Del 3
Spesielle tema

10 Miljøomtalen

Sektorovergripende miljøvernpolitikk – miljø, klima og bærekraftig utvikling

Mål for virksomheten

Regjeringens målsetting om at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klima- og miljøarbeidet og bli et ledende land innen miljørettet utviklingssamarbeid, er et viktig premiss for Utenriksdepartementets arbeid. Utenriksdepartementets mål på miljøområdet er å bidra til å forebygge og løse globale og regionale klima- og miljøutfordringer gjennom internasjonalt samarbeid, og ved å integrere klima- og miljøhensyn i norsk utenrikspolitikk.

Klimasatsingen i utenrikspolitikken er ledd i oppfølgingen av Regjeringens internasjonale klimastrategi. Målet er å oppnå enighet under klimakonferansen i København i desember 2009 om en bred framtidig klimaavtale der alle land bidrar, og som vil gjelde fra utløpet av Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode.

Satsingen på klima i utviklingssamarbeidet skal både bidra til reduksjon av klimaskadelige utslipp og lette de fattige landenes tilpasning til klimaendringene. Massiv støtte til klimatiltak er også viktig for og stimulerer utviklingslandenes vilje og evne til å slutte seg til et framtidig klimaregime. Utenriksdepartementet arbeider derfor med gjennomføringen av en bredt anlagt klimasatsing.

Norges arbeid for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland, som ble annonsert under FNs klimakonferanse på Bali i desember 2007, er et viktig element i den norske innsatsen internasjonalt for å redusere de globale klimagassutslippene. Utenriksdepartementet samarbeider nært med Miljøverndepartementet i operasjonaliseringen av Regjeringens klima- og skogsatsing. Utenriksdepartementet arbeider også aktivt for å fremme utvikling og internasjonal utbredelse av teknologier for karbonfangst og – lagring. Begge disse satsningsområdene er viktige elementer for Norge i forhandlingene om et fremtidig globalt klimaregime.

Det er etablert et tett nordisk klimasamarbeid og klimadialogene med sentrale land i EU, USA, Kina, India, Sør-Afrika, Indonesia og Brasil styrkes framover mot klimakonferansen i København.

Nordområdene har høy prioritet i norsk miljø og klimaarbeid, og Norge skal være et foregangsland på miljøområdet og en langsiktig og troverdig forvalter av miljøverdiene i nord. Arbeidet med å sikre bærekraftig biologisk mangfold både i nord og i utviklingsland, spesielt med tanke på matsikkerhet, står sentralt. Arbeidet med økosystemtjenester vil også gis prioritet i 2009.

For å øke innsatsen framover har Utenriksdepartementet styrket bemanningen innen klima og miljø, både hjemme og ved utenriksstasjonene.

Internasjonale prosesser og initiativ

FN-organisasjonene er viktige aktører i det globale arbeid med miljø- og klimaspørsmål. Norge gir tilleggsmidler til enkelte FN-organisasjoner for å styrke arbeidet med miljø- og klimaspørsmål og har en løpende dialog med institusjonene om integrering av miljøhensyn i deres virksomhet.

Kapasitetsbygging i utviklingsland er nødvendig for å sikre at landene har reelle muligheter til å gjennomføre sine internasjonale miljøforpliktelser, som de har påtatt seg bla. gjennom miljøavtalene og Tusenårsmålene, og for å gjøre dem bedre i stand til å møte klimautfordringene. En bedre organisering av det internasjonale miljøsamarbeidet er en hovedprioritering for Norge. Norge mener FNs miljøprogram (UNEP) bør styrkes i sitt arbeid med å koordinere og samordne internasjonalt miljøarbeid i FN-systemet. Norge ønsker også å styrke UNEPs rolle innen rammen av FN-reformen «Ett FN» på landnivå. Norge er blant de største bidragsyterne til UNEP og har inngått ny rammeavtale med UNEP for 2008 – 2009.

Norge har i 2008 markert seg som ett av de første land i verden med en urban utviklingspolitikk. Arbeidet med å fremme en bærekraftig urbanisering er den sentrale utfordringen til FNs bosettingsprogram (UN-HABITAT), som mottar betydelig støtte fra Norge. Selv om byer etterlater seg store økologiske fotavtrykk, gir høyere befolkningstetthet mulighet til å utvikle mer effektive tjenester innen for eksempel vann og sanitær, energi, transport og utdanning. Urbaniseringen kan også bidra til å lette belastningen på økosystemene på landsbygda. Gjennom programavtalen støtter Norge UN-HABITATs arbeid bl.a. på vann- og sanitærsektoren og mht. urbane land- og eiendomsspørsmål.

Gjennom UNDP støttes gjennomføringen av FNs konvensjon om biologisk mangfold, FNs konvensjon om bekjempelse av forørkning, tiltak for bedret tilgang til rent vann, fornybar energi og forvaltning av naturressurser. Mye av støtten forvaltes gjennom UNDPs fond for energi og miljø. UNDP har en partnerskapsavtale med UNEP der UNDP tar ansvar for gjennomføringen av en rekke miljø- og klimatiltak på landnivå. UNDP og UNEP er også blant de tre gjennomføringsorganene for den globale miljøfasiliteten (Global Environmental Facility), som mottar betydelig støtte fra Norge.

Norge støtter tiltak for økt energieffektivisering og utviklingen av multilaterale og regionale initiativer for fornybar energi. Gjennom FN-systemet har Norge blant annet støttet UNDPs innsats på dette området. En evaluering av UNDPs rolle og bidrag innenfor miljø og energi for perioden 2002 – 2007 har blitt gjennomført. Evalueringen konkluderte med at Den globale miljøfasiliteten har vært den viktigste finansieringskilden for UNDPs miljø – og energiaktiviteter i perioden, og at dette har hatt betydelig innvirkning på UNDPs prioritering av aktiviteter og ressursallokering til tiltak. Norge har også sluttet seg til det internasjonale partnerskapet for fornybar energi og energieffektivisering (REEEP) og har dialog med andre givere om norsk deltakelse i det nyopprettede fondet for fornybar energi og energisparing i utviklingsland (GEEREF).

Tiltak for å utvikle internasjonale instrumenter for bevaring av genetisk materiale, styrking av nasjonale rammeverk for bærekraftig fiskeriforvaltning, samt utvikling av nasjonal politikk for bærekraftig skogbruk og fiskeriforvaltning støttes gjennom FNs Food and Agriculture Organization (FAO). Gjennomføring av den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk samt flere aktiviteter under Kommisjonen for genetiske ressurser vil være et sentralt bidrag til økt global matsikkerhet.

Norge fortsetter sitt arbeid for å styrke FNs Bærekraftskommisjon (CSD), som er den eneste arena der bærekraftig utvikling blir behandlet i sin fulle bredde. Norge ønsker å benytte CSD som en møteplass og en arena for å synliggjøre norske synspunkter om saker relatert til bærekraftig utvikling. Matsikkerhet, og herunder biodrivstoff, vil bli et hovedanliggende for CSD det kommende året. Norge har vektlagt og vil fortsette å vektlegge sammenhengen mellom klimatilpasningsarbeidet og forebygging av humanitære katastrofer. Integrering av dette arbeidet i hovedsektorer som landbruk, energi, naturressursforvaltning og byplanlegging vil bli viktig. Også kapasitetsbygging på lokalt nivå, arbeid for fattige menneskers landrettigheter og kvinners rolle i landbruket er prioriteringer for Norge i CSD.

Industrilandene har gjennom ratifikasjon av de globale miljøavtalene og det internasjonale miljøsamarbeidet forpliktet seg til å bistå utviklingslandene i deres gjennomføring av miljøavtalene. Det er opprettet flere finansieringsmekanismer. Norge arbeider for at finansieringsspørsmål må få en mer sentral plass i klimaforhandlingene enn tidligere, samt at man må komme frem til mekanismer som sikrer forutsigbare overføringer. Også privat sektor må inn på denne arenaen. En viktig oppgave vil være å bidra til at de mange nye bilaterale og multilaterale finansieringsinitiativene som nå er opprettet utfyller hverandre på en effektiv måte.

Den viktigste internasjonale finansieringsmekanismen er Den globale miljøfasiliteten (GEF), som støtter tiltak som gir globale miljøfordeler, med spesielt fokus på klimatilpasning. Klimatilpasning er et hovedsatsningsområde for Norge, og Norge økte i 2007 og 2008 støtten til det nye Spesialfondet for klimaendring (SCCF) under Klimakonvensjonen og til et eget fond for klimaendringer for de minst utviklede landene (LDCF). Begge fondene administreres av GEF. I tillegg bidrar Norge til Ozonfondet under Montrealprotokollen, som støtter prosjekter for utfasing av ozonødeleggende stoffer i utviklingsland.

De multilaterale finansinstitusjonene er viktige kanaler for ressursoverføringer til de fattigste landene og fungere som også som kunnskapsbanker. Utviklingsbankene er en stor finansieringskilde av utvikling på landnivå og har stor påvirkningsmyndighet på tvers av tema og departementer. Ikke minst dialogen med finansmyndighetene gir bankene et fortrinn i å kunne se på miljøspørsmål i en bred sammenheng. Norge støtter opp om bankenes arbeid med miljøspørsmål. Spesielt klima, energi, vann og sanitær står høyt på bankenes agenda. Verdensbanken har under utvikling flere banebrytende karbonfinanstiltak som Norge har vist stor interesse for. Norge har løpende dialog om samarbeid om klima og ren energi, og en satsning på de nye karbonfondene, samt støtte til flergiverfond med vekt på utvikling av vannkraft og solenergi. Insentiver, herunder garantiordninger for å få privat sektor engasjert i tilgang på ren energi i fattige land blir viktig å få på plass for å lykkes med satsingen framover.

Handel, miljø og klima

Norge arbeider for å fremme bærekraftig utvikling på alle relevante områder i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og i forhandlinger om andre handelsavtaler. I Doha-forhandlingene har WTO for første gang et mandat på miljø, som går på forholdet mellom spesifikke handelsforpliktelser i multilaterale miljøavtaler (MEAs) og WTO-regelverket, former for informasjonsutveksling/samarbeid MEAs-WTO foruten nedbygging av tollbarrierer på miljøvarer. Norge fremmet et utkast til ministererklæring som et ledd i arbeidet for å sikre at handelsregelverket og MEAs er likeverdige og gjensidig støttende i WTO i mai 2008. Dette er nå er en del av det foreliggende forhandlingsgrunnlaget.

Arbeidet med å få til tollreduksjoner på miljøvarer, har stått sentralt i arbeidet under miljømandatet i WTO. Det er imidlertid ulike syn og motstridende interesser mellom medlemsland, særlig mellom utviklingsland med få eksportinteresser og OECD-land som har godt utbygde miljøsektorer. Utviklingsland som Kina, India, Brasil og Sør-Afrika har voksende eksport av miljøvarer. Norge har stått sammen med OECD-land i arbeidet med å få redusert/fjernet tolltariffer. Vi har samtidig fra norsk side finansiert utredninger for å bidra til at enkelte utviklingsland får utviklet egne posisjoner.

Med den uformelle dialogen for handelsministre på Bali i desember 2007 ble handel og klima satt i sammenheng på høyt politisk nivå. Det vil være store utfordringer forbundet med å få på plass tilstrekkelige og effektive klimagassreduserende tiltak etter Kyoto-protokollens utløp – bl.a. knyttet til lands konkurransesituasjon. Dette understreker behovet for å sikre at klima- og handelsregimet er gjensidig støttende i tiden framover. Arbeidet med å se nærmere på slike problemstillinger er i gang i forskningsmiljøer og blant myndigheter. Fra norsk side tar en sikte på aktiv deltagelse i ulike utredningsprosesser i forbindelse med arbeidet frem til møtet i FNs klimakonvensjon i København i 2009. Norge har også tatt initiativ til et utredningsarbeid om handel og klima i OECD.

Geografisk

Nordområdene

De nordlige havområder skal bevares som verdens reneste og rikeste. Det betyr å innta en ledende rolle innen overvåkning og forskning på havmiljø, klima og miljøgifter i nordområdene. Dette gjøres på en bred front, i bilateralt samarbeid med naboland i nord, i regionale og internasjonale fora og i internasjonalt prosjektsamarbeid. Se også boks 9.1 for nærmere omtale.

Arktisk råds klimastudie Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) viste at klimaendringene kommer først og kraftigst i nord. Gjennom formannskapet i Arktisk råd i perioden 2006-2009 har Norge ledet arbeidet med oppfølging av ACIA-rapporten. Det er igangsatt prosjekter for å øke kunnskapen om havisens tilbaketrekking, smelting av permafrost og reduksjon av innlandsisen på Grønland. Rådet har også innledet et arbeid for å øke kunnskapen om effekten av andre faktorer enn CO2, som for eksempel sot. Arktisk råd har under det norske formannskapet videre arbeidet med spørsmål vedrørende tilpasning til klimaendringene, som i særlig grad påvirker de arktiske urfolk. Det er påvist høye nivåer av miljøgifter og tungmetaller i Arktis. Løsning av de problemer dette skaper for det arktiske miljøet er derfor et viktig satsingsomåde for Arktisk råd. Rådet har de siste årene også arbeidet med spørsmål vedrørende oljevernberedskap ved olje- og gassvirksomhet i de arktiske områder og med sjøsikkerhet. Et nytt satsingsområde for Arktisk råd under det norske formannskapet har vært økosystembasert havmiljøforvaltning. Norge er vertsland for sekretariatet til det arktiske miljøovervåknings-programmet Arctic Monotoring and Assessment Programme (AMAP).

Norge støtter arbeidet i miljøpartnerskapet under Den nordlige dimensjon. Bidraget til miljøpartnerskapets atomsikkerhetsprogram, administrert av EBRD, er 10 mill. euro og til det allmenne miljøprogrammet er det avsatt nær 1 mill. euro. Det planlegges et økt norsk bidrag til det allmenne, ikke-nukleære fondet i 2009. Norge vil fortsatt gi høy prioritet til kontinuerlig overvåkning og felles tiltak mot viktige regionale forurensingskilder, spesielt i Russland. I våre nærområder i Nordvest-Russland er det fortsatt en høy konsentrasjon av atominstallasjoner og -objekter og betydelige mengder kjernefysisk materiale som representerer en potensiell fare for forurensning, også for Norge. Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland vil derfor fortsette inntil de viktigste oppgavene er løst. Samarbeidet bidrar til å redusere risikoen for ulykker og forurensing, og hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveier. Arbeidet er tett koordinert med andre lands innsats under G8-landenes globale partnerskap mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og -materiale. Den russiske egeninnsatsen er stor og økende. Viktige oppgaver innenfor dette feltet vil være løst i løpet av de aller nærmeste år.

Norge har også et betydelig samarbeid med Russland for å redusere forurensing i grensenære områder, for å bedre løsning av felles miljøoppgaver, kompetanseutvikling i miljøforvaltningen, og for å fremme russisk deltakelse i internasjonalt miljøvernsamarbeid. Satsingsområder for 2009 vil være havmiljøsamarbeidet og det grensenære samarbeidet. En felles miljøstatusrapport for hele Barentshavet skal utarbeides i 2009, som grunnlag for videre samarbeid om helhetlig forvaltning. I tillegg skal klimaendringer etableres som et satsingsområde i det bilaterale miljøvernsamarbeidet fra 2009. En vil også videreføre samarbeidet om reduksjon av forurensing, renere produksjon, forvaltning av biodiversitet i Barentsregionen, kulturminnevern, samt støtte til opprettelse av en russisk arktisk nasjonalpark. Det norske formannskapet i Barentsrådets miljøarbeidsgruppe skal bidra til felles nordisk-russiske prosjekter innen biodiversitet, klima og miljøgifter. Det legges vekt på synergi med det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet og arbeidet under Arktisk råd.

EU

Forholdet til EU er av stor betydning for miljøpolitikken. EØS-avtalen innebærer et forpliktende samarbeid på miljøområdet (unntatt naturvern) basert på langvarig praksis hvor det meste av EUs miljørettsakter er tatt inn i avtalen. Norge deltar i flere relevante europeiske fora og prosesser hvor miljøpolitikk utformes. Også innen forskning av betydning for klima og miljø har Norge et tett samarbeid med EU. Sveriges formannskap i 2009 vil være en viktig anledning for Norge å videreføre samarbeidet om EUs globale miljøpolitikk.

Siden våren 2007 har EUs «klima- og energipakke» vært den viktigste miljøsaken i EU. Målsettingen er å få på plass en enighet mellom Rådet og Europaparlamentet om de viktigste elementene i pakken innen utgangen av 2008, og få et formelt vedtak i begynnelsen av 2009, før valget på nytt Europaparlament starter, og før klimaforhandlingene i København i desember 2009.

Norske myndigheter har hatt en rekke kontakter med EU om de fleste elementene i pakken, både med Europakommisjonen og med skiftende formannskapsland, både på embetsnivå og politisk nivå. De mest sentrale delene av pakken for Norge er:

• Forslag til revidert kvotehandelsdirektiv. Norge har fra før innlemmet EUs kvotehandelsdirektiv fra 2003. Forslaget til nytt direktiv legger opp til en utvidelse av direktivet både når det gjelder hvilke klimagasser som inkluderes, og hvilke sektorer kvotehandelen skal omfatte. Man legger også opp til at en større andel av kvotene skal selges, slik at en mindre andel fordeles som gratiskvoter. Norge er positiv til direktivforslaget.

• Forslag til direktiv om lagring av CO2. Norge er positiv til direktivforslaget. Direktivet er viktig med tanke på utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2 (Carbon Capture and Storage – CCS), og et juridisk rammeverk for lagring som er bygd på arbeidet i OSPAR-konvensjonen og London-protokollen. Norge er blant de landene som ligger lengst fremme m.h.t. utvikling av CCS-prosjekter, og har tett dialog med Europakommisjonen om saken.

• Forslag til direktiv om fornybar energi. Direktivet utvikler politikk for å oppnå EUs mål om å øke andelen av fornybar energi i det europeiske energiforbruket. Det er satt et eget mål for andel av fornybar energi i transportsektoren. Fornybardirektivet er den mest kompliserte saken i pakken. Det er ikke endelig avklart om direktivet vil være EØS-relevant.

Kjemikaliepolitikken er også en svært viktig sak på miljøområdet. EUs nye ambisiøse regelverk om registrering, vurdering, godkjenning og restriksjoner av kjemikalier (REACH) ble innlemmet i EØS-avtalen 14. mars 2008. Norge har spilt en aktiv rolle i den lange prosessen frem til endelig vedtak av REACH og deltar i det nye kjemikaliebyrået, European Chemicals Agency (ECHA), som har en sentral rolle i gjennomføringen av REACH.

Internasjonale avtaler

Norge er part til en rekke internasjonale avtaler på miljøområdet. Regjeringen vil fortsette å støtte utviklingsland i deres utvikling av strategier og planer for gjennomføring av internasjonale miljøavtaler.

Konvensjonen om biologisk mangfold er ratifisert av 191 land, inkludert Norge. Norge har også ratifisert konvensjonens protokoll om sikker transport, håndtering og bruk av genmodifiserte organismer (Cartagenaprotokollen), som trådte i kraft i 2003. Konvensjonens målsettinger er vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, samt rettferdig fordeling av goder fra bruk av genetiske ressurser er en annen hovedutfordring. Senere er det også vedtatt et mål om å betydelig redusere tapsraten av biologisk mangfold innen 2010. Iverksetting av konvensjonens bestemmelser er et prioritert område i den norske miljøbistanden fordi det bidrar til styrking av lokalsamfunns muligheter for næringsvirksomhet og matsikkerhet. På globalt nivå bidrar konvensjonens målsettinger til å opprettholde grunnlaget for den globale klimareguleringen. Norge arbeider også for å skape forståelse for en helhetlig forvaltning av havets levende ressurser, dvs. en mer økosystembasert forvaltning av kyst- og havområder.

Norge er også part til Forørkningskonvensjonen, som trådte i kraft i 1996 og er ratifisert av 193 land. Konvensjonen har som hovedmålsetting å opprettholde produktiviteten i de tørre og halvtørre økosystemene som grunnlag for fattigdomsreduksjon og bedre levekår. Det legges særlig vekt på forsvarlig forvaltning av jord-, vann- og energiressurser. En viktig målsetting er også å forebygge og redusere effekten av tørke og klimaendring. Gjennomføring av konvensjonen gis høy prioritet fra mange av de fattigste landene, særlig i Afrika, hvor landforringelse, forørkning og tørke utgjør en alvorlig trussel mot både fred og sikkerhet samt sosial og økonomisk utvikling. Gjennom denne konvensjonen ønsker Norge å bidra til bærekraftig utvikling og økt matsikkerhet i sårbare områder der befolkningen ofte lever på et eksistensminimum.

Norge er part til Den internasjonale tropiske tømmeravtalen (ITTA), og har deltatt aktivt i forhandlingen om en ny avtale, som er ventet å tre i kraft i løpet av 2008. Miljø- og utviklingsperspektivet er styrket i forhold til den gjeldende avtalen. Bærekraftig forvaltning av tropisk tømmer er vektlagt, og den nye avtalen inneholder bestemmelser om ulovlig hogst og sertifisering, samt ikke-tømmerbaserte skogprodukter og miljøtjenester. Avtalen omtaler også urfolk og arbeidsstandarder med henvisning til relevante ILO-konvensjoner. Norge arbeider for å gjøre reduserte klimagassutslipp gjennom redusert avskoging til et hovedtema for arbeidet innenfor den nye avtalen. Den internasjonale organisasjonen for tropisk tømmer (ITTO) forvalter avtalen.

Som part til CITES, Konvensjonen for internasjonal handel med truede arter, tar Norge konsekvent til orde for at vitenskapelige kriterier må legges til grunn for vedtak som har betydning for handel, og dermed for folks levebrød. Norge har f.eks. støttet lettelser i handelsrestriksjoner for elefantprodukter som kommer fra påviselig bærekraftig forvaltede bestander. CITES har i senere tid begynt å interessere seg mer for kommersielt utnyttede fiskeslag. Å sikre at dette skjer på vitenskapelige premisser står sentralt i Norges arbeid under konvensjonen.

Internasjonalt klima – og skogsamarbeid

Klimaendringene er en av vår tids mest alvorlige utfordringer som rammer de fattigste landene hardest. Alle tilgjengelige virkemidler må tas i bruk for å redusere den globale oppvarmingen. Regjeringen lanserte en bredt anlagt klimasatsing på 400 mill. kroner i 2008. Regjeringen arbeider med gjennomføringen at satsingen langs tre hovedlinjer:

1. Opptrapping av det bilaterale klimasamarbeidet med fokus tilpasningstiltak i Afrika. Samtidig styrkes klimasamarbeidet med land som Kina, India, Sør-Afrika og Indonesia.

2. Økt satsing på klimaforskning, faglig samarbeid og næringsliv, inklusive tiltak rettet mot ren energi, Den grønne utviklingsmekanismen og karbonfangst og – lagring.

3. Videreutvikling og støtte til nye multilaterale klima og ren energi initiativ blant annet gjennom FN-systemet og utviklingsbankene.

Mange sårbare land, spesielt i Afrika, er allerede hardt rammet av klimaendringene. Arbeidet med klimatilpasninger i disse landene krever satsing på hele bredden av tiltak – fra styrket kriseberedskap og – håndtering til bedre gjenoppbygging og langsiktig utvikling. En mer helhetlig bistand basert på lokal sårbarhetsreduksjon, mestringskapasitet og deltakelse vil kunne gi bedre konflikthåndtering, humanitær hjelpeinnsats og forebygging av humanitære kriser. Det legges vekt på å jobbe videre for å styrke kvinner og urfolks rettigheter og rolle i fordeling og eierskap til naturressurser. Urbaniseringen er mye av årsakene til fattigdom, klima- og miljøproblemer og det er i de voksende byene at mye av løsningene på problemene ligger. Regjeringen arbeider derfor for at problemene i byene i utviklingslandene får større oppmerksomhet i utviklingssamarbeidet.

Regjeringens klima- og skogsatsing ble lansert under klimakonferansen på Bali desember 2007. Lovnaden om en opptrapping til 3 mrd. kroner årlig er per i dag blant de største og viktigste i forhold til å skape dynamikk i klimaforhandlingene fram mot det viktige partsmøtet i København i desember 2009. Satsingen skal bidra til raske, kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse, blant annet med sikte på å få på plass mekanismer for å regulere disse utslippene i et nytt internasjonal klimaregime.

I tråd med vedtak fra Klimakonferansen på Bali vil tiltak ha form av pilotprosjekter med fokus på utvikling av metoder for måling, verifikasjon og kontroll av utslipp og opptak og støtte til utvikling av nasjonale strategier for tiltak i full skala under en ny klimaavtale. Tiltakene skal bidra til å utvikle internasjonal og nasjonal kapasitet for å måle og verifisere utslippene. Troverdig overvåkning og rapportering av utslipp er en forutsetning for at tiltak mot avskoging kommer med i et nytt klimaregime. Det planlegges tiltak i alle de tre store tropiske skogområdene i verden. En betydelig del av innsatsen vil finne sted gjennom multilaterale kanaler. Bilateralt samarbeid er aktuelt der det er institusjonell kapasitet og gode overvåkningsmekanismer, som i Brasil, eller der langvarig og bredt utviklingssamarbeid gir et godt utgangspunkt, som i Tanzania. Korrupsjon og svakt styresett er karakteristisk for mange av landene som er aktuelle for innsats. Det legges derfor opp til en gradvis tilnærming, med fokus på kapasitetsbygging for måling av utslipp og utvikling av nasjonale strategier i de innledende faser, og deretter en utvidelse av programmene dersom fremdrift og politisk vilje tilsier det.

Norge legger stor vekt på at relevante internasjonale organisasjoner som FN, Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene samarbeider om en felles tilnærming til reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse. Det legges vekt på samarbeid med forskningsmiljøer, frivillige organisasjoner og representanter for sivilt samfunn i forhold til strategi, faglig rådgivning og iverksetting av tiltak. Tiltakene det legges opp til innenfor skogprosjektet utmerker seg ved å kunne gi en «trippel gevinst»; reduksjon av klimagassutslipp, bevaring og fremme av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling, på en og samme tid. Fokus på godt styresett, kompensasjon for økosystemtjenester og sikring av rettighetene til urfolk og lokalsamfunn som er avhengige av skogen for sitt levesett er viktig for å utløse disse gevinstene.

Handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid

Siden Handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid ble lagt fram i juni 2006, har bevilgningene til klima og miljø økt med nær 1,2 mrd. kroner. Handlingsplanen har fire temaområder som innsatsen rettes mot:

• Biologisk mangfold og bærekraftig naturressursforvaltning.

• Vannressursforvaltning og sanitær.

• Klima og ren energi.

• Miljøgifter.

Frivillige organisasjoner, næringslivet og eksterne ressursmiljøer er viktige samarbeidspartnere i oppfølgingen av handlingsplanen. Det er gjennomført en kartlegging av norske forsknings- og kompetansemiljøer innen miljø og bærekraftig utvikling for å styrke kontakten og samarbeidet med relevante miljøer. Det er utarbeidet mer konkrete operasjonaliseringsdokumenter på de ulike temaområdene til bruk for utenriksstasjonene og Utenriksdepartementet i samarbeidet med bilaterale og multilaterale samarbeidspartnere.

Det toårige miljøprosjektet som ble opprettet i 2006 for å etablere gode rutiner og prosesser i oppfølgingen av handlingsplanen, avsluttes høsten 2008. Det utarbeides en sluttrapport for prosjektet med anbefalinger om videre oppfølging.

Så langt viser rapporteringer fra 2007 på miljø og klimainnsats fra bistandsstasjonene at arbeidet med å integrere miljø og klima i all bistand er på god vei, og at det gjennom en omfattende opplæringsvirksomhet i bistandsforvaltningen er skapt en god forståelse og et godt grunnlag for videre satsing.

I oppfølgingen innenfor de enkelte temaområdene legges det særlig vekt på å bidra til bedre forvaltning av biologisk mangfold i utviklingsland, slik at sårbare og fattige utviklingsland kan tilpasse seg de negative effektene av klimaendringene. Norge støtter også arbeid for å utvikle kunnskapen om økosystemtjenester og hvordan de kan inkluderes i utviklingssamarbeid.

Innsatsen følges opp gjennom blant annet støtte til programmer og prosjekter for bærekraftig naturressursforvaltning som bidrar til økt matsikkerhet. Ett eksempel er Norges støtte til Zambias naturressursforvaltning og landbruk, spesielt det vellykkede prosjektet i Nasjonalparken «South Lunangwa», som nå er en svært veldrevet og bærekraftig nasjonalpark.

Kampen mot ulovlig og uregulert fiske har høy fokus internasjonalt. Norges samarbeidsavtale med FAO gjennom «Eco-system Approach to Marine Fisheries Management in Development Countries» er et eksempel på hvordan støtter opp om bærekraftig forvaltning av marine ressurser i utviklingsland. Gjennom bilateralt fiskerisamarbeid har Norge blant annet bidratt til at Mosambik og Angola har utarbeidet handlingsplaner mot ulovlig fiske.

2008 er FNs internasjonale år for sanitære spørsmål. Norge har bidratt til å opprettholde fokus på dette viktige området blant annet ved å støtte samarbeidsorganet UN Water. Målet er at FNs innsats på vann- og sanitærsektoren skal bli bedre samkjørt, og derved også gi bedre resultater.

FNs barneorganisasjon UNICEF har de siste årene økt innsatsen betydelig innen vann- og sanitærområdet og gitt milliardbeløp til dette formålet i 93 land. I tillegg til kjernestøtten UNICEF får fra Norge, er det gitt øremerket støtte til vann- og sanitærprogrammet. UNICEF vedtok i 2006 en strategi med fokus på rettighetsbasert tilnærming, nært samarbeid med nasjonale og lokale myndigheter, stor vekt på kvinners og barns spesielle behov og målrettet innsats mot de fattigste. UNICEF har støttet utarbeidelse av nasjonal politikk for vann og sanitærtiltak i bl.a. Colombia, Etiopia, Malawi, Pakistan. Uganda og Zimbabwe. Pakistan vedtok sin første sanitærpolitikk i 2006. Det betyr at alle asiatiske land nå har et slikt rammeverk på plass, noe som kan bidra til at Asia vil nå tusenårsmålet om sanitære forhold.

Tilgang til ren energi er et annet temaområdet som har stått sterkt i fokus de seneste årene. Vel 2 milliarder menneskene mangler tilgang til moderne energitjenester. Det norske initiativet «ren energi for utvikling» er derfor en sentral del av regjeringens utviklingspolitikk og utgjør en del av den samlede norske politikken på energiområdet. Initiativet har som hovedmål å øke tilgangen på ren energi som bidrag til utvikling, og for å redusere klimautslipp. Initiativet bygger blant annet på handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid og det faktum at Norge har etterspurt kompetanse innenfor denne sektoren. Utenriksdepartementet arbeider med en 4-årig tiltaksplan for gjennomføringen av initiativet.

I Asia har Norge spesielt støttet The International Centre for Integrated Mountain Development (ICIMOD), et regionalt kunnskapssenter i Nepal. Senteret arbeider for å styrke kunnskap om bærekraftig bruk av naturressurser, og tilpasning til klima- og miljøendringer i Himalaya-regionen. Senteret har også et samarbeid med det norske CICERO senter for klimaforskning og GRID-Arendal om et forskningsprosjekt om klimaendring og påvirkningen på snøsmelting og vannressurssene i Himalaya-regionen. Det vil også med det første bli inngått en rammeavtale mellom Utenriksdepartementet og The Resources and Energy Institute (TERI) i New Delhi for å støtte norske forskningsinstitusjoners og bedrifters samarbeid med institusjonen om klima, CDM (den grønne utviklingsmekanismen) og fornybar energi. India er det nest største tilbyderlandet i verden av klimakvoter (sertifiserte utslippsreduksjoner). Også næringslivet har vist stor interesse for India, hvor det er et betydelig potensial for utvikling av solenergi og vannkraft. Den indiske regjerningen har nylig fremlagt en nasjonal handlingsplan for klimaendring, hvor disse områdene fremheves. Norsk teknologi og kompetanse er av stor interesse.

Miljø og klima er prioriterte områder for samarbeid med land i Sør-Asia, særlig India og Nepal. En sentral målsetting er å ivareta utviklingsperspektivet i Regjeringens klimasatsing, herunder bedret samordning av innsatsen fra myndigheter, forskningsinstitusjoner og næringslivet. Dette følges opp på ulike måter overfor de enkelte landene: i) gjennom dialog på politisk nivå, ii) gjennom samarbeid på embedsnivå mellom berørte fagdepartementer, iii) gjennom næringslivs- og forskningssamarbeid og iv) gjennom konkrete utviklingsprosjekter. Et helhetlig institusjonelt samarbeid tilstrebes.

Kina er en viktig samarbeidspartner på miljø og klimaområdet. Norge har iverksatt et prosjekt i samarbeid med SINTEF for gjennomføring av klimaplanen på provinsnivå. Eksperter fra SINTEF, sammen med kinesiske eksperter og myndigheter, tester ut mulighetene for å erstatte kull med avfall som energikilde for kinesisk sementproduksjon, som ifølge SINTEF slipper ut over 1 mrd. tonn CO2 årlig, om lag 26 ganger Norges totale utslipp.

Norge støtter Kinas gjennomføring av Stockholm-konvensjonen (reduksjon av organiske miljøgifter) gjennom flere prosjekter i Kinas storbyer. Støtten til Den globale kjemikaliestrategien (SAICM) videreføres.

Landene i Eurasia (Ukraina, Hviterussland, Moldova, Sør-Kaukasus og Sentral-Asia) står overfor store klima- og miljøutfordringer grunnet gammel og forurensende industriteknologi, svak forvaltning av vannressurser, ødeleggelse av økosystemer og radioaktiv forurensning. Miljøarbeidet står derfor sentralt i samarbeidet med landene i Eurasia, og Norge støtter tiltak innen alle de fire tematiske prioriteringene i Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid. Miljøinnsatsen i regionen ble trappet opp i 2008.

Norge legger vekt på at landene i regionen kan overholde og implementere både internasjonale forpliktelser og nasjonale planer, og vil blant annet støtte gjennomføring av Konvensjonen om biologisk mangfold, Århus-konvensjonen om retten til miljøinformasjon, Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning, Kyoto-protokollen og Miljø for Europa-prosessen.

I regjeringens nye satsing i Latin-Amerika, er forvaltning av naturressurser i både Mellom-Amerika og Sør-Amerika særlig prioritert. I Nicaragua og Guatemala støttes tiltak innen bærekraftig bruk og forvaltning av naturressurser og biologisk mangfold gjennom organisasjoner med regionalt mandat. Norge har også bidratt til regional kapasitets- og kunnskapsutvikling innen bærekraftig bruk av naturressurser, eksempelvis ved å støtte nøkkelinstitusjoner i alle landene i Mellom-Amerika. Norge har også bidratt til utarbeidelse av nasjonale rapporter vedrørende status på kunnskap om biomangfold i flere av landene i regionen.

Regjeringen arbeider aktivt med å styrke samarbeidet med næringslivet for fremme av næringsutvikling og bærekraftig utvikling i utviklingslandene. Ett virkemiddel er såkalte strategiske partnerskap med næringslivet (offentlig-privat partnerskap). Dette omfatter satsningen på ren energi, energieffektivisering (innen Olje for utviklingsprogrammet), karbonhåndtering (CDM og CCS), samt bærekraftig skog og landbruk. Det er naturlig at man innenfor næringsutvikling gir spesiell oppmerksomhet til prosjekter som har en positiv klimaeffekt. Dette fordi næringslivets medvirkning er avgjørende for å møte de globale miljø og klimautfordringene og fordi det er et område hvor man fra norsk side har spesiell kompetanse. Det foreligger store behov for teknologioverføring, teknologiutvikling og investeringer både når det gjelder utslippsreduksjon og tilpasning i fattige land. Næringslivet har et spesielt samfunnsansvar når de engasjerer seg i utviklingsland når det gjelder å skape en bærekraftig utvikling.

Innføring av miljøledelse i statlige virksomheter – Grønn stat

Hensynet til det ytre miljø synliggjøres ved de rutiner og prosedyrer som er innført i Utenriksdepartementet og Norad. Det er foretatt et utvalg av tiltak på følgende innsatsområder: Energi, innkjøp, avfallshåndtering og transport.

Energi

Departementet har et databasert energioppfølgingssystem. Systemet hadde oppstart i 2002 og hadde som mål å redusere energiforbruket i departementet med 10 pst. årlig innen 2005. Dette målet er nådd og på Victoria Terrasse/7. juni plassen er energiforbruket nå redusert med 15 pst. Systemet gir kontinuerlig overvåking av energiforbruket (strøm, varme og vann). Energiforbruket registreres rutinemessig hver uke og tiltak settes inn umiddelbart hvis bruken viser avvik oppover. For Norads del er også strømreduksjon et viktig tiltak i deres rutiner og prosedyrer.

Innkjøp

Det er besluttet opprettet en sentralisert Anskaffelsesseksjon og en sentral Kontrollenhet i departementet som vil etablere rutiner og systemer for oppfølging av handlingsplanen.

UDs største innkjøper av driftsrelaterte varer og tjenester er Serviceavdelingen. Avdelingen har i sine anskaffelser ivaretatt kravene til miljøhensyn innen handlingsplanens prioriterte produktområder og også i andre relevante konkurranser. Herunder kan nevnes:

• Kjøp av kontormøbler.

• Kjøp av boligmøbler og tekstiler.

• Kjøp av IKT-utstyr.

• Kjøp av kantinetjenester.

• Kjøp av pansrede biler.

• Kjøp av transporttjenester.

Avfallshåndtering

Det er innført system for papirresirkulering og øvrig kildesortering av avfall i begge virksomheter. Utenriksdepartementet er her en del av avtalen vedrørende avfallshåndtering som er inngått for hele departementsfellesskapet. Ordningen administreres av Utenriksdepartementet og Departementenes servicesenter i fellesskap. Det satses også videre på økt gjenbruk av f.eks. permer, plastlommer m.v. Alt spesialavfall behandles forskriftsmessig i hht. miljømerket kildesortering.

Transportsektoren

Denne vil være mindre relevant enn de øvrige ettersom tjenestereiser utgjør den alt overveiende delen av denne. Utenriksdepartementet og Norad har relativt liten mulighet til å påvirke valg av reisemåter gitt de aktuelle reisemålene (i all hovedsak utland). Det er imidlertid anskaffet utstyr til video- og telefonkonferanser og dette utstyret blir brukt der dette er mulig. Det er videre inngått en rammeavtale for transport til og fra utland ved flytting av medarbeideres flyttegods, møblering av ambassader og tjenesteboliger i utlandet m.v. der bl.a. miljøvennlig emballasje er vektlagt.

11 Likestilling

11.1 Mål og virkemidler

Stortingsmelding nr. 11 (2007-2008) På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken

Stortingsmeldingen om kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken ble lansert våren 2008. Den fastslår at kvinners innsats og kvinners rettigheter er helt avgjørende for å nå den visjon for verdens framtid som ligger i FNs tusenårserklæring. Kvinners rettigheter er et mål i seg selv, og er dessuten en nødvendig forutsetning for å nå andre utviklingspolitiske mål. Halvveis mellom 2000 og 2015 må vi erkjenne at FNs tusenårsmål om fattigdomsbekjempelse ikke vil nås uten at kvinner settes i sentrum. Stortingsdebatten viste at det er bred enighet om at kvinner og likestilling må stå i sentrum av norsk utviklingspolitikk og hva det konkret innebærer.

Stortingsmeldingen lanserer sju hovedinnsatsområder:

• Kvinner og menn skal delta på like vilkår i politikken.

• Kvinner og menn skal delta på like vilkår i det økonomiske liv.

• Kvinner og menn skal ha lik tilgang til utdanning.

• Kvinner har rett til helsetjenester og kontroll over egen kropp og seksualitet.

• Kvinner har krav på et liv uten vold.

• Kvinner skal ha en likeverdig rolle i freds- og forsoningsarbeid.

• Kvinner og menn skal delta på like vilkår i arbeidet med klima, miljø og humanitære kriser.

Samtidig skal norsk politikk for kvinners rettigheter og likestilling ikke begrenses til de syv hovedprioriteringene, men tydeliggjøres i bredden av norsk utviklingspolitikk. Stortingsmeldingen etablerer en overordnet politisk ramme for de allerede eksisterende styringsverktøyene. Meldingen ble lansert av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sammen med stortingsrepresentantene Ågot Valle og Marit Nybakk i januar 2008. Det utenrikspolitiske prosjektet Refleks arrangerte i anledning 8. mars et åpent møte om meldingen, med fokus på kontroversielle tema som abort og seksuelle minoriteters rettigheter. Temaene ble belyst gjennom en samtale mellom miljø- og utviklingsminister Solheim og representanter fra rettighetsbevegelser i sør. Innstillingen fra Stortingets utenrikskomité og debatten i Stortinget 29. mai viste en bred politisk enighet om meldingens hovedbudskap.

Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet 2007-2009

Handlingsplanen fastslår at det er et mål å bidra til omfordeling av makt, ressurser og omsorgsoppgaver mellom menn og kvinner. Målrettede tiltak og øremerkede midler skal nyttes til å fremme kvinners stilling, samt til holdnings- og atferdsendring og mobilisering av menn og gutter som allierte i arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling. Begrepet «kvinner» benyttes inkluderende, slik at både jentebarn, unge, voksne og eldre kvinner omfattes. Mange aktuelle problemstillinger, dreier seg om barn og unge jenter. Det gjelder spesielt visse former for vold og overgrep, som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, rett til utdanning og helse, bevegelsesfrihet og rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet. Norge er en aktiv forkjemper for seksuelle minoriteters rettigheter (lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede LHBT). Utenriksstasjonene følger kontinuerlig saker om overgrep og diskriminering, og oppmuntres til å ha kontakt med rettighetsorganisasjoner som arbeider med LHBT. Det er behov for økt kunnskap og ressurser også til å følge konkrete saker om overgrep eller gi støtte til juridisk bistand. Etnisk bakgrunn og urfolksstatus, samt funksjonshemning er andre mangfoldsdimensjoner som skal ivaretas i regjeringens satsing på kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken.

Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet 2007-2009 ble lansert 8. mars 2007. Den er utformet som et svar på svakheter avdekket i ekstern evaluering av implementeringen av Strategien for kvinner og likestilling 1997-2005. Handlingsplanen 2007-2009 har økt fokus på målrettete tiltak og øremerking av ressurser, samt konkretisering, tydelighet og prioriteringer i strategien for integrering.

Regjeringens handlingsplan for gjennomføringen av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet

Regjeringens handlingsplan for gjennomføringen av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (2000) ble lansert 8. mars 2006. I juni samme år ble det opprettet et Forum for SR1325 for departementene og de frivillige organisasjonene, som et gjensidig informasjons- og rapporteringsorgan, en fagpolitisk arena og møteplass. Forumet har siden møttes to ganger årlig, senest i juni 2008. Årsdagen for vedtagelsen av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, 31. oktober, markeres regelmessig. I 2007 var temaet for denne markeringen iverksettelse av SR 1325 i FNs fredsbevarende operasjoner i Den Demokratiske Republikken Kongo og den fremtidige operasjonen i Darfur. Markeringen ble etterfulgt av et møte i UDs Forum for SR 1325 for å se på oppfølging av resolusjonen fra norsk side. 4. juni 2007 ble den første fremdriftsrapporten for gjennomføring av handlingsplanen for SR 1325 om kvinner, fred og sikkerhet lagt frem i et møte med Forum for SR1325. Handlingsplanen har bidratt til betydelig økt aktivitet og oppmerksomhet om kjønnsperspektiver i alle involverte departement og direktorater. Norges innsats blir lagt merke til internasjonalt.

Kjønnsperspektivet har en sentral plass i norsk arbeid for fred og forsoning globalt. Norge har i 2007 aktivt støttet FNs arbeid for kvinner, fred og sikkerhet. Også kompetanseutvikling av lokale aktører stått sentralt. Geografisk har Afrika, og da spesielt Sudan og Somalia, vært prioritert. Man har også støttet opp om aktiviteter i andre land og regioner hvor Norge deltar som aktør i freds- og forsoningsarbeid. Under statsbesøket til Finland i juni 2007 åpnet Hennes Majestet Dronningen et større seminar om Sikkerhetsrådsresolusjon 1325, organisert i samarbeid med Crisis Management Initiative. Norge inviterte i den anledning kvinner fra ulike deler av Sudan samt Aceh, Indonesia. Kvinnene deltok på et forberedende seminar i Oslo og holdt innlegg i Helsinki. Det arbeides jevnlig for å bidra til økt bevisstgjøring på kvinners deltagelse i forhandlings- og post-konflikt prosesser, både internt i departementet og ved vurdering av prosjekter. Siden 2006 har det vært et gjennomgående krav at alle prosjekter som støttes skal integrere kjønnsperspektivet i planlegging, gjennomføring og rapportering. Dialogen med sentrale tilskuddsmottakere og mottatte rapporter tyder på at den norske satsingen har fått betydelig gjennomslag.

Norge legger vekt på at kvinners rettigheter, deltakelse og beskyttelse konsekvent integreres i den humanitære bistanden og har bl.a. støttet en internasjonal evaluering av kjønnsdimensjonen i hjelpearbeid etter naturkatastrofer. Det arbeides aktivt for å hindre vold mot kvinner i og etter konflikt og kriser. Den humanitære bistanden til Zimbabwe har eksempelvis bidratt til å avhjelpe den vanskelige situasjonen spesielt for barn og kvinner, blant annet fattige husholdninger i urbane strøk. Et annet prosjekt i Zimbabwe har bidratt til bedring av reproduktiv helse for unge mødre.

Utenriksdepartementet er pådriver for å øke bevisstheten i organisasjonene om kjønnssensitivitet i planlegging, manualer, ved feltbesøk mv. Som følge av dette har Den internasjonale Røde korskomiteen (ICRC) innført en mer kjønnssensitiv planlegging, gjennomføring og rapportering av sine aktiviteter.

Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel 2006-2009

Regjeringens handlingsplan «Stopp menneskehandelen» legger vekt på tiltak både i Norge og i andre land. Regjeringen ønsker en styrket innsats i kampen mot menneskehandel; ikke bare fra myndighetenes side, men også fra frivillige organisasjoner. Det er satt av inntil 90 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett for 2006-2009 til prosjekter og tiltak for å bekjempe handel med mennesker i transitt- og opprinnelsesland. I 2007 ble det bevilget 51,7 mill. kroner til formålet (bilateral bistand). De viktigste budsjettpostene i denne sammenheng er kapittel 164 Fred, forsoning og demokrati med vekt på globale tiltak og tiltak til land på Balkan, i Sør-Kaukasus og Sentral-Asia, og kapittel 151 Bistand til Asia. Trygg retur og hjelp til reetablering for ofre som vender tilbake til sine hjemland fra Norge er et viktig innsatsområde.

Utenriksdepartementet fortsetter også, sammen med Justisdepartementet, arbeidet for å styrke det bilaterale og multilaterale politisamarbeidet. Sammen med Forsvarsdepartementet vil Utenriksdepartementet videreføre tiltak blant personell i internasjonale operasjoner som skal bidra til å bekjempe menneskehandel. Avtaler med den internasjonale organisasjonen for migrasjon IOM sørger for sikker retur fra Norge av ofre for menneskehandel og garanterer ofre som returnerer frivillig, en viss oppfølging både medisinsk, sosialt, arbeidsmessig og økonomisk. Videre støtter Norge arbeidet til FNs program for narkotika og kriminalitet UNODC, som bistår stater med å ratifisere og implementere den såkalte Palermo-protokollen mot menneskehandel.

Norge deltar i Europarådets arbeid og har ratifisert dets nye konvensjon mot menneskehandel. Vi er også med i Østersjørådets innsats på området. Midler kanaliseres via norske og internasjonale frivillige organisasjoner og FN-organer som UNICEF, UNDP, UNIFEM og ILO. Støtten omfatter forebyggende tiltak, men også tiltak som opplæring av politi og bistand til ofre. Mens det norske arbeidet mot menneskehandel tidligere har vært konsentrert om seksuell utnyttelse og prostitusjon, får vi nå et større fokus på tvangsarbeid, og styrket innsats for å bekjempe illegal handel med organer. Gjennom ambassader kanaliseres midler til prosjekter i regi av lokale samarbeidspartnere. Se også nedenfor om norsk støtte til organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa OSSEs arbeid mot menneskehandel.

Handlingsplanen mot kvinnelig kjønnslemlestelse

Planen for internasjonalt arbeid mot kjønnslemlestelse av jenter ble i 2007 videreført med vekt på forebygging, behandling og rehabilitering samt styrking av kompetansen på alle nivåer. Departementet, Norad og de berørte utenriksstasjonene har arbeidet med å intensivere innsatsen innenfor rammen av handlingsplanen. På landnivå har innsatsen særlig vært knyttet til Etiopia, men Norge har også støttet tiltak i land som Eritrea, Mali, Somalia og Tanzania.

I 2007 inngikk Norge også en avtale med UNFPA og UNICEF på 20 mill. kroner om styrket innsats i land med høy prevalens. Støtten til arbeid mot kjønnslemlestelse i 2007 utgjorde ca. 41 mill. kroner.

I 2007 ble det utarbeidet en statusrapport med særlig vekt på samarbeidslandene Etiopia, Eritrea, Kenya, Tanzania, Somalia og Sudan. Rapporten indikerer at det i mange land er konstruktive endringsprosesser på gang mht kjønnslemlestelse, som bør kunne støttes mer aktivt fra norsk side. Erfaringsmessig er det viktig å finne gode innfallsvinkler i dette arbeidet. I mange lokalsamfunn oppleves fattigdomsrelaterte problemer ofte som langt mer presserende. Derfor bør man i langt sterkere grad integrere arbeid mot kjønnslemlesting i andre tiltak som retter seg mot lokalsamfunn, i stedet for endimensjonale anti-kampanjer. Involvering av menn er viktig i dette arbeidet. Dette vil man fra norsk side legge økt vekt på i tiden fremover, i tett samarbeid med frivillige organisasjoner og de multilaterale organisasjonene. Man vil også vurdere mulighetene for styrket innsats i forhold til Somalia og Sudan.

Posisjonsnotatet for norsk hiv- og aidspolitikk

Det er regjeringens standpunkt at den skjeve maktbalansen mellom kjønnene fungerer som en drivkraft for epidemien. Norge fremmer derfor likestillingsperspektivet og tiltak for kvinner, kjønn og likestilling i UNAIDS og det globale fond. Norge fremmer seksuelle rettigheter, som seksuelle minoriteters rettigheter og andre sårbare grupper som er ekstra utsatt for smitte, samt ungdoms rett til seksualundervisning og tilgang til beskyttelse.

Organisatoriske tiltak, rutiner og opplæring for å fremme integrering av kjønnsperspektivet i utviklingssamarbeidet

Utenriksstasjonene rapporterer særskilt på kvinner og likestilling som del av den strategiske planprosessen. I mai 2007 ble det gjennomført seminar om regionale likestillingsutfordringer for ambassader i Sørøst-Asia. I samarbeid med Utenrikstjenestens kompetansesenter UKS har det vært gjennomført spesifikke kurs om oppfølging av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, og om kvinner og likestilling i utviklingssamarbeidet. Kvinner og likestilling er prioritert opp i kursene om utviklingspolitikk og humanitære spørsmål, utreisekursene og kurs for lokalansatte, og temaet har stått på programmet for bistandsrådsmøtet og topplederkonferansen.

I Norads strategi mot 2010 er likestilling, inkludering og økonomiske rettigheter prioritert som en av tre faglige satsingsområder. Det skal fokuseres på og investeres i økonomisk utvikling i et fordelingsperspektiv. Norad følger opp arbeidet med handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet (2007-2009). Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkl. arbeidet for trygg, selvbestemt abort og arbeidet mot kjønnslemlestelse, samt kvinners utsatthet når det gjelder kjønnsbasert vold og hiv og aids ses i nær sammenheng med kvinners mulighet til utfoldelse og deltakelse. Dette har en sentral plass i det norske arbeidet. Norad vil legge vekt på å arbeide tverrfaglig i forhold til likestilling, inkludering og økonomiske rettigheter.

Norad vil legge fram en egen plan for oppfølging som en integrert dimensjon med forankring av ansvar i Norads virksomhet på alle nivåer. Norad vil videre styrke den interne faglige kompetansen på området. Dette vil gi økt kapasitet for faglig rådgivning og kvalitetssikring av ambassadenes innsats. For å fremme spørsmål og løsninger omkring temaet kvinner og likestilling vil både Utenriksdepartementet og Norad delta aktivt i likestillingsnettverket og det nordiske nettverket i tilknytning til utviklingskomiteen i Organisasjonen for økonomisk og kulturelt samarbeid i Europa OECD-DAC.

Norge har siden høsten 2006 delt ledervervet i FNs felles initiativ for jenters utdanning (UNGEI), der 11 FN-organisasjoner deltar. Dette vervet løper til utgangen av 2008. Målsettingen er å forbedre tilgangen til og kvaliteten på utdanning for jenter for å fremme likestilling både innenfor utdanningssystemet og derigjennom i samfunnet ellers.

11.2 Likestilling som ett av fem hovedspor i budsjettet

Markert økning i kvinnerettet bistand i 2007

I Stortingsmelding nr. 11 (2007-2008) På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken fastslår Regjeringen at det er et mål å se en jevn økning i andelen av bistandsbudsjettet som kan spores til kvinne- og likestillingsinnsatsen. Bredden i tilskuddordninger skal brukes for å oppnå målsettingen. Egen forvaltning skal legges opp slik at målene nås. Likestillingsomtalen er et virkemiddel for å følge med på utviklingen. Regjeringen har siden tiltredelsen satset betydelige ressurser på å løfte kvinne- og likestillingsrettet bistand gjennom øremerking av nye midler og gjennom tydelige politiske signaler. Satsingen gir målbare resultater. Fra 2006 til 2007 er det en meget merkbar økning i samlet bilateral bistand til kvinner og likestilling, som det framgår av tabellen.

Samlet bilateral bistand til kvinner og likestilling var 4,3 mrd. kroner i 2007, en økning fra 2,7 mrd. kroner i 2006. Dette inkluderer bilateral og multibilateral bistand registrert som hovedmål samt eksplisitt integrert som signifikant delmål, i henhold til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, utviklingskomiteen OECD-DAC, policy markør for kvinner og likestilling. I 2007 utgjorde andelen av den samlede kvinnerettede bistanden knapt 28 pst av samlet bilateral bistand (15,8 mrd. kroner), opp fra i overkant av 21 pst. i 2006. Bevilgninger til målrettede tiltak (hovedmål) er mer enn fordoblet både i kronebeløp og prosentvis andel av samlet bilateral bistand.

Den bratte økningen reflekterer delvis nye registreringsrutiner, som innebærer at store beløp som tidligere ble registrert som multilateral bistand, f.o.m. 2007 inkluderes i bilateral (multi-bilateral) bistand. Det mest utslagsgivende enkeltbeløpet gjelder FNs barnefond UNICEFs arbeid med grunnutdanning og likestilling (initiativet for jenters utdanning UNGEI) over kapittel/post 170/76 med ca 440 mill. kroner i 2007. Økende norske bidrag til den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs arbeid for likestilling over kapittel/post 170/76 og målrettede tiltak via Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene over kapittel/post 171/72 omfattes også av kategorien samlet bilateral bistand.

Økningen reflekterer videre at det i 2007-budsjettet var øremerket 360 mill. kroner av nye bistandsmidler til målrettede tiltak for kvinner og likestilling i det bilaterale samarbeidet. Utover dette, øker bistanden til kvinner og likestilling hovedmål med godt og vel 200 mill. kroner.

Utviklingen som vises i tabell 1 er i tråd med revitaliseringen av målrettede tiltak for å fremme kvinners rettigheter og likestilling og handlingsplanene som ble lansert i 2006 og 2007. Økningen i bistand med en integrert likestillingsmålsetting (delmål) er mindre markert. Her er det potensial for å øke innsatsen over alle kapittel/poster.

Kvinner og likestilling i den multilaterale bistanden.

I samarbeid med nordiske og andre likesinnede land benytter Norge sin innflytelse som en betydelig giver, til å etterspørre resultater og sette kvinner og likestilling på dagsordenen i styremøter og andre fora for dialog med de multilaterale institusjonene. Regjeringen har kraftig trappet opp støtten til FNs kvinnefond UNIFEM, fra 20 mill. kroner i 2006-budsjettet til 50 mill. kroner i 2007 og 75 mill. kroner i 2008. UNIFEM-organisasjonen er foreslått omorganisert i en eventuell ny FN-enhet for kvinner og likestilling. Økningen er i tråd med den høye profilen Norge har holdt i oppfølgingen av anbefalingene fra Høynivåpanelet for FN-reform. Norge ønsker å bidra til en samlet og slagkraftig FN-enhet som kan fremme kvinners rettigheter og likestilling. Norge gir 25 mill. kroner til det internasjonale programmet for mikrobicider (IPM) til utvikling av kvinnekontrollert beskyttelse mot hiv/aids over kap. 170, post 80.

I tillegg bidro Norge i 2007 med 262 mill. kroner i kjernebidrag til FNs befolkningsfond UNFPA, kap. 170, post 71. 6,5 pst. av UNFPAs budsjett var målrettet kvinner og likestilling (2006). Reproduktiv helse utgjør 2/3 av UNFPAs budsjett, et felt med stor betydning for kvinners helse.

Øremerking av nye bistandsmidler

Kvinner og likestilling er ett av fem hovedspor og prioriterte områder ved fordelingen av økte bistandsmidler. I tråd med dette avsatte Regjeringen 85 mill. kroner av økningen i bistandsbudsjettet til målrettede tiltak for kvinner og likestilling (hovedspor 3). Den betydelige satsingen i 2007 (390 mill. kroner) og 2008 (85 mill. kroner) videreføres i 2009. Kvinne- og likestillingsbevilgningen kapittel/post 168.70 styrkes med 65 mill. kroner og støtten til utdanning med vekt på jenters utdanning styrkes med til sammen 115 mill. kroner over kapittel/post 170.76 (UNICEF) og 171.72 Samfinansiering på finansinstitusjoner.

Øremerkingen av nye midler fordeler seg som vist i tabellen:

Bistand til oppfølging av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet

Etter ett år med øremerking av midler til kvinner, fred og sikkerhet over kapittel/postene 163/71 og 164/71 ser vi en kraftig økning til kvinner og likestilling både som hovedmål og delmål. For kvinner og likestilling som hovedmål er det til sammen bevilget 140 mill. kroner, en overoppfyllelse av det øremerkede måltallet med 10 mill. kroner. Økningen er mest markert innen humanitær assistanse. Bevilgninger som integrerer delmål for kvinner og likestilling er mer enn femdoblet fra 2006 til 2007 for de to budsjettpostene. I tillegg til uttalt politisk prioritering og øremerking av nye midler for kvinnerettede tiltak, kan økningen tilskrives nye rutiner ved tildeling av midler med krav til rapportering om effekten av tiltak for kvinner og menn.

Resultater av øremerking over andre budsjettposter

Øremerking av midler over bevilgningen for sivilt samfunn kapittel/post 160/70 viser en økning til kvinner og likestilling som hovedmål i underkant av 9 mill. kroner, noe mindre enn det øremerkede måltallet. For kvinner og likestilling som delmål, er det en økning på ca 10 pst sammenlignet med 2006.

Bistanden til målrettede aktiviteter for kvinner og likestilling over kapittel/post 164/70 til land i Sør-Kaukasus og Sentral-Asia økte med knapt 4 mill. kroner, mindre enn måltallet på 5 mill. kroner. Bistand med kvinner og likestilling som integrert delmål økte fra 2,8 mill. kroner i 2006 til 5,4 mill. kroner i 2007. Den samlede kvinnerettede bistanden økte således med 33 pst.

11.3 Internasjonale prosesser og multilateralt samarbeid

FNs kvinnekommisjon

FNs kvinnekommisjon er ansvarlig for oppfølging av handlingsplanen fra FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing. Kommisjonen møtes årlig i februar/mars. Hovedtema for møtet i 2008, finansiering for kvinner og likestilling, var motivert av den pågående prosessen for oppfølging av Monterrey-erklæringen (2000) om finansiering for utvikling. Også vold mot kvinner og FNs sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet var på dagsordenen. FNs generalsekretær Ban Ki Moon lanserte FNs kampanje mot vold mot kvinner. Norge arrangerte et stort sidearrangement om finansiering for kvinner og likestilling i sårbare stater. Arrangementet ble gjennomført i samarbeid med Sverige, UNIFEM m.fl. Med støtte fra kvinne- og likestillingsbevilgningen deltok den arabiske kvinneorganisasjonen Karama med medlemmer fra ni land i Midt-Østen og Nord-Afrika (MENA). De arrangerte eget sidearrangement om situasjonen for flyktningkvinner i MENA regionen. Den Washington-baserte lobbyorganisasjonen for kvinner, miljø og utvikling WEDO var en pådriver i kulissene for FN-reform med styrking av FNs likestillingsarbeid, og arrangerte et høynivå frokostmøte om temaet. Forum for kvinner og utviklingsspørsmål Fokus deltok sammen med nærmere 20 kvinner fra partnerorganisasjoner i sør.

FNs Menneskerettighetsråd

Norge deltar aktivt i behandlingen av likestillingsspørsmål, arbeid med vold mot kvinner og arbeidet mot diskriminering basert på seksuell legning i Menneskerettighetsrådet.

FNs kvinnekonvensjon CEDAW

FNs kvinnekonvensjon vil være et sentralt redskap i oppfølgingen av handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet. Også Norge rapporterer hvert 4. år til CEDAW-komiteen, som gir anbefalinger knyttet til utfordringer nasjonalt. Norges 7. rapport ble behandlet i komiteen i august 2007. Norske frivillige organisasjoner under Fokus-paraplyen hadde forberedt en egen «skyggerapport». Norge støttet utarbeidelsen av jordanske kvinneorganisasjoners første skyggerapport i forbindelse med Jordans eksaminering i CEDAW-komiteen i 2007.

FN-reform og likestilling

Norge var i 2007 en aktiv pådriver for oppfølging av anbefalingene fra FNs reformpanel, der statsminister Jens Stoltenberg deltok. Norge initierte og har siden fulgt opp et fellesnordisk initiativ for å påskynde prosessen med etablering av en sammenslåing og styrking av Generalsekretærens spesialrådgiver for likestilling (OSAGI) og FN-sekretariatets avdeling for kvinners rettigheter (DAW) med FNs kvinnefond UNIFEM. Norge ønsker å bidra til en samlet og slagkraftig FN-enhet som kan fremme kvinners rettigheter og likestilling. Det er også et mål for Norge å bidra til at kvinner og likestilling får en sentral plass i «Ett FN»-programmene i pilotland for FN-reform. Målet er økt gjennomslag i FN-systemet og bedre effekt på landnivå for kvinners rettigheter og likestilling.

FNs tusenårsmål og likestilling

Kvinners rettigheter og likestilling er tema for tusenårsmål 3. I september 2008 skal tusenårsmålene gjennomgås på et høynivåmøte i New York. Norge har tilsluttet seg et dansk initiativ for å sikre at kvinner og likestilling, tusenårsmål 3, får den nødvendige oppmerksomhet. Initiativet involverer bla.en fakkelkampanje som forplikter fakkelmottagerne til å gjøre en ekstra innsats for kvinner og likestilling med vekt på økonomiske muligheter og rettigheter.

Finansiering for likestilling

Finansiering for kvinners rettigheter og likestilling er en av hovedprioriteringene for Norge fram mot høynivåmøtet for gjennomgang av Monterrey-erklæringen (2002) i Doha høsten 2008. Norge var vertskap for et FN ekspertseminar i Oslo høsten 2007, som forberedte FNs hovedtema for FNs kvinnekommisjon i 2008, finansiering for kvinners rettigheter og likestilling. Det handler om mobilisering av nasjonale ressurser i partnerlandene gjennom såkalt kjønnssensitiv forvaltning av offentlige budsjetter; kvinne- og likestillingsinnretting av bistandsmidler fra giverlandenes side. Andre viktige aspekter er knyttet til arbeidsmarked og arbeidstakerrettigheter, næringsutvikling og handelspolitikk som fremmer kvinners økonomiske rettigheter og muligheter. Som tilrettelegger sammen med Egypt for prosessen fram mot Doha-møtet, har Norge lykkes med å løfte likestillingsaspekter inn i utkastet til sluttdokument. Norge har tatt initiativ til et sidearrangement i Doha om likestilling, i samarbeid med FNs regionale kommisjoner.

Bistandseffektivitet og likestilling

Utredning av kjønnsperspektiv, menneskerettigheter og sosial inkludering har vært tema for likestillingsnettverket i OECD/DAC etter at Pariserklæringen om bistandseffektivitet og eierskap ble vedtatt i 2005. Sammen med Storbritannia, Irland, Nederland og partnerland i Afrika, Asia og Latin-Amerika har Norge fått fram dokumentasjon om muligheter og begrensninger for å fremme likestilling innenfor bistandseffektivitetsagendaen. Det handler om effektiv utvikling med fokus på menneskerettigheter, likestilling og et inkluderende samfunn for både kvinner og menn; bredt og demokratisk eierskap som inkluderer både kvinner og menn, likestillingsmyndigheter, folkevalgte forsamlinger og sivilt samfunn inkludert kvinneorganisasjoner. Kjønnssensitiv forvaltning av offentlige budsjetter framtrer som viktig i tilnærmingen til prinsippene om resultatbasert styring og gjensidig ansvarlighet. Norge har aktivt fremmet likestillingsaspekt i utarbeidelsen av utkastet til sluttdokument fra høynivåmøtet om Pariserklæringen, som finner sted i Accra i september 2008.

Kommisjonen for de fattiges rettigheter – formaliseringsagendaen

Kommisjonen for de fattiges rettigheter er en uavhengig kommisjon tilknyttet FNs utviklingsfond UNDP. Norges aktive innsats i formaliseringsagendaen har et tredelt fokus, hvor kvinners rettigheter er en av hovedstolpene.

Millioner av mennesker i uformelle bosetninger lever i konstant frykt for å bli kastet ut av hjemmene sine. Det er et faktum at kvinnens frihet til å leie, kjøp eller selge land og eiendom er begrenset eller forbudt i mange samfunn. Dette begrenser deres produktive kapasitet, og dømmer dem til å leve i fattigdom uten noen form for sikkerhet og mulighet til å forbedre sin økonomiske situasjon. Også der kvinner får formell rett til å eie land, er det behov for oppfølging med informasjon og veiledning til kvinnene selv, lokalsamfunnet og lokale bank-/finansieringsmekanismer om de muligheter retten til å eie åpner for. Ofte kan kollektive rettigheter eller eiendomsrett basert på bruk ivareta kvinners interesser bedre enn individuelle løsninger. Kvinners formelle rettigheter vil stå sentralt i det videre arbeidet for økonomisk likestilling, også etter at Kommisjonen for de fattiges rettigheter avsluttet sitt arbeid i 2008. Konklusjonene fra Kommisjonens arbeid er nedfelt i fire delrapporter.

Verdensbankens handlingsplan for økonomisk likestilling (GAP)

Norge var en pådriver bak Verdensbankens utarbeidelse av denne handlingsplanen for kvinner og økonomisk likestilling, som ble lansert i 2006. Planen tar for seg kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse, og deres tilgang til arbeidslivet. En ser her spesielt på de fire «markedene»; land, arbeid, produkt og finans, der Verdensbanken har spesielle forutsetninger for å kunne fremme kvinners deltakelse. En vil gjennom GAP således arbeide for en mer «kjønnssensitiv» tilnærming i operasjoner og teknisk bistand i de økonomiske sektorer og infrastruktur, samt innen budsjettstøtte. Handlingsplanen har to hovedelementer; kortsiktige initiativer som skal gi resultater på kort sikt, som gjennomføres i pilotland med UNIFEM som tilrettelegger, og en analytisk komponent, med sikte på mer effektiv integrering av kjønnsperspektivet i bankens ordinære virksomhet.

En første fremdriftsrapport for handlingsplanen viser at arbeidet er kommet godt i gang. Det er foretatt to utlysninger av midler, og 71 prosjekter i 56 land er tildelt støtte. Banken bidrar med 1/3 av midlene fra eget budsjett. Det er tidlig å vurdere konkrete resultater, men banken understreker at den store politiske oppmerksomheten planen fikk under Tysklands G8-formannskap var viktig. Norge har vært involvert i to strategiske aktiviteter: Et prosjekt for å styrke jobbmuligheter for jenter i Liberia og et prosjekt for å inkludere likestillingsdimensjonen i Doing Business-rapportene. Norge bidro med 15 mill. kroner til Verdensbankens handlingsplan for økonomisk likestilling (GAP) i 2007.

Tiltak for likestilling gjennom de regionale utviklingsbankene

Integrering av likestillingshensyn i all virksomhet står sentralt i dialogen Norge har med Den afrikanske utviklingsbanken, og ble lagt som en premiss for forrige påfylling av Afrikafondet. Den afrikanske utviklingsbanken tar dette på alvor og er i ferd med å indentifisere gode indikatorer for å måle oppnådde resultater på feltet. Norge finansierer arbeidet med å oppdatere bankens handlingsplan for likestilling, og finansierer også et bedriftsutviklingsprogram for kvinnelige entreprenører.

Integrering av likestillingshensyn stod sentralt i forhandlingene om påfyllingen av Asiafondet for perioden 2009-12 som nylig ble avsluttet. Norge har gjennom flere år støttet tiltak for å bedre likestillingsprofilen i Den asiatiske utviklingsbankens prosjekter. Norsk støtte til et flergiverfond for likestilling i Asiabanken har bidratt til at likestillingsspørsmål nå systematisk vurderes i bankens prosjekter på landnivå. I et prosjekt i utdanningssektoren i Kambodsja bidro midlene til å øke antallet kvinnelige lærere.

Gjennom Den inter-amerikanske utviklingsbanken har Norge over flere år støttet aktiviteter rettet mot kvinner og likestilling over hele det sør- og mellom-amerikanske kontinent, der et av målene også er å gi mer oppmerksomhet og fokus på slike problemstillinger i bankens egen organisasjon. Gjennom et eget program, PROLEAD, satses det på kvinnelig lederskap i politikk og samfunn.

Norge bidro til at en handlingsplan for likestilling ble vedtatt av Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) i 2008.

Europarådets arbeid for kvinners rettigheter og likestilling

Europarådets arbeid med likestilling er særlig rettet inn mot å fremme like muligheter og rettigheter for kvinner og menn, og å hindre vold mot og handel med kvinner. Organisasjonen har en egen styringskomité for likestilling (CDMG) og likestillingsarbeidet er også integrert i en rekke andre fagkomiteer.

Toppmøtet i Europarådet i 2005 ga sterk støtte til videre innsats for økt likestilling og pekte særlig på områdene nasjonale likestillingstiltak, tiltak mot vold mot kvinner og mot menneskehandel. Norge har vært en pådriver i dette arbeidet.

Europarådet har ligget i forkant internasjonalt i å utvikle metoder for å integrere likestilling på alle fagområder, og har bl.a. utarbeidet tilrådninger om hvordan dette arbeidet best kan fremmes. Norge deltok i 2007 aktivt i et nettverk om integrering. Ministerkomiteen i Europarådet vedtok høsten 2007 en anbefaling om standarder for likestilling. Denne vil bli lagt til grunn av medlemslandene i det videre arbeidet for integrering av likestilling på ulike områder. Ministerkomiteen har i 2008 videre vedtatt anbefalinger om kjønnsforskjeller i helsepolitikken og kvinner og menns roller i konfliktforebygging og fredsarbeid.

Norge har i 2007 bidratt til utarbeidelsen av en Europarådskonvensjon mot menneskehandel. Konvensjonen ble ratifisert av Norge 17. januar 2008 og trådte i kraft 1. februar 2008. Konvensjonens formål er både å forebygge menneskehandel og straffe bakmennene og å sikre reell beskyttelse av ofrene og beskytte deres rettigheter. Konvensjonen vil utgjøre et viktig rammeverk for samarbeidet især med opprinnelseslandene til ofre for menneskehandel i Europa. Det er etablert en overvåkningsmekanisme for å føre tilsyn med landenes etterlevelse av konvensjonen (GRETA) og Norge ønsker å være representert i dette organet.

Som et ledd i den treårige kampanjen for barns rettigheter (2006-2008) ble det utarbeidet og vedtatt en ny Europarådskonvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn. Norge undertegnet konvensjonen i oktober 2007. Siktemålet er å styrke det internasjonale arbeidet på dette feltet. Norge har også engasjert seg aktivt i Europarådets 10-årige handlingsprogram for likestilling av funksjonshemmede. Også Europakampanjen mot hverdagsvold og vold mot kvinner, har berøringspunkter med tiltakene for likestilling og mot menneskehandel.

Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet – EØS finansieringsordninger

Kvinner og likestilling er ikke egne målområder for EØS-finansieringsordningene. Kvinne- og likestillingsprosjekter støttes imidlertid under andre målområder, slik som under utvikling av menneskelige ressurser, der det er gitt støtte til noen konsilieringsprosjekter, under helse og barneomsorg, samt under flere av NGO-fondene som er opprettet. Likestilling er et tversgående hensyn som skal ivaretas i alle prosjekter som får støtte. Likestilling er også tema i Norges kontakt med mottakerlandene, bl.a. i de årlige møtene. Fra norsk side kan man bidra til en positiv utvikling på dette området ved å gjøre norsk likestillingspolitikk kjent og ved at norske aktører involveres i gjennomføringen av konkrete prosjekter.

Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa OSSE

Menneskehandel er en alvorlig utfordring i OSSE-området. Den mest utbredte formen for menneskehandel er kvinner og barn som blir utnyttet til prostitusjon og andre seksuelle formål. Det er også et økende problem at stadig flere tvinges inn i slavelignende arbeidsforhold. OSSE samarbeider nært med andre internasjonale organisasjoner og aktører i kampen mot menneskehandel. Under Utenriksministermøtet i Madrid i november 2007 ble det besluttet å styrke OSSEs arbeid mot seksuell utnyttelse av barn. Sendelagene og ODIHR er de viktigste OSSE-aktørene i kampen mot menneskehandel, og dette er en utfordring stadig flere sendelag og vertsland tar alvorlig. Norge er en pådriver for OSSEs kamp mot menneskehandel basert på regjeringens handlingsplan for en koordinert og samordnet innsats for å stoppe handelen med mennesker og for å sikre ofrene bistand og beskyttelse. Således bidrar Norge til flere prosjekter rettet mot menneskehandel i OSSE-regionen.

OSSE arbeider gjennom Kontoret for demokratiske rettigheter og institusjoner ODIHR og sendelagene for å få berørte lands myndigheter til å fremme kvinners rettigheter og deltakelse i det offentlige liv. Norge vil sammen med Sverige fortsatt arbeide for å få inn en passus i OSSEs atferdskodeks om nasjonal implementering av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Videre har Norge finansiert en håndbok for likestillingsperspektiver i arbeidet med sikkerhetssektorreform, som stilles til rådighet både for OSSE, FN og andre aktører. Arbeidet med å øke oppmerksomheten om kvinners rolle i fredsbygging vil bli videreført. Norge har videre sekondert en person til OSSE-sekretariatet i Wien som arbeider med å iverksette tiltak for å nå målene i OSSEs handlingsplan for likestilling.

Internasjonale nedrustnings- og ikke-spredningsorganisasjoner

Norge yter faste årlige økonomiske bidrag og har i visse perioder styreverv i internasjonale nedrustnings- og ikke-spredningsorganisasjoner som bl.a. det internasjonale atomenergibyrået IAEA, Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen OPCW, Organisasjonen som legger til rette avtalen for Stans av Atomprøvesprengninger CTBTO m.fl. Kjønnsperspektivet fremmes jevnlig i relevante innlegg i nevnte fora. Fra norsk side legges det vekt på at flere kvinner tilsettes i høyere stillinger i de ulike sekretariatene. Vi understreker betydningen av at kjønnsperspektivet integreres i de ulike organisasjonenes faglige bistand. Vi legger videre vekt på at flere kvinner bør oppnevnes i mellomstatlige ekspertgrupper på nedrustning og ikke-spredning som er oppnevnt av FN og andre internasjonale institusjoner.

Konsekvensene av alle typer våpenbruk rammer også kvinner. Dette innbærer at det bør tas hensyn til kvinners forhold når man utformer målsettinger og forhandler om nedrustnings- og ikke-spredningsavtaler. Vi tilstreber at flere kvinner engasjeres direkte i arbeidet. Det vil fortsatt bli lagt vekt på kjønnsperspektivet i arbeidet mot væpnet vold og ulovlig handel med håndvåpen. I tilskuddsordningen for håndvåpen og opplysningsarbeidet for fred vil det bli tilstrebet at prosjektaktiviteter inkorporerer og rapporterer om likestillingsaspekt.

Kultursamarbeid og norgesfremme

Også innen kultursamarbeidet har kjønnsperspektivet en sentral plass. Prosjektet «Noras søstre» er en seminarserie om kvinner og likestilling med utgangspunkt i og inspirert av Ibsens skuespill, men tematisk forankret og tilpasset lokale forhold. Prosjektet ble initiert i anledningen Ibsenåret og gjennomført i Egypt, India og Mosambik i 2006, Kina, Israel, Malawi og Spania i 2007, India, De palestinske områder (Vestbredden) og Ungarn i 2008, og planlegges avholdt i Brasil, Vietnam og Tyrkia i 2008/2009. For seminarrekken produserer Utenriksdepartementet en artikkelsamling som hittil er utgitt på arabisk, engelsk, kinesisk, portugisisk, russisk, spansk og ungarsk.

11.4 Regionalt og bilateralt samarbeid

Generell vurdering

På oppdrag fra departementet, har Norad i 2008 foretatt en vurdering av ambassadenes strategiske planer, og hvordan kvinner og likestilling, vektlegges og integreres som et tversgående hensyn i det bilaterale samarbeidet med utviklingsland. Norads gjennomgang av ambassadenes strategiske planer indikerer at det er svakheter i ambassadenes evne til å integrere kvinners rettigheter i porteføljen som helhet. Det er behov for mer systematisk kompetanseheving for de ansatte, likestillingsanalyse, likestillingsmål og rutinemessig bruk av kjønnsoppdelt statistikk ved vurdering og oppfølging av individuelle prosjekter, sektorprogrammer og budsjettstøtte. Ledelsen ved den enkelte ambassade må holdes ansvarlig for at dette følges opp.

Det gjøres også mye godt arbeid ved utenriksstasjonene. For eksempel har en i Uganda benyttet lokal likestillingsekspertise som hjelp til å utarbeide strategi for arbeidet med likestilling som selvstendig mål og integrert dimensjon i hele porteføljen, samt prioritert relevant opplæring for egne ansatte. For eksempel rapporterer ambassaden i Indonesia at kvinner er en prioritert gruppe i program for bedre skogforvaltning på lokalplan, likeledes i programsamarbeid som skal sikre svake grupper juridisk assistanse.

I Giverfondet for gjenoppbyggingen i Aceh er alle prosjekter underlagt en grundig likestillingsanalyse før de godkjennes. Ambassaden i Nicaragua fremmer sentrale tema som vold mot kvinner og mødredødelighet gjennom dialogen knyttet til budsjettstøtten. Disse temaene er også reflektert i de 25 indikatorene for budsjettstøtten. Kvinners rettigheter er ett av fem tema i undergruppen for styresett, ledet av den norske ambassaden. I samarbeid med myndighetene monitorerer gruppen utviklingen på dette området.

Norsk innsats på landnivå konsentreres om støtte til kvinneorganisasjoner og andre ikke-statlige aktører, særlig FN-organisasjoner. Det er etablert gode kontakter til kvinneorganisasjoner og andre ikke-statlige aktører. Ambassadene inngikk avtaler for mer enn 90 mill. kroner, nesten halvparten av utbetalinger over kvinnebevilgningen kapittel/post 168/70 i 2007. Samtidig er heller ikke den målrettede aktiviteten for kvinners rettigheter og likestilling god nok eller strategisk forankret. Ambassadene er svake på støtte til gjennomføring av nasjonale mål og planer for likestilling, herunder støtte til nasjonale likestillingsdepartement. Tematisk arbeides det særlig med å bekjempe vold mot kvinner, herunder menneskehandel og kjønnslemlestelse, fremme av kvinners politiske deltakelse og godt styresett, og jenters utdanning.

Noen få ambassader, bla. Pakistan, har innsatser på kvinners økonomiske deltakelse, mens overraskende få viser til tiltak innen reproduktiv helse og rettigheter. Unntaket er India, Pakistan, Nigeria og Tanzania som er pilotland for de helserelaterte tusenårsmålene. Særlig kontroversielle tema, som abort og seksuelle minoriteters rettigheter, frontes i noen grad. I Nicaragua, har Norge tatt initiativ til at den strenge abortloven er et fast innslag i giverlandsgruppens (undergruppen for styresett) dialog med myndighetene. I mars måned 2007 leverte en samlet gruppe av nordiske land en démarche i sakens anledning. Abortloven var også en av hovedsakene statssekretær Stenhammer tok opp med sin kollega på nicaraguansk side da hun besøkte landet i april 2007. Ambassadøren har også benyttet andre formelle og uformelle anledninger til å diskutere saken med myndighetene.

Fra flere land, blant annet Uganda, Nepal og Tyrkia, rapporterer ambassadene at de tar opp seksuelle minoriteters rettigheter i politiske dialogfora og følger med på relevante rettssaker.

Afrika

Statistikken over bilateral bistand med policymarkør for kvinner og likestilling viser at vel 1mrd kroner eller 39 pst av bevilgningene over kapitel 150 Bistand til Afrika (2007) er kvinnerettet (hovedmål eller delmål). Regionbevilgningen (post 71) trekker opp med 54 pst. kvinneretting. Bistanden til hovedsamarbeidsland over post 70 trekker ned (23 pst.). I Zambia har ambassaden inngått en programavtale med tradisjonelle ledere om landsbygdutvikling, der kvinners økonomiske muligheter og deltakelse står sentralt, samtidig som man også tar opp skadelige tradisjonelle skikker som rammer kvinner, samt hiv og aids og kondombruk.

Ambassaden har fått nærmere følelse med problemstillingene gjennom regelmessige besøk i det aktuelle lokalmiljøet. Etiopia er pilotland for den norske satsingen for å bekjempe kvinnelig kjønnslemlestelse/omskjæring. Også her involverer ambassadens engasjement samarbeid med lokale og religiøse ledere. Redd Barna i Etiopia er hovedsamarbeidspartner, men samarbeidet involverer også lokale frivillige organisasjoner samt myndigheter på lokalt og regionalt nivå. Ambassaden i Malawi har styrket staben med en lokalansatt genderekspert. Norge støtter her arbeid mot kjønnsbasert vold, for kvinners politiske deltakelse, mødrehelse, økonomisk likestilling og utvikling av landets likestillingspolitikk i samarbeid med nasjonale myndigheter.

Asia

Bistanden til Asia over kapittel 151 står i en klasse for seg med høy grad av kvinneretting. 533 mill. kroner eller 67 pst. er registrert med kvinner og likestilling som hoved- eller delmål. Hele 75 pst. av bistanden til hovedsamarbeidsland i Asia er kvinnerettet og 66 pst. over regionbevilgningen. Kvinnerettet bistand til Asia har særlig fokus på å fremme kvinners deltakelse i politiske beslutningsprosesser. I Indonesia gis støtte til politisk opplæring av kvinner foran valgene i 2009, og det er nylig inngått en avtale med et nettverk av lokale organisasjoner som arbeider med fremme av pluralisme i Indonesia. Indonesiske nasjonale organisasjoner støttes i sitt arbeid for å fremme kvinners rettigheter i lokal lovgiving. Dette er særlig viktig ettersom fremveksten av lokale sharia-lovgivinger truer kvinners rettigheter.

Latin-Amerika

Kvinneretting av bistand til Latin-Amerika (kapittel 153) utgjør 117 mill. kroner eller 52 pst. av samlet bistand over dette budsjettkapittelet. I Nicaragua arbeides det med å bedre tilgangen til rettsystemet, spesielt for kvinner, Gjennom samarbeid med det nasjonale politiet og en egen programavtale med FNs utviklingsprogram UNDP arbeides det med å styrke mottakssentrene for kvinner som bl.a. har vært utsatt for vold. Norge bidrar også til opplæring av politifunksjonærer om kvinners rettigheter og kjønnsperspektiv samt for å høyne kvinneandelen i sentrale stillinger i politiet. Ambassaden har arbeidet med bekjempelse av vold mot kvinner siden 90-tallet gjennom et stort nettverk av kvinnesentre, PAHO (WHO) og det nasjonale kvinneinstituttet. Gjennom kvinneinstituttet bidrar ambassaden også til å analysere og monitorere hvordan hensynet til kvinner integreres i statsforvaltningen, ved for eksempel å følge opp og kommentere budsjettplanlegging fra et kvinneperspektiv.

Nordområdene

I regjeringens nordområdestrategi er likestilling nevnt som en viktig politisk dimensjon i nordområdepolitikken. Likestilling skal implementeres på tvers i strategien, ikke som særskilt satsningsområde. Likestillingsaspektet er av særlig viktighet i forbindelse med næringsutvikling i nord, kunnskapsproduksjon og kompetanseutvikling, samt i det internasjonale samarbeidet. I prosjektsamarbeidet med Russland er det på de fleste områder høy deltakelse av kvinner. Det gjelder innenfor prioriterte områder som helse og omsorg, utdanning og forskning, samt miljøvern. Som eksempel på tiltak kan nevnes «Presidentprogrammet», en utvekslingsordning for unge ledere fra offentlig forvaltning og næringsliv i Nordvest-Russland. KS og NHO er ansvarlige for gjennomføringen på norsk side. Her har kvinneandelen vært jevnt stigende siden oppstarten i 1999, og de siste årene har mer enn halvparten av de russiske deltakerne vært kvinner. En annen type prosjekt som spesifikt retter seg mot kvinner, er samarbeidet mellom kvinnelige bønder i Norge og Russland for å utvikle økologisk landbruk og bidra til landsbygdutvikling i Arkhangelskregionen. De omfattende kvinnenettverk i Barentsregionen er en betydelig ressurs som utnyttes aktivt i det grenseoverskridende samarbeidet.

Vest-Balkan

Den norske bistanden til Vest-Balkan dreier seg i stor grad om å bidra til konfliktforebygging og fredsprosesser, styrking av menneskerettighetene og demokratiutvikling. Et viktig aspekt av dette arbeidet er styrking av kvinners rettigheter og likestilling. Støtten dekker et vidt spekter. Bekjempelse av menneskehandel og oppfølging av regjeringens handlingsplaner har hatt høy prioritet over flere år. Det gis støtte til assistanse til ofre, til ulike forebyggingstiltak, til utvikling av vitneprogrammer, opplysningsarbeid, kapasitetsbygging innen privat og offentlige sektor, bl.a. innen justis- og politisektoren, til regionalt samarbeid, forskning og kartlegging, nettverksarbeid og konferanser.

Oppfølging av Regjeringens Handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet blir søkt prioritert i støtten til de pågående fredsprosesser i regionen. I støtten til ulike forsoningsprosesser og inter-etnisk dialog har en lagt vekt på å inkludere jenter og kvinner. Ulike tiltak for opplæring av kvinner i politisk deltakelse og opplæring av kvinnelige jurister bidrar til å styrke kvinners muligheter for politisk deltakelse og å sikre en jevn kjønnsbalanse i oppbyggingen av statlige institusjoner, herunder også justis- og sikkerhetssektoren. Norge støtter småkreditt- og sysselsettingstiltak for å styrke kvinners økonomiske deltakelse, spesielt Roma-kvinner, opplærings- og utdanningsprosjekter, innfrielse av kvinners rettigheter gjennom fri rettshjelp, tiltak mot kjønnsbasert vold og tiltak for å fremme holdningsendringer blant gutter og unge menn og gjennomføres i alle landene på Vest-Balkan. Norsk støtte har også bidratt til at det er etablert masterstudier i kjønn og likestilling ved universitetene i Sarajevo og Tirana.

SUS-landene (utenom Russland).

Sovjetunionens sammenbrudd førte til fall i produksjonen, høy inflasjon, arbeidsløshet og væpnede konflikter. Arbeidsløshet blant menn har endret kjønnsrollene samtidig som tradisjonelle religiøse holdninger har ført til gjenoppliving av de mest konservative familietradisjonene i mange områder. Imidlertid har kvinner i økende grad blitt familieforsørgere takket være inntekter fra den uformelle økonomien.

I en situasjon hvor det er så motsetningsfylte krav til kvinners rolle er det behov for prosjekter som motiverer og bistår landene med å utvikle en likestillingspolitikk. Norge vil bidra til dette, både gjennom bilateralt samarbeid og i multilaterale fora. Norge har støttet en rekke kvinne- og likestillingsrettede tiltak i Sentral-Asia, Sør-Kaukasus, Hviterussland, Moldova og Ukraina. I samsvar med Regjeringens handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet, gis det støtte til tiltak for å fremme kvinners deltakelse i samfunnslivet. Ulike opplæringstiltak i regi av Norsk Folkehjelp i flere regioner i Hviterussland og Moldova bidrar til økt deltakelse av kvinner i det sosiale og politiske liv. I samarbeid med United Nations Population Fund (UNFPA) er det fra 2007 startet opp et større prosjekt for å bekjempe kjønnsbasert vold i Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. Tiltakene for bekjempelse av kjønnsbasert vold fremmer likestilling og kvinners rettigheter, styrker menneskerettighetene og gir demokratisk utvikling i landene i Sør-Kaukasus.

Som et ledd i gjennomføringen av Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, er det gitt støtte til et omfattende prosjekt i regi av Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) i Kirgisistan for å forebygge menneskehandel, beskytte og gi hjelp til ofre for menneskehandel og styrke politi- og justissektorens evne til å håndtere menenskehandelutfordringen mer effektivt. Norge støtter også et lignende IOM-prosjekt i Moldova. I Armenia har Norge støttet opp om UNDPs arbeid mot menneskehandel, som bl.a. er rettet inn mot å styrke de armenske myndighetene og frivillige organisasjonenes innsats på området. Hensynet til likestilling mellom kjønnene tillegges vekt i alle typer prosjekter. Organisasjoner som søker om prosjektstøtte må redegjøre for hvordan kjønnsperspektivet er integrert i prosjektene.

11.5 Likestilling internt i utenrikstjenesten

Departementets personalpolitiske likestillingspolitikk skal sikre at kvinner og menn har like reelle muligheter til faglig og karrieremessig utvikling og til å bruke sin kompetanse. Menn og kvinner skal sidestilles mht. ansettelse, lønnsutvikling, opprykk og kompetansegivende oppgaver.

Likestilling er et integrert element i all virksomhet i departementet. Likestillingspolitikken skal integreres og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer. Departementet arbeider aktivt mot alle former for direkte og indirekte kjønnsdiskriminering.

Ledere på alle nivåer i organisasjonen skal påse at likestillingsbestemmelser i lov- og avtaleverk følges og sørge for at mål for likestillingsarbeidet ivaretas.

Departementet skal drive en aktiv rekrutteringspolitikk som utjevner skjev kjønnssammensetning og indirekte diskriminering. Videre er kompetanseutvikling og bevissthet om likestilling samt lik mulighet for lønnsutvikling operative periodemål for likestillingsarbeidet i utenrikstjenesten.

12 Anmodingsvedtak

12.1 Vedtak nr. 127, 05.12.2007

«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte legge fram for Stortinget en samordnet plan for utviklingen av Norges bidrag til Afghanistan, herunder den sivile utviklingsbistanden og bidragene til den politiske stats- og nasjonsbyggingen i landet»

Svar:

Utenriksministeren avholdt, på vegne av Regjeringen, en redegjørelse om en samordnet plan for Norges bidrag til Afghanistan for åpent Storting 5. februar 2008. Redegjørelsen ble etterfulgt av en debatt i Stortinget.