Opplysningsarbeid for fred

Tilskuddet går til frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers prosjekter for å fremme forståelse i Norge for betydningen av fred i samsvar med FNs målsettinger. Regjeringen er opptatt av de frivillige organisasjonenes deltakelse og involvering i departementets arbeid og deres kompetanse og sentrale plass når det gjelder å spre informasjon. Derfor må Norges innsats for å bidra til fred og forsoning ses i sammenheng med viktigheten av frivillige organisasjoner og andre som arbeider med nedrustning, fredsbygging, konflikthåndtering m.v.

Det foreslås avsatt 2,454 mill. kroner til formålet i 2009.

Nordisk samarbeid

Det foreslås avsatt 120 000 kroner til formålet i 2009.

Informasjon om europeisk samarbeid.

Tilskuddet går til frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers informasjonsvirksomhet overfor norske målgrupper om europeisk samarbeid. Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til debatt i Norge om sentrale europapolitiske spørsmål, samt oppmuntre ikke-offentlige aktører til nettverksbygging i Europa. Ved tildelingen vektlegges en rimelig fordeling mellom ulike interessegrupper og en bred geografisk spredning.

Regjeringen ønsker en aktiv og bred debatt om Europa. En viktig forutsetning for en slik debatt er å styrke norske organisasjoner og aktører som bidrar til dette. Denne tilskuddsordningen bidrar til å styrke de mange frivillige organisasjoner som arbeider med europapolitiske spørsmål, og den bidrar til et stort mangfold i europadebatten i Norge. I 2008 er det gitt tilskudd til 76 prosjekter i regi av til sammen 31 ulike organisasjoner/aktører.

Det foreslås avsatt 5,287 mill. kroner til formålet i 2009.

Fremme av transatlantisk samarbeid

Posten dekker tilskudd til arbeid for opprettholdelse og styrking av forbindelsene mellom USA og Norge, og foreslås øremerket Nordmannsforbundet i 2009.

Det foreslås avsatt 475 000 kroner til formålet i 2009.

Tilskudd til nedrustningsformål

De sikkerhetspolitiske utfordringer er i dag meget komplekse og er særlig knyttet til spredning av masseødeleggelsesvåpen, internasjonale terrorisme, stater i oppløsning og organisert kriminalitet. Frivillige organisasjoner og andre nettverk spiller en viktig rolle på områdene nedrustning, konfliktløsning og annet fredsarbeid.

Det foreslås avsatt 340 000 kroner til formålet i 2009.

Utenrikspolitisk forskning og utvikling

Midlene benyttes til forskning, utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap knyttet til utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske spørsmål. Midlene skal bidra til kunnskapsutvikling som grunnlag for samfunnsdebatt og utforming av utenrikspolitikken og utenriksøkonomien. Bevilgningen i 2008 har i hovedsak gått til europaforskning, herunder til fullføringen av strategisk instituttprogram 2006-2008 i regi av Norges Forskningsråd, og som grunnbevilgninger til forskningsprogrammet ARENA ved Universitetet i Oslo samt Avdeling for russlandstudier ved NUPI.

Det vil også i 2009 bli lagt opp til å prioritere forskning om europeiske samarbeidsspørsmål. Dette er i tråd med målsettingene i St. meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken, som slår fast at regjeringen vil bidra til å sikre et godt europaforskningsmiljø i Norge.

Det foreslås avsatt 4,7 mill. kroner til formålet i 2009.

Tilskudd til europapolitisk dialog

Regjeringen legger vekt på at arbeidslivets organisasjoner skal delta i den europapolitiske dialog og bidra til å bygge den sosiale dialog i hele EØS. Det ble i 2006 opprettet en tilskuddsordning som bidrar til å dekke reiseutgifter i forbindelse med dette. Reisetilskuddet går til de norske organisasjonene som er medlem av EFTAs konsultative komité. Medlemmene er nå Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Unio, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) og Kommunenes sentralforbund (KS). I 2007 gikk tilskuddet til deltakelse i møter i EFTAs Konsultative Komité og EØS-Konsultative komité samt møter under EUs sosiale dialog.

Det foreslås avsatt 450 000 kroner til formålet i 2009.

NORSAR

Situasjonsbeskrivelse

NORSAR på Kjeller har ansvaret for driften av de seks norske stasjonene som under Den kjernefysiske prøvestansavtalen (CTBT) utgjør deler av det internasjonale overvåkingssystemet (International Monitoring System – IMS). NORSARs aktivitet knyttet til norsk gjennomføring av Prøvestansavtalen er et viktig bidrag for å hindre ytterligere spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Mål

NORSAR skal gjennomføre Norges verifikasjonsoppgaver i tilknytning til Prøvestansavtalen i samsvar med internasjonale forpliktelser og de pålegg som ble gitt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 41 (1998-1999) «Om ratifikasjon av traktat om totalforbod mot kjernefysiske prøvesprengninger (CTBT).

Rapport 2007

Sekundærstasjonen i Longyearbyen (AS 72) ble sertifisert i april 2007. Byggingen av infralydstasjonen (IS 73) i Karasjok er blitt forsinket fordi det er reist lokale innsigelser mot alle foreslåtte stedsvalg.

Under iverksettelseskonferansen for Prøvestansavtalen (Artikkel XIV-konferansen) i september 2007 ble betydningen av ferdigstillelse og drift av det internasjonale overvåkingssystemet og en snarlig ikrafttreden av Prøvestansavtalen understreket fra norsk side. Dette vil være viktige bidrag til opprettholdelse av fred og sikkerhet.

Budsjett 2009

Det foreslås et årlig tilskudd på 10,3 mill. kroner til NORSAR til verifikasjonsoppgaver under Prøvestansavtalen. Det forutsettes videreføring av refusjonsordningen fra 2001, som innebærer at Det tekniske sekretariatet i den forberedende kommisjon for prøvestansavtalens organisasjon (PTS) tilbakebetaler deler av utgiftene til drift av målestasjoner i Norge.

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er et tverrfaglig nasjonalt senter for menneskerettigheter. Senterets virksomhet omfatter tematiske og landspesifikke programmer, blant annet om menneskerettigheter i Kina, Indonesia, Vietnam og Sør-Afrika. Disse internasjonale programmene finansieres hovedsaklig gjennom støtte fra Utenriksdepartementet og Norad. Utenriksdepartementets støtte gis over kap. 163, post 71.

Senteret ble i 2001 gitt status som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Som nasjonal institusjon arbeider SMR gjennom forskning, overvåkning, rådgiving, utdanning og informasjon for å fremme gjennomføring av menneskerettighetene i Norge. De krav som stilles til nasjonale institusjoner knyttet til bl.a. uavhengighet, er fastsatt av FN. For å understreke den uavhengige stilling SMR i egenskap av nasjonal institusjon har i forhold til Staten, ble det i 2006 besluttet at bevilgningen til denne delen av SMRs virksomhet med virkning fra 2007 skulle tas ut av den bevilgning SMR tidligere har mottatt gjennom Universitetet og overføres til Utenriksdepartementet.

Det foreslås bevilget 6,087 mill. kroner til formålet i 2009.

Tilskudd til styrking av sosial dialog i sentral-europeiske land

Regjeringen legger vekt på utvikling og styrking av sosial dialog i EUs nye medlemsland. Sosial dialog kan bidra positivt i utviklingen av samfunnet, arbeidsmarkedet og faglige rettigheter i de nye medlemslandene som fremdeles er i omstilling. Arbeidslivets parter i Norge kan spille en positiv rolle i fremme av sosial dialog i land i Sentral-Europa.

Det ble opprettet en ny tilskuddsordning for 2008 på 1 mill. kroner for å fremme samarbeid og utvikling av prosjekter mellom arbeidslivets parter og partnere i de nye EU-landene i tilknytning til EØS-finansieringsordningene.

Det foreslås avsatt 1 mill. kroner til formålet i 2009.

Informasjon og debatt om globalisering

Departementet har igangsatt et prosjekt med fokus på norske interesser i en globalisert verden. Prosjektet skal søke å kartlegge hva globalisering og endrede internasjonale rammevilkår innebærer for utviklingen av norske interesser og norsk utenrikspolitikk, og foreslå prioriteringer og satsinger.

Det foreslås avsatt 1,5 mill. kroner til formålet i 2009, hvorav 500 000 kroner under denne posten. 1 mill. kroner av bevilgningen skal kunne rapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA), og foreslås bevilget under kap. 160, post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid.

De forente nasjoner (FN)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoner (FN) er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk og Norge har deltatt som medlem av verdensorganisasjonen siden opprettelsen i 1945. Fra denne underposten bevilges det fastsatte bidraget til FNs regulære budsjett og de fredsbevarende styrker.

Mål

Målet er en sterk og handlekraftig organisasjon som hovedgrunnlag for en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Regjeringen går inn for å styrke organisasjonens rolle når det gjelder fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeid for demokrati, fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Oppfølging av Tusenårserklæringen er viktig, og Regjeringen vil aktivt støtte opp under den videre reformprosessen i FN for å gjøre organisasjonen best mulig i stand til å oppfylle organisasjonens målsettinger med særlig vekt på Tusenårserklæringen og erklæringen fra oppfølgingstoppmøtet i 2005.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås avsatt 384,402 mill. kroner, fordelt med 87,402 mill. kroner til FNs regulære budsjett og 297 mill. kroner til FNs fredsbevarende operasjoner.

1 FNs regulære budsjett

Situasjonsbeskrivelse

FNs regulære budsjett for perioden 2008-2009 er fastsatt til om lag USD 4,2 mrd. Det regulære budsjett omfatter bl.a. arbeidet med politiske spørsmål, internasjonal lov og rett, menneskerettigheter og humanitære saker. FNs 61. generalforsamling vedtok å renovere bygningsmassen i FN-hovedkvarteret i New York, med planlagt ferdigstilling i 2014. Finansieringen av prosjektet (Capital Master Plan) skjer med utliknete bidrag fra medlemslandene over en femårsperiode. Utregningen er basert på bidragsskalaen for FNs regulære budsjett.

Rapport 2007

Generalforsamlingen 2007 var preget av at man er tilbake til mer normale tilstander i FN, etter en til tider dramatisk reformprosess som aksentuerte konfliktlinjene i organisasjonen, etterfulgt av en periode med reformtretthet. Ban Ki-moon har i sin første generalforsamling som generalsekretær forsøkt å profilere seg på saker som klimaendring og Darfur, men arbeidet med å finne en bred og identifiserbar dagsorden er fortsatt under utvikling. Selv om de underliggende konfliktene mellom nord/sør, Sikkerhetsrådet/Generalforsamlingen utvilsomt har spilt seg ut også under høstens sesjon, har det samtidig vært tendenser til en viss oppmykning av de tradisjonelle skillelinjene og nye allianser på tvers av regionene har oppstått. Dette kombinert med et noe mykere og mer konsensussøkende USA har ført til et mer dempet konfliktnivå sammenlignet med tidligere sesjoner.

I generalforsamlingen har behandlingen av reformprosessen og oppfølgingen av reformpanelets (Stoltenberg-panelets) anbefalinger gått langsommere enn man kunne ønske seg. En rekke sentrale utviklingsland har uttrykt skepsis mot reformer i FNs utviklingssamarbeid, særlig i forhold til menneskerettigheter, men også for miljøaktiviteter og humanitære intervensjoner. Det er også knyttet skepsis til forslagene til et samordnet, enhetlig og sterkt FN på landnivå. Det er likevel viktig å merke seg at FN-systemet har fanget opp de deler av reformpanelets forslag som ikke krever mellom-statlige beslutninger og disse forslagene blir nå gjennomført. FNs organisasjoner jobber tett sammen for å harmonisere og forenkle sine administrative rutiner og prosedyrer på utviklingsområdet.

Budsjett 2009

I henhold til den nye bidragsskalaen som ble vedtatt av FNs 61. generalforsamling er Norges andel av FNs regulære budsjett fastsatt til 0,782 pst. Hovedkriteriet for fastsettelse av andelene er medlemslandenes BNI. Av det regulære budsjettet beregnes 12 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres på kap. 170, post 78 under programområde 03. Norges andel av Capital Master Plan for 2009 anslås til 13,7 mill kroner.

For 2009 foreslås avsatt 87,402 mill. kroner under programområde 02.

2 FNs fredsoperasjoner

Situasjonsbeskrivelse

FNs fredsoperative innsats er en bærebjelke i FNs rolle som den globale organisasjonen for fred og sikkerhet. Ved utgangen av 2007 deltok rundt 110 000 personell i til sammen 17 FN-ledede fredsoperasjoner. FN er klart størst blant de ulike multilaterale organisasjonene som leder fredsoperasjoner. Afrika er det tyngste innsatsområdet, både i form av antall operasjoner og personell.

Antall personell er det høyeste i organisasjonens historie, samtidig som mandatene er mer komplekse enn tidligere. Dette representerer en betydelig utfordring både i forhold til kapasiteten ved FN-hovedkvarteret i New York, og i forhold til tilgang på personell og utstyr fra FNs medlemsland. Tilgang på militære nøkkelkapasiteter fra vestlige land er en særlig utfordring, da disse landene i stor grad prioriterer bidrag til NATO, EU og/eller koalisjonsoperasjoner.

Styrket norsk deltakelse i og støtte til FNs fredsoperasjoner, med særlig vekt på Afrika, er et sentralt element i regjeringens FN-satsing. Motstand fra Sudans president forhindret utplassering av en lenge planlagt, norsk-svensk ingeniøravdeling til den felles FN/AU-styrken i Darfur-provinsen i Sudan. Arbeid pågår med sikte på å legge til rette for et nytt nordisk militært bidrag til en FN-ledet operasjon i Afrika.

Mål

FNs fredsoperasjoner har som hovedmålsetting å bistå land i konflikt med å tilrettelegge for bærekraftig fred gjennom en multidimensjonal, integrert tilnærming som kombinerer militær-, politi- og justissektorinnsats med humanitær og utviklingsrettet innsats.

Rapport 2007

Forberedelsene til overtakelse av Den afrikanske Unions (AU) operasjon i Darfur 1. januar 2008 representerte den største utfordringen for FN i 2007. Fullt oppsatt vil operasjonen bli den største i FNs historie, med rundt 30 000 personell. Full operativ kapasitet vil ventelig først bli etablert i 2009. Norge har bidratt også bilateralt til å støtte opp om etableringen av operasjonen gjennom opplæring av afrikansk politipersonell.

Forberedelsene til FNs operasjon i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk (MINURCAT) var også krevende, bl.a. grunnet motstand fra Tsjads president mot at FN skulle lede den militære komponenten. Løsningen ble at EU påtok seg denne oppgaven for ett år. Norge har støttet MINURCAT også bilateralt gjennom bidrag til opplæring av tsjadisk politi. Parallelt med utfordringene i felt gjennomførte FN en omfattende omorganisering av arbeidet med fredsoperasjoner i New York, med utskillelse av ansvaret for feltstøtte i en egen avdeling.

Norge bidro til å utvikle den multidimensjonale, integrerte tilnærmingen til FNs fredsoperasjoner gjennom bl.a. en konferanserekke for å støtte opp under den interne FN-reformprosessen.

Totalbudsjettet for FNs fredsoperasjoner utgjorde omlag 6 mrd. USD i 2007.

Norges bidrag til FNs fredsoperasjoner utgjorde ved utgangen av 2007 et personell på 79 (48 militære og 31 sivilt politi), med hovedtyngden i Sudan, der FN har to operasjoner, én i sør og én sammen med AU i Darfur.

Budsjett 2009

Norges andel forventes å være ca 0,782 pst. av totalbudsjettet. Det vil tilsvare 297 mill. kroner for år 2009.

FNs særorganisasjoner

1 Verdens helseorganisasjon (WHO)

Situasjonsbeskrivelse

Margaret Chan tiltrådte 1. januar 2007 som ny generaldirektør. Frivillige bidrag utgjør langt den største andelen av WHOs budsjett, noe som medfører en usikker og uforutsigbar finansieringsbase for WHO. Vedtatt totale budsjett for programperioden 2008-2009 er på 4 mrd. dollar og innebærer en økning på vel 15 pst. fra forrige periode. Forventede frivillige bidrag utgjør 78 pst. av totalbudsjettet, en større andel enn noen gang. Norge og andre likesinnede land arbeider for å effektivisere den frivillige finansieringen av WHO ved å harmonisere bidragene og arbeide for at de ikke øremerkes givernes egne nasjonale prioriteringer, men i økt grad brukes til å finansiere prioriteringene som er gjort av WHOs styrende organer. Det forhandles nå om en ny toårig programavtale mellom Norge og WHO.

WHO har påtatt seg lederroller i FN-reformsammenheng. Gjennom deltakelse i komiteen for ledelse arbeider WHO for harmonisering av praksis i FN-systemet herunder felles regnskapsstandarder, sikkerhetssystemer, felles metoder for innsamling av data om kjønnsdimensjonen og forbedring av innkjøpsrutinene.

Mål

WHO har som mandat å bidra til bedre helse for alle. I likhet med de øvrige særorganisasjoner har WHO et globalt mandat knyttet til utvikling av standarder, retningslinjer og normer på helseområdet. Hoveddelen av WHOs totale ressurser er rettet mot utviklingslandenes behov.

Rapport 2007

WHO har spilt en ledende rolle i det globale arbeidet med å få på plass systemer for kontroll og forebygging av fugle- og humaninfluensa. Mange medlemsland har fått faglig bistand fra WHO, og WHO etablerte i 2006 et globalt lager av 3 mill. behandlingsdoser antivirale legemidler. WHO har laget en global handlingsplan for å øke tilbud om vaksine. Planen legger vekt på økt sesongvaksinering, økt produksjonskapasitet og mer forskning. I tillegg til den etiske dimensjonen ved prioriteringer som må håndteres av landene selv, arbeider WHO for at det på oppfølgingssiden legges mer vekt på å utvikle systemer for raskere utveksling mellom laboratoriene av virus samt øke den alminnelige tilgangen til vaksiner i et globalt perspektiv. Arbeidet ble i 2007 vanskeliggjort ved at Indonesia ikke delte virus for vaksineproduksjon med andre land. Virusdelingsforhandlinger ble ført i en mellomstatlig arbeidsgruppe med det formål å få Indonesia til å gjenoppta virusdelingen. Det ble forhandlet om mekanismene for virusdeling og om tilgang til vaksiner.

Et annet område som i økende grad får fokus er ikke-smittsomme kroniske sykdommer.

Det er gjort betydelige fremskritt i forhold til tuberkulosekontroll, men det gjenstår likevel store utfordringer. Den ekstreme situasjonen i Afrika er først og fremst hiv-relatert, og tuberkulose er erklært som regional krise.

I erkjennelsen av at det står dårlig til med helseinformasjonssystemer mange steder, særlig blant lavinntektslandene, ble det i 2005 lansert et system for å styrke helsestatistikk og informasjonssystemer på landnivå. Arbeidet har så langt fokusert på utvikling av rammeverk og verktøy for analyse og måling av helsesystemprestasjon og kapasitetsutvikling. Totalt 65 land har mottatt pengestøtte for å gjennomføre gjennomganger og utvikle handlingsplaner.

WHO har videre fokusert på behovet for internasjonal enighet om ordninger som sikrer utviklingslandene tilgang til livreddende medisiner av god kvalitet og til priser de kan betale. I 2007 pågikk det forhandlinger i en mellomstatlig arbeidsgruppe som er nedsatt for å utarbeide en global strategi og handlingsplan som skal danne rammeverk for å øke forskning og utvikling av og tilgang på legemidler mot sykdommer som uforholdsmessig rammer fattige land.

Budsjett 2009

Norges pliktige bidrag til WHOs programbudsjett for 2008-2009 er fastsatt til 0,782 pst av det regulære budsjettet. Av denne andelen forutsettes 70 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp som budsjetteres over kap.170, post 78 under programområde 03.

For 2009 foreslås avsatt 5,775 mill. kroner under programområde 02. Det fremlegges i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i WHO, jf. forslag til romertallsvedtak.

2 Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO)

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) ble etablert i 1919. ILO ble innlemmet i FN-systemet da dette ble dannet i 1945, som FNs særorganisasjon for arbeidslivsspørsmål. ILOs mandat er å arbeide for sosial rettferdighet gjennom full sysselsetting der hensyn tas til arbeidstakernes rettigheter, sosial dialog mellom partene i arbeidslivet og sosial beskyttelse gjennom trygder etc. ILO skiller seg ut fra øvrige FN-organisasjoner ved at ikke bare statene, men også arbeidstakerne og arbeidsgiverne er fullverdige medlemmer med beslutningsmyndighet. ILO arbeider for å spille en mer sentral og relevant rolle i den globaliserte økonomien, både som folkerettslig instrument, som politisk arena, som aktør på landnivå og overfor andre internasjonale organisasjoner. Globaliseringens gjensidige avhengighet, der ett lands arbeidsmarkedspolitikk har direkte innvirkning på andre lands politikk, har gitt ILO større synlighet og relevans de senere årene, noe organisasjonen bl.a. følger opp gjennom sitt arbeid for anstendig arbeid.

Mål

ILOs overordnede målsetning er å fremme sosial rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold verden over. Dette følges opp gjennom fire strategiske målsetninger:

• Fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter.

• Øke muligheten for kvinner og menn til å få anstendig arbeid.

• Utvide adgangen til og effekten av sosial beskyttelse.

• Styrke trepartssamarbeidet og den sosiale dialogen.

Rapport 2007

ILOs styre har vedtatt at likestilling og kvinners rettigheter i arbeidslivet blir et hovedtema på Den internasjonale arbeidskonferansen i 2009. Norge har vært en politisk pådriver for dette, og midlene til forberedelse og gjennomføring av denne saken kommer fra Norge. Videre har ILO innledet tettere samarbeid med Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Blant annet har WTOs generaldirektør Pascal Lamy og Verdensbankens president Robert Zoellick deltatt på ILOs styremøter og der drøftet sine respektive organisasjoners politikk direkte med partene i arbeidslivet, med avtale om videre oppfølging. Norge har vært en pådriver for dette arbeidet, både politisk og finansielt. ILOs kontor i Beijing har også inngått en omfattende avtale med Kinas myndigheter om samarbeid for gjennomføring av ILO-konvensjon 111 om bekjempelse av diskriminering på kinesiske arbeidsplasser. Samarbeidet har en sterk menneskerettsdimensjon. Norge er viktigste eksterne støttespiller, både gjennom finansielle bidrag og deltakelse i styringsgruppen av prosjektet.

ILOs medlemmer vedtok sommeren 2008 en ny politisk erklæring – «ILO Declaration on Social Justice for a Fair Globalisation», etter flere års forhandlinger. Erklæringen innebærer en formalisering av ILOs såkalte «Decent Work Agenda» og derigjennom en styrking av ILOs rolle i den globaliserte økonomien. Norge var en aktiv pådriver for et ambisiøst resultat og Oslo-konfernsen om «Decent Work» i september i år var et viktig ledd i vårt arbeid for å sikre konret oppfølging av den nye ILO-erklæringen.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås avsatt 10,949 mill. kroner. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i ILO, jf. forslag til romertallsvedtak.

Av det regulære bidraget klassifiseres 15 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA), som budsjetteres under kap. 170, post 78 på programområde 03.

3 FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har som sitt primære mandat å oppnå matsikkerhet for alle. FAO arbeider for å bedre ernæring, og for å bidra til bedre levekår for folk på landsbygda og ved kysten. FAO er en av de største særorganisasjonene i FN-systemet, og er den viktigste organisasjonen for utarbeidelse av internasjonale retningslinjer for primærnæringene. FAO har 190 medlemsland. FAO har programmer i nærmere hundre av de fattigste medlemslandene, og bidrar med informasjon, kapasitetsbygging og faglig veiledning til landbruksdepartementer og andre sentrale institusjoner.

Mål

• Arbeide for å oppnå matsikkerhet, herunder bedret ernæring for alle.

• Arbeide for mer effektiv jordbruksproduksjon, bærekraftig fiskeri og skogdrift.

• Gjennom økt produktivitet i primærnæringene, bidra til næringsutvikling og vekst i verdensøkonomien.

Rapport 2007

FAO satte i 2007 fokus på koblingen mellom matsikkerhet, klimaendring og bioenergi, noe som har fått økt aktualitet i lys av den globale matkrisen.

Handel med landbruksvarer over landegrenser utgjør en økt trussel for bl.a. miljø og helse. FAO, i samarbeid med partnere, arbeider for å bedre mattrygghet og motvirke miljøødeleggelse gjennom internasjonale ordninger som har sitt sekretariat i FAO. Dette gjelder bl.a. retningslinjer for matvarestandarder (Codex Allimentarius) og systemer for å forebygge spredning av sykdommer og skadedyr som rammer avlinger og husdyr på tvers av nasjonale grenser. FAO har videre en sentral rolle i arbeidet mot fugleinfluensa, noe som har bidratt til at antall utbrudd har latt seg kontrollere.

I 2007 vedtok Fiskerikomiteen under FAO å avholde konsultasjoner for å få på plass en bindende havnestatskontrollavtale. Avtalen vil være et viktig skritt på veien i bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Det var også enighet om å avholde konsultasjoner i 2008 for å utarbeide globale retningslinjer for dyphavsfiske på det åpne hav innen utløpet av 2008. Norge har vært en pådriver i begge disse prosessene.

FAO la videre fram rapporten «State of the Worlds Forest 2007» under møte i Skogkomiteen våren 2007. Rapporten er en av de viktigste publikasjonene fra FAO om utviklingen av verdens skogtilstand og utviklingen på viktige skogpolitiske områder.

Under den Internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk ble det globale systemet for utvekslingen av frø og annet plantemateriale fra de viktigste landbruksvekstene fullt operativt i 2007. Dette bidrar ikke minst til å lette arbeidet med å ta vare på og fremskaffe såmateriale som er viktig for matforsyningen i utviklingsland. Videre ble det i 2007 vedtatt en flerårig plan for å utvide FAOs arbeid med genetiske ressurser til skog og fisk, og det ble fremforhandlet en egen global handlingsplan for å sikre husdyrgenetiske ressurser.

Den eksterne, uavhengige evalueringen av FAO ble gjennomført i 2007. Evalueringen, som ble lagt frem på Generalkonferansen i november, viste en organisasjon i dyp krise. Samtidig slo den fast at deler av FAO holder høy kvalitet og gjør godt arbeid. Evalueringen understreket FAOs viktige plass i den internasjonale arkitekturen og anbefalte et omfattende sett med konkrete reformer som må gjennomføres de kommende år for at FAO på en tilfredsstillende måte kan leve opp til sitt viktige mandat. Mandatets betydning er ytterlige forsterket av den globale utviklingen knyttet til matvarepriser, klimaendring og bioenergi. Det arbeides med en midlertidig handlingsplan som skal legges frem for en ekstraordinær Generalkonferanse i slutten av 2008.

Budsjett 2009

Norges faste andel av FAOs regulære budsjett er fastsatt til 0,786 pst. i 2008 og 2009. Av det regulære bidraget forutsettes 51 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 170, post 78 under programområde 03. For 2009 foreslår bevilget 10,002 mill. kroner under programområde 02 for dekning av pliktige bidrag. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i FAO, jf. forslag til romertallsvedtak.

NATO

Situasjonsbeskrivelse

Toppmøtet i Bucuresti i april 2008 viste enighet blant de allierte om NATOs nøkkelrolle for transatlantisk sikkerhet. Alliansen har siden den kalde krigens avslutning vært i kontinuerlig omforming for å tilpasse seg stadig nye oppgaver. For Norge er det viktig at omformingen videreføres siden den sikrer NATOs relevans og troverdighet som forsvarsallianse og sikkerhetspolitisk instrument. Omformingen er likeledes viktig for å bevare NATO som det sentrale forum for transatlantisk dialog, solidaritet og samhold, og sikre at Alliansen aktivt bidrar til å møte nye sikkerhetsutfordringer og trygge internasjonal stabilitet og sikkerhet. Et viktig element i NATOs omforming er å finne en god balanse mellom engasjementet i freds- og stabiliseringsoperasjoner som i Afghanistan, og oppmerksomhet om utfordringene i Alliansens nærområder. Georgia-krisen har aksentuert dette. Regjeringen vil arbeide aktivt for å sette problemstillingen høyt på NATOs dagsorden fram mot toppmøtet i Strasbourg/Kehl i april 2009.

NATOs utvidelse videreføres. På grunnlag av beslutningene på Bucuresti-møtet har både Albania og Kroatia innledet medlemskapsforhandlinger. De to land vil tiltre Alliansen innen neste års toppmøte. Makedonia vil starte en slik prosess så snart uenigheten med Hellas om navnespørsmålet er løst. Bucuresti-møtet gjorde det også klart at både Ukraina og Georgia vil bli medlemmer av NATO. Første steg på veien vil gå gjennom NATOs medlemskapsprogram (MAP). NATOs utenriksministere vil drøfte dette spørsmålet på sitt møte i Brussel i desember 2008.

NATO er i dag involvert i oppdrag på Balkan, i Middelhavet og Irak. Alliansen gir også støtte til Den afrikanske unions arbeid for fred og sikkerhet i Afrika. ISAF-operasjonen i Afghanistan forblir imidlertid NATOs høyest prioriterte operasjon. I tillegg til de pågående stabiliseringsoperasjonen vil det i tiden framover bli lagt økende vekt på trening og opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker. Alliansen legger stor vekt på styrket samarbeid og koordinering med andre aktører, inkludert den afghanske regjering, FN og EU, med utgangspunkt i de prioriteringer som ble fastlagt på Paris-konferansen i juni 2008. Regjeringen vil arbeide for at NATO opprettholder tett kontakt med FNs generalsekretærs spesialutsending Kai Eide.

NATO har et eget samarbeid med Russland og Ukraina. Konflikten i Sør-Ossetia har også ført til at NATO etablerte et tilsvarende samarbeid med Georgia. Samtidig er samarbeidet med Russland satt betydelig tilbake. Regjeringen vil legge vekt på at den nye NATO-Georgia kommisjonen benyttes aktivt til å støtte Georgia i landets politiske, økonomiske og militære reformprosess. I lys av den spente situasjonen mellom NATO og Russland vil Regjeringen også legge stor vekt på at NATO-Russlandsamarbeidet videreføres og at NATO-Russlandrådet (NRC) benyttes som en konsultasjonskanal mellom NATO og Russland. Alliansen og Russland har en felles interesse i å videreføre praktisk samarbeid og løpende politisk kontakt.

NATO samarbeider i tillegg nært med et trettitalls andre land i Europa, Asia, Midtøsten og Afrika om fremme av sikkerhet, stabilitet og sivil kontroll over de militære styrker. Partnernasjonene gir viktige bidrag til NATOs operasjoner. Regjeringen vil legge vekt på å videreutvikle dette samarbeidet.

Forholdet til Russland og videre integrasjon av Georgia og Ukraina vil være blant hovedsakene frem mot toppmøtet i Strasbourg/Kehl i 2009. I tillegg vil NATOs operasjoner, samarbeidet med EU og andre internasjonale aktører, politisk og militær reform, samt nedrustning og ikkespredning være viktige spørsmål for Alliansen.

Mål

• Videreføre NATO-medlemskapet som bærebjelke i Norges internasjonale engasjement.

• Trygge medlemslandenes frihet og sikkerhet med utgangspunkt i Atlanterhavspakten, FN-pakten og på grunnlag av felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet.

• Ivareta norsk sikkerhet og bidra til alliert solidaritet og internasjonal fred og stabilitet gjennom deltakelse i Alliansens operasjoner. Operasjonen i Afghanistan er en hovedprioritet.

• Sikre NATOs evne til å gjennomføre fredsoperasjoner på anmodning fra og til støtte for FN.

• Videreføre den politiske og militære omforming med sikte på å bevare NATOs relevans og rolle som det viktigste transatlantiske forum for sikkerhetsspørsmål.

• Styrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer så vel innad i Alliansen som med Russland og andre partnerland, med FN, EU, OSSE og AU.

Rapport 2007

Arbeidet i 2007 var i stor grad preget av oppfølgingen av toppmøtet i Riga i november 2006 samt forberedelser til toppmøtet i Bucuresti i april 2008. En viktig milepæl i denne prosessen var NATOs utenriksministermøte i Oslo i april 2007. Det var første gang Norge var vertskap for et slikt møte siden 1992. NATOs operasjoner i Afghanistan og på Balkan stod øverst på dagsordenen for møtene i Oslo. Situasjonen i Kosovo, forholdet til Russland, CFE-regimet og hvordan Alliansen skulle forholde seg til de amerikanske planene om et mulig missilforsvar i Europa var andre sentrale tema.

Alliansen videreførte i 2007 stabiliseringsoperasjonen i Afghanistan (ISAF), fredsoperasjonen i Kosovo (KFOR), treningsmisjonen i Irak (NTM-I), samt den maritime overvåkningsoperasjonen i Middelhavet (OAE). NATOs støtte med transport og trening til AUs fredsbevarende styrker i Darfur ble avsluttet ved slutten av året. Samtidig ble det innledet et samarbeid om støtte til AUs operasjon i Somalia (AMISOM). Disse ulike operasjonene illustrerer klart NATOs brede ansvarsområde.

Samarbeidet mellom NATO og EU forble begrenset også i 2007. Man maktet ikke å utvikle det strategiske partnerskap mellom de to organisasjonene, som Norge og et flertall andre allierte mener er viktig. For å søke å komme noe videre i prosessen, tok Norge i samarbeid med Sverige og Finland et initiativ til å styrke deltakerordningene for tredjeland som bidrar til NATOs og EUs operasjoner. Debatten på toppmøtet i Bucuresti bekreftet at forholdet mellom NATO og EU vil få økt viktighet fram mot toppmøtet i 2009, ikke minst på bakgrunn av Frankrikes mål om full reintegrering i Alliansen.

Samarbeidet med Russland ble i 2007 dominert av en rekke spørsmål der det var politisk uenighet. På møtet i NATO-Russlandsrådet (NRC) i Oslo ble spørsmålet som de amerikanske planene om rakettforsvar i Europa og president Putins uttalelser om et moratorium i forhold til Russlands etterlevelse av den tilpassede avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen) hovedsakene. Disse motsetningene preget den løpende politiske dialog gjennom året.

Paradoksalt nok ble NRC revitalisert som konsultasjonsforum, men uten at felles vedtak og initiativ er realisert. Jubileumsmarkeringene av NRC-samarbeidet i Russland i juni 2007 ble en positiv markering av samarbeidet som er utviklet siden 2002, men Georgia-krisen i august 2008 har medført en betydelig forverring i samarbeidsklimaet. Regjeringen vil like vel legge stor vekt på at samarbeidet i NRC videreføres.

Samarbeidet mellom NATO og partnerlandene var et viktig tema fram mot toppmøtet i Bucuresti i 2008. Det gjaldt særlig forholdet til landene på Vest-Balkan samt til Ukraina og Georgia. I tillegg ble kontakten med land i Sentral-Asia, Kaukasus, Middelhavs-regionen, Midtøsten og med de såkalte kontaktlandene videreført. Bucuresti-møtet munnet ut i enighet om å invitere Albania og Kroatia til medlemskapsforhandlinger med NATO, mens Makedonia vil starte sine forberedelser så snart forholdet til Hellas om navnespørsmålet er avklart. Også Ukraina og Georgia fikk tilsagn om framtidig medlemskap. Når det gjelder forholdet til Bosnia-Hercegovina, Montenegro og Serbia fikk Norge gjennomslag for sitt arbeide for å knytte landene tettere inn mot NATO. En slik progresjon var viktig for å redusere skillelinjene på Balkan. For Norge var det også viktig å bidra til at Serbia ikke isoleres. På norsk side ble det lagt stor vekt på at dørene holdes åpne for Serbia og at det er serbiske myndigheter som må avgjøre tempo og omfang av denne prosessen. Løsning av krigsforbryterspørsmålet er her et viktig element.

Arbeidet med å styrke NATOs militære evne til å kunne møte nye sikkerhetsutfordringer ble videreført. Utvikling av nye militære kapasiteter er en viktig del av dette arbeidet. Det siste initiativ omfatter et prosjekt for anskaffelse av en felles transportfly (C-17). Når det gjelder NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF) ble det i Bucuresti besluttet å midlertidig redusere styrkeoppsettet til 9000 personell. I tillegg ble det enighet om å utarbeide en Erklæring om Alliansens Sikkerhet (DAS) for å klargjøre behovet for et nytt strategisk konsept for NATO.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås avsatt 21,5 mill. kroner til NATOs sivile budsjett og NATOs parlamentarikerforsamling og 3,76 mill. kroner til bygging av det nye hovedkvarteret.

Internasjonale nedrustningsforhandlinger

Situasjonsbeskrivelse

Norge spiller en lederrolle internasjonalt i arbeidet for kjernefysisk nedrustning og for å styrke det internasjonale samarbeidet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. Som leder av det såkalte 7-landsinitiativet har vi etablert et internasjonalt samarbeid på tvers av politiske og geografiske grupperinger. Arbeidet for å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og for å oppnå ytterligere kutt i de kjernefysiske arsenaler står overfor betydelige utfordringer. Norge stod som vertskap for en internasjonal konferanse om kjernefysisk nedrustning 26.-27 februar. Konferansen identifiserte konkrete tiltak for å skape ny giv i det langsiktige arbeidet for å avskaffe kjernevåpen. Regjeringen la frem en Stortingsmelding om nedrustning og ikke-spredning 26.mai Det er fortsatt stor usikkerhet forbundet med Irans og Nord-Koreas kjernefysiske programmer. Samtidig er det en utbredt frykt for at flere land på sikt vil ønske å skaffe seg kjernevåpen eller andre typer masseødeleggelsesvåpen. Det er også fare for at terroristorganisasjoner er ute etter å skaffe seg tilgang til masseødeleggelsesvåpen. For å møte disse utfordringene kreves effektive internasjonale instrumenter. Blant de viktigste er Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT), Avtalen om forbud mot kjernefysiske prøvesprengninger (CTBT), Kjemivåpenkonvensjonen og Biologivåpenkonvensjonen. Spredningen av håndvåpen representerer betydelige humanitære utfordringer og utgjør en trussel mot sikkerhet og utvikling, særlig i utviklingsland og i post-konfliktsituasjoner. I tråd med Soria Moria- erklæringen deltar Norge aktivt i samarbeidet med en rekke land og internasjonale organisasjoner for å begrense handelen og utbredelsen av håndvåpen.

Med unntak av Kjemivåpenkonvensjonen er det betydelige utfordringer forbundet med å styrke disse avtalene. Det samme gjelder Konvensjonen om inhumane våpen (CCW), hvor det har vist seg vanskelig å få i gang forhandlinger om et forbud eller regulering av bruk av klaseammunisjon med uakseptable humanitære konsekvenser. Norge har derfor tatt initiativ til den såkalte Oslo-prosessen, der det ble fremforhandlet en klasevåpenkonvensjon i Dublin i slutten av mai. Norge står overfor en særlig utfordring i forbindelse med Russlands erklæring om å suspendere sine egne forpliktelser iht. Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). Det pågår konsultasjoner med Moskva for å få Russland til å gjenoppta sine forpliktelser, men det er meget usikkert om dette vil lykkes. Samarbeid og verifikasjon etter Avtalen om åpne luftrom (Open Skies) og Wien-dokumentet 1999 fortsetter rutinemessig. FNs handlingsprogram fra 2001 for forebygging, bekjempelse og utrydding av ulovlig handel med håndvåpen er det viktigste globale instrumentet for samarbeid på området og også den viktigste rammen for Norges innsats i felt. Norge støtter også aktivt arbeidet for en konvensjon om regulering av den internasjonale handelen med konvensjonelle våpen.

Mål

• Arbeide aktivt for sikkerhet på lavest mulig rustningsnivå gjennom folkerettslige bindende avtaler.

• Fortsette arbeidet for å oppnå en verden fri for masseødeleggelsesvåpen basert på forpliktende og verifiserbare avtaler som omfatter alle land.

• Arbeide aktivt for å motvirke et nytt kjernefysisk våpenkappløp og opprettholde visjonen om en kjernevåpenfri verden.

• Videreføre arbeidet for avskaffelse av våpen som forårsaker uakseptable humanitære lidelser, særlig klaseammunisjon med uakseptable humanitære konsekvenser.

• Videreføre den lederrolle Norge har internasjonalt for å oppnå enighet om et styrket ikke-spredningsregime samtidig som det gjennomføres nye kutt i de kjernefysiske arsenaler.

• Videreføre arbeidet i den såkalte 7-landskretsen der hovedsiktemålet er å bidra til dialog mellom stater med og uten kjernevåpen, herunder hvordan kjernefysisk ikke-spredning, nedrustning og fredlig bruk støtter opp om hverandre.

• Fortsette å bygge ut nettverket med norske og internasjonale fagmiljøer i arbeidet med å identifisere nye og realistiske nedrustningsforslag.

• Arbeide for at så mange land som mulig slutter seg til klasevåpenkonvensjonen som ble fremforhandlet i Dublin i 2008.

• Arbeide for internasjonale avtaler som begrenser våpen med uakseptable humanitære konsekvenser.

Rapport 2007

Norge videreførte i 2007 arbeidet for å få til mer omfattende forpliktelser i forhold til begrensninger på bruk av klaseammunisjon, men tilsynskonferansen kom bare til enighet om et diskusjonsmandat. Dette var bakgrunnen for at Norge tok initiativ til et møte i Oslo i 2007, med sikte å komme fram til et forbud mot klaseammunisjon med uakseptable humanitære konsekvenser. Etter at Russland truet med å suspendere sine forpliktelser under Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE), ble det i 2007 holdt en ekstraordinær konferanse om CFE. Dette førte imidlertid ikke til at man kom noe nærmere ratifikasjon av den tilpassede avtalen som ble vedtatt i 1999. Landene i NATO mener at Russland først må fullt ut oppfylle de forpliktelsene man ble enige om da den tilpassede avtalen ble vedtatt (Istanbul-forpliktelsene). Dette innebærer primært at alt russisk militært materiell må trekkes ut av Georgia og Moldova. Russland har på sin side flere ankepunkter til CFE-regimet, bl.a. at avtalen ikke lenger reflekterer dagens sikkerhetspolitiske virkelighet. Dette var blant hovedgrunnene til at Russland i desember 2007 suspenderte sin forpliktelser under CFE-avtalen.

Det var stor usikkerhet knyttet til Irans og Nord-Koreas kjernefysiske aktiviteter. Samtidig har et voksende antall land etterlyst en sterkere fremdrift på nedrustningsområdet. For Norge har det vært en overordnet målsetning å fremme en bred internasjonal enighet som bidrar til kjernefysisk nedrustning, samtidig som arbeidet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen styrkes. Arbeidet innenfor det såkalte 7-landsinitiativet under norsk ledelse ble konsolidert. I tillegg har Norge innenfor denne kretsen gjennomført ulike tiltak for å fremme økt oppslutning om og iverksettelsen av nødvendige ikke-spredningstiltak i utviklingsland. Innenfor Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) arbeidet vi primært for nasjonal gjennomføring av destruksjonsforpliktelsene under kjemivåpenkonvensjonen, ytterligere styrking av verifikasjonsregimet og nasjonal gjennomføring av Kjemivåpenkonvensjonens ikke-spredningsforpliktelser.

Norge videreførte sin økonomiske støtte til bygging av et destruksjonsanlegg i Russland. Videre har Norge støttet tiltak i OPCW-regi for universalisering og oppfølging og gjennomføring av avtaleverket i Afrika. Innenfor Biologivåpenkonvensjonen fortsatte Norge samarbeidet med likesinnede land for å styrke konvensjonen. Norge har bidratt aktivt i gjennomføring av Konvensjonens arbeidsprogram fram til 2011, med spesielt vekt på universalisering og styrking av innsatsen på biologisk trygghet og -sikkerhet. Innenfor Konvensjonen om inhumane våpen (CCW) trådte Protokoll V om krigens eksplosive etterlatenskaper i kraft 12. november 2006. Til tross for at det var høyt prioritert i 2007 lyktes man ikke under den tredje tilsynskonferansen i november å vedta noen ny protokoll om anti-kjøretøyminer.

Budsjett 2009

Underposten dekker pliktige bidrag til møter og forhandlinger om global og regional nedrustning og rustningskontroll, herunder møter innenfor Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen (NPT), Kjemivåpenkonvensjonen (CWC), Biologivåpenkonvensjonen (BTWC), Prøvestansavtalen (CTBT), Konvensjonen om inhumane våpen (CCW), Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE), Avtalen om åpne luftrom (Open Skies) og forhandlinger om sikkerhets- og tillitskapende tiltak. For 2009 foreslås avsatt 10,93 mill. kroner.

Europarådet

Situasjonsbeskrivelse

Europarådet har en sentral rolle i arbeidet for å sikre respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i vår del av verden og er det fremste forumet for regelverks- og standardutvikling på disse områdene i Europa. Europarådet er en viktig institusjon for å skape stabilitet, motvirke konflikter og bygge demokratiet i de 47 europeiske land organisasjonen omfatter. Europarådet står også sentralt i arbeidet for å bidra til større forståelse og kontakt mellom kulturer, og har lagt særlig vekt på utdanning og ungdom i dette arbeidet. Det omfatter bl.a. utenrikspolitiske spørsmål, menneskerettigheter og rettslige spørsmål, likestilling, utdanning, kultursamarbeid, mediespørsmål, sosiale spørsmål, helsevern, miljø- og landskapsvern, barne- og ungdomsspørsmål, idrett og samarbeid mellom kommuner og regioner. En rekke av fagdepartementene deltar i og er berørt av Europarådets aktiviteter.

Europarådet forvalter over 200 konvensjoner og utfører et viktig arbeid for å fremme medlemslandenes etterlevelse av inngåtte forpliktelser. Det er opprettet en rekke overvåkningsmekanismer hvorav den viktigste er Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Domstolen er inne i en dyptgående krise pga. en drastisk økning i antall klagesaker de senere årene. Norge og enkelte andre land har på denne bakgrunn tatt til orde for en moderat økning i Europarådets budsjett med særlig vekt på Domstolen, men de fleste medlemsland går inn for 0 pst. realvekst i Europarådets budsjett.

Mål

Målsettingene i den politiske erklæringen og handlingsplanen fra Europarådets tredje toppmøte i Warszawa i 2005 er retningsgivende for samarbeidet i Europarådet. Regjeringen legger stor vekt på at Handlingsplanen gjennomføres og prioriterer følgende hovedområder for arbeidet i Europarådet:

• Sikre det europeiske menneskerettighetssystem og styrke Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

• Støtte til demokratiarbeidet i de nye medlemslandene i Europarådet.

• Styrke arbeidet med interreligiøs og interkulturell dialog, godt styresett på lokalplan og tiltak for sårbare grupper.

• Bedre koordinering og samarbeid mellom Europarådet og EU og mellom Europarådet og OSSE.

• Arbeide for å få en kostnadseffektiv og åpen organisasjon.

Rapport 2007

Arbeidet med å følge opp Handlingsplanen fra Europarådets toppmøte i Warszawa i 2005 var et hovedanliggende også i 2007.

Regjeringen la særlig vekt på arbeidet med å bedre den vanskelige situasjonen for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Ved utgangen av 2007 hadde Domstolens restanse økt til over 100.000 innkomne klager. På initiativ fra Norge ble det i 2007 besluttet å opprette et Menneskerettighetsfond, forvaltet av Europarådets Utviklingsbank. Siktemålet med fondet er å forbedre den nasjonale gjennomføring av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og bidra til redusere antall klager til Domstolen. En avtale om opprettelse av Fondet ble forhandlet i 2007 og undertegnet i mars 2008.

Norge har videre støttet arbeidet for reform av menneskerettighetssystemet og bidratt til at Domstolen har fått økte ressurser. Det har vært viktig å påvirke Russland til å ratifisere protokoll 14 til Den europeiske menneskerettskonvensjon. Denne avtalen vil forbedre Domstolens kapasitet, og Russland er eneste medlemsland som ikke har ratifisert avtalen. Norge bidro videre til at det i 2007 ble opprettet en offentlig tilgjengelig database med informasjon om medlemslandenes etterlevelse av dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstol. Norge hadde i 2007 ledelsen i Europarådets arbeid for menneskerettsforsvarere. Menneskerettskommisæren avla besøk i Norge i 2007.

Europarådet utførte også i 2007 et omfattende arbeid for å påse at medlemslandene følger opp sine inngåtte forpliktelser, og behandlet en rekke aktuelle politiske spørsmål for å fremme samarbeid og forebygge konflikter i Europa. Med sikte på å bidra til styrket innsats i de nye medlemsland har Norge bl.a. bidratt gjennom det norske fondet for Vest-Balkan og gjennom støtte til handlingsplanene for enkelte land.

En viktig satsning i 2007 har vært utarbeidelse av en hvitbok om Europarådets bidrag til interkulturell og interreligiøs dialog. Hvitboken, som ble vedtatt på Utenriksministermøtet våren 2008, ventes å bli et verdifullt oversikts- og referansedokument for tiltak i Europa. Inkludering og mangfold i utdanningssektoren har vært særlig fokusert. Her har Norge ytt et særlig bidrag gjennom forslaget om et europeisk ressurssenter for opplæring i demokrati, menneskerettigheter og interkulturell dialog. Senteret ble godkjent av Europarådet i desember 2007 og planlegges åpnet i Oslo i slutten av 2008. Et samarbeid mellom Den europeiske kommisjon for demokrati gjennom lovgivning (Venezia-kommisjonen) og Unionen av arabiske høyesteretts- og forfatningsdomstoler startet opp i 2007 som følge av norsk støtte. Norge spilte en sentral rolle i utformingen av Europarådets ungdomskampanje 2006-2007 om toleranse og interkulturell forståelse.

En ny samarbeidsavtale mellom Europarådet og EU ble inngått i mai 2007. Siktemålet er å styrke den politiske dialogen mellom de to institusjonene og sikre at det ikke utvikles ulike menneskerettighetsstandarder i Europa. Samarbeidet med OSSE på de fire identifiserte områdene toleranse og ikke-diskriminering, menneskehandel, nasjonale minoriteter og kamp mot terrorisme, bedømmes som i god framgang.

Reformarbeidet i organisasjonen fortsatte, med sikte på større effektivitet og åpenhet i Europarådet.

Budsjett 2009

Underposten dekker Norges pliktige bidrag til Europarådets ordinære budsjett, pensjonsbudsjett og ekstraordinære budsjett, samt budsjett for delavtalene om Europarådets utviklingsbank, Venezia-kommisjonen og Nord/Sør-senteret.

For 2009 foreslås avsatt 38,039 mill. kroner.

Internasjonale råvareorganisasjoner

Mål

Bevilgningen dekker Norges forpliktelser til Den internasjonale kaffeorganisasjonen. Midlene skal sette organisasjonen i stand til å bidra med statistikk- og informasjonsarbeid samt noe faglig bistand. Kaffe er en viktig eksportvare for mange utviklingsland, og er den nest største omsatte råvare i verdi etter olje. Samarbeidet innen kaffeorganisasjonen er viktig for å fremme bedre forhold innenfor denne sektoren når det gjelder informasjonsutveksling, samarbeidsprosjekter rettet mot kompetansebygging for å forbedre produksjonsforhold, arbeidsforhold, samt leveranser og kvalitet. Norge er en av verdens største konsumenter av kaffe og har således interesse av godt samarbeid og gode produksjonsforhold samt sikre leveranser av kaffe av god kvalitet.

Budsjett for 2009

For 2009 foreslås avsatt 163 000 kroner.

Ymse organisasjoner

1 Østersjørådet

Mål

Norge har vært medlem av Østersjørådet siden det ble etablert i 1992. Norsk deltakelse i Rådet utgjør en del av Norges nærområdepolitikk. Medlemskapet i organisasjonen gir mulighet for å bidra til en styrking av europeisk sikkerhet og politisk stabilitet i østersjøregionen, blant annet gjennom sosial og økonomisk utvikling. Rådet er et samarbeidsforum der Russland er medlem og utgjør således en møteplass både for konkret samarbeid og politisk dialog med Russland. EU-kommisjonen er også medlem, og EU-deltakelsen gir muligheter for dialog også med EU om utvikling og samarbeid i østersjøregionen med særlig vekt på Nordvest-Russlands sørlige del.

Det ble i 2007 igangsatt en reformgjennomgang av Østersjørådets struktur og funksjon med sikte på å tilpasse Rådet bedre til dagens endrede situasjon i østersjøregionen og gjøre det mer effektivt. Blant annet innebærer utvidelsen av EU, med Polen og de baltiske land som nye medlemmer, nye forutsetninger.

Rapport 2007

Østersjørådet er det sentrale koordinerende organ for det brede samarbeidet i østersjøregionen. Midlene til posten ble benyttet til å dekke Norges pliktige bidrag til driften av rådets sekretariat i Stockholm. En del av bevilgningen er øremerket sekretariatets arbeid med miljøsaker i østersjøregionen, «Baltic 21». Under svensk og latvisk formannskap har Østersjørådet i 2007 fortsatt sitt arbeid med å legge forholdene til rette for samarbeid i østersjøregionen på en rekke områder og spilt sin rolle som aktivt dialogforum for de 11 medlemslandene og EU-kommisjonen. Norske hovedprioriteringer har vært bekjempelse av organisert kriminalitet med særlig vekt på handel med mennesker herunder barn, økonomisk og sosial utvikling, utdanning, atomsikkerhetstiltak og energispørsmål samt regionalt og lokalt samarbeid. Under det latviske formannskapet, etter oppdrag fra Østersjørådets utenriksministermøte i Malmø i juni 2007, ble det i september 2007 igangsatt en reformprosess med sikte på å revitalisere organisasjonen. Reform av organisasjonen og dets sekretariat skal bygge på enighet om hvilke prioriterte områder organisasjonen skal arbeide med i årene fremover.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås avsatt 1,254 mill. kroner. Beløpet vil i likhet med tidligere år i sin helhet gå til drift av Østersjørådets sekretariat i Stockholm, inklusive sekretariatets arbeid med miljøsaker, og utgjør Norges andel på 12 pst.

2 Det europeiske institutt

Situasjonsbeskrivelse

Gjennom samarbeidet med amerikanske myndigheter, Kongressen, Europakommisjonen, EUs medlemsland og andre europeiske land gjør Det europeiske institutt en betydelig innsats for fremme av transatlantisk dialog i Washington. Instituttets mål er å spre informasjon om betydningen av transatlantisk samarbeid. Det har vist stor evne til å kunne treffe et bredt publikum med høyt profilerte innledere og dagsaktuelle tema. Også representanter fra norske myndigheter har gjennom instituttets arrangementer mulighet til å presentere norske synspunkter på ulike spørsmål. Samarbeidet med instituttet er også verdifullt sett fra et norsk synspunkt, fordi det gir inntak i europeiske prosesser og europeiske samtalepartnere.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås avsatt 1 mill. kroner.

3 Den internasjonale havrettsdomstol

Mål

Den internasjonale havrettsdomstol i Hamburg ble opprettet gjennom FNs havrettskonvensjon av 1982, som Norge ratifiserte 24. juni 1996. Konvensjonspartene kan ved skriftlig erklæring akseptere denne domstolen og/eller en eller flere av de andre tvisteløsningsorganene som er listet opp for å løse tvister på en bindende måte. Havrettsdomstolen har en sentral rettsskapende funksjon innen deler av den moderne havrett. En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge. Havrettskonvensjonen sikrer vesentlige nasjonale interesser og fremmer internasjonal stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette innebærer også aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av Havrettskonvensjonen.

Rapport 2007

Havrettsdomstolen avholdt to sesjoner i 2007. Den avsa to dommer som begge gjaldt frigivelse av tilbakeholdte skip. Domstolen har for øyeblikket kun en sak til behandling. Dette er den såkalte «Sverdfisk-saken» mellom Chile og EU, som gjelder spørsmål om bevaring og bærekraftig utnyttelse av sverdfiskbestanden i det sørøstlige Stillehavet.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås avsatt 660 000 kroner til dekning av Norges pliktige bidrag. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak for Den internasjonale havrettsdomstol, jf. forslag til romertallsvedtak.

4 FNs internasjonale straffedomstoler

Jugoslaviadomstolen

Mål

Jugoslaviadomstolen (ICTY) ble etablert av Sikkerhetsrådet i 1993 (resolusjon nr. 827). Domstolens mandat er å straffeforfølge personer som er ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia etter 1. januar 1991. Domstolen har sete i Haag, Nederland.

Rapport

ICTY opererer nå med full kapasitet. Domstolen estimerer at alle rettssakene vil være behandlet i løpet av 2009, med unntak av to tiltalte som nylig ble overlevert domstolen. Disse to vil være behandlet tidlig i 2010. Dette medfører at domstolen er forsinket i forhold til tidligere estimert sluttdato. Det tas sikte på at alle klageomgangene er ferdige i 2011. Pr. desember 2007 var det 11 tiltalte igjen fordelt på syv saker. Fire arrestordrer er utestående. Eventuelle arrestasjoner og overlevering av disse vil føre til ytterligere forsinkelser.

Det forutsettes at tiltalte personer blir pågrepet og overlevert til domstolen, men domstolen opplever fremdeles samarbeidsproblemer med stater i det tidligere Jugoslavia. Domstolen arbeider med å overføre saker, som involverer mellomledere og tjenestemenn på lavere nivå til nasjonale domstoler. En forutsetning for overføring er oppbygging av nasjonale rettssystemer basert på demokratiske prinsipper. Domstolen har iverksatt interne effektivitetstiltak for å implementere avviklingsstrategien. Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i ICTY, som spiller en viktig rolle for det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i det tidligere Jugoslavia. Norge har inngått soningsavtale med domstolen. Norge har også inngått avtale med domstolen om gjenbosetting av vitner. Norge har støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle. Fra norsk side vil man fortsatt arbeide aktivt for at domstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold slik at den kan få fullført sitt mandat.

Rwandadomstolen

Mål

Den internasjonale straffedomstol for Rwanda (ICTR) ble etablert av FNs Sikkerhetsråd i 1994 (resolusjon nr. 955). Domstolens mandat er å straffeforfølge alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett i Rwanda, samt rwandiske borgere ansvarlige for slike brudd i nabolandene, i perioden mellom 1. januar og 31. desember 1994. Domstolen har sitt sete i Arusha, Tanzania.

Rapport 2007

Domstolen estimerer at alle rettssaker i første instans vil være gjennomført i løpet av 2008, med unntak av Kamera-saken som vil være fullført i 2009. All resterende aktivitet vil være avsluttet i 2010. Domstolen er således i rute i forhold til sluttføringsstrategien. Det kan imidlertid være faktorer utenfor domstolens kontroll som kan føre til forsinkelser. Slike faktorer kan være arrest og overlevering av tiltalte på et sent stadium. I tillegg kan nasjonale domstoler i enkelte tilfeller ikke ha mulighet til å få en sak overført til seg. Domstolen har på nåværende tidspunkt har 14 utestående arrestordrer.

Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i ICTR, som spiller en viktig rolle for det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i regionen. Overføring av saker det er tatt ut tiltale i, forutsetter utbedringer i det rwandiske rettssystemet. Domstolen og det internasjonale samfunnet arbeider for å oppnå disse. Det følger av avviklingsstrategien at noen av sakene skal overføres til straffeforfølgning i samarbeidende tredjestater. Norge har også støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle.

Budsjett 2009

Det foreslås avsatt 7,114 mill. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til Jugoslaviadomstolen og 5,062 mill. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til Rwandadomstolen.

5 Havbunnsmyndigheten

Mål

Den internasjonale havbunnsmyndigheten er en av institusjonene etablert under FNs havrettskonvensjon av 1982 som Norge ratifiserte i 1996. Havbunnsmyndigheten skal forvalte mineralressursene på havbunnen på de store havdyp utenfor nasjonal jurisdiksjon til gagn for hele menneskeheten. Den kan tildele rettigheter til å søke etter og utnytte forekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og kan selv delta i slik virksomhet gjennom et særskilt foretak. Havbunnsmyndigheten vedtar regler, forskrifter og prosedyrer for undersøkelse og utnyttelse av mineralforekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og fører tilsyn med at regelverket overholdes. En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge fordi Havrettskonvensjonen sikrer vesentlige nasjonale interesser og fremmer fred og stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette innebærer også aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av Havrettskonvensjonen.

Rapport 2007

Havbunnsmyndigheten vedtok i 2000 den såkalte «Mining Code», med regler for utvinning av mangannoduler. Dette åpnet for muligheten for lete- og utvinningstillatelser for 15 år. Myndigheten har inngått avtaler med flere såkalte pionerinvestorer hvor det innvilges letetillatelser for 15 år. Selskapene avgir årsrapporter til Havbunnsmyndigheten. Forberedelsene til kommersiell mineralutvinning fortsetter. I 2007 fortsatte drøftelsene om regler om undersøkelse og utvinning av flermetalliske sulfider. Forhandlinger om regulering knyttet til koboltrike skorper vil bli det bli forhandlet videre om når sulfid-reguleringene er på plass.

Budsjett 2009

Havbunnsmyndighetens budsjett vedtas for toårs perioder og er basert på et nullvekstprinsipp. Budsjettet for 2009/10 anslås til ca USD 13 mill. For 2009 foreslås avsatt 327 000 kroner til dekning av Norges andel. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak for Havbunnsmyndigheten, jf. forslag til romertallsvedtak.

6 Den internasjonale straffedomstol

Mål

Den internasjonale straffedomstol (ICC) er en fast, internasjonal domstol med myndighet til å straffeforfølge og dømme enkeltindivider for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er opprettet gjennom en traktat (Roma-vedtektene) av 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten 16. februar 2000. Roma-vedtektene trådte i kraft den 1. juli 2002. Domstolen har jurisdiksjon dersom forbrytelsen har funnet sted på territoriet til en statspart eller dersom forbryteren er borger av en statspart. Videre vil både enkeltstater og Sikkerhetsrådet kunne bringe situasjoner inn for domstolen, og hovedanklageren kan på gitte vilkår iverksette etterforskning på eget initiativ. Domstolen bidrar til økt beskyttelse for grunnleggende verdier forankret i folkeretten. Det er i tråd med regjeringens mål i Soria Moria-erklæringen å videreutvikle folkeretten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner. Domstolens sete ligger i Haag, Nederland.

Rapport 2007

Domstolen er nå fullt operativ. Den har hittil fått henvist tre situasjoner fra statsparter: situasjonen vedrørende The Lord’s Resistance Army i Uganda, situasjonen i Ituri i DR Kongo og situasjon i Den sentralafrikanske republikk i tiden etter landets ratifikasjon av Roma-vedtektene i 2002. I tillegg har FNs sikkerhetsråd har referert situasjonen i Darfur til domstolen (resolusjon 1593). Hovedanklageren har åpnet etterforskning i alle fire situasjonene. Det er utstedt arrestordre mot to personer for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i Darfur, fem personer (hvorav en senere er bekreftet død) for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i Uganda, 4 personer i Kongo og en person i Den sentralafrikanske republikk.

Domstolen disponerer midlertidige lokaler frem til 2012. Det ble vedtatt på domstolens sjette statspartsmøte, som ble avholdt i New York i desember 2007, at Domstolen skal bygge et permanent lokale på Alexanderkazerne i Haag. Det er utlyst en arkitektkonkurranse og det forventes at denne byggingen vil føre til en økning av domstolens budsjett.

Budsjett 2009

Den internasjonale straffedomstols budsjett for 2009 fastsettes først i november 2008. Norges prosentvise andel for 2009 er heller ikke klar, som følge av at nye statsparter er kommet til. Et anslag viser at Norges andel for 2009 vil være ca 10 mill. kroner.

7 Urfolksdeltakelse Arktisk råd, Barentsrådet m.v.

Situasjonsbeskrivelse

Samarbeidet i Arktisk råd omfatter alle de åtte arktiske statene: Canada, Danmark (Grønland og Færøyene), Finland, Island, Norge, Sverige, Russland og USA. Formålet er å utvikle miljøsamarbeid og fremme bærekraftig utvikling i de arktiske områdene. Samarbeidet innen Arktisk råd er nå i betydelig vekst. Det legges fra norsk side stor vekt på betydningen av de arktiske urfolkenes aktive deltakelse i rådet der seks urfolksorganisasjoner, deriblant Samerådet, har status som faste deltakere.

Barentsrådet omfatter Norge, Sverige, Finland, Russland, Island, Danmark og EU-kommisjonen. Formålet er, gjennom samarbeid over grensene, å bedre økonomi, levekår og samarbeidsforhold i Barentsregionen. Det eksisterer innenfor Barentssamarbeidet en arbeidsgruppe for de tre urfolkene samer, nenetsere og vepsere, samt et eget urfolkskontor, i tillegg til at urfolkenes representanter alltid inviteres til Barentsrådets møter.

Mål

Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til urfolksrepresentanters deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene på områder der deres interesse er særlig berørt, samt å styrke deres forutsetninger for å delta i denne type samarbeid. Bevilgningen vil i første rekke nyttes til tilskudd til samer og russiske urfolk.

Rapport 2007

Midlene gikk i 2007 i all hovedsak til dekning av Samerådets og russiske urfolksrepresentanters deltakelse på Arktisk råds møter.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås avsatt 600 000 kroner.

8 Sekretariatet for Antarktistraktatsamarbeidet

Situasjonsbeskrivelse

Ved avslutningen av annen verdenskrig hevdet sju land suverenitetskrav i Antarktis (Storbritannia, Australia, Frankrike, New Zealand, Norge, Chile og Argentina). Storbritannias, Chiles og Argentinas kravområder dekker delvis hverandre. I tillegg hevdet USA og Sovjetunionen at de, uten å anerkjenne kravene og uten selv å fremme krav, hadde grunnlag for krav i Antarktis. Det vellykkede internasjonale forskningssamarbeidet som ble gjennomført i Antarktis under det internasjonale geofysiske år i 1957-58 førte til at Antarktistraktaten ble opprettet i 1959. Traktaten sikrer Antarktis som et demilitarisert område. Det er fri inspeksjonsrett og fri tilgang for forskning. Striden om suverenitetsspørsmålene er lagt til side ved at partene er enige om at verken traktaten selv eller tiltak truffet i dens levetid skal foregripe (prejudisere) partenes syn på suverenitetsspørsmålet. Alle traktatparter med særlig interesse og forskningsinnsats møtes til et årlig møte (Antarctic Treaty Consultative Meeting, ATCM) for å drøfte spørsmål av felles interesse og treffe beslutninger om forvaltningen av Antarktis. Traktatsamarbeidet har holdt en hel verdensdel utenfor skiftende konjukturer i verdenspolitikken og har åpnet for et enestående internasjonalt vitenskapelig samarbeid og lagt grunnlaget for internasjonalt samarbeid om bevaring av det sårbare og enestående naturmiljøet.

Mål

Et sekretariat for samarbeidet under Antarktistraktaten ble opprettet i 2004 i Buenos Aires. Sekretariatet skal bidra til en styrking og efektivisering av samarbeidet mellom partene til Antarktistraktaten. Viktigste oppgave er å betjene det årlige konsultative møte under Antarktistraktaten (Antarctic Treaty Consultative Meeting ATCM) i nært samarbeid med vertslandet. En annen viktig oppgave er informasjonsspredning om Antarktistraktat-systemet og aktiviteter i Antarktis.

Rapport 2007

Sekretariatet har fungert etter hensikten, og har for tiden ni ansatte, hvorav seks i full stilling og tre på deltid. Sentrale oppgaver i 2007 var forberedelse og gjennomføring av det 30. konsultative møte under Antarktistraktaten (ATCM XXX) i New Delhi, India, og forberedelse av ATCM 31 i Kiev, Ukraina. Man har også jobbet med utvikling av hjemmesiden og et elektronisk informasjonsutvekslingssystem.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås avsatt 270 000 kroner.

Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

Situasjonsbeskrivelse

Med sin brede tilnærming og deltakerkrets er OSSE et viktig redskap for politisk dialog og samarbeid for å forebygge og håndtere konflikter i hele OSSE-området. Regjeringen er derfor opptatt av at OSSEs arbeid for sikkerhet og stabilitet videreføres. OSSE bør fortsatt rette oppmerksomheten mot de utfordringer etniske og regionale konflikter, organisert kriminalitet, handel med mennesker, våpen og narkotika og internasjonal terrorisme utgjør. Regjeringen ser OSSEs brede feltnærvær som organisasjonens fremste styrke. OSSE har 19 feltoperasjoner eller såkalte sendelag i 18 av OSSEs 56 deltakerland. Sendelagene arbeider på Vest-Balkan, Sør-Kaukasus, Sentral-Asia og i Ukraina, Hviterussland og Moldova.

Varig sikkerhet og stabilitet er etter regjeringens syn uløselig knyttet til respekt for grunnleggende menneskerettigheter, demokratisk styresett og rettsstatens prinsipper, samt økonomisk og sosial utvikling. Regjeringen ser positivt på de drøftinger man har i OSSE når det gjelder miljø, klimaendringer og sikkerhet, samtidig som den vil gå inn for at OSSE konsentrerer arbeidet om organisasjonens kjerneoppgaver. Dette gjelder særlig OSSEs rolle som forum for dialog og samarbeid om sikkerhetspolitiske spørsmål i bred forstand.

Mål

• OSSE skal være en alleuropeisk sikkerhetsorganisasjon som gjennom politisk samarbeid skal forebygge konflikter og håndtere nye trusler mot europeisk sikkerhet så som organisert kriminalitet, menneskehandel og terrorisme.

• OSSE skal være pådriver for militær nedrustning og tillitsskapende tiltak mellom landene i regionen.

• OSSE skal bidra til utviklingen av stabile demokratier med respekt for menneskerettighetene og en bærekraftig økonomisk utvikling som et ledd i arbeidet for et fredelig og enhetlig Europa.

• OSSE skal bistå deltakerlandene i å bygge demokratiske institusjoner, gjennomføre demokratiske valg, beskytte menneskerettighetene og styrke rettsstaten, og således bistå deltakerlandene i å oppfylle sine OSSE-forpliktelser.

• OSSE, som en regional samarbeidsorganisasjon under FN, skal bistå deltakerlandene i å gjennomføre forpliktelser landene har påtatt seg i FN og andre internasjonale organisasjoner når disse forpliktelsene faller inn under OSSEs brede sikkerhetsbegrep.

Rapport 2007

OSSEs Kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter, ODIHR, utfører et viktig arbeid for å opprettholde høye standarder i OSSE-landene når det gjelder demokrati og gjennomføring av frie og rettferdige valg. 2007 ble imidlertid et vanskelig år for ODIHR da de ikke så seg i stand til å observere det russiske Duma-valget i desember 2007 eller presidentvalget i mars 2008. Dette fordi det fra russisk side ble lagt for mange begrensninger på valgobservasjonen. I tillegg har Russland sammen med enkelte SUS-land fremmet et forslag som innebærer en begrensning av ODIHRs selvstendige rolle innen valgobservasjon. Russland forsøkte også å begrense frivillige organisasjoners adgang til OSSE-møter i 2007. Begge disse forslagene er blitt sterkt imøtegått av de øvrige deltakerlandene. ODIHR observerte totalt 11 valg i OSSE-området i 2007.

Gjennom sendelagene gjorde OSSE også i 2007 en viktig innsats for demokratisering og institusjonsbygging. OSSEs største sendelag befinner seg fremdeles på Balkan og OSSE bidrar der til at landene oppfyller de standarder som kreves for at de kan komme videre i sin prosess mot tettere euroatlantisk integrasjon. Utviklingen i Kosovo og OSSEs fremtidige rolle har stått sentralt. Det er uklart hvor lenge OSSE-sendelaget vil kunne opprettholde sitt nåværende mandat i Kosovo da dette krever enighet blant deltakerlandene.

OSSE har fortsatt arbeidet med å finne fredelige løsninger på de interne regionale konfliktene i Sør-Kaukasus og Moldova. Det har ikke vært noen fremgang å spore i dette arbeidet i 2007. Det finske formannskapet legger imidlertid stor vekt på dette arbeidet, og vil gjennom besøk til alle konfliktområder og dialog med partene forsøke å skape bevegelse.

Beskyttelse av menneskerettigheter og minoritetenes rettigheter er en viktig del av OSSEs arbeid. OSSEs høykommissær for nasjonale minoriteter (HCNM), Knut Vollebæk, spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Høykommissæren har som oppgave å varsle om og eventuelt bidra til å forebygge destabiliserende etniske konflikter i OSSE-området.

Landene i Sentralasia har fått økt oppmerksomhet i OSSE de senere årene, og Kasakhstan ble under ministermøtet i Madrid i 2007 tildelt formannskapet for organisasjonen i 2010. Vedtaket må ses i lys av ønsket om å knytte Kasakhstan og de øvrige sentralasiatiske landene nærmere Europa.

OSSE bidrar til politi- og justissektorreform i flere land. Det ble under ministermøtet i Madrid fattet en beslutning om å bedre grensekontrollen mellom de sentralasiatiske landene og partnerlandet Afghanistan. Dette vil gjelde opplæring av afghanske grensevakter og tolltjenestemenn med henblikk på bekjempelse av narkotikahandel, menneskehandel og illegal transport av våpen, samt styrking av grensekontrollen i Tadsjikistan.

Det viktigste spørsmålet innenfor det politisk-militære området har i 2007 vært den tilpassede avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen). Situasjonen er vanskelig og uavklart etter at Russland i desember 2007 «suspenderte» sin oppfølging av avtaleverket. Dette har ført til fornyet fokus på behovet for dialog om konvensjonell nedrustning og øvrige tillitskapende tiltak mellom stater.

Norge har også i 2007 engasjert seg for kampen mot menneskehandel, likestilling og gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, politi- og sikkerhetssektorreform, destruksjon av overskuddsammunisjon og -småvåpen, samt menneskerettighetsforsvarernes stilling. Norge har også arbeidet for at OSSE skal konsentrere seg om områder der organisasjonen har komparative fortrinn og bli bedre til å samarbeide med andre internasjonale organisasjoner.

Budsjett 2009

Norges andel av OSSEs regulære budsjett er 2,05 pst., mens andelen av den såkalte Wien-skalaen for støtte til sendelag er 2,07 pst.

For 2009 foreslås avsatt totalt 35 mill. kroner.

Tilskudd til EFTA og EFTA-organer

Situasjonsbeskrivelse

EFTA ble opprettet i 1960 for å bygge ned handelshindringene medlemslandene imellom. De nåværende medlemsland er Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. EFTAs virksomhet er delt mellom EØS, der Norge, Island og Liechtenstein er medlemmer, og utviklingen av frihandelsavtaler med tredjeland hvor også Sveits deltar. EFTA-konvensjonen ble revidert i 2001.

EFTA-familien består av tre separate organisasjoner: Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen. Målet er at alle på hver sin måte skal bidra til en riktig og effektiv gjennomføring av EØS-avtalen. EFTA skal også fremme det økonomiske samarbeidet mellom medlemslandene, Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, på grunnlag av EFTA-konvensjonen, samt ivareta EFTA-landenes behov for frihandelsavtaler med land utenom EU og EFTA.

1 EFTA-sekretariatet

Mål

Sekretariatets hovedoppgave er å fremme EFTAs samlede interesser så vel i en EØS-sammenheng som overfor tredjeland, herunder å sikre en effektiv beslutningsprosess og en parallell regelutvikling i EU og EØS. Sekretariatet har et viktig koordineringsansvar for gjennomføringen av EØS-avtalen i forhold til EU, i første rekke Kommisjonen. EFTA-sekretariatet betjener komitéstrukturen i EØS og i EFTA-sidens arbeid med utvikling av nytt EØS-regelverk. I EFTAs arbeid i forhold til tredjeland skal sekretariatet bistå medlemslandene med den nødvendige ekspertise i forhandlinger og gjennomføring av frihandelsavtaler med land utenfor EU.

Rapport 2007

Arbeidet var konsentrert om den løpende oppdatering av EØS-avtalen, samt drøftelser med Kommisjonen om utestående saker. EØS-utvidelsen med Bulgaria og Romania ble sluttført. Det ble innlemmet 416 rettsakter i EØS-avtalen. Viktige rettsakter som ble innlemmet var blant annet forordningen om deltakelse i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), rettsakter om næringsmiddelhygiene og kontroll av næringsmidler, flere viktige EU-programmer (blant annet sjuende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon), EUs kvotedirektiv og viktige direktiver om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og fri bevegelse for personer. Frihandelsavtalen med Egypt ble undertegnet 27. januar 2007 i forbindelse med økonomitoppmøtet i Davos. Forhandlingene med Canada, GCC (Gulf Cooperation Council: Saudi Arabia, Kuwait, Emiratene, Qatar, Bahrain og Oman) og Thailand ble videreført og det ble startet forhandlinger med Algerie, Peru og Colombia. Det ble arbeidet videre med å utvide kretsen av frihandelspartnere.

2 Overvåkingsorganet (ESA)

Mål

Overvåkingsorganets hovedoppgave er å føre tilsyn med at EFTA/EØS-landene gjennomfører og anvender reglene i EØS-avtalen i samsvar med avtalens forpliktelser. En viktig oppgave for overvåkingsorganet er å håndheve regelverket innenfor områdene offentlig innkjøp, statsstøtte og konkurranse.

Rapport 2007

Hovedoppgaven i 2007 var knyttet til en omfattende generell overvåking av landenes gjennomføring i nasjonal rett av de rettsakter som inngår i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2007 var antall bindende EØS-rettsakter ca. 5860. Norge hadde pr. desember 2007 gjennomført 98,7 pst. av direktivene for det indre marked, ifølge ESAs halvårlige resultattavle.

3 EFTA-domstolen

Mål

Domstolens hovedoppgave er å avgi rådgivende uttalelser om fortolkning av EØS-avtalen på anmodning fra nasjonale domstoler og å dømme i de saker som Overvåkingsorganet reiser mot et EFTA/EØS-land, eventuelt av et annet EFTA/ EØS-land. Domstolen behandler også anker mot avgjørelser tatt av Overvåkingsorganet i konkurransesaker, herunder statsstøtte.

Rapport 2007

Domstolen ferdigbehandlet elleve saker i 2007, hvorav åtte dommer og en beslutning om å avslutte saken etter at den ble trukket.

Budsjett 2009 for EFTA og EFTA-organer

Bevilgningen dekker de norske bidrag til EFTAs organer: EFTA-sekretariatet, Overvåkingsorganet (ESA) og EFTA-domstolen. EFTA-organenes budsjett går i hovedsak til personell og drift. I tillegg finansieres tilskudd til faglig bistand og andre støtteprosjekter overfor tredjeland over EFTA-sekretariatets budsjett. Bevilgningsforslaget for 2009 tar hensyn til forventet lønns- og prisstigning. I 2008 er Norges budsjettandel for EFTA-sekretariatet 54,06 pst. For EØS-organene ESA og Domstolen, der Sveits ikke er bidragsyter, er budsjettandelen 89,0 pst.

For 2009 foreslås avsatt totalt 206 mill. kroner til EFTA og EFTA-organer.

Tilskudd til Nordisk Ministerråds virksomhet

Situasjonsbeskrivelse

Det formelle nordiske regjeringssamarbeidet blir forvaltet av Nordisk Ministerråd. Statsministrene har det overordnete ansvar for samarbeidet, og samarbeidsministrene har det løpende koordineringsansvar. Samarbeidet tar utgangspunkt i områder der de nordiske land har felles interesser og der de gjennom samarbeid kan skape nordisk nytte og bidra til bedre resultater på nasjonalt nivå. For Norge er særlig samarbeidet innenfor utdanning og forskning, klima og miljø, Nordvest-Russland, Arktis og samarbeidet med EU viktig.

Norden som region, med sitt kultur- og språkfellesskap, har særlig gode forutsetninger for å forene krefter i møte med fremtidens utfordringer. Det nordiske samarbeidet er gjenstand for en ny dynamikk med stor bredde og nye initiativ. Med den nordiske velferdsmodellene er de nordiske land godt rustet til å møte globaliserings utfordringer og muligheter.

Mål

Norge legger stor vekt på dialog med de nordiske landene på all områder innenfor Nordisk Ministerråd og arbeider for å utvikle potensialet i samarbeidet både gjennom det nordiske globaliseringsinitiativet og sett i forhold til europeiske samarbeidsspørsmål. En viktig målsetting er å bidra til fornying og effektivisering av det nordiske samarbeidet.

Rapport 2007

Statsministermøtet i juni 2007 ga retning til et fordypet samarbeid om utfordringer landene står overfor i en globalisert verden. Prioriteringene i globaliseringsinitiativet er klima, miljø, energi, forskning og innovasjon og avvikling av grensehindre. Det er igangsatt forberedelser til 14 tiltak innenfor disse områdene. Helse og velferd fases inn etter hvert. Nedbygging av grensehindre mellom de nordiske landene er et viktig satsningsområde, og statsministrene vedtok å rydde unna hindringer som innbyggerne møter når de beveger seg mellom de nordiske land, på grunn av arbeid, flytting, studier eller annet. Samarbeidsministrene etablerte i oktober 2007 et nordisk Grensehinderforum som skal identifisere og prioritere grensehindre og påskynde forslag til løsninger. Forumet arbeider selvstendig, uavhengig og direkte mot nasjonal forvaltning og det politiske systemet.

Nordplus rammeprogram 2008-11, som sikrer større mobilitet innen utdanningsområdet, er igangsatt. Felles nordiske masterprogrammer, med delfinansiering fra Nordisk Ministerråd til utviklingsarbeidet, ble utlyst i 2007. Det skal medvirke til at nordiske høyere utdanningsinstitusjoner står bedre rustet i konkurransen om de gode studentene i og utenfor Norden. Det er utarbeidet nytt rammeprogram for jord- og skogbruksamarbeidet for perioden 2009-2013. Nordisk Genressurssenter er etablert som erstatning for tidligere tre nordiske genbanker for planter, husdyr og skogbruk. Ny Nordisk Mat som gir muligheter for utvikling av lokal og regional mat og matkultur er igangsatt og bidrar til vellykket profilering. Det er utarbeidet utkast til et nytt regionalpolitisk samarbeidsprogram for perioden 2009-2012. I løpet av 2007 ble det vedtatt nye vedtekter for Nordisk barne- og ungdomskomité.

Arbeidet med oppdaterte retningslinjer for samarbeidet med Nordvest-Russland for 2009-2013 og retningslinjer for samarbeidet med de baltiske land 2009-13 ble igangsatt. Det ble tatt initiativ for opprettelse av et eget Trust Fund for European Humanities University med det siktemål å muliggjøre en mer langsiktig finansiering og deltakelse fra en bredere giverkrets.

Budsjett 2009

Budsjettet for 2009 videreføres på samme nivå som i 2007. Norges andel av budsjettet i 2008 var 26,6 pst og blir 27,4 pst i 2009. Andelen er en BNI-basert nordisk fordelingsnøkkel. Det foreslås avsatt 256,7 mill. kroner.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Situasjonsbeskrivelse

OECD består av 30 medlemsland og er et forum hvor Norge møter de største aktørene i verdensøkonomien inklusive alle G-7 landene. OECD har unike forutsetninger for å håndtere felles problemstillinger innenfor økonomi, miljø, handel, utvikling, utdanning, sosiale spørsmål og en rekke andre områder. OECDs analyser er viktige innspill til den nasjonale politikkutformingen og de fleste norske departementer er involvert i arbeidet. Organisasjonen har de senere år styrket sitt arbeid med en bred gruppe ikke-medlemsland.

Mål

Norge arbeider for at OECD skal befeste sin posisjon som et sentralt samarbeidsforum i møtet med globaliseringens utfordringer i det 21. århundre. Regjeringen legger vekt på at OECDs ekspertise på miljøområdet skal kunne gi viktige bidrag til den globale klimadebatten og forhandlingene om et fremtidig klimaregime.

Rapport 2007

På ministerrådsmøtet i mai 2007 ble det besluttet å invitere Chile, Estland, Israel, Russland og Slovenia til å innlede forhandlinger om medlemskap. En rekke kriterier må oppfylles før de kan tiltre og tidsperspektivet for medlemskap kan variere. På bakgrunn av økning i antall medlemsland besluttet ministerrådet å revidere grunnlaget for finansiering av organisasjonen. Det ble vektlagt at ordningen skal være bærekraftig over tid. Arbeidet skal sluttføres før ministerrådsmøtet i juni 2008. Det må forventes en økning i de årlige bidragene fra norsk side i tiårsperioden frem til 2018.

På ministerrådsmøtet i 2007 ble det dessuten besluttet å styrke samarbeidet bl.a. med Brasil, India, Indonesia, Kina og Sør-Afrika med sikte på mulig fremtidig medlemskap. Hele organisasjonen, inkludert fagkomiteene, er trukket inn i arbeidet både med utvidelse og styrket samarbeid.

Norge bidro i 2007 til at klima er kommet høyt på OECDs dagsorden.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås det avsatt 21,823 mill. kroner som også omfatter byggeprosjektet Site project. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i OECD, jf. forslag til romertallsvedtak.

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

Situasjonsbeskrivelse

WTO har nå 153 medlemmer, hvorav hovedparten er utviklingsland. Organisasjonen har som hovedmålsetting å videreutvikle et regelbasert og åpent multilateralt handelssystem for å skape bedre forutsetninger for økonomisk vekst og velferd, ikke minst i utviklingslandene.

WTOs regelverk er omfattende, og gir medlemmene tilgang til en juridisk bindende tvisteløsningsmekanisme. I likhet med Norge understreker de fleste av WTOs medlemsland, og ikke minst utviklingslandene, betydningen av å nå frem til et godt forhandlingsresultat i den såkalte Doha-runden, men det er usikkert om det vil være mulig å nå frem til en avtale med det første.

Mål

Norge har sterk interesse av å delta i et bredt og forpliktende multilateralt handelssystem som bidrar til å gi norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammevilkår. Regjeringen legger stor vekt på å bidra til å videreutvikle WTOs regelverk samt sikre implementeringen av denne til et best mulig redskap for rettferdig global styring på handelsområdet. Regjeringen vil derfor videreføre Norges aktive deltakelse i WTO, og vil søke å bidra konstruktivt til å føre Doha-runden frem til et tilfredsstillende sluttresultat. Regjeringen vil i den forbindelse legge stor vekt på at utviklingslandenes, og spesielt de minst utviklede landenes, interesser ivaretas i forhandlingene.

Rapport 2007

Norge videreførte sin aktive deltakelse i den pågående forhandlingsrunden i 2007. Utover dette ble det regulære arbeidet i WTOs mange ulike organer ivaretatt. Særlig vekt er blitt lagt på å følge arbeidet i WTOs tvisteløsningssystem, der Norge i 2006 for første gang reiste en sak alene («laksesaken» mot EU). Videre har Norge videreført sin aktive deltakelse i forhandlinger om WTO-medlemskap for en rekke land som hittil ikke har vært medlemmer, med særlig vekt på Russland og Ukraina.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås avsatt 8,472 mill. kroner. Det fremmes forslag om at Stortinget som i foregående år samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i WTO, jf. forslag til romertallsvedtak.

Internasjonalt energisamarbeid

1 OECDs atomenergibyrå (NEA)

Situasjonsbeskrivelse

NEAs oppgaver er å fremme bruk av atomenergi for fredelige formål. Norge deltar i NEAs arbeid. NEA er sekretariat for komiteen som ivaretar MNEPR-avtalen (multilateral juridisk rammeavtale for bistand til Russland på atomsikkerhetsområdet).

Mål

Blant målene er forskning, informasjonsutveksling og faglig bistand om driftssikkerhet og atomavfallsbehandling/-lagring ved atominstallasjoner i Sentral- og Øst-Europa.

Rapport 2007

Utvikling av god sikkerhetskultur står sentralt i NEAs bistand til land i Sentral- og Øst-Europa. De viktigste virkemidlene er samarbeidsprogrammer, utveksling av informasjon, seminarer og opphold for eksperter ved anlegg i NEAs medlemsland, inkludert ved Institutt for energiteknikk på Kjeller og i Halden.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås avsatt 1,259 mill. kroner til OECDs atomenergibyrå (NEA).

2 Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)

Situasjonsbeskrivelse

IAEA spiller en sentral rolle i arbeidet for å hindre spredning av kjernefysiske våpen. Samtidig legger organisasjonen til rette for fredelig utnyttelse av kjernekraft basert på strenge kontrollordninger. IAEA har utviklet en rekke instrumenter for å hindre at kjernefysisk materiale kommer på avveie eller rammer miljøet. Organisasjonen har også et viktig ansvar for å påse at ikke-spredningsforpliktelsene i Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) overholdes. Videre arbeider IAEA aktivt for å avdekke ulovlige nettverk for spredning av kjernefysisk teknologi og materiale. IAEA bistår også utviklingsland med å nyttiggjøre seg kjernefysisk teknologi innen helse, landbruk, vannforsyning og miljøovervåkning. IAEA forventer at bruken av kjernekraft vil øke i årene som kommer. Dette vil stille nye krav til trygghetstiltak for driften av kjernekraftanlegg og håndtering av avfall.

Mål

• Arbeide for bred internasjonal politisk støtte til IAEAs oppgaver og sikre de finansielle rammer for gjennomføringen av organisasjonens mandat.

• Styrke IAEAs ikke-spredningsarbeid og kontrolloppgaver i blant annet Iran og Nord-Korea.

• Styrke IAEAs muligheter til å utføre sikkerhetskontroll og verifikasjon av sivile kjernefysiske aktiviteter, begrensning i bruken av høyanriket uran i sivil sektor, og for å få plass internasjonale mekanismer for kjernefysisk brenselproduksjon.

• Styrke IAEAs innsats for kjernefysisk trygghet og når det gjelder bistand til utviklingsland for bruk av kjernefysisk teknologi.

Rapport 2007

Norge var medlem av IAEAs styre i perioden september 2005 – september 2007. Det var i hele styreperioden stor oppmerksomhet om Irans kjernefysiske program. IAEA har i rapporter til FNs Sikkerhetsråd slått fast at Iran fortsatt ikke har utvist det samarbeid og den åpenhet som er nødvendig for å gjenopprette sin internasjonale troverdighet. Sikkerhetsrådet vedtok i mars 2007 den andre resolusjonen på tre måneder og utvidet sanksjonene overfor Iran. Norge har i IAEAs styre arbeidet for å få Iran til å etterkomme de internasjonale påleggene, og samtidig understreket nødvendigheten av å nå frem til en politisk forhandlingsløsning.

Norge gikk i styret inn for en styrking av IAEAs politiske og økonomiske evne til å gjennomføre sitt inspeksjons- og bistandsregime for å sikre at kjernefysisk aktivitet og anlegg opererer i tråd med inngåtte sikkerhetsavtaler. Fra norsk side støttet man også forsterket innsats fra IAEA i arbeidet for å sikre at statspartene til ikke-spredningsavtalen (NPT) etterlever sine folkerettslige forpliktelser gjennom de forsterkede verifikasjonsmekanismene (tilleggsprotokollen). Norge har støttet opp om arbeidet for å utvikle multilaterale mekanismer for produksjon av kjernefysisk brensel og håndtering av dets avfall. Dette er viktig for å hindre at nye land utvikler slik produksjonskapasitet som kan representere både en spredningsrisiko og en miljørisiko. Videre har man fortsatt arbeidet med å begrense bruken av høyanriket uran i sivil sektor. Norge har også arbeidet for at IAEA skal få økt utviklingspolitisk uttelling for sin omfattende faglige bistand innen helse, matproduksjon, kartlegging av rent drikkevann og miljøovervåking. I lys av den forventede økningen i bruken av kjernekraft tok Norge i 2006 et initiativ for å sikre IAEA en tilstrekkelig og forutsigbar finansiering av trygghetsarbeidet. Dette ble fulgt opp i 2007.

Budsjett 2009

Selv om Norge ikke lenger er i IAEAs styre vil man fortsatt søke å spille en aktiv rolle for å oppnå de målsettinger som er beskrevet over.

For 2009 foreslås avsatt 19,7 mill. kroner.

3 Det internasjonale energibyrå (IEA)

Situasjonsbeskrivelse

Energimarkedene er svært stramme og energiprisene svært høye. Videre står energisektoren for større utslipp av klimagasser enn noen annen sektor. Dette gjør at energi- og klimarelaterte problemstillinger står høyt på den internasjonale dagsordenen. I denne situasjonen er IEA, OECD-landenes samarbeidsorganisasjon innenfor energiområdet, sine bidrag til forsyningssikkerhet, analyse av globale energi- og klimaspørsmål og dialog mellom konsumenter og produsenter av stor betydning.

Mål

IEAs målsetting er å bidra til forsyningssikkerhet for deltagerlandene og fremme av en mer bærekraftig energibruk. Gjennom analyser og rapporter er IEA en viktig premissleverandør til diskusjonene om globale energi- og klimautfordringer. Datainnsamling, analyse og utarbeidelse av energistatistikk utgjør en sentral del av IEAs arbeid. Energisektorens rolle for klimapolitikken blir et stadig mer dominerende tema for organisasjonen. Den har etablert strukturerte dialoger med ikke-medlemsland, der Russland, Kina og India er prioritet. IEA er en sentral organisasjon i internasjonal energi- og klimapolitikk og et viktig organ for å gjøre norske energipolitiske syn og interesser gjeldende.

Rapport 2007

Hovedinnsatsområdene i 2007 har vært forsyningssikkerhet og energipolitikk som sikrer nasjonal og internasjonal økonomisk og sosial utvikling, samt globale klima- og miljøhensyn. Analyse av energisektorens betydning for klimautviklingen har stått sentralt, ikke minst gjennom publikasjonen World Energy Outlook, som skisserer forskjellige energi- og utviklingsscenarier. World Energy Outlook for 2007 fokuserte særskilt på klimaeffekten av veksten i Kina og India, og har blitt et viktig referanseverk i klimadebatten. World Energy Outlook 2008 vil ytterligere utdype klimaanalysene og fokusere på mulige løsninger. Et sentralt tema vil være energifattigdom. Norge har bidratt til finansiering av 2007-utgaven og bidrar aktivt i forarbeidene til og finansiering av 2008-publikasjonen.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås avsatt 1,858 mill. kroner. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i IEA, jf. forslag til romertallsvedtak.

4 Det europeiske energicharter (ECT)

Situasjonsbeskrivelse

ECT var et initiativ fra Nederlands statsminister på EUs toppmøte i 1990 for å legge forholdene til rette for utenlandske investeringer innenfor energisektoren i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa, samt integrere landenes energisektorer med Europa og verdensmarkedet. Norge undertegnet ECT i 1994, men har ikke ratifisert med begrunnelse i at traktatens tvisteløsningsmekanisme (internasjonal voldgift) er i strid med Grunnloven. Norge har imidlertid implementert charteret i praksis. ECT trådte i kraft i 1998 og i dag har alle 53 signatarstater ratifisert med unntak av Russland, Norge, Island, Hviterussland og Australia.

Mål

ECTs målsetting er å bidra til større sikkerhet i energileveranser, økt effektivitet i bruk av energi, reduksjon av miljøproblemer knyttet til energiaktiviteter og økte investeringer i slike aktiviteter i området som dekkes av chartersamarbeidet. Med charteret er det også avgitt en politisk erklæring som bl.a. henviser til statenes suverene rettigheter over energikildene basert på ikke-diskriminerende og markedsorientert prisdannelse. Det er senere inngått en juridisk bindende chartertraktat for langsiktig samarbeid, et liberalisert energimarked og beskyttelse av investeringer.

Rapport 2007

ECT har avholdt 10 møter/konferanser i 2007 for medlemslandene, bilaterale møter med medlemslandene, samt 3 temabaserte konferanser. Norge skal lede en ad hoc strategigruppe som skal se på hvorvidt endrede rammebetingelser siden ECTs opprettelse bør legge grunnlag for endringer i traktaten. Gruppen skal også foreta en gjennomgang av charterprosessen. Første møte om dette ble avholdt i juni 2008.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås avsatt 518 000 kroner.

Multilaterale eksportkontrollfora

Situasjonsbeskrivelse

Aktiviteten i de multilaterale eksportkontrollregimene har økt betydelig siden 2001. Det er vedtatt en rekke nye forpliktelser når det gjelder nasjonale tiltak for å hindre spredning av våpen, militært materiell og flerbruksvarer for masseødeleggelsesvåpen, bl.a. til ikke-statlige aktører. I tillegg arbeides det med å styrke eksportkontrollen for å hindre spredning av kjernefysiske våpen og leveringssystemer for masseødeleggelsesvåpen. Fra norsk side arbeides det aktivt innenfor regimene for å sikre at retningslinjer og varelister er relevante i forhold til dagens spredningstrussel og den teknologiske utviklingen. Den såkalte Australia-gruppen arbeider mot spredning av kjemiske og biologiske våpen og Nuclear Suppliers Group (NSG) og Zangger-komiteen mot kjernefysiske våpen. Regimet mot spredning av missilteknologi (MTCR) søker å hindre spredning av missiler for levering av slike våpen. Wassenaar-samarbeidet har som mål å samordne eksportkontrolltiltak for konvensjonelle våpen og høyteknologiske flerbruksvarer. Eksportkontroll basert på regimenes retningslinjer og varelister gjennomføres i nasjonale regelverk.

Mål

Målsettingen for arbeidet i de multilaterale eksportkontroll- og ikkespredningsregimene er å hindre spredning av varer, materialer, substanser og teknologi som kan bidra til utvikling og produksjon av masseødeleggelsesvåpen, samt levering av slike våpen. Gjennom det multilaterale arbeidet søkes det å bygge høye internasjonale eksportkontrollstandarder. Norge vil fortsette å bidra aktivt i dette arbeidet.

Rapport 2007

Etter terroranslagene i USA i september 2001 har de multilaterale eksportkontrollregimene intensivert sine aktiviteter bl.a. når det gjelder utveksling av relevant informasjon samt styrking av retningslinjer og varelister. Norge deltok aktivt i dette arbeidet også i 2007. Med sikte på å hindre spredning av sensitive varer og teknologi til terrorister og ikke-statlige aktører har Norge gjennomført en rekke lov- og forskriftsendringer for å styrke gjennomføringen av den strategiske eksportkontrollen de siste årene. I 2007 ble bl.a. kontrollen styrket når det gjelder formidling av både våpen, militært materiell og flerbruksvarer hvor det er en risiko for bruk i utvikling av masseødeleggelsesvåpen.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås avsatt 120 000 kroner til Wassenaar-samarbeidet, som er eneste eksportkontrollregime med pliktig bidrag.

Marine ressurser

1 Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC)

Situasjonsbeskrivelse

IWC har i flere år vært preget av sterk og tildels lammende polarisering mellom tilhengere og motstandere av fangst, og den fungerer derfor ikke i samsvar med sitt folkerettslige grunnlag, nedfelt i den internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst.

Mål

Norges målsetning er å få kommisjonen til å utføre sine forvaltningsoppgaver i samsvar med konvensjonen, hvilket bl.a. innebærer å fastsette kvoter for kommersiell fangst der dette kan skje innen bærekraftige grenser.

Rapport 2007

Årsmøtet brakte ingen fremgang i arbeidet med sentrale instrumenter som Den reviderte forvaltningsordning (RMS) og bekreftet den fastlåste situasjonen. Den amerikanske formannen satte derfor igang en egen prosess for å få kommisjonen ut av denne fastlåste situasjonen, og det har siden vært holdt to ekstraordinære møter om saken i tillegg til at en stor del av dagsorden under årsmøtet 2008 var viet dette temaet.

Budsjett 2009

Norge prøver å bidra konstruktivt til denne prosessen og vil fortsette sine anstrengelser for å få kommisjonen til å fungere som det forvaltningsorgan den er ment å være. Medlemslandenes bidrag kalkuleres, i likhet med tidligere år, på grunnlag av bl.a. BNI og hva slags fangst landet driver, og Norges bidrag for 2009 utgjør 548 000 kroner.

2 Kommisjonen for bevaring av levende ressurser i Antarktis (CCAMLR)

Situasjonsbeskrivelse

Kommisjonen for bevaring av levende ressurser i Antarktis (CCAMLR) ligger langt fremme i bekjempelsen av urapportert, uregulert og ulovlig fiske (IUU- fiske) gjennom blant annet svartelisting av IUU-fiskefartøyer, sentralisert satellittovervåkning og et internasjonalt system for fangstdokumentasjon. Fangstoppgaver og -overslag tyder på at dette arbeidet nå begynner å bære frukter. CCAMLR er blant de fiskeriorganisasjoner som er kommet lengst i anvendelse av en økosystembasert tilnærming i ressursforvaltningen. Organisasjonen er en integrert del av det internasjonale samarbeidet om Antarktis-spørsmål.

Mål

CCAMLR har som formål å forvalte levende marine ressurser i området rundt Antarktis.

Rapport 2007

Norske fartøy deltar i fisket etter både tannfisk og krill, og interessen for denne virksomheten er stigende. I 2007-08 ble det gjennomført et norsk forskningstokt i Sørishavet ledet av Havforskningsinstituttet i Bergen.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås avsatt 628 000 kroner.

Burundi

Burundi har hatt en demokratisk valgt regjering siden august 2005. En av de største utfordringene for fred i landet er gjennomføring av våpenhvileavtalen fra september 2006 med den siste væpnede gruppen Palipehutu-FNL. Sør-Afrika, Tanzania og Uganda, med Sør-Afrika som mekler, har vært sentrale aktører i fredsprosessen i Burundi. FNs sikkerhetsråd forlenget mandatet til FNs operasjon i Burundi i desember 2007. Den sørafrikanske mekleren etablerte i desember 2007 et politisk direktorat som i tillegg til mekleren også består av blant annet FN og AU. Norges engasjement i Burundi har økt som følge av et ønske om å sikre fred, stabilitet og utvikling både i Burundi og i hele regionen. I desember 2007 ble det oppnevnt en spesialrepresentant for Burundi med et felles mandat fra Norge og Nederland som skal følge opp giverkonferansen fra mai 2007. Norge leder arbeidet knyttet til Burundi i FNs Fredsbyggingskommisjon. Norge spiller en viktig rolle og det er knyttet store forventninger til en aktiv rolle i Burundi fremover.

Norsk støtte til Burundi kanaliseres i hovedsak som budsjettstøtte gjennom Verdensbanken. I tillegg støtter Norge tiltak rettet mot varige løsninger for tidligere flyktninger og internt fordrevne gjennom frivillige organisasjoner.

Etiopia

Etiopia er inne i sin sterkeste økonomiske vekstperiode med en årlig vekstrate på over 10 pst. Økte internasjonale mat- og energipriser, sterk inflasjon samt tørke har imidlertid den siste tiden ført til forverring av levekårene for mange. Korrupsjon er et problem, og det er positivt at flere alvorlige saker er avslørt med påfølgende straffeforfølgelse og dom. Løslatelsene av fremtredende opposisjonelle i juli 2007 var positivt, men vilkårene for opposisjonen er fortsatt vanskelige, særlig på landsbygda. Opposisjonen er sterkt splittet og var ikke i stand til å mobilisere støtte ved lokal- og suppleringsvalgene i april 2008. Det arbeides med å styrke rettsvesenet, men arbeidet for å bedre menneskerettighetene møter motstand i et historisk sett autoritært samfunn. I enkelte regioner er vilkårlig fengsling av personer mistenkt for tilknytning til opprørsbevegelser et betydelig problem. Sikkerhetssituasjonen i landet er i hovedsak god, men konflikten med opprørene i Ogaden i Somaliaregionen gjør dette området utrygt. Likeledes gir den uavklarte konflikten med Eritrea grunn til bekymring.

Samarbeidet skal styrke styresett, demokrati og menneskerettigheter, regional integrasjon og stabilitet samt bidra til bedre naturressursforvaltning og økt matvaresikkerhet. Kvinners rettigheter og kamp mot kjønnslemlestelse står sentralt i programmet. Hovedtyngden av bistanden har gått gjennom FN-systemet og frivillige organisasjoner. Det arbeides med å knytte norsk bistand tettere til myndighetenes fattigdomsbekjempelse.

Liberia

Etter 14 års borgerkrig med en etterfølgende overgangsregjering ble Ellen Johnson Sirleaf i 2005 valgt til president i Liberia. Det meste av infrastrukturen i landet er ødelagt. Landet står overfor store utfordringer når det gjelder gjenoppbygging. Flyktninger og tidligere soldater skal reintegreres samtidig som statsapparatet bygges opp. Tilstedeværelse av FNs fredsbevarende styrker har bidratt til å stabilisere situasjonen. Også norsk politi har deltatt. Flere givere støtter gjenoppbyggingen. BNP har de siste årene vokst med mellom 5 pst. og 7 pst. Landet har fått innvilget omfattende gjeldslette.

Det har vært gitt norsk humanitær- og overgangsbistand til Liberia de senere årene. Det arbeides med å ferdigstille en strategisk plan for et mer langsiktig samarbeid. Dette skal bygge på landets fattigdomsstrategi og det tas blant annet sikte på støtte til gjenoppbygging av infrastruktur med særlig fokus på energi og støtte til sikkerhetssektoren, med vekt på kvinner og barn.

Madagaskar

Marc Ravalomanana ble innsatt som president for en ny femårsperiode i januar 2007. Parlamentsvalg ble gjennomført i september samme år. Valget resulterte i en ytterligere styrking av presidentens parti som erobret 80 pst. av setene. Opposisjonen må sies å være fragmentert til tross for at en opposisjonspolitiker vant den viktige ordførerstillingen i Antananarivo under lokalvalgene i desember. Den politiske stabiliteten gir regjeringen handlingsrom til å fokusere på utvikling og fattigdomsbekjempelse.

Norsk støtte til Madagaskar bygger på landets egen fattigdomsstrategi. Landet kan vise til en positiv utvikling innenfor flere av målområdene. Andel av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen er redusert fra 80,7 pst. i 2002 til 67,5 pst. i 2006. Styresett og korrupsjonsbekjempelse står høyt på den politiske agenda.

Malawi

Malawi har de siste årene hatt en stabil makroøkonomisk situasjon. Dette tilskrives i første rekke gode værforhold, et rimelig vellykket program for landbrukssubsidier og god overordnet økonomisk politikk. BNP-veksten var i 2007 på 7,4 pst., sammenlignet med 7,9 pst. året før. Andelen av befolkningen under fattigdomsgrensen ble anslått til 50 pst. i 2005 og 45 pst. i 2006. Det er tegn som tyder på ytterligere fattigdomsreduksjon i 2007. Langvarig strid mellom regjeringspartiet og de to største opposisjonspartiene lammer Parlamentets beslutningsdyktighet. Perioden frem mot parlaments- og presidentvalget i 2009 forventes å være preget av betydelige politiske spenninger. Basert på tidligere års erfaringer antas det at sivile og politiske rettigheter vil kunne bli ytterligere innskjerpet i tiden frem mot valgene i 2009. De største utfordringene når det gjelder menneskerettighetssituasjonen er knyttet til rettssikkerhets- og fengselsforhold og ulike typer overgrep rettet mot kvinner og barn. Presidenten har erklært nulltoleranse for korrupsjon, men internasjonale korrupsjonsindikatorer tyder på begrenset fremdrift.

Norsk støtte til Malawi bygger på landets nasjonale vekst- og utviklingsstrategi. Støtten konsentreres om styresett inkludert budsjettstøtte, helse, hiv og aids, miljø- og naturressursforvaltning inkludert klimatilpasning gjennom bærekraftig landbruk. Særlige tiltak for å bekjempe vold mot kvinner og menneskehandel inngår i samarbeidet.

Mosambik

Realveksten i økonomien har i gjennomsnitt vært på 7 pst. de siste fem årene, men veksten er ujevnt fordelt. Den stabile politiske situasjonen, den positive økonomiske utviklingen og den regionale integrasjonen har ført til økt interesse fra utenlandske investorer. Til tross for en stabil økonomisk vekst er Mosambik fortsatt langt nede på FNs indeks for menneskelig utvikling, og er et av verdens aller fattigste land. Det er store inntekts- og velferdsforskjeller. Den tidligere frigjøringsbevegelsen FRELIMO har siden 1975 vært det statsbærende partiet. Den største utfordringen for videre demokratisering i Mosambik er å få en mer aktiv opposisjon og større grad av politisk pluralisme. Grunnleggende menneskerettigheter er nedfelt i grunnloven, men fattigdom, maktovergrep og korrupsjon hindrer at disse innfris. Det er i praksis store utfordringer for realiseringen av selv de mest grunnleggende rettigheter for kvinner. Norsk støtte til Mosambik bygger på landets fattigdomsstrategi, og skal konsentreres om energi, fiskeri og budsjettstøtte. I tillegg blir det gitt støtte til næringsutvikling og styrking av sivilt samfunn. Helsestøtten vil ikke videreføres som sektorstøtte i 2009, men være en del av støtten til offentlige velferdsordninger gjennom budsjettstøtten. Fremming av menneskerettigheter, særlig kvinners rettigheter og rammebetingelser for økonomisk vekst i privat sektor, vektlegges. Norge støtter også arbeid for å belyse mulige konflikter mellom oljeutvinning, fiskeri og miljøhensyn.

Sudan

Gjennomføringen av fredsavtalen (Comprehensive Peace Agreement/CPA) mellom nord og sør fra 2005 har gått sakte, men etter at Sudanese People’s Liberation Movement (SPLM) høsten 2007 midlertidig frøs sin deltakelse i regjeringen har avtalegjennomføringen vist noe framgang. Kritiske punkter gjenstår allikevel, blant annet forhold som gjelder landrettigheter og oljeinntekter knyttet til grenseområdet Abyei. Heller ikke etableringen av de felles militære enhetene SPLA-SAF er fullstendig gjennomført. I tillegg fortsetter krigen i Darfur, der den humanitære situasjonen er meget kritisk og mange sivile lider. Oppfyllelse av alle deler av fredsavtalen mellom Nord-Sudan og Sør-Sudan er nødvendig for å oppnå varig fred i hele landet. Videre er det behov for en politisk avtale for Darfur.

Den økonomiske veksten i Sudan fortsetter, med gode muligheter for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Den raske veksten innebærer imidlertid stor fare for mangel på åpenhet og mulighet for korrupsjon, og en god utnyttelse og forvaltning av oljeinntektene er avgjørende for utvikling og fattigdomsbekjempelse i alle deler av landet. Regjeringen i Sør-Sudan (GOSS) har store utfordringer med etablering av en offentlig forvaltning som kan yte nødvendige tjenester. For eksempel ligger skoledeltakelsen i og rundt Khartoum på rundt 90 pst., mens den i Sør-Sudan er på 10 pst. Bare 1 pst. av jentene fullfører grunnskolen i Sør-Sudan, ifølge UNICEF.

Norsk bistand utgjorde i 2007 omtrent 700 mill. kroner hvorav omtrent en tredjedel var humanitær bistand. Mye av den humanitære bistanden gikk til Darfur. I tillegg ble omtrent en tredjedel kanalisert gjennom flergiverfondene, et for Sør-Sudan og et nasjonalt fond, til utvikling og gjenoppbygging. Fondene er administrert av Verdensbanken. Etableringsfasen var utfordrende og tidkrevende, og det har tatt lang tid før lokalbefolkningen har dratt nytte av positive resultater. Det er et pågående arbeid for å forbedre arbeidsmåtene i fondene, og en gjennomgang i 2007 danner grunnlag for ytterligere videreutvikling. Øvrig norsk bistand er kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner, FN-organisasjoner og relevante institusjoner. Programmer og prosjekter har bidratt til fred og utvikling i områder av landet hvor freden er spesielt skjør, hovedsakelig i Sør-Sudan og andre krigsrammede områder. De frivillige organisasjonene bidrar med en vesentlig del av den sosiale tjenesteytingen. Videre har norsk bistand bidratt til styrking av demokratiske institusjoner og offentlig forvaltning, utdanning, kvinners rettigheter og likestilling. Koordineringen av norsk bistand i Sør-Sudan skjer gjennom et felles giverkontor bestående av Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Storbritannia og Canada. Det er planlagt en midtveisevaluering av Joint Donor Office (JDO) i 2008 ettersom dette er en pilot i giverkoordinering.

Tanzania

Tanzanias demokrati har modnet over det siste året. En friere presse, en mer vokal og kompetent politisk opposisjon og et mer aktivt sivilt samfunn har bidratt til en regjering som stilles mer til ansvar overfor sine velgere. En uavhengig revisjon av en konto i sentralbanken avslørte grovt økonomisk underslag og førte til at sentralbanksjefen måtte gå av. Statsministeren gikk av etter korrupsjonsanklager, og ytterligere en minister gikk av i april. En offentlig politisk dialog mellom regjeringspartiet CCM og opposisjonspartiet CUF ble igangsatt i januar 2007 for å finne en varig løsning på Zanzibar-konflikten, men forhandlingene brøt sammen i april 2008.

Tanzania hadde i 2007 en stabil økonomi med god økonomisk vekst (7,3 pst.). Veksten drives av gruvesektoren, infrastrukturutbygging, handel og kommunikasjonssektoren. Landbrukssektoren er imidlertid stadig den største og bidrar med mer enn 40 pst. av BNP og sysselsetter 80 pst. av befolkningen.

Respekten for generelle menneskerettigheter øker langsomt i Tanzania, men er fortsatt utilfredsstillende. Kvinner er diskriminert i lovgivingen, underrepresentert i politikken og vold mot kvinner i og utenfor hjemmet er fortsatt utbredt. Menneskerettighetssituasjonen på Zanzibar er verre enn på fastlandet.

Hovedmålet for Norges innsats er å bidra til Tanzanias økonomiske vekst og fattigdomsreduksjon. Støtten gis som budsjettstøtte, program og prosjektstøtte, og fokuserer på godt styresett og antikorrupsjon, miljø/naturressursforvaltning, energi og helse, dvs. bekjempelse av barne- og mødredødelighet i samsvar med regjeringens satsing på tusenårsmålene 4 og 5, jf. kap. post 169.70.

Uganda

Ugandiske myndigheter la i 2007 fram en rapport om måloppnåelse av landets fattigdomsplan som konkluderer med at andelen absolutt fattige har gått ned de siste årene. Det er både positive og negative trekk ved den politiske situasjonen i Uganda. Flerpartisystemet var gjeninnført foran valget i 2006. Forsøk på politiske innstramminger har blitt møtt av sterke motkrefter fra flere hold. Selv om regimet har flere negative utviklingstrekk, er det fortsatt rom for opposisjon og motstand. Uganda har frie medier og opposisjonen har erobret mange viktige politiske poster i 2006. Utfordringen er å oppnå tilstrekkelig politisk rom for å sikre en positiv utvikling av de demokratiske institusjonene. Menneskerettighetssituasjonen er fortsatt bekymringsfull. En av de største utfordringene ligger i å oppnå klar respekt for maktfordelingsprinsippet. Rettsvesenet evner ofte å motstå politisk press, men kan ennå ikke sies å fungere tilfredsstillende. Regjeringen og presidenten har opptrådt konstruktivt i fredsforhandlingene med opprørsbevegelsen LRA (Lord Resistance Army). LRAs leder har så langt ikke villet undertegne den endelige fredsavtalen, men situasjonen for befolkningen i Nord-Uganda har bedret seg markant i løpet av de siste to årene, selv om situasjonen fortsatt er ustabil. Både giverne og myndighetene vil fortsette arbeidet med å bedre levevilkårene i nord. Situasjonen i Karamoja er ikke vesentlig bedret det siste året, og både myndigheter og givere (inkludert Norge) vil fokusere mer på dette området.

Hovedinnsatsområdene for norsk bistand er styresett og budsjettstøtte, energi og naturressursforvaltning samt fred, forsoning og gjenoppbygging.

Zambia

Zambia hadde en økonomisk vekst i 2007 på 5,7 pst. Landet har hatt årlig vekst siden 2001, med en gjennomsnittlig realvekst på 4-5 pst. i BNP. Veksten de siste årene skyldes først og fremst økt produksjon av kobber og høye kobberpriser, økt eksport av landbruksprodukter og turisme. Imidlertid har veksten i landet bare i begrenset grad ført til fattigdomsreduksjon, selv om den har snudd en negativ trend med økt fattigdom. Politisk eierskap til utviklingsprosessene er svak, og den offentlige sektoren er ineffektiv og mangler kapasitet. Reformer er innført og antikorrupsjonsarbeidet fortsetter, men resultatene er foreløpig begrensede. Zambia vil derfor mest sannsynlig ikke oppnå de fleste tusenårsmålene innen 2015. Klimaendringer utgjør en stor utfordring for landbruksproduksjonen og matvaresikkerheten. Norsk støtte til Zambia bygger på prioriteringer i landets nasjonale utviklingsplan og konsentreres om styresett inkludert budsjettstøtte, samt klima/miljø og naturressursforvaltning. Norge gir også omfattende faglig bistand og politisk støtte til Zambias reforhandling av internasjonale gruveavtaler for å sikre at landet får større inntekter fra gruveindustrien. Foreløpig resultat i 2007 var et utkast til nytt skatteregime og et anslag på merinntekter i 2008 på over 2,2 mrd. kroner. Norge gir også faglig bistand til antikorrupsjonsarbeidet i landet.

Andre land

Samarbeidet med Angola konsentreres rundt energi med fokus på petroleum, hvor opplæring og lokalt innhold, samt petroleumsvirksomhetens innvirkning på miljø- og fiskeri, står sentralt. Innsatsen vil i hovedsak konsentreres om faglig bistand gjennom norske ressursmiljøer innenfor områder hvor Norge har spesiell kompetanse og hvor Angola har behov. I tillegg skal det fokuseres på godt styresett, demokrati og menneskerettigheter, med særlig vekt på kvinner.

Støtten til Mali er konsentrert om styresett og menneskerettigheter, utdanning og bærekraftig forvaltning av naturressurser. Forvaltningen av samarbeidet er delegert til Sverige. En strategi for samarbeidet med Mali er under utarbeidelse og innrettingen av bistanden vil vurderes på bakgrunn av norske og maliske prioriteringer.

Samarbeidet med Nigeria konsentreres rundt petroleumsforvaltning med økt fokus på miljøforvaltning og styresett, herunder demokrati og menneskerettigheter med særskilt vekt på kvinners rettigheter. I tillegg blir Nigeria ett av fem utvalgte land innenfor Norges bilaterale tusenårsmål 4 og 5-satsing. Norge skal arbeide for bedre barne- og mødrehelse i fire delstater i Nigeria, gjennom delegert samarbeid med Det britiske utviklingsministeriet DFID.

Samarbeidet med Sør-Afrika konsentreres om miljø- og naturressursforvaltning, forskning og høyere utdanning, styresett og menneskerettigheter og energi. Fram mot 2010 arbeides det med å fase ut tradisjonelt, bilateralt bistandssamarbeid og å dreie innsatsen mot faglig samarbeid og regionale utfordringer.

Bistanden til Kenya fordeles med omlag halvparten til myndighetene og resten via FN og det sivile samfunn, og fokuserer på nøkkelområder innenfor godt styresett som i stor grad faller sammen med hovedutfordringene etter den politiske krisen våren 2008. Det vil imidlertid være behov for å revurdere bistanden til myndighetsprogrammene, sammen med andre givere, i lys av urolighetene etter presidentvalget i desember 2007. En betingelse for videre samarbeid med myndighetene vil være regjeringens reformvilje innen styresettområdet og oppfølgingen av meklingsprosessen ledet av FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan. Sammensetningen av støtten til sivilt samfunn i Kenya vil også bli justert med utgangspunkt i en nylig gjennomført studie, med sikte på en mer strategisk innretning av denne støtten.

Støtten til Eritrea kanaliseres til de mest sårbare og utsatte gruppene av befolkningen, med fokus på matvaresikkerhet, naturressursforvaltning, samt kvinner og likestilling.

Mål

Målet for regionbevilgning for Afrika er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett i de land Norge samarbeider med. Basert på situasjonen i det enkelte land og landenes egne fattigdomsstrategier skal bevilgningen for 2009 brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett.

• Miljørettede tiltak og klimatilpasning.

• Likestilling samt kvinner og barns rettigheter.

• Økonomisk utvikling med vekt på energi.

• Offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte.

Det vil også bli gitt støtte til regionale tiltak.

Rapport 2007

En omlegging av postinndelingen for programkategori 03.10 ble påbegynt i budsjettet for 2007 og videreført i budsjettet for 2008. Rapporteringen for 2007 følger postinndelingen for 2007-budsjettet. Tabell over helhetlig norsk bilateral bistand til de utviklingsland som Norge samarbeider mest med fremgår av vedlegg 3. Årsrapport for bilateral bistand gir ytterligere landvis informasjon.

Rapport 2007, Post 70 Bistand til hovedsamarbeidsland i Afrika

Malawi

Styresett

Det skulle ha vært gjennomført lokalvalg i Malawi i 2005. På bakgrunn av at disse ved begynnelsen av 2007 fremdeles ikke var avholdt, besluttet Norge å avvikle den direkte støtten til desentraliseringsprosessen. Støtten til det nasjonale anti-korrupsjonsbyrået ga ikke de forventede resultater da Parlamentet først mot slutten av 2007 godkjente forslag til ny direktør for byrået. Dette påvirket i stor grad byråets virksomhet for hele 2007, særlig med hensyn til etterforskning og rettsforfølgelse. Støtten til Riksrevisjonen var et viktig bidrag i arbeidet med bekjempelse av korrupsjon, og korrupsjon er også et sentralt tema i budsjettstøttedialogen. Støtten til Menneskerettighetskommisjonen og ombudsmannskontoret har vært på et lavt nivå blant annet på grunn av kapasitetsproblemer og svak økonomistyring. Samarbeidet vil bli gjennomgått. Med støtte blant annet fra Norge er forslag til endringer av grunnloven utarbeidet. Det er startet opp et omfattende program for å støtte arbeidet med likestilling og bekjempe vold mot kvinner. Likestilling har i økende grad blitt et tema i budsjettstøttedialogen. Økningen i andelen kvinner i offentlige lederstillinger har vist en positiv fremgang.

Helse, hiv og aids

Den norske støtten har bidratt til gjennomføringen av Malawis helsesektorprogram. Fra norsk side ble mødrehelse gitt særlig prioritert også i 2007, og Norge har vært pådriver for raskere gjennomføring på dette området. Andelen fødsler som skjer i helseinstitusjoner økte fra 40 pst. i 2005/06 til 54 pst. i desember 2007. Kapasiteten ved helseutdanningsinstitusjonene er økt betydelig, både for leger og sykepleiere. Sykepleiere som andel av befolkningen har økt og er nå 1 pr. 3 304, noe bedre enn målsettingen om 1 pr. 3 500. Norge har bidratt til myndighetenes arbeid i kampen mot hiv og aids, og særlig arbeidet for å forhindre overføring av hiv-smitte fra mor til barn. Andelen av helseinstitusjoner som kan tilby forebyggende tjenester for å hindre at hiv smitter fra mor til barn er økt fra 22 pst. i juni 2006 til 55 pst. i desember 2007. Støtten til frivillige organisasjoners arbeid ble videreført og fokuserer på helse, hiv og aids, inkludert utdanning av helsepersonell. Det ble i løpet av 2007 inngått en avtale med de tre universitetssykehusene Ullevål, Haukeland og Tromsø, om støtte til et institusjonssamarbeidsprosjekt med sentralsykehuset i Lilongwe for å bedre fødselstilbudet.

Landbruk

Norge har som leder av givergruppen for landbruk aktivt støttet myndighetene i deres arbeid med å utvikle en nasjonal sektorplan for matsikkerhet og landbruksutvikling. Norge var en betydelig bidragsyter til det nasjonale såfrø- og kunstgjødselprogrammet, som i 2007 bidro til rekordstore avlinger. Det nasjonale landbruksfaglige forsknings- og utdanningsmiljøet har gradvis blitt styrket, med økt fokus på miljø og klimaendringer. Det ble etablert et klimafokusert samarbeid mellom landbruksuniversitet i Malawi og Universitetet for miljø og biovitenskap i Norge. Støtten til den nasjonale organisasjonen for småbrukere (NASFAM) har medført at småbrukere har fått betydelig økt innflytelse i forhandlinger om pris på landbruksprodukter og bedrede rammevilkår for mer markedsorientert produksjon. I partnerskap med lokale aktører ble det gitt norsk støtte til et pilotprosjekt som dekker 10 000 hushold i et viktig nedbørfelt langs Malawisjøen. Dette har bidratt til at området synes å være i ferd med å snu en langvarig negativ trend og fremstår som mer robust og bedre i stand til å takle miljøendringer. Det er fra norsk side arbeidet aktivt med å øke fokus på kvinners rettigheter og likestilling innen landbrukssektorsamarbeidet. Kvinner og menn er nå likt representert i hovedstyret i NASFAM.

Budsjettstøtte/Økonomiske reformer

Etter en felles årlig gjennomgang av samlet budsjettstøtte til Malawi er vurderingen at resultatene er noe lavere enn forventet. Budsjettandelen til helse, utdanning og styresettinstitusjoner økte imidlertid i forhold til året før. Med unntak av revisjonsområdet har det vært en positiv utvikling på økonomistyringsområdet. Etterslep i avlevering av revidert statsregnskap til Parlamentet fortsatte å være et problem i 2007. Den norske støtten til Riksrevisjonen har bidratt til å heve kvaliteten og omfanget av revisjonsarbeidet. Institusjonssamarbeidet mellom Statistisk sentralbyrå og malawiske institusjoner har bidratt til bedre kvalitet på og tilgang til årlig statistikk for helse, utdanning, likestilling og fattigdom. Institusjonssamarbeidet mellom Norges Bank og Malawis sentralbank har hevet sentralbankens kapasitet.

Mosambik

Energi

Støtten til den nasjonale energisektoren gikk til utbygging av linjenettet, kapasitetsbygging i energidepartementet og støtte til utvikling av oljesektoren. Landsbyelektrifiseringsprogrammet i Zambezia-provinsen ble fullført, mens prosjektene i andre provinser fortsatte i samfinansiering med Sverige. To nye landsbyelektrifiseringsprosjekt ble igangsatt. Økte kostnader grunnet høy etterspørsel og økte materialkostnader, har gjort flere av prosjektene betydelig dyrere enn opprinnelig estimert. I landet som helhet førte 95 000 nye tilknytninger til at 10 pst. av befolkningen hadde tilgang til strøm ved utgangen av 2007, mot 8,5 pst. året før. Det nasjonale målet om å nå 10 pst. i 2009 ble dermed nådd i 2007.

Under samarbeidet med det nasjonale petroleumsinstituttet (INP) så man særlig fremgang på utarbeidelsen av miljøreguleringer for petroleumssektoren, forberedelsen av Mosambiks krav i tilknytning til kontinentalsokkelen og arbeidet i tilknytning til Extractive Industries Transparency Initiative. Mens kapasiteten ved INP er styrket er den fortsatt ganske svak i energidepartementet.

Fiskeri

Gjennom støtte til sektorprogrammet bidro Norge til å øke kompetansen i landets fiskeriforvaltning. Fiskerisektoren ble rammet av den høye oljeprisen og konkurranse fra Asia, noe som medførte at 20 pst. av den industrielle flåten ikke var i drift i 2007. Totalt fanget kvantum for dette fisket ble 74 pst. av planlagt fangst. En strategisk plan for utvikling av småskalafisket ble godkjent i 2007. Den norske støtten til bedret ressursforvaltning har bidratt til at Mosambik har kunnet ta i arrest 4 fiskefartøyer som har drevet ulovlig fiske. Samarbeidet mellom mosambikiske fiskerimyndigheter og Havforskningsinstituttet i Bergen ga positive resultater for forskningsbasert forvaltning av landets maritime ressurser. Et integrert landsbygdutviklingsprogram rettet inn mot småskalafiskere viste i 2007 god fremgang. Fremgangen innen akvakultur har ikke vært tilfredsstillende, og støtten til å bedre rammebetingelsene for investering i sektoren videreføres.

Helse

Gjennom støtten til helsesektoren bidro Norge til gjennomføringen av myndighetenes årlige plan. Hovedinntrykket er at det går fremover, om enn sakte. Til sammen 8 nye helsesentre ble ferdigstilt og antall helseklinikker som har spesielle rådgivningsklinikker for ungdom, økte fra 149 til 250. Det er fremdeles store geografiske forskjeller i tilgangen til helsetjenester. Tilgangen på tjenester innen behandling av hiv og aids økte. 91 nye behandlingssteder ble etablert, og rundt 44 000 flere personer mottok ARV-behandling enn i 2006. 62 pst. av de som mottar behandling er kvinner. Behandlingstilbudet for gravide kvinner er også utvidet og målet om at over halvparten av fødslene skal skje på institusjon ble nådd. UNFPAs program for reproduktiv helse for ungdommer som støttes av Norge bidro til at over 1,3 millioner ungdommer mottok informasjon om reproduktiv helse og hiv og aids. Målet om at 65 pst. av alle barn under et år skal bli fullt vaksinert ble nådd.

Budsjettstøtte og styresett

Budsjettstøtten bidro til at over 61 pst. av myndighetenes totale budsjettmidler ble brukt på utgiftsområdene som er prioritert i den nasjonale fattigdomsstrategien. Den felles årlige gjennomgangen av budsjettstøtten viste gode resultater innen makroøkonomisk styring og styrking av landets finansforvaltning samt bedring over mange år i leveransen av sosiale tjenester, men langt større variasjoner innen styresett, infrastruktur og økonomisk utvikling. Skatte- og avgiftsandelen av BNP var i 2007 16,4 pst., og oversteg målsettingen på 14,9 pst. Det var få konkrete resultater å vise til i kampen mot korrupsjon. Myndighetenes arbeid med anti-korrupsjonsstrategien ble fulgt nøye. Norges viktigste bidrag til dette er gjennom støtten til finansforvaltningsreformen. Denne støtten har medført økt transparens og bedre kontrollmekanismer for bruk av offentlige midler. Gjennom norsk støtte til statistikkinstituttet ble forutsetningene for måling av fattigdomsutviklingen styrket.

Tanzania

Styresett

Desentraliseringsreformen i Tanzania har bidratt til styrking av kompetansen til kommunale myndigheter og bedring av deres organisatoriske evne og rolle som leder for lokal utvikling. Tanzanias riksrevisjons rapporter fra kommunene i 2007 viser at det har vært en bedring i økonomistyringen. Det er imidlertid fortsatt betydelige mangler. Norge støttet også det nasjonale reformprogrammet for finansforvaltning. Det ble i 2007 observert en bedring i kvaliteten på offentlige innkjøp og på revisjonen av offentlig sektor. Norge har vært pådriver for å rette fokus på styresett og antikorrupsjonsarbeid i dialogen mellom giverne og tanzanianske myndigheter, og har vært leder for givergruppen på styresett.

Infrastruktur

Støtten har i hovedsak blitt gitt til det tanzanianske kommunaldepartementet, og har vært konsentrert om bygdeveier. Samarbeidet har omfattet vedlikehold, institusjonssamarbeid mellom veimyndighetene og Statens Vegvesen, et sektorprogram for bygdeveier, arbeidsintensiv teknologi og fremming av kvinnelige entreprenører. Norge har inngått en avtale med myndighetene på Zanzibar om støtte til rehabilitering av bygdeveier på Pemba. Norge har videre et pågående engasjement innen elektrifisering på Zanzibar, og i 2007 ble flere landsbyer knyttet til strømnettet, og oppgraderinger av linjer og transformatorer ble foretatt.

Miljø

Det er rettet stor oppmerksomhet mot inntekter fra naturressursene, fordelingen av disse og problemer med korrupsjon og styresett, bl.a. som følge av en studie om skogsektoren som Norge støttet.

Norsk innsats konsentreres først og fremst omkring utvikling av forvaltningssystemer for bærekraftig naturressursforvaltning. Ferdigstillelsen av et nytt miljøprogram ble imidlertid sterkt forsinket som følge av at revisjonsrapporter påviste misbruk av midler under det tidligere miljøprogrammet. Profilen på det nye programmet vil bli sterkt påvirket av funnene.

Budsjettstøtte

Tanzanias oppfyllelse av de vesentligste indikatorene for å gi budsjettstøtte var moderat tilfredsstillende fra 2006 til 2007.

Tanzanias statsbudsjett var i tråd med den nasjonale fattigdomsstrategien som prioriterer infrastruktur og sosiale tjenester til befolkningen.

I budsjettstøttesammenheng har Norge lagt vekt på behovet for bedret finansforvaltning, spesielt i naturressurssektoren. Norge har også prioritert tiltak mot korrupsjon, blant annet ved å etterspørre Tanzania som medlem av Extractive Industries Transparency Initiative (EITI). Det er benyttet 230 mill. kroner til budsjettstøtte i 2007.

Tusenårsmål 4 og 5

Norge og Tanzania inngikk i februar 2007 en 5-års-avtale for å redusere mødre- og barnedødeligheten i Tanzania. Målsetningen er å bidra med en fleksibel finansiering for å øke mødre- og barnehelsen i landet. Metoden er foreslått å inneholde resultatbasert finansiering av mor- og barn-tjenester fra distriktsnivå og helt ut til laveste helse-enhetsnivå, med hovedvekt på insentiver som kan få flere kvinner til å føde på klinikk/sykehus.

Uganda

Budsjettstøtte

Målet for den norske budsjettstøtten er å bidra til økonomisk og sosial utvikling gjennom økonomisk støtte til ugandiske myndigheter i gjennomføringen av den nasjonale fattigdomsstrategien, samt å bidra til forbedret finansforvaltning og styresett. For Ugandas budsjettår 2006/07 (juli-juli) reduserte Norge den planlagte budsjettstøtten fra 75 mill. kroner til 65 mill. kroner. Reduksjonen skyldtes bl.a. Ugandas håndtering av overgangen til flerpartisystem, en ikke tilfredsstillende korrupsjonsbekjempelse og tvil om fattigdomsorienteringen i statsbudsjettet. For Ugandas budsjettår 2007/08 er det utbetalt 65 mill. kroner.

Norsk budsjettstøtte følges løpende gjennom dialog med myndighetene, etablerte oppfølgingsmekanismer og reformprogrammet for offentlig finansforvaltning. Norge har også deltatt i den årlige gjennomgangen til Verdensbanken. Givernes og Verdensbankens budsjettstøttegjennomganger konkluderer med at det fortsatt er store mangler knyttet til utviklingen av demokratiet og rettstaten, men at Uganda ut fra sin historiske kontekst er på rett vei. Betingelsene knyttet til fattigdomsorientering i budsjettet synes nå å være oppfylt. De to gjennomgangene konkluderer begge med at det er framdrift knyttet til offentlig finansforvaltning og anti-korrupsjonsarbeidet. Innenfor anti-korrupsjonsarbeidet er det institusjonelle rammeverket stort sett på plass.

Styresett

Som leder av en giverlandsgruppe for fremme av demokrati og godt styresett fra august 2007 til mars 2008 brukte ambassaden mye tid på dialog med de andre 17 medlemmene av gruppen og ugandiske myndigheter over hele spekteret av politiske og styresettrelaterte saker. Ledervervet var en klar profilering av Norge. Håndtering av det internasjonale samfunns støtte til fredsprosessen og samordning av humanitær og langsiktig innsats i Nord-Uganda var sentrale oppgaver.

Norge hadde også ledervervet i givergruppen for offentlig finansforvaltning frem til sommeren 2007.

Målet for innsatsen rettet mot kvinner og likestilling er å gi kvinner mer politisk, legalt og økonomisk spillerom. Dette samsvarer med målformuleringer i landets plan for fattigdomsreduksjon. Konkrete tiltak via FN og lokale kvinneorganisasjoner for å bringe kvinner mer inn i fredsprosessen var med på å løfte kvinneaspektet inn i fredsforhandlingene vedrørende Nord-Uganda. Norge støttet også et 3-årig program for å oppfordre til kvinnelig entreprenørskap.

Økonomisk vekst og næringsutvikling.

Målet om pålitelig elektrisitetsforsyning i Uganda er fortsatt ikke nådd. Byggingen av et vannkraftverk på 250 MW i Bujagali med støtte fra bl.a. Verdensbanken er imidlertid endelig igangsatt. Flere termiske kraftverk er under konstruksjon. Det vil likevel fortsatt være strømmangel inntil flere av de store vannkraftprosjektene er klare. Samarbeidet mellom det ugandiske nettselskapet UETCL og Statnett har styrket UETCLs evne til å operere under vanskelige forhold. Arbeidet med å bygge et norskstøttet varmekraftverk som delvis vil dekke gapet i strømproduksjonen ble påbegynt i 2007.

Norges støtte til petroleumssektoren gjennom Olje for utviklingprogrammet, har muliggjort utformingen av Ugandas nasjonale olje- og gasstrategi. Programmet omfatter bl.a. utformingen av petroleumspolitikken, lovgivning og kapasitetsbygging i den ugandiske petroleums-administrasjonen. Avtalen ble utvidet i 2007 med spesielt fokus på inntektsstyring, dataforvaltning, miljøvern/beredskap og feltutvikling.

Norges brede samarbeid med Uganda på skogsektoren siden 1960-tallet utgjør fundamentet for samarbeidet innenfor miljø, naturressurser og klima. National Forestry Authority (NFA), som Norge har støttet over lang tid, fungerer rimelig godt. Målet for støtten er å bistå Uganda med å utvikle en bærekraftig bruk av skogressursene.

Zambia

Utdanning

Den norske støtten bidro til en omfattende rekruttering av lærere, og det totale antallet barn i skolen økte med 6 pst. fra 2006 til 2007. En plan for å få til en kraftig økning i skolebyggingen ble utviklet. Gjennom et pilotprosjekt med tradisjonelle ledere ble det påbegynt rehabiliterings- og byggingsarbeid på skolebygg og lærerboliger. Kvaliteten i skolen er imidlertid fortsatt en stor utfordring. Strategisk partnerskap med frivillige organisasjoner bidro til forbedret utdanningstilbud for sårbare grupper. Norge finansierte sammen med EU en gjennomgang av den offentlige finansflyten innenfor utdanning. Myndighetene tar nå fatt i problemene innfor dette området.

Naturressursforvaltning og matvaresikkerhet

Kvaliteten på forvaltning av nasjonalparkene er forbedret. Støtten til South Luangwa har bidratt til at dette er den eneste nasjonalparken i Zambia som er økonomisk bærekraftig. Befolkningen i området rundt har høyere levestandard enn befolkningen rundt andre nasjonalparker, blant annet pga inntekter knyttet til bærekraftig turisme. Norge har støttet et program for å fremme klimatilpasset landbruk for å redusere bøndenes sårbarhet overfor tørke og flom. Studier viste at bønder som benyttet seg av denne landbruksformen var mindre utsatt for avlingssvikt under den seneste flommen som rammet deler av Zambia. Videre har Norge bidratt til å styrke den nasjonale analysekapasiteten for genmodifiserte organismer gjennom etablering av et eget nasjonalt laboratorium.

Styresett

Norge har støttet reform av offentlig finansforvaltning. Reformprogrammet har bl.a. resultert i at et elektronisk system for utbetaling av midler fra offentlige institusjoner innføres fra 2008. Det har også resultert i viktige lovutkast, infrastruktur, utstyr, opplæring samt offentliggjøring av finansielle rapporter. Norge har støttet restrukturering og kapasitetsbygging av Zambias riksrevisjons innsats mot korrupsjon faglig og finansielt. Blant annet har den tidligere presidenten blitt dømt for korrupsjon i en britisk domstol. Innenfor området kvinner og likestilling har Norge økt støtten til kvinnerettede organisasjoner. Støtten har ført til økt inntektsskaping for kvinner på lokalnivå, bevisstgjøring om kjønnsroller både blant kvinner og menn, og økt bevissthet om rettigheter blant annet hos tradisjonelle ledere. Gjennom en retthjelpsklinikk for kvinner ble over 1300 nye saker ført for retten.

Budsjettstøtte

Den norske støtten har bidratt til gjennomføringen av den nasjonale fattigdomsstrategien, blant annet ved å vektlegge arbeidet for økt finansiering til sosiale sektorer og sentrale styresettinstitusjoner som basis for en mer effektiv utvikling i landet.

Rapport 2007, Post 78 Regionbevilgning for Afrika

For helhetlig oversikt på tvers av budsjettstrukturen over innsats til de land i Afrika som Norge samarbeider mest med, henvises til vedlegg 3, samt til årsrapport for bilateral bistand.

Angola

Energi med vekt på petroleum

Undertegning av institusjonsavtalen mellom Det angolanske petroleumsdepartementet og Oljedirektoratet var planlagt til sent 2007, men ble utsatt til 2008. Etter en anmodning fra det angolanske energidepartementet ble det lagt til rette for et samarbeid med SIDA om støtte til reformenheten i departementet. Norge har bidratt til et samarbeid på miljøområdet mellom petroleums-, fiskeri- og miljødepartementet om etablering av en overvåkningsplan for marine ressurser i området hvor det utvinnes olje. Det ble innledet dialog om støtte til yrkesrettet utdanning for å imøtekomme petroleumsindustriens behov for kvalifisert arbeidskraft.

Styresett og menneskerettigheter

Norge har bidratt til økt generell kunnskap om borgerrettigheter, om rettigheter til landsbykvinner og økt kapasitet i kvinneorganisasjoner, samt til å informere om FNs resolusjon 1325. Norge har bidratt til at kvinneorganisasjonen i UNITA har forhandlet fram 30 pst. kvinnerepresentasjon i alle valgte partiorgan, og har gjennom støtte til observasjon av velgerregistreringsprosessen fokusert på å bidra til høy valgdeltakelse av kvinner i forestående parlamentsvalg. Norge har bidratt til økt kunnskap om rettigheter og plikter i forbindelse med jordspørsmål og identitetskort til 41 340 gjenbosatte (tidligere internt fordrevne). Norge har også bidratt til økt kunnskap om menneskerettigheter blant ansatte i rettsvesenet og politi.

Utdanning

Norge bidro til å styrke kapasiteten i utdanningsdepartementet når det gjelder sektorplanlegging og styring, samt til å øke kvaliteten på undervisningen i grunnskolen. Det norske bidraget ble bl.a. brukt til å utarbeide en egen handlingsplan for lærerutdanningen i Angola, kursing av 20 000 lærere i grunnskolen i utdanningsreformen og ferdigstillelse av studie på kjønnsforskjeller i skolen.

Norge støttet oppbyggingen av en internatskole for lærerutdanning. De norske midlene bidro til å øke kvaliteten på lærere og undervisning, samt til å legge til rette for økt deltakelse av kvinner og jenter både som lærere og elever. For videreutdanning for lærere som allerede er i jobb, er kvinneandelen 48 pst.

I tillegg har Norge bidratt til utarbeidelse av Angolas første kommunikasjonsstrategi for hiv og aids forebygging. Den norske støtten bidro bl.a. til etablering av 45 testsentre samt til kursing av 500 helsearbeidere, i tillegg til informasjon gjennom bl.a. regelmessige radioprogrammer på flere kanaler og informasjonshefter.

Eritrea

Demokrati, menneskerettigheter og godt styresett

En spent innenriks- og utenrikspolitisk situasjon la også i 2007 sterke begrensninger på bistandssamarbeidet med Eritrea. Svak institusjonell kapasitet førte til ytterligere forsinkelse av fremdriften i planene for statistikkutvikling og lærerutdanning. Rommet for demokratiutvikling gjennom støtte til det sivile samfunn ble ytterligere begrenset i 2007. Kun seks internasjonale frivillige organisasjoner er igjen i landet, mens lokale frivillige organisasjoner er underlagt myndighetenes strenge kontroll og må sies å være ute av stand til å spille en vesentlig rolle. Hiv og aids-programmet støttet gjennom UNICEF og UNFPA oppnådde gode resultater. Innsatsen mot kjønnslemlestelse, som Norge støtter gjennom UNFPA, har myndighetenes fulle støtte.

Fred, forsoning og stabilitet

Av internt fordrevne ble 20 800 (i overkant av 5000 husholdninger) personer gjenbosatt ved hjelp av UNDP i 2007. Norge var også i 2007 største bidragsyter til dette arbeidet, som også inkluderer videre støtte til og oppfølging av de som ble gjenbosatt i 2006. Internasjonale frivillige organisasjoners planlagte medvirkning i programmet, herunder Kirkens Nødhjelp, var av liten betydning grunnet svak koordinering og delvis manglende godkjenning av organisasjonenes planer og programmer fra myndighetenes side. Planlagt støtte til rehabilitering av mineofre ble ytterligere forsinket grunnet manglende planleggings- og gjennomføringskapasitet i UNDP og ansvarlig linjedepartement.

Etiopia

Etiopiske myndigheter påla Norge å redusere bemanningen fra 9 til 3 diplomater fra 15. september. Den reduserte kapasiteten nødvendiggjorde omfattende forvaltningsmessig restrukturering. Tiltakene som ble berørt, vil naturlig nok ha betydelig lavere måloppnåelse enn planlagt. En rekke tiltak oppnådde likevel tilfredsstillende resultater i løpet av året.

Regional integrasjon og stabilitet

Betydelig diplomatisk innsats ble nedlagt første halvår for å reetablere politisk dialog om grensekonflikten med Eritrea og i forhold til andre regionale sikkerhetsspørsmål. Mineprogrammet i regi av Norsk Folkehjelp ble utvidet til å omfatte Somali-regionen i tillegg til Tigray. Betydelige områder, herunder omlag 300 mål jordbruksland, er ryddet, og et nytt treningssenter for minehunder i Addis Abeba ferdigstilles våren 2008. Forstudiene av vannkraftpotensialet i Karadobi (2005 og 2006) har lagt grunnlaget for en løpende dialog med etiopiske myndigheter om et strategisk viktig innsatsområde.

Menneskerettigheter, demokrati og godt styresett

Innsatsen for å styrke domstolene ble videreført. Nærmere 1100 dommere, statsadvokater og andre medarbeidere har fullført opplæringsprogrammet i menneskerettigheter. Det er dokumentert en forbedring i behandling av mistenkte i varetekt. Etiopia er pilotland for bekjempelse av kjønnslemlestelse. I flere regioner rapporteres det om nedgang i antall jenter som omskjæres. Norge har støttet opp om demokratiseringsprosesser gjennom et bredt sett av virkemidler. Norge har bl.a. støttet et konsortium av frivillige etiopiske organisasjoner som i 2007 har drevet velgeropplæring for lokalvalgene i 2008. Sivile samfunnsorganisasjoner har fortsatt sitt bevisstgjørings- og påvirkningsarbeid på sentrale menneskerettslige områder. Hele 18013 personer fikk fri rettshjelp.

Naturressursforvaltning og matvaresikkerhet

Omlegging av jordsbrukssektoren utgjør en sentral del av myndighetenes program for bekjempelse av fattigdom. Jordbruks- og naturressursforvaltningssektoren oppnådde forbedret jordbruksproduksjon både i forhold til kvalitet og produktivitet. Norge har bidratt til økt forsknings- og undervisningskompetanse og kapasitet innen naturressursforvaltning og matvaresikkerhet gjennom universitetssamarbeid. I felt har Norge arbeidet gjennom FN og frivillige organisasjoner med fokus på forbedret husdyrhold, jordbruksproduksjon og skogforvaltning i sårbare og tørre områder. Norge bisto også Etiopia i gjennomføringen av nasjonale forpliktelser i forhold til forørkningskonvensjonen.

Kenya

Justissektoren og menneskerettigheter

Norge har i samarbeid med andre givere støttet et omfattende rettsreformprogram. Blant oppnådde resultater i 2007 er igangsettelse av et nasjonalt rettshjelpprogram, treningsprogram innen det kenyanske politi, og en nasjonal antikorrupsjonsplan. Juridiske tjenester er søkt desentralisert. Den nasjonale menneskerettskommisjonen har arbeidet med å øke folks kjennskap til menneskerettigheter og har i stigende grad arbeidet for å dokumentere og offentliggjøre episoder som menneskerettighetskommisjonen har ansett som menneskerettighetsovergrep.

Støtten til aktører i det sivile samfunn ble videreført for å styrke styresett, demokrati, menneskerettigheter, likestilling og kamp mot omskjæring av kvinner. Den norske støtten har bl.a. bidratt til økt velgerregistrering i forkant av valget i desember 2007, styrking av det nasjonale mediarådets uavhengige rolle, oppbygging av distriktsvise fredskomitéer i Kenya i forkant av valget, fremme av kvinners deltagelse i valget og til oppretting av voldssenter for kvinnelige politiske kandidater. Organisasjonen «Maasai Education Discovery» har gjennom informasjonskampanjer bidratt til holdningsendringer mot kjønnslemlestelse.

Offentlig finansforvaltning

Program for styrking av offentlig finansforvaltning ble startet med finansiering fra Verdensbanken i 2006. Planlagt avtaleinngåelse om norsk støtte ble først utsatt pga. ufullstendige og dårlig presenterte arbeidsplaner. Den politiske krisen i etterkant av valget gjorde at avtalen ble utsatt på nytt.

Madagaskar

Styresett

Norsk bistand i kampen mot korrupsjon bidro til å synliggjøre denne gjennom en økning i antall saker anti-korrupsjonsbyrået fikk etterforsket. Norske midler bidro også til etablering av tre regionale domstoler for korrupsjonssaker og økonomisk kriminalitet. Norge bisto i tillegg myndighetene i etablering av en anti-hvitvaskingsenhet.

Utvikling av tilstrekkelig etterforskningskapasitet er fortsatt en utfordring, og ineffektivitet i justissektoren bremser antikorrupsjonsarbeidet. Men i forhold til landets målsetning om større åpenhet, effektivitet og desentralisering av offentlig sektor, ser man en gradvis positiv utvikling. En rekke tiltak er gjennomført for å bedre offentlig finansforvaltning. Dette har i følge Verdensbanken ført til mer effektiv håndtering av offentlige utgifter samt at innkjøpsprosedyrene har blitt mindre sårbare for misbruk.

En avtale om samarbeid innen petroleumsforvaltning ble signert i mai 2007. Samarbeidet synes å gå fremover som forventet med et særlig fokus på politikkutvikling og lovgivning.

Utdanning

Norge har vært en sentral støttespiller for myndighetene i gjennomføringen av en utdanningsreform med innføring av 7 års grunnskole og gassisk som undervisningsspråk. Andelen barn som begynner på skolen har økt fra 79 pst. i 2005 til 85 pst. i 2007. Samtidig har rekruttering av lærere økt med 20 pst. Store utfordringer er fortsatt knyttet til andelen barn som fullfører grunnskolen. 50 av 111 skoledistrikter har en fullføringsandel på under 45 pst.

Norge har bidratt til miljøundervisning gjennom et «grønt» skoleprosjekt som hadde oppstart i 2007. Norsk støtte har også bidratt til bygging av 206 klasserom og 7 pedagogiske sentre.

Landbruk

Gjennom en 5 års avtale om utfasing av støtten til landbrukssektoren, som ble inngått i 2007, har Norge støttet anvendt forskning og veiledning innen jordbruk og husdyrhold for å sikre bedre avlinger og jordbruksteknikker. Støtten bidro til omstrukturering av et nasjonalt forsknings- og utviklingssenter innen jordbruk og husdyrhold (Fifamanor) med henblikk på styrket kapasitet og bedre finansiell bærekraft.

Mali

Utdanning

Den norske støtten gikk til det nasjonale utdanningsprogrammet og bidro til at andelen barn innskrevet i skolen økte fra 60 pst. i 2001 til 72 pst. i 2005. Men selv om andelen har økt, er det en utfordring at kun 41,6 pst. av elevene fullfører grunnskolen. Forskjellen i andel jenter og gutter i grunnskolen har gått noe ned siden programmet startet i 2001. Antallet utdannede lærere har blitt tredoblet siden 2002, men fortsatt gjenstår mange utfordringer, bl.a. når det gjelder lærebøker, lærerutdanning og antall klasserom.

Styresett og menneskerettigheter

Rettighetsperspektivet står sentralt i det svensk-norske fellesprogrammet. Støtten til demokratistyrking gjennom et samarbeid mellom fire frivillige organisasjoner, blant dem Kirkens Nødhjelp, har gitt positive resultater innen naturressursforvaltning, inkludert desentralisering, og i reduksjon av konflikter relatert til ressursknapphet. Andel kvinnedeltakelse i lokale strukturer har økt. Kjønnslemlestelse av kvinner er redusert noe (92 pst. i 2001 til 85 pst. i 2006) og støtten til UNICEFs program for beskyttelse av barn og fremme av menneskerettigheter har bidratt til økt fødselsregistrering.

Bærekraftig forvaltning av naturressurser

Innsatsen har vært konsentrert om vann og skog. Støtten til lokal og bærekraftig forvaltning av naturressurser i det sårbare indre Niger-deltaet har blitt vurdert som et effektivt instrument for å bedre lokalsamfunnets produktivitet og familiers velferd. Lokale institusjoner er styrket og har fått kapasitet til å forvalte skog og biologisk mangfold på en mer bærekraftig måte.

Nigeria

Petroleumsforvaltning

Nigerias petroleumsadministrasjon har gjennom store deler av 2007 vært inne i en større reformprosess. Dette har ført til uklarheter når det gjelder ansvarsforhold og dermed til forsinkelser i gjennomføring av enkelte samarbeidsprosjekter. Med det norske oljedirektoratets hjelp har Nigerias petroleumsdirektorat bygget opp et nasjonalt datasenter og et system for lagring av geologiske og geofysiske data. Som et resultat av det institusjonelle samarbeidet, er det etablert en ny strategi for HMS-tiltak og kontroll. Workshop om avvikling av gassbrenning og utvikling av en gasstrategi for effektiv utnyttelse av produsert gass, ble avholdt i Lagos. Prosjektet for etablering og drift av et opplæringssenter for arbeidere i oljeindustrien og sertifisering av nigerianske leverandørbedrifter, er videreutviklet. Det nigerianske miljødepartementet har i 2007 fått bistand i forbindelse med høringen av et regelverk om konsekvensanalyser ved igangsettelse av prosjekter, inkludert olje- og gassprosjekter.

Styresett

Den norske støtten har bidratt til utarbeidelse av et styringsverktøy for nasjonal konfliktløsning, og til forberedelse av en nasjonal fredspolitikk. Innenfor arbeidet med økt transparens er det gjennomført treningsprogram og produsert og distribuert en manual for embetsverket rettet inn mot anbud, kontraktsregler og anti-korrupsjon. Det er med norsk støtte gjennomført opplæring av politi i menneskerettighets- og kvinne/familierelaterte spørsmål, og etablert menneskerettighetskontorer for å gi kvinner adgang til rettshjelp. Støtte fra Norge har også bidratt til den første årlige rapporten om menneskerettighetssituasjonen i Nigeria i regi av Menneskerettighetskommisjonen.

Norge støttet i 2007 et returprosjekt drevet av IOM. Støtten skulle bidra til å legge til rette for frivillig retur av nigerianske prostituerte i Norge. Så langt er ingen repatriert fra Norge under programmet, men IOM har brukt støtten til utdanning og informasjonsarbeid for å forberede retur.

Sudan

Sudan var i 2007 blant de landene som mottok mest norsk bistand. Siden fredsavtalen Comprehensive Peace Agreement (CPA) ble undertegnet i 2005 har Norge bidratt aktivt på flere områder, både politisk og økonomisk til gjennomføring av avtalen og konsolidering av freden. Norge hadde bl.a. ledervervet i overvåkingskommisjonen Assessment and Evaluation Commission (AEC) ut 2007.

Over regionbevilgningen har Norge bidratt til institusjons- og kapasitetsutvikling for å fremme demokratisk styresett i Sør-Sudan, blant annet til presidentkontoret og til oppbygging av et eget statistikkbyrå. Samarbeidet mellom Statistisk Sentralbyrå (SSB) i Norge og Southern Sudan Commission for Census, Statistic and Evaluation (SSCCSE) var viktig som forberedelse til folketellingen i Sør-Sudan. Den norske bistanden har blitt kanalisert gjennom FN-organisasjoner, offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner. Innføring av ny felles valuta ble også støttet i samarbeid med det internasjonale giversamfunnet, og den er nå i bruk over hele landet.

Videre har Norge bidratt til økt bærekraft i landbruket og til produksjon av mat i Sør-Sudan samt bekjemping av guineaorm, gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner. I tillegg ble det lagt til rette for langsiktig videreføring av støtte gjennom norske frivillige organisasjoner til utdanning og utvikling i Sør-Kordofan.

Sør-Afrika

Styresett og menneskerettigheter

Norsk støtte har bidratt til større gjennomslag for rett til bolig og bedre sanitære forhold. Behandlingen i domstoler av saker knyttet til seksuelt misbruk av barn er bedret og lov mot seksualforbrytelser er trådt i kraft. Videre har støtten bidratt til opplæring av personell som er i kontakt med voldsutsatte kvinner og styrking av rådgivningssentre for aidssykes pasientrettigheter.

Miljø- og naturressursforvaltning

Norsk støtte til opplæring i bruk av miljøanalyser og arbeid med lovgivning innen luftforurensing er videreført. Kapasitetsbygging i sør-afrikansk miljøforvaltning er styrket og nye verktøy for å overvåke truede arter er utviklet. Arbeidet med planting av 300 000 trær i Soweto fram mot fotball-VM i 2010 er videreført. Fiskeri- og kystdirektoratet har med norsk støtte fått økt kompetanse om oppdrett, utforming av politikk og lovverk og testing av arter med kommersielt potensial.

Forskning og høyere utdanning

27 nye samarbeidsprosjekt mellom norske og sør-afrikanske forskningsinstitusjoner ble igangsatt, herunder mange med fokus på miljø. Norsk støtte har bidratt til at rekrutteringen til sør-afrikanske universiteter økte fra 2005 til 2007 og at flere kvinner tar høyere utdanning. Flere fullførte studiene i 2007 enn i 2001. Norsk støtte har videre bidratt til at tiltak for bedre læringsmiljø og oppgradering av administrative systemer ved ni universiteter er gjennomført.

Energi

Begrenset kapasitet i det sør-afrikanske energidepartementet har ført til svakere framdrift enn forventet i samarbeidet, som derfor har fått et nytt fokus med vekt på fornybar energi og klima. Norsk støtte har bidratt til at Handlingsplan for fornybar energi er utarbeidet og studier vedrørende alternative energikilder er utført. Sør-afrikansk strategi for bruk av den grønne utviklingsmekanismen er utarbeidet. Utarbeiding av en nasjonal integrert energiplan er påbegynt med norsk støtte.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås bevilget 2 843,5 mill. kroner. Det legges opp til følgende plantall for fordelingen av bevilgningen: Tanzania 512 mill. kroner, Mosambik 418 mill. kroner, Zambia 340 mill. kroner, Malawi 280 mill. kroner, Uganda 223 mill. kroner, Etiopia 110 mill. kroner, Sudan 100 mill. kroner, Madagaskar 80 mill. kroner, Burundi 75 mill. kroner og Liberia 75 mill. kroner. Til andre land og til regionale tiltak foreslås avsatt 630,5 mill. kroner.

Nepal

2007 ble nok et dramatisk år i Nepal, og særlig uro og generalstreik i lavlandet Terai skapte problemer selv om situasjonen i resten av landet ble forbedret. Etter å ha vært utsatt to ganger ble valg til grunnlovgivende forsamling holdt i april 2008. Den tidligere opprørsbevegelsen Nepals Kommunistparti (Maoistene) fikk ca. 30 pst. av stemmene og om lag 40 pst. av plassene. Forsamlingen ble langt mer representativ enn noen tidligere forsamling i Nepal, blant annet med en kvinneandel på over 30 pst. og med mange grupper som tidligere ikke har vært representert. Den grunnlovgivende forsamlingen trådte første gang sammen 28. mai 2008, og erklærte på dette møtet landet som republikk. Maoistleder Pushpa Kamal Dahal (tidligere kalt Prachanda) ble 18. august tatt i ed som statsminister i den føderale, demokratiske republikken Nepal.

Urolighetene i lavlandet førte til lavere produksjon innen industri og landbruk, og den økonomiske veksten var på kun 2,5 pst. i perioden juni 2006 til juli 2007.

Norsk støtte til Nepal bygger på landets fattigdomsstrategi. Formålet er å bidra til en fredelig og demokratisk utvikling i Nepal gjennom hovedinnsatsområdene godt styresett/menneskerettigheter, utdanning og næringsutvikling/energi. Kvinners deltakelse i politiske og økonomiske prosesser tillegges betydelig vekt.

Pakistan

Det politiske bildet i Pakistan har i 2007 vært krisepreget, primært på grunn av konstitusjonelle spørsmål knyttet til presidentvalget. Situasjonen ble ytterligere forverret etter at det ble innførte unntakstilstand 3. november og Høyesterett ble avsatt. Begrunnelsen for de ekstrakonstitusjonelle tiltakene var den forverrede sikkerhetssituasjonen og det som ble oppfattet som Høyesteretts utidige innblanding i den utøvende makts politiske ansvarsområde. President Musharraf holdt imidlertid sitt løfte om å fratre stillingen som hærsjef, og i slutten av november avla han ed som sivil president. I løpet av høsten returnerte de to sentrale opposisjonspolitikerne Nawaz Sharif og Benazir Bhutto fra eksil for å lede valgkampen til partiene sine. Samtidig med den politiske uroen fant det sted en rekke omfattende terrorhandlinger fra militante grupper rettet mot politi, det militære og politiske frontfigurer. Benazir Bhutto ble drept i et attentat i forbindelse med et valgmøte i slutten av desember.

Valget på nasjonal- og provinsforsamlingene som fant sted i februar 2008 ble gjennomført på en tilfredsstillende måte, og resultatet ble akseptert av både regjeringskoalisjonen og opposisjonspartiene. De religiøse partiene fikk en meget begrenset oppslutning. Menneskerettighetssituasjonen preges fortsatt av systematisk og alvorlige brudd. Svak rettssikkerhet, vilkårlig maktutøvelse, korrupsjon og vold, diskriminering og utbredt fattigdom preger landet. Makroøkonomisk har landet inntil nylig hatt en positiv utvikling til tross for at betalingsbalansen er forverret og inflasjonspresset er rekordhøyt. Den negative trenden er bekymringsfull og kan true bærekraften i økonomien. Energi- og matvarekrisen er spesielt kommet i fokus. Myndighetene har annonsert rasjonering fram til 2011.

Norsk støtte til Pakistan fokuserer på godt styresett, herunder demokratisk utvikling, styrking av menneskerettighetene og likestilling, samt grunnutdanning. Pakistan er også definert som et pilot land i regjeringens bilaterale satsing på tusenårsmål 4 og 5 for å redusere barne- og mødredødelighet, jf. kap.post 169.70. Kultursamarbeidet med Pakistan står også sentralt, jf. kap.post 160.73 . Den ustabile politiske situasjon, med negativ utvikling med hensyn til sikkerhet vil utgjøre en betydelig risiko for forsinket gjennomføring av prosjekter. Det nære samarbeidet med andre givere og FN-systemet gjør norskstøttede prosjekter mindre sårbare i så måte.

Sri Lanka

2007 var preget av omfattende krigshandlinger i nord og øst, men også væpnede aksjoner i andre deler av landet. Flere tusen mennesker ble drept. Regjeringsstyrkene fikk militær kontroll over det østlige Sri Lanka i 2007 og har i 2008 rykket dypt inn i området tamiltigrene kontrollerte i nord. Regjeringen sa opp våpenhvileavtalen med Tamiltigrene i januar 2008. Det har ikke vært fredsforhandlinger mellom partene siden 2006. Antall bortføringer og forsvinninger var høyt i 2007 og i første halvdel av 2008, herunder journalister og hjelpearbeidere. Få slike saker blir etterforsket eller oppklart, og straffefrihet er en hovedutfordring på menneskerettighetsområdet. Regjeringen motsatte seg bestrebelsene til FNs Høykommissær for menneskerettigheter på å utvide nærværet i landet. Det har også vært store utfordringer på det humanitære området som følge av konflikten de siste to årene, ikke minst et vesentlig antall nye internflyktninger, selv om mange senere har kunnet reise tilbake.

Sri Lankas vekst i BNP ble redusert fra 7,2 pst. i 2006 til 6,7 pst. i 2007. Befolkningen sliter med høye levekostnader, eskalerende inflasjon (26 pst.) og utbredt korrupsjon. Omkring 23 pst. av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Fattigdommen er de siste årene knapt redusert på landsbasis, og i flere provinser har fattigdommen økt.

Norges hovedmål på Sri Lanka er å bidra til en politisk løsning på konflikten og til en varig og stabil fred. Utviklingssamarbeidet skal støtte opp under dette målet, og hovedinnsatsområdene er fredsbygging og økonomisk utvikling, inkludert energi. Kvinners rolle i politiske og økonomiske prosesser tillegges betydelig vekt.

Øst-Timor

Øst-Timor har store olje- og gassforekomster on- og offshore. Øst-Timor er imidlertid fortsatt Asias fattigste nasjon, og har den høyeste fødselsrate i verden.

Valget og innsettelse av ny president og regjering i 2007 gikk rettmessig for seg. Ny politisk uro oppstod da president Ramos-Horta og statsminister Gusmao ble utsatt for attentatforsøk i februar 2008, og en to måneders unntakstilstand ble innført. De statlige organer og institusjoner fungerte i overensstemmelse med konstitusjonen etter attentatene og situasjonen har nå roet seg. Sikkerhetssituasjonen er imidlertid skjør og flere titalls tusen internt fordrevne lever fortsatt i flyktningleirer.

Øst-Timor har begrenset kapasitet innen styresett og administrasjon. Fortsatt faglig bistand i årene fremover er derfor nødvendig for å videreutvikle et godt styrsett og en velfungerende administrasjon. Norsk støtte til Øst-Timor er bidrag til myndighetenes arbeid for godt styresett, fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst. En ny 5-årig intensjonsavtale innen utviklingssamarbeidet er undertegnet i 2008. Den norske innsatsen fokuserer på godt styresett, herunder støtte til kvinner, barn og unges rettigheter, parlamentet og justissektoren, samt naturressursforvaltning (olje og energi). Miljøhensyn inngår som en sentral komponent i olje og energiinnsatsen.

Andre land

Samarbeidet med India skjer innenfor rammen av en handlingsplan som vektlegger faglig samarbeid innen en rekke områder: politisk dialog, næringsliv, miljø- og klimaspørsmål, kultur, forskning og utdanning. I tillegg er India valgt som samarbeidspartner i regjeringens bilaterale bidrag for å redusere barne- og mødredødeligheten (tusenårsmål 4 og 5), jf. kap.post 169.70. Regjeringen vil utarbeide ny India-strategi i 2009.

Samarbeidet med Bangladesh vil i løpet av 2009 bli videreutviklet til et mer strategisk innrettet samarbeid innenfor spesielt utvalgte sektorer, særlig knyttet til godt styresett, blant annet korrupsjonsbekjempelse, klima, miljø, ren energi, næringslivssamarbeid og kultursamarbeid. Landprogrammet vil bli utfaset.

Samarbeidet med Vietnam støtter opp om landets arbeid for fattigdomsbekjempelse og reformarbeid, og konsentreres om støtte til godt styresett, miljø/klima, kvinner og likestilling, olje/energi og fiskeri. Det gis også støtte til næringsutvikling og utdanning. Vietnam er et pilotland for «ett FN», FN-reformen som Norge støtter.

Den norske støtten til Indonesia tar sikte på å støtte opp under bedre miljø og naturressursforvaltning, samt den pågående demokratiseringsprosessen. Dette gjøres gjennom støtte til tiltak innen klima, energi og skog, samt godt styresett, kvinner og likestilling.

Norge har et målrettet miljøsamarbeid med Kina, med fokus på kapasitetsbygging innen miljø og klima. Det støttes også faglig samarbeid om godt styresett med fokus på fordelingspolitikk, hvis mål er å bidra til en mer rettferdig fordeling av velferdsgoder og ressurser.

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Asia gjennom regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i det enkelte land Norge samarbeider med skal bevilgningen brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte.

• Miljø- og klimatiltak.

• Likestilling samt kvinner og barns rettigheter.

• Utdanning og helse.

• Olje for utvikling, andre energitiltak.

• Økonomisk utvikling.

Det vil også bli gitt støtte til regionale tiltak.

Rapport 2007

En omlegging av postinndelingen for programkategori 03.10 ble påbegynt i budsjettet for 2007 og videreført i budsjettet for 2008. Rapporteringen for 2007 gjenspeiler postinndelingen for 2007-budsjettet. For helhetlig framstilling av bilateral bistand på tvers av budsjettstrukturen vises til vedlegg 3, samt til departementets årsrapport om norsk bilateral bistand.

Rapport 2007, Post 70 Bistand til hovedsamarbeidsland i Asia

Bangladesh

Utdanning

Norge er en av ti givere til sektorprogrammet for grunnutdanning som omfatter 16 millioner elever. Andelen barn som begynner på skolen har økt til ca. 87 pst., hvorav antall jenter nå er noe større enn gutter. Noen barn faller utenfor det offentlige skolesystemet og Norge støtter derfor også frivillige organisasjoner som tilbyr grunnskole til 235 000 fattige barn. Det legges spesielt vekt på funksjonshemmede, etniske minoriteter og arbeidende barn, og over 60 pst. av elevene er jenter.

Styresett og menneskerettigheter

Norge støttet et nyopprettet fond for styresett og menneskerettigheter som omfatter 123 frivillige organisasjoner. Videre har Norge støttet prosjekter for tillitsskaping i konfliktområder og kampen mot menneskehandel. Et viktig prosjekt som Norge har støttet gikk ut på å bistå myndighetene i opprettelsen av et manntallsregister før parlamentsvalget i slutten av 2008. Støtten til Transparency International Bangladesh ble videreført i 2007, og deres undersøkelser og avsløringer av korrupsjon har fått bred medieomtale.

Næringsutvikling og energi

Norge videreførte i 2007 støtten til et kreditt- og rådgivningsprosjekt for lokale småentreprenører i det nordvestlige Bangladesh, som til nå har skapt 13 000 nye arbeidsplasser hvorav 4000 for kvinner. For å styrke myndighetenes kompetanse til å regulere utnyttelsen av landets naturgassressurser støtter Norge Asiabankens «Gas Transmission Development Project», spesielt institusjonsbygging av «Hydrocarbon Unit (HCU)» i Energidepartementet. Støtten til små og mellomstore bedrifter og organisasjoner innen privat sektor fortsatte gjennom et flergiverprogram ledet av International Finance Corporation (IFC).

Kvinner og likestilling

Støtten til flere prosjekter rettet inn mot kvinner og likestilling er blitt videreført, i første rekke gjennom støtte til lokale kvinneorganisasjoner. Gjennom støtte til fri rettshjelpsprosjekter ble omlag 9000 rettstvister løst, dels gjennom det formelle rettssystemet, dels ved mekling. Kvinneorganisasjonene spiller en viktig rolle i den nasjonale debatten om kvinner og likestilling, ikke minst i kampen mot de fundamentalistiske kreftene i landet.

Nepal

Styresett og menneskerettigheter:

Norge har støttet et program for desentralisert styresett som har dekket 562 000 husholdninger. Det har ført til økt kunnskapsnivå, selvtillit og samfunnsengasjement, særlig blant kvinner i lavkaster og urfolk, og etablering av over 21 000 smågrupper i 880 landsbyer. Gjennom støtte til et nasjonalt eid fredsfond har Norge blant annet gitt støtte til leirene for internflyktninger og til gjennomføring av valg til grunnlovgivende forsamling. Norge har også bidratt til at FN-operasjonen har blitt mer effektive og til økt deltakelse i politiske prosesser. Det norskstøttede forskningsfondet for sosialt ekskluderte har fått et bedre nasjonalt eierskap og sin første offentlige støtte fra Nepal.

Utdanning

Gjennom programmet «Utdanning for alle» har Norge bidratt til forbedret utdanning. Norge har ledet givergruppen for utdanningssektoren, og fått økt fokus på konfliktens påvirkning i lavlandet Terai. Programmet har klart å operere til tross for fraværet av lokale myndigheter. Sektoren blir i dag trukket frem som en modell for andre statlige satsningsområder. Norge har finansiert følgeforskning som har bidratt med informasjon til planlegging og gjennomføring, og til 15 distriktshandlingsplaner med fokus på jenter og marginaliserte barns skoledeltakelse. Gjennom Verdens matvarefond har «mat for utdanning» nådd ut til 300 000 barn og over 60 000 mødre har fått matolje.

Energi

Gjennom elektrifiseringsprogrammer har omkring 17 000 husholdninger fått tilgang til elektrisk strøm, hovedsakelig gjennom solenergi og vannkraft. Norge har støttet 8 utredningsstudier for småkraftverk, og 3 av disse ble ferdigstilt. Det har også lyktes å få økt fokus på mulighetene innenfor regional krafthandel – og norsk kompetanse på området.

Miljø og klima

Gjennom norsk støtte til landbruksdepartementet har bønder lært om plantebehandling og riktig bruk av plantegifter. Produksjonen av landbruksprodukter har gått opp samtidig som bruken av kjemikalier har gått ned. Norge har også støttet et fiskeprosjekt i regi av NTNU som har bidratt til mer fokus på miljøhensyn i forbindelse med vannkraftutbygging og –drift. I nye prosjekter om landsbygdelektrifisering er det innarbeidet forebyggende miljøtiltak.

Det regionale kunnskapssenteret International Centre for Integrated Mountain Development (ICIMOD) har ved norsk støtte bidratt med informasjon og kunnskap om bærekraftig bruk av naturressurser og tilpasning til klima- og miljøendringer i Himalaya. ICIMOD har også inngått et samarbeid med CICERO og GRID-Arendal om et forskningsprosjekt om klimaendring og dens innvirkning på snøsmelting og vannressurssene i Himalayaregionen.

Kvinner og likestilling

Gjennom støtte til FNs barnefond (UNICEF) har 13 000 kvinner fått opplæring i planlegging og organisasjonsarbeid i 290 landsbyer. Norge videreførte også støtten til et nasjonalt kvinnenettverk av 10 organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter og deltakelse i det politiske og sivile samfunn.

Norsk støtte har bidratt til at fattige kvinner har fått økt innsikt på en rekke områder, blant annet om kvinner og barns rettigheter. «Utdanning for alle» programmet har bedret utdanningssituasjonen for jenter, og det er nå omtrent like mange jenter som begynner på skolen som gutter.

Korrupsjonsbekjempelse

Gjennom støtten til UNDPs desentraliseringsprogram støttes kompetansebygging innen regnskapsføring på distriktsnivå. Mekanismer for å involvere lokalbefolkningen i planlegging, bruk og kontroll av lokale ressurser, har gitt større åpenhet og mindre korrupsjon lokalt. Korrupsjonsbekjempelse har stått sentralt i norsk støtte til «Utdanning for alle».

Rapport 2007, Post 78, Regionbevilgning for Asia

Indonesia

Styresett

Norge støttet flere programmer innen godt styresett med særskilt fokus på styrking av det sivile samfunn, korrupsjonsbekjempelse, økt demokratisk deltakelse og åpenhet, kvinner og underprivilegertes rettigheter. Støtten har vært gitt til nasjonale organisasjoner, indonesiske og norske forskningsinstitusjoner og UNDP, og har resultert i en rekke seminarer, publisert materiale, omfattende data, politisk analyse og forskning.

Miljø- og naturressursforvaltning

Miljøsamarbeidet med Indonesia ble styrket i 2007. Flere nye tre-årige samarbeidsprosjekter ble igangsatt. Et samarbeid med Partnership for Governance Reform ble startet for å styrke forvaltning og styresett innen skogssektoren. Det ble også inngått samarbeid med CIFOR og ELSDA instituttet med særlig fokus på de finansielle strukturene som gjør ulovlig hogst mulig.

Kvinner og likestilling

Det ble inngått to nye samarbeid i 2007, ett for å fremme kvinners rettigheter i lokal lovgivning, og ett for å fremme kvinners politiske deltakelse. Norge bidro også til arrangering og finansiering av konferansen «Kvinner for fred».

Kina

Godt styresett

Norge støttet flere styresettiltak, blant annet med den kinesiske tankesmien China Institute for Reform and Development og Chinese Academy of Social Sciences.

Miljø- og naturressursforvaltning

Det ble igangsatt flere bilaterale miljø- og klimaprosjekter i 2007, samt at ny fase for arbeidet i China Council ble igangsatt med særskilt fokus på klima. De bilaterale prosjektene omhandler bl.a. håndtering av miljøgifter, samt gjennomføring av nasjonal miljøpolitikk for vannforvaltning.

Et norskstøttet UNDP-prosjekt har som mål å styrke klimaarbeidet i Kina gjennom å bidra til gjennomføring av det nasjonale klimaprogrammet/klimahandlingsplanen på provinsnivå.

Pakistan

Utdanning

Det flerårige arbeidet med utvikling av sektorplan for utdanning i Nordvestprovinsen (NWFP) er blitt betydelig forsinket. Det har dermed ennå ikke blitt mulig å vurdere grunnlaget for å legge om den norske støtten fra prosjekt- til programstøtte som forutsatt. Forsinkelser i det norskstøttede prosjektet for forbedring av grunnutdanning («Basic Education Improvement Project» – BEIP) har gjort det nødvendig å forlenge avtaleperioden med ett år. Det er gjennomført kurs i pedagogikk for 22 000 lærere, og 8000 kvinnelige skoleledere har gjennomgått en trefaset kursrekke for ledere. På barnetrinnet stilles det nå for første gang krav om at både leder og sekretær ved jenteskoler skal være kvinner. Under BEIP er det nå ferdigstilt 140 ressurssentre og 111 er under bygging av et mål på i alt 300 sentre. Ett av tiltakene inkluderer støtte til utvikling av grunnskoleundervisning ved enkelte såkalte koranskoler. 118 slike skoler har tilfredstilt de spesielle kriteriene for støtte. En ekstern gjennomgang av dette tiltaket understreket verdien og behovet for slik støtte. Det norskstøttede grunnskoleprosjektet i stammeområdene mot grensen til Afghanistan ble avsluttet ved utgangen av 2007. Rapporten fra gjennomgangen viser at det er 32 700 elever i områder som ellers ikke hadde skoletilbud, mot målet på 21 000. 38 pst. av elevene var jenter. Prosjektet videreføres nå med midler fra pakistanske myndigheter.

Styresett og menneskerettigheter

Norge støtter myndighetenes desentraliseringsreform gjennom flergiverfond administrert av UNDP. Det er etablert om lag 42 000 lokale organisasjoner, Citizens Community Boards (CCB), hvorav 5 600 ble etablert i 2007. 12 500 personer fikk opplæring og 3 100 nye prosjekter ble fremsendt for godkjenning av relevante lokale myndigheter. Det er etablert avtaleforpliktende allianser mellom CCB-systemet og lokale presseklubber og advokatforeninger som ledd i å styrke lokalt sivilt samfunn. Dette har bidratt til at forvaltningen på lokalt nivå har blitt styrket. Norge støttet forberedelsene til nasjonal- og provinsforsamlingene gjennom to giverfond i regi av UNDP og The Asia Foundation. Dette har gitt positive erfaringer, og det anses som viktig å fortsette den koordinerte innsatsen for støtte til den demokratiske prosessen. Gjennom partnerorganisasjoner i det sivile samfunn støttes en rekke tiltak for å styrke menneskerettighetene. En slik strategisk viktig partner er den frittstående Menneskerettighetskommisjonen. Den årlige statusrapport «State of Human Rights in Pakistan» fokuserte i 2007 på det store antall forsvinninger som har funnet sted i landet. Dette resulterte i store oppslag i media og omfattende politisk debatt, der hard kritikk ble rettet mot myndighetene for unnfallenhet overfor utfordringene.

Sri Lanka

Eskalering i konflikten, menneskerettighetssituasjonen og redusert mottakerkapasitet har ført til utfordringer for resultatoppnåelsen i flere prosjekter i Sri Lanka i 2007.

Fredsarbeidet

I 2007 ble det gitt støtte til en rekke lokale organisasjoner som arbeider for fred og forsoning gjennom støtte til bevisstgjøring og mobilisering av folkegrupper. I samarbeid med Sverige støtter Norge journalistutdanning via Sri Lankas presseinstitutt som dekker et stort antall journalister og bidrar til å heve kvaliteten på srilankisk media. I tilknytning til prosjektet er det også etablert et organ tilsvarende Pressens Faglige Utvalg som i 2007 behandlet 125 klagesaker. Norge har også støttet andre menneskerettighetsprogram.

Økonomisk utvikling

Norge bidro til Sri Lankas nasjonale mål for økonomisk utvikling blant annet gjennom støtte til utbygging av infrastruktur. I øst ble det bygget en veistrekning for 150 000 beboere og kultivering av 60 000 mål dyrkbart landbruksareal. I nord førte støtten til økt tilgang til drikkevann for 450 000 innbyggere i Jaffna, rehabilitering av irrigasjonssystemer og 10 500 nye elektrisitetstilknytninger. Rehabilitering av transmisjonslinjen som skal sikre strømtilførselen ble imidlertid utsatt inntil videre p.g.a. sikkerhetssitasjonen.

Norge støttet også datainnsamlingen nødvendig for å utarbeide Sri Lankas søknad til UNCLOS for å sikre utvidede rettigheter til havområdene. Norge støttet næringsutvikling i fattige regioner gjennom styrking av bankvesenet og bedret kredittilgang for små og mellomstore bedrifter. Distriktshandelskamrene i sør bidro til økt sysselsetting og inntjening gjennom styrking av 250 små og mellomstore bedrifter. Et samarbeid innen fiskerisektoren resulterte i utvikling av flere kommersielle produkter fra fiskeavfall. Næringslivssamarbeidet mellom Norge og Sri Lanka er tilrettelagt gjennom Match Making Programmet, som i 2007 bidro til 21 nye avtaler, sysselsetting og økt srilankisk eksport til Norge.

Tsunamibevilgningen

Arbeidsforholdene for organisasjonene som gjennomførte tiltakene finansiert av den norske tsunamibevilgningen var til dels meget vanskelige i 2007, direkte eller indirekte på grunn av konflikten og restriksjoner på grunn av denne. Gjennom bevilgningen klarte likevel FORUT å bygge 264 hus og hjelpe 2 200 familier til å gjenopprette sitt livsgrunnlag. Norsk Folkehjelp startet bygging av 435 hus for tsunamirammede i Ampara distriktet. I tillegg ble 35 ulike religiøse forsamlingssteder i østlige Sri Lanka ferdigstilt (hinduistiske og buddhistiske templer, moskeer og kirker). Prosjektet førte til bedre samhandling mellom de religiøse gruppene.

Kvinner og likestilling

Norge har gjennom et kvinnenettverk med over 6 000 singalesiske, tamilske og muslimske medlemmer gitt små lån til 700 kvinner for å starte eget inntektsgivende arbeid med en tilbakebetaling på 95 pst.

Miljø

Mer enn 500 bedrifter fikk opplæring i miljøvennlig produksjon, og omfattende revisjon av produksjonsmetoder ble gjennomført i 50 av disse. Gjennom en massiv informasjonskampanje rettet mot myndigheter, studenter, banksektoren og bedrifter har en rekke bedrifter lagt om sin produksjon, og 7 av Sri Lankas universitet har inkludert miljøvennlige produksjonsteknikker i sine undervisningsplaner. Senteret har også vært instrumentell i utformingen av Sri Lankas nye retningslinjer for miljøvennlig produksjon.

Korrupsjonsbekjempelse

Transparency International har i samarbeid med Utdanningsdepartementet, med norsk og svensk støtte, blant annet holdt opplæring i korrupsjonsbekjempelse i fem distrikter. Organisasjonen har utstrakt dialog og opplæringsvirksomhet for ledere og ansatte i statlige institusjoner.

Vietnam

Styresett og menneskerettigheter

Norge videreførte støtten til forvaltningsreform- og rettsreformprogrammer innen rammen av Ett-FN plan. Det ble også gitt støtte til et prosjekt på provinsnivå for reformer innen offentlig administrasjon og finansforvaltning. Bilaterale menneskerettighetsprosjekter ble rettet mot institusjonssamarbeid og nærmere tilknyttet den norsk-vietnamesiske menneskerettighetsdialogen.

Grunnutdanning

Norge støttet et nasjonalt utdanningsprogram og Verdensbankens grunnutdanningsprogram som blant annet omfatter grunnutdanning, læreropplæring, yrkesopplæring og utdanning for etniske minoriteter. 1026 klasserom og 335 lærerrom stod ferdig i 2007, mens 1156 nye lærerassistenter ble rekruttert og 1106 nye lærerassistenter fikk opplæring. Støtten til utdanning vil fases ut i takt med avslutning av løpende avtaler.

Ressursforvaltning: olje- og gass, vannkraft og fiske

En avtale ble signert med statsoljeselskapet Petrovietnam om samarbeid om helse, miljø og sikkerhet i oljesektoren. Videre har det blitt opprettet en database over Vietnams oljeressurser samt gjennomført opplæring i bruk av databasen. En vannkraftstudie ble avsluttet og et nytt vannkraftslisensieringsprosjekt startet opp. Det ble også inngått avtale med norske selskaper om en opplæringspakke innen skipsbygging. Støtten til å modernisere fiskerilovgivningen ble videreført og flere forskrifter og retningslinjer har blitt utarbeidet og en rekke piloter er igangsatt i ulike provinser.

Kvinner og likestilling

Norge inngikk en treårig avtale med Kirkens Nødhjelp i Vietnam om støtte til bekjempelse av vold i hjemmet samt menneskehandel. Det er blitt etablert forsonings- og samtalegrupper, opprettet krise/beskyttelsessentre samt arrangert bevisstgjøringsseminar i forhold til likestillingsspørsmål for både kvinner og menn. Det ble også innledet et faglig samarbeid mellom norske og vietnamesiske institusjoner innen opplæringen av kvinnelige ledere.

Øst-Timor

Styresett

Gjennom FN støttet Norge oppbygging av justissektoren, styrking av parlamentet og et nasjonalt program for å fremme barn og unges rettigheter. Norge gav også støtte til et desentraliseringsprogram gjennom UNDP i samarbeid med Ministeriet for statlig administrasjon.

Budsjettstøtte

Gjennom Verdensbanken ga Norge budsjettstøtte, samt penger til å styrke finansforvaltningen. Budsjettstøtten har vært viktig for gjennomføringen av landets nasjonale utviklingsstrategi, men blir ikke videreført i 2008 grunnet lav forbrukskapasitet fra myndighetenes side. Gjennomføring av finansforvaltningsprogrammet er forsinket delvis grunnet lav implementeringsevne i Verdenbanken og svak mottakerkapasitet.

Bærekraftig naturressursforvaltning (olje og energi)

Øst-Timor er den største mottakeren av støtte innen Norges «Olje for uvikling» innsats. Norge finansierte i 2007 en rekke rådgivere relatert til oljesektoren, bl.a. innen oljebeskatning, investering, kapitalforvaltning, geologi og forhandlingsrett. Norge bidro også aktivt inn i arbeidsgruppen for Extractive Industries Transparency Initiative. .

Byggingen av demninger og generatorhus til Øst-Timors første vannkraftverk i Gariuai ble påbegynt og i stor grad ferdigstilt i 2007. Byggingen av det norsk finansierte vannkraftverket gav arbeid til over 1200 timoresere. 820 gatelys ble satt opp i hovedstaden Dili og den resterende reparasjonen av ødelagte forhåndsbetalingsmålere ble ferdigstilt.

Kvinner og likestilling

Norge støttet UNIFEM i deres program rettet mot styrking av kvinners politiske deltakelse. Programmet bidro til at flere kvinner deltok i valgkampen og stilte som kandidater.

Regionalt samarbeid

Norge støtter South Asia Free Media Association (SAFMA) som årlig utgir «South Asian Journal». Publikasjonen adresserer en lang rekke sentrale politiske tema i regionen. I 2007 var hovedtemaet religiøse minoriteter. «South Asia Media Monitor» utkommer også årlig og kaster et kritisk blikk på status for pressefrihet. I 2007 ble det spesielt fokusert på medias kår i Pakistan og Nepal. Med norsk støtte etablerte SAFMA en underavdeling i Afghanistan som nå har over 600 medlemmer. Organisasjonen har også lagt til rette for møter mellom journalister og parlamentarikere fra land i regionen, og har stått sentralt i arbeidet med å etablere bedre forståelse mellom landene på subkontinentet.

Norge har videre støttet et regionalt program i regi av FAO for redusert bruk av plantevernmidler i grønnsaksproduksjon. Det ble videre gitt støtte til et regionalt prosjekt i regi av ILO rettet mot tvangsarbeid og menneskehandel.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås bevilget 538,6 mill. kroner. Det legges opp til følgende plantall for fordeling av bevilgningen: Nepal 155 mill. kroner, Pakistan 60 mill. kroner, Sri Lanka 50 mill. kroner og Øst-Timor 47 mill. kroner. Til andre land og til regionale tiltak foreslås avsatt 221,6 mill. kroner for 2009.

Det palestinske området

Annapolis-konferansen i november 2007 samlet bred internasjonal støtte til gjenopptakelsen av politiske forhandlinger mellom partene med mål om å komme frem til en Rammeavtale for sluttstatus innen utløpet av Bush-administrasjonens periode ( januar 2009). Det vil være viktig å legge til rette for fortsatte forhandlinger dersom Annapolis-prosessen ikke skaper resultater.

Norge har i egenskap av leder for giverlandsgruppen AHLC et særlig ansvar for å bidra til å samordne den internasjonale bistanden med den politiske prosessen. AHLC møter ble holdt på utenriksministernivå i London i mai og i New York i september 2008. Det er internasjonal enighet om at humanitær innsats til den palestinske befolkningen må fortsette. Samtidig er det viktig å opprettholde den langsiktige statsbyggingsagendaen som mål for norsk og internasjonal bistand til Det palestinske området.

Libanon

Norge og andre giverland gikk sammen om å møte Libanons gjenreisningsbehov etter krigen med Israel sommeren 2006. Forutsetningen for Norges bidrag var at den skulle ha en nasjonsbyggende og stabiliserende dimensjon, og at den skulle være en tidsbegrenset innsats på områder hvor Norge har særlig kompetanse. Etter en lang periode med politisk paralyse og tilløp til borgerkrigslignende tilstander i 2007 oppnådde man enighet om landets viktigste politiske spørsmål i Doha i mai 2008. Doha-avtalen har hatt en positiv effekt på landets politiske liv, men sikkerhetssituasjonen forblir spent.

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Midtøsten gjennom Regionbevilgningen er å bidra til statsbygging og utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i regionen skal bevilgningen for 2009 brukes til å støtte opp om

• Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte.

• Miljørettede tiltak og klimatilpasning.

• Likestilling samt kvinner og barns rettigheter.

• Utdanning.

• Økonomisk utvikling.

Rapport 2007, Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten

Det palestinske området

Styresett

En målsetning for norsk innsats i Det palestinske området er å bygge opp bærekraftige palestinske offentlige institusjoner og støtte sivile organisasjoner med overvåkingsfunksjoner (korrupsjonsbekjempelse, menneskerettighetsarbeid med mer). Norges og andre giverlands støtte til Ombudsmannskontoret har bl.a. resultert i en årlig rapport om menneskerettighetssituasjonen i Det palestinske området. Totalt norsk støtte til styresettområdet var 19,9 mill. kroner over denne posten.

Budsjettstøtte

Formålet med støtten har vært å opprettholde viktige offentlige tjenester som helse og utdanning og hindre økonomisk sammenbrudd for selvstyremyndighetene. Lønnsutbetalinger til offentlig ansatte har vært et viktig bidrag til dette i en situasjon preget av sterkt redusert økonomisk aktivitet, særlig i Gaza. Total norsk budsjettstøtte var 228 mill. kroner.

Korrupsjonsbekjempelse

Norge har gjennom budsjettstøtteutbetalinger bidratt til å ansvarliggjøre palestinske myndigheter for egne inntekter og utgifter. Norge støttet antikorrupsjonsalliansen «AMAN» (bestående av 6 palestinske frivillige organisasjoner).

Energi

Arbeidet med å knytte det palestinske energinettet opp mot det regionale arabiske nettet i Jordan ble ferdigstilt i slutten av 2007. Prosjektet er finansiert av Norge og er en del av selvstyremyndighetenes planer for å sikre strømforsyningen fram til 2020. Norge var ledende giver på sektoren strømdistribusjon. Et vellykket norskfinansiert pilotprosjekt for forhåndsbetalte strømmålere ble gjennomført i 2007. Total norsk støtte til energisektoren var på 20,5 mill. kroner.

Utdanning

Norsk støtte har resultert i utarbeidelse av en Nasjonal Strategi for Lærerutdanning for både grunnutdanning og videreutdanning/ spesialisering i 2007. Operasjonalisering av strategien vil bli en viktig komponent i selvstyremyndighetens nye 5-årsplan på utdanningsområdet. Norsk støtte har i tillegg finansiert omfattende bygging og rehabilitering av skolebygninger i 2007. Total norsk støtte til utdanningssektoren var på 11,3 mill. kroner.

Libanon

Miljø

Norsk støtte til Libanon over Regionbevilgningen i 2007 var i sin helhet konsentrert om opprydding av forurensede kyststrekninger (oljesøl) som ble forårsaket av krigen sommeren 2006. Norsk innsats foregikk i nært samarbeid med og ble i stor grad kanalisert gjennom libanesiske myndigheter, og har bidratt til kompetansebygging på dette området på libanesisk side.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås bevilget 500 mill. kroner. Det legges opp til å bruke bevilgningen til Det palestinske området.

Nicaragua

Nicaragua er Latin-Amerikas nest fattigste land. BNI per innbygger lå i 2005 på 910 USD. Selv om flere økonomiske indikatorer har beveget seg i positiv retning, var den økonomiske veksten i 2007 lav i forhold til andre Latinamerikanske land. President Daniel Ortega har som målsetting å redusere fattigdommen ved å føre en ansvarlig økonomisk og investeringsvennlig politikk. Bistandsavhengigheten er stor. Korrupsjon og hvitvasking av penger utgjør fortsatt et stort samfunnsproblem. Hva gjelder menneskerettighetene, er utfordringene i Nicaragua først og fremst relatert til fattigdommen, dvs. de sosiale og økonomiske rettighetene, herunder kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. Støtten til Nicaragua, herunder budsjettstøtte, skal bidra til godt styresett, fremme av menneskerettigheter og til bærekraftig bruk av naturressurser innenfor rammen av den nasjonale utviklingsplanen. Anti-korrupsjonsarbeidet står sentralt innenfor alle områder der Norge yter støtte.

Andre land

I Guatemala forblir urfolksrettigheter et sentralt element i den bilaterale dialogen og et begrenset engasjement i forhold til urfolksrettigheter er under utvikling.

Landene i Andes-regionen står overfor en rekke utfordringer som utspiller seg på det politiske, så vel som på det sosiale og økonomiske området. Sentralt står utfordringene i forhold til å etablere mer representative og inkluderende strukturer som igjen legger grunn for å skape demokratier som er i stand til å bekjempe fattigdom og sosiale ulikheter. Norsk støtte til Andes-regionen går blant annet til et program for å fremme dialog mellom politiske partier, representanter for sivilt samfunn og myndighetene om temaer relatert til ressursutnyttelse (olje for utvikling), fattigdomsbekjempelse og sosial utjevning. Det arbeides med utformingen av et eget Andes-program innenfor rammen av UNDP som retter seg inn mot de samme problemstillingene.

Som økosystem går Amazonas utover beskyttede områder og landegrenser. I løpet av de siste årene er det oppnådd økt enighet mellom sentrale myndighetsaktører i regionen om at Amazonas må forvaltes helhetlig. Forvaltning av sammenhengende områder dannet av tilstøtende urfolksterritorier og beskyttede områder åpner for helt nye muligheter til å bringe arbeid for urfolks rettigheter og miljø i Amazonas. Norsk støtte gjennom Regnskogsfondet brukes til et program for regional forvaltning av korridorer av beskyttede områder innen enkelte land og på tvers av landegrensene. Det gis også støtte til implementeringen av brasilianske miljøvernmyndigheters plan for en bærekraftig forvaltning av ressursene i Amazonas via UNDP.

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Latin-Amerika gjennom regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett, sosial og økonomisk inkludering og bevaring av miljø/bærekraftig bruk av naturressurser. Bevilgningen for 2009 skal i hovedsak brukes til å støtte opp om

• Godt styresett, herunder menneskerettigheter.

• Miljørettede tiltak, klimatilpasning og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

• Likestilling, og sosial og økonomisk inkludering (urfolk, afrolatinere, kvinner).

Rapport 2007, Regionbevilgning for Latin-Amerika

Nicaragua

Styresett og menneskerettigheter

Gjennom et anti-korrupsjonsfond sammen med åtte andre givere har Norge siden 2002 støttet myndighetenes innsats for å bekjempe korrupsjon. Fondet har bidratt til at et sivilt anklagekontor ble opprettet, samt styrket Regjeringsadvokatens etterforsknings-kapasitet. Ny toårig avtale for utdanning av journalister som har korrupsjonsspørsmål som arbeidsfelt er inngått. En evaluering av støtten til etablering av offentlige innkjøpsordninger viste meget positive resultater. Arbeidet mot kjønnsbasert vold fortsetter. Norge har også bidratt til blant annet å fremme samarbeid mellom lokale myndigheter og organisasjoner om temaer som vold i familier, hiv og aids. Norge støtter frivillige organisasjoners arbeid for oppbygging av godt styresett og demokrati.

Naturressursforvaltning

Norge har sammen med Sveits, Finland og Sverige en treårig avtale (2007-2009) om støtte til rehabiliteringstiltak på Atlanterhavskysten etter orkanen Felix, hvilket bl.a. bidro til økt matvaresikkerhet og inntektsskaping for den rammede befolkningen. Norge videreførte også støtten til faglig samarbeid om overvåkning og regulering av naturressurser innenfor fiskeriadministrasjon og oljeutvinning. Ny regjering i 2007 og utskifting av personell førte til forsinkelser i gjennomføringen av de planlagte aktivitetene. I løpet av året fikk imidlertid begge prosjektene tilført høyt kvalifisert personell, hvorav de fleste er kvinner som har gjennomgått opplæring i Norge. I samarbeid med Norges Geotekniske Institutt (NGI) har Norge støttet det nasjonale systemet for katastrofeberedskap.

Budsjettstøtte

En flergivergjennomgang av budsjettstøtten viste at Nicaragua har et solid økonomisk program som danner grunnlaget for økonomisk vekst. Økningen i andelen av støtten som går til fattigdomsreduksjon har økt, delvis som et resultat av dialogen med giverne.

Guatemala

Styresett

Norge støttet et program for institusjonalisering av politiske partier og tverrpolitisk samarbeid som antas å ha bidratt konstruktivt til at flere partier presenterte politiske program og regjeringsplattformer i valgkampen og til at flere partier har etablert lokale organisasjoner. Norsk støtte via regionale organisasjoner bidro til flere registrerte velgere fra tradisjonelt underrepresenterte grupper og til at det ble en rask formidling av valgresultatet.

Menneskerettigheter

Gjennom støtten til utdanning via UNICEF bidro Norge til en bedre kvalitet på tospråklig og kulturtilpasset undervisningen i 635 skoler. Støtten til regulering av kommunal jord skapte ny rettspraksis i anerkjennelsen av urfolks historiske rettigheter til jord og tilbakeføring av jordområder fra den guatemalanske staten.

Regionalt

Naturressursforvaltning

I Mellom-Amerika støttes tiltak innen bærekraftig bruk og forvaltning av naturressurser og biodiversitet gjennom organisasjoner med regionalt mandat. Gjennom stipender til studenter fra økonomisk vanskeligstilte familier til jordbruksuniversitetet EARTH, har Norge bidratt til regional kapasitets- og kunnskapsutvikling innen bærekraftig bruk av naturressurser. Videre har Norge bidratt til samme formål gjennom støtte til forsknings- og utdanningsinstitusjonen CATIE. Det er også gitt støtte til Verdens naturvernunion (IUCN). Samarbeidet med Costa Ricas biodiversitetsinstitutt (INBio) har bidratt til en styrking av nøkkelinstitusjoner i Mellom-Amerika i klassifisering og vern av biodiversiteten. Norsk støtte har også bidratt til forebygging av jordskred og jordskjelv i regionen.

Styresett og menneskerettigheter

Norsk støtte til den interamerikanske menneskerettighetsdomstolens arbeid har bidratt til raskere rettergang, opprettelse av et simultanoversettelsessystem og bedre oppfølgingsrutiner. Støtten til Senter for lov og internasjonale rettigheter (CEJIL) er strategisk viktig fordi det ikke finnes andre institusjoner som har juridisk forsvar og etterforskning i menneskerettighetssaker som mandat. Norge styrket sin sentrale, langvarige støtte til det Interamerikanske menneskerettighets-instituttet (IIDH) gjennom å bidra til opplæring i menneskerettigheter for barn.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås bevilget 246,5 mill. kroner. Det legges opp til følgende plantall for fordeling av bevilgningen: Nicaragua 65 mill. kroner. Til andre land og regionale tiltak foreslås avsatt 181,5 mill. kroner.

Humanitær innsats

Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen har stått sentralt i utformingen av grunnprinsippene for humanitær innsats, som i dag er bredt akseptert og ligger til grunn for Norges humanitære innsats. FN har en sentral rolle i det internasjonale humanitære arbeidet, som normsetter, koordineringsorgan og gjennom de ulike FN-organisasjonenes betydelige operasjonelle innsats på det humanitære området. Sentrale FN-organisasjoner er FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), FNs barnefond (UNICEF), FNs matvareprogram (WFP) og FNs høykommissær for menneskerettigheter, (OHCHR). Norske bidrag til FNs nødhjelpsfond (CERF) dekkes dels over denne posten og dels over kap. 163, post 70 Naturkatastrofer.

I tillegg til FN-organisasjonene er Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp og Leger uten grenser de viktigste kanalene for norsk humanitær bistand. Disse organisasjonene har sammen med Redd Barna utviklet spesialkompetanse og operasjonell kapasitet på ulike felt innenfor humanitær bistand.

Den norske humanitære innsatsen konsentreres om land der det er store udekkede humanitære behov, der Norge har spesielle forutsetninger for å bidra eller der tiltakene støtter opp under freds- og forsoningsprosesser. Innsatsen dekker både støtte til umiddelbar nødhjelp, beskyttelse og assistanse til flyktninger og internt fordrevne i langvarige humanitære kriser og forebyggende tiltak. Prioriterte grupper er barn, kvinner og minoriteter. Denne posten er også relevant for oppfølgingen av FNs tusenårsmål, i første rekke tusenårsmål én (fattigdomsreduksjon og matsikkerhet), to (utdanning), fire (barnedødelighet) og fem (mødredødelighet) i humanitære kriser.

Humanitære kriser rammer kvinner og menn, jenter og gutter, og eldre ulikt. Det er en viktig utfordring for det internasjonale humanitære systemet å tilpasse innsatsen til disse ulikhetene, slik at alle gruppers behov, rettigheter og deltakelse kan sikres. Med norsk støtte har FN, i samarbeid med Røde Kors og frivillige organisasjoner innenfor koordineringsorganet Inter-Agency Standing Committee (IASC), utarbeidet en håndbok for integrering av kjønnsperspektiver i humanitær innsats, som er et viktig redskap i dette arbeidet. Norge har også gått i bresjen for å opprette en stående beredskapsstyrke av eksperter på kjønnssensitiv innsats som bidrar til å styrke FN-organisasjonenes arbeid i konkrete operasjoner. Med utgangspunkt i disse virkemidlene vil regjeringen i samarbeid med våre partnere fokusere på utvikling av indikatorer for praktisk måloppnåelse på dette området.

Regjeringen legger vekt på å bidra til bedre samordning mellom humanitære og andre utenriks- og utviklingspolitiske tiltak. Dette innebærer bl.a. at humanitær innsats ses i sammenheng med støtte til politiske prosesser for fred, forsoning og fredsbyggende tiltak, samt overgangsbistand og langsiktig utviklingsbistand. Klimatilpasning og tiltak for å forebygge og varsle naturkatastrofer vil i økende grad stå sentralt, som en oppfølging av St.meld. nr. 9 (2007-2008) Om norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer.

Regjeringen er opptatt av å sikre størst mulig klarhet i forholdet mellom humanitær og militær innsats, slik at humanitære grunnprinsipper om humanitet, upartiskhet og nøytralitet ikke undergraves.

Miner, klaseammunisjon og illegal bruk og omsetning av håndvåpen utgjør et alvorlig humanitært problem i mange konflikt- og postkonfliktområder. Regjeringen har engasjert seg sterkt for et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon på grunn av de humanitært uakseptable konsekvensene slike våpen har. Norge har stått sentralt i arbeidet med å framforhandle den nye konvensjonen om klaseammunisjon, som blir lagt frem for undertegning i Oslo 3. desember 2008. Fra norsk side vil arbeidet med å sikre bredest mulig tilslutning til konvensjonen være en prioritert oppgave, sammen med støtte til ofre for klaseammunisjon og rydding av blindgjengere i felt. Norge skal være en pådriver i det internasjonale arbeidet for å hindre nye ofre og hjelpe allerede rammede individer og samfunn.

Humanitær nedrustning vil fortsatt være et sentralt satsingsområde for regjeringen. Regjeringen vil fortsatt støtte gjennomføring av Minekonvensjonen og vil videreføre vår omfattende innsats på mineområdet. Rydding av miner og klaseammunisjon og støtte til ofre kan være avgjørende for gjenoppbygging og normalisering av livsgrunnlaget i samfunn som har vært rammet av krig og konflikt. Tiltakene omfatter støtte til ofre, rydding, forebyggende tiltak, og støtte til annet arbeid under Minekonvensjonen. Styrking av nasjonal kapasitet og kompetanse vektlegges på alle områder. Innsatsen ses i sammenheng med tiltak under kap. 164, post 72 Utvikling og nedrustning.

Menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner uttrykker et sett av normer som er blitt anerkjent av verdens stater. Normene fastlegger statenes ansvar for å innfri grunnleggende friheter og rettigheter overfor sine borgere. Det er et viktig humanitært anliggende å sikre at menneskerettighetene etterleves. Samtidig er arbeid for menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper et bidrag til den stabile internasjonale rettsorden Norge er avhengig av.

Norges arbeid gjennom multilaterale og regionale menneskerettighetsorganer, frivillige organisasjoner, bilaterale menneskerettighetsdialoger og annen politisk kontakt skal videreføres.

Menneskerettighetsdialogene med Kina, Indonesia og Vietnam er et viktig ledd i Norges menneskerettighetsarbeid. Det vil bli økt satsing på dialogene og samarbeidsprosjekter mellom norske organisasjoner/institusjoner og organisasjoner/institusjoner i dialoglandene.

Norge arbeider aktivt mot dødsstraff i multilaterale fora og tar opp spørsmålet bilateralt med en rekke land. Vi støtter blant annet opp om en FN-prosess for et moratorium på dødsstraff. Arbeidet mot dødsstraff vil videreføres.

Barnekonvensjonen og dens prinsipper om barnets beste, ikke-diskriminering, overlevelse og utvikling samt deltakelse, vil være førende for Norges rolle som politisk aktør og bistandsaktør multilateralt og på landnivå. Det vil bli lagt særlig vekt på en helhetlig tilnærming til beskyttelse og styrking av barn mot vold, misbruk og utnyttelse i fredstid og i konfliktrelaterte situasjoner.

Utviklingssamarbeidet skal benyttes til å styrke samarbeidslandenes evne til å gjennomføre sine menneskerettighetsforpliktelser.

I Norges multilaterale innsats prioriteres støtte til FNs menneskerettighetsarbeid gjennom FNs generalforsamling, FNs menneskerettighetsråd, FNs høykommissær for menneskerettigheter og oppfølging av FNs menneskerettighetskonvensjoner. Norge kandiderer for FNs menneskerettighetsråd for perioden 2009 – 2012. Vi søker også å styrke rettighetsbaseringen i andre FN-organers arbeid. Regionalt satses det på menneskerettighetsarbeidet som gjøres i Europarådet og OSSE.

Norge skal i 2009 ha formannskapet i Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Rememberance and Research (ITF), og skal som ledd i dette bidra til ITFs arbeid. Norges vertskap for sekretariatet til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) tilsier fortsatt norsk lederskap innenfor dette området. Initiativet tar sikte på å fremme åpenhet om inntektsstrømmene fra olje- og gruveindustriene. Støtte til EITI-sekretariatet og Verdensbankens fond for implementering prioriteres. Norge skal i 2009 også avholde Plenumsmøtet i Voluntary Principles on Security and Human Rights – et frivillig initiativ der stater, utvinningsselskaper og frivillige organisasjoner arbeider for at sikkerhetsvakter respekterer menneskerettighetene. Internasjonalt arbeid vedrørende næringslivets samfunnsansvar, herunder deres ansvar for å respektere menneskerettighetene, vil bli støttet også i 2009.

Norges prioriteringer på menneskerettighetsområdet omfatter menneskerettighetsforkjempere, likestilling, diskriminering, dødsstraff og tortur, barn og unges rettigheter, ytrings- og forsamlingsfrihet, tros- og livssynsfrihet og rettighetstilnærming til mat, vann, helse og utdanning.

Situasjonen i land med store humanitære behov

Afghanistan

Konflikt, naturkatastrofer og økte matvarepriser bidrar til at de humanitære utfordringene i Afghanistan er økende. Norges humanitære bistand opprettholdes på et høyt nivå. Sikkerhetssituasjonen vanskeliggjør tilgangen for sivile organisasjoner til deler av landet. Det er en kontinuerlig utfordring å sikre en tydelig rolleavklaring mellom internasjonale militære styrker, utviklingsaktører og humanitære organisasjoners innsats. Norge vil bidra til at FN/UNAMAs koordinerende rolle på det humanitære området videreføres og styrkes. I samarbeid med øvrige nordiske land vil Norge bidra til å styrke afghanske myndigheters egen evne til å møte humanitære utfordringer. Den humanitære bistanden konsentreres om støtte til flyktninger, helse, minerydding og menneskerettigheter. Kvinners rettigheter og behov vil gjennomgående bli lagt til grunn også i den humanitære innsatsen. Støtte til arbeid for å styrke nasjonale beskyttelses systemer for barn og unge vil også bli tillagt vekt.

Den humanitære innsatsen samordnes tett med overgangsbistand og tiltak for langsiktig utvikling i Afghanistan.

Sri Lanka

Den humanitære situasjonen på Sri Lanka er forverret som følge av opptrappingen av konflikten, og stadig flere mennesker har måttet flykte fra sine hjem. Samtidig har arbeidsvilkårene for de humanitære organisasjonene blitt stadig vanskeligere. Norge vil opprettholde et høyt nivå på den humanitære bistanden til Sri Lanka, og opprettholde beredskap for ytterligere innsats avhengig av utviklingen i konflikten.

Burma

Situasjonen i Burma har lenge vært preget av å være en «stille humanitær krise». Den ble kraftig forverret etter syklonen Nargis inntraff i mai 2008. Nærmere 140 000 mennesker omkom og store jordbruksområder ble ødelagt. Samtidig bidro sykloninnsatsen til etableringen av et omfattende, internasjonalt hjelpeapparat i landet. Det vil ta lang tid å gjenopprette livsgrunnlaget i flere av de syklonrammede områdene. Norge spiller en aktiv rolle både på det politiske plan og innen koordineringen av humanitær bistand inn i landet. Norsk støtte kanaliseres både inn i Burma og til flyktningene på grensen til Thailand. Kjerneområder for norsk bistand er helse og utdanning. Norsk støtte til FN-organisasjonene blir vektlagt, spesielt på helseområdet.

Det palestinske området

Det er få tegn til en positiv utvikling av den humanitære situasjonen i Det palestinske området. En videreføring av satsningen til dette området vil være en hovedprioritet også i 2009. Den humanitære situasjonen i Gaza er dramatisk og nødvendiggjør målrettede tiltak, særlig rettet mot kvinner, samt barn og ungdom. Budsjettstøtten vurderes som et stabiliserende tiltak og må sees i lys av at over halvparten av lønnsutbetalingen til de offentlige ansatte går til Gaza, samt strøm- og vannforsyning. Den humanitære støtten vil for øvrig gå til FN og ICRC, samt til sentrale norske humanitære organisasjoner. Videreføring av palestinsk kapasitets- og institusjonsoppbygging som svar på vedvarende humanitære behov prioriteres, særlig helseinstitusjonene i Øst-Jerusalem. Det legges opp til å videreføre rammen på det norske bidraget til FN-appellen i 2009, med vekt på FNs hjelpeorganisasjon for de palestinske flyktningene (UNRWA) sine tiltak Gaza.

Irak

De humanitære behovene i Irak er store. Antallet internt fordrevne anslås til 2,5 millioner. Det er store behov for grunnleggende tjenester innen vann, sanitær og helse. Et høyt antall irakere er flyktninger i nabolandene Syria, Jordan, Egypt og Libanon. Til tross for noe bedring av den generelle sikkerhetssitasjonen, er det fremdeles vanskelig for internasjonale hjelpearbeidere å få tilgang. Støtten til irakiske flyktninger og internt fordrevne foreslås videreført. Viktige kanaler for norsk innsats vil være ICRC, FN-systemet og norske frivillige organisasjoner. Videreføring av den norske støtten til OCHAs Irak-kontor og Emergency Response Fund (ERF) vil bli vurdert. FNs konsoliderte appell (CAP), vil forhåpentligvis bidra til økt humanitær koordinering, samtidig som det vil gi FN en tydeligere humanitær profil inne i Irak. Den norske rolle som leder av en humanitær giverlandsgruppe i Amman ses i sammenheng med videreføring av støtten til Irak.

Sudan

Norsk humanitær støtte til Sudan bidrar hovedsaklig til å dekke humanitære behov for nødlidende i Darfur og i Sør-Sudan. Norsk støtte til Sudan kanaliseres gjennom FN-systemet, den internasjonale Røde Kors-bevegelsen og norske frivillige organisasjoner. Krigen i Darfur har rammet 4,3 millioner mennesker og drevet 2,45 millioner mennesker på flukt. Sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen har blitt forverret i løpet av 2008. Utplasseringen av den fredsbevarende FN/AU-styrken går meget langsomt, og humanitære aktørers mulighet til å nå befolkningen er ytterligere begrenset. Vanskelige arbeidsforhold og voldelige angrep rettet mot humanitære hjelpearbeidere har tvunget flere organisasjoner til å begrense sine hjelpeprogrammer.

Støtte til frivillig retur og reintegrering av flyktninger og internt fordrevne er hovedfokus for norsk humanitær bistand til Sør-Sudan. Kvinner er spesielt sårbare i retursituasjonen, og Norge vil arbeide for at kvinners rettigheter og behov gis spesiell oppmerksomhet. Norge gir videre betydelig støtte til minerydding. Den væpnede konflikten i Abyei i mai 2008 illustrerer at freden fortsatt er skjør. Konflikten jaget på nytt 60 000 mennesker på flukt og skapte nye humanitær behov for fordrevne og sårbare vertssamfunn.

Somalia

Den humanitære situasjonen er prekær og har blitt forverret i løpet av 2008. Norges bistand konsentreres i all hovedsak til Sør og Sentral-Somalia. Norge vil også følge den ustabile situasjonen i Puntland og ved økt behov vurdere humanitær støtte også her. Hovedsatsingen er innen vann og sanitær, husly, matvare/matsikkerhet, helse og utdanning. Støtten kanaliseres gjennom FN, internasjonale organisasjoner og ICRC. Koordineringsvilje og tilstedeværelse i felt tillegges vekt i tildelinger. Norge vil også søke samarbeid med enkelte muslimske nødhjelpsorganisasjoner. Norge skal være en synlig og tydelig forsvarer av behovet for å sikre at humanitære organisasjoner får full tilgang i Somalia.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

Humanitær bistand:

• Bidra til rask, effektiv og kvalitativt god humanitær bistand og beskyttelse, til flyktninger, internt fordrevne og andre sårbare grupper som er rammet av humanitære katastrofer.

• Spre kunnskap om og bygge respekt for humanitære grunnprinsipper om humanitet, uavhengighet, upartiskhet og nøytralitet i internasjonale og nasjonale fora.

• Arbeide for bedre koordinering og klarere arbeidsdeling mellom humanitære og militære aktører i tråd med disse prinsippene, bl.a. i FN.

• Styrke innsatsen for forebygging av humanitære katastrofer ved å underbygge politiske prosesser for fred og forsoning, fremme av menneskerettigheter, herunder integrering av kjønnsperspektivet, demokratitiltak, samt gjennom klimatilpasning og tiltak for økt internasjonal kriseberedskap og støtte til oppbygging av lokal krisekapasitet.

• Fortsette arbeidet for reformtiltak i det internasjonale humanitære responsapparatet, som ledes av FNs kontor for koordinering av humanitære aktiviteter (OCHA), for bl.a. å fremme tiltak for bedre koordinering, bedre integrering av kjønnsperspektivet, bedre responskapasitet og bedre finansiering, herunder forutsigbar og betydelig støtte til FNs nødhjelpsfond, CERF.

• Arbeide for å sikre at rettigheter, deltakelse og beskyttelse integreres i den humanitære bistanden, med vekt på kjønnsdimensjonen, bl.a. oppfølging av Regjeringens handlingsplan om oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet og andre sentrale referansedokumenter.

• Styrke arbeidet for å hindre vold mot kvinner og barn, herunder tiltak for å øke kvinners og barns deltakelse og innflytelse over egen livssituasjon i humanitære kriser og for å forhindre menneskehandel i krisesituasjoner.

• Arbeide for styrket internasjonal politikk og humanitær respons for barn rammet av væpnet konflikt og humanitære kriser, inklusive reintegrering av barn som har vært assosiert med væpnede grupper og styrker i samsvar med de SR res 1612.

• Videreføre arbeidet for internasjonal oppfølging og statspartenes implementering av Minekonvensjonen og støtte til humanitære minetiltak.

• Arbeide for bredest mulig tilslutning til Klaseammunisjonskonvensjonen og støtte implementeringen av konvensjonen, herunder humanitære tiltak knyttet til bruk av klaseammunisjon.

• Støtte opp om det normative og operative arbeidet til FNs høykommissær for flyktninger slik at organisasjonen forblir en sterk aktør på det humanitære området og arbeide for at UNHCR fortsatt tar et klart ansvar for internt fordrevne personer.

Menneskerettigheter:

• Støtte arbeidet til FNs høykommissær for menneskerettigheter.

• Videreføre innsatsen for menneskerettighetsforkjempere, herunder journalister og redaktører.

• Vektlegge arbeidet for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religions- og livssynsfrihet, rettsstatsprinsipper, barn og unges rettigheter, bekjempelse av dødsstraff, tortur og diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet, eller nedsatt funksjonsevne.

• Styrke uavhengige medier rettslig og faglig, bidra til medienes mangfold og mulighet til innsyn, kontroll og etterrettelighet.

• Styrke rettighetstilnærmingen til sentrale økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

• Styrke arbeidet for beskyttelse av menneskerettighetene i land i overgangsfaser, i forbindelse med fredsprosesser og i postkonflikt.

• Styrke arbeidet med menneskerettighetsdialogene med Kina, Indonesia og Vietnam.

• Støtte tiltak som bygger opp om næringslivets samfunnsansvar og normer for bedrifter med internasjonalt engasjement, blant dem FNs Global Compact og Global Reporting Initiative, Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), Voluntary Principles on Security and Human Rights, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper samt tiltak for oppfølging av den internasjonale konferansen om samfunnsansvar og partnerskap som ble avholdt i Oslo i mars 2007.

I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer Norges satsningsområder, brukes midlene under posten bl.a. til ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Rapport 2007

Humanitær bistand:

Norge har opprettholdt et betydelig humanitært engasjement, gjennom politisk og diplomatisk innsats og betydelig finansiell støtte gjennom FN, Røde Kors-systemet og frivillige organisasjoner.

Sentrale områder for norsk humanitær innsats i 2007 var: Afghanistan, Det palestinske området, Sudan, Den demokratiske republikken Kongo, Sri Lanka, Irak, Somalia og Nord-Uganda.

Eksempler på resultater av norsk innsats:

• Den humanitære innsatsen i Afghanistan ble økt, herunder støtte til hjemvendte flyktninger fra Pakistan og Iran gjennom Flyktninghjelpen. Norsk initiativ og finansiell støtte var også avgjørende for å styrke FNs koordinerende rolle og sivile kartleggings- og responsmekanismer ved humanitære kriser.

• I Sudan ble det gitt støtte til retur og reintegrering av flyktninger og internt fordrevne til Sør Sudan gjennom bl.a. FNs humanitære landfond, UNHCR og frivillige organisasjoner. Norsk støtte til minerydding av hovedveier og landbruksområder har også vært et viktig bidrag til retur og gjenoppbygging. Norge bidro også til opprettholdelse av nødvendige sosiale tjenester spesielt i helsesektoren. I Darfur ble det gitt livsnødvendig humanitær hjelp til 4 millioner konfliktrammede mennesker, med vekt på å gi beskyttelse, mat, husly og sosiale tjenester både til flyktninger, internt fordrevne og lokalsamfunn som er fullstendig avhengig av internasjonal hjelp. Kvinner og barn er spesielt sårbare og ivaretas spesielt bl.a. i helseprogrammer.

• Den humanitære innsatsen på Sri Lanka bidro til å forbedre livssituasjonen for befolkningen primært i de konfliktrammede i områdene i nord og øst.

• Det ble gitt omfattende støtte til flyktninger fra Irak, i naboland og til internt fordrevne. Det økte norske Irak-engasjement på det humanitære området har forbedret livssituasjonen til de hardest rammede av de irakiske flyktningene.

• I det palestinske området ga Norge livsnødvendig nødhjelp gjennom UNRWA og indirekte bidrag gjennom å styrke de palestinske helseinstitusjonene, herunder det palestinske kreftsykehuset i Øst-Jerusalem, jordmortjenester på Vestbredden og medisinsk nødhjelp til sykehus i Gaza. ICRCs viktige innsats ble også prioritert.

• Norge har gitt betydelig støtte til Den internasjonale Røde Kors-komiteen for å fremme respekten for internasjonal humanitærrett. Norge har videre vektlagt å integrere humanitære prinsipper i den politiske dialogen på landnivå, for eksempel i Afghanistan, Sudan og Somalia.

• Den humanitære bistanden til Zimbabwe har bidratt til å avhjelpe den vanskelige situasjonen for flere hundre tusen mennesker, primært i form av matvarehjelp, hovedsaklig til barn og kvinner.

• Norge arbeidet systematisk for å bedre koordineringen og sikre en klar arbeidsdeling mellom humanitære og militære aktører bl.a. i Afghanistan, i tråd med FNs sivil-militære retningslinjer. Norge støttet OCHAs kursvirksomhet og rolle som forvalter av FNs sivil-militære retningslinjer med betydelige midler og politisk støtte, herunder modernisering og publisering av de reviderte «Oslo Guidelines.»

• Norge var i 2007 pådriver i den FN-ledede humanitære reformprosessen bl.a. for å bedre partnerskap mellom FN og andre humanitære aktører, gjennom sektorkoordinering og humanitære landfond. Store humanitære landfond opprettet og fungerer etter intensjonen i DRC og Sudan. I tillegg ble giverlandskoordinering overfor bla. OCHA styrket, basert på klare styringssignaler fra noen av FNs mest sentrale giverland.

• Norge var i 2007 tredje største giver til FNs nødhjelpsfond (CERF). Fondet fungerer etter intensjonen og er en hensiktsmessig mekanisme for rask internasjonal respons og for effektiv kanalisering av bistand, også med støtte til glemte kriser, bl.a. i demokratiske republikken Kongo.

• Norge støttet aktivt opp om det normative og operative arbeidet til FNs høykommissær for flyktninger slik at organisasjonen forblir en sterk aktør på det humanitære området. Arbeidet for at UNHCR tar et klarere ansvar for internt fordrevne personer, lyktes.

• Norge hadde varaformannsvervet i UNHCR høsten 2007. UNHCR har fulgt opp sitt sektoransvar i henhold til humanitær reform for internt fordrevne i mange konfliktrelaterte kriser og har i tillegg gitt ut en egen håndbok i beskyttelse av denne gruppen. Norge har lagt vekt på å fremheve UNHCRs ansvar for internt fordrevne.

• Norge bidro til en betydelig styrking av FNs og de ikke-statlige humanitære organisasjonenes fokus på å sikre en kjønnssensitiv humanitær innsats. Bl.a. støttet vi arbeidet med en internasjonal håndbok og etablering av en internasjonal ekspertgruppe på dette området.

• I 2007 var arbeidet med Osloprosessen om et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon svært høyt prioritert. Oslokonferansen, som markerte prosessens startpunkt, Limakonferansen, det regionale møte i Costa Rica, Beogradkonferansen for rammede land og Wien konferansen var de viktigste milepælene i prosessen.

• Norge arbeidet aktivt med å videreføre arbeidet for internasjonal oppfølging av Konvensjonen om forbud mot anti-personell miner og støtte til humanitære minetiltak og var en sterk pådriver for implementering av Minekonvensjonen bl.a. gjennom et aktivt formannskap i mineryddingskomiteen i 2007. Markeringen av 10-årsjubileet for Minekonvensjonen i Oslo høsten 2007 revitaliserte internasjonal oppmerksomhet rundt minearbeidet og bidro til fornyet satsning.

• Regjeringen støttet NRKs TV-aksjon og TV2s artistgalla i 2007, som fokuserte på humanitære spørsmål.

• Gjennom støtte til internasjonale forskningsprogrammer på det humanitære området bidro Norge til å øke den generelle kompetansen på det humanitære området, samt å øke kunnskapen om prosesser hvor Norge har et direkte engasjement.

• I 2007 ble innsatsen for forebygging av humanitære katastrofer styrket ved å underbygge politiske prosesser for fred og forsoning, fremme av menneskerettigheter, herunder likestilling, demokratitiltak, samt gjennom tiltak for økt internasjonal kriseberedskap og støtte til oppbygging av lokal krisekapasitet, i samarbeid med FN, andre internasjonale organisasjoner, enkeltland og frivillige organisasjoner.

Menneskerettigheter:

Regjeringen støttet FNs globale menneskerettighetsarbeid gjennom deltakelse i forhandlingene om FNs Menneskerettighetsråd og gjennom bidrag til FNs Høykommissær for menneskerettigheter. Også arbeid i regionale fora som Europarådet og OSSE ble prioritert. Menneskerettighetene ble søkt fremmet gjennom støtte til tiltak i utviklingsland, med vekt på beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, rettsstatsprinsipper, ytringsfrihet, religions- og livssynsfrihet, barn og unges rettigheter og bekjempelse av dødsstraff, tortur og diskriminering. Arbeidet med menneskerettighetsdialogene med Kina, Indonesia og Vietnam ble prioritert. Norge og Indonesia arrangerte den tredje Globale Intermediadialogen med sikte på å øke bevisstheten om ytringsfrihet og toleranse. Ytringsfrihetsinitiativet ble lansert i april 2008 og fulgt opp gjennom året. Norsk ressursbank for demokratibygging og menneskerettigheter (NORDEM) utførte oppdrag som omfattet bl.a. valgobservasjon og teknisk valgassistanse. Det ble gitt bidrag til FNs Global Compact, Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), samt Voluntary Principles on Security and Human Rights.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås bevilget 2 110 mill. kroner.

Reduksjonen i forhold til saldert budsjett 2008 har sammenheng med at midler til humanitær bistand til Afghanistan og Midtøsten i 2009 i større grad vil bli belastet kap. post 151.72 Bistand til Afghanistan og kap. post 152.78 Bistand til Midtøsten.

Demokrati og menneskerettigheter

Det ble gitt støtte til utdanning av journalister og til et større antall uavhengige medier, samt etablering av uavhengige frivillige ungdomsorganisasjoner. Den norske Helsingforskomiteens aktiviteter i Sentralasia, Hviterussland og Georgia har bidratt til opplæring i demokratiske prosesser og menneskerettighetsspørsmål til sentrale målgrupper som ungdom, lærere, journalister og MR-aktivister. Helsingforskomitéen har også overvåket MR-situasjonen.

Det ble gitt bidrag til å institusjonalisere et bærekraftig lokalt selvstyre i Georgia gjennom bl.a opplæring av folkevalgte og opplæring i media/ journalistikk og PR.

Etter konflikten fikk Flyktninghjelpen økte midler for å bygge og rehabilitere boliger og arbeide for integrasjon av flyktninger og internt fordrevne i Georgia. Norge bidro til omskolering og sosial tilpasning av rundt 200 militære tjenestemenn og deres familiemedlemmer i Ukraina.

Justissektoren

Styrkebrønnene i Georgia og Moldova med utplassert norsk justispersonell bistår georgiske myndigheter med reformer innenfor rettsystemet.

Utdanning og kultur

Utdanningssektoren i en rekke land er blitt styrket gjennom støtte til samarbeid mellom norske og lokale høyere utdanningsinstitusjoner i regi av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning. Dessuten er det gitt stipendier til tyve hviterussiske BA studenter som studerer ved et eksiluniversitet i Vilnius. Etableringen av et yrkesfaglig opplæringssenter i Kasakhstan for petroleumssektoren er i sluttfasen (åpnes i 2008). Norge har også bidratt til kompetanseheving ved OSSE-akademiet i Bisjkek. I Tadsjikistan støtter Norge to prosjekter rettet mot å bedre opplæringen og heve kompetansen til grensestyrkene.

Likestilling

Det ble gjennomført kurs, seminarer og andre opplæringstiltak i flere regioner i Moldova og Hviterussland. I samarbeid med United Nations Population Fund (UNFPA) ble et arbeid for å redusere kjønnsbasert vold i landene i Sør-Kaukaus startet opp i 2007. Det ble gitt støtte til UNDPs arbeid mot menneskehandel i Armenia.

Gjennom Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) i Moldova ble det iverksatt omfattende tiltak for å forebygge menneskehandel, sikre retur, rehabilitering og vitnebeskyttelse for ofre for menneskehandel, samt styrke politi- og justissektorens evne til effektivt å håndtere utfordringene knyttet til menneskehandel.

Miljøvern/vann/energisparing

Norge bidro gjennom OECD til å sikre en bedret implementering av miljøpolitikk og -lovverk i SUS-landene.

Norge har bidratt til å utvikle bærekraftig forvaltning av naturressurser (vann og skog), samt biomangfold i verneområder og nasjonalparker i Sentral-Asia og Sør-Kaukasus. Institusjonsutviklingen og samarbeidet mellom landene i Sentral-Asia og innen skog og miljøsektoren er styrket. I Ukraina har myndighetene fått bistand til å tilintetgjøre gamle lagre med det helse- og miljøfarlige rakettbrennstoffet Melange. I Hviterussland har Norge, som et ledd i et multilateralt initiativ, bidratt med et feltarbeid i Kirgisistan for å kartlegge langtidsvirkninger av radioaktiv forurensning forbundet med urangruvedrift i Sentral-Asia, og resultatene vil bli rapportert til nasjonale myndigheter og publisert internasjonalt. I Georgia har flere av de støttede tiltakene bidratt til utvikling av vannkraftsektoren i landet, mellom annet ved å utvikle planer for bærekraftig utnytting av vannressursene og for hvordan sektoren skal tiltrekke seg private investeringer. Erfaringer fra et norskstøttet UNDP-prosjekt for utarbeidelse av en nasjonal vannplan har blitt innarbeidet i en ny vannlovgivning i Kasakhstan.

Protokollen om vann og helse under WHO og UNECE trådte i kraft i august 2005. I januar 2007 ga partslandene sin tilslutning til et norsk forslag om å etablere en prosjektfinansieringsmekanisme knyttet til Protokollen for å samordne partslandenes plikter til å bistå ressurssvake land i Øst-Europa, Sentral-Asia og Kaukasus. På denne måte kan partsland samordne prosjektinnsats i utvalgte land og områder. Mottakerlandene på sin side blir satt i stand til å overholde Protokollens bestemmelser og får ikke minst tilgang på ressurser for å finansiere nødvendige reformer innenfor vann- og helsesektoren.

Økonomisk utvikling

Innsatsen mot fattigdomsbekjempelse i regionen ble trappet opp bl.a. gjennom økte bidrag til European Bank for Reconstruction and Development – EBRDs fond for de fattigste landene.

Den nasjonale statistikkomiteen i Kirgisistan fikk bistand til å bygge opp et effektivt statistikksystem. Det ble gitt undervisning i entreprenørskap og etablering av små- og mellomstore bedrifter gjennom opprettelse av sentre for opplæring og arbeidsformidling i Kasakhstan. Norge har bidratt til at det er blitt produsert fotokart over hele Moldova, og har således medvirket til landets reformprogram gjennom utvikling og etablering av et sentralt eiendomsregister.

For å bedre situasjonen for internt fordrevne i Nord-Kaukasus ble det gitt humanitær bistand og hjelp til reintegrering i form av blant annet gjenoppbygging av hus og infrastruktur, yrkesopplæring og nettverksbygging. Det ble gitt støtte til Helsingforskomiteens prosjekter med fokus på opplæring og overvåking av menneskerettighetssituasjonen. En russisk frivillig organisasjon har fremmet saker for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Seks saker ble vunnet i 2007.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås bevilget 365 mill. kroner.

Støtte til Sør-Nord universitetssamarbeid

De største programmene er NUFU (Nasjonalt program for utviklingsrelatert forskning og utdanning) og NOMA (Norads Masterprogram). For NUFU-programmet gjelder avtalen for perioden 2007-2011 for i alt 52 prosjekter. Avtalen har åpnet for økonomisk bonus til institusjoner som lykkes med å få kvinneandelen på uteksaminerte doktorander opp på minst 40 pst.

NOMA-programmet er basert på et langsiktig samarbeid mellom universiteter og høyskoler i Norge og samarbeidsland om utvikling av MA-programmer som møter landenes behov for kompetanse. Slike utdanningsprogrammer skal i hovedsak foregå ved institusjoner i samarbeidsland. I 2007 bevilget NOMA støtte til 19 nye prosjekter. Totalt 36 prosjekter finansieres over avtalen. NOMA-EnPe, et delprogram innen energi og petroleum under NOMA, er under utvikling. Det planlegges en utlysning i 2008.

Kulturutdanningsprogrammet som også forvaltes av SIU, er videreført gjennom den flerårige avtalen for perioden 2006-2009. Det er bevilget støtte til 7 samarbeidende institusjoner for bachelor- og masterutdanning.

Støtte til regionale organisasjoner for forskningssamarbeid

Det gis støtte til en rekke sentrale regionale forskningsorganisasjoner i både Afrika og Latin-Amerika. Flere av organisasjonene fungerer som forskningsråd der forskere fra regionen kan søke frie midler til forskningsprosjekter, eventuelt i samarbeid med forskere fra samme region.

Utdannings- og opplæringsstøtte

Det ble inngått en ny fireårig avtale med Petrad som dekker både etterutdanningskurs og faglig samarbeid i tilknytning til Olje for Utviklingsprosjektet. Lærerutdanningsprogrammet Sør-Nord – et 2-årig pilotprogram – ble avsluttet ved utgangen av 2007. En ekstern gjennomgang av programmet viste klare svakheter mht institusjonell forankring og effekt., Det er besluttet å nedsette en arbeidsgruppe bestående av norske og utenlandske (fra Sør) lærerutdanningseksperter som skal utvikle forslag til modeller for norsk støtte til styrkning av lærerutdanning i Sør. På bakgrunn av en gjennomgang i 2006 ble støtten til Tibetnettverkets stipendprogram og forskningssamarbeid fornyet med en totalramme på 24 mill. kroner for 2007-2009.

Støtte til utviklingsforskning i Norge

Denne støtten går til temaforskningsprogrammer gjennom Norges Forskningsråd, til basisbevilgningen til Chr. Michelsens Institutt (CMI) og til andre aktiviteter knyttet opp til utviklingsforskning. Den store satsingen innen utviklingsforskning de siste 10 årene, forskningsprogrammet «Utviklingsveier i Sør», ble avsluttet og markert med en formidlingskonferanse i mars 2008. Støtte til programmene for global helse og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) er videreført. Også til programmet «Fattigdom og fred» videreføres støtten.

En uavhengig evaluering av norsk utviklingsforskning ble gjennomført i 2007. Evalueringen viste blant annet at forskningen er relevant for brukerne. Det fremgår også at det er en utfordring i forhold til å kombinere kvalitet og relevans, samt at det er behov for å styrke langsiktigheten i finansieringen. En prosess for oppfølging av rapporten er startet.

Rapporten «Mot en mer kunnskapsfokusert utviklingspolitikk. Plattform for bilateral bistand til høyere utdanning og forskning i utviklingslandene «ble også utarbeidet i 2007. Rapportens anbefalinger dannet blant annet grunnlag for en mer strategisk innretning på støtten til høyere utdanning og forskning, særlig innen regjeringens satsingsområder.

PRIO utarbeidet i 2007 med støtte fra Utenriksdepartementet en forskningsrapport om pengeoverføringer fra Norge til utviklingsland.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås bevilget 333 mill. kroner.

Den globale kampanjen for helserelaterte tusenårsmål

Situasjonsbeskrivelse

Den globale kampanjen for FNs helserelaterte tusenårsmål ble lansert i september 2007 av Statsminister Stoltenberg. Kampanjen er en overbygging for flere ulike helseinitiativ lansert over de siste par år, herunder Statsministerens initiativ for å bedre barne- og mødrehelse, tusenårsmål 4 og 5. Det norske initiativet har flere komponenter. Globalt er samarbeidet med Verdensbanken om resultatbasert finansiering og norsk støtte til Partnerskapet for nyfødt, barne- og mødrehelse sentralt. Bilateralt er det inngått samarbeid med fire land med høy barnedødelighet og politisk lederskap og vilje til i samarbeid med internasjonale, nasjonale og lokale partnere å nå målet om å redusere barnedødeligheten med 2/3 og mødredødeligheten med ¾ innen 2015. Det bilaterale samarbeidet omfatter i utgangspunktet Tanzania, Nigeria, India og Pakistan.

Andre elementer innenfor Den globale kampanjen er Internasjonalt helsepartnerskap – International Health Partnership – som fokuserer på å utvikle og styrke helsesystemene og samordne arbeidet i de enkelte landene innenfor én helseplan i hvert land, med Storbritannia, Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken i ledelse. Et annet viktig element i den globale kampanjen bidrar til økt kapasitet for problemløsning lokalt og mer motiverte helsearbeidere (Catalytic initiative – Canada og UNICEF).

Frankrike, Tyskland, Verdens helseorganisasjon og Verdens arbeidsorganisasjon arbeider dessuten med oppbygging av mer langsiktige ordninger for helsefinansiering tilpasset hvert lands ulike forutsetninger og politikk. Det legges særlig vekt på lokale trygdeordninger og andre mekanismer for risikodeling med beskyttelse av fattige mot katastrofale helseutgifter (Providing for Health initiativet).

De åtte dominerende helseorganisasjonene med et globalt engasjement har på eget initiativ kommet sammen og etablert en gruppe (H8) for å styrke koordineringen og samordningen av helseinnsatser seg imellom. Gruppen består av Gates Stiftelsen, Den globale vaksinealliansen, Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, FNs Aidsprogram, FNs befolkningsprogram, UNICEF, Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken. Med grunnlag i hver av disse organisasjonenes aktive deltakelse i de ulike initiativene under Den globale kampanjen, vil en slik uformell samordning også kunne bidra til å forankre elementene i kampanjen. Fra norsk side vil en side utnytte potensialet denne gruppen av globale ledere har til å sette dagsorden og til å utøve samordningsfunksjoner i kraft av det mandatet hver av organisasjonene har fra sine styrende organer. Premisset er at FNs organers normative rolle må opprettholdes og styrkes. Åpenhet og innsyn vil bli vektlagt fra norsk side.

Innsatsen omfatter også norsk satsing gjennom de to store globale helsefondene (Den globale vaksinealliansen, GAVI, og Det globale fondet for aids, TB og malaria, GFATM), som sentrale virkemidler for å oppnå helsemålene.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å gjennomføre Den globale kampanjen for FNs helserelaterte tusenårsmål med særlig fokus på målene om å redusere barnedødeligheten med 2/3 og mødredødeligheten med 3/4 innen 2015 ved å:

• Mobilisere stats- og regjeringssjefer i andre land i et politisk nettverk for økt forpliktelse og klarere politisk ledelse for mødre- og barnehelseinnsatser.

• Skape bedre grunnlag for samarbeid om støtte til omforente nasjonale planer, på måter som omfatter alle aktører og reduserer transaksjonskostnader for landene selv (International Health Partnership).

• Bidra til utvikling av robuste og langsiktige nasjonale finansieringssystemer for de helserelaterte tusenårsmålene, med særlig vekt på utprøving av resultatbaserte elementer innen barne- og mødrehelse sammen med andre land og internasjonale organisasjoner.

• Samarbeide bilateralt med enkelte land som har høy barne- og mødredødelighet for å akselerere tiltak som kan gi særlig stor effekt lokalt og bidra til å etablere en erfaringsbase for denne type innsatser.

• Støtte systematisering og formidling av kunnskap om effektive bidrag til å oppnå resultater.

Rapport

Det vises til omtale under kap. 150, post 78 Regionbevilgningen for Afrika, kap. 151, post 78 Regionbevilgningen for Asia og kap. 166, post 71 Internasjonale konvensjoner og prosesser.

Den globale vaksinealliansen, GAVI

Situasjonsbeskrivelse

Den globale vaksinealliansen ble etablert i 1999 som et samarbeid mellom offentlige og private aktører. UNICEF, Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken er sentrale partnere. Alliansen arbeider for at alle barn i fattige land får et fullverdig vaksinetilbud, med vekt på rask og effektiv introduksjon av nye vaksiner og støtte til å sikre fungerende vaksinetjenester. Alliansen legger stor vekt på koordinering på landnivå under nasjonal ledelse og på utvikling av strategier for langsiktig, bærekraftig finansiering. Formålet er å bidra med mer midler, mer effektivt samarbeid, bredere partnerskap og raskere tilgang til nye vaksiner. Den globale vaksinealliansen er ledende blant de globale helseinitiativene når det gjelder å arbeide godt integrert i forhold til annen bistand og er også blitt en ledende arena for samhandling mellom ulike parter om den langsiktige bærekraften i slike initiativ.

Det legges fra norsk side vekt på god koordinering og bredt samarbeid på landnivå og å sette vaksinetilbudet inn i en sammenheng med andre helsetjenester og tiltak på måter som både øker vaksinedekningen og styrker helsesystemene som helhet. I tillegg til deltakelse i styrende organer, har Norge vært særlig aktiv med å bidra faglig til alliansens arbeid med å styrke helsetjenestens kapasitet og finne løsninger som gir bedre og mer varig dekning av tjenestetilbudet. Som ledd i satsningen på globale vaksinetiltak, vil Regjeringen bruke 50 mill. kroner årlig til å styrke vaksinasjonsforskning gjennom et forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd, jf. kap. 165, post 70. Norge har også deltatt aktivt i arbeidet med å etablere GAVI som selvstendig internasjonal organisasjon, registrert som en privat stiftelse i Sveits, med et forpliktende forhold til FN som normgiver og standardsetter på feltet.

Norge deltar i Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering, International Finance Facility for Immunization (IFFIm), som ble lansert i 2006 og Den innovative ordningen for innkjøp av vaksiner for utviklingsland, Advance Market Commitments (AMC) som ble lansert i 2007. Begge ordninger er innovative finansieringsordninger som kan få bred anvendelse, men som i første omgang utprøves på vaksineområdet.

IFFIm ordningen gjør det mulig å låne penger i kapitalmarkedet gjennom å utstede obligasjoner, for å kunne oppskalere innsats for å nå helsemålene raskere enn det som ellers vil være mulig. Lånemidlene benyttes til å finansiere internasjonale vaksinetiltak godkjent av vaksinealliansens styre. Betjeningen av obligasjonsgjelden skal forutsetningsvis skje ved å bruke en del av givernes bistandsbudsjetter etter 2015, som er å betrakte som IFFIms garantikapital. Norge har forpliktet seg til å støtte IFFIm med 27 mill. USD i perioden 2006-2010, jf. romertallsvedtak.

Arbeidet med raskere tilgang til nye vaksiner for utviklingsland er en av hovedoppgavene for vaksinealliansen. I tillegg til Hib-vaksinen som er godt etablert, fokuseres det nå på vaksine mot rotavirus (en viktig årsak til barnediaré) og pneumokokkinfeksjon (lunge- og hjernehinne betennelse), begge blant sykdommer som forårsaker høy barnedødelighet i utviklingsland. GAVI kan her som stor markedsaktør bidra til å kompensere for fravær av – eller svake – produsentinsentiver til å produsere vaksiner primært myntet på utviklingsland.

For pneumokokkvaksinen gjøres dette gjennom utvikling en ny finansieringsordning, med et særskilt mandat fra G8, Advance Market Commitments – AMC. Canada, Italia, Norge, Storbritannia, Russland og Gates stiftelsen tok i 2007 et initiativ til en innovativ ordning for å stimulere til innkjøp av pneumokokkvaksiner for utviklingsland. Her garanteres det midler i ordningen til innkjøp basert på framforhandlet pris, før produktet er på markedet, under forutsetning av at industrien kan levere et produkt som svarer til bestemte krav. Flere bredt sammensatte ekspertgrupper har vært engasjert for å kvalitetssikre utformingen. Stortinget samtykket i revidert nasjonalbudsjett 2007 til at Norge deltok i etableringen av denne ordningen med 350 mill. kroner i perioden 2008-2017, jf. romertallvedtak.

Mål

Strategiske mål for Den globale vaksinealliansen i perioden 2007-2010 er å:

• Bidra til å styrke helsesystemer bl.a. for å legge til rette for levering av vaksiner og andre helsetjenester.

• Øke støtten til og bruk av underutnyttede og nye vaksiner og bidra til sikker og trygg levering av vaksiner.

• Øke forutsigbarheten og bærekraftigheten for langsiktig finansiering av nasjonale immuniseringsprogrammer.

• Styrke og vurdere GAVIs bidrag som et bredt, globalt partnerskap mellom offentlig, private og frivillige partnere for bedre helse ved mer effektivt samarbeid, markedsføring og innovasjon.

I henhold til alliansens likestillingsstrategi skal den bidra til bedre koordinering av sine aktiviteter globalt og nasjonalt for å styrke likestilling, herunder utvise tydeligere lederskap for økt likestilling. Videre vil Den globale vaksinealliansen sikre at det foreligger oppdatert kunnskap om sykdomsburde knyttet til nye vaksiner under utvikling og redusere den tiden det tar for slike vaksiner introduseres i fattige land og blir allment tilgjengelige i disse landene.

Målsettingen for Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering er å mobilisere USD 4 mrd. til Den globale vaksinealliansen frem mot 2015.

Advance Market Commitment for Vaccines vil bidra til at en effektiv vaksine mot lunge- og hjernehinnebetennelse gjøres tilgjengelig for utviklingsland.

Rapport 2007

Samlet norsk bistand til Den globale vaksinealliansen i 2007 var 499,9 mill. kroner, hvorav 31,7 mill. kroner til Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering. Norge var i 2007 den største bilaterale giver til vaksinealliansen.

Ved slutten av 2007 har alliansen godkjent støtte på til sammen USD 3,5 mrd. (tilsvarende 18 mrd. kroner) til 75 land for perioden 2000 til 2015. Ved utgangen av 2007 har alliansen til sammen utbetalt USD 862,3 mill. (tilsvarende 4,4 mrd. kroner) for finansiering av nye vaksiner, for mer generell vaksineprogramstøtte og for støtte til engangsutstyr som beskytter mot smitteoverføring.

Støtte fra alliansen har resultert i at 36,8 millioner flere barn enn det som ellers ville vært dekket gjennom nasjonale program nå er vaksinert med tradisjonelle vaksiner. Dessuten er 158,6 millioner barn vaksinert med hepatitt B vaksine, 28,3 millioner barn med Hib og 26,3 millioner barn mot gul feber. Vaksinealliansen har levert mer enn 1 milliard selvdestruerende engangssprøyter. En stadig større andel av vaksinene alliansen finansieres og leveres av produsenter i mellominntektsland.

Programmet for helsesystemstyrking gjelder perioden 2006-2015 og er utvidet fra USD 500 til USD 800 mill. grunnet stor etterspørsel. Det er innvilget flerårig støtte på til sammen USD 403 mill. til 29 land ved utgangen av 2007.

Arbeidet med alliansens likestillingsstrategi ble påbegynt i 2007. Det er avdekket signifikante kjønnsforskjeller i enkelte land og regioner når det gjelder dekningsgraden av vaksiner, særlig deler av Asia og Afrika. Det vanligste er at det er færre jenter som er vaksinert enn gutter, men i noen land/regioner er det omvendt, for eksempel Nigeria. Strategien ble vedtatt av styret i 2008 og fastslår at alliansen skal bidra til tusenårsmål 3 om likestilling ved å bedre koordinere innsatsen globalt og på landnivå, bidra til økt bevissthet og ansvarliggjøring blant samarbeidslandene og for egen del utvise tydeligere lederskap.

Arbeid med utvikling av en 5 åring strategi for investeringer i nye vaksiner startet i 2007 og har ført til at GAVIs styre i 2008 skal vurdere hvorvidt GAVI skal investere i et bredere sett med vaksiner. Dette kan føre til en endring i det spesifikke fokus på barnehelse og barnevaksinasjonsprogram til en bredere folkehelsetilnærming i forhold til vaksine.

Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering, IFFIm, overførte USD 633,2 mill. (tilsvarende 3,2 mrd. kroner) til GAVI i 2007 for finansiering av vaksineaktiviteter og styrking av helsesystemer. Mekanismen har bidratt med over USD 1 mrd. (tilsvarende 5,4 mrd. kroner) til GAVI siden etableringen i november 2006. Omfanget og forutsigbarheten av midler fra mekanismen har ført til at GAVI kan påta seg å støtte flerårige programmer i utviklingsland. Dette styrker mottakerlandenes planleggingsmuligheter og budsjettering i tillegg til at det gir befolkningen garanti for at immuniseringstilbudet opprettholdes. Turbulensen i det internasjonale finansmarkedet gjennom 2007 berørte i liten grad mekanismen som mottok to utmerkelser av det internasjonale kapitalmarkedet. Mekanismen vurderes som solid og attraktiv, hvilket ble bekreftet av interessen den andre runden med utstedelser av obligasjoner i det japanske finansmarkedet høsten 2007 ble møtt med. I tillegg til at beløpet som ble utstedt ble økt fra USD 150 til 222 mill., kjøpte til sammen 11 500 investorer alle obligasjonene innen fristen på seks dager.

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM)

Situasjonsbeskrivelse

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) som ble etablert i 2002 skal mobilisere tilleggsfinansiering til bekjempelse av disse tre mest ødeleggende fattigdomsrelaterte sykdommene i verden. Det globale fondet er en finansieringsmekanisme, og ikke en organisasjon som selv iverksetter tiltak. I fondets styre sitter representanter fra myndigheter i giverland og mottakerland, stiftelser, frivillige organisasjoner og næringslivet, og også nettverk av personer som lever med én eller flere av de tre sykdommene. Det er lagt vekt på bred geografisk representasjon. Fondet arbeider fortsatt ut fra prinsipper og retningslinjer som ble fastlagt ved oppstart, samtidig som en stadig videreutvikler redskapene for resultatbasert finansiering. De fleste programmer som godkjennes for finansiering kan vise til så gode resultater etter to år at de finansieres for hele femårsperioden. En ny kanal for støtte, «rolling continuation channel» ble lansert i 2007 slik at land som kan vise til bærekraftige og sterke prestasjoner kan søke om videreføring av støtte ved forenklet søknadsprosedyre. Fondet står i dag for 2/3 av internasjonal finansiering til malaria og tuberkulose og 20 pst. av internasjonal finansiering til aids.

Norge deltar i styregruppe (Point 7) sammen med Danmark, Sverige, Holland, Luxembourg og Irland. Styrevervet går på omgang med Norge som styremedlem frem til april 2009. Fra gruppens side har en særlig arbeidet for å fremme fattigdomskriterier, bedre integrering med andre tiltak på landnivå og fondets nye strategi for kjønn og likestilling. Det arbeides nå med å utvikle to strategier som skal gi spesiell oppmerksomhet til faktorer som gjør jenter, kvinner og seksuelle minoriteter sårbare, og synliggjøre utfordringer knyttet til menn, maskulinitet og makt. Det pågår også et arbeid for å forenkle fondets arkitektur slik at fondets finansierings- og forretningsmodell blir bedre harmonisert med landenes behov. Man ønsker også å få til bedre harmonisering mellom fondet og de internasjonale giverne, uten dermed å miste fondets særegne profil slik som resultatbasert finansiering

Den andre påfyllingsrunden for fondet ble avsluttet i september 2007. Giverne har forpliktet seg til å bidra med USD 10 mrd. (tilsvarende om lag 50 mrd. kroner) for perioden 2008-2010. Målet er å få inn USD 15 mrd. (tilsvarende om lag 76 mrd. kroner) i perioden 2008-2010. Dersom andre land bidrar mer, vil det vurderes om også Norge bør gå for en ytterligere opptrapping i 2010.

Mål

Fondets strategi av 2007 angir at hovedmålet er å akselerere global innsats for å redde flest mulig liv frem mot 2010 og videre. Arbeidet er organisert rundt tre strategiske mål:

• Vekst for å møte etterspørsel fra land.

• Tilpasning til nasjonale forhold.

• Innovasjon for bedre resultater.

Fondet vil også mer proaktivt arbeide for at kjønnsforskjeller og likestilling tas opp i forbindelse med søknader og tildelinger.

Rapport 2007

Midlene fra Det globale fondet har blant annet bidratt til at en rekke utviklingsland har fått styrket sine lokale helsesystem og slik bidratt til å øke landenes muligheter til å forebygge og behandle hiv og aids, malaria og tuberkulose. Ved utgangen av 2007 hadde GFATM gitt støtte til 550 programmer i 136 land med til sammen USD 10,1 mrd. Norge støttet Det globale fondet med 301 mill. kroner i 2007. Etter 7 runder med finansiering har 61 pst. av fondets midler gått til bekjempelse av aids, 25 pst. til bekjempelse av malaria og 14 pst. til bekjempelse av tuberkulose. Nesten halvparten av midlene brukes til medisiner og andre forsyninger. Fondet kan vise til en rekke positive resultater som følge av programmer det har støttet. I 2007 finansierte Fondet 46 millioner myggnett, dette var en økning på 155 pst. fra 2006. Samtidig økte andel mennesker på aidsbehandling med 88 pst. og på tuberkulosebehandling med 65 pst.

Fondet har i løpet av de første 5 årene finansiert aidsbehandling til 1,4 millioner mennesker, tuberkulosebehandling til 3,3 millioner mennesker og 44 millioner er nådd med malariabehandling. 2,1 millioner foreldreløse barn har mottatt elementær støtte og omsorg.

68 pst. av landene som fikk støtte er i kategorien lavinntektsland. Geografisk fordelte tildelingene 2002-2007 seg med 57 pst. til Afrika sør for Sahara, 20 pst. til Øst og Sør Asia, 8 pst. til Latin-Amerika og Kariben, 9 pst. til Øst-Europa og Sentral-Asia og 6 pst. til Nord Afrika og Midt Østen.

Fondet har lagt grunnlag for resultatoppfølging gjennom tiltak og metodikk som nå begynner å vise nytte. Rapporten fra første temaområde for den store femårsevalueringen forelå som orientering i november 2007 og viser at fondet er kommet langt på flere måter, men at det også er grunnleggende spørsmål som må reises og tilpasninger som bør gjøres, ikke minst på grunn av raske endringer i den konteksten fondet opererer i.

Det ble i november 2007 besluttet at Fondet ikke lenger skal ha en administrativ avtale med WHO og at nye rutiner skal etableres innen desember 2008. Prosessen med å sikre overgangen til ny personalpolitikk er godt i gang.

Det arbeides også med å tydeliggjøre betydningen av samarbeid og partnerskap mellom Fondet og FNs aidsprogram, Verdens helseorganisasjon og det øvrige FN-systemet, et arbeid som Norge har ledet, samt til legemiddelinnkjøpsordningen UNITAID. Her har blant andre styregruppen Norge leder vært pådrivere og det nedfelles nå prinsipper og forpliktelser for hvordan Fondet skal forholde seg til det multilaterale systemet. Fondet er allerede aktive som deltakere i H8-gruppen (uformell gruppe med de 8 «store» innen global helse: Den globale vaksinealliansen, Verdensbanken, Verdens helseorganisasjon, UNICEF, FNs befolkningsprogram, FNs aidsprogram og Gates Stiftelsen). Avtaler for en verdi av USD 144,5 mill. (tilsvarende 733 mill. kroner) ble signert med legemiddelinnkjøpsordningen UNITAID i 2007. Disse avtalene gjaldt oppskalering av tuberkulose- og malariabehandling i land med spesielt gode resultater og anskaffelse av medisiner til søknadsrunde nr. 6 under Fondet. Et strategisk rammeverk for fremtidig samarbeid ble besluttet på det 17. styremøtet i april 2008.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås bevilget 1 370 mill. kroner.

Som indikative plantall legges det opp til å støtte arbeidet med tusenårsmål 4 og 5 med 500 mill. kroner, Den globale vaksinealliansen med 500 mill. kroner og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria med 370 mill. kroner. Inkludert i indikativ bevilgning til Den globale vaksinealliansen inngår om lag 32 mill. kroner til Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering og om lag 35 mill. kroner til Den innovative innkjøpsordningen for pneumokokkvaksiner.

Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI) er et partnerskap som arbeider for å utvikle en hiv-forebyggende vaksine. Utviklingen av en slik vaksine vil være det mest effektive middel i arbeidet med å kontrollere hiv-epidemien. I tillegg til forskning og utvikling, vil Aidsvaksineinitiativet etter hvert også arbeide for å sikre produksjonskapasitet, forsvarlig kvalitetskontroll og bred tilgjengelighet. Aidsvaksineinitiativet støttes økonomisk av en rekke land, næringsliv, private stiftelser og Verdensbanken. Norge har støttet ordningen siden 2001. Norge sitter ikke i styret, men har årlige møter med ledelsen.

Fra norsk side har man i dialogen vært særlig opptatt av å sikre at en vaksine blir tilgjengelig i utviklingsland. Dette er noe Aidsvaksineinitiativet også selv setter søkelyset på siden det er i utviklingsland konsekvensene av aidsepidemien er mest dramatisk. Flere kvinner enn menn smittes med hiv. Planlegging og gjennomføring av tiltak for forebygging, beskyttelse og behandling av hiv og aids må baseres på kvinners behov og muligheter.

Mål

Det internasjonale vaksineinitiativet arbeider for å utvikle og en hiv-vaksine og sikre at en fremtidig vaksine blir tilgjengelig for alle ved å:

• Mobilisere finansiell og politisk støtte til arbeidet ved publikasjoner, møter og debatter.

• Prioritere forskning og publisere resultater.

• Støtte og samarbeide med vaksineforskning i utviklingsland.

• Engasjere og ansvarliggjøre privat sektor til i større grad å prioritere forskning på og utvikling av en hiv-vaksine.

Aidsvaksineinitiativet legger vekt på at kvinner deltar i diskusjoner, forskning og utprøving av hiv-vaksinekandidater for å ivareta kvinners behov og muligheter.

Rapport 2007

Norge bidro i 2007 med 25 mill. kroner til IAVI.

2007 avslutter perioden for den strategiske planen 2005-2007. I tillegg til myndigheter og internasjonale organisasjoner som UNAIDS, støtter og samarbeider IAVI også med en rekke frivillige organisasjoner, sivilt samfunn, media og virksomheter for å mobilisere støtte til utviklingen av forebyggende hiv-vaksiner. Et eget innovativt fond ble etablert i 2007. Fondet vil bidra med USD 10 mill. over perioden 2007-2009 til underfinansierte forskningsområder i arbeidet med å utvikle en aidsvaksine.

I 2007 fortsatte IAVI sitt arbeid med utprøving av forebyggende vaksiner. Forsøkene foregår i et titalls land verden over med fokus med utviklingsland. IAVI har som mål å være et komplement til hva andre gjør innen forskning omkring en aidsvaksine. For å øke tempoet og effektiviteten i vaksineforskningen legger IAVI vekt på forbedre produktutviklingsprosessen for de vaksinekandidater som er mest lovende og styrke infrastruktur for effektiv utprøving av forebyggende hiv-vaksiner i utviklingsland.

Det er viktig å forske på flere mulige vaksinetyper samtidig. IAVI står bak fem kandidater av i alt om lag 30 vaksinekandidater under utprøving verden over. Ytterligere forsøk er under utrulling. Utprøvingen av en lovende vaksinekandidat i 2007 avdekket at tilnærmingen til bekjempelsen av hivviruset må utvides og at en aidsvaksine bør bidra både styrking av celleimmunitet og nøytralisering av nedbrytningsprosessene aids forårsaker. Aidsvaksineinitiativet har forsterket og utvidet arbeidet med utprøving av et bredere og mer differensiert spekter av vaksinekandidater.

IAVI har i 2007 etablert seg i Sør-Afrika for å støtte fem utprøvingssentre i regionen.

I arbeidet for å sikre at en fremtidig vaksine blir tilgjengelig for alle har IAVI, på egen hånd og i samarbeid med andre, forsket på og utarbeidet prognoser for behovet. Foreløpige konklusjoner antyder at det på verdensbasis årlig vil være behov for mellom 68 og 92 millioner vaksiner. Dette er høyst usikre anslag som bl.a. vil avhenge av effektive distribusjonssystemer, ikke minst i utviklingsland. IAVI samarbeider med bl.a. myndighetene i Uganda og India for å identifisere flaskehalser og utfordringer i distribusjon av vaksiner.

Det internasjonale partnerskap for mikrobisider (IPM)

Situasjonsbeskrivelse

Det er nå flere kvinner enn menn som smittes med hiv. For å styrke kvinners mulighet til å beskytte seg mot hiv-smitte ble det i 2002 etablert et nytt initiativ, Det internasjonale partnerskap for mikrobisider (IPM).

IPM er en uavhengig organisasjon og skal stimulere og finansiere utvikling, produksjon og distribusjon av mikrobisider. En mikrobiside er et produkt som forhindrer overføring av hiv-viruset. Trygge og effektive mikrobisider vil gi kvinner evne til selv å redusere muligheten for å pådra seg hiv-smitte. Sammen med andre tiltak som styrker kvinners stilling og rett til å ta egne beslutninger om kropp og seksualitet, vil mikrobisider bety et langt skritt framover i kampen mot aids.

Nyere utvikling på feltet indikerer at en rimelig og brukervennlig mikrobiside kan være tilgjengelig rundt 2010. Selv et delvis effektivt produkt som når ut til et begrenset antall kvinner verden over, har potensial til å forhindre tre millioner infeksjoner i løpet av tre år.

IPM samarbeider med Det internasjonale aidsvaksineinitiativet IAVI, bl.a. i utvelgelsen av steder for klinisk uttesting. Det legges samtidig opp til å vinne erfaring med hvordan disse midlene best kan gjøres tilgjengelig, når en har kommet fram til de beste produkter å føre til markedet. IPM driver også påvirkningsarbeid overfor myndigheter og den farmasøytiske industrien.

Det er foretatt en ekstern evaluering av Partnerskapets første femårs-periode. Evalueringen peker på at Partnerskapet bør styrke fokuset sitt på to hovedområder, risikohåndtering og partnerskapsarbeid.

Mål

Det internasjonale partnerskap for mikrobisider har som mål å redusere muligheten for kvinner til å pådra seg hivsmitte ved å:

• Øke finansiering og utvikling av mikrobisider globalt.

• Skape en oversikt over forskningen på feltet og koordinere innsatsen til forskjellige aktører.

• Sikre tilgjengelighet i utviklingsland av fremtidige mikrobisider.

Rapport 2007

Norge støttet Det internasjonale partnerskapet for mikrobisider med 25 mill. kroner i 2007. IPM har siden oppstarten arbeidet med bl.a. kartlegging av produkter for videre uttesting og mobilisering av finansiering for slik uttesting. Siden oppstarten i 2002 har Partnerskapet mobilisert USD 226 mill. hvorav USD 100 mill. er planlagt for ved utgangen av 2007.Globalt er det nå mellom 10-20 mikrobisidkandidater under planlegging og utprøving. Flere lovende mikrobisidkandidater har under utprøving de to siste årene vist seg å ha uventede negative konsekvenser. Partnerskapet har tatt konsekvensen av dette og forsterket både partnerskapsarbeidet sitt og arbeidet med å få frem trygge og effektive mikrobisidkandidater. Det legges videre stor vekt på å komme frem til tilfredsstillende distribusjon av produktene så snart disse er ferdigstilt. Å sikre allmenn, global tilgjengelighet vil være maktpåliggende for at mikrobisidene skal kunne fylle en viktig funksjon i kampen mot hiv og aids. Arbeidet i 2007 viser at IPM er en meget sentral aktør i dette arbeidet ved bl.a. å sikre seg lisenser til å distribuere mikrobisider i ressursfattige utviklingsland.

Den internasjonale ordningen for innkjøp av legemidler (UNITAID)

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale ordningen for innkjøp av legemidler – UNITAID – ble lansert i september 2006 av kjernegruppen av land som har sluttet seg til arbeidet med å utvikle solidaritetsskatt som ny finanseringsmekanisme for utviklingsformål. Frankrike, Brasil, Chile, Storbritannia og Norge sto bak lanseringen. Norge er styremedlem.

Legemiddelordningen bygger på et bredt samarbeid med offentlige og ikke-statlige aktører og baserer seg på utviklingslands behov og helsesystemer for innkjøp og distribusjon av legemidler. Den skal bidra til lavere legemiddelpriser og bedre tilgang til medisiner for de store folkesykdommene aids, tuberkulose og malaria til utviklingsland.

Formålet er å utfylle etablerte mekanismer og initiativ som støtter bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, og finansierer tiltak i regi av samarbeidspartnerne. Det vil også kunne bli aktuelt å vurdere diagnostiske hjelpemidler knyttet til effektiv behandling og støtte til forebygging av overføring av hivsmitte fra mor til barn.

Legemiddelordningen er i hovedsak basert på flerårlige forpliktelser for å bidra til nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet til å skape tilstrekkelig etterspørsel etter medisiner og legemidler i markedet, og til å bidra til reduserte priser og økt tilgang. Dette gir forhandlingsstyrke både i forhold til pris og volum, og dermed sikkerhet for tilgang til effektive medisiner til overkommelige priser for fattige land. Legemiddelordningen har dessuten som prinsipp å støtte lands anvendelse av fleksibiliteten innenfor Doha/ TRIPS-erklæringen, bidra til økt konkurranse i markedet, inkludert produksjon og bruk av kopimedisiner, og redusere flaskehalser i kvalitetskontrollapparatet.

Mål

Legemiddelordningen International Drug Purchase Facility, UNITAID, sitt mål er å øke tilbudet av medisiner til utviklingsland for de store folkesykdommene aids, tuberkulose og malaria på en måte som er forutsigbar og langsiktig ved å bidra til lavere legemiddelpriser og bedre tilgang til medisiner. Alle utviklingsland vil kunne dra nytte av prisreduksjonene som oppnås. Minst 85 pst. av gavemidler til innkjøp av legemidler og medisiner skal gå til lavinntektsland. Lavere mellominntektsland og øvre mellominntektsland med svært stor belastning av de tre sykdommene kan motta inntil hhv. 10 og 5 pst. av midlene.

Rapport 2007

Norge støttet den internasjonale legemiddelordningen med 140 mill. kroner i 2007. Det første virkeåret var budsjettet på USD 383 mill. (tilsvarende 2 mrd. kroner). I samarbeid med Clinton-stiftelsen har legemiddelordningen i 2007 forhandlet seg frem til vesentlig reduserte priser på aidsmedisiner for barn og finansiert aidsmedisiner og -behandling, herunder testing, for mer enn 100 000 barn. Samarbeidet har også omfattet støtte til nye produsenter av aidsmedisiner for å bidra til økt konkurranse for på sikt å oppnå lavere priser. Det er inngått et samarbeid med Verdens helseorganisasjon og UNICEF for å styrke nasjonale programmer for å forebygge overføring av hivsmitte fra mor til barn. Finansiering fra legemiddelordningen sikrer i første fase medisiner og utstyr til behandling i syv utviklingsland.

Økt tilgang til malariabehandling og –medisiner er oppnådd gjennom en samarbeidsavtale med UNICEF og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Gjennom Det globale fondets sjette runde av tildelinger har legemiddelordningen bidratt med USD 21,5 mill. (tilsvarende 110,4 mill. kroner) til distribusjon av malariamedisin til 13 utviklingsland. Dette kommer i tillegg til USD 65,4 mill. (tilsvarende 335,7 mill. kroner) til finansiering av malariaprogrammer i åtte utviklingsland som ble innvilget støtte gjennom Det globale fondets første fem tildelingsrunder.

I samarbeid med Partnerskapet Stopp Tuberkulose er det etablert mer effektive rutiner for håndtering og påfylling av lagre for tuberkulosemedisiner. Samarbeidet har bidratt til mer kostnadseffektive leveranser og bruk av slike medisiner. Det er også oppnådd vesentlig reduserte priser på tuberkulosemedisin for barn ved finansiering av større innkjøp og dermed utvidet tilgang til slike medisiner til over 600 000 barn. Det globale fondet inngår også i et samarbeid om et program for økt tilgang til medisiner mot multiresistent tuberkulose for over 4000 pasienter i 17 utviklingsland. Reduserte priser er oppnådd ved direkte forhandlinger med leverandørene og innkjøp av større partier som distribueres bl.a. gjennom Verdens helseorganisasjon.

For å stimulere til økt konkurranse gjennom å få flere godkjente medisiner på markedet, har legemiddelordningen i 2007 støttet Verdens helseorganisasjons program for prekvalifisering av nye medisiner med USD 6 mill (tilsvarende 30,8 mill. kroner).

Budsjett 2009

For 2009 foreslås bevilget 190 mill. kroner.

Som indikative plantall legges det opp til å støtte den internasjonale innkjøpsordningen for legemidler med 140 mill. kroner, og å støtte forskningsaktiviteter innen hiv og aids med 50 mill. kroner.

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF)

Situasjonsbeskrivelse

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF) er et underliggende fond av UNDP og arbeider på områdene mikrofinans og lokale utviklingsprogram. Det legges særlig vekt på de fattigste gruppene i utviklingsland, spesielt i Afrika, der 70 pst. av UNCDFs virksomhet foregår. Som følge av at flere av de største giverne, inkludert Norge, har redusert sine bidrag, vedtok styret å integrere fondet finansielt i UNDP samtidig som UNCDF fortsatt skal være en selvstendig enhet.

Mål

UNCDF har som mål å utvikle pilotprosjekter innen mikrofinans og lokal kapasitetsbygging innen godt styresett for både kvinner og menn.

Rapport 2007

2007 ble det konstruktive samarbeidet mellom UNDP og UNCDF videreført og avtalen om strategisk partnerskap ble utdypet. UNCDF hadde programmer for lokal kapasitetsbygging i 39 av de 49 minst utviklede land i 2007, og i følge egne resultatvurderinger oppnådde de mer enn 80 pst. av de planlagte resultatene. Blant annet hjalp UNCDF flere land, deriblant Bangladesh, Nicaragua, og Mosambik i utarbeidelse av nasjonale program for desentralisering og lokal utvikling. Pilotprogrammene for lokal utvikling ble senere utvidet til flere land, inkludert post-konflikt land som Liberia, DR Kongo, Nepal, Somalia og Sierra Leone. Dette er i tråd med UNDP og UNCDF vekt på støtte til lokalt styresett som en nøkkel til gjenoppbygging og som en viktig del av demokratiseringsprosesser som mange av disse landene gjennomgår. Det er stor etterspørsel etter programmer innen desentralisering og investering i lokal utvikling, inkludert faglig bistand, i alle regioner der UNDP har programmer – til sammen 19 land. UNCDF pilotprosjekter innen mikrofinans ble utvidet til flere av de minst utviklede landene i 2007 og dekket totalt 11 land alle i Afrika Over 1,1 millioner (økning på 90 pst.) personer har fått tilgang til mikrofinansordninger gjennom 29 institusjoner støttet av UNCDF, hvorav 68 pst. er kvinner. UNCDF har bidratt til betydelige resultater på områder som mikrofinans og lokalt styresett. UNCDF totale budsjett i 2007 var på USD 28 mill., en økning på nærmere 30 pst. Norge bidro med 15 mill. kroner til UNCDF over denne budsjettposten i 2007.

FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM)

Situasjonsbeskrivelse

FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM) er et underliggende fond av UNDP. UNIFEM gir faglig og finansiell støtte til nyskapende program som fremmer kvinners menneskerettigheter, politisk deltakelse og økonomisk sikkerhet. I den nye strategiske planen for perioden 2008 – 2011 legger UNIFEM vekt på sin rolle som pådriver og katalysator for å fremme likestilling innen FN-systemet og i forhold til mottakerland. UNIFEMs overordnede oppgave er å fremme kvinners rettigheter og deltakelse. FNs reformpanel anbefalte en styrking av FNs apparat for å fremme likestilling på hovedkvarternivå og økt innsats for kvinner rettigheter i landprogrammene. Norge støtter arbeidet med opprettelse av en felles likestillingsenhet i FN-systemet, der oppgavene UNIFEM utfører i dag, vil ha en sentral rolle. Norge ønsker en økning av ressurser til likestillingsarbeidet, økt status og samtidig en bedre samordning av innsatsen på landnivå.

UNIFEM er en viktig aktør og samarbeidspartner for Norge, som har økt i betydning med lanseringen av to nye handlingsplaner for kvinner, fred og sikkerhet (lansert 2006) og kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet (2007-2009) og nå sist Stortingsmelding nr. 11 (2007-2008) På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken. Norske bevilgninger til UNIFEM har økt i takt med øremerkingen av nye bistandsmidler ved at kvinner og likestilling er ett av fem «hovedspor» for bistandsbudsjettet. I budsjettet for 2006 la den nye regjeringen inn en økning til UNIFEM med 2 mill. kroner til totalt 20 mill. kroner. I budsjettet for 2007 økte man til 50 mill. kroner og for 2008 er det utbetalt 75 mill. kroner i kjernestøtte. UNIFEMs samlede budsjett ble tilnærmet doblet fra 2006 (ca 370 mill. kroner) til 2007 (675 mill. kroner). Norge er med dette den største bidragsyter på kjernefinansiering. UNIFEM har vært klart underfinansiert, og en uforholdsmessig stor del av budsjettet er i form av øremerkede tilleggsmidler. Økningen i kjernebidrag bidrar til større forutsigbarhet for UNIFEMs aktivitet og er i tråd med anbefalinger fra evalueringer av organisasjonen. Norge følger nøye med på UNIFEMs evne til å levere i henhold til økende budsjett. Norge skal være en forutsigbar, men kritisk venn av UNIFEM.

38 pst. av UNIFEMs kjerneressurser går til lavinntektsland og 35 pst. går til de minst utviklede landene (2007). På landnivå er UNIFEM sentral for bistand spesielt inn mot kvinne- og likestillingsdepartement og kvinneorganisasjoner og andre likestillingsaktører i sivilt samfunn, både med økonomisk og teknisk kapasitet. UNIFEM leder likestillingsgruppen innen FNs utviklingsgruppe UNDG. 17 FN organisasjoner er medlemmer av denne gruppen som i 2006 kom med en rekke anbefalinger for å styrke likestillingsperspektivet i utarbeidelsen av programmer på landnivå. Basert på disse anbefalingene skal man også utarbeide et felles sett med indikatorer som FNs landteam kan bruke for å kunne rapportere bedre om likestillingshensyn tas med i arbeidet som gjøres på landnivå.

Mål

UNIFEMs mål er å fremme likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder gjennom samarbeid med myndigheter og andre FN organisasjoner. UNIFEMs nye strategiske plan prioriterer tre tema:

• Styrking av kvinners økonomiske sikkerhet.

• Reduksjon av vold mot kvinner og hiv og aids.

• Bedre rettsvernet for kvinner.

Rapport 2007

UNIFEM har fokusert sine aktiviteter rundt fattigdomsreduksjon, demokratisk styresett og bekjempelse av vold mot kvinner og hiv og aids i tråd med strategien for 2004 – 2007. Rapporten om gjennomføring av strategien for 2004-2006 viste at en tredjedel av UNIFEMs totale ressurser (kjerne- og tilleggsressurser) har blitt brukt på styresettrelaterte formål. I dette reflekteres UNIFEMs vekt på gjenoppbygging etter krise og konflikt.

For å bidra til å redusere fattigdom blant kvinner har UNIFEM bl.a. bidratt til å styrke arbeidstakerrettigheter for kvinnelige migranter i Asia og arabiske land, og kvinners rettigheter i landreformer i Sentral-Asia. UNIFEM administrerer FNs fond for bekjempelse av vold mot kvinner, og har gjennom dette støttet samarbeidspartnere på landnivå for å styrke juridiske rettigheter og beskyttelse til kvinner utsatt for vold. Innenfor hiv og aids bekjempelse har UNIFEM bl.a. bidratt til å sette fokus på linken mellom hiv og aids og vold mot kvinner. UNIFEM legger stor vekt på sikkerhet og kvinners engasjement og deltakelse i forebygging av konflikt og konfliktløsning, fredsforhandlinger og gjenoppbygningsfaser, i henhold til Sikkerhetsrådsresolusjon 1325. UNIFEMs arbeid har bidratt til å øke kvinners deltakelse i fredsprosesser, til større fokus på kjønnsperspektiv i fredsbygging og gjenoppbygging og har bidratt til økt valgdeltakelse blant kvinner, både som velgere og kandidater bla. i den demokratiske republikken Kongo, Kenya, Rwanda, Burundi, Sudan, Afghanistan. UNIFEM bidrar til utvikling og gjennomføring av kjønnssensitiv budsjettering i mer enn 30 land, bla. Kazakhstan og Marokko. For å oppnå disse resultatene, arbeider UNIFEM i nært samarbeid med andre FN-organisasjoner, kvinneorganisasjoner, nasjonale likestillingsmekanismer, kvinnenettverk i folkevalgte organer samt institusjoner som Samveldesekretariatet, Europakommisjonen og Verdensbanken.

Ferske evalueringer av UNIFEMs arbeid dokumenterer organisasjonens gode arbeid både som utøvende aktør, samarbeidspartner og tilrettelegger bla. i arbeidet mot feminisering av hiv og aids, likestilling og demokratisk styresett i Kenya, og kvinners lederskap i gjenoppbyggingen av Afghanistan. Evalueringene dokumenterer at UNIFEM som organisasjon er villig til å lære også av mer blandete erfaringer (som valgprogrammer i Den demokratiske republikken Kongo), og at de bruker erfaringene aktivt i utviklingen av nye strategier og tilnærminger, slik det nedfelles i UNIFEM strategiske plan 2008-2011. UNIFEMs begrensninger ligger først og fremst i manglende omfang og begrensete ressurser, som fører til at organisasjonen iblant påtar seg mer enn den klarer å levere på. I strategisk plan 2008-2011 søker de å løse dette ved å begrense innsatsområdene og gjennom strategier for å øke ressursbasen.

Norges kjernebidrag til UNIFEM i 2007 var på 50 mill. kroner. De fem største giverne til UNIFEM er i tillegg til Norge, Spania, Storbritannia, Sverige og USA. UNIFEM er fortsatt underfinansiert i forhold til oppgavene.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås bevilget 860 mill. kroner. Støtten til UNDP videreføres med 770 mill. kroner. Støtten til UNCDF videreføres med 15 mill. kroner, og støtten til UNIFEM videreføres med 75 mill. kroner.

Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand

Mål

Midlene kan brukes til å:

• Støtte fredsbyggingstiltak og forebygging av væpnet konflikt gjennom FN-systemet blant annet ved å styrke rettsstaten.

• Støtte tiltak rettet mot integrering av menneskerettigheter, herunder kvinners, barns og arbeidstakeres rettigheter nedfelt i respektive konvensjoner, i FNs aktiviteter på landnivå.

• Beskyttelse av barn, særlig mot vold, menneskehandel, utnyttelse og misbruk, gjennom UNICEF.

Rapport 2007

Det ble gitt 30 mill. kroner i støtte til UNICEFs program for beskyttelse av barn. UNICEF la i sitt arbeid vekt på å stimulere til holdningsendringer og nasjonale reformer, samt kapasitetsbygging. Organisasjonen dokumenterer ulike former for misbruk av barn og gjør en særlig innsats for å styrke nasjonale lovverk for beskyttelse av barn mot vold, seksuelt misbruk, kjøp og salg av barn, de verste former for barnearbeid og misbruk i væpnet konflikt.

Norsk støtte til tiltak for integrering av menneskerettigheter i FNs utviklingsarbeid på landnivå ble videreført i 2007 gjennom UNDP. Det ble gitt støtte til å styrke nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner, fremme en rettighetsbasert tilnærming til utvikling og arbeide for å fremme kvinners rettigheter.

Tildelingen ble også brukt til å styrke arbeidet med å forebygge konflikter gjennom UNDP i 26 land inkludert Kenya, Nepal, Sri Lanka og Sudan. I Ghana ble et nasjonalt fredsråd etablert – det første i sitt slag i Afrika. Rådet meglet i flere interne konflikter i landet. UNDP har også samarbeidet med Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) for å bringe eksperter fra regionen sammen for å dele erfaringer med konfliktforebyggende tiltak.

Godt styresett og institusjonsbygging, herunder korrupsjonsbekjempelse

Mål

Bevilgningen skal brukes til å støtte multilaterale organisasjoners arbeid for:

• Styrking av forvaltningskapasitet, demokratisering, valg og justissektoren, blant annet gjennom UNDPs flergiverfond for godt styresett. Det legges vekt på målrettet arbeid for å øke kvinners deltakelse og innflytelse og integrering av kjønnsperspektivet.

• Kamp mot barnearbeid og for rettferdige forhold på arbeidsplassen, gjennom ILO.

• Styrking av utviklingslands kompetanse til å bekjempe narkotika, terrorisme, organisert kriminalitet og menneskehandel gjennom FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC).

• Styrking av nasjonal kapasitet til å bekjempe korrupsjon, hovedsakelig gjennom UNODC og UNDP.

Rapport 2007

Hoveddelen av midlene til godt styresett og institusjonsbygging ble kanalisert gjennom UNDPs tematiske flergiverfond for godt styresett (60 mill. kroner). Andre bidrag var 30 mill. kroner til arbeidet til FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC).

UNDPs flergiverfond brukes til innovative tiltak i over 90 land, hvorav over 50 pst. av ressursene tilfalt minst utviklede land og Afrika. I 2007 sto desentralisering og lokal forvaltning samt prosjekt rettet mot utvikling av rettsstaten og menneskerettigheter sentralt Dette indikerer at UNDP fortsatt blir oppfattet som en nøytral partner som kan arbeide på sensitive områder. Fondet har også støttet kapasitetsbygging i forhold til nasjonalforsamlinger, valgprosesser og valgsystemer. Oslo Governance Centre, en global tenketank på styresettområdet, mottar også støtte fra dette fondet. Fondet ble evaluert i 2007 og konklusjonen var at fondet har vært innovativt slik det opprinnelig var tenkt og at flere av tiltakene har blitt utvidet til større programmer. I flere land har kapasitetsbygging i en region, blitt utvidet til å omfatte stadig flere regioner. Evalueringen viste også at en internt i UNDP må bli bedre til å lære av de erfaringer en gjør med ulike tiltak.

Norge støttet videre ILOs arbeid i kampen mot barnearbeid, arbeid for sosial dialog og trepartssamarbeid. I Norges toårige programavtale 2006 – 2007 for samarbeidet med ILO ble rammen økt med 25 pst. til 35 mill. kroner pr. år. Det ble også gitt støtte til en styrking av ILOs evne til å samarbeide aktivt med andre internasjonale organisasjoner. I tillegg til programavtalen ble det også bevilget direkte midler til ILOs aktiviteter for å fremme arbeidstakernes rettigheter i hhv. Kina, Burundi, DR Kongo, Brasil og Liberia – alle med det formål å bidra til bedre styresett og institusjonsbygging.

Det norske bidraget til FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC) gikk bl.a. til anti-korrupsjonstiltak og bekjempelse av menneskehandel. UNODC bistår utviklingsland med å styrke nasjonalt lovverk slik at de er i samsvar med internasjonale konvensjoner på området. En del av det norske bidraget gikk også til UNODCs bekjempelse av produksjon, handel og misbruk av narkotika.

Kvinner og likestilling

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

• Støtte UNICEFs arbeid med utdanning og likestilling.

• Støtte andre FN-organisasjoners arbeid for å fremme kvinners rettigheter og likestilling.

Rapport 2007

I alt 440 mill. kroner ble kanalisert gjennom UNICEF for å fremme grunnutdanning med spesiell vekt på likestilling og jenters utdanning. UNICEF arbeider for å få flere barn, spesielt jenter, til å gå på skole og fullføre skolegangen og samtidig øke kvaliteten på utdanningen. Tall tyder på at antallet barn uten tilgang til grunnskole nå er nede i 72 millioner, noe som innebærer en betydelig nedgang i forhold til tidligere tall. Det er rimelig å anta at UNICEF sammen med andre givere og egeninnsats fra utviklingslandene selv har bidratt til dette. UNICEFs innsats er i stadig større grad knyttet til påvirkningsarbeid og faglig bistand til myndigheter i forhold til mottakerlandenes nasjonale utdanningsplaner og sektorprogrammer. Dette arbeidet har i 2007 blitt trappet ytterligere opp. Som følge av dette vedtar stadig flere land nasjonale utdanningsplaner med klare mål om å øke antall jenter som går på skole. UNICEF har utviklet egne modeller for god utdanningspraksis, som for eksempel «barnevennlig skole»-modellen. Modellene brukes ikke bare av UNICEF, men har frem til 2007 blitt tatt i bruk av en lang rekke utviklingsland. UNICEF sto dessuten bak kurs og utdanning av flere hundre tusen lærere. Videre bidro UNICEF til installering av vann og toaletter ved skoler for tusenvis av barn. UNICEF bidro med kampanjer for å hjelpe nær 10 millioner barn i land berørt av krig og konflikt tilbake til skole. Strategier og oppstartutstyr («skole i en boks»), foruten skolebøker og læremateriell har blitt utviklet og distribuert for land rammet av krig og konflikt. UNICEF har spilt en sentral rolle i det humanitære arbeidet med å gjenopprette undervisningstilbud i katastrofer verden over. UNICEF er forkjemper for at utdanning må til dersom myndigheter skal nå andre sentrale målsettinger som bekjempelse av hiv og aids, barnearbeid og helsemål. UNICEF opptrer i stadig større grad i partnerskap med andre organisasjoner og viser nå større vilje til reform enn tidligere. Rapporteringen for 2007 har bedret seg i forhold til tidligere år, noe Norge har vært en pådriver for.

ILOs arbeid for å styrke arbeidet for likestilling og kvinners rettigheter i arbeidslivet ble også støttet over denne posten med ca. 2 mill. kroner. For første gang ble en særskilt andel av Norges programsamarbeidsavtale med ILO øremerket likestilling. ILO har utarbeidet en egen strategi for å få kvinner aktivt med som deltakere i økonomi og næringsliv.

Miljø og bærekraftig utvikling

Mål

Bevilgningen skal i hovedsak brukes til å:

• Styrke miljøforvaltningen i fattige land gjennom rammeavtalen med UNEP.

• Bedre levekårene for fattige i storbyer og slumstrøk, gjennom FNs bosettingsprogram UN-HABITAT) og Cities Alliance.

• Støtte tiltak på klima og ren energi, vann og sanitærtiltak, samt miljøgifter bl.a. gjennom flergiverfond i UN-HABITAT og UNDP, og støtte gjennom UNICEF.

• Støtte tiltak for biologisk mangfold og tørrlandsforvaltning, bla. gjennom flergiverfond i UNDP, FNs konvensjon om biologisk mangfold, FNs konvensjon om bekjempelse av forørkning. og den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser.

• Fremme kvinners deltakelse i miljøforvaltningen, i behovsanalyser og gjennomføring av levekårs-, vann- og sanitærtiltak.

Rapport 2007

I 2007 ble det gitt 50 mill. kroner i tematisk støtte til UNICEFs innsats for bedret tilgang til, og bruk av, rent drikkevann og grunnleggende hygiene. UNICEF støttet tiltak for bedret drikkevann og hygiene i 96 utviklingsland, hvorav flesteparten var blant de minst utviklede landene. Tiltakene rettet seg inn mot utvikling av nasjonale planer, bedret tilgang til vann under humanitære katastrofer og tilgang til vann og hygieneundervisning på skoler. Tiltakene bidro til at millioner av mennesker fikk tilgang til rent vann og opplæring i hygiene i 2007. Tilgjengelig informasjon viser at fem av de ti mest befolkningstette landene er på vei til å oppfylle målet om grunnleggende hygienetilbud.

Det ble gitt støtte til miljø og ressursforvaltningsformål over denne posten med i alt 142 mill. kroner. De største mottakerne var UN-HABITAT med 75 mill. kroner og UNEP med 55 mill. kroner. Støtten til UNEP gis gjennom en toårig programavtale som etter 2007 skal fornyes for to nye år. Lanseringen av «Global Environmental Outlook» (GEO4) var en av de store begivenhetene for UNEP i 2007. Statusrapporten for verdens miljøtilstand er en av hovedsatsingene fra norsk side, til UNEPs normative arbeid. Norge og Tromsø var også vertskap for «Environment Day 2007» som UNEP arrangerer hvert år som ledd i sin infovirksomhet. Fokuset denne gangen var på klima med overskriften «Melting Ice; A Hot Topic?». UNEP har i betydelig grad økt sitt klimaengasjement i 2007 og spesielt frem mot klimatoppmøte på Bali i desember. Norge bidro gjennom UNEP med midler for å styrke utviklingslandenes forhandlingskapasitet samt øke dere muligheter for deltakelse på konferansen. Det har vært god progresjon i arbeidet med bærekraftig forvaltning på kjemikalieområdet i 2007. Særlig fokus har vært gitt til kapasitetsbygging og risikovurderinger i utviklingsland. Håndteringen av bly, kadmium og kvikksølv har vært prioritert. Norge støttet initiativet om karbonnøytralt FN som FNs generalsekretær lanserte sommeren 2007. FN-organisasjonene er nå i ferd med å gjennomføre tiltak i tråd med felles retningslinjer som er utarbeidet for karbonnøytralitet.

Det ble gitt 21 mill. kroner i støtte til FNs utviklingsprogram (UNDP) til et program for iverksetting av tiltak under forørkningskonvensjonen. Formålet med satsingen er å bidra til fattigdomsreduksjon og oppnåelse av tusenårsmålene i Etiopia og Uganda gjennom støtte til bærekraftig landforvaltning, iht. forørkningskonvensjonen og initiativet TerrAfrica. Aktivitetene skal bidra til å integrere nasjonale handlingsplaner for forørkningskonvensjonen i nasjonale utviklingsplaner og til å mobilisere finansiering til bærekraftig landforvaltning på lokalnivå. Aktivitetene vil også spille en sentral rolle i å utvikle strategier for klimatilpassing i de aktuelle landene. UNDP har gjennomført en rekke tiltak innen miljø og ressursforvaltning gjennom forvaltningen av flergiverfondene for blant annet konvensjonen for biologisk mangfold og UNDPs generelle fond for energi og miljø. UNDPs har hovedsakelig arbeidet med å sikre at miljøhensyn tas inn i nasjonale utviklingsstrategier m.m., men også gjennomført tiltak på landnivå på vegne av UNEP.

FNs bosettingsprogram, UN-HABITAT og Cities Alliance, søker å oppgradere sitt arbeid med å bedre miljø- og leveforholdene for slumbeboere, særlig i Afrika sør for Sahara. I 2006 ble det inngått en toårig programavtale med UN-HABITAT. Avtalen beløp seg til 50 mill. kroner per år. Forhandlinger om ny programavtale for 2008-2010 ble innledet høsten 2007. Som et resultat av avtalen angripes fattigdommen på bred basis gjennom tiltak innen felter som vann og sanitær, finansiering av boliger og infrastruktur i slumområder, urbane landspørsmål, kjønnsdimensjonen og tiltak knyttet til ungdom og utvikling. Det legges opp til at programavtalen for kommende to års periode økes noe. Støtten til kjernebudsjettet er også økt fra 15 mill. kroner i 2006 til 25 mill. kroner i 2007. Økningen er basert på positive vurderinger av UN-HABITAT slik de framkommer i en rekke nylige evalueringer og gjennomganger foretatt av samarbeidet og virksomheten generelt. Innovative tilnærminger knyttet til folkelig deltakelse og organisering på lokalsamfunnsnivå er viktige resultater som Programmet har oppnådd vesentlige resultater både innenfor vann- og sanitærsektoren og boligbygging for fattige. På styremøtet i april foreslå Norge opprettelse av et eget «Opportunities Fund for Youth led Development» som særlig vil arbeide for å styrke sysselsetningsmulighetene for unge jenter. Forslaget ble vedtatt. Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner spilte en vesentlig rolle mht. å mobilisere internasjonal støtte for forslaget. Støtten til Cities Alliance – hvor Norge i 2007 satt i styret – ble økt vesentlig i 2007 til 15 mill. kroner. Den økte støtten har sammenheng med at viktige reformer både i struktur og arbeidsområder er gjennomført. Alliansen tar sikte på å utvikle seg som en kunnskapsgenererende organisasjon som særlig vil styrke samarbeidet med det internasjonale sivilsamfunnet. Det norske samarbeidet med UN-HABITAT og Cities Alliance skjer med utgangspunkt i Utenriksdepartementets politikk dokument som ble lansert høsten 2007: «Byer – håp og utfordringer. Om byutvikling og internasjonalt samarbeid».

Olje og ren energi

Mål

Bevilgningen kan blant annet brukes til å:

• Støtte fornybar energi, blant annet gjennom UNDPs flergiverfond for energi og miljø. Det skal legges vekt på å involvere kvinner i behovsanalyser, beslutnings- og utbyggingsprosesser.

Rapport 2007

I 2007 ble det gitt 50 mill. kroner til UNDPs flergiverfond for miljø og energi. UNDP har i løpet av 2007 etablert en eget mekanisme (MDG Carbon Facility) for å øke fattige lands tilgang på karbonfinansiering (Den grønne utviklingsmekanismen). Fasiliteten stimulerer også til karbonfinansiering av prosjekter med en sterk innretning mot Tusenårsmålene. Norge støtter denne fasiliteten gjennom bidrag til flergiverfondet. Fondet støtter tiltak for å fremme fornybar energi i en rekke lavinntektsland, hovedsakelig i Afrika. Fondet har bidratt til å få økt forståelse for sammenhengen mellom energi og fattigdomsbekjempelse. UNDP har på denne måten bidratt til å få energi integrert i landenes utviklingsplaner. Mesteparten av midlene har gått til energiplanlegging og energitilførsel på landsbygda i Afrika. Fondet støttet også tiltak innen vannressursforvaltning, kapasitetsbygging på håndtering av klimaendringer og kjemikalier.

Næringsutvikling og handel, herunder landbruk

Mål

Bevilgningen skal i hovedsak benyttes til å støtte multilaterale organisasjoners arbeid med å:

• Bidra til å bygge opp utviklingslands kompetanse og kapasitet til å delta i internasjonal handel og handelsforhandlinger.

• Bistå utviklingslandene i gjennomføringen av resultater fra de pågående WTO-forhandlinger.

• Bidra til økt eksport og økt verdiskapning gjennom internasjonal og regional handel.

• Støtte bærekraftig utvikling av jordbruk, fiskeriforvaltning og skogbruk, med vekt på koblingen matsikkerhet, klima og bioenergi (gjennom bl.a. FAO).

• Fremme kvinners rettigheter og deltakelse i næringsutvikling og handel, herunder landbruk.

Rapport 2007

Til handelsrelaterte tiltak gjennom WTO, UNCTAD, ITC, IF, FAOog CFC ble det utbetalt om lag 188 mill. kroner.

Støtten til WTOs fond for handelsrelatert faglig bistand (Doha Development Agenda Global Trust Fund) ble videreført i 2007. Bistandsaktivitetene følges og diskuteres av medlemslandene i WTOs komite for handel og utvikling (CTD). En lang rekke opplæringstiltak ble gjennomført i 2007, med særlig vekt på å imøtekomme behov i de minst utviklede land for å bedre forståelsen av WTOs regelverk.

Norge videreførte i 2007 støtten gjennom FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD) til faglig bistand og kompetanseoppbygging på områdene investeringer, konkurranse og handelsforhandlinger, samt ulike tiltak innenfor UNCTADs særskilte fond for de minst utviklede land. Støtte ble også gitt til UNCTADs Asycuda-program innen området handelsfasilitering/handelseffektivisering i Afrika.

Tildelingen til Det internasjonale handelssenter (ITC), som er UNCTAD og WTOs felles organisasjon for faglig bistand, ble benyttet til tiltak for å fremme sør-sør-handel med spesielt fokus på Afrika, elektronisk handel for små og mellomstore bedrifter, samt handels- og eksportrelaterte tiltak knyttet til fattigdomsstrategier. Spesielt det sistnevnte programmet har en betydelig kvinnekomponent. ITC fikk ny ledelse i 2007. En norskstøttet flergiverevaluering var retningsgivende for det videre arbeidet. Evalueringen bekreftet i hovedsak ITCs relevans og arbeid, men anbefalte samtidig mer aktivitet på landnivå.

Det ble også bevilget midler til JITAP som er ITC, UNCTAD og WTOs felles bistandsprogram for å fremme handel og WTO-relatert handelskompetanse i Afrika. Det pågikk en diskusjon om JITAPs videre fremtid.

Tildelingen ble også brukt til Det integrerte rammeverk for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede land (IF). IF er en samarbeidsmekanisme mellom UNCTAD, UNDP, ITC, WTO, Verdensbanken og IMF. Formålet med IF er å integrere handel i de minst utviklede landenes utviklingsplaner og fattigdomsbekjempingsstrategier, samt å samordne bistand på handelsområdet. I 2007 ble et styrket IF formelt lansert. Det styrkede IF skal tilføres økte og forutsigbare finansielle ressurser, styrkes på landnivå for å øke nasjonal kapasitet og eierskap, samt forbedre beslutnings- og forvaltningsstrukturen for å sikre en effektiv oppfølging. Norge bidro med 22 mill. kroner til IF i 2007.

Det felles fond for råvarer (CFC) fikk støtte til finansiering av tiltak for å bedre konkurranseevnen og øke bearbeidingsgraden av ulike råvarer som produseres i utviklingslandene.

Norge støttet FAOs arbeid for at landbruk, skog- og fiskeri integreres i landenes overordnede planer for utvikling og fattigdomsreduksjon, og at hensyn tas til marginaliserte og sårbare grupper. Blant tiltak rettet mot kvinner kan arbeid med land- og eiendomsrettigheter trekkes frem, ikke minst en kritisk problemstilling i områder rammet av aids. FAOs komité for skogbruk anerkjente i fjor bruksrettigheter til skog som en viktig komponent i skogforvaltning, basert bl.a. på omfattende analyse- og studiearbeid finansiert av Norge. Med norsk støtte ble det utarbeidet en regional handlingsplan for forvaltning av fiskeressurser i Victoriasjøen, som ble signert av Tanzania, Uganda og Kenya. Norske midler ble fortsatt nyttet til gjennomføring av traktaten om plantegenetiske ressurser, og i tillegg til utarbeiding av en helhetlig flerårlig plan i FAO for arbeid med biodiversitet relatert mat og landbruk. Den norske støtten er innrettet slik at den har bidratt til en mer helhetlig tilnærming til virksomheten internt i organisasjonen. Dette blir nå brukt som et eksempel på hensiktsmessige arbeidsmåter i den pågående reformprosessen i FAO.

Offentlige velferdstjenester

Mål

Bevilgningen kan brukes til å:

• Støtte multilaterale innsatser med å bygge opp helsesystemer med gode primærhelsetjenester på landnivå, bl.a. med fokus på helsepersonellkrisen og styrking av helseinformasjonssystemer.

• Støtte de helserelaterte tusenårsmålene gjennom multilaterale organisasjoner og relevante partnerskap og allianser.

• Spesifikke tiltak herunder forskning for forebygging av aids gjennom multilaterale organisasjoner og relevante partnerskap og allianser.

• Forebyggende helsearbeid og rehabilitering av funksjonshemmede.

• Bedre seksuell og reproduktiv helse med vekt på tiltak som svarer på utfordringer knyttet til kjønn, alder og tradisjoner, gjennom WHO, UNICEF, UNAIDS og UNFPA, og relevante partnerskap og allianser.

• Sikre god koordinering og implementering av «Utdanning for Alle», samt sikre god statistikk og overvåkning gjennom UNESCO.

• Støtte tiltak for utvikling av presse- og ytringsfrihet.

• Støtte internasjonale forskningsmiljø innen utviklingsforskning som berører spørsmål av stor interesse for den internasjonale utviklingspolitiske debatt.

Rapport 2007

Det særlige fokuset på barne- og mødrehelse ble videreført i 2006, først og fremst gjennom partnerskapet for mødre-, nyfødt og barnehelse som ble etablert i september 2005. UNAIDS rapporterer at den globale hiv-smitte raten har stabilisert seg i 2006 som et resultat av aktivt partnerskap. UNICEF har spilt en sentral rolle i partnerskapene, særlig i forhold til å styrke det medisinske tilbudet til mor og barn, beskytte barn som er blitt foreldreløse som et resultat av aids og gjennom å bedre tilbudet til ungdom som er utsatt for smitte. I 2007 bidro regjeringen med 30 mill. kroner til TV-innsamlingsaksjonen som under parolen «sammen for barn» ble arrangert av UNICEF komiteen i Norge i samarbeid med «Right to Play» og Norges Idrettsforbund. Støtten gikk hovedsakelig til hiv og aids forbyggende arbeid i Afrika sør for Sahara og for å bekjempe overføring av hiv og aids fra mor til barn.

Norge har spilt en sentral rolle i å få satt den globale helsepersonellkrisen på dagsorden internasjonalt og har aktivt deltatt i arbeidet i den globale helsepersonellallianse. Det ble bevilget 20 mill. kroner i 2007. Alliansens oppgave er å medvirke til at det finnes motivert og kompetent helsepersonell i tilstrekkelig antall til å løse krisen med å levere helsetjenester. Alliansen skal medvirke til universell tilgang til forebygging og behandling av de viktigste helseproblemene, og til å nå de helserelaterte tusenårsmålene. Det forventes at Alliansen vil bevirke en varig oppmerksomhet mot helsepersonellkrisen, og at dens eksistens resulterer i et målrettet arbeid som frambringer løsninger og løsningsforslag for internasjonale – globale, regionale og nasjonale – handlinger. Norge er med i styret til alliansen og nedla betydelig arbeid i å planlegge det første globale Forum for helsepersonell som fant sted i mars 2008. Forberedelsene resulterte i at både fag- og forskningsmiljøer samt politiske ledere engasjerte seg i utformingen av det som skulle bli en global handlingsplan for å løse helsepersonellkrisen.

I 2007 gikk 215,5 mill. kroner til WHOs programbudsjett. WHO er som normativ organisasjon innen helse en viktig aktør i seg selv og en nøkkelpartner for andre organisasjoner og initiativ på helseområdet. Dette gjelder bl.a. det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) og den internasjonale innkjøpsordningen for legemidler (UNITAID), som WHO gir avgjørende faglig og administrativ støtte til, jf. kap. 169. WHO og UNAIDS lanserte i 2003 en ambisiøs strategi for å behandle 3 millioner aidspasienter med medisiner innen 2005, det såkalte «3 by 5»-initiativet. Mangel på helsepersonell og svake nasjonale helsesystemer i de verst rammede landene er hovedgrunnen til at man ikke nådde målet. Dette arbeidet er intensivert med sikte på universell tilgang til aidsforebygging og aidsbehandling innen 2010, som er det nye målet fastsatt av det internasjonale samfunnet. Forebygging av hiv og aids blant sårbare og utsatte grupper er støttet gjennom UNAIDS. WHO spiller videre en sentral faglig og implementerende rolle i arbeidet med vaksinedekning som utføres innenfor rammene av GAVI-alliansen, jf. kap. 169.

WHO og UNICEF er sentrale partnere i et globalt polioutryddelsesinitiativ. Tidspunktet for sertifisert utrydding er forskjøvet fra 2005 til 2008. Antallet tilfeller av poliomyelitt (dvs. sykdom med lammelser) er redusert med 99 pst. siden etableringen av initiativet. Kampen for å utrydde polio har hatt et tilbakeslag de siste årene. Dette forklares blant annet med at mange i nordlige Nigeria boikottet vaksinene på grunn av feilaktige rykter. I India har det i tillegg vært vanskelig å oppnå vaksinedekning i poliorammede distrikter. I 2007 hadde polioutryddelsesinitiativet betydelig fremgang ved at type 1 polio ble redusert med 81 pst. i forhold til 2006.

Norge har i mange år vært den største giveren til et unikt forskningsprogram for ti neglisjerte tropiske sykdommer som rammer de fattigste menneskene. Programmet drives av WHO, UNICEF, UNDP og Verdensbanken i fellesskap. Forskningen bidrar kontinuerlig til å forbedre både medisinene, strategiene og systemene for bruk av medisinene på landnivå. Dette er fattigdomssykdommer som den farmasøytiske industrien ikke prioriterer. WHO, UNFPA, UNDP og Verdensbanken er medeiere i et forskningsprogram for reproduktiv helse som er ledende i å utvikle familieplanleggings- og prevensjonsmetoder. Norge er den største bilaterale giveren til dette forskningsprogrammet som er det viktigste globale forskningsprogrammet på feltet. I 2007 støttet Norge også Global Forum for Health Research og en internasjonal allianse for helsepolitikkforskning, Alliance for Health Policy Research Systems.

Utdanningstiltak gjennom UNESCO ble tilgodesett med 22,5 mill. kroner for 2007.

UNESCO har ansvar for å koordinere det globale arbeidet med Utdanning for Alle (Education for All/EFA). Norge har bidratt til å styrke UNESCOs koordinerende lederskap for det globale EFA arbeidet og vært en pådriver for å skape bedre samarbeid mellom de respektive EFA involverte FN-organ på globalt nivå. Norge har påtatt seg vertskapsrollen for Utdanning for Alle Høynivåmøtet i 2008 og har med dette et mål om revitalisering av det globale EFA arbeidet og styrket innsats for MDG 2 måloppnåelse. Norge er bidragsyter til Global Monitoring Report, som er blitt et viktig instrument og som årlig analyserer den globale EFA tilstanden og peker på viktige utfordringer fremover. Norge har i 2007 fortsatt støtten til UNESCOs nordiske program med kapasitetsbygging for EFA. Programmet har gjennomgått en evaluering som peker på mange positive sider ved programmet men som også understreker de utfordringene som UNESCO står overfor med tanke på deres rolle på lokalt nivå. Norge har ledet giversamarbeidet med de nordiske land for støtte til dette programmet. Norge har også vært en sterk pådriver for at UNESCO nå er i gang med å definere sin nye rolle i lys av FN-reform. Av konkrete resultater i UNESCOs policyrelatert arbeid kan nevnes at de siste to årene har UNESCO bidratt til utvikling av utdanningssektorplaner i mange land (blant annet Ecuador, Mongolia, Nigeria, Det palestinske område og Saint Lucia.) I 25 land er utdanningsstrategier analysert og gjennomgått for å sikre inkludering av sårbare grupper barn i grunnutdanning. Nasjonal kapasitet er utviklet for alfabetisering og ikke-formell utdanning i bla. Bangladesh, Egypt, Marokko, Niger, Pakistan og Senegal. I en rekke afrikanske land er nasjonale planer for lærerutdanning utviklet og/eller implementert ved støtte fra UNESCO. CapEFA programmet, hvor Norge er største giver, og det er bl.a. gitt støtte til Niger i å utvikle en tiårs plan for utdanning med fokus på ikke-formell utdanning for voksne. Planen trådte i kraft tidlig i 2008. I Pakistan bidro UNESCO til utvikling av et nytt nasjonalt pensum for alfabetisering som trådte i kraft i 2007.

Norge gir midler over denne posten til to UNESCO-institutter på utdanningsfeltet og til UNESCOs statistikkinstitutt med en samlet støtte på 23 mill. kroner i 2007.

Norge støttet International Program for the Development of Communication (IPDC) som støtter tiltak for utvikling av frie medier med 2 mill. kroner. Fra norsk side blir det sterkt vektlagt behov for en videre utvikling av IPDC programmet til å styrke det normative arbeidet og en styring av aktiviteter til støtte av politikkutforming i utviklingsland.

UN Research Institute for Social Development har fått norsk støtte til 2 mill. kroner og World Institute for Development Economics Reseach har mottatt 1 mill. kroner i 2007.

Andre tiltak/formål, herunder institusjons- og systemreform

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

• Styrke FNs arbeid gjennom reform, effektivisering og harmonisering i regi av FN-sekretariatet, FNs utviklingsgruppe (UNDG) eller enkeltorganisasjoner.

• Styrke arbeidet med å utvikle » Ett FN » på landnivå som oppfølging av FNs høynivåpanel for FN-reform.

• Styrke landenes kapasitet til å utvikle fattigdomsstrategier som kan bidra til å nå tusenårsmålene.

Rapport 2007

Det ble utbetalt 39 mill. kroner i 2007 til andre tiltak herunder institusjons- og systemreform. Norge har vært en pådriver for å styrke FNs utviklingsgruppe (UNDG) som skal bidra til å bedre samordningen mellom FN-organisasjonenes utviklingsaktiviteter. UNDG omfatter alle utviklingsorienterte FN-organisasjoner. Verdensbanken og IMF deltar som observatører. UNDG har en sentral rolle i å være pådriver i reformer av FNs operasjonelle aktiviteter. På landnivå har UNDG spesielt arbeidet for å utvikle og forenkle rammeverkene for FNs utviklingsaktiviteter (UNDAF) – FNs arbeidsplan for virksomheten i enkeltland. Dette innebærer tiltak for å sikre bedre samsvar mellom utviklingslandenes prioriteringer, nasjonale fattigdomsstrategier (PRSP) og tusenårsmålene, samt FN-systemets deltakelse i sektorprogrammer. Videre har UNDG utviklet en rekke instrumenter og retningslinjer for å sikre bedre harmonisering mellom de enkelte FN-organisasjonene inkludert felles programvirksomhet. UNDG har vært sentral i å effektivisere FN-systemet på landnivå gjennom økt bruk av felles tjenester og det ble på bakgrunn av rapporten fra høynivåpanelet for FN-reform lansert et pilotinitiativ i åtte land for å utvikle et felles landkontor med felles ledelsen, program og budsjett for FNs virksomhet i disse landene. I enkelte av pilotlandene har denne samordningen allerede gitt effektivitetsgevinster og bedre samordning mellom de enkelte FN-organisasjoner. Norge bidro med støtte til pilotlandene Albania, Vietnam, Tanzania, Vietnam og Pakistan over denne posten. I land rammet av konflikt har UNDG sammen med Verdensbanken bidratt til å etablere en felles behovsvurdering for å sikre koordineringen av internasjonal innsats i fredsbyggings- og gjenoppbyggingsaktiviteter.

Norge bidro også til å styrke koordineringen på landnivå ved å støtte etableringene av egne stillinger for landdirektører for UNDP. Dette gjorde skillet klarere mellom UNDPs rolle som koordinator på vegne av resten av FN-systemet og UNDPs egne operasjonelle aktiviteter.

Norge har videre bidratt til å overvåke fremgangen mot tusenårsmålene gjennom å støtte det arbeidet som gjøres i regi av UNDP. Dette har blant annet omfattet en kampanje for å gjøre målene kjent i alle land og for å mane til økt innsats i både industriland og utviklingsland.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås bevilget 1 507,2 mill. kroner.

Den globale miljøfasiliteten GEF

Situasjonsbeskrivelse

Den globale miljøfasiliteten (GEF – Global Environment Facility) ble opprettet for å dekke omforente tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler innenfor seks hovedområder. Prosjekter under de to største områdene, biologisk mangfold og klima, mottar om lag en tredjedel hver av GEFs midler. UNDP, UNEP og Verdensbanken er hovedgjennomføringsorganer for GEF, men også en rekke andre institusjoner (regionale utviklingsbanker, FAO, UNIDO m.v.) kan utføre prosjektarbeid finansiert av GEF. For perioden 2006 – 2009 utgjør kapitalen i overkant av USD 3 mrd. Etterspørselen etter midler overstiger stadig tilgjengelige ressurser. Arbeidet med reform av prosjektsyklusen er stort sett ferdigstilt og har medført en radikal reduksjon av tidsbruk fra prosjektforslag til oppstart. Den fjerde store evalueringen av GEF startet høsten 2008 og skal ferdigstilles i 2009, slik at resultatene kan brukes i forhandlingene om kapitalpåfylling for perioden 2010-2013, som ble innledet i 2008. En koordinert storsatsing på bekjempelse av landforringelse i Afrika er vedtatt. Likeså skal det satses ekstra på å bistå afrikanske land med bedre utnyttelse av GEF-ressurser. GEF satser i stadig økende grad på en mer programmatisk tilnærming på tvers av flere hovedområder.

En studie i 2004 av lokale fordeler ved GEF-prosjekter fant at det generelt skortet på analyse/vurdering av sosiale aspekter og kvinner som målgruppe, med unntak for prosjekter under hovedområdene biologiskmangfold og landforringelse. Særlig prosjekter under GEFs «flaggskip», «Small Grants Programme» (SGP) er innrettet mot fattige/kvinner i lokalsamfunn (75 pst. av prosjektene), mens slik innretting ikke har vært like tydelig for GEF som helhet. En evalueringsrapport for 22 landstrategier for SGP i 2007 fant at bare en av disse ikke hadde kvinner som prioritert målgruppe. Etter ovennevnte studie i 2004 har det vært en uttalt målsetting å legge større vekt på sosiale forhold, inkludert kvinner som målgruppe. Dette gjelder også de frivillige klimafondene omtalt nedenfor, men her har det ennå ikke vært gjennomført noen evalueringer.

Mål

Bevilgningen brukes til å bidra til dekning av tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler innenfor hovedområdene:

• Biologisk mangfold.

• Klima.

• Internasjonale vannspørsmål.

• Landforringelse (forørkning og avskoging).

• Beskyttelse av ozonlaget.

• Organiske miljøgifter.

Rapport 2007

Norges bidrag til GEF var i 2007 på 57 mill. kroner, hvorav 77 pst. (43,9 mill. kroner) ble dekket over utviklingsbudsjettet og 23 pst. (13,1 mill. kroner) over kap. 118, post 76. Midlene gis som generelle bidrag til GEFs virksomhet. Den årlige «GEF Performance Report» for 2007 (utarbeidet av det uavhengige evalueringskontoret) bekreftet at en meget høy andel av prosjektene (ca. 75 pst.) anses som tilfredsstillende/vellykkete.

Etterspørselen etter GEF-midler har i flere år betydelig oversteget tilgjengelige midler. FNs høynivåpanel tok i 2006 til orde for en betydelig styrking av GEF, noe som blir tema i forhandlingene om kapitalpåfylling for perioden 2010 – 2013. Disse startet høsten 2008 og ventes avsluttet tidlig i 2010.

I 2006 ble et nytt system for ressursallokering med større vekt på resultatoppnåelse innført, i første omgang for hovedområdene biologisk mangfold og klima. Systemet er kontroversielt; erfaringene med det skal vurderes høsten 2008 før det eventuelt innføres også for øvrige hovedområder fra 2010. Særlig mindre land har problemer med systemet. Reform av prosjektvirksomheten med sikte på strømlinjeforming og betydelig reduksjon i gjennomsnittlig tid fra prosjektsøknad innsendes og prosjektstart ble gjennomført. Arbeidet med revisjon av de ulike områdestrategier ble ferdigstilt. Arbeidet med en ny strategi for samarbeid med privat sektor ble videreført med bl.a. bevilgning til et eget fond («GEF Earth Fund») med ulike plattformer for slikt samarbeid innenfor hovedområdene klima, biomangfold og internasjonale vannspørsmål.

Frivillige klimafond m.v.

Situasjonsbeskrivelse

Under Klimakonvensjonen er det opprettet to fond som administreres av GEF: MUL-fondet for klimaendringer og Spesialfondet for klimaendringer. Begge har hovedvekt på å bistå utviklingsland med tilpasning til klimaendringer. I tillegg er det opprettet et eget Tilpasningsfond under Kyotoprotokollen, der midlene i hovedsak vil komme fra en avgift på prosjekter under protokollens grønne utviklingsmekanisme (CDM – Clean Development Mechanism). Fondets styre har hatt sine første møter, men det blir neppe operativt før i 2009 eller 2010, da det bl.a. vil ta tid å omsette de inntjente klimakvoter slik at midler blir tilgjengelige. Det vil kunne bli aktuelt med frivillige norske bidrag til dette.

MUL-fondet (som skal finansiere klimatiltak i de minst utviklete land) er kommet lengst i sin virksomhet. Etter å ha finansiert utarbeidelse av handlingsplaner for klimatiltak, er en i gang med gjennomføring av de høyest prioriterte av disse. Fondet fylles på i takt med økningen i prosjektaktivitetene og har foreløpig ikke mangel på kapital.

Under Spesialfondet er en også i gang med finansiering av konkrete prosjekter, i hovedsak for tilpasning. Etterspørselen etter midler overstiger klart tilgjengelige ressurser, noe som er i ferd med å bli en politisk belastning i forhold til utviklingslandene i forhandlingene om en ny, omfattende klimaavtale.

De siste vitenskapelige rapporter om klimaendringenes omfang og alvor gjør det ennå mer viktig å bistå de mest sårbare blant utviklingslandene med tilpasning. I tillegg til bidrag til klimafondene, er dette innarbeidet som en sentral del av Regjeringens handlingsplan for miljø i utviklingssamarbeidet. Det tas sikte på fortsatt betydelige norske bidrag til disse fondene i 2009.

Det foregår omfattende klimaarbeid direkte under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen, hvorav det meste må finansieres med frivillige bidrag.

Når det gjelder finansieringssituasjon ble fondene tilført hhv USD 5,5 mill. (MUL-fondet) og USD 16 mill. (SCCF) ved en bidragskonferanse i april 2008. Norge ga da ytterligere 39 mill. kroner til SCCF.

Mål

MUL-fondet:

• Støtte klimaarbeidsprogram og konkrete tilpasningsprosjekter for de minst utviklete land.

Spesialfondet:

• Finansiering av klimaaktiviteter som er komplementære til GEFs vanlige klimaområde.

Annet:

• Støtte til andre klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen.

Rapport 2007

I 2007 ble det utbetalt 24 mill. kroner til MUL-fondet og 15 mill. kroner til Spesialfondet. Til klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen ble det utbetalt 10 mill. kroner til klimasekretariatet under denne posten.

MUL-fondet:

Ytterligere nasjonale handlingsprogrammer for klimatilpasning ble ferdige i 2007, og de fleste slike ventes ferdigstilt i løpet av 2008. Finansiering av høyt prioriterte konkrete prosjekter er innledet – per utgangen av 2007 hadde 10 land fått godkjent sine høyest prioriterte tilpasningsprosjekter, for implementeringsstart i 2008. Fondet har t.o.m. 2007 mottatt bidrag/tilsagn på ca. USD 173 mill.

Spesialfondet:

Arbeidsprogrammet for fondets områder tilpasning og teknologioverføring er igangsatt med finansiering av de første tilpasningsprosjekter. Prosjektstrømmen under disse områdene har vært så stor at en i slutten av 2007 måtte si stopp for nye prosjekter inntil ytterligere ressurser måtte bli tilgjengelige. Retningslinjer for fondets to øvrige områder – sektorstøtte og økonomisk diversifisering ble operasjonalisert i 2007. Fondet hadde ved utgangen av 2007 mottatt bidrag/tilsagn på ca. USD 74 mill.

Ozonfondet – Montrealprotokollen

Situasjonsbeskrivelse

Reduksjon av ozonlaget er et globalt problem. Det internasjonale samarbeidet for beskyttelse av ozonlaget startet med Wienkonvensjonen i 1985. To år seinere ble Montrealprotokollen undertegnet. For første gang hadde en internasjonal avtale som forplikter alle deltakende land til å redusere og etter hvert stanse bruk av ozonreduserende stoffer. Utviklingslandene har 10 års utsettelse for sine utfasingsplaner i forhold til kravene for industriland.

Montrealprotokollen er utarbeidet i regi av FNs miljøprogram, UNEP. Verdenssamfunnets oppfølging av denne avtalen har medført en rask reduksjon av utslippene, og nå er ca. 95 pst. av de ozonreduserende stoffene som er regulert under Montrealprotokollen faset ut. Siden ozonreduserende stoffer har lang levetid i atmosfæren, kan det likevel ta tid før ozonlaget er restituert.

Ozonfondet har for perioden 2006-2008 en kapital på USD 470 mill. Forhandlinger om kapitalpåfylling for neste treårsperiode ble avsluttet i november 2008.

Mål

Bevilgningen brukes til å støtte finansiering av utviklingslandenes utfasing av ozonnedbrytende stoffer, inkludert bistand til frivillig raskere utfasing av skadelige stoffer enn det utviklingslandene har forpliktet seg til.

Rapport 2007

Bruken av Ozonfondets midler til støtte for utviklingslandenes fortsatte utfasing av bruk av ozonnedbrytende stoffer er blitt gjennomført etter forutsetningene. Det ble på partsmøtet som markerte protokollens 20-årsjubileum i 2007 fattet beslutning om en raskere utfasing av den største gjenstående gruppe ozonreduserende stoffer (HKFK) for utviklingslandene. Dette vedtaket vil påvirke behovet for finansieringen av den videre utfasingen i utviklingslandene. Videre ble det i 2007 arbeidet med forebygging av ulovlig handel med resterende ozonreduserende stoffer, demonstrasjonsprosjekter om alternativer, ytterligere forskning i destruksjonsteknologier, samt styrking av utviklingslandenes institusjonelle forhold.

Norges bidrag til Ozonfondet i 2007 var 7,6 mill. kroner.

FNs forørkningskonvensjon

Situasjonsbeskrivelse

Konvensjonen arbeider for å bekjempe forørkning og redusere effekten av tørke i berørte land, særlig i Afrika. Bærekraftig ressursforvaltning er hovedretningen i arbeidet. Norge ratifiserte konvensjonen i 1996 og den trådte i kraft samme år. Norge har alltid vært en støttespiller for konvensjonen og i tillegg til faste bidrag bidratt med reisestøtte til utviklingslands representanter og til finansiering av spesifikke tiltak.

Konvensjonen fikk i 2007 ny leder for sekretariatet, noe som har gitt konvensjonen et løft. Det ble også vedtatt en strategisk plan for konvensjonen som bidrar til å styrke det strategiske fokuset på arbeidet. Konvensjonen er altså inne i en positiv periode. Klimatilpassing er i økende grad et fokus for konvensjonen.

Mål

Bevilgningen brukes til fast bidrag for konvensjonen.

Rapport 2007

Det norske faste bidraget i 2007 var 376 000 kroner (belastet over kap 170, post 76).

Den internasjonale organisasjonen for tropisk tømmer (ITTO)

Situasjonsbeskrivelse

ITTO ble etablert i 1986 og arbeider for økt internasjonal handel med bærekraftig og lovlig produsert tropisk tømmer, samt bærekraftig forvaltning av tropisk tømmerproduserende skog. En ny avtale er i ferd med å tre i kraft som grunnlaget for ITTO, og Norge har ratifisert den. Med den nye avtalen får ITTO sterkere fokus på utvikling, og dessuten klarere strategisk retning.

Mål

Bevilgningen brukes til fast bidrag til ITTO.

Rapport 2007

Det norske bidraget i 2007 var 142 000 kroner. Norge har tatt initiativ til å utvikle et eget program for klima og skog i ITTO. Programmet er tenkt å bidra til å finansiere tiltak for redusert avskoging i tropisk skog. Et vedtak om dette programmet er ventet på rådsmøtet i 2008.

Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser

Situasjonsbeskrivelse

Traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR) ble signert i 2004. Traktaten var et viktig skritt for å sikre bevaring av genetiske ressurser for mat og landbruk, og dannet blant annet et fundament for etableringen av Det globale frøhvelvet på Svalbard. Norge spilte en aktiv rolle i forhandlingene og bidro med betydelige midler for å få traktaten i havn. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) er vertskap for Traktatens sekretariat, og på denne bakgrunn ble tidligere bidrag til Traktaten belastet 170.76.

Mål

Bevilgningen skal brukes til frivillig årlig bidrag beregnet etter et gitt byrdefordelingssystem.

Rapport 2007

Det norske bidraget utgjorde i 2007 omkring 300 000 kroner.

Budsjett 2009

For 2009 foreslås bevilget 168,22 mill. kroner. Det legges opp til følgende indikative fordeling:

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FN: 11,9 mill. kroner.

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til ILO: 1,9 mill. kroner.

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til UNIDO: 5,7 mill. kroner.

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FAO: 10,4 mill. kroner.

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til WHO: 13,5 mill. kroner.

• Refusjon av bistandsandeler av regulære bidrag som forvaltes av andre departementer: 6,7 mill. kroner.

• De resterende 118 mill. kroner fordeles på Refusjon av bistandsandeler av regulære bidrag som forvaltes av andre departementer:, Norges pliktige bidrag til GEF, Klimafondene og andre klimaaktiviteter, Ozonfondet, Den internasjonale organisasjonen for tropisk tømmer (ITTO), og Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser.

Afrikabanken

Situasjonsbeskrivelse

Afrikabanken har som formål å bidra til økonomisk og sosial utvikling i Afrika. Afrikabanken tar mål av seg å bli Afrikas fremste utviklingsinstitusjon, og målbære Afrikas stemme i den internasjonale debatten.

President Donald Kaberuka (Rwanda), valgt i 2005, har i gangsatt et større reformarbeid med desentralisering, fokus på resultater og omlegging av prosedyrer og rutiner for å oppnå mer effektiv forvaltning og bedre kvalitetssikring av prosjektene.

Afrikabanken styrker også sitt arbeid med forskning og analyse, og vil i økende grad opptre som samtalepartner og rådgiver for sine regionale medlemsland. Flere viktige, regionale initiativ innen vann, energi og infrastruktur har sitt sekretariat i banken, og samarbeidet med AU og The New Partnership for Africa’s Development (NEPAD) er tett.

Påfyllingsforhandlingene for Afrikafondet for perioden 2008-2010 (AfDF-XI), som pågikk i hele 2007, gav rammene for et nytt strategisk rammeverk. Giverne økte sitt bidrag til Afrikafondet med 43 pst. Norge ga tilsagn om 1,5 mrd. kroner over tre år. Banken vil prioritere infrastruktur, særlig innen vann, transport og energi, godt styresett, privat sektor utvikling og høyere utdanning. Afrikafondet har også satt av et betydelige midler for å fremme regional integrasjon, og til økt satsing i sårbare stater. Likestilling, miljø og klimahensyn skal innpasses i hele virksomheten. Afrikabanken styrker dette arbeidet ved å opprette en ny enhet for likestilling, miljø og bærekraftig utvikling. Norge har bidratt til at likestilling får et økt fokus og støtter blant annet et eget program for kvinnelige entreprenører. Det er nylig utarbeidet en ny strategi for ren energi og klimatilpasning.

Mål

Afrikabanken vil:

• Bidra til inkluderende vekst og sosial utvikling i Afrika gjennom støtte til godt styresett og privat sektor utvikling infrastruktur, og høyere utdanning og yrkesopplæring.

• Styrke innsatsen i sårbare stater og arbeide for økt regional integrasjon.

• Konsolidere den institusjonelle reformen med økt delegering av myndighet til landkontorene og mer effektiv drift.

Rapport 2007

I 2007 innvilget Afrikabanken nye lån og gaver for om lag 26,5 mrd. kroner, noe som representerer 20 pst. økning fra året før. Norsk støtte til Afrikafondet i 2007 beløp seg til 443 mrd. kroner.

Bortimot tre fjerdedeler gikk til infrastrukturprosjekter innen energi, transport, vann og sanitær, samt kommunikasjon. Det var også en markant økning i utlån til privat sektor i 2007. Porteføljen ble mer enn tredoblet fra 2006.

Gjennomsnittelig BNP vekst i Afrika var på hele 5,7 pst. i 2007. Dette er videreføring av en positiv trend som har vart i flere år. Dette skyldes blant annet høye råvarepriser, omfattende gjeldsslette som Afrikabanken har bidradd til sammen med det internasjonale samfunnet, samt økt stabilitet i regionen. Afrika er likevel langt unna å oppnå tusenårsmålene, og sliter med et stort fattigdomsproblem.

I 2007 la Afrikabanken frem en resultatrapport for treårsperioden 2005-2007 som viser at rundt 10 millioner afrikanske bønder har nytt godt av Afrikabankens programmer for bedre infrastuktur, herunder vei- og vanningsanlegg, bedre innsatsfaktorer og opplæring. Rundt 700 000 husholdninger har fått tilgang til elektrisitet og 1,6 millioner fikk bedre tilgang til vann og sanitæranlegg i den samme perioden. Afrikabanken har også bidradd til bygging og rehabilitering av en rekke skoler og helsestasjoner.

Afrikabanken støttet i 2007 tiltak for godt styresett og korrupsjonsbekjempelse i mer enn 25 medlemsland, med særlig vekt på økonomiforvaltning og revisjon. Afrikabanken samarbeider med NEPAD om African Peer Review Mechanisme (APRM). Norge har gitt direkte støtte til innovative anti-korrupsjonstiltak i en rekke land gjennom et nordisk styresettfond forvaltet av Afrikabanken.

Asiabanken

Situasjonsbeskrivelse

Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB) består av banken og Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF), samlet omtalt som Asiabankgruppen.

Asiabanken er inne i en moderniseringsprosess. Bankens låneinstrumenter har blitt effektivisert og utlånene har økt markant de siste årene. Bankens president, Haruhiko Kuroda, fortsatte strategiarbeidet i 2007. Den mellomlange strategien for perioden 2006-08 hadde som mål å bidra til mer fokusering av bankens operasjoner i retning av infrastruktur, miljø og regionalt samarbeid. Asiabanken må, ifølge en panelrapport, forandre seg radikalt for å tilpasse seg de enorme endringene i Asia. Rapportens anbefalinger var et viktig utgangspunkt for den nye langsiktige strategien til Asiabanken for perioden 2008-20. Strategi 2020 har som mål å fokusere bankens aktiviteter ytterligere, på inkluderende vekst, miljø og klimaspørsmål, og regionalt samarbeid.

Påfyllingsforhandlingene om Asiafondet for perioden 2009-12 (AsDF X) ble innledet i september 2007 og avsluttet i mai 2008. Forutsatt Stortingets godkjennelse, vil Norges andel av påfyllingen utgjøre ca 240 mill. kroner over en fireårsperiode.

Mål

Asiabankens mål og prioriteringer er å:

• Styrke innsatsen og fattigdomsrettingen innen de tre kjerneområdene inkluderende økonomisk vekst, miljømessig bærekraftig utvikling og regional integrasjon.

• Integrere privat sektorutvikling, godt styresett og kapasitetsbygging, likestillingshensyn, kunnskapsutvikling og partnerskap i bankens virksomhet.

• Fortsette arbeidet med å modernisere personalforvaltningen og øke resultatfokuset, desentralisere ressurser og myndighet til landkontorene og være mer åpen og aktiv på landnivå.

Rapport 2007

Asiabankens analyser av situasjonen i Asia viser at gapet mellom fattige og rike er økende. I forbindelse med utarbeidelsen av den nye langtidsstrategien, har det vært en bred dialog mellom Asiabanken og medlemslandene om begrepet «inkluderende vekst». Banken slår fast at bærekraftig vekst må være basert på bred deltakelse og inkludering av sårbare grupper. Banken lanserte i 2007 en handlingsplan for å styrke likestillingsperspektivet i sine operasjoner. 31 pst. av Asiabankens prosjekter hadde integrert dette perspektivet i 2007.

Banken arbeider med å integrere klimahensyn, inkludert tilpasning, i alle sine operasjoner. Det er opprettet nye fond for ren energi og klima for å øke innsatsen på disse områdene. Norge sluttet seg til Asiabankens fond for renere energi i 2007.

Både i Mekong-regionen og i Sentral-Asia har Asiabankens innsats i regionale prosjekter i transportsektoren ført til økt samarbeid over landegrensene. Banken styrket dette arbeidet i 2007.

Fondet yter gaver og myke lån til de fattigste landene i Asia. Norge har i forhandlingene bl.a. jobbet for at fondets fattigdomsorientering styrkes og at banken bedre integrerer likestillingshensyn i sine operasjoner. Et rammeverk for resultatstyringen av Asiafondet ble utarbeidet, og dette plasserer banken i front blant de multilaterale finansinstitusjonene på dette området, men fortsatt gjenstår tiltak for å modernisere personalforvaltningen. Bankens fordelingsmekanisme ble i løpet av forhandlingene justert til å tilgodese de fattigste landene mest. Land i postkonflikt, som Afghanistan, får en separat tildeling.

Den interamerikanske utviklingsbank, IDB

Situasjonsbeskrivelse

Den inter-amerikanske utviklingsbanken er den største multilaterale långiveren i Latin-Amerika. Bankens fond for de fattigste medlemslandene (FSO), gir billige lån og gaver til Bolivia, Guyana, Haiti, Honduras og Nicaragua. Fondets kapital er imidlertid i ferd med å tømmes, fordi det ikke ble gitt noen kompensasjon for gjeldssletten innvilget i etterkant av det internasjonale gjeldssletteinitiativet, MDRI.

IDB er inne i en treårig endringsprosess som avsluttes i 2009. Omorganiseringen innebærer større vekt på resultater, økt fleksibilitet og styrking av banken på landnivå. Tilpasning til internasjonale prosesser og harmonisering med andre givere står også sentralt.

Det er for tiden stor etterspørsel etter bankens lån og assistanse, og bankens kapitalgrunnlag begrenser aktiviteten. Kina er i forhandlinger om medlemskap i banken.

Mål

Den inter-amerikanske utviklingsbankens overordnede mål er å bidra til bærekraftig økonomisk vekst og redusere fattigdom og sosial ulikhet i Latin-Amerika og Karibia, med fokus på 4 hovedinnsatsområder:

• Fremme konkurranseevne.

• Modernisering av staten gjennom mer åpne og effektive offentlige institusjoner.

• Investering i sosiale programmer, økonomiske aktiviteter og infrastruktur for å utvide den fattige majoritet sine muligheter.

• Regional integrasjon og samarbeid med utvikling av større fellesmarkeder.

Rapport 2007

Økonomisk veksten i regionen var i 2007 gjennomsnittlig på 5,6 pst., og over 4 pst. for fjerde år på rad. Fattigdomsraten falt til 35,1 pst., fra 36,5 pst. i 2006. Ekstrem fattigdom ble redusert fra 13,4 pst. til 12,7 pst. Tusenårsmålet om å halvere ekstrem fattigdom fra 1990-nivået er innen rekkevidde for de fleste av regionens land. Ulikheten fortsetter å være en av de største utfordringene.

Regionen sliter med sin globale konkurranseevne, og det er store ulikheter mellom land. Banken samarbeider med Harvard universitetet og regionale forskningsinstitusjoner for å finne ut mer om hva som begrenser økonomisk vekst. En stor del av låneporteføljen går til tiltak for å forbedre investeringsklima, øke tilgangen for privat sektor til finansiering, styrking av institusjoner osv.

Om lag en tredjedel av utlån går til sosial sektor, og det legges vekt på innovative tiltak. En nysatsing er det såkalte «Opportunities for the Majority», der en forsøker å engasjere de fattigste i produktivt arbeid, i nært samarbeid med privat sektor. Vellykkede prosjekter vil kunne bli utvidet til stor skala.

Innenfor regional integrasjon og initiativer for økt handel er IDB spesielt aktiv som teknisk rådgiver, bl.a. i forbindelse med «Aid for Trade». Det søramerikanske frihandelsområdet MERCOSUR gjorde viktige framskritt i løpet av 2007, med teknisk og finansiell støtte fra IDB.

Gjennom samfinansiering støtter Norge sosial inkludering og utsatte grupper som urfolk og afrolatinere, likestilling, og anti-korrupsjon.

Innskudd i Nordisk utviklingsfond (NDF)

Situasjonsbeskrivelse

Etter at forhandlingene om den femte kapitalpåfylling brøt sammen i 2005, konkluderte de nordiske utviklingsministrene med at NDFs aktiviteter skulle avvikles. Det var enighet om at dette måtte skje på en ryddig og transparent måte og at NDF skulle overholde alle allerede inngåtte økonomiske og andre forpliktelser. Det ble gjennomført en ekstern studie om hvordan man på best mulig måte kunne ivareta implementeringen av pågående prosjekter og de ansattes interesser i en avviklingsperiode som ble stipulert til 3-4 år. En nordmann overtok som administrerende direktør for NDF fra og med november 2006. På bakgrunn av den ovennevnte studie ble det utarbeidet en arbeidsbeskrivelse for den nye direktøren som gikk ut på at inngåtte forpliktelser skulle gjennomføres etter samme standard som tidligere samtidig som det skulle arbeides for å identifisere hvilke konkrete tiltak som vil danne det beste grunnlag for en eventuell avvikling av NDF. I overensstemmelse med vedtektene (§10) vil styret legge frem de forslag man kommer frem til for Nordisk Ministerråd til beslutning.

Mål

NDFs overordnede mål er å fremme økonomisk og sosial utvikling i utviklingsland.

Rapport 2007

I 2007 har administrasjonen lagt stor vekt på å sikre implementeringen av NDFs gjenværende prosjektportefølje. 13 prosjekter ble avsluttet i løpet av året og 56 prosjekter er fortsatt aktive. Arbeidet med å finne praktiske løsninger i forhold til en mulig avvikling foregår parallelt med implementeringen av prosjektporteføljen.

Det ble ikke igangsatt nye prosjekter i 2007, men det ble undertegnet tre tilleggslån til en samlet verdi av EUR 3,5 mill. Utbetalingene i 2007 var totalt EUR 76,5 mill. I 2007 innbetalte Norge 60,2 mill. kroner under tredje og fjerde kapitalpåfylling til NDF.

Utredninger om ulike alternativ for bruken av NDFs kapital og tilbakebetalingene fra låntakerlandene ble videreført i 2007. Styret har bestilt en studie som skal vurdere fordeler og ulemper ved å kanalisere tilbakebetalingene gjennom henholdsvis Verdensbanken eller en nordisk forvaltningsmodell. Rapporten skal foreligge i juni 2008 og styret vil deretter gi sin anbefaling til Nordisk Ministerråd. Tidsrammen for en eventuell avvikling vil være avhengig av hvilken løsning Nordisk Ministerråd velger.

Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD) har de fattigste befolkningsgruppene på landsbygda som sin målgruppe og arbeider for øke deres inntekter og matsikkerhet. IFAD gir lån både til mellominntekts- og lavinntektsland. Rundt 40 pst. av porteføljen er i Afrika sør for Sahara.

IFAD lånefinansierer små og innovative prosjekter på konsesjonelle vilkår, ofte sammen med andre bilaterale og multilaterale givere. Meningen er å teste ut modeller som andre givere og myndigheter kan kopiere og oppskalere hvis de er vellykket.

IFAD bidrar aktivt i det internasjonale arbeidet med å finne løsninger på krisen som følge av de høye matvareprisene, med et særlig fokus på småbønder i utviklingsland.

I 2008 ble forhandlinger om den åttende påfylling i IFAD påbegynt og skal etter planen sluttføres i løpet av året.

Mål

IFAD vil bidra til at de fattige på landsbygda har kompetanse og er organisert for å få tilgang til og kunne nyttiggjøre seg:

• Naturressurser, særlig land og vann, og mer effektiv teknologi.

• Variert tilbud av finansielle tjenester og åpne og rettferdige markeder for innsatsfaktorer og jordbruksprodukter.

• Alternative inntektsmuligheter og bedriftsutvikling.

• Deltakelse i lokal og nasjonal politikkutforming.

Rapport 2007

IFAD nådde i 2007 et volum på sitt program på nesten 600 mill. USD og var aktive i 80 land. 35 nye prosjekter og programmer ble godkjent for finansiering i løpet av året.

I løpet av 2007 har IFAD arbeidet med å styrke sivilsamfunn og jordbruksorganisasjoner til å bedre å ivareta sine interesser. En rekke prosjekter har gitt bedre adgang til mikrofinans og mer lønnsom jordbruksproduksjon ved overgang til nye og mer lønnsomme produkter. IFAD har blant annet støttet prosjekter for utvikling av små bedrifter, skogplanting, irrigasjon, fiskeriforvaltning, forvaltning og vedlikehold av lokal infrastruktur og markedsutvikling

En særlig målgruppe er kvinner og urbefolkningsgrupper. IFAD forvalter et eget fond, støttet av Norge, hvor urbefolkningsgrupper kan få finansiert prosjekter de selv har utviklet.

Når det gjelder policy utvikling har IFAD startet et arbeid med å utrede hvordan fattige småbønder må tilpasse seg klimaendringene og hvordan de kan bidra til utslippsreduksjon av klimagasser. Det arbeides også med landspørsmål sett fra de fattigstes ståsted, utvikling av bondeorganisasjoner og urbefolkningsspørsmål.

På det institusjonelle plan har IFAD fortsatt sin reformprosess for å bli mer resultatorientert og bedre til å bidra med erfaringer fra prosjektnivå inn i nasjonal og internasjonal politikkutforming.

Budsjett 2009

På bakgrunn av ovenstående foreslås det for 2009 bevilget 763,3 mill. kroner, fordelt som følger;

• Det afrikanske utviklingsfond (AfDF), 500 mill. kroner.

• Det asiatiske utviklingsfond (AsDF), 60 mill. kroner.

• Det internasjonale jordbruksfondet (IFAD), 70 mill. kroner.

• Nordisk utviklingsfond (NDF), 133,3 mill. kroner.