nyttast på annan måte, evt. avhendast.

Norsk senter for bygdeforsking (Bygdeforsking)

Stiftelsen Bygdeforsking har som mål å vere eit nasjonalt senter som gjennom forsking og utviklingsarbeid skal gi fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan medverke til ei positiv utvikling på bygdene. Bygdeforsking har eit nasjonalt ansvar for å utvikle og ta vare på grunnleggjande forskingskompetanse innanfor bygdesosiologi og fleirfaglege bygdestudiar og fungere som eit godt synleg knutepunkt for internasjonal ruralsosiologi.

Rapport 2007

Bygdeforsking har i 2007 særleg arbeidd med bygde- og næringsutvikling, omstilling og innovasjon; matproduksjon, forbrukarholdningar og etikk; kultur, levekår og arbeidsmiljø og ressursforvaltning, kulturlandskap og miljøspørsmål. Den faglege kompetansehevinga har vore god. Tre forskarar tok doktorgrad og ei doktorgradsavhandling blei levert til bedømming. Meir enn 70 pst. av staben har doktorgrad.

Rekka med år med positivt driftsresultat blei broten i 2007 med eit driftsunderskott (før finans) på nærmare 0,6 mill. kroner. Årsaka er svikt i oppdragsmarknaden. Som følgje av dette er det gjennomførd ei omstilling og nedbemanning i staben. Basisløyving (grunnløyving og tre strategiske instituttprogram) frå Forskingsrådet var på 8 mill. kroner i 2007, som er ein auke på 0,8 mill. kroner frå 2006. Basisfinansieringa har i perioden 2002-2007 variert mellom 36 og 47 pst. av dei totale driftsinntektene til instituttet, i 2007 var den 40 pst. Talet på årsverk ved instituttet har vore stabilt mellom 17 og 22 i perioden 2002-2007.

Målsetjing 2009

Bygdeforsking skal leggje vekt på kunnskapsutvikling og formidling innanfor felta:

• næringsutvikling knytt til bygder og landbruk i omstilling

• berekraftig bruk og forvaltning av naturressursar i kyst- og bygdesamfunn

• matproduksjon, lokal foredling og forbrukarspørsmål knytt til dette

• miljø i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• heilskapleg bygdeutvikling med småsamfunn, rekruttering og kjønnsspørsmål i fokus.

Bygdeforsking tek vare på den unike sosiokulturelle basiskompetansen og bruk av denne på nye område, til dømes innanfor nye kultur- og opplevingsnæringar, men òg for at det tradisjonelle landbruket skal møte dei utfordringane som kjem av den globale forverringa av matvareforsyninga og klimaproblema. Bygdeforsking skal satse vidare innanfor forsking på tenester med basis i ressursane og arbeidskrafta på garden, under dette regionalt reiseliv og ressursbasert bygdeturisme. Bygdeforsking vil oppretthalde og vidareutvikle sitt forskingssamarbeid med nasjonale og internasjonale forskingsinstitusjonar.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

NILF er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter under Landbruks- og matdepartementet. NILF sin visjon er å vere det leiande norske kunnskapsmiljøet innanfor landbruks- og matvareøkonomi. Instituttet skal utvikle og formidle kunnskap om forvaltning av landbruks- og matressursar. NILF tek òg oppdrag relatert til fiskeri- og havbrukssektoren, med særskilt vekt på handelspolitiske spørsmål.

Rapport 2007

NILF har i 2007 hatt ei basisløyving frå Forskingsrådet på 9,2 mill. kroner, ein auke på 0,8 mill. kroner frå 2006. Instituttet har lagt særs stor vekt på å nytte basisløyvinga til forskarutdanning, kompetanseutvikling, nettverksbygging og meritterande forsking. Basisløyvinga har i perioden 2003-2007 variert mellom 18 og 21 pst. av dei samla driftsinntektene til instituttet. NILF har hatt driftsoverskott kvart år i perioden 2003-2007, i 2007 var resultatet 1,6 mill. kroner. Talet på årsverk ved instituttet var i 2007 totalt 63, ein nedgang frå 66 i 2003. Talet på forskarar som del av totale årsverk har auka frå 44 pst. i 2003 til 54 pst. i 2007. NILF har i 2007 hatt to strategiske instituttprogram som del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd.

Målsetjing 2009 jf. kap. 1141 post 50

Forskingsverksemda til NILF tek utgangspunkt i skisserte mål og oppgåver for instituttet. NILF orienterer seg etter marknaden og styrkjer kompetansen innanfor felt der ein kan rekne med at forsking og utgreiing vil bli etterspurd, og der instituttet kan utfylle eksisterande kompetanse ved andre miljø, nasjonalt og internasjonalt. NILF må arbeide vidare med kompetansehevande tiltak og formidling av vitskaplege resultat.

Føretaksøkonomi, nasjonal og internasjonal landbrukspolitikk og analyse av verdikjeda for matvarer skal framleis vere sentrale fagområde for NILF i 2009. Utviklinga i internasjonale råvaremarknader og endringar i handelspolitiske rammevilkår, og konsekvensane av dette for norsk landbrukspolitikk og matproduksjon, vil vere aktuelle tema. NILF skal styrkje samfunnsperspektivet ved å sjå landbruks- og matsektoren i samband med fellesgode og heile verdikjeda for landbruksprodukt. Mellom anna skal instituttet medverke til auka kunnskap om samanhengen mellom landbruk, landbrukspolitiske mål og verkemiddel på den eine sida, og utslepp og opptak av klimagassar på den andre. Det trengs kunnskap om landbruket sine moglegheiter til å vere med på å løyse klimautfordringane i samfunnet. NILF skal òg medverke til auka kunnskap om skattlegging av landbruksverksemd og om entreprenørskap og næringsutvikling med basis i landbruksnæringa. NILF vil vidareutvikle og oppretthalde FoU-samarbeidet med nasjonale og internasjonale FoU-institusjonar.

Norsk institutt for skog og landskap

Norsk institutt for skog og landskap er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter under Landbruks- og matdepartementet. Instituttet blei etablert 1.7.2006 ved samanslåing av Skogforsk og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). Norsk institutt for skog og landskap er eit nasjonalt institutt for kunnskap om arealressursar. Forskinga ved instituttet skal dekkje behov for kunnskap om skog, jord, utmark og landskap. Forskinga dekkjer heile den skogbaserte verdikjeda frå genetikk og foredling, skogskjøtsel, driftsteknikk og logistikk, til treteknologi.

Rapport 2007

I 2007 gjorde instituttet ei avtale med Universitetet for miljø- og biovitskap og Bioforsk om å etablere Norsk senter for bioenergiforsking. Norsk institutt for skog og landskap hadde eit driftsunderskot på 1,7 mill. kroner i 2007. Instituttet hadde ei basisfinansiering på 32,1 mill. kroner frå Forskingsrådet i 2007, ei nedgang på 1 mill. kroner frå 2006. Basisløyvinga til Norsk institutt for skog og landskap i 2007 utgjorde om lag 19 pst. av dei samla driftsinntektene. Talet på årsverk ved instituttet var i 2007 på 202. Talet på forskarar var om lag 70. Norsk institutt for skog og landskap har i 2007 hatt fire strategiske instituttprogram som del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd.

Målsetjing 2009, jf. òg kap. 1141 post 52

Forskinga ved instituttet er i første rekkje ei vidareføring av skog- og miljøforskinga som Skogforsk tidlegare har utført. I tillegg til løyvinga over denne posten, får instituttet midlar over kap. 1141 post 52. Med samanslåinga av Skogforsk og NIJOS er ulike kompetansemiljø sett saman i ein ny organisasjon, og dette kan òg gjere det aktuelt med forsking på nye område. Norsk genressurssenter som er lagt til det nye instituttet er eit bidrag til dette, ved ei samling og koordinering av kompetansen og aktiviteten innan genressursområdet.

Departementet legg særskilt vekt på områda berekraftig økonomisk utnytting av ressursane i skog og utmark og utvida analysar av dei komplekse, dynamiske og sårbare økosystema. Kompetansen innanfor dei meir tradisjonelle felta må tilpassast aktuelle problemstillingar. Dei faglege prioriteringane må generelt tilpassast moglegheitene for inntekter, noko som ber med seg at forholdet til eksisterande og nye kundar og brukarar må vidareutviklast. Samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar, både her i landet og utanlands, er nødvendig. Det skal leggjast stor vekt på samarbeid med dei miljøretta forskingsinstitutta.

Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter og er eit nasjonalt forskingsinstitutt innanfor dyrehelse, fiskehelse og mattryggleik. Instituttet har som mål å vere ein nasjonal og internasjonal leverandør av kunnskap og kompetanse innan mattryggleik og helse og velferd hos dyr og fisk. Slik kunnskap er grunnlag for vedtak i forvaltninga og støtte til utvikling av ulike samfunnssektorar.

Rapport 2007

Basisløyvinga frå Noregs forskingsråd blir brukt til langsiktig oppbygging og vedlikehald av den vitskaplege kompetansen ved instituttet. Løyvinga var i 2007 på 19,5 mill. kroner, som er ein auke på 3,1 mill. kroner frå 2006. Basisløyvinga frå Forskingsrådet utgjer likevel ein liten del av dei totale driftsinntektene til instituttet, og har vore på 7-8 pst. i heile perioden 2003-2007. Talet på årsverk ved instituttet har i perioden 2003-2007 auka frå 266 til 325. Talet på forskarar i høve til totale årsverk har auka frå 30 til 42 pst. i perioden. Veterinærinstituttet har i 2007 hatt fire strategiske instituttprogram som ein del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd.

Målsetjing 2009, jf. òg kap. 1112 post 50

Instituttet skal særleg leggje vekt på forvaltningsretta forsking innanfor sine kjerneområde patologi, mikrobiologi, immunologi, kjemi, toksikologi og epidemiologi.

Veterinærinstituttet må prioritere forsking på diagnostiske, analytiske og epidemiologiske metodar, med sikte på å gi forvaltninga betre grunnlag for å kunne ta rette avgjersler. Vidare må instituttet leggje stor vekt på internasjonalt samarbeid og deltaking i internasjonale forskingsprosjekt, samt å ivareta arbeid knytt til blå/grøn sektor.

Statusrapport

Bioforsk blei etablert som eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter frå 1.1.2006. Den utarbeidde omstillingsplanen dokumenterte behov for ei rekkje tiltak for å skape balanse mellom inntekter og utgifter i åra framover.

I tråd med Stortinget sitt vedtak ved behandlinga av etableringa, vil hovudtiltaka vere:

• Effektivisering ved at talet på årsverk blir redusert med i underkant av 10 pst., faktureringsgraden aukast med 5 pst., utnytting av IT betrast og fellestenester samordnast i større grad

• Samlokalisering ved å flytte FoU-verksemd og leggje ned einingar

• Betre utnytting av infrastrukturen

• Ekstern bistand til omstilling for å redusere driftskostnader og bidra til ein generell effektivisering i tillegg til årsverksreduksjonen

Talet på årsverk er dei to første åra i omstillingsperioden redusert med 37, noko som svarar til i underkant av 9 pst. av totalt tal årsverk.

Forskingsverksemda ved Njøs er i 2007 flytt til Ullensvang, og Njøs er seld. Verksemda ved Kise er flytt til Apelsvoll våren 2008. Det blir arbeidd med sal av Kise.

Styret i Bioforsk vedtok i 2007 å leggje ned aktiviteten ved Sæter i Tynset, og garden blir lagt ut for sal hausten 2008. Kvithamar skal fortsetje på same staden, men med ein redusert bygningsmasse tilpassa FoU-verksemda sitt behov. Der blir arbeidd med sal av deler av bygningsmassen. FoU-verksemda ved Vågønes blir hausten 2008 lokalisert saman med Høgskolen i Bodø og Nordlandsforsking. Framtidig bruk av eigedommen Vågønes blir vurdert i samarbeid med lokale og regionale styresmakter og næringsinteresser. Styret i Bioforsk vil i slutten av 2008 vurdere framtidig bruk av Løken i Austre Slidre.

Som det er gjort greie for i St.prp. nr. 69 (2006-2007), har Bioforsk, som ein del av omstillinga i 2007 lagt ned den kommersielle laboratorieverksemda.

Budsjettframlegg 2009

Omstillingsplanen skal gå over fire år (2006-2009). Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 10,3 mill. kroner til omstillings/utviklingstiltak i 2009, som er siste året i omstillingsplanen.

Midlane skal nyttast til:

• Redusert bemanning med tilhøyrande kostnader fordelt mellom sluttavtalar og venteløn. Midlane skal dekkje forpliktingar frå perioden 2006 - 2008 og frå ytterlegare nedbemanningar i 2009.

• Bygningsmessige tiltak knytt til samlokalisering, flytting og effektivisering av FoU-verksemda.

• Ekstern bistand til omstillings- og omstruktureringsarbeidet

• Finansiering av utviklingsprosjektet for omstilling av einingar som ikkje trengs av omsyn til FoU-aktiviteten.

Mål og strategiar

Posten femner om Landbruks- og matdepartementet si tilskottsordning for støtte til organisasjonar. Målet med ordninga er å støtte organisasjonar som arbeider innanfor landbruks- og matpolitiske satsingsområde. Tilskotta tek sikte på å medverke til å halde oppe aktiviteten i organisasjonane og å medverke til eit levande og aktivt organisasjonsliv i heile landet. Støtta blir gitt til landsdekkjande organisasjonar som:

• fremjar miljøarbeid, næringsutvikling og forbrukarinteresser innan jord- og skogbrukssektoren

• fremjar positive haldningar til og forståing for grøne verdiar hos born og ungdom og i samfunnet generelt

• arbeider med likestillingsspørsmål innan jord- og skogbruk

• arbeider innanfor landbruks- og matpolitiske satsingsområde

Midlane blir gitt som grunnstøtte der det òg kan vere konkretisert nokre oppgåver departementet meiner det er viktig å gjennomføre det enkelte år. Storleiken på driftstilskotta blir fastsett m.a. ut frå ei vurdering av organisasjonane sitt aktivitetsnivå, den finansielle situasjonen deira og at tilskottet skal stå i eit rimeleg forhold til anna finansiering.

Oppfølging og kontroll går føre seg ved generell formal- og sannsynskontroll av innsende årsmeldingar og rekneskap stadfesta av registrert revisor, samt eventuelle andre vilkår lagt til grunn i tilskottsbrev til den enkelte organisasjon.

Resultatrapport 2007

Frå og med 2007 har Landbruks- og matdepartementet fordelt det meste av løyvinga til organisasjonane direkte i departementet sin St.prp. nr. 1. Søknadsfristen er på våren, og behandlinga av søknadane inngår i den ordinære budsjettbehandlinga. I 2007 blei det fordelt 19,865 mill. kroner til 19 organisasjonar, jf. tabellen under.

Budsjettframlegg 2009

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 19,4 mill. kroner i grunnstøtte til enkelte organisasjonar som arbeider innanfor det landbrukspolitiske området.

Departementet legg opp til å gi tilskott slik det går fram av tabellen nedanfor. I prioriteringa si har departementet lagt stor vekt på organisasjonar som er landsdekkjande medlemsorganisasjonar, som arbeider med born og unge og som arbeider inn mot departementet si kjerneverksemd.

Som det går fram av tabellen, vil departementet sitt forslag gi 18 000 kroner meir enn framlegget om løyving for 2009. Dette skuldast bortfall av ei tilsegn frå tidlegare år som vil vere tilgjengeleg som overført beløp frå 2008.

Mål og strategiar

Noreg arbeider for eit sterkt og forpliktande internasjonalt samarbeid for å løyse grenseoverskridande skogpolitiske utfordringar og å betre forvaltninga av skogane i verda. FN sitt skogforum er ein viktig arena for dette. Noreg leier no samarbeidet under Ministerkonferansane for trygging av skogane i Europa (MCPFE). MCPFE samlar dei europeiske landa og ei rekkje internasjonale og frivillige organisasjonar om strategiar for å møte utfordringar og moglegheiter som skogsektoren i Europa står framfor. MCPFE tilrettelegg òg for ei regional oppfølging av det globale samarbeidet om berekraftig skogforvaltning. Noreg sin posisjon gir større moglegheiter for å påverke det europeiske skogpolitiske arbeidet dei kommande åra. Noreg vil i leiarskapsperioden sin arbeide for å styrkje MCPFE som politisk prosess.

Resultatrapport 2007

Over posten blei det løyvd midlar knytt til internasjonalt skogpolitisk arbeid. Løyvinga blei i hovudsak nytta til arbeid innan Ministerkonferansane for trygging av skogane i Europa, som er den sentrale arenaen for samarbeid om skogpolitikk i Europa. Noreg støttar finansieringa av prosessen gjennom ein årleg kontingent, som i 2007 var 20 pst. av det samla budsjettet for prosessen. Det meste av arbeidet i 2007 var knytt til å førebu ein ministerkonferanse som blei arrangert i Warszawa i november 2007 i samarbeid mellom Polen og Noreg. Departementet gav òg støtte til arbeid med å rapportere utviklinga med omsyn til berekraftig forvaltning av skogane i Europa. Rapporten er eit viktig styringsdokument og blei lagt fram på ministerkonferansen i Warszawa.

Løyvinga blei òg nytta til å støtte Noreg sin medverknad i United Nations Economic Commission for Europe (UNECE). UNECE har ein tømmerkomité som legg til rette informasjon og statistikk om blant anna skogressursane og marknadsforhold for skogprodukt. Departementet gav tilskott til norske institusjonar og organisasjonar som tek del i dette arbeidet.

Budsjettframlegg 2009

Departementet gjer framlegg om 7,1 mill. kroner internasjonalt skogpolitisk samarbeid o.a. Posten må sjåast i samanheng med kap. 4138 post 01 Refusjonar m.m.

Løyvinga vil i hovudsak bli nytta til arbeidet med Ministerkonferansane for trygging av skogane i Europa, som er den sentrale arenaen for samarbeid om skogpolitikk i Europa. Noreg har teke del i koordineringa og leiinga av MCPFE sidan 1998, og støttar finansieringa gjennom ein årleg kontingent. Som leiar for MCPFE held Noreg eit sekretariat for prosessen fram til ein eventuell ministerkonferanse i Noreg om fire til fem år. Dette sekretariatet er organisatorisk knytt til Norsk institutt for skog og landskap, som får midlar over denne posten til drift av sekretariatet.

I tråd med innarbeidd praksis skal budsjettet som sekretariatet treng for å drifte prosessen finansierast av ei gruppe land som inngår i koordineringsgruppa for MCPFE. Som leiar vil Noreg sin obligatoriske kontingent vere om lag 60 pst. av det samla budsjettet i 2009. Dei andre landa i koordineringsgruppa er Polen, Spania, Slovakia og Tyskland, som vil finansiere dei resterande 40 pst.

I lys av Noreg si leiarrolle i MCPFE, ser departementet det òg som viktig å medverke til prosjekt, møter o.a. som følgjer av denne prosessen. Noreg vil bidra til å få gjennomførd ei evaluering av arbeidet til MCPFE, og støtte arbeidet med å granske moglegheitene for eit meir forpliktande skogpolitisk samarbeid i Europa.

Noreg deltek òg i ei rekkje andre fora for internasjonalt samarbeid om skogspørsmål. Løyvinga vil òg bli nytta til Noreg sin medverknad på nokre av desse områda. Med sikte på å nytte kompetanse og kunnskap i Noreg på ein effektiv måte i internasjonalt samarbeid, er det aktuelt å bruke løyvinga til oppdrag o.a. til norske institusjonar og organisasjonar.

Mål og strategiar

Det er nødvendig med god kunnskap og godt oversyn over miljøverdiar og ressursar for å få til berekraftig arealbruk og næringsverksemd. Over post 70 gir Landbruks- og matdepartementet støtte til miljøtiltak og ressurskunnskap i jordbruket og skogbruket.

Resultatrapport 2007

Resultatkontroll og overvaking under Jordsmonnovervakningsprogrammet (JOVA) blei ført vidare i 2007 med 3,6 mill. kroner. Dette er eit langsiktig program som har til formål å gi oss meir kunnskap og å dokumentere miljøverknader av jordbruksdrift, m.a. for å sette oss i stand til å rapportere til internasjonale fora om miljøtilstanden i jordsmonn og vassdrag. Vidare gir det rom for å måle og rekne ut effektar av tiltak for å redusere næringssaltavrenning og anna forureininga frå jordbruket. Modellarbeid med rapportering av utslepp av lystgass, som er eit særskilt prosjekt utanom JOVA, er forsinka.

Statistisk sentralbyrå gir årleg ut ein rapport om jordbruk og miljø der miljøstatus og effekt av verkemidla blir synleggjort. Rapporten blir finansiert med 0,5 mill. kroner frå kap. 1139 post 70. Rapporten er dei siste åra blitt utvikla vidare slik at den betre skal dekkje behovet for data hos fylkesmennene i arbeidet deira. Vidare er det sett i gang arbeid for å utvikle rapportering knytt til klimautfordringar. Ramma for arbeidet knytt til klima er 0,4 mill. kroner i 2008.

Departementet er med i Nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald. Auka aktivitet i skogbruket krev kunnskap både om skogressursane og om det biologiske mangfaldet som grunnlag for at verksemda blir driven på ein berekraftig måte. Tilskottet til auka kunnskap om trua arter i det nasjonale programmet er ført vidare, og prosjektet har samarbeidd nært med Artsdatabanken for å bidra best mogleg til eit betre kunnskapsgrunnlag for raudlista. Vidare er det gitt støtte til prosjektet Naturtypar, der kartlegging og overvaking av biologisk mangfald i kulturlandskap inngår. Innsatsen her er viktig for m.a. å kunne målrette innsatsen i jordbruket sitt kulturlandskap når det gjeld drift og skjøtsel av viktige lokalitetar og landskap. I 2007 blei Nasjonalt program utvida til òg å gjelde kartlegging og overvaking av framande organismar. Kartlegging og overvaking av skadelege framande organismar har store grenseflater mot andre aktivitetar under Nasjonalt program. Tilstandsvurdering og tiltak må byggje på kunnskap m.a. frå Nasjonalt program. I tillegg har departementet vore med på å støtte arbeidet som blir gjort av den nasjonale Artsdatabanken. Til saman 1,55 mill. kroner blei tildelt desse tiltaka under Nasjonalt program i 2007.

Arbeidet med produksjon av digitale markslagskart er ein del av eit større prosjekt som det blei løyvd 1,325 mill. kroner til over denne posten. Arbeidet blei òg finansiert over jordbruksavtalen, jf. kap. 1150 og kap. 1141 post 52.

Kunnskap og kompetanse om plantevern hos brukarane og rettleiingstenesta er viktig for å redusere både bruken av og risikoen ved bruk av plantevernmiddel. I 2007 blei det løyvd 790.000 kroner til Bioforsk til gjennomføring av informasjonstiltak innan plantevernområdet. Midlane har m.a. blitt nytta til kunnskapsformidling, deltaking på markdagar og faglege møter, samt arrangering av Plantemøtet Østlandet 2007.

Posten er òg nytta til å finansiere resultatkontroll i skogbruket. Kontrollen er knytt til overvaking av utviklinga av skogtilstanden, og planlegging og gjennomføring av konkrete tiltak i skog, slik som skogkultur, vegbygging og skogbruksplanlegging, jf. nærmare omtale under kap. 1150.

Frå posten blei det òg løyvd midlar til informasjonstiltak i samband med opninga av Svalbard globale frøhvelv, jf. rapporteringa under post 71.

Over post 70 gav Landbruks- og matdepartementet òg i 2007 støtte til vidare utvikling av eit standardisert og godt dokumentert miljøregistreringsopplegg knytt til biologiske miljøverdiar i skog – Miljøregistreringar i skog (MiS) – med 4,7 mill. kroner. Hovudvekta i 2007 blei lagt på å publisere resultat med direkte nytte for arbeidet med miljøomsyn i det praktiske skogbruket. Resultata blir òg m.a. brukt i arbeidet med naturtypekartlegging i kommunane, som grunnlag for å vurdere område for frivillig vern, og i oppfølginga av den reviderte Levende Skog-standarden. I samarbeid med Skogbrukets kursinstitutt, blei ei oversikt med samandrag av vitskapelege artiklar og populærartiklar til no frå MiS-prosjektet lagt ut på Internett. Tilskottet til miljøinformasjonstiltak på Hirkjølen blei vidareført. MiS-prosjektet er lagt til Norsk institutt for skog og landskap, og instituttet har i 2007 publisert resultat frå arbeidet, henta inn kunnskap for å forbetre registreringane og arbeidd med praktisk oppfølging av miljøregistreringsarbeidet. Miljøregistreringane blir i hovudsak gjort samtidig med andre ressursregistreringar i samband med at det blir laga skogbruksplanar for skogeigedommane. Det er til no gjennomført miljøregistreringar på godt over halvparten av det produktive skogarealet.

Arbeid med utvikling av metode for kulturminneregistreringar i skog (MiS-kulturminne) blei òg ført vidare i 2007 av Norsk institutt for skog og landskap. Prosjektet som er finansiert med 0,9 mill. kroner over post 70, har medverka til å auke kunnskapen om kulturminne blant skogeigarane og samarbeidd med fylkesmenn og takstselskap om kulturminne i skog. Prosjektet har òg teke del i 3Q-prosjektet, eit program for systematisk overvaking av kulturlandskapet, med registrering av kulturverdiar i utmark.

Miljøarbeidet i skogbruket krev høg kompetanse i heile sektoren. Landbruks- og matdepartementet støtta derfor i 2007 ein del prosjekt, møte og konferansar for kunnskapsformidling og informasjonstiltak for eit berekraftig skogbruk.

Arbeidet med opprydding etter tidlegare DDT-deponi ved norske skogplanteskolar heldt fram i 2007. Grunna meir omfattande forureining ved Prestebakke skogplanteskole blei ikkje prosjektet sluttført i 2006. I strandsona mot Ørsjøen blir det no sett i verk konkrete opprenskingstiltak, og departementet reknar med å avslutte prosjektet i 2008.

Budsjettframlegg 2009

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 15,2 mill. kroner på post 70 for 2009 og legg opp til ei fordeling av midlane over posten slik tabellen under viser.

I 2009 vil departementet føre vidare arbeidet med å forbetre miljø- og ressurskunnskapen. Betre kunnskap er ein føresetnad for berekraftig areal- og ressursbruk og næringsverksemd. Slike tiltak blir finansiert både over dette kapitlet og over andre budsjettkapittel.

Jordsmonnsovervakinga er eit verkemiddel for god kontroll med avrenning og forureining av vatn og vassdrag, som blir ført vidare i 2009. Jordsmonnovervakinga gir òg nødvendig tilleggsinformasjon om korleis plantevernmiddel oppfører seg under norske forhold. Jordsmonnsovervakinga blir viktig for å følgje opp EUs vassdirektiv på ein kostnadseffektiv måte. Statens landbruksforvaltning greier dette nærmare ut. Ein treng m.a. betre kunnskap om avrenning av næringsstoff knytt til lokale forhold og ulik driftspraksis i landbruket. Det må òg utviklast betre berekningsmodellar for avrenning av næringsstoff i små nedbørsfelt. Dette gjeld særleg fosfor som kan føre til alvorleg forureining av vassdrag og til oppblomstring av giftige algar. Ein treng òg betre oversikt over nitrogensyklusen for betre å kunne setje inn tiltak for å redusere utslepp av klimagassar og avrenning av nitrat til vassdrag.

Landbruks- og matdepartementet arbeider aktivt med klima- og energispørsmål. Det vil i forbindelse med dette vere aktuelt å bruke midlar frå denne budsjettposten til mindre utgreiingar om bioenergi, klimavennleg matproduksjon, binding av karbon i skog og jordsmonn med meir, som eit supplement til forskingssatsinga, utviklingsprogrammet for klimatiltak og bioenergiprogrammet.

Resultatkontrollen gir grunnlag for å rekna seg fram til og vurdere effektar av miljøtiltaka slik at ein kan vurdere omfanget av miljøforbetringane og måloppnåing. Resultatkontrollen for miljøtilstanden i jordbruket blir gjort kvart år av Statistisk sentralbyrå. Den gir grunnlag for nasjonal og internasjonal rapportering. Utfordringar knytt til klima og auka krav om næringsbalanserapportering til m.a. OECD, fører til behov for å utvida resultatkontrollarbeid. Omfang og form på resultatkontrollen skal avklarast nærmare hausten 2008. Arbeidet med resultatkontrollarbeidet i jordbruket er planlagt vidareført i 2009 med ei samla ramme på 0,9 mill. kroner.

Landbruks- og matdepartementet vil støtte arbeidet med å få fram god stadinformasjon som verktøy for arealplanlegging og ressursforvaltning gjennom tilskott til arbeidet med digitale markslagskart (DMK), jf. kap. 1141 og 1150.

Departementet vil støtte prosjekt som kan bidra til å nå måla om redusert bruk av og redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel.

Regjeringa fører vidare satsinga på auka avverking av skog. I klimameldinga er det lagt vekt på å vedlikehalde og utvikle skogressursane for auka karbonbinding i skog for å styrkje ressursbasen for bioenergi og sikre varig karbonbinding gjennom auka bruk av tre. God og berekraftig utnytting av skogressursane er viktig for å sikre oppfylling av målet i regjeringa sin bioenergistrategi om auka bruk av bioenergi med 14 TWh innan 2020. Skog- og utmarksareala er i tillegg sentrale for opplevingsturisme og ulike andre næringstiltak. Forsterka satsing på oppbygging av skog og uttak av energivirke, samt meir satsing på utmarksnæring, inneber krav om enda betre kunnskap om viktige miljøverdiar i skogen. Departementet vil derfor vidareføre satsinga på MiS-prosjekta om biologisk mangfald og om kulturminne, slik at skogbruk og utmarksnæring har best mogleg kunnskap om miljøverdiane i skogen, og kan ta omsyn til desse.

Hovudinnsatsen til prosjekta vil i 2009 vere knytt til publisering, formidling og marknadsføring av relevant kunnskap. Prosjekta må òg yte fagleg bistand til departementet i konkrete tilfelle, som til dømes i nordiske samarbeidssaker. Prosjekta skal gå gjennom innsamla materiale og leggje til rette ein oppdatert og tilgjengeleg kunnskap, og det er viktig at undersøkingane omkring spreiingsevna hos arter og arbeidet med skogshistorikk går vidare.

Det store miljøprosjektet Levende Skog har revidert miljømåla for skogbruket, og skogbruket skal følgje opp dei endringane partane er blitt samde om. Dette krev m.a. ny kunnskap om biologisk viktige område, og MiS-arbeidet er ein sentral kunnskapskjelde som òg gjer det nødvendig at prosjekta arbeider vidare for å betre grunnlaget for å ta miljøomsyn i skogbruket.

Departementet legg vidare stor vekt på å betre kunnskapen om trua og sårbare arter slik at ein kan ta mest mogleg målretta omsyn til slike verdiar, og slik at ein legg eit godt grunnlag for ei forbetra raudliste i 2010. Raudlista gir prognosar for risikoen arter har for å døy ut frå Noreg. Departementet vil arbeide med slike spørsmål både gjennom det nasjonale programmet for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald og i direkte kontakt med faginstitusjonar som Norsk institutt for skog og landskap og Artsdatabanken.

Arbeidet med nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald vil bli ført vidare. Innanfor rammene av programmet vil ein òg arbeide vidare med skadelege framande organismar. Trua og sårbare arter i jordbrukets kulturlandskap vil inngå som ein del i kartlegginga og overvakinga av naturtypar.

I 2009 vil departementet starte opp arbeidet med meir samla satsing på resultatkontroll og resultatrapportering frå skogbruket sitt miljøarbeid slik dette er heimla i den nye skogbrukslova.

Departementet vil gi støtte til prosjekt for kunnskapsformidling og informasjonstiltak for eit berekraftig skogbruk. Slike tiltak vil femne om tilskott til produksjon av informasjonsmateriell, seminar, kunnskapsoppbygging og samlingar, m.a. retta mot offentleg og privat verksemd.

Mål og strategiar

Posten femner om tiltak til styrking av arbeidet med å ta vare på og sikre berekraftig bruk av genressursar i jord- og skogbruket.

Resultatrapport 2007

Posten er nytta til tiltak for å styrkje arbeidet med å ta vare på og sikre berekraftig bruk av genressursar nasjonalt og internasjonalt.

Koordineringa av det nasjonale arbeidet er lagt til Norsk genressurssenter, som er ei eining ved Norsk institutt for skog og landskap. Det er gjort greie for verksemda i senteret under kap. 1141 post 52. Over post 71 blir det løyvd midlar til genressursarbeid som er gjennomført i tråd med strategiar og handlingsplanar for husdyr, planter og skogtre, og etter råd frå Fagrådet for genressursar og sektorvise genressursutval.

I arbeidet med plantegenetiske ressursar har ein lagt særleg vekt på god kontakt med publikum. Genressurssenteret har fått informasjon om sortar og genotypar av ulike nytteplanter som til no ikkje har vore kartlagde, vurderte eller eventuelt tekne vare på. Dette har ført til at frø og plantemateriale av sorter som er tekne vare på, er fordelte til brukarar, både kommersielle og privatpersonar. Det er gitt tilskott til eksterne prosjekt til ivaretaking og bruk av kornslag, engvekstar, medisinalvekstar, frukt- og bærsorter og hageplanter, i tillegg til driftsstøtte til etablerte plantesamlingar.

For skogtre er det gitt tilskott til prosjekt som omfattar skjøtsel, varetaking og bruk av utvalde treslag, ei undersøking av konsekvensar av almesjuke, ei vidareføring av overvakinga av sjeldne treslag og av prosjektet Planter for norsk klima. Informasjonsprosjektet Mitt tre som Genressurssenteret har gjennomført i samarbeid med Det norske Skogselskap og NRK, har fått stor merksemd.

I arbeidet med husdyrgenetiske ressursar er det gitt tilskott til drift av Genbanken for fjørfe og til ymse raseslag for truga nasjonale rasar. Det er òg gitt støtte til prosjekt for små truga raser og populasjonar, samt informasjonstiltak. På FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO) sin Første verdskonferanse om husdyrgenetiske ressursar i september 2007 blei norsk husdyravl presentert med foredragsmøte og ei engelsk brosjyre, laga saman med avlsorganisasjonane.

Eit nettbasert prosjekt for skulen om forvaltning av genetiske ressursar innan norsk jordbruk har blitt noko forsinka.

Verksemda som blei finansiert over dette budsjettkapitlet har i monaleg grad auka kunnskapen om landbruket sine genressursar hos næringsaktørar, i forvaltninga og organisasjonane og hos allmenta gjennom brei mediedekning. Dette styrkjer medvitet om verdien som desse ressursane representerar og kor viktig det er å ha ei aktiv forvaltning av genressursane.

Svalbard globale frøhvelv er eit sikringstiltak for å ta vare på det biologiske mangfaldet i landbruket, spesielt vekstar av stor verdi for den globale matforsyninga. Det spesialbygde fryselageret som er lagt inn i permafrosten i fjellet og huser dublettar av frø frå heile verda, blei bygd i 2007 med Statsbygg som byggherre. Frøhvelvet er komme i stand i samfinansiering mellom Utanriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Ansvaret for frølageret ligg til staten ved Landbruks- og matdepartementet, medan NordGen (tidlegare Nordisk Genbank), har ansvar for dagleg drift. Midlane i 2007 gjekk til førebuing av den permanente drifta frå 2008, til informasjonstiltak, m.a utviklinga av ein fleirspråkleg nettstad på www.regjeringen.no som opna våren 2007, og planlegging av faste presentasjonar på Svalbard, og til førebuing av den høgtidelege opninga av frøhvelvet på Svalbard med ein internasjonal fagkonferanse og opningsseremoni.

Noreg tek aktivt del i det internasjonale samarbeidet om oppfølginga av den internasjonale plantetraktaten, og tok initiativ til eit møte med internasjonale ekspertar som diskuterte bønders rettar (Farmers’ rights) i Lusaka i september. Dette gav grunnlaget for eit norsk-zambisk innspel som blei behandla på det andre møtet i styringsorganet for plantetraktaten seinare på hausten. Noreg har òg teke del i FAO sin Kommisjon for genetiske ressursar som behandla langtidsprogram og utkast til global handlingsplan for husdyrgenetiske ressursar. Denne globale handlingsplanen blei vedteken på FAO sin verdskonferanse om husdyrgenetiske ressursar.

På sommarmøtet for dei nordiske ministrane i 2007 blei det vedteke å samle det nordiske arbeidet for plante-, husdyr- og skogtregenetiske ressursar i ein ny fellesnordisk institusjon, Nordisk genressurssenter (NordGen), frå 1.1.2008. NordGen har sete med administrasjon og plantegenetisk verksemd i Alnarp, Sverige, medan faglege oppgåver knytt til husdyr og skogtre er samlokalisert med Norsk genressurssenter på Ås. Med dette blei prosessen med å konsolidere det nordiske genressursarbeidet, som har vore prioritert frå norsk side, fullført.

Nordisk Genbank Husdyr blei støtta med 1,1 mill. kroner i 2007. Over posten blei det òg løyvd midlar til Stiftelsen Det norske Arboret til arbeidet med samlingar av tre og busker eigna for norske forhold, og til formidlingsverksemd. Nord-Norsk Hestesenter og Norsk Fjordhestsenter fekk støtte til arbeidet med dei nasjonale hesterasane Fjordhest og Nordlandshest/Lyngshest. Norsk Hjortesenter fekk tildelt midlar for å arbeide med å utvikle hjort som ressurs.

Det norske Skogfrøverk er ein sentral institusjon for leveransar av frø til norsk skogbruk, og institusjonen har òg viktig kompetanse når det gjeld genressursspørsmål knytt til trevekstar. Landbruks- og matdepartementet gav i 2007 økonomisk støtte til forvaltningsoppgåver som produksjon av frø etter grankonglesesongen 2006, utvikling av eit nytt nettbasert system for rettleiing, utvikling av materiell for bruk av bestandsfrø og foredla frø, oppstart av arbeidet med ny strategisk og operativ plan for frøavlen, foredlingstiltak for juletre og konglesanking. Departementet gav 0,6 mill. kroner i ekstraløyvingar til Det norske Skogfrøverk for å styrkje arbeidet med planteforedling i skogbruket. Delar av desse midlane går til foredlingsarbeid knytt til juletre- og pyntegrøntsektoren. Det norske Skogfrøverk og Norsk institutt for skog og landskap innleidde i 2007 eit samarbeid for å leggje til rette for optimal bruk av spisskompetansen desse institusjonane representerer. Departementet har dei siste to åra styrkt det arbeidet som blir drive ved Det norske Skogfrøverk. Strategisk plan for skogfrøforsyning, planteforedling og bevaring av genetiske ressursar ligg til grunn for aktiviteten ved Det norske Skogfrøverk.

Budsjettframlegg 2009

Posten femner om tiltak knytt til styrking av arbeidet med å ta vare på genressursar. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 19,2 mill. kroner som er ein auke på 8,7 pst. Ein legg opp til ei fordeling slik tabellen under syner. Det er i 2009 overført 0,8 mill. kroner frå denne posten til kap. 1141 post 52 for å samordne og styrkje arbeidet med genressursforvaltning av husdyr. Posten er elles auka m.a. for å styrkje forvaltninga av Svalbard globale frøhvelv.

Å ta vare på genetiske ressursar og sikre ei berekraftig forvaltning av desse er grunnleggjande for å halde oppe eit biologisk mangfald og mattryggleik, livskvalitet og velferd i framtidige generasjonar. Ved modernisering av landbruket, globalisering av produksjonen, auka press på leveområda til planter og dyr, og anna tap av genetisk mangfald kan genetisk materiale bli borte for alltid. I eit internasjonalt perspektiv trugar einsrettinga av planteutvalet i moderne jordbruk den genetiske variasjonen blant matplanter som er utvikla gjennom tusenårig jordbruksdrift, og hindrar vidare utvikling av eit berekraftig landbruk. Innan husdyrbruket dominerer nokre moderne produksjonsrasar i store delar av verda, og ein ser òg eksempel på at husdyrrasar har sjukdomsproblem og redusert fertilitet som eit resultat av einsidig avl på produksjonseigenskapar.

Klimaendringar er ein ny utfordring som vil krevje tilpassa plante- og dyremateriale. Noreg har ansvar for å forvalte sine genetiske ressursar på ein berekraftig måte, noko som m.a. er stadfesta gjennom internasjonale konvensjonar og avtalar.

Over posten blir det løyvd midlar til oppfølging av handlingsplanar for vern og berekraftig bruk av genetiske ressursar blant kulturplanter, husdyr og skogtre og til prosjekt og aktivitet ved Norsk genressurssenter og hos samarbeidspartnarar. I tillegg til kartlegging av genetiske ressursar og nye bevaringstiltak på prioriterte område, skal det leggjast vekt på å stimulere næringsutvikling gjennom bruk av genetiske ressursar. Det skal òg leggjast vekt på meir generelle tiltak, som klargjering av rett og tilgang til genetiske ressursar og utgreiing av følgjene nye utfordringar som klimaendringar og genmodifisering kan ha for dei genetiske ressursane. Løyvingane til genressurstiltak gjeld òg drift av Genbanken for fjørfe, og tilskott til lag for arbeid med verneverdige rasar.

Posten femner òg om samarbeid i internasjonale fora. Noreg vil vidareføre rolla si som brubyggjar i dei internasjonale forhandlingane om genressursar innan Konvensjonen om biologisk mangfald, FAO sin kommisjon for genetiske ressursar innan mat og landbruk og den Internasjonale plantegenetiske traktaten. Arbeidet med gjennomføringa av bønder sine rettar vil bli følgt opp. I erkjenning av den berekraftige bruken av plantegenetiske ressursar som blir drivne av bønder i utviklingsland og tilskottet dette gir til lokal mattryggleik, lova Noreg ved opninga av Svalbard globale frøhvelv støtte som svarar til 0,1 pst. av verdien av årleg omsett såvare til plantetraktatens fond for utbyttefordeling frå 2009. Det er derfor sett av 0,5 mill. kroner til dette formålet i 2009. Noreg vil arbeide for at andre land gir frivillig støtte til fondet for å oppfylle målet om rettferdig fordeling av utbytte frå bruk av genetisk mangfald.

Det er òg viktig å ta del i nordisk og europeisk samarbeid om genetiske ressursar for å sikre ein mest mogleg effektiv bruk av desse ressursane. Departementet vil aktivt følgje opp samarbeidet under Nordisk ministerråd og Nordisk genressurssenter (NordGen). NordGen samlar frå 2008 verksemda i Nordisk genbank, Nordisk Genbank Husdyr og Nordisk skogbruks frø- og planteråd (NSFP) i ein institusjon med sete i Alnarp i Sverige. NordGen skal fremje berekraftig bruk og bevaring av det genetiske mangfaldet i Norden i nært samarbeid med nasjonale program. Det skal løfte og profilere det nordiske genressursarbeidet og ta ein aktiv rolle innan fagområda sine internasjonalt. NordGen har òg ansvaret for dagleg drift av Svalbard globale frøhvelv.

I NordGen er den faglege verksemda knytt til husdyr og skogtre lokalisert til Noreg fram til evaluering av verksemda i 2012. Det vil vere eit mål å utnytta synergieffektar som ligg i samlokaliseringa med Norsk genressurssenter. Departementet gjer framlegg om å støtte NordGen med til saman 1,6 mill. kroner, som er ei vidareføring av løyvinga på 1,1 mill. kroner til det nordiske husdyrgenetiske arbeidet og framlegg om auke på 0,5 mill. kroner til det nordiske arbeidet med skogtregenetiske ressursar.

Over posten vil det bli gitt tilskott til drift av Svalbard globale frøhvelv. Med dette lageret har Noreg teke eit internasjonalt ansvar for å tryggje det genetiske mangfaldet av planter av stor verdi for den globale matforsyninga. Frøhvelvet er eit ekstra sikringsnett for verdas genbankar, og har relevans for matvaretryggleiken i den tredje verda. Staten ved Landbruks- og matdepartementet eig frøhvelvet, medan frøa som blir lagt inn vil bli deponerte av genbankar over heile kloden. Landbruks- og matdepartementet har avtale med Nordisk genbank og Global Crop Diversity Trust (GCDT) om administrering og finansiering av drifta. Det er oppretta eit internasjonalt råd som skal overvake verksemda.

Svalbard globale frøhvelv blei opna av statsministeren 26.2.2008, med gjester frå heile verda og med dei største mediaselskapa og mediafolk frå alle verdsdelar til stades. Den internasjonale interessa for frøhvelvet har òg halde seg i tida etter opninga. Det viser seg at frøhvelvet er eigna til å gi auka forståing og medvete om plantemangfald og matvaresikring. I tida framover vil det vere ei viktig oppgåve å følgje opp denne rolla til frøhvelvet. Oppslutninga om frøhvelvet blant verdas genbankar er god, og det er avtalt innskot av frø fire-fem år fram i tida.

Det er gjort framlegg om å styrkje informasjonsverksemda rundt frøhvelvet og til møte i det internasjonale rådet.

Midlar til Stiftelsen Det norske arboretet går til samlingar av tre og busker eigna for norske forhold og til formidlingsverksemd. Stiftinga samarbeider med Norsk genressurssenter om å ta vare på plantegenetiske ressursar for hagebruk og landskapsplantingar, og tek aktivt del i informasjonsarbeidet om bevaring og bruk av genetiske ressursar. Desse oppgåvene blir aktualiserte i lys av klimaendringane. Departementet vil under posten gi støtte til Norsk Fjordhestsenter og Nord-Norsk Hestesenter i arbeidet med dei nasjonale hesterasane Fjordhest og Nordlandshest/Lyngshest. Norsk Hjortesenter på Svanøy får tildelt midlar for å utvikle hjorten som ressurs.

Bruk av rett frø er viktig for å sikre god tilgang på skogsvirke i framtida. Med nye utfordringar knytt til klimaendringar er god kompetanse innan frøproduksjon viktig. Over posten vil det bli gitt støtte til Det norske Skogfrøverk for å sikre dei langsiktige oppgåvene innanfor frøforsyninga i skogbruket. Midlane blir prioriterte til frø- og konglesanking, frøproduksjon og til arbeid for å sikre dei genetiske ressursane i skogen. Innanfor ramma vil ein òg gi løyving til nødvendige forvaltningsoppgåver innan frø- og planteforsyninga, inkludert arbeid med import og eksport av frø og planter.

Mål og strategiar

Posten omfattar Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) si kunnskapsutvikling m.m. for statsforvaltninga. NILF driv forsking, utgreiing, analyse og dokumentasjon av økonomiske og politiske forhold knytt til matvaresektoren og annan bruk av naturressursar. NILF sitt arbeid er grunnlag for politikkutforming, forvaltning, forsking, undervisning, rådgiving og næringsverksemd.

Oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet er ein vesentleg del av verksemda til NILF. Dette arbeidet kan delast inn i tre hovudområde:

• Føretaksøkonomisk dokumentasjon inkludert rekneskapsundersøkingar i jord- og skogbruk

• Næringsøkonomisk dokumentasjon inkludert sekretariatsarbeid for Budsjettnemnda for jordbruket

• Driftsøkonomisk rettleiing og styring inkludert kursverksemd

NILF har i tillegg ein del særskilde utgreiingsprosjekt der departementet er oppdragsgjevar.

Resultatrapport 2007

NILF har i 2007 utarbeidd driftsgranskingar for 2006 med rekneskapsstatistikk frå 912 gardsbruk over heile landet. Denne rekneskapsstatistikken er m.a. basis for referansebruksutrekningar som blir nytta i samband med jordbruksforhandlingane. Driftsgranskingane saman med spesialundersøkingar syner både gjennomsnittstal for og variasjonar i lønnsemd mellom bruksstorleiker, produksjonsformer og regionar. Frå 2005 er det lagt vekt på ei grundigare analyse av skattepolitikk, samdrifter i mjølkeproduksjon, tilleggsnæring og anna næring på driftsgranskingsbruka. Granskingane omfattar 36 samdrifter i mjølkeproduksjon. Økologisk landbruk er òg eit tema som er spesielt vektlagt i driftsgranskingane for 2006.

Som sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket, har NILF utarbeidd materiale som grunnlag for jordbruksforhandlingane, nasjonalbudsjett og nasjonalrekneskap, matvareforbruksutrekningar og rapportering til internasjonale organisasjonar. I løpet av året blei det publisert nye versjonar både på norsk og engelsk av rapporten Utsyn over norsk landbruk.

I 2007 har NILF på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet òg arbeidd med dokumentasjon av prisutviklinga i ulike ledd i matvarekjeda, førebuing og deltaking på OECD-møte, evaluering av BU-midlar, økonomiske analyser i samband med flytting av veterinærhøgskulen, gjennomgang av ordninga med kjøp og sal av mjølkekvotar, avrensordninga for poteter og fraktordningar i meierisektoren.

Budsjettframlegg 2009

Med bakgrunn i budsjettsituasjonen legg Landbruks- og matdepartementet til grunn ei generell effektivisering av kunnskapsutviklingsarbeidet. På dette grunnlag er posten redusert med om lag 0,6 mill. kroner. NILF skal i 2009 føre vidare dei faste oppgåvene dei har for forvaltninga. I tillegg til dei faste oppgåvene vil departementet framleis ha stort behov for utgreiing av særskilte problemstillingar i landbruks- og matpolitikken.

Føretaksøkonomi, nasjonal og internasjonal landbrukspolitikk og analysar av matvaremarknaden skal framleis vere sentrale fagområde for NILF i 2009. Utviklinga i internasjonale råvaremarknader, endringar i handelspolitiske rammevilkår, og konsekvensane av dette for norsk landbrukspolitikk og matproduksjon, vil vere aktuelle tema. NILF skal styrkje samfunnsperspektivet ved å sjå landbruks- og matsektoren i samband med fellesgode og heile verdikjeda for landbruksprodukt. Mellom anna skal instituttet medverke til auka kunnskap om samanhengen mellom landbruk, landbrukspolitiske mål og verkemiddel på den eine sida, og utslepp og opptak av klimagassar på den andre. Dessutan trengs det kunnskap om landbruket sine moglegheiter til å vere med på å løyse klimautfordringane i samfunnet. NILF skal medverke til auka kunnskap om skattlegging av landbruksverksemd og om entreprenørskap og næringsutvikling med basis i landbruksnæringa. Det blir òg lagt vekt på auka brukarnytte av driftsgranskingane og at det framleis er ei vesentleg brukarfinansiering av produkta innan driftsøkonomisk rettleiing og styring.

Mål og strategiar

Midlane på posten skal nyttast til å få fram kunnskap om ressursar og miljøverdiar. Slik kunnskap er ein føresetnad for å sikre ei berekraftig verdiskaping og næringsutvikling basert på arealressursane, og for ei god genressursforvaltning. Dette er viktig i samband med departementet sine mål om trygge matvarer, god dyre- og plantehelse, ressursforvaltning med vern av jordsmonnet, vedlikehald av kulturlandskapet og biologisk mangfald, berekraftig skogbruk og auka verdiskaping, aktivt landbruk over heile landet og nasjonal matforsyning. Sjå elles omtalen av departementet sine mål i innleiinga i proposisjonen. Norsk institutt for skog og landskap har ei viktig rolle i arbeidet for å nå desse målsetjingane.

Instituttet sitt formål og rolle er å forske å skaffe fram informasjon knytt til skog, jord, utmark og landskap. Instituttet skal òg formidle kunnskap for berekraftig forvaltning og verdiskaping til styresmaktene, næringslivet og allmenta. Vidare skal instituttet byggje opp og halde vedlike den nødvendige kompetansen som eit nasjonalt faginstitutt, og forskinga skal vere på høgt internasjonalt nivå.

Instituttet skal utvikle samarbeidet med Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB) og miljøforskingsinstitutta.

Norsk institutt for skog og landskap har saman med Bioforsk og UMB etablert eit samarbeid om bioenergi, kalla Norsk senter for bioenergiforskning. I denne alliansen skal instituttet vere med å byggje opp kunnskap som grunnlag for framtidige teknologiske og strukturelle val for næringsutøvarar som vil satse på bioenergi.

Instituttet har ei fri og uavhengig stilling i faglege spørsmål. Instituttet skal sjølv eller saman med andre forske og drive utviklingsarbeid. Instituttet må ha ein aktiv og målmedveten kontakt med styresmakter, næringsliv og organisasjonar med sikte på oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Vidare skal instituttet produsere grunnleggjande faginformasjon av høg kvalitet om naturressursar, areal og miljø for landbruksforvaltninga, næringslivet og samfunnet elles. Instituttet skal òg representere landbrukssektoren ved vedlikehald og utvikling av den nasjonale infrastrukturen Norge digitalt.

Resultatrapport 2007

Norsk institutt for skog og landskap blei formelt oppretta frå 1.1.2006, og etableringa av instituttet blei fullført 1.7.2006 ved samanslåing av Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging (NIJOS) og Skogforsk. Samtidig blei Norsk genressurssenter oppretta som ei eining ved instituttet. Instituttet har vore i ein omstillings- og etableringsfase i 2006 og 2007.

Ressursundersøking og overvaking

Norsk institutt for skog og landskap har i 2007 vidareført dei langsiktige feltforsøka som følgjer utviklinga i ulike skogtypar. Både miljøforholda, ressursgrunnlaget og helsetilstanden blir kartlagt, saman med moglege effektar av klimaendringar. Instituttet driv òg skogskadeovervaking for å kunne førebyggje skadar knytt til klimaet, sopp- og insektangrep mv., og har sett på tømmerimporten for å vurdere faren for at det blir ført nye arter inn til landet. Overvakingsprogrammet for skogskadar (OPS) er ein del av den generelle skogovervakinga i Noreg, og bidraget vårt i eit internasjonalt opplegg for skogovervaking som gir grunnlag for internasjonale vedtak og tiltak mot moglege skadeverknader av luftforureiningar.

Gjennom Landsskogtakseringa skaffar instituttet fram informasjon om tilstanden til og utviklinga av skogressursane i Noreg. Dei lange tidsseriane med informasjon frå Landsskogtakseringa står sentralt i arbeidet med politikkutvikling og berekraftig forvaltning av skogressursane. Satsinga på auka hogst og meir bruk av bioenergi gjer at det er stor interesse for denne informasjonen, som òg var sentral i regjeringa sin bioenergistrategi. Landsskogtakseringa er saman med anna arealressursinformasjon frå instituttet det viktigaste grunnlaget for rapporteringa om karbon i skog og anna som Noreg gjer i tråd med Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen. Det er auka etterspurnad frå næringsorganisasjonane, regionane og større føretak etter informasjon om skogressursane, særleg knytt til satsinga på bioenergi.

Gjennom dokumentasjon og granskingar av tidlegare kulturpåverknad i verneområde og skoglandskap omkring, kjem det stadig meir kunnskap som gir grunnlag for å styrkje skogforvaltninga framover. For å bidra til meir bruk av bioenergi er det gjennomført prosjekt for å gjere produksjonen av ved og skogflis meir rasjonell. Instituttet har òg sett nærmare på livsløpsanalysar for trevirke, og spørsmål om korleis trevirket held seg over tid. Instituttet har dessutan vore med i eit europeisk prosjekt som arbeider med å nytte ny teknologi for system for sporing av trelast og andre treprodukt.

Norsk institutt for skog og landskap har vore med i fleire internasjonale samarbeidsorgan som faginstans på vegne av Noreg. Døme på dette er m.a. bidrag knytt til Ministerkonferansane for trygging av skogane i Europa og samarbeidet i Barentsregionen og Baltic 21.

Det nasjonale programmet for jordsmonnkartlegging blei ført vidare med vesentleg auka vekt på formidling av kunnskap om jorda til lokal forvaltning og dei næringsdrivande i jordbruket. Det har vore høg aktivitet knytt til kartlegging av vegetasjon i utmark i distrikta, og 431 km² er kartlagt. Med grunnlag i denne informasjonen blir husdyrbeite utnytta på ein betre måte og dette gir auka avkastning for beitebrukarane. Òg i samband med rovdyrproblematikk blir denne informasjonen nytta i beitebruksplanlegginga knytt til arbeidet med å finne løysingar i konfliktområda.

Arbeidet med det nasjonale programmet for tilstandsovervaking og resultatkontroll i jordbruket sitt kulturlandskap er ført vidare. Rapportar frå programmet kan nå dokumentere statistisk omfanget av endringar i landskapet. Data frå dette programmet er nytta i arbeidet med evaluering av dei regionale miljøprogramma.

Geodatatenestene

Det digitale markslagskartet er fulldigitalisert for alt kartlagt areal. Med dette kan alle eigarar av landbrukseigedom gjennom den internettbaserte tenesta Gardskart på internett få tilgang til kart og arealstatistikk for eigen eigedom. Gjennom programmet for ajourføring av det digitale markslagskartet får både brukarane og forvaltninga tilgang til informasjon med høg kvalitet. Dette blir nytta i m.a. søknad og kontroll knytt til arealtilskott i landbruket, men òg til ei rekkje andre formål knytt til forvaltning og planlegging i landbruksområda. Effekten av dette er både auka kvalitet og effektivitet, og tenesta er såleis eit særs viktig bidrag til realisering av mål i e-Norge-strategien og Norge digitalt-samarbeidet. Statistikk for bruken av tenesta gardskart på internett syner ein auke i bruken på 44 pst. frå 2006. I samband med dette arbeidet har instituttet halde kurs for 220 kommunar slik at dei kan bli betre i stand til både å gjere seg nytte av dei moglegheitene teknologien opnar for, og for at dei sjølve skal bidra til at kartgrunnlaget blir halde à jour kontinuerleg.

Det nasjonale programmet for regelmessig flyfotografering av heile landet er ført vidare med fotografering av 40 000 km², og data frå dette blir forvalta og distribuert i samarbeid med partane i Norge digitalt. Det er etablert ei samordna nasjonal løysing for forvaltning og distribusjon av både flybilete og ortofoto. Denne løysinga er teken i bruk av eit stort tal brukarar. Dette gjer at ein får både betre ressursutnytting og dermed òg betre tilgang på flybilete gjennom samordna finansiering og gjennomføring av flyfotografering i Noreg.

I 2007 blei midlar frå dei aktuelle verksemdene under Landbruks- og matdepartementet med interesser i Geovekstsamarbeidet samla på kap. 1141 post 52. Dette har gitt ein langt meir eigna finansieringsmodell, og det har forenkla Norsk institutt for skog og landskap si rolle som ansvarleg for landbruksparten i Geovekstsamarbeidet.

Forsking

Rapport og budsjettframlegg når det gjeld Norsk institutt for skog og landskap si forsking er omtalt under kat. 15.20 og kap. 1137 post 51.

Rådgiving, kunnskapsformidling og forvaltning

Instituttet driv òg eit nasjonalt program for etablering av ein representativ nasjonal arealstatistikk i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå. Med grunnlag i instituttet sine arealdata har instituttet ansvaret for det norske bidraget til etablering av det europeiske arealdekkekartet (Corinne Land Cover).

Instituttet har ytt kompetansetenester innanfor skogbruksplanlegging og vore aktivt med på ulike seminar og samlingar og teke del i fleire prosjekt. Informasjon om status og omfang av skogbruksplanlegginga med miljøregistreringar er lagt betre til rette i geografiske innsynsløysingar på Internett.

Informasjonsverksemda og rådgivinga omkring aktuelle patologiske og entomologiske skadar på skog har vore god, og Norsk institutt for skog og landskap har levert viktig informasjon både til allmenta og forvaltninga. Instituttet har formidla resultat frå både overvaking, ressursundersøkingar og forsking gjennom internettsider som på ein god måte viser samfunnsnytta av det arbeidet som er gjort.

Norsk genressurssenter

Norsk genressurssenter hadde i 2007 sitt første heile arbeidsår etter at det blei etablert 1.7.2006. Genressurssenteret har lagt stor vekt på å publisere informasjon frå genressursarbeidet på heimesida www.genressurser.no, som ligg under nettstaden til Norsk institutt for skog og landskap. Slik informasjon har blitt formidla vidare i aviser, radio og TV, og har ført til dekning i alle media. Ein viktig del av Genressurssenteret sitt arbeid har vore å halde kontakt med dei ulike aktørane i genressursarbeidet og koordinere dei nasjonale aktivitetane innan dei tre sektorane kulturplantar, husdyr og skogtre. Genressurssenteret deltek òg aktivt i det nordiske og internasjonale samarbeidet om genetiske ressursar. Genressurssenteret gir òg fagleg støtte til Landbruks- og matdepartementet ved førebuingar til internasjonale møte, m.a. prosessen rundt frøhvelvet på Svalbard.

Budsjettframlegg 2009

Med bakgrunn i budsjettsituasjonen legg Landbruks- og matdepartementet til grunn ei generell effektivisering av kunnskapsutviklingsarbeidet. På dette grunnlag er posten redusert med 2,1 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om 87,7 mill. kroner for 2009. Midlane vil bli nytta til kunnskapsutvikling o.a. knytt til arealressursar; skog, jord, utmark, landskap og støtte for gjennomføring av landbruks- og matpolitikken. Ein vesentleg del av løyvinga vil bli nytta til aktivitet ved Norsk institutt for skog og landskap, under dette Norsk genressurssenter. Posten er auka m.a. for å samle administrative ressursar knytt til husdyrfeltet ved overføring frå kap. 1139 post 71, overføring av midlar frå kap. 1137 post 51 til nasjonale tiltak, samt midlar frå kap. 1149 post 71 til styrking av arbeidet med rapportering i tråd med Kyoto-avtalen.

Norsk institutt for skog og landskap

Norsk institutt for skog og landskap vil i 2009 ha ei rekkje oppgåver innanfor forsking og kunnskapsutvikling knytt til skog, landskap og arealressursar.

Aktiviteten ved instituttet vil i hovudsak vere knytt til fire hovudverksemdsområde; ressursundersøkingar og overvaking, forsking, geodatatenester og forvaltning/rådgiving.

Ressursundersøking og overvaking er for ein stor del langsiktige program som er etablerte for å skaffe informasjon om tilstand og utvikling når det gjeld landbruket sine ressursar. Programma femner om t.d. systematisk overvaking av kulturlandskapet gjennom programmet 3Q, eit større opplegg for kartlegging og formidling av informasjon om jordsmonn, eit internasjonalt forankra overvakingsopplegg for skogskadar (OPS), Landsskogtakseringa, som er eit omfattande og landsdekkjande informasjonssystem for skog basert på utvalskartlegging, og vegetasjonskartlegging i utmark for å gi betre grunnlag for utnytting av beiteressursane. Desse undersøkingane skal førast vidare i 2009.

Undersøkingane skaffar fram viktig informasjon om korleis landbrukspolitikken verkar, og gir grunnlag for målretta og langsiktig forvaltning og verdiskaping basert på arealressursane. Instituttet skal i aukande grad leggje vekt på at dei data som blir samla inn gjennom ulik kartlegging og overvaking blir teke i bruk, slik at dei kjem til nytte for samfunnet og brukarane i arbeidet for berekraftig verdiskaping og forvaltning av areal og ressursar. Dei siste åra har det vore stor merksemd kring klimaendringar. Attgroing, bioenergi og meir korrekt og effektiv tilskottsforvaltning er eksempel på viktige område der eksisterande arealressursundersøkingar har gitt informasjon som møter kunnskapsbehova. Instituttet arbeider kontinuerleg for å sikre god samanheng og struktur i det samla kartleggings- og overvakingsarbeidet.

Forskinga ved instituttet er i første rekkje ei vidareføring av skog- og miljøforskinga som Skogforsk tidlegare har utført. I tillegg til løyvinga over denne posten, får instituttet midlar til forsking frå Noregs forskingsråd, jf. omtale i kat. 15.20 og kap. 1137. Omorganiseringa av instituttet i 2006 har gitt eit potensial for forsking på nye område. Instituttet arbeider med oppbygging av landskapsforsking som eit eige fagområde.

Instituttet skal, med basis i dei midlane som blir løyvd over denne posten i 2009, utføre avgrensa forskings- og utgreiingsoppdrag for departementet innanfor m.a. ressursgrunnlag og produksjon, infrastruktur og hogst av skog, skogskadar, berekraftig verdiskaping frå skog og miljøspørsmål.

I tillegg til overvaking av skog og kulturlandskap, skal instituttet forske og skaffe fram informasjon og utvikle metodane for registrering av biologisk mangfald og kulturminne, og ha enkelte oppgåver knytt til internasjonale prosessar og møte, både på skogområdet og i andre samanhengar. Instituttet skal føre vidare langsiktige feltforsøk på viktige norske treslag. I tillegg til å ta vare på historisk materiale, gir desse feltforsøka eit grunnlag for vidare utvikling av eit berekraftig skogbruk.

Geodatatenestene ved instituttet er særleg knytt til produksjon, organisering og forvaltning av data slik at dei inngår i den felles nasjonale infrastrukturen. Instituttet skal òg følgje og ta vare på landbruket sine interesser i nasjonale kart- og datasamarbeid slik som Norge digitalt og Geovekst.

Geovekstmidlane må forvaltast saman med midlar til digitale markslagskart (DMK) og flybilete, med sikte på at landbruket skal få rett til å bruke alle kartdata som blir etablert årleg. Her må instituttet arbeide i god kontakt med brukarane som nyttar produkta frå kart- og datasamarbeidet, m.a. fylkesmennene. Saman med vidareføring av satsinga på DMK og regelmessig nasjonal omløpsfotografering, skal dette vere med på å gi ei god dekning av detaljerte kart og flybilete av jord- og skogbruksareala.

Instituttet skal òg m.a. hjelpe til med arbeid med heilskapeleg arealstatistikk i samarbeid med SSB.

Rådgiving, kunnskapsformidling og forvaltning femner om dei oppgåvene instituttet har i kontakt med brukarar og samfunn, og ein del oppgåver der instituttet gjer særskilte forvaltningsoppgåver for departementet.

Instituttet skal yte kompetansetenester knytt til skogbruksplanlegging, og hjelpe til med effektivisering, kvalitetsheving og auka skogeigarmedverknad. Drift og vidareutvikling av ein database for rapportering av bruk av tilskottsmidlar til skogbruksplanlegging skal halde fram.

I tillegg til drift av Overvakingsprogrammet for skogskadar, skal instituttet drive generell informasjon, rettleiing og rådgiving knytt til patologiske og entomologiske skadar på skog, m.a. gjennom nordisk samarbeid og informasjon over Internett. Det er viktig at instituttet fortløpande arbeider for å sikre ei effektiv og heilskapleg organisering av skogskadeovervaking og -beredskap. Departementet legg til grunn at instituttet skal ha høg kompetanse og opptre ryddig i arbeidet med forvaltningsoppgåver. Det er òg viktig at instituttet utviklar vilje og evne til å ta oppdrag i relevante marknader knytt til forvaltning, rådgiving og konsulent- og informasjonstenester.

Departementet legg til grunn at instituttet skal ha høge ambisjonar om å formidle konkrete resultat som når ut til dei som kan ha interesse og nytte av resultata, både frå ressursundersøkingar, overvaking og forsking. Det blir lagt særleg vekt på at instituttet utviklar gode internettsider som gir forvaltning, næring, organisasjonar og allmenta god tilgang til dei produkta instituttet arbeider fram.

Norsk genressurssenter

Arbeidet med forvaltninga av landbruket sine genetiske ressursar er samla i Norsk genressurssenter. Over posten blir det løyvd midlar til drift av senteret og til dei rådgjevande organa, dvs. Fagrådet for genressursar og tre sektorutval for husdyr, kulturplantar og skogtre.

Genressurssenteret skal ha ein høg innsats på informasjon, utvikling og samordning av nasjonale aktivitetar og på deltaking i nordiske og internasjonale samarbeidsfora.

Viktige oppgåver er drift og vidareutvikling av internettsidene til senteret og trykking av brosjyrar og andre informasjonsskriv om genetiske ressursar. Senteret skal i samarbeid med andre organisasjonar drive aktiv informasjonsverksemd, samt representere Noreg i nordiske og europeiske samarbeidsfora og i mange samarbeidsprogram både på nordisk, europeisk og globalt nivå. Genressurssenteret skal òg følgje opp internasjonale avtalar og prosessar, m.a. rapportering o.l. til FAOs kommisjon for genetiske ressursar for mat og landbruk (CGRFA) og Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressursar for mat og jordbruk (ITPGRFA).

Genressurssenteret vil følgje opp nasjonale handlingsplanar for vern og bruk av genetiske ressursar innan kulturplantar, skogtre og husdyr, og samarbeider med mange aktørar om dette. Spesielt må nemnast samarbeidet med foredlings- og avlsorganisasjonane om berekraftig avl og foredling, og med miljøforvaltninga om in situ bevaring.

Innan alle dei tre sektorane skal kostnadene ved norsk deltaking i dei internasjonale samarbeidsprogramma dekkjast under denne posten.

For å kunne få til ei meir effektiv organisering av genressursarbeidet for husdyr, er det ført over 0,8 mill. kroner frå kap. 1139 post 71 til kap. 1141 post 52.

Mål

Målet med løyvinga er å styrkje arbeidet i samband med desentralisering av ansvar og myndigheit til kommunane på landbruksområdet, og å styrkje Fylkesmannen sin funksjon som kompetansesenter for kommunane, samt anna innsats innan miljø- og ressursforvaltningsarbeid.

Resultatrapport 2007

I 2007 blei om lag 4 mill. kroner av løyvinga over posten nytta til diverse prosjekt og utviklingsarbeid i regi av Fylkesmannen. Resterande løyving blei nytta til m.a. samarbeidsavtalen med Kommunenes Sentralforbund (KS), vidareutvikling av KOSTRA (kommune-stat-rapportering) og andre regionale og lokale satsingar.

I samband med oppfølginga av det kommuneretta arbeidet i regi av fylkesmannsembeta, melder embeta om at tilskotta særskilt blei nytta til å sikre ein god dialog retta mot den politiske og administrative leiinga i kommunane. Midlane blei òg nytta til kompetansehevande tiltak for den kommunale landbruksforvaltninga. Arbeidet med fornying av samarbeidsavtalen mellom KS og Landbruks- og matdepartementet blei gjennomført i 2007. Ny avtale gjeld for perioden 2008-2009. Avtala med KS har ført til ei god forankring av samarbeidet i KS sine ulike styringsdokument, og det har blitt etablert gode samarbeidsarenaer både sentralt og regionalt. KS har i 2007 særskilt prioritert nettverksbygging og kontakt med Fylkesmannen. Dette har gitt kunnskap om ulike utfordringar, god oversikt, og eit grunnlag for meir systematisk arbeid om kommunane si rolle som landbrukspolitiske aktørar. KS har lagt vesentleg vekt på å synleggjere landbruksområdet i kommunane si heilskaplege samfunnsutviklarrolle. I samband med kommune- og fylkestingsvalet hausten 2007 blei landbruksområdet i KS sitt Folkevalgtprogram revidert av departementet i samarbeid med KS.

I samband med at kommunane rapporterar på forvaltning av landbruksareal etter jordlova, plan- og bygningslova, konsesjonslova og odelslova gjennom KOSTRA, har det blitt nytta midlar til vidareutvikling og oppfølging av rapporteringssystemet. I tråd med samarbeidsavtalen knytt til prosjektet Sekretariat for etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS) i regi av KS, blei det løyvd midlar til kompetanseheving innanfor samfunnsplanlegging. Norsk senter for bygdeforsking sitt fireårige følgjeforskingsprosjekt om kommunereforma blei avslutta i 2007. Følgjeforskingsprosjektet har gitt nyttig innsikt i kommunereforma av 2004 der kommunane fekk auka innflytelse over juridiske og økonomiske verkemiddel på landbruksområdet. Forskingsprosjektet peikar m.a. på at dei fleste kommunane har hatt gode erfaringar med reforma og at landbruk og busetjing i større grad har blitt sett på det kommunale sakskartet.

I tråd med St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Soria Moria-erklæringa, har det blitt løyvd midlar til oppfølging av rovviltforvaltninga i særskilt utsette fylker. Det har spesielt vore satsa på å vidareutvikle samarbeidstiltak med miljøvernforvaltninga.

I samband med arbeidet med å følgje opp EUs rammedirektiv for vatn blei det løyvd midlar til dei fylka med størst arealavrenning. Det blei elles løyvd midlar til fleire prosjekt i regi av fylkesmannen. Fylkesmannen i Troms fekk midlar til å vidareføre samarbeidet i nordområdet Økt kontakt med Russland i samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark. Fylkesmannen i Nordland fekk midlar til vidareføring av eit skogbruksprosjekt i samarbeid med Helgeland Kystmuseum og Statsskog. I tillegg fekk Sveio kommune midlar til sitt utviklingsprosjekt Kvalitet og samspel i førstelinjetenesta, som har som mål å få landbruksretta verksemder fullt integrerte i det lokale næringsutviklingsarbeidet.

Budsjettframlegg 2009

For 2009 gjer ein framlegg om ei løyving på om lag 6,1 mill. kroner.

Det er framleis ei målsetjing at kommunane si rolle som samfunns- og næringsutviklarar blir styrkt, og at landbruket blir ein integrert del av dette arbeidet. Arbeidet for å nå måla krev ein god dialog mellom kommunane og Fylkesmannen om m.a. bruk av juridiske og økonomiske verkemiddel. Fylkesmannen si rolle som rådgjevande kompetanseorgan skal derfor framleis styrkast og vidareutviklast. Landbruks- og matdepartementet ser i samband med dette framleis behov for å gi tilskott til Fylkesmannen sitt kommuneretta arbeid.

Landbruks- og matdepartementet og KS har fornya samarbeidsavtalen om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren for perioden 2008-2009. Ei vidareføring av samarbeidsavtala skal vere med på å vidareutvikle kommunane som ein sentral aktør for samfunns- og næringsutvikling. Innanfor avtala er det eit særskilt fokus på saker som klimatiltak, bioenergi, økologi og næringsutvikling. Vidare har avtala òg merksemd mot ansvarsoverføringa av tilgang på dyrehelsepersonell frå staten til kommunane som blei gjennomført frå 1.1.2008. For å styrkje det kommuneretta arbeidet på landbruksområdet har departementet i samarbeid med KS oppretta eit eige elektronisk nyheitsbrev Landbruksnytt retta mot kommunane. I 2009 vil det bli nytta midlar til å vidareføre nyheitsbrevet.

På landbruksområdet rapporterer kommunane på saksbehandlinga etter jord- og konsesjonslovgivinga, odelslova, og plan- og bygningslova gjennom KOSTRA. I 2009 vil det bli arbeidd vidare med kvaliteten på talmaterialet generelt og særleg kommunane si rapportering etter plan- og bygningslova. Det blir vidare sett av midlar til kompetanseheving knytt til samfunnsplanlegging i regi av KS gjennom prosjektet Sekretariat for etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS). Dette er i tråd med samarbeidsavtalen som varer ut 2009.

Landbruks- og matdepartementet ønskjer å bidra i arbeidet med landbruket sin innsats for å leggje til rette for å følgje opp EUs rammedirektiv for vatn, og vil løyve midlar til fylker med særskilde utfordringar.

Fylkesmannen skal framleis i samarbeid med dei regionale rovviltnemndene føre vidare arbeidet knytt til rovviltforvaltning i tråd med St.meld. nr. 15 (2003-2004) og signala gitt i Soria Moria-erklæringa. Det skal arbeidast for å utvikle langsiktige løysingar i tilknyting til næringsdrift basert på utmarksbeiting.

Landbruks- og matdepartementet vil i 2009 gi støtte til fleire prosjekt i regi av Fylkesmannen knytt til miljø- og ressursarbeid. Fylkesmannen i Rogaland har i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland, Vest-Agder og Aust-Agder, eit treårig prosjekt knytt til utvikling av eit kompetansegivande studium for tilsette i kommunal landbruksforvaltning. Prosjektet starta i 2007, og vil bli sluttført i 2009. Det vil òg bli sett av midlar til vidareføring av prosjektet Økt kontakt med Russland i regi av Fylkesmannen i Troms.

Resultatrapport 2007

Det kom inn 18 søknader om tilskott til sikringstiltak med eit samla kostnadsoverslag på om lag 43,7 mill. kroner i 2007. Det blei gitt tilsegn om tilskott til 7 tiltak på til saman 18,3 mill. kroner. Hammerfest kommune fekk tilsegn om 1,1 mill. kroner i tilskott til sikringstiltak mot skred i sentrumsområdet, Stranda kommune og Norddal kommune (Åknes-/Tafjordprosjektet) fekk tilsegn om 10 mill. kroner i tilskott til sikringstiltak mot fjellskred i Åkneset og Hegguraksla, og Troms fylke fekk 2,9 mill. kroner for utgreiing av risiko for store fjellskred. Sørum kommune fekk tilsegn om 1,9 mill. kroner til sikringstiltak mot leirskred, Askvoll kommune fekk tilsegn om 1,9 mill. kroner til sikringstiltak mot steinskred, Lyngen kommune fekk tilsegn om 0,3 mill. kroner til utgreiing av fare for fjellskred, og Fitjar kommune fekk tilsegn om 0,2 mill. kroner til sikring mot steinskred. Tilsegna om tilskott dekte i gjennomsnitt om lag 72 pst. av kostnadsoverslaga.

Budsjettframlegg 2009

Som følgje av auka nedbør og klimaendringar må ein forvente at ulike typar skred i tida framover vil kunne skje oftare enn før. Ei rekkje statlege aktørar har i dag ei rolle knytt til skredførebyggjande aktivitetar. Regjeringa ser behov for meir heilskapleg, effektiv og styrkt bistand til skred, og går inn for at statlege forvaltningsoppgåver innan skredførebygging skal ivaretakast av NVE. Regjeringa meiner at NVE sin modell for førebygging mot flom og vassdragsrelaterte skred er eigna for å handtere tilsvarande forvaltningsoppgåver når det gjeld andre skredtypar. Som eit resultat av dette, vil NVE ta over ansvaret for tilskottsordninga for sikringstiltak mot naturskadar frå Landbruks- og matdepartementet frå 1.1.2009. Det er som følgje av dette ført over 9,4 mill. kroner til Olje- og energidepartementet sitt budsjett. I beløpet er det inkludert 0,5 mill. kroner til overvaking av skredfarlege område i Storfjorden i Møre og Romsdal. Forslag til løyving og tilsegnsfullmakt for denne tilskotsordninga vil derfor bli lagt fram av Olje- og energidepartementet. For nærmare omtale av denne endringa viser ein til St.prp. nr. 1 frå same departement.

Resultatrapport 2007

Det blei i 2007 behandla 751 erstatningssaker med samla skadetakst på 102,8 mill. kroner. Samla erstatningsutbetalingar var på 79,3 mill. kroner. I tillegg blei det utbetalt 1,8 mill. kroner til dekking av takseringskostnader, FOU-tiltak, samt til utarbeiding av eksterne rapportar i samband med gjennomgang av naturskadelova. Flaumskadar i Buskerud, Møre og Romsdal og Rogaland utgjorde dei største skadane.

Budsjettframlegg 2009

Løyvinga til naturskadeerstatningar er tilpassa år med gjennomsnittleg skadeomfang. Erstatningane blir utbetalt etter at skaden er utbetra. Fristen for utbetring er tre år, og dette verkar inn på den årlege utbetalinga. Styret skal gi ei rask og forsvarleg behandling av krav om erstatning som er heimla i naturskadelova. Landbruks- og matdepartementet følgjer opp ordninga på bakgrunn av rapportar om økonomi og saksbehandling og i styringsdialogen.

Dei som blir råka av naturskade, har på visse vilkår rett til erstatning etter lova. Posten dekkjer erstatningar i samsvar med lova. I tillegg blir det dekt rettferdsvederlag, utgifter til taksering m.a. av skadar, samt nødvendige utgifter til ekstrahjelp og utvikling av IKT-system for verksemda.

Styret kan totalt gi tilsegn for inntil 2 mill. kroner til forskingsprosjekt, informasjonstiltak og andre aktivitetar som medverkar til å redusere skadeverknadene av framtidige naturulykker, eller å auke effekten av dei ressursane som nyttast på naturskadeområdet.

Etter naturskadelova kan det setjast som vilkår for utbetaling av erstatning at skaden blir utbetra på ein slik måte at faren for naturskade minkar. Dette gjeld både utbetringar på skadeobjektet og gjennomføring av mindre sikringstiltak som er knytt til skadeutbetringa. For slike sikringstiltak kan ein òg over denne posten gi tilskott på maksimalt 30 000 kroner pr. sak til den skadelidne til dekning av desse meirkostnadene. Løyvinga over post 71 skal dekkje innfriing av både nye tilsegner og uteståande tilsegner frå tidlegare år. Ut frå dette gjer ein framlegg om ei løyving på 97 mill. kroner og ei tilsegnsfullmakt på 27,2 mill. kroner, jf. tabell 2.12 og forslag til vedtak IV.

Mål og strategiar

Utviklingsfondet for skogbruket blei oppretta ved kgl.res. av 25.2.1977. Bakgrunnen for opprettinga av fondet var ei avtale mellom Finansdepartementet og Skogbrukets arbeidsgivarforeining om kompensasjon for opphevinga av refusjon for bensinavgift ved bruk av motorsag i skogbruket.

Vedtektene for Utviklingsfondet for skogbruket blei fastsette ved kgl. res. datert 25.2.1977, med endringar sist av 16.12.2002. Prosjekt som får støtte frå fondet er m.a. retta mot verdiskaping og ressursforvaltning i skogsektoren innanfor forsking og utstyr, utviklingsprosjekt, informasjon og opplæring og stipend. I styret for fondet er offentleg forvaltning og private organisasjonar innan skogsektoren representert. Sekretariatet ligg i Noregs forskingsråd.

Resultatrapport 2007

I 2007 blei det behandla 12 søknader med eit samla søknadsbeløp på om lag 4,9 mill. kroner. Det blei gitt tilskott på om lag 3,5 mill. kroner til ni nye prosjekt.

Budsjettframlegg 2009

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 3,3 mill. kroner for 2009. Midlane frå fondet vil i første rekkje bli retta mot bruksretta FoU-verksemd med klare problemstillingar og mål. Fondet skal bidra til prosjekt som utviklar og styrkjer skogbruket som ei rasjonell, økonomisk og berekraftig næring.

Mål og strategiar

Skogbruket er ei viktig næring i distrikta, og det er trebasert næringsverksemd i dei aller fleste kommunane i Noreg. Skogen bind store mengder karbon, og er derfor viktig i klimasamanheng. Auka bruk av fornybar bioenergi og auka trebruk framfor meir energikrevjande material vil gi viktige bidrag til energiforsyninga og minske dei menneskeskapte utsleppa av klimagassar. Skogen er òg leveområde for mange arter, er rik på kulturminne og er ei viktig kjelde for friluftsliv og opplevingar.

Skogbruket skapar store lokale verdiar; førstehandsverdien av det tømmeret som blir hogd og omsett ligg årleg rundt 3 mrd. kroner, noko som gir monalege ringverknader. Den samla produksjonsverdien frå skogsektoren er om lag 47 mrd. kroner. Verdiskapinga skjer i heile verdikjeda frå skogbruksverksemda, via transport og fram til foredling av trevirket til papir, brensle eller konstruksjonsvirke o.a.

Departementet legg til rette for verdiskaping i skogbruket m.a. gjennom tilskott til ulike verdiskapingstiltak, tilskott til nærings- og miljøtiltak, tilskott til skogbruksplanlegging og skogfondsordninga. Post 71 femner om tilskott til verdiskapingstiltak som Trebasert Innovasjonsprogram og andre tiltak som tek sikte på auka verdiskaping i verdikjedene frå skog til marknad. Frå 2009 blir det òg løyvd middel til klima- og energitiltak under denne posten.

Resultatrapport 2007

Treprogrammet

Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke (Treprogrammet) blei avvikla i 2005. Programmet blei i 2005 innklaga til EFTA Surveillance Authority (ESA) for brot på føresegna om statsstøtte i EØS-avtalen av byggutengrenser.no. I januar 2008 fatta ESA vedtak i saken. Vedtaket slår fast at programmet ikkje stemte overeins med forbodet mot statsstøtte i EØS-avtalen, og at det i prinsippet ville vere nødvendig å krevje tilbake tilskott gitt under programmet. ESA tok i vedtaket atterhald om at tilskott som blei gitt i samsvar med dei materielle reglane i ESAs retningslinjer for statsstøtte, ikkje måtte krevjast tilbake. Landbruks- og matdepartementet har gitt Innovasjon Norge i oppdrag å greie ut kor mykje av tilskotta som er i strid med dei materielle reglane.

Trebasert innovasjonsprogram

2007 var det første heile året Trebasert innovasjonsprogram var i drift. Aktiviteten i programmet dette året var aukande. Ein auka innsats innanfor leverandørutvikling og design har medverka til ein sterkare bedriftsretta profil, i samsvar med målet for 2007. 75 pst. av prosjekta som blei støtta i 2007 var bedriftsretta. Ramma for programmet var i 2007 på 35 mill. kroner. I tillegg fekk programmet overført 13 mill. kroner frå 2006. Programmet hadde såleis i overkant av 48 mill. kroner til disposisjon i 2007, og det blei gitt tilsegn om 39 mill. kroner.

Transportstøtte og tilskott til andre verdiskapingstiltak i skogbruket

Det blei gitt 0,7 mill. kroner i direkte støtte til langtransport av skogsvirke frå vanskelegstilte område i Nord-Noreg i 2007. Dette var transporttilskott opparbeidd i 2006. Det blei gitt 0,5 mill. kroner over denne posten til Skogbrukets Kursinstitutt, til arbeid med revisjon og til oppgradering av typeteikningar for bruer på landbruksvegar. Det blei òg gitt 1 mill. kroner til det Norske Skogfrøverk til konglesanking og styrking av arbeidet med ein ny foredlingsstrategi for skogtre. Det blei dessutan gitt støtte til ei utgreiing om kystskogbruket. Det blei i alt brukt 4,7 mill. kroner.

Budsjettframlegg 2009

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 50 mill. kroner på denne posten i 2009.

Trebasert innovasjonsprogram

Auka bruk av tre og auka lønnsemd i heile verdikjeda er ein viktig del av departementet sin heilskaplege strategi for næringsutvikling knytt til landbruket; Ta landet i bruk! Det er her vist til at den innanlandske bruken av trelast er 0,65 m³/innbyggjar/år, og at næringa har 0,75 m³/innbyggjar/år som mål innan 2010. Strategien skal m.a. støtte opp under næringa sitt mål om auka verdiskaping og trebruk. Tresatsingstiltak vil òg vere eit sentralt verkemiddel i samband med regjeringa sitt arbeid med auka skogbasert verdiskaping.

I tillegg til å leggje eit betre grunnlag for eit robust primærskogbruk og halde oppe den verdiskapinga tremekanisk industri tilfører mange lokalsamfunn, gir auka bruk av tre mange positive miljøgevinstar m.a. ved forlengja karbonbinding. Tresatsinga byggjer derfor opp under både næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsetjingar. Marknadsføring av dei miljørelaterte eigenskapane til trevirke er ein viktig del av innhaldet i programmet.

Hovudmålsetjinga for programmet er auka bruk av tre og auka lønnsemd i heile verdikjeda. For å nå dette målet er det behov for å finne og utvikle talent som kan utnytte moglegheiter og gjennom dette medverke til innovasjon. I denne samanhengen er det viktig at nye koplingar mellom produkt og marknad blir tekne i bruk. I strategiar som ligg til grunn for arbeidet er det lagt vekt på å stimulere til kompetanseutvikling, stimulere til leverandør- og produktutvikling, utvikle pionerprosjekt, initiere og medverke til rasjonell logistikk, arbeide for auka kvinnemedverknad i næringa, og arbeide for sterkare medverknad og engasjement i verkemiddelapparatet knytt til innovasjon i skog- og trenæringa.

Løyvinga til programmet blir sett til om lag 27 mill. kroner for 2009, noko som er ein reduksjon i høve til 2008. Med overførte midlar frå 2008 blir aktiviteten i programmet likevel ikkje redusert.

Departementet sende i 2007 notifikasjon av støtte til store bedrifter til ESA, og ventar på godkjenning av denne. Det blir foreløpig gitt støtte til små- og mellomstore bedrifter i samsvar med gruppeunntak for forsking og utvikling, og opplæring.

Transporttilskott og andre skogtiltak

Departementet sende i 2007 ein notifikasjon av tilskott til transport i Nord-Noreg til ESA. Departementet har hatt ein dialog med ESA, men ordninga har ikkje blitt godkjend. Departementet vil derfor i samarbeid med fylka sjå på korleis ein kan vidareutvikle andre eksisterande tilskottsordningar for skogbruket i Nord-Noreg frå 2009. Målet er å styrkje heile verdikjeda i skogsektoren i Nord-Noreg.

Posten vil òg bli nytta til andre tiltak innanfor prioriterte område i skogpolitikken. Løyvinga for posten vil i 2009 vere på om lag 3,7 mill. kroner.

Skog, klima- og energitiltak

St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk (Klimameldinga) framhevar skogen si viktige rolle i klimasamanheng. Regjeringa varslar ei auka satsing på fornybar energi, skogplanting og skogkulturtiltak for å få lågare klimagassutslepp og vedvarande høg karbonbinding i norsk skog. Det blir løyvd 19,2 mill. kroner over denne posten til desse formåla i 2009. Dette er ei styrking av regjeringa sin offensive skogpolitikk, og ein må sjå dette i samanheng med løyvinga til skogbruk og bioenergi under Landbrukets Utviklingsfond (LUF) i kap. 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Skogen er den viktigaste råstoffkjelda for oppfylling av målet til regjeringa om å auke bruken av bioenergi med 14 TWh innan 2020 (jf. regjeringa si klimamelding og regjeringa sin bioenergistrategi). Mogleg auke i uttak av skogsråstoff til bioenergi er i bioenergistrategien vurdert til å vere 16-25 TWh.

Hovudutfordringa for auka uttak av skogsråstoff til bioenergi er knytt til manglande lønnsemd. Prisen på slikt råstoff dekkjer knapt kostnaden ved å hente det ut frå skogen, og gir i dei fleste tilfelle ikkje noko bidrag til skogeigar. Når ein ser bort frå ved, som står for om lag halve bruken av bioenergi i Noreg, er verdikjeda frå skogråstoff til bioenergi ung og umoden.

Det er viktig å utvikle meir rasjonelle driftsformer og meir rasjonell logistikk for å betre lønnsemda oppstraums i verdikjeda.

Det er vidare viktig å gjere det lønnsamt å utnytte anna biomasse enn tømmer, som til dømes greinar og toppar (GROT), til bioenergiformål. Som ledd i oppfyllinga av regjeringa sitt mål om auka bruk av bioenergi med 14 TWh, vil ein i ein overgangsfase stimulere til auka uttak av råstoff frå skogen ved å gi støtte til produksjon av skogflis i 2009.

Da den førre regjeringa fjerna tilskottet til planting fall talet på utsette planter raskt. I 2002 blei det planta om lag 30 mill. planter - mot berre rundt 17 mill. i 2005. Utviklinga viser såleis ein klår samanheng mellom tilskott frå det offentlege og vilja til skogeigarane til å satse på skogplanting.

Auka skogplanting er eit særs kostnadseffektivt klimatiltak, og er rekna til å liggje i området 17 kr pr. tonn CO₂. Som ei oppfølging av regjeringa si klimamelding, vil løyvinga til skogplanting og andre skogkulturtiltak bli auka i 2009.

Mål og strategiar

Målet for Statskog SF sitt arbeid med forvaltningsoppgåvene er å sikre at dei rettane bruksrettshavarar og andre har på eigedommane blir ivaretekne i samsvar med lover, forskrifter og politiske retningslinjer. Føretaket skal òg arbeide for ei areal- og ressursdisponering som er tenleg for samfunnet, for dei distrikta der eigedommane ligg og for staten som eigar. Samtidig er det knytt kostnader til å vere til stades og ha oppsyn med store areal der det ikkje er aktuelt med næringsverksemd. Forvaltningsoppdraget er regulert i ei eiga avtale. Denne avtalen blei revidert og fornya i 2007, som følgje av at Statskog SF ikkje lenger har forvaltningsoppgåver i Finnmark. Departementet styrer aktiviteten gjennom tilskottsbrev og styringsmøte på same måten som anna forvaltningsverksemd.

Innanfor skogbruk følgjer oppgåvene av lov om skogsdrift i statsallmenningar, og oppgåvene er særleg knytt til virkesutvising i statsallmenningar til dekking av bruksrettar. I tillegg inngår arbeid med salsvirke til inntekt for allmenningsfonda.

Vidare gjer Statskog SF offentlegrettslege oppgåver, der føretaket handlar som offentleg styresmakt, behandlar saker og gjer vedtak i samsvar med fjellova og lov om skogsdrift mv. i statsallmenningane. Administrasjonsutgiftene knytt til tilskottsforvaltninga for post 75 Oppsyn i statsallmenningar, går òg inn her.

I tillegg til dei lovpålagde oppgåvene har Statskog SF ei rekkje ikkje lovpålagde oppgåver som har grunnlag i pålegg og retningslinjer frå departementet. Statskog SF har eit eige feltapparat knytt til naturoppsyn og forvaltning av statleg grunn i Nordland og Troms. Tenesta skal gjennom informasjon og rettleiing, overvaking, skjøtsel og tilrettelegging medverke til sikring av naturverdiar og bevaring av biologisk mangfald. Tenesta omfattar eit geografisk areal på knapt 40 mill. daa. Fjelltenesta sel tenester til fleire oppdragsgjevarar, m.a. miljøvernstyresmaktene. I 2008 ble det inngått ei ny samarbeidsavtale mellom Statskog SF og Statens Naturoppsyn (SNO) om at Fjelltenesta skal utføre offentlegrettsleg naturoppsyn for SNO i Nordland og Troms.

Tilrettelegging for friluftslivet er ei hovudoppgåve for Statskog SF. Statskog SF skal leggje til rette for at folk flest skal kunne drive jakt, fiske og anna friluftsliv på føretakets areal. Som ledd i dette arbeidet held føretaket ope husvære i fjellet, merkar stiar og løyper, og byggjer og driv vedlikehald av bruer, klopper, rasteplassar og fiskebrygger. Tiltaka har ofte innslag av kulturminnevern. Statskog SF har eit nært samarbeid med miljøvern-, landbruks- og helsestyresmakter og dei frivillige organisasjonane i dette arbeidet.

Resultatrapport 2007

På post 70 er det i 2007 rekneskapsført 14,7 mill. kroner som er i samsvar med løyvinga. Til arbeid med friluftsliv blei det i 2007 brukt 5,5 mill. kroner, noko som er 0,6 mill. kroner mindre enn året før, eit resultat av redusert totalramme og sterk auke i innsatsen på andre grunneigaroppgåver som ikkje gir inntekt. Tiltaka omfattar ordinært tilsyn og vedlikehald knytt til etablerte tilbod, i tillegg til friluftsarrangement, stimuleringstiltak, informasjonsarbeid o.a.

Rekneskapen syner at det er nytta 2,2 mill. kroner på skogbruksverksemd i statsallmenningane i 2007, noko som er 0,3 mill. kroner mindre enn året før. Om lag 13 000 m³ tømmer og ved er utvist til bruksrettshavarane eller selt til inntekt for allmenningsfonda. I tillegg er det avverka om lag 6 000 m³ til inntekt for Statskog SF.

Vidare syner rekneskapen at det i 2007 blei brukt vel 6,5 mill. kroner til oppsyn og andre grunneigaroppgåver som ikkje gir inntekt, ein auke på om lag 0,7 mill. kroner frå 2006. Auken skuldast for det meste kostnadar knytt til arbeidet med Statens kulturhistoriske eigedommar. Fjelltjenesten fører tilsyn med aktivitet på Statskogs grunn i Nordland og Troms. Tilsynet retter seg mot oppføring av ulovlege bygg og anlegg og anna bruk av områda. Det blei i 2007 lagt auka vekt på oppsyn og kontakt med reindriftsutøvarane.

Fond knytt til forvaltningsoppgåvene

Statskog SF har ansvaret for forvaltninga av grunneigarinntektene frå statsallmenningane. Inntektene går inn på eit eige fond kalla Grunneigarfondet. Bruken av Grunneigarfondet, som pr. 31.12.2007 var på 23,831 mill. kroner, er regulert i § 12 i fjellova. Fondet skal etter samråd med Fjellstyresambandet m.a. brukast til tiltak i statsallmenningane med sikte på verdiskaping og lønnsame arbeidsplassar. Grunneigarfondet auka med 5,37 mill. kroner frå 2006 til 2007. Den store auken frå 2006 har bakgrunn i innløysing av festetomter i statsallmenningane, men òg auka festeinntekter som fylgje av reguleringane. Det er venta ein fortsett auke i festeinntektene for neste år.

Allmenningsfonda var pr. 31.12.2007 på 24,1 mill. kroner. Fonda skal saman med skogavgiftsfonda brukast til investeringar i skogbruket i den enkelte allmenning.

Budsjettframlegg 2009

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 14,7 mill. kroner.

Posten femner tilskott til Statskog SF sitt arbeid med lovpålagde og ikkje lovpålagde oppgåver, det vil seie dei oppgåvene som inngår i forvaltningsoppdraget frå Landbruks- og matdepartementet til Statskog SF. Statskog SF si rapportering syner at det er ressursbehov i samband med oppfølging av handlingsplanen for kulturhistoriske eigedommar og ivaretaking av desse. Skogtakstane for statsallmenningane ventast ferdigstilt i 2008. Landskapsplanar for samanhengande eigedommar over 10 000 dekar er under oppstart, men vil for Trøndelag fyrst starte i 2009. Vidare skal Statskog SF leggje til rette for allmentas bruk og tilgang til areala med mål om å auke friluftslivet. Hovudsatsingane blir oppfølging av tverrdepartemental handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, Statskogs reviderte handlingsplan for friluftsliv 2009-2011 og kulturminnevern i Sølvverksskogene på Kongsberg. Innsatsen skal rettast mot kvalitetssikring og vedlikehald av eksisterande anlegg og tilbod, i tillegg til vidareføring av arbeidet med tilgjengleggjering, informasjon og motivasjon av desse tilboda. Statskog SF har ut over dette framleis utfordringar knytt til vedlikehald av damanlegg, husvære, stigar, bruer o.a. som treng opprusting. Det er eit generelt etterslep med omsyn til vedlikehald av opne husvære for allmenta. Mange av desse blei tidlegare nytta i næringsverksemd, og er viktige kulturelement som bør haldast vedlike, sjølv om dei ikkje har offisiell vernestatus.

Gjennomgang av refusjonsordninga for fjellstyra, opplæring av allmenningstyra, og vidare arbeide med seterregisteret vil òg vere viktige oppgåver for Statskog SF i 2008 og 2009.

Det er behov for høg aktivitet når det gjeld tilsyn med Statskog SF sine areal, m.a. for å ivareta staten sine rettar som grunneigar. I tillegg er det behov for service overfor og tilsyn med brukarar av utmarka som ikkje gir inntekter. Døme på slike brukarar er reindriftsnæringa (arealbrukskonfliktar og auka jegertrykk), forsvaret (grunn som ikkje blir festa, men rekvirerast ved øvingar) og eigedomstilsyn overfor kontraktlause byggverk m.m. Dette er m.a. viktige oppgåver for Fjelltenesta i Nordland og Troms.

Mål og strategiar

Posten dekkjer tilskott til fjellstyra sine oppsynsordningar i statsallmenningane i samsvar med § 36 i fjellova. Fjellstyra kan tilsetje oppsynsmenn til å føre tilsyn med statsallmenningen. Når tilsetjinga er skjedd i samsvar med oppsynsordning som departementet har godkjent, har fjellstyra krav på å få refundert halvparten av lønnsutgiftene av statskassa. Ordninga skal leggje til rette for å ivareta samfunnsinteresser, oppsyn og tilrettelegging der staten som grunneigar har eit spesielt ansvar.

Statsallmenningane i Sør- og Midt-Noreg utgjer om lag 27 mill. daa, tilsvarande 11 pst. av alt utmarksareal i Noreg. Dette er viktige område for befolkninga sin rekreasjon og lokal næringsutvikling. Fjelloppsynet har til oppgåve å medverke til berekraftig bruk av statsallmenningane. Dei skal vidare førebyggje miljøkriminalitet og medverke til at offentlegrettslege vedtak blir overhaldne, utføre oppgåver for grunneigaren (Statskog SF) m.m. Som eit ledd i dette arbeidet driv fjelloppsynet informasjon, tilrettelegging, skjøtsel, naturovervaking og kontroll. Oppsynsmenn kan gjevast politifullmakt etter lov av 4. aug 1995 nr. 53 § 20 om politiet. Oppsynsmenn blir lønt av fjellkassa. Fjellstyret gir instruks for oppsynstenesta. Forvaltninga av tilskottsordninga er delegert til Statskog SF.

Resultatrapport 2007

I 2007 blei det gitt 8 mill. kroner i tilskott til fjellstyra for oppsynsordningar i statsallmenningane. Statskog SF har fordelt midlane etter ein nøkkel som tilgodeser nye ordningar og små fjellstyre. Vel halvparten av tilskottet er brukt på feltarbeid knytt til oppsyn og skjøtsel, medan dei resterande midlane er anvendt til saksbehandling og anna innearbeid som gir rett til tilskott. For 2007 er det rapportert om 8 344 kontrollar, ein nedgong på 986 samanlikna med 2006. Det er knytt noko usikkerheit til tala, då rapporteringa ikkje har vore heilt lik frå år til år. Som i fjor er det utført flest kontrollar av fiske og jakt, medan kontroll av motorferdsel, vernereglar og anna berre står for ein liten del av den samla aktiviteten. Det er rapportert om 83 ulovlege forhold, 42 færre jamført med fjoråret. Det er ein fallande tendens i rapportar om forhold knytt til jakt og fiske, medan rapportar om ulovlege forhold knytt til motorferdsel og vernereglar held seg på eit jamt nivå.

Budsjettframlegg 2009

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 8,5 mill. kroner. Posten er styrkt med 0,5 mill. kroner. Fjelloppsynet omfattar i dag om lag 57 årsverk. Departementet legg til grunn at styrkinga av posten gir grunnlag for eit meir synleg oppsyn i statsallmenningane og gir rom for auka tilrettelegging for friluftsliv. Landbruks- og matdepartementet vil i samarbeid med Miljøverndepartementet medverke til å gjere tydeleg behov for samarbeid og rolleforståing når det gjeld statleg oppsyn i statsallmenningar og forholdet mellom Statens naturoppsyn og fjellstyra sine oppsynsordningar.

Graminor AS

Graminor AS driv planteforedling, sortsrepresentasjon og oppformering for å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang på klimatilpassa, variert og sjukdomsfritt plantemateriale. Selskapet mottek lisens- og foredlaravgift ved omsetning av sjukdomsfritt plantemateriale i marknaden, forskingsmidlar frå jordbruksavtalen og statleg tilskott jf. omtale under kap. 1143 post 74.

Staten sin eigardel i selskapet er 34 pst. Dette skal sikre eigar- og samfunnsinteressene når det gjeld planteforedling og oppformering av plantemateriale i Noreg.

Graminor AS hadde i 2007 ein omsetnad på 47,1 mill. kroner og eit resultat etter skatt på 3,9 mill. kroner. Det blei utbetalt 2,1 mill. kroner i utbytte og av dette blei om lag 0,6 mill. kroner utbetalt til Landbruks- og matdepartementet. Det blir ikkje budsjettert med utbytte i 2009, m.a. fordi det gode resultatet i 2007 skuldast at verksemda dette året har vore av til dels ekstraordinær karakter knytt til omstrukturering, og at kapitalbehovet framleis er stort grunna omstrukturering av verksemda.

Staur Gård AS

Staur Gård AS har ansvar for å drive eigedommen Staur Gård. Garden er i statleg eige for å sikre bruk av garden til forsking og utvikling, møteverksemd og representasjon. Samtidig er det ei viktig og krevjande oppgåve å halde vedlike den spesielle eigedommen på ein slik måte at eigenarta blir teke vare på. Selskapet blei etablert for å drive eigedommen på ein rasjonell måte innanfor ramma av desse samfunnsmessige omsyna.

Staur Gård AS hadde i 2007 ein omsetnad på 4,7 mill. kroner og eit overskott på 0,13 mill. kroner. Ein syner elles til omtale under kap. 1100 post 70.

Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO)

VESO er ei kunnskapsbedrift med fagleg fundament i norske veterinærmedisinske og liknande miljø. Landbruks- og matdepartementet eig pr. juli 2008 51 pst. av aksjane. Dei resterande 49 pst. av aksjane er eigd av Aquanova Invest AS. Omsetninga i 2007 var på 157 mill. kroner. Dette er ein reduksjon på om lag 9 mill. kroner frå 2006. Det meste av omsetninga er knytt til norsk oppdrett og akvakultur. Resultatet etter skatt blei 0,021 mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte til Landbruks- og matdepartementet på 0,765 mill. kroner for 2007.

Kimen Såvarelaboratoriet AS

Kimen Såvarelaboratoriet AS blei etablert 1.7.2004 etter at det tidlegare Såvarelaboratoriet blei skilt ut frå Mattilsynet, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004).

Selskapet er Noregs kompetansesenter på frøkvalitet og frøanalysar og har status som nasjonalt referanselaboratorium på såvareanalysar.

Selskapet har sitt virke retta mot såvarebransjen og forvaltninga. Sal av laboratorieanalysar og tenester m.a. til Mattilsynet, samt rettleiing og opplæring i såvarespørsmål, er ein del av hovudoppgåvene.

Statens eigardel i selskapet er 51 pst. I tillegg eig Felleskjøpet Agri BA 34 pst. og Strand Brænderi AS 15 pst.

Selskapet hadde i 2007 ein omsetnad på 12 mill. kroner og eit overskot etter skatt på 0,95 mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte på 0,55 mill. kroner, og av dette blei 0,28 mill. kroner utbetalt til Landbruks- og matdepartementet. Selskapet har hatt ei særs god resultatutvikling sidan etableringa i 2004 og fram til og med 2007. Ein forventar ei noko svakare utvikling i 2008 og 2009.

Mål og strategiar

Statskog SF forvaltar om lag 65 000 km², tilsvarande 1/5 av landarealet. 5 pst. av dette er produktivt skogareal, noko som gjer Statskog til landets største skogeigar med 7 pst. av det samla skogsarealet i landet. Resten er fjell- og utmarksareal, for det meste i Troms og Nordland. I Sør-Noreg er ein stor del av arealet (om lag 27 000 km²) statsallmenning der lokalbefolkninga har ulike bruksrettar (tømmer, ved, beite m.m.).

Statskog SF er med sin kompetanse og erfaring innanfor skog- og utmarksoppgåver ein sentral aktør i forvaltninga av dei norske skog- og utmarksressursane. Føretaket er òg eit viktig instrument for å løyse oppgåver knytt til skog- og utmarksspørsmål. Statskog SF har verdifull kompetanse knytte til berekraftig forvaltning av skog- og utmarksareal. Føretaket sitt engasjement i Norwegian Forestry Group (NFG) er med på å gjere denne kompetansen tilgjengeleg i samband med norsk miljøretta utviklings- og bistandsarbeid. I 2007 har Statskog SF deltatt i institusjonsarbeid i Uganda, Makedonia og Serbia. I Uganda har Statskog SF over lengre tid vore sentralt involvert i oppbygginga av eit offentleg skogoppsyn i landet.

Statskog SF skal ut frå vedtektene forvalte, drive og utvikle statlege skog- og fjelleigedommar med tilhøyrande ressursar, det som står i samband med dette og anna naturleg tilgrensande verksemd. Innanfor ramma av målsetjinga kan Statskog SF òg drive andre eigedommar og yte andre former for tenester. Statskog SF skal leggje vekt på å oppnå eit tilfredsstillande økonomisk resultat, drive aktivt naturvern og ta omsyn til friluftsinteresser. Ressursane skal utnyttast balansert.

Utbyttepolitikk

Utbyttet frå Statskog SF blir fastsett etter utbyttepolitikk fastsett av Landbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte i løpet av første halvår etter resultatåret. Utbyttet blir sett til 75 pst. av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet svarar til statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlege bokførde eigenkapitalen til konsernet.

Resultatrapport 2007

Statskog SF har òg i 2007 vore prega av omstilling av verksemda etter dei store endringane etableringa av Finnmarkseigedommen i 2006 medførte. Som ein del av omstillinga omorganiserte Statskog SF heile verksemda med verknad frå januar 2007, slik at ho no er betre innretta for å løyse utfordringane innanfor områda skog, energi, eigedom og friluftsliv.

Nøkkeltal og utbytte

Konsernresultatet etter skatt er på 34,950 mill. kroner. Dette gir ei avkastning på konsernets bokførte eigenkapital på 12,7 pst. Driftsresultatet er ei monaleg forbetring frå førre år, og det beste føretaket har levert dei siste 5 åra. Store deler av inntektene i 2007 er knytt til erstatningar for barskogvern og sal av eigedom. Føretaket har òg hatt ekstraordinære kostnader til omstilling. Dersom ein ser bort frå dei ekstraordinære inntektene og kostnadene er føretakets driftsresultat på om lag 8 mill. kroner.

Statens utbytte for 2007 er fastsett til 12,6 mill. kroner, tilsvarande statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlege bokførde eigenkapitalen til konsernet. Dette er i tråd med utbyttepolitikken fastsett av Landbruks- og matdepartementet.

Budsjettframlegg 2009

Det sterke resultatet frå Statskog SF i 2007 skuldast i stor grad ekstraordinære inntekter knytt til erstatningar for skogvern. Med bakgrunn i resultatet for 2007 der ein ser bort frå ekstraordinære inntekter og utgifter, anslår departementet at utbytte frå Statskog SF for resultatåret 2008 blir 5 mill. kroner. Endeleg berekning av utbytte vil bli gjort i tråd med utbyttepolitikken, og endringar vil bli tekne inn i revidert nasjonalbudsjett for 2009. Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2009.