Tilskudd til kystkultur, jf. post 71

I arbeidet med kystkultur legger Fiskeri- og kystdepartementet vekt på samspillet mellom statlig aktivitet og lokal forankring. I dette samspillet er det et viktig mål at kystkulturen skal være en del av det levende og aktive miljøet langs kysten. Det ble derfor opprettet et tilskudd til kystkulturtiltak i 2003. I 2008 er det gitt tilskudd til blant annet Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseer, Stiftelsen Ægir – Norsk havbruksmuseum, Norsk tradisjonsfisk og et kystkultursamarbeid mellom Redningsselskapet og Norsk sjøfartsmuseum om å etablere ei samling om sjøredningas historie i Norge. I tillegg er det gitt mindre tilskudd til andre tiltak.

I Budsjett innstilling S. nr. 13 (2006–2007) ber flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen om at det legges fram en sak i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 om hvordan en har tenkt å sikre den statlige finansieringa av Kystverkets etatsmuseum. Det er utarbeidet en modell for etableringa av et etatsmuseum for Kystverket, som bygger på videreutvikling av dagens fyrmuseumsnettverk, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Modellen legger til grunn ei statlig finansiering på 6 mill. kroner, mens det på lokalt og regionalt nivå forutsettes bidrag på 4 mill. kroner. Det ble på denne bakgrunn foreslått bevilget 3 mill. kroner til oppstart av etatsmuseet i løpet av 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Fiskeri- og kystdepartementet. Stortingets flertall sluttet seg til dette. Kystverket ble derfor bedt om å utarbeide en modell for etablering av etatsmuseet med start i 2008. Etatsmuseet er nå etablert som en nettverksmodell med fire samarbeidspartnere. Organisering av etatsmuseet er nærmere omtalt under programkategori 16.60 Kystforvaltning.

I budsjettet for 2009 foreslås det en økning av post 71 tilskudd til kystkultur på 3 mill. kroner til et samlet bidrag på 6 mill. kroner til Kystverkets etatsmuseum. Budsjettforslaget for 2009 forutsetter statlig bidrag på 6 mill. kroner og lokalt/regionalt bidrag på 4 mill. kroner. Tallene tar utgangspunkt i fordelingsnøkkelen som er basert på minimum 40 pst. lokale/regionale bidrag til driften av den enkelte enhet.

Fiskeri- og kystdepartementet deltar i et samarbeid med Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet om kystkultur. I tillegg er det etablert et sektorovergripende samarbeid om kystkultur mellom Kystverket, Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren og ABM-utvikling. Det vises til nærmere omtale av det generelle arbeidet knyttet til kystkultur under kapittel 7.5 Kulturminner og kulturmiljøer.

Budsjettforslag for 2009

Innledning

De internasjonale organisasjonene Norge er medlem av er viktige premissleverandører for utforminga av norsk fiskeri- og kystforvaltning inklusive regelverket for fiskeriforvaltning, sjømat­trygghet, kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd. Fiskeri- og kystdepartementet har som mål at Norge skal spille en aktiv rolle i utforminga av internasjonalt sanitært og etisk regelverk langs hele produksjonskjeden innen fiskeri og havbruk, i utviklinga av internasjonal havrett og forvaltninga av de levende marine ressursene, i tråd med ønsket om å fremme norske forvaltningspolitiske prinsipper regionalt og globalt.

Sjøtransporten er internasjonal. Rammebetingelsene for havner og sjøtransport fastsettes derfor i stor grad utenfor Norges grenser.

Nærmere om organisasjonene

Fiskeriforvaltning, rådgiving og forskning

Forvaltninga av fiskebestandene i det nordlige Atlanterhavet er basert på internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale avtaler og gjennom regionale fiskeriorganisasjoner. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) gir fiskerimyndighetene vitenskapelige råd om det marine miljøet og om forvaltninga av fiskebestandene. Med utgangspunkt i denne rådgivinga drøftes årlige kvoter og reguleringstiltak for de ulike fiskebestandene med de aktuelle partene. ICES arbeider nå med tilpasninger slik at organisasjonen bedre kan gi råd basert på en økosystemtilnær­ ming.

Norge deltar aktivt i de to regionale fiskeriorganisasjonene i Nord-Atlanteren: Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen (NAFO) og Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC). Arbeidet omfatter blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling og spørsmål om kontroll og tvisteløsningsmekanismer. NEAFC spiller en aktiv rolle i reguleringa av bestandene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøst­lige Atlanterhavet. NEAFC har de seinere år hatt stadig større betydning for utvikling av nye rammeverk for effektiv bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og for nytenking omkring økosystembasert forvaltning. NEAFC har nylig oppdatert konvensjonsteksten for å bringe den i samsvar med moderne havrett. NEAFC har også som den første regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonen foretatt en evaluering med eksterne deltakere av hvordan NEAFC oppfyller sine mål og forpliktelser.

Norge har fått gjennomslag for et regime om havnestatskontroll som skal sikre kontroll med ressursuttaket i området. Regimet er implementert av NEAFC-landene med virkning fra 1. mai 2007. Alt dette har ført til behov for å bygge ut organisasjonens sekretariat for å kunne løse nye oppgaver. Et tilsvarende forslag er fremmet av Norge i NAFO.

NAFO fastsetter kvoter i internasjonalt farvann i området mellom Grønland, Canada og USA. NAFO-konvensjonen omfatter i prinsippet alle bestander i området unntatt laks, tunfisk, sverdfisk og hval. NAFO er et viktig forum, ikke minst fordi sentrale aktører som USA, Canada, EU og Japan, foruten Norge, er medlemmer. Det er vedtatt endringer i NAFO for å tilpasse organisasjonen til den siste utviklinga innen internasjonal havrett.

Norge tiltrådte i 2004 Den internasjonale konvensjon for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT). Formålet med Norges deltakelse i ICCAT har vært å bidra til ei forvaltning som sikrer gjenoppbygging av makrellstørjebestanden i Det østlige Atlanterhav slik at bestanden igjen kan bli fiskbar i norske farvann. For å kunne delta i et framtidig makrellstørjefiske må Norge, i tråd med sine havrettslige forpliktelser, samarbeide med den relevante regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonen, dvs. ICCAT.

Bestandssituasjonen for makrellstørje er imidlertid dramatisk og havforskerne mener det er stor fare for bestandskollaps. Norge ble for 2007 for første gang tildelt en nasjonal kvote på makrellstørje. Kvotene fastsettes for fire år av gangen, og ICCAT har vedtatt en gradvis nedtrappingsplan av fisket for perioden 2007–2011. Norge har vedtatt forbud mot å fiske makrellstørje. Forbudet vil bli revurdert dersom bestandssituasjonen bedres.

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) ble etablert 20. april 2001. Norge ratifiserte konvensjonen 12. februar 2003. Organisasjonen skal ha ansvar for forvaltning av fiskeriressursene i området, både vandrende og stasjonære bestander, og er den første regionale fiskeriorganisasjon som ble etablert etter inngåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav.

Formålet til Den nordatlantiske sjøpatte­dyr­kom­misjonen (NAMMCO) er samarbeid om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr. Det konkrete samarbeidet omfatter sel, små tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversikter over bestandssituasjonen for diverse arter av sjøpatte­dyr i Nord-Atlanteren, medregnet de store bardehvalene. Det er en viktig del av organisasjonens arbeid å formidle informasjon om bærekraftig forvaltning av sjøpattedyr. NAMMCOs vitenskapskomité arbeider blant annet med å utvikle modeller for å kunne beregne økonomiske sider ved samspill mellom sjøpattedyr og fiskerier i Nord-Atlanteren. NAMMCO gjør også en betydelig innsats i arbeidet med å forbedre avlivningsmetodene for hval og sel.

Organisasjonen EUROFISH ble etablert i 2001 som arvtaker etter FAOs EASTFISH-prosjekt. Formålet er bistand til oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor i sentral- og østeuropeiske lands. Oppgavene omfatter innsamling av markedsinformasjon og statistikk, teknisk bistand i form av kurs, assistanse i forbindelse med planlegging og gjennomføring av messer med mer. EUROFISH gjennomfører en rekke utredninger, og utgir publikasjoner om fiskerisektoren i de aktuelle land i tillegg til å produsere et fagtidsskrift.

Fiskeri- og kystdepartementet deltar også i andre internasjonale organisasjoner og fora som har betydning for norsk hav- og fiskeriforvaltning, der det ikke bevilges kontingent over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.

En organisasjon som har fått økende betydning for norsk fiskeri de siste årene er Konvensjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR). CCAMLR forvalter fiskeriene i Søris­havet. Organisasjonen har særlig utfordringer som følge av enorme havområder, ugjestmilde forhold og økosystem som krever særskilt omtanke med sikte på bærekraftig forvaltning. Norge har meldt på fartøy for deltakelse i fisket etter krill i 2008. Norge deltok tidligere også med fartøy i fisket etter tannfisk, men har ikke meldt på fartøy i dette fisket i 2009.

I Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) arbeider Norge med å få modernisert den modellen som benyttes for å beregne kvoter for hvalfangst (RMP). Norge vurderer fortløpende hvilket forum som er best egnet for å håndtere spørsmål om forvaltning av de store bardehvalene. Dette vil regjeringa komme tilbake til i ei stortingsmelding om sjøpattedyrpolitikk tidlig i 2009.

Andre organisasjoner der departementet deltar er Arktisk råd, Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR), Nordisk fiskerisamarbeid, Nordatlantisk Fiskeriministerkonferanse (NAFMC), FNs matvareorganisasjon (FAO), Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD), Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Verdens naturvernunion (IUCN), Konvensjonen for handel med truede dyre- og plantearter (CITES), uformelle statspartsmøter og revisjonskonferanser for FN-avtalen om fiske på det åpne hav, FNs uformelle konsultasjoner om havspørsmål og havrett (ICP) og fiskeri- og havdebatten i FNs generalforsamling

Havner, farleier, navigasjon og beredskap

Norge er medlem av fire internasjonale organisasjoner innen kystforvaltning, og er med i styrer og arbeidsgrupper av særlig interesse for Norge.

De internasjonale navigasjonskongressene (PIANC) driver med utredninger og formidling av kunnskap om planlegging, utbygging og drift av havner, farleier og offshoreinstallasjoner.

Virksomheten i Den internasjonale havnevesenorganisasjonen (IAHP) er særlig rettet mot utvikling og effektivisering av havneorganisasjon, havneadministrasjon og sikkerhetsspørsmål i havnene.

Virksomheten til Den internasjonale fyrvesenorganisasjonen (IALA) er i hovedsak rettet mot utvikling og koordinering av utstyr, systemer og anbefalinger om presisjonsnivå for navigasjonsrettledning.

Bonn-avtalen er en internasjonal avtale mellom kyststatene rundt Nordsjøen og EU. Avtalen innebærer en forpliktelse om gjensidig assistanse og samarbeid mot forurensing, og bruk av miljøover­våking for å oppdage og bekjempe forurensing og hindre miljølovbrudd.

I tillegg deltar Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket i ulike komiteer i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Kontingenten for Norges medlemskap dekkes over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Sjømatrygghet, kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd

Norges medlemskap i de relevante organisasjonene på dette området dekkes over budsjettene til Utenriksdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Internasjonalt regelverk innenfor disse områdene gir viktige rammebetingelser for de marine næringene. Norsk deltakelse er viktig fordi den internasjonale kunnskapen om sjømat er begrenset sammenlignet med kunnskapen om annen mat.

Norge er medlem av WTO/SPS-komiteen. Komiteen er det globale forumet for å løse handelskonflikter mellom medlemmer i WTO (Verdens handelsorganisasjon) som er begrunnet i mattrygghet eller forhold knyttet til dyrehelse/fiskehelse.

Norge er medlem i to internasjonale organisasjoner på det sanitære området. Codex Alimentarius er en internasjonal organisasjon for matvarestandarder, som er etablert i fellesskap mellom FAO og WHO (Verdens helseorganisasjon). OIE er en internasjonal dyrehelseorganisasjon. Begge organisasjonene er spesifikke referansepunkter under WTO/SPS-avtalen. Et land som følger retningslinjer og standarder utarbeidet av disse organisasjonene, kan ikke anklages for urettmessige handelshindringer. Retningslinjer utarbeidet i disse organisasjonene påvirker i stor grad EU-regelverket, og gir mer forutsigbare betingelser mht. markedsadgang for norsk sjømat til land også utenfor EØS-området.

Handelskonflikter knyttet til sjømat som er begrunnet i ulike lands kvalitetsregelverk, sorterer under WTO/TBT-komiteen, der Norge er medlem. Arbeidet i komiteen er blant annet viktig for å få etablert et grunnlag i WTO for å sammenligne om ulike lands mattilsynssystemer er likeverdige mht. effekt selv om de er bygget opp på ulike måter (ekvivalens).

Norge er medlem av Europarådet, og har signert og ratifisert Europarådets konvensjon om beskyttelse av produksjonsdyr. I regi av Europarådet utarbeides det nå tilrådinger om etiske standarder og forhold ved hold av ulike arter, blant annet oppdrettsfisk.

Fiskeri- og kystdepartementet deltar i embetsmannskomiteen for næringsmiddelspørsmål under Nordisk ministerråd. I denne komiteen legges blant annet grunnlaget for å fremme den felles nordiske modellen for mattrygghet og matkvalitet i ulike internasjonale fora.

Globale risikovurderinger mht. mattrygghet gjøres av ulike FN-organer. Joint FAO/WHO Committee on Food Additives (JECFA) utfører globale risikovurderinger av fremmedstoffer i mat. I regi av FAO og WHO arrangeres også ekspertkonsultasjoner ved behov for å ha grunnlag for å lage globale matvarestandarder.

Budsjettforslag 2009

Innledning

Havforskningsinstituttet er et rådgivende forsk­ningsinstitutt med forvaltningsstøtteoppgaver. Instituttet rapporterer til et styre oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet. Havforskningsinstituttet eier og driver også forskningsfartøy, jf. omtale under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene.

Havforskningsinstituttet har det nasjonale ansvaret for rådgiving knyttet til de marine øko­systemene på kysten, i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og innen sentrale havbrukstema. Gjennom aktiv deltakelse i Det internasjonale råd for havforskning (ICES), bidrar instituttet til rådgiving om fiskebestander og marine økosystemer. Instituttet gir også råd etter bestilling fra myndighetene, eller når instituttet har frambrakt resultater som det mener forvaltninga bør kjenne til. Rådgivinga spiller en viktig rolle som grunnlag for fiskeri-, havbruk- og matforvaltningas beslutninger.

Instituttets arbeidsfelt omfatter både havmiljøet og hele den marine næringskjeden.

Havforskningsinstituttet har også en beredskapsrolle ved akutte hendelser, som for eksempel ved rømming av fisk fra havbruksanlegg, i forbindelse med oljeutslipp og ved algeblomstringer.

Følgende mål er sentrale for instituttets arbeid:

• Vitenskapsbasert rådgiving for bærekraftig høsting av enkeltbestander gjennom økt bruk av økosysteminformasjon i beregning av bestander og forventet bestandsutvikling.

• Forske på og dokumentere miljøtilstanden i fjordsystemene, på kysten og i havene, og gi råd om virkninger som følge av endret tilstand.

• Skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for å sikre at havbruksproduksjonen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte.

• Opprettholde og videreutvikle funksjonelle og miljøvennlige fartøyer, stasjoner, laboratorier og annen infrastruktur.

Bærekraftig høsting av de levende marine ressursene forutsetter vitenskapelige råd som er utarbeidet med grundig dokumentasjon om de enkelte bestandene og miljøet de lever i. Dette krever tverrfaglig innsats og systematisk vurdering av havklima, næringssaltfordeling som grunnlag for plante- og dyreplankton og hele den videre næ­rings­kjeden inklusiv sjøpattedyrene. Havforsk­ningsinstituttets organisasjonsstruktur avspeiler dette. Forskning og rådgiving skjer i tverrfaglige programmer som henter kompetanse og ressurser fra faggrupper og avdelinger.

Havforskningsinstituttet er lokalisert i Bergen. I 2007 ble det utført 651 årsverk på instituttet, derav 232 årsverk i vitenskapelige stillinger. Dette er en økning fra 2006 på 28 årsverk, derav 14 vitenskapelige.

Havforskningsinstituttet har hovedkontor i Bergen, avdelinger i Tromsø og Flødevigen og forskningsstasjoner i Austevoll og Matre.

Halvparten av instituttets finansiering kommer fra Fiskeri- og kystdepartementet. Øvrig virksomhet finansieres av fangstinntekter, prosjekter gjennom Norges forskningsråd og EU og oppdrag fra NORAD og UD og andre kilder. Hovedtyngden av instituttets kostnader er knyttet til lønn og linjedrift. Linjedrift er indirekte driftsutgifter som ikke er direkte knyttet opp mot prosjekter, for eksempel husleie, strøm, telefon med mer. En betydelig del av instituttets kostnader er knyttet til drift av forsk­ningsstasjoner og forskningsfartøyer.

Havforskningsinstituttet har et utstrakt internasjonalt samarbeid. Instituttets strategi for perioden 2006–2011 innebærer en ambisjon om å være internasjonalt ledende på sitt område. Det innebærer en pådriverrolle i internasjonale og regionale organisasjoner.

Arbeidet i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) er spesielt viktig. Gjennom ICES gir instituttet vitenskapelig kvalitetssikrede råd som basis for kvotefastsetting med mer. Gjennom deltakelse i flere overnasjonale organer har instituttet i oppgave å bidra til utvikling av helhetlige strategier for langsiktig, optimal utnyttelse av havets ressurser. Instituttet har sentrale posisjoner i flere av organisasjonene.

Felles forvaltning av de marine ressursene i nord har resultert i et 50-årig samarbeid med russiske forskningsmiljøer, som videre danner hovedgrunnlaget for arbeidet i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon og Den norsk-russiske miljøvernkommisjon.

Det formaliserte samarbeidet med Fiskeridirektoratet, Kystvakta og fiskeri- og havbruksnæ­ringa er viktig for instituttets forskning og rådgi­ving.

Instituttet har i tillegg formaliserte samarbeidsavtaler med Norsk Polarinstitutt (NP), Veterinær­instituttet (VI), NINA, NIVA, Forsvarets forsk­ningsinstitutt (FFI), Statens Kartverk, Oljedirektoratet, Mattilsynet, universitetene i Tromsø og Bergen, Møreforskning, SINTEF og NTNU. Instituttet leder Nasjonalkomiteen for polarforskning under Norges forskningsråd.

Polarområdene er sentrale i Havforskningsinstituttets forskning, og instituttet spiller en viktig rolle i regjeringas nordområdesatsing. Instituttet leder og har sekretariatsansvaret for Forvaltningsplan Barentshavets overvåkingsgruppe, som gir tilstandsstatus på alle nivåer i næringskjeden – fra planteplankton til isbjørn. Instituttet deltar også i risikogruppa og i faglig forum.

Tilsvarende er instituttet sentralt i utarbeidelse av Forvaltningsplan Norskehavet. Instituttet har levert miljø- og ressursbeskrivelsen, bidratt i formulering av indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser for systematisk tilstandsovervåking, og vil ha hovedansvar for sårbarhetsanalysen. Gjennom arbeidet med Marin arealdatabase for norske hav- og kystområder (MAREANO) har instituttet utviklet samarbeidsflater gjennom konkret arbeidsdeling med Statens kartverk og Norges geologiske undersøkelse.

Samarbeidsprosjekter i regi av Det internasjonale polaråret (IPY) har gitt verdifull ny viten om tilstanden i Arktis og Antarktis.

Havforskningsinstituttet har veiledningsansvar og er arbeidsplass for om lag 50 universitetsstipendiater/masterstudenter. Sentralt i samarbeidet med Universitetet i Bergen står klimaforskninga og Havforskningsinstituttet deltar i Bjerknessamarbeidet.

Instituttet leder det interdepartementale arbeidet med et nytt isgående forskningsfartøy.

Mål og prioriteringer

Havforskningsinstituttets forsknings- og rådgivingsaktivitet er delt i fem forskningsområder:

• Økosystemene.

• Havbruk.

• Klima, olje og miljø.

• Langsiktig, grunnleggende forskning for å bedre forvaltningsrådgivinga.

• Mareano.

Viktige innsatsområder for instituttet i 2009 er å legge til rette slik at Havforskningsinstituttets forsk­ning imøtekommer kravene i den nye havressursloven. Det nye forvaltningsprinsippet stiller større krav til forvaltninga, og det kan være behov for større forskningsinnsats på blant annet lite utnyttede og uregulerte bestander. Det vil i 2009 bli arbeidet for å få til en ytterligere tilnærming til økosystemforvaltning og en videreføring av den økte innsatsen innen kyst- og fjordøkologi. Det vil også i 2009 bli lagt stor vekt på arbeidet med forvaltningsplanene. Innenfor havbruk vil instituttet prioritere omstilling av den havbruksrelaterte virksomheten i retning av forskning for å underbygge rådene til Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Det vil framover være et behov for å styrke den tradisjonelle havforskninga (overvåking, prøvetaking, aldersbestemmelse, bestandsvurdering, rådgiving) slik at den opprettholdes på et nødvendig nivå.

Mål og prioriteringer og resultater for hvert av innsatsområdene presenteres nedenfor. I boks 7.1 oppsummeres hovedprioriteringene for instituttet i 2009.

Økosystemene

Mål og prioriteringer

Forskning og rådgiving om økosystemene er delt i fire programmer:

• Barentshavet

• Norskehavet

• Nordsjøen

• Kystsona

Hvert økosystem representerer særegne forvaltningsutfordringer.

Programmene skal:

• Framskaffe kunnskap og gi råd innenfor alle områder som angår de levende marine ressurser og det marine miljø .

• Møte nasjonale behov og bestillinger fra internasjonale fiskeri- og havmiljøkommisjoner som Norge deltar i.

• Utvikle og beregne tilstandsindikatorer.

• Overvåke miljøet, inkludert overvåking av radioaktivitet.

• Gjøre dataene mer tilgjengelige for samfunnet gjennom linker til nettportal.

Den nye havressursloven og innføring av forvaltningsprinsippet innebærer en lovmessig forankring av økosystemperspektivet og dermed økt behov for forskning og datainnhenting. I tillegg til kvoteråd for enkeltbestander, innebærer økosys­tem­basert rådgiving også overvåking av levende ressurser som ikke utnyttes og overvåking av byttedyr til viktige fiskebestander.

Som et resultat av Havforskningsinstituttets vel 100 års forskning, er de lange tidsseriene et aktivum som kunnskapsbase for forskning om klimautvikling, produksjonsgrunnlag, tallrikhet og prognoser for viktige fiskebestander.

Metodeutvikling for kvantitative målinger av marine populasjoner og miljø med akustiske og andre typer instrumenter, og å utvikle prøveta­kingsredskapene, er vesentlig for å være i forsk­ningsfronten. Tokt som gjør helhetlige undersøkel­ser synkront er viktige for å speile tilstanden i øko­systemet. En referanseflåte av kommersielle fartøyer, som har kompetanse til å samle overvåkingsdata, skal opprettholdes som egnet metodikk for å kartlegge det biologiske mangfold.

Resultater 2007–2008

Havforskningsinstituttet sammenfatter status i økosystemene i de årlige rapportene Havets ressurser og miljø og Kyst og havbruk.

Økosysteminformasjon i bestandsberegninger og prognoser

Kjerneleveransen i programmene er vurderinger og prognoser for de enkelte fiskebestandene med gradvis innarbeiding av økosysteminformasjon i rådene. Rådene utarbeides i Det internasjonale råd for havforskning, ICES, på bakgrunn av nasjonalt innsamlede data og arbeidsdokumenter. Instituttet produserer i enkelte sammenhenger en vesentlig del av bakgrunnsdokumentasjonen som nyttes i ICES. Etter kvalitetssikring i ICES blir resultatene gjort operative i konkret rådgiving. Rådene fra ICES er helt grunnleggende for fiskeriforvaltninga både i internasjonale forhandlinger om kvoter og nasjonalt. Høstingsregler utarbeidet av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon er evaluert av ICES, med metodeutvikling som resultat av evalueringa.

Fiskeressurser

I Nordsjøen er det er registrert lav rekruttering av nordsjøsild for femte år på rad. Det arbeides med å finne grunnen til at larver ikke klarer å overleve den første vinteren.

For kysttorsk nord for 62°N har ICES beregnet årsklassestyrken til å være på et faretruende lavt nivå. I samarbeid med russiske forskere og Norges fiskerihøgskole er det samlet inn prøver av torsk fra Kvitsjøen og norskekysten for å studere bestandsstruktur og rekrutteringsmekanismer. Materialet påviser tydelige forskjeller mellom skrei og kysttorsk, og mellom torsk fra ulike regioner.

Det vises til kapittel 4 for en omtale av status for fiskeressursene.

Biologisk mangfold

Å gi råd om vern av artsmangfoldet er en relativt ny oppgave. Instituttet har derfor styrket sin kompetanse på bunndyr. Referanseområder er definert for å vurdere eventuelle endringer i artssammensetninga. Havforskningsinstituttet vil innrette råd­givinga i samsvar med ny lovgivning på dette området.

I kystsona kartlegges det biologiske mangfoldet med vekt på ulike naturtyper. Det inkluderer marine naturtyper og gyte- og oppvekstområder. Kartlegginga viser at flere leveområder er truet. Store deler av tareskogen i Nord-Norge er nedbeitet av kråkeboller. Instituttet har spesielt prioritert å kartlegge forekomst av introduserte arter, inkludert utbredelsen av kongekrabbe. Instituttet leder en arbeidsgruppe i ICES med mål å forhindre introduksjon av nye arter via skipsfarten.

Havforskningsinstituttet har vært vertskap for en FAO-konsultasjon om reduksjon av bifangst av sjøfugl i fiskeriene.

Usikkerhet i fangststatistikken

UUU-fisket og problemer med utkast gir usikkerhet i prognosene for bestandene. Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Kystvakta har sammen levert en rapport om antatt urapportert fiske. Det russiske forskermiljøet har gitt verdifullt bidrag til arbeidet. Det vises til nærmere omtale av innsatsen mot UUU-fisket i programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning.

Forskningssamarbeid med Russland

Det tette forskningssamarbeidet mellom Havforsk­ningsinstituttet og det russiske havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk er en styrke i forvaltning av felles bestander i Barentshavet. Overvåking og datautveksling er sentralt i arbeidet. I et prosjekt for å kartlegge bunndyr har instituttet tilgang til russiske langtidsserier som strekker seg tilbake til 1926. Det er avholdt en rekke fellesmøter, utarbeidet felles rapporter/publikasjoner og gjennomført felles tokt/undersøkelser. Havforsk­ningsinstituttet og PINRO har utgitt en felles miljøstatusrapport om Barentshavet. Et symposium i Tromsø i august 2007 hvor hovedtemaet var 50 års forskersamarbeid og samproduksjon om bokutgivelse er eksempler på den tette dialogen mellom fors­kerne.

Havforskningsinstituttet og forskningsinstituttet VNIRO i Moskva formaliserte sitt samarbeid ved å inngå en samarbeidsavtale høsten 2007.

Klimaendringer

Overvåkinga av havklimaet i Barentshavet viser at årstemperaturen i 2006 var én grad over middeltemperaturen, med maksimum ved årsskiftet 2006/2007 på 1,5 grader over middeltemperaturen. Det var imidlertid en liten nedgang i temperaturen i området i 2007 sammenlignet med 2006.

Norskehavet er sentralt i forståelsen av flere klimarelaterte prosesser. Atlanterhavsvannet i Norskehavet har vært bemerkelsesverdig varmt og salt de siste seks årene. Innstrømminga av atlanterhavsvann var i 2007 normal, men temperaturen på dette vannet i det sørlige Norskehavet var 0,8 ºC over normalen og høyere enn noensinne siden målingene startet i 1977. I slutten av 2007 sank derimot temperaturen på atlanterhavsvannet til normalen.

I Nordsjøen var temperaturen tidlig i 2007 2–4 grader over normalen. I de hundre årene det har vært gjennomført systematiske temperaturmålinger i Nordsjøen har aldri temperaturene vært så høye før.

Produksjonsforhold

I Norskehavet er det registrert en nedgang i mengden dyreplankton de siste årene. 2007 viste et minimum for de siste ti årene. Det er ikke klart om denne nedgangen skyldes de store bestandene av planktonspisende fisk (sild, kolmule, makrell). I de senere årene er det sporadisk observert forekoms­ter av mer sørlige planktonorganismer sør i Nors­kehavet. Dette kan skyldes høyere temperatur eller økt vanntransport sørfra. Forekomstene er fortsatt relativt sjeldne, men synes å øke i hyppighet, og utviklinga vil bli fulgt nøye i årene som kommer.

Dyreplankton i Barentshavet er avhengig av hva som skjer i Norskehavet. Mindre dyreplankton i Nors­kehavet fører også til mindre mengder dyreplankton i Barentshavet.

I Nordsjøen er rekrutteringssvikten i sildebestanden knyttet til endringer i dyreplanktonproduksjonen. Problemstillinger knyttet til rekrutteringsprosesser er en viktig del av det internasjonale fors­kersamarbeidet.

Sjøpattedyr

Det er gjennomført metodikkutvikling og rutinemessig oppdatering av rådgivingsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning av ishavssel (grøn­landssel og klappmyss) og hval (med særlig vekt på vågehval). Rådgi­vinga har vært basert på måling av tallrikhet, fortlø­pende undersøkelser av produksjonspotensial og bestandsstruktur og overvåking og tallfesting av artenes romlige fordeling, diett, konsum og betydning for økosystemene og de øvrige ressursene. Ishavssel er bestandstaksert, og resultatene presentert for NAMMCOs vitenskapskomité i juni 2008.

Interessante korallfunn

De siste årene er det først og fremst midtnorsk sokkel som er undersøkt, og det beskrives stadig nye kaldtvannskorallrev. Noen av disse dekker store arealer. Midtnorsk sokkel inneholder de største Lophelia-revkompleksene og den høyest kjente tettheten av slike korallrev. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 meter. Revene er store, biologiske konstruksjoner som gjør dem til et egnet leveområde for mange organismer. Hittil er det foretatt få undersøkelser av det tilknyttede dyrelivet, men det er allerede funnet 614 arter på Lopheliarevene langs norskekysten. Instituttet har nå flere EU-prosjekter knyttet til korallrev.

Kystsona

Systematiske observasjoner fra deler av kysten går tilbake til 1920. I dag overvåkes kyst- og fjordområder fra svenskegrensa til grensa mot Russland. Kartlegginga gir innsikt i produksjonsforhold og mulige virkninger av klima og menneskelig aktivitet, og bidrar til å oppfylle mål som følge av oppgaver i forbindelse med EUs rammedirektiv for vann.

Miljøovervåkinga har dokumentert forandring i klimaforhold langs kysten. De nærmeste årene vil fors­kerne se spesielt på økologien i utvalgte områder, både i åpne fjorder som Porsangerfjorden og terskelfjorder som Hardangerfjorden.

Gjennom et EU-prosjekt blir det tilrettelagt kunnskap og metodikk for en helhetlig kystsoneforvaltning. Programmet har i perioden levert rapporter om marinøkologiske virkninger av vindmøller i sjøen og virkninger av mudring og dumping.

Forvaltningsplan for Norskehavet

Havforskningsinstituttet er sentral aktør i utarbeidelsen av Forvaltningsplan Norskehavet, og har, sammen med Direktoratet for naturforvaltning, levert en arealrapport med miljø- og ressursbeskrivelse for Norskehavet. Sammen med Statens for­urensningstilsyn deles ansvaret om å utarbeide forslag til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser for et overvåkingssystem for tilstanden i økosystemet. Instituttet har hovedansvaret for å utarbeide sårbarhetsanalyse for økosys­temet. Slutt­rapport er ferdig første kvartal 2009.

Havbruk

Forsknings og rådgivingsprogram Havbruk

Mål og prioriteringer

Havforskningsinstituttets havbruksprogram vil sikre havbruksforvaltninga og matforvaltninga forskningsbasert kunnskapsstøtte for å bidra til at produksjonen i havbruksnæringa skjer på en bære­kraftig, miljøvennlig og etisk forsvarlig måte.

Havbruksprogrammet er delt inn i fire prioriterte arbeidsområder:

• Bæreevne – miljøvirkninger, økologiske effekter og lokalisering.

• Fiskevelferd og –velferdsindikatorer.

• Effekter og tiltak mot rømt fisk – genetiske og økologiske interaksjoner.

• Sykdom og smittespredning.

Innenfor disse arbeidsområdene vil Havforsk­ningsinstituttet legge vekt på å framskaffe kunnskap om økologiske virkninger av både havbruk (inkludert nye arter) og havbeite medregnet også lokalisering og geografisk struktur. I denne forbindelse er det av betydning å få mer kunnskap om den gjensidige interaksjonen mellom oppdrett, fiskeri og økosystemene. For å registrere miljøpå­virk­ning fra havbruk, vil Havforsk­ningsinstituttet videreføre arbeidet med et GIS-basert verktøy (geografiske informasjonssystemer) for optimal lokalisering, og overvåkningsprogrammer og miljøstandarder for de viktigste miljøvirkningene (MOLO-prosjektet – et helhetlig system for regulering av miljøvirkninger og arealtilpasning for havbruk).

Havforskningsinstituttet er ansvarlig leverandør av forskningsbasert kunnskapsstøtte til matforvaltninga innen fiskevelferd. Arbeidet med å dokumentere hvilke indikatorer som kan brukes for å beskrive hva som er god velferd hos fisk og tifotkreps blir prioritet.

Rømming er en av havbruksnæringas største miljøutfordringer. Havforskningsinstituttet vil øke kunnskapsgrunnlaget om virkninger av rømt laks, ørret og torsk, medregnet kunnskap om virkninger av rømt fisk og genetisk påvirkning på ville populasjoner. Overvåking og evaluering av nasjonale laksefjorder inngår i dette.

Det er viktig at en kan identifisere hvor den rømte fisken kommer fra. Havforskningsinstituttet har tatt i bruk molekylærgenetiske metoder som er raskere, mer presise og mindre kostnadskrevende i arbeidet med å oppklare rømmingstilfeller, og vil få på plass tilstrekkelig beredskap for å bistå Fiskeridirektoratet i å oppklare rømminger. Tilsvarende teknologi vil også bli brukt i studier av virkningene av at torsk gyter i merd.

Det er Veterinærinstituttet som er ansvarlig leverandør av kunnskapsstøtte til matforvaltninga på området fiskesykdommer. Havforskningsinstituttet har kunnskap som vil supplere kunnskapen som utvikles på Veterinærinstituttet, særlig innenfor områdene lakselus, skjellsykdommer og smittespredning mellom viltlevende bestander og oppdrettsfisk. Dette arbeidet vil videreføres, særlig når det gjelder overvåking av lakselussituasjonen med tanke på evaluering av nasjonale laksefjorder.

Resultater 2007–2008

Bæreevne

Utvikling av standardisert metodikk for registrering av hvordan oppdrett virker på miljøet er kommet langt. En PC/internettbasert prototype for lokalisering av blåskjellanlegg er utviklet (MOLO), og vil utvides til andre arter. Det arbeides med å utarbeide katalog over strømforholdene for aktuelle havbruksområder. En risikoanalyse for norsk havbruk er under arbeid, jf. omtale av AKVARISK under kap. 1030 Fiskeridirektoratet. Innsatsen er økt i 2008, og hovedvekten av arbeidet blir utført høsten 2008.

Fiskevelferd og fiskehelse

Atferdsindikatorer er identifisert og validert for å vurdere og kvantifisere stressnivå hos fisk i oppdrett. Et klart atferdstegn på akutt stress er for eksempel at fisken står dypt i anlegget. Det er utvik­let et automatisk videoanalyseprogram og et stort videomateriale analyseres.

Det er studert hvordan miljøkvalitet og miljø­endringer påvirker fiskens atferd, beitemotivasjon, fysiologi, immunrespons og velferd. Det er under arbeid økofysiologisk modellering og modellering av velferd.

Det er oppnådd økt kunnskap om hvordan tidlig kjønnsmodning kan hindres ved hjelp av tilleggslys og om ryggradsdeformasjoner i torsk og laks.

Rømt fisk – genetiske og økologiske interaksjoner

Havforskningsinstituttet har dokumentert at sporing ved hjelp av DNA-markører i mange situasjoner er en egnet metode for å identifisere hvilke oppdrettsanlegg urapportert rømt laks kommer fra. Gjenfangster av voksen laks fra simulerte rømminger tyder så langt på at fisk som rømmer en til to måneder etter utsetting i merd har vel så bra overlevelse i havet som smolt som rømmer tidlig i livssyklusen. Dette samsvarer ikke med tidligere antakelser om at fisk som rømmer senere enn det som er et naturlig tidspunkt for utvandring har lavere overlevelse.

Ved bruk av genetisk merket oppdrettstorsk er det entydig vist at befruktede egg fra en merd med torsk vil spre seg ut i miljøet. Det viste seg at 25 til 35 pst. av alle torskelarvene i det studerte området stammet fra gytinga i merden, med spredning av egg og larver på et uventet stort geografisk område.

Havforskningsinstituttet har i oppgave å bidra i overvåking og evaluering av effekten av nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag. To overvåkingsnivåer er valgt, en basisaktivitet i alle fjorder og referansefjorder, som grunnlag for å bygge tidsserier, og grundige mekanismestudier i utvalgte områder. Det vurderes om tiltaket gir villfisk beskyttelse mot lakselus, og i hvilken grad villaks beskyttes mot genflyt fra rømt oppdrettslaks.

Arbeidet med et DNA-register er samordnet med Fiskeridirektoratets undersøkelser av rømt laks i elv, og er ellers basert på innspill fra Direktoratet for naturforvaltning, NINA og Fiskeriforskning.

Havforskningsinstituttet har undersøkt DNA-profiler i ulike laksestammer fra elver med høy andel rømt laks. Tre av syv bestander viste endring i DNA-profil over tid. Uventet var der ingen endring i en elv der det var påvist mye rømt laks over lang tid. Siden det er vist at oppdrettslaksens gytesuksess er meget lav når tettheten av villaks er høy, kan forklaringa være at i elver som fremdeles har en god villaksbestand utkonkurreres oppdrettslaksen. Arbeidet med å komplettere utvalget omfatter nå 20 populasjoner.

Sykdom

Lakselus kan utgjøre et problem både for miljøet og for fiskens helse og velferd. Ved hjelp av en informasjonsbase kombineres observasjoner og eksperimenter med resultater fra numeriske modeller. Forsøk viser at det er mer lus på sjøørret enn på laksesmolt, trolig fordi sjøørreten oppholder seg lenger i fjorden. Foreløpige undersøkelser på vill ørret etter smoltstadiet (postsmolt) antyder at fisken med stor sannsynlighet vil dø når antallet lus overstiger ca. 10.

Overvåkning av lakselussituasjonen i Hardanger og Osterfjorden for perioden når vill laks etter smoltstadiet vandrer ut viste at nivået av lakselus var lavere i Osterfjordbassenget enn i Hardanger i 2007. Mønsteret for påslag i Hardanger hadde også forandret seg noe, og det fantes mer lakselus på målestasjonene ytterst i fjorden. Dette skyldes antagelig variasjoner i temperatur og saltholdighet mellom de ulike årene.

Klima, olje og miljø

Mål og prioriteringer

Klimaendringer og oljeutvinning er miljøutfordringer som aktualiserer behovet for intensivert kunnskapsoppbygging. Havforskningsinstituttet har derfor opprettet to forskningsprogram for å fylle kunnskapshullene og imøtekomme rådgivingsbehovet, forskningsprogram klima – fisk og forskningsprogram olje – fisk. Disse forskningsprogrammene skal gi kunnskapsstøtte til regjeringas nordområdesatsing, forvaltningsplanarbeidet, St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk og EUs rammedirektiv for vann.

Klimaendringene fører til økt temperatur og høyere havnivå. På kysten og i fjordene i Norge kan klimaendringene føre til hyppigere episoder med høye temperaturer, mer nedbør og endringer i ferskvannstilførselen fra elver, endringer i fjordstrømmene og kanskje mer vind. Forskning skal bidra til kunnskap for å kunne varsle endringer i klimaet, og å gi kunnskap om hva dette innebærer for produksjon, utbredelse og atferd hos marine organismer. Videre skal den bidra med kunnskap om forholdet mellom fisk og klima. Kunnskap som kan nyttes videre i andre programmers prosjekter som egnethetsvurdering for havbruk, spredning av smittestoffer, introduserte arter, forurensing, økosystemtilnærming, operasjonell rådgiving med mer.

Forskninga skal bidra til en klimahandlingsplan for fiskerisektoren.

Det er et mål å øke kunnskapen om virkninger på fisk og andre marine organismer av utslipp av olje, kjemikalier som nyttes i petroleumsindustrien og produsert vann, samt virkninger av seismiske undersøkelser. Havforskningsinstituttet skal bidra med kunnskap til bruk ved revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og bidra med data og kunnskap fra overvåking og forskning på radioaktivitet og andre miljøgifter i samarbeid med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Statens strålevern.

Resultater 2007–2008

Forskningsprogram klima – fisk

Det utføres løpende rådgiving, gis høringsuttalelser og gjøres utstrakt formidling av kunnskap til massemedia, næring og skoleverk.

Forskningsprogram olje – fisk

Forurensingsnivået i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet overvåkes som en del av økosystem­toktene, og virkninger av oljeforurensning på fiskebestandene studeres i samarbeid med Universitetet i Oslo og ARCTOS-nettverket i Tromsø. Det tas prøver av vann og fisk for å finne miljøgifter og radioaktive stoffers nivå, transport og virkninger på de marine ressurser. Prøvene viser at nivåene er lave. Havforskningsinstituttet og NIFES koordinerer forurensingsovervåkinga i miljøet og i sjøma­ten. Det marine miljøet rundt Fedje ble overvåket etter ”Server”-forliset.

Studier av langtidsvirkninger hos torsk som er eksponert for alkylfenoler og/eller produksjonsvann bekrefter forsinket gonadeutvikling hos voksen hunn- og hannfisk. Resultatene er publisert i sju vitenskapelige artikler som del av et doktorgradsarbeid.

Det er i utstrakt grad gitt råd og uttalelser angående petroleumsvirksomheten.

I samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt arbeides det med å gjøre Sjøforsvaret i stand til å operere lavfrekvente sonarer på en miljømessig sikker måte.

Langsiktig grunnleggende forskning for å forbedre forvaltningsrådgivinga

Mål og prioriteringer

For å være i forskningsfronten på instituttets kjerneområder er det iverksatt to programmer som skal arbeide med langsiktige, grunnleggende problemstillinger. Kvalitetssikret ny viten vil fortlø­pende innarbeides i rådgivinga.

• Forskningsprogram økosystem og bestandsdynamikk

• Forskningsprogram biologiske mekanismer i marine økosystem og havbruk

Det er et mål å utvikle modeller både for å belyse på­virk­ninger mellom de forskjellige ernærings­messige (trofiske nivåer), og for å synliggjøre graden av usikkerhet i beregningene. Rammebetingelsene for et økosystem legges av det fysiske miljø og den geografiske beliggenhet. Et økosystem beskrives gjerne som energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Samspillet mellom organismene danner grunnlaget for energistrømmen i næringskjeden. I havet resulterer dette samspillet i en pyramide med stor mengder biomasse (plankton) i bunnen og avtagende biomasse oppover i næringskjeden.

Utvikling av redskap og metoder som høster ressurser på en bærekraftig og miljøvennlig måte, tilpasset det enkelte økosystem, vil fortsatt være et viktig forskningsområde. Videre er det et mål å definere referanseområder for å kartlegge eventuelle endringer i artsmangfoldet.

Det blir lagt vekt på å finne gode parametre i populasjonsmodeller for fiskebestander. Dette inkluderer spesielt parametre knyttet til naturlig dødelighet, fiske, rekruttering og vekst. Stadige endringer i strukturen til økosystemene gjør at Havforskningsinstituttet kontinuerlig må ha oppdatert kunnskap om hvilke konsekvenser endringer i økosystemet har for de mest sentrale bestandene. Dette innebærer også å avdekke koblinger mellom bestandene og andre sentrale parametre i modellene. Instituttet prioriterer derfor å arbeide videre med å kvantifisere sammenhengene mellom bestander ved å videreutvikle flerbestandsmodeller som dekker hele vannsøylen (dybde og utbredelse). Det er også viktig å knytte disse modellene til produksjonen på de lavere trofiske nivåene (plankton) som legger premissene for økosystemets produksjon.

Det er viktig å ha hensiktsmessige verktøy og gode data innen økosystembasert rådgiving, og det er behov for å utvikle nye verktøy og metoder. Dette inkluderer å utvikle passende observasjonsstrategi, målemetodikk, modellering og formidling.

Det er særlig krevende å behandle data for hele vannsøylen, der datamengdene ofte er store og analysene tidkrevende. Det er viktig å hele tiden tilrettelegge innsamlede historiske data for å understøtte økosystembasert rådgiving og forvaltning. Ved å kartlegge torskens genom vil en kunne utvikle metodikk til å løse problemer knyttet til miljø, havbruk og fiskeri. Kunnskap om torskens genom kan bli viktig for forvaltninga av ville torskebestander, for påvirkninger mellom havbruk og villfisk, for å forstå påvirkninga fra fremmedstoffer og for å kunne kontrollere forhold som kjønns­modning og sykdomsutvikling hos oppdrettsfisk. Kunnskap om genomet til lakselus kan gi grunnlag for utvikling av forebyggende tiltak gjennom vaksine og utvikling av nye medikamenter mot slike parasitter. Kunnskap om genomet i lakselus kan også benyttes for å forstå andre økologiske viktige krepsdyr, som for eksempel raudåte.

Resultater 2007–2008

Forskningsprogram økosystem og bestandsdynamikk

I metodearbeidene for en bedre økosystemfor­valtning er det laget nye tidsserier av modellerte fysiske data for å forstå hva som skjer i prosessene rundt planktonproduksjon, fiskevandring, beiting, gyting og vekst.

Det er arbeidet med en rekke modeller som blant annet har som mål å vurdere forskjellige høstingsstra­te­gier. Det er blant annet utviklet nye instrumenter for målinger, og det er utviklet metoder og statistisk verktøy for beregning av total usikkerhet i toktbaserte mengdemål på pelagisk fisk.

Forskningsprogram biologiske mekanismer i marine økosystem og akvakultur

Det er etablert en ny metode for å skille ulike populasjoner av torsk basert på enkeltmutasjoner i DNA, og det er etablert en database med genetiske profiler fra over 40 villakspopulasjoner. Dette er viktig for å kunne vurdere virkningene av rømt laks på villaks.

En rekke nøkkelgen som styrer kjønnsmodning hos torsk er identifisert, og der er laget en mikromatrise for torsk som vil være et viktig verktøy for å studere hvordan ulike miljøbetingelser virker på torsk. Det er vist at villtorsk i Norge er infisert med en ny undertype nodavirus med utbredelse fra Møre og sørover.

Detaljerte kart er laget over utbredelse av kysttorsk og skrei, blant annet basert på historiske gjenfangstdata fra ca. 80 000 individer.

Det er vist at torsk og kveite har god evne til læring, blant annet til å assosiere hendelser adskilt i tid og rom.

Det er påvist at lysforholdene er kritisk for normal utvikling av kveitelarver.

MAREANO

Mål og prioriteringer

Programmets kjerneaktivitet er prosjektet Marin arealdatabase for norske hav- og kystområder MAREANO, der Havforskningsinstituttet har den koordinerende ledelse. MAREANO utføres i samarbeid med Statens kartverk Sjø og Norges geologiske undersøkelser. Målet er å legge grunnlag for forvaltning av biologisk mangfold og følsomme habitater, øke kunnskapen for å drive økosystembasert forvaltning av norske kyst- og havområder, og å fremme kunnskapsbasert, bærekraftig utnyttelse av ressursene. Dette gjøres ved å kartlegge havbunnen og bunnorganismene, og utvikle en arealdatabase om havbunnens biologiske, fysiske og kjemiske miljø. Kartlegginga har hovedvekt på fordeling av naturresurser, biologisk mangfold, følsomme habitater, fiskerieffekter, sedimenttyper og organiske miljøgifter. MAREANOs kartleggingsfase I har som mål å dekke det sørlige Barentshavet inkludert Lofoten og Vesterålen innen utgangen av 2010. Prioriterte områder er Eggakanten, Tromsøflaket, Troms II og Nordland VII.

I 2009 vil MAREANO fortsette kartlegginga i de prioriterte områdene i Barentshavet. Kartklienten vil videreutvikles for å tilby ny funksjonalitet og tilgang til mer informasjon. I instituttets MAREANO-program inngår også annen havbunnvirksomhet.

Regjeringa foreslår å styrke MAREANO med 6,3 mill. kroner under Fiskeri- og kystdepartementets område i budsjettet for 2009. Det foreslås tilsvarende økte bevilgninger under Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet, slik at samlet økning i 2009 blir 18,9 mill. kroner.

Resultater 2007–2008

MAREANO har i 2007 kartlagt bunnforhold og biologisk mangfold på 14 000 km² fordelt på Tromsø­flaket og sektorene Troms II og Nordland VII i Barentshavet. Ny basiskartlegging av dybdeforhold er utført i 5 000 km²-området. Nye og unike marine områder ble dokumentert, blant annet den undersjøiske ravinen ”Bleiksdypet” og ”Hola” (område med 330 korallrev og gassoppkomme i Nordland VII).

Basert på kartlegging har MAREANO levert innspill til Faglig forum, overvåkingsgruppa for Forvaltningsplan Barentshavet og utviklinga av Nye norske naturtyper.

MAREANO har også levert forslag til Fiskeri- og kystdepartementet med kriterier for vern av korallrev og nye korallområder som bør vurderes vernet i Norskehavet og Barentshavet, og beskrevet sårbare bunndyrsamfunn til ”Arealrapport med miljø- og ressursbeskrivelse”.

Driftsansvaret for MAREANOs webportal ble overtatt av Havforskningsinstituttet i februar 2007. Den finnes nå i engelsk versjon. Tidligere innsamlede data ved Havforskningsinstituttet er nå tilrettelagt for presentasjon på MAREANO-web. Der er også utviklet en kartklient for presentasjon av geografisk informasjon. Klienten tilbyr ett grensesnitt med forhåndsdefi­nerte tema og ett grensesnitt med valgfrie tema. Informasjonen i de ulike temaene hentes fra de respektive data- og informasjonsleverandørene i prosjektet.

Det ble utført kartlegging med spesiell vekt på korall- og svampforekomster i det østlige Barentshavet. I 2008 legges det vekt på å ferdigstille sektorene Troms II og Nordland VII inkludert områder dypere enn 1 000 m i Barentshavet. Med uendret finansiering vil MAREANO kunne kartlegge 20 000 km² i 2008.

Budsjettforslag 2009

Budsjettforsalg 2009

Innledning

Kapitlet omfatter drift av Havforskningsinstituttets forskningsfartøyer "G.O. Sars", "Johan Hjort", "Håkon Mosby"og "G.M. Dannevig" og instituttets rederiavdeling. Kapitlet omfatter også leie av "Fangst" om lag 200 dager per år og ”Jan Mayen” 75 dager per år, bemanning og drift av "Dr. Fridtjof Nansen" som NORAD eier og finansierer og bemanning og drift av "Hans Brattström" som Universitetet i Bergen eier. Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet har samarbeidsavtale om felles bruk og drift av forsk­ningsfartøy og annet vitenskapelig utstyr og lager for vitenskapelig utstyr.

Forskninga er styrende for driften av forskningsfartøyene, jf. nærmere omtale under kap. 1020. Havforskningsfartøyene har høy utnyttelsesgrad med over 300 operative toktdøgn på hvert av de store fartøyene. Bruk av fartøyene samordnes gjennom årlig toktplanlegging slik at personell fra andre institusjoner kan delta på planlagte tokt. Forsknings- og leiefartøyene er årlig på havet i omlag 3 000 døgn til sammen.

Mål og prioriteringer

Forskningsfartøyene skal være plattform for forsk­ning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse og studier av geologiske og biologiske forhold på havbunnen.

Delmål for driften av forskningsfartøyene:

• Virksomheten skal være med på å legge grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bære­kraftig næringsutvikling.

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt, og driften skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

• Forskningsfartøyene skal gi et veltilpasset tilbud for å kunne gjennomføre Havforskningsinstituttets og Universitetet i Bergens virksomhet på sjøen.

Samarbeidet med andre institusjoner om nasjonal toktkomité og felles instrumentpool videreføres.

Samarbeidet med Universitetet i Tromsø om bruk av forskningsfartøyet "Jan Mayen” viderefø­res. Det er et mål å inngå ytterligere samdriftsavtaler.

I 2009 foreslås det å bevilge 3 mill. kroner for å dekke kostnader knyttet til videre prosjektering og kvalitetssikring av et eventuelt nytt isgående fartøy. For å unngå vesentlige kutt i dagens toktinivå som følge av blant annet økte bunkerskostnader foreslås det å øke bevilgninga til driften av forsk­ningsfartøyene med 4 mill. kroner i 2009.

Resultater 2007–2008

Samarbeidet som ble etablert i 2005 ved opprettelsen av en nasjonal toktkomité og instrumentpool hvor de fleste eiere og brukere av forskningsfartøyer deltar er videreført i arbeidet med en nasjonal fornyelsesplan for forskningsfartøyer.

I St. meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav ble det varslet en utredning om hvordan samordning av drift for alle norske hav- og fiskeriforsk­ningsfartøy kan gjennomføres. I oppfølginga av dette har ei arbeidsgruppe med deltakere fra Fiskeri- og kystdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet gjennomført en utredning av ulike modeller for samordning av drift av de norske forskningsfartøyene. Arbeidsgruppas konklusjoner er i hovedtrekk følgende:

• Arbeidet med en felles toktkomité som en frivillig ordning med bred deltakelse og utvikling av toktsamarbeidet fortsetter.

• Videre utvikling og drift av instrumentpoolen bør ivaretas i det samarbeidet som er etablert mellom institusjonene.

• Organisering av forskningsfartøydriften bygger videre på dagens organisasjonsstruktur og det oppfordres til å forsterke samarbeidet knyttet til drift av fartøyene basert på frivillige avtaler.

• Det oppfordres til at institusjonene i felleskap prioriterer nybygg og utskifting av forskningsfartøy.

• Det synes mest realistisk at nybygging av forsk­ningsfartøy finansieres med investeringsbevilgninger over statsbudsjettet etter dagens budsjettmodell.

Rapporten er sendt på høring, og de fleste høringsin­stansene er positive til forslagene om samordning av drift som arbeidsgruppa foreslår. Med bakgrunn i dette vil Fiskeri- og kystdepartementet på det nåværende tidspunkt ikke gjøre endringer når det gjelder drift av norske forskningsfartøy.

I 2008 ble det bevilget 5 mill. kroner til forprosjektering av et isgående fartøy. Havforskningsinstituttet leder prosjekteringa.

Budsjettforslag 2009

Mål og prioriteringer

Mattryggheten utfordres når det forekommer fremmedstoffer i sjømat. Kunnskap om hvordan disse uønskede stoffene påvirker helsa vår og hvilke samspill som oppstår med næringsstoffene i sjømaten er nødvendig for å utføre en solid og oppdatert risikoanalyse og rådgiving på dette området. Målet med Trygg sjømat-programmet er å sikre økt kunnskap om hvordan fremmedstoffer i sjømat påvirker mattryggheten, og å bidra til å sikre trygg produksjon av oppdrettsfisk. Det legges særlig vekt på fremmedstoffer og tilsetningsstoffer i fôr og fôrråstoffer som kan påvirke mattryggheten. Forskninga skal også gi kunnskap om hvilke nivåer av næringsstoffer i fôr som gir best fiskevelferd og vekst, og sikre oppdatert kunnskap om mikroorganismer og parasitter i sjømat som er sykdomsfremkallende hos mennesker eller reduserer kvaliteten. Denne kunnskapen danner grunnlaget for instituttets forvaltningsstøtte innenfor disse områdene.

Økt oppmerksomhet omkring miljøgifter og andre fremmedstoffer har ført til et behov for en balansert helserisikovurdering som tar hensyn til både positive og negative komponenter i sjømaten. Kunnskapen er en viktig del av det vitenskaplige grunnlaget for EUs arbeid med risikovurderinger og tilpasning av regelverket på sjømatområdet. Prioriterte forskningsområder i denne sammenheng er fremmedstoffene kvikksølv, bromerte flammehemmere og PCB (polyklorerte bifenyler) og disse stoffenes samspill med næringsstoffene selen og omega-3 i sjømaten.

Målet med program for sjømat og helse er å bidra til å dokumentere helsevirkninger ved inntak av sjømat, og framskaffe kunnskap om samspill mellom de helsefremmende og de uønskede stoffene. Dette er viktig kunnskap for å sikre at det er en balansert vurdering av sjømaten som danner grunnlaget for myndighetenes anbefalinger om sjømatinntak, både nasjonalt og internasjonalt.

NIFES vil særlig legge vekt på å dokumentere de samlede helsevirkningene av sjømat i kostholdet og om sjømat kan forebygge og hemme utviklinga av livsstilsykdommer. Instituttet vil studere samspill mellom marine omega-3-fettsyrer og kvikksølv, og hva sjømat betyr for å forebygge fedme, beinskjørhet og diabetes. NIFES vil også studere hvordan fisk og annen sjømat påvirker vår ernæringsstatus og mentale helse ved blant annet å undersøke hvilke virkninger inntak av fisk har på konsentrasjonsevne og impulskontroll. All forsk­ning vil bli gjennomført i nært samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, helseforetak og næringsaktører.

I program for akvakulturernæring legges det vekt på å undersøke gode alternativer til de marine råstoffene fiskeolje og fiskemel. Alternative fôrråstoffer vil være nødvendig for sikre et framtidig bærekraftig oppdrett av torsk og laks. Plantebaserte råvarer har i økende grad blitt tatt i bruk i fôrproduksjonen. Målet med programmet er å se på problemstillinger knyttet til utviklinga av alternative fôrråvarer, inkludert genmodifiserte råvarer. Resultater fra forskninga er også viktig for nasjonale og internasjonale myndigheter når regelverket utformes. Andelen planteråstoff som blandes inn i fiskefôr øker stadig uten at konsekvensene for fiskehelsa er kartlagt. Ett sentralt forskningsområde i programmet er studier av hvordan protein og fett virker inn på hverandre i fiskekroppen, og hvordan genmodifiserte proteinråvarer virker inn på fisken. Feilutvikling hos marine torskelarver i havbruk er et problem, og det prioriteres videre arbeid med stamceller for å finne mekanismer som påvirker fiskens utvikling.

For at norske sjømatprodukter skal styrke og befeste sitt renommé som trygg og av god kvalitet, må Norge kunne vise til et dokumentasjonsnivå for fremmedstoffer som er tilfredsstillende for alle relevante formål. Målet med programmet for dokumentasjon og overvåkning er å etablere sikre og nøytrale langtidsserier av data om fremmedstoffer i fisk og annen sjømat, og å etablere troverdige bakgrunnsverdier for fremmedstoffer i viktige arter av fisk og sjømat for å kunne dokumentere trygg sjømat og gi råd om overvåkingsstrategier.

I 2008–2009 skal det undersøkes bakgrunnsverdier for makrell og blåkveite. Analyseresultater fra prøver av atlantisk torskelever og atlantisk kveite viser at nivået av dioksiner og dioksinliknende PCB er høyt. Dette er et problem. Overvåking i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten prioriteres i tråd med St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. NIFES prioriterer også arbeid med utvikling av forvaltningsplan for Norskehavet.

Resultater 2007–2008

Trygg sjømat

NIFES har blant annet studert hvordan kvikksølv og andre tungmetaller påvirker helsa vår og dermed mattryggheten. I samarbeid med Kings College London er det gjort en pilotstudie hvor fors­kerne har sammenlignet og studert de negative virkningene av kvikksølv på adferd hos avkom til hunnmus som hadde fått kvikksølv gjennom foret. I det videre arbeidet skal forsøkene sammenliknes med dataene fra tilsvarende forsøk hvor musene har fått den marine omega-3 fettsyren DHA i tillegg til kvikksølv.

Fravær av sykdomsframkallende bakterier og parasitter er en forutsetning for at sjømaten skal være trygg å spise. Listeria monocytogenes kan gi alvorlig sykdom og også dødsfall hos mennesker med redusert immunforsvar. NIFES har i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo tatt i bruk en ny teknikk hvor det lages en DNA profil for 220 stammer av L. monocytogenes. Disse profilene kan brukes i arbeidet med å kartlegge smitteveier ved å sammenligne stammer av L. monocytogenes fra ulike kilder.

Blåskjell skal være trygge å spise, og økt kunnskap om hvordan de tar opp og kvitter seg med algegifter er viktig for at matmyndighetene skal kunne gi korrekt råd om det er trygt å spise skjell. NIFES har i samarbeid med flere andre forskningsinstitutt funnet at utskillelseshastigheten av diaréframkallende giftstoffer i ett og to år gamle blåskjell ikke påvirkes av skjellenes alder og stør­relse. For å finne mekanismen bak utskillelsen arbeides det ved NIFES med å lokalisere hvor i skjellet disse giftstoffene lagres.

Sjømat og helse

Overvekt er et økende helseproblem i den vestlige verden, og et kosthold med mye fett øker risikoen for utvikling av overvekt. Ved NIFES er det gjort et forsøk som viser at rotter som fikk delvis nedbrutte (hydrolyserte) fiskeproteiner fra laks i fôret utviklet merkbart mindre fettvev enn rotter som fikk protein fra melk og ost (kasein) i fôret. Forskerne skal nå undersøke om også fett i muskel og lever blir redusert ved inntak av hydrolyserte fiskeproteiner.

Handlingsplanen for et bedre kosthold i befolkninga (2007–2011) konkluderer blant annet med at sjømatkonsumet blant nordmenn er lavere enn ønskelig, og at barn spiser mindre fisk enn voksne. NIFES er faglig ansvarlig på ernæringssi­den for tiltaket Fiskesprell, som ønsker å øke oppmerksomheten om sjømat blant barn og unge.

Enkelte studier har vist at sjømat har en positiv virkning på mental helse. Den marine fettsyren DHA er viktig for at hjernen skal utvikles optimalt og for god hjerneaktivitet, og mangel på denne ser ut til å henge sammen med risikoen for flere typer mentale lidelser og adferdsproblemer. NIFES har i samarbeid med andre forskere gjennomført to ulike pilotforsøk hvor deltakerne jevnlig fikk fet fisk i kosten. De foreløpige resultatene er lovende, men det er nødvendig å gjøre større studier for å kunne gi en vitenskapelig basert konklusjon på hvordan sjømaten påvirker kognitive funksjoner, læring og adferd.

Havbruksernæring

På grunn av utviklinga i oppdrettsnæringa er det viktig å finne bærekraftige fôrråvarer. I et langvarig fôringsforsøk hvor laksen fikk enten plantebasert eller marint basert fôr viste resultatet at innholdet av marine omega-3 fettsyrer var lavere i filéten fra den plantefôrede laksen enn filéten fra den marint fôrede laksen. Laks fôret med plante­råstoffer er imidlertid fremdeles en god kilde til de sunne marine omega-3 fettsyrene.

Soya og mais er aktuelle plantebaserte alternative råvarer i fôr til fisk. En stor del av disse er genmodifiserte (GM), og en vet lite om hvordan GM-råvarer i fôret påvirker fisken. NIFES har utført flere studier for å få mer kunnskap om virkningen av GM-råvarer på fisk.

Dagens regelverk i EØS for innhold av fluor i fôr har begrenset bruken av krill i fôr til fisk. Fors­kere ved NIFES har imidlertid vist at laks, torsk og kveite ikke lagrer fluor i fileten når de får fôr tilsatt krillmel med et fluorinnhold som er flere ganger høyere enn EUs grenseverdi. På bakgrunn av forsøkene gjort ved NIFES og andre forskningsarbeider har EU-kommisjonen nå vedtatt å øke grenseverdien for fluor i fôr fra 150 mg/kg til 350 mg/kg.

Dokumentasjon og overvåkning

Siden 1994 har NIFES hvert år tatt stikkprøver av innholdet av fremmedstoffer og næringsstoffer i fisk og annen sjømat fanget i Atlanterhavet, Nors­kehavet og Nordsjøen. I 2007 ble det samlet inn prøver av rødspette, uer, reker og pigghå fra Atlanterhavet, Nordsjøen, Norskehavet og Skagerrak. For å sikre åpenhet om resultatene, legger NIFES dem ut på sin internett-side. Våren 2007 startet NIFES en omfattende kartlegging av fremmedstoff i NVG-sild. Dette er en del av et større prosjekt som har som mål å etablere bakgrunnsverdier av fremmedstoff i de viktigste kommersielle fiskeartene i Norge. Et solid datagrunnlag er en forutsetning for å kunne gjennomføre velfunderte risiko­analyser og få på plass en forsvarlig overvåkning av norsk sjømat. NVG-sild er den første arten som det etableres bakgrunnsverdier for. Resultatene så langt viser at det er forholdsvis lave konsentrasjoner av fremmedstoffer i NVG-sild.

Ved NIFES har de analysert innholdet av dioksiner og dioksinliknende PCB i prøver fra torskelever hentet i Barentshavet. Resultatene er brukt i Mattilsynets arbeid med å sette grenseverdier for dioksiner/PCB i EU. Norges bidrag var sentralt i EUs arbeid med fastsettelse av grenseverdi for fiskelever.

NIFES skal sammen med Mattilsynet medvirke faglig i arbeidet med analyser av kamskjell fra Norge og konkurrerende eksportland. Undersø­kelser fra 2007 viser at innholdet av bly i kamskjell lå godt under EUs grenseverdi, mens innmat fra kamskjell inneholdt kadmium over EUs grenseverdi. Muskel og gonader, de delene vi vanligvis spiser i Norge, hadde et lavt innhold av kadmium og er trygge å spise.

Av hensyn til mattryggheten har NIFES siden 2004 overvåket innholdet av kvikksølv i blant annet torsk, krabbe, brosme og lange fra området rundt den tyske utbåten U-864.

NIFES har også utviklet en metode for å bestemme innholdet i fisk og sjømat av ”nye” miljøgifter, de såkalte perfluoralkylstoffer. Disse finnes blant annet i teflonprodukter, impregnerings- og smøremidler. NIFES har også sett på virkningen på fisk og sjømat av bromerte flammehemmere som brukes i isolasjonsmateriale, plastkomponenter og tekstiler.

Budsjettforslag for 2009

Norges forskningsråd (jf. post 50)

Mål og prioriteringer

Norges forskningsråds satsing på marin FoU har som hovedmål å framskaffe kunnskap for å utløse potensialet for økt verdiskaping fra marine ressurser. Målet er at Norge skal være i kunnskapsfronten innenfor marin FoU, og gjennom dette utvikle en nyskapende, lønnsom, bærekraftig og internasjonalt ledende marin næring. Kunnskapsbehovene i marin sektor spenner fra grunnleggende forskning til strategisk og anvendt forskning.

Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd skal bidra til

• å utvikle kunnskap, teknologi og metoder som kan danne grunnlag for ei bærekraftig høsting av de biologiske ressursene i havet og en lønnsom næringsvirksomhet med basis i disse ressursene

• at den ressurs- og miljørettede forskninga gir et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjø­områder

• å utvikle kunnskap om mattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd, medregnet lakselus og lakselusvaksine, og bidra til verdiskaping gjennom kunnskap om handelspolitiske rammebetingelser og forbrukskrav

• at havbruksforskninga styrker eksisterende næringsvirksomhet, åpner nye muligheter for næringsutvikling (medregnet nye arter i oppdrett) og sikrer ei bærekraftig forvaltning.

• at den markeds- og industrirettede forskninga styrker lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling

• at forskning og utvikling innenfor havner og infrastruktur for sjøtransport medvirker til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren, og bidrar til å utvikle teknologi, organisering og rammebetingelser.

Det skal legges til rette for at Fiskeri- og kystdepartementets sektoransvar for både den grunnleggende, strategiske og den brukerstyrte forskninga innenfor departementets ansvarsområde blir godt ivaretatt. Samhandling og forskning i skjæringsfeltet mellom programmer og virkemidler er også viktig. I tillegg er det nødvendig å etablere gode koblinger til områder som er sentrale for utvikling av marin sektor, men som budsjettmessig ikke hører under Fiskeri- og kystdepartementet.

Den aktiviteten Norges forskningsråd finansierer med midler fra Fiskeri- og kystdepartementet skal bidra til å supplere og støtte opp om aktiviteter som drives ved forskningsinstitutter innenfor departementets ansvarsområde. Midlene skal styrke den forvaltnings- og næringsrettede FoU-aktiviteten i tråd med prioriteringene i forskningsmeldinga og Fiskeri- og kystdepartementets strategier.

Ansvaret for de marine forskningsområdene i Norges forskningsråd er i hovedsak lagt til fire programmer:

• HAVBRUK - en næring i vekst

• Havet og kysten

• Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land

• Natur og næring

I tillegg inngår aktiviteter med relevans for fiskeri- og havbrukssektoren i andre programmer i Norges forskningsråd, medregnet flere av de store programmene og kommersialiseringsprogrammet FORNY.

De prioriterte programmene og satsingsområ­dene i 2008 videreføres i 2009.

EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling er den største arenaen for internasjonalt samarbeid for norske FoU-miljøer.

Det legges stor vekt på forskningssamarbeidet i Europa, og det skal følges opp på det marine og maritime området.

I USA og Canada finnes noen av verdens ledende forskningsmiljø på det marine området. Fiskeri- og kystdepartementet vil sammen med Norges forskningsråd fortsatt følge opp forskningssamarbeidet med Nord-Amerika som ble etablert i 2005 med bakgrunn i regjeringas USA-strategi. Samarbeidet er i første rekke knyttet til temaene helse, fôr og ernæring, genomikk og rømming av fisk.

Forskningssamarbeid med India om fiske- og dyrevaksiner ble satt i gang i 2007 og videreføres i 2009. Innsatsen skal bidra til en styrket havbruksnæring og bedre dyrehelse i India og i Norge. Samarbeidet legger også til rette for at oppdagelser og produkter kan utvikles videre og markedsføres gjennom produksjonssamarbeid mellom de to landene.

Forskningsinnsats knyttet til utfordringene i nordområdene prioriteres.

I 2008 ble det satt i gang arbeid med fjordøkologi i Porsangerfjorden og Hardangerfjorden. Satsinga har en totalramme på 15 mill. kroner fordelt på fire år, og skal bidra til å styrke den helhetlige marinøkologiske forståelsen og møte utfordringene som ligger i forvaltning av kystsona.

Forskning på problematikken rundt nedbeiting av tare vil prioriteres i Norges forskningsråds virksomhet i 2009.

Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd styrkes med 1,5 mill. kroner til forsk­ningsinstituttene på primærnæringsarenaen, jf. nærmere omtale under Basisbevilgninger.

Fiskeri- og kystdepartementet har forskningspolitiske interesser knyttet til vedtakene i Innst. S. nr. 176 (2007–2008) om framtidig lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole. Dette er knyttet til flytting av Veterinærinstituttet til Ås og felles lokalisering med det nye universitetet på Ås. Med utgangspunkt i forskningsutfordringene innenfor områdene mattrygghet, dyrevelferd og fiskehelse vil Fiskeri- og kystdepartementet sammen med Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet legge til rette for å videreutvikle forskningsfaglige synergier.

Nærmere omtale av sentrale forskningsprogrammer

HAVBRUK – ei næring i vekst (2006–2015)

Programmet er ett av Norges forskningsråds sju store programmer. Programmet er et sentralt virkemiddel for ei bredt anlagt forskning rettet mot trygg, effektiv og bærekraftig havbruksbasert matproduksjon. Programmet skal sikre og videre­utvikle det faglige grunnlaget for en markedsrettet, miljø- og ressursvennlig produksjon av akvatiske organismer i hele verdikjeden fram til markedet.

Havet og kysten (2006–2015)

Programmet skal framskaffe ny kunnskap om havets økosystem, og utvikle teknologi, metodikk og modeller for økosystembasert forvaltning. Programmet er svært sentralt for Forskningsrådets nordområdesatsing.

Maritim virksomhet og offshore-operasjoner (MAROFF) (2002–2009)

Programmet skal bidra til å realisere regjeringas offensive satsing på maritim virksomhet (MARUT). Temaene Sjømatleverandøren og Kaldklimaspesialisten er særlig relevante for Fiskeri- og kystdepartementet.

Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land (2006–2011)

Programmet skal styrke innovasjon, lønnsomhet, verdiskaping og markedsinnretning for norsk matproduksjon i hjemmemarkedet og i det internasjonale markedet, og bidra med forskningsbasert kunnskap for matforvaltninga.

Natur og næring (2007–2013)

Programmets mål er økt bærekraftig verdiskaping i de areal- og naturbaserte næringene gjennom produksjon av kunnskap som styrker innovasjon, lønnsomhet og markedsinnretning. Programmet skal også utvikle kunnskap til støtte for utforming av bærekraftig næringspolitikk innenfor arealbaserte næringer, medregnet fiskeri, havbruk, jordbruk, skogbruk, reindrift og reiseliv. Programmet viderefører blant annet aktivitetene fra det tidligere Arealprogrammet.

NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge (2004–2013)

Programmet er ett av Norges forskningsråds sju store programmer, og skal gi ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling og effekter av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer for norsk fiskerinæring, fiskeriforvaltning og -politikk er sentralt i programmet.

Kommersialisering

Program for kommersialisering av FoU-resultater (FORNY) er et tilbud til universiteter og høyskoler og FoU-instituttene for å stimulere til kommersialisering av forskningsresultater. Fiskeri- og kystdepartementets bidrag er øremerket prosjektutvikling og verifisering av teknologiske konsepter.

Andre programmer og satsinger innenfor marin og maritim sektor

Programmet Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bioteknologi, nanoteknologi og kognitiv vitenskap finansierer blant annet ELSA-forskning knyttet til marin bioteknologi og nanoteknologi. Programmet Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) finansierer relevante problemstillinger knyttet til kunnskap og læring fra havarikommisjoner, sårbarhet/sikkerhet, farlig gods og risikopersepsjon/trygghet. Programmet Næringslivets transporter og ITS (SMARTRANS) har som mål å bidra til å redusere næringslivets avstandskostnader, bidra til å overføre gods fra veg til sjø og bane og bidra til utvikling av smartere transporter og dermed sikker, mer miljøvennlig og effektiv transport. Programmet Strålevern og radioaktiv avfallshåndteringvidereføres også i EUs 7. rammeprogram, og har til hensikt å skaffe vitenskapelig kunnskap for å kunne vurdere virkninger av radioaktiv stråling og utvikle metoder for bedre beskyttelse mot stråling. Programmet Miljø 2015 omfatter forskning på økosystemer og landskap, biologisk mangfold, forurensning og samfunnsstrategier for å møte miljøproblemer innenfor og på tvers av disse temaområdene.

Basisbevilgninger

Det innføres et nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren fra og med 2009. Det er redegjort nærmere for det nye systemet i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2009, og under Forskningsfinansiering i innledninga til programkategori 16.20.

Den statlige basisfinansieringa av forskningsinstituttene består av grunnbevilgning og strategiske bevilgninger. Grunnbevilgninga består av en fast del og en resultatbasert del. Det nye systemet skal fordele en del av grunnbevilgninga etter resultatindikatorene vitenskapelig publisering, samarbeid med universiteter og høyskoler (avlagte doktorgrader og bistillinger), internasjonale inntekter, inntekter fra Norges forskningsråd og nasjonale oppdragsinntekter. Alle indikatorene skal vektes mot en relevanskomponent som består av summen av internasjonale inntekter, forskningsrådsinntekter og nasjonale oppdragsinntekter som del av samlete forskningsinntekter ved instituttene (ekskl. finansinntekter).

Det er lagt opp til fire fordelingsarenaer, jf. St. prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet. Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet er felles ansvarlige departement for grunnbevilgningene til primærnæringsarenaen, som inkluderer alle landbruksinstituttene; Bioforsk, Bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Norsk institutt for skog og landskap, Veterinærinstituttet (VI) og fiskeriinstituttene Nofima og SINTEF Fiskeri- og havbruk. Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), som driver forskning til støtte for forvaltninga, er foreløpig ikke inkludert i det nye systemet.

Regjeringa ønsker med det nye systemet å legge til rette for at forskninga ved instituttene har god kvalitet, at instituttene styrker den anvendte rollen og den internasjonale virksomheten og at instituttene samarbeider med norske universiteter og høyskoler.

Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd foreslås styrket med 1,5 mill. kroner til forskningsinstituttene på primærnæringsarenaen. Sammen med en tilsvarende styrking av Landbruks- og matdepartementets bevilgning styrkes primærnæringsarenaen med til sammen 3 mill. kroner i 2009. Bare nye midler blir fordelt etter resultat i 2009. Fra 2010 vil deler av eksisterende grunnbevilgning blir omfordelt etter oppnådde resultat på indikatorene nevnt over, og regjeringa tar sikte på en omfordeling på 10 pst. av grunnbevilgninga dette året. I forhold til primærnæringsarenaen er det særlig behov for å vurdere virkninger etter det første året, før endelig nivå på omfordeling av eksisterende grunnbevilgning fastsettes i budsjettet for 2010.

Inntil 30 pst. av basisbevilgninga på fordelingsarenaen for primærnæringsinstituttene skal brukes til strategiske instituttbevilgninger for å ivareta langsiktig kompetanseheving og kunnskapsoppbygging ved instituttene på områder av spesiell interesse for sektoren. Kontrakter om strategiske instituttprogram som instituttene har inngått skal i hovedsak gå som avtalt også etter overgangen til ny basisfinansieringsordning. Nye strategiske satsinger kan først lyses ut når alle instituttene på arenaen har avsluttet de vesentligste kontraktene om strategisk instituttprogrammer fra den tidligere ordninga. Som hovedregel skal de strategiske bevilgningene lyses ut i regi av Norges forskningsråd. Bare unntaksvis, når faglige vurderinger tilsier at bare ett institutt kan ta på seg oppdraget, kan sektordepartementene tildele midler direkte til et institutt.

Havforskningsinstituttet og NIFES mottar i 2008 midler til strategiske instituttprogrammer fra Forskningsrådet, men disse instituttene er foreløpig ikke inkludert i det nye basisfinansieringssystemet som etableres fra og med 2009. Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at pågående strategiske instituttprogrammer i Havforskningsinstituttet og NIFES går som avtalt. Departementet vil komme tilbake til bruken av disse midlene og hvordan strategiske satsinger i disse instituttene skal ivaretas framover etter hvert som pågående strategiske instituttprogrammer avsluttes.

Midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond skal ikke inngå som en del av basisbevilgninga i det nye finansieringssystemet.

Resultater 2007–2008

Forskningsrådet har i 2007 videreført arbeidet med analyser av prosjektporteføljen sett i samsvar med forskningsmeldingas tematiske, teknologiske og strukturelle prioriteringer. Når det gjelder mål­rettede satsinger, det vil si aktiviteter som har som formål å fremme FoU-innsatsen innenfor det enkelte prioriteringsområdet, viser analysen at Hav og Mat er de dominerende temaområdene som er finansiert av midler fra Fiskeri- og kystdepartementet med rammer på hhv. 58 mill. kroner (Hav) og 181 mill. kroner (Mat). Innen de strukturelle prioriteringstemaene er nyskaping og innovasjon finansiert med 173 mill. kroner fra Fiskeri- og kystdepartementet, grunnforskning med 39 mill. kroner og internasjonalisering med 18 mill. kroner.

Forskning i og for nordområdene har vært prioritert. Arbeidet har konkretisert de tematiske og faglige utfordringene i nordområdestrategien Forskning.nord. Det har blitt holdt en større nordområdekonferanse, og det har vært arbeidet videre sammen med Innovasjon Norge og SIVA om en felles nasjonal satsing innenfor marin bioprospektering og et samarbeidsprosjekt innenfor miljøtekno­logi med vekt på overvåking. Prioritering av forsk­ning med betydning for nordområdene er presisert i utlysningen av midler innenfor alle aktuelle programmer og aktiviteter. Det er satt i gang nye prosjekter med betydning i og for nordområdene og området Miljø og marine ressurser har økt fra en innsats på knapt 80 mill. kroner i 2006 til om lag 130 mill. kroner i 2008.

Det er lagt vekt på å se Fiskeri- og kystdepartementets midler i sammenheng med andre offentlige og private midler til forskning og utvikling. De tre næringsrettede virkemiddelaktørene Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA har inngått en samarbeidsavtale for 2005–2007, og det har i tillegg til nordområdesamarbeidet vært samarbeidet både innenfor marin og maritim sektor og matsektoren. Forskningsrådet har også lagt vekt på samarbeidet med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, og det har vært arbeidet videre med å koordinere innsatsen rettet mot næ­ringa.

Ordninga med Forskningsrådets regionale representanter er videreført, og Forskningsrådet har engasjert seg på regionalt nivå i å identifisere regionale marine fortrinn. Flere av fylkene er i gang med slik kartlegging og strategisk arbeid på det marine området, og de regionale representanter har vært involvert i dette arbeidet.

Etter at skattefradragsordninga SkatteFUNN ble aktiv fra andre halvdel av 2002, har marine prosjekter utgjort en stor andel av prosjektporteføljen. I 2007 var det innenfor sektoren marin/sjømat 489 aktive prosjekter fordelt på 376 bedrifter. Hovedtyngden av prosjektene kommer fra bedrifter langs kysten fra Rogaland og nordover. De samlede utgiftene til disse prosjektene er knapt 1,3 mrd. kroner, og det er budsjettert med en samlet skattelette på 186 mill. kroner.

Forskningsrådet har lagt vekt på å øke næringslivets investeringer i forskning. Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) og kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) er i større grad tatt i bruk i forskningsprogrammene, og det har vært en økning i andelen næringsrettede prosjekter. I 2008 ble knappe 100 mill. kroner bevilget til brukerstyrte prosjekter av betydning for Fiskeri- og kystdepartementet, det vil si prosjekter i kontrakt med bedrifter og organisasjoner i fiskeri- og havbruksnæringa. Disse midlene utløste ei bevilgning på knappe 220 mill. kroner fra andre kilder, hovedsakelig fra næringa selv, slik at totalt prosjektomfang for de brukerstyrte prosjektene var om lag 320 mill. kroner. Også Forskningsrådets bevilgninger til prosjekter i kontrakt med FoU-institusjonene utløser forskningsmidler fra andre kilder. Dette er offentlige midler bevilget av flere departementer direkte til institusjonene, men også betydelige beløp fra næringslivet, spesielt i kompetanseprosjekter med brukermedvirkning.

Forvaltningsrettet forskning

Ressurs- og miljøforskning og forskning på økosystemet

Arbeidet med å utvikle metoder og modeller som gir sikrest mulig bestandsestimering, effektiv overvåking av de marine ressursene og et bedre grunnlag for forvaltningsplaner for havområdene er videreført. Det er satt i gang prosjekter med vekt på marine økosystemer, grunnlag for verdiskaping og forvaltningskonflikt. Forskningssamarbeidet med Grønland er fulgt opp, og Norges forskningsråd har ivaretatt koordinering og kvalitetssikring av prosjektene innenfor dette samarbeidet. Det er gjennomført telletokt for vågehval. Den marine miljøforskninga er videreført, og det er satt i gang prosjekter med vekt på reint hav, miljøgifter, marin eutrofi, miljøgifter fra forurensende deponier og sedimenter, opprydding og tiltak og introduserte arter og sykdommer. På feltet arealplanlegging og arealforvaltning er det gjennomført prosjekter innenfor temaer som rettsspørsmål i sjøområder, kystsoneforvaltning, konflikter og konflikthåndtering og reguleringsmodeller i kystfisket. Det har vært en omfattende forskningsinnsats for å få mer kunnskap om klimaendringer og konsekvenser av klimaendringer. Forskninga viser at marine øko­systemer og næringer vil kunne gjennomgå betydelige endringer som følge av endringer i nærings­kjeden og geografisk forskyvning av optimale habitater.

Forvaltningsrettet havbruksforskning

Det har vært forskningsinnsats innen miljø, fiskehelse og fiskevelferd. Miljøforskninga sikter mot å få fram kunnskap som grunnlag for at produksjon og produkter kan utvikles innenfor godtatte rammer for bærekraft, miljø, dyrevelferd og trygg mat. For å bidra til å begrense rømming fra oppdrettsanleggene, er det etablert en kunnskapsplattform for miljøvennlig teknologi og forbedring av rutiner for drifting av anlegg for laks og torsk. Forskning som skal framskaffe kunnskap for å redusere problemene med lakselus og unngå spredning av smittsomme sykdommer er prioritert. Det er gjennomført forskning på biologiske metoder (bruk av leppefisk), forskning med sikte på å komme fram til en vaksine mot lakselus og studier knyttet til utvikling av resistens i lakselus. Innenfor fiskehelse er det lagt vekt på forskning for å framskaffe kunnskap om egenskaper og karakteristika hos aktuelle smitte­stoff og vertsorganismer for tapsbringende virus- og bakteriesykdommer, biologiske prosesser og utvikling av parasitter hos oppdrettsfisk og kunnskap om immunsystemet hos aktuelle oppdretts­arter. Bruk av nye molekylær­biologiske metoder er sentralt. Det er etablert en kunnskapsplattform som bidra til forbedrede vaksinestrategier mot virussykdommer. Det er lagt vekt på forskning om kriterier og metoder for å vurdere velferd hos oppdrettsfisk, og forskning som gir økt grunnleggende kunnskap om generell atferd hos oppdrettsfisk og om sammenhenger mellom miljøfaktorer, stress, mestring, atferd, helse og velferd i intensivt oppdrett. Det er også etablert en kunnskapsplattform om normalutvikling og feilutvikling.

Forskning og overvåking knyttet til sjømattrygghet og kvalitet

Det har vært betydelig aktivitet i forskning innenfor sjømattrygghet og kvalitet. Det er undersøkt mulige skadelige virkninger av kvikk­sølv, og helserisiko er vurdert opp mot positive virkninger av sjømat. Med bakgrunn i slik informasjon utarbeides det en risiko- og nytteanalyse for inntak av forskjellige typer sjømat som inneholder realistiske nivå av kvikksølv. Det er gjennomført forskning om Listeria, og det gjøres en risikoanalyse av sushi. Målet er å utarbeide en veileder til aktuelle brukere på bakgrunn av kunnskap om betydningen av prosessering, lagringsmetode og lagringstemperatur. WHO og EU har anbefalt at nivået for dioxin og dioksin­liknende PCB reduseres, og det er satt terskelverdier for denne gruppa. Det er ikke satt slike verdier for dioksinliknende PCB, og det utvikles nå risikoevalueringer også for disse fremmedstoffene. Innenfor havbruk er forskning om trygt fôr og trygg mat prioritert. Ei arbeidsgruppe har gjennomført ei utredning om kunn­skaps­behov og risikofaktorer i verdikjedene for sjømat, medregnet fôr til oppdrett. Bakgrunnen for arbeidet var at sjømat utgjør en viktig del av kostholdet i Norge, og at fiskekonsumet tradisjonelt har vært høyt.

Forskning knyttet til havner og infrastruktur for sjøtransport

Programmet MAROFF har flere prosjekter innenfor Kystverkets ansvarsområde. Et prosjekt om intelligente transportsystemer i havbruk skal bidra til sikrere seilas i områder ved havbruksanlegg og til å unngå konflikter i kystsona. Prosjektet skal også demonstrere bruk av dynamisk posisjonering og AIS (Automatisk identifikasjonssystem) ved anløp av havbruksanlegg. Prosjektet inngår i en serie prosjekter som skal dekke havbruksnæringas behov for brønnbåter, servicefartøy for anker og anleggshåndtering og bruksbåter. Programmet Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) har satt i gang fem nye prosjekter som dekker ulike problemstillinger knyttet til sjøfart og havner. Det ble i oktober 2007 holdt en forskerkonferanse i samarbeid med Veritas, der et av hovedtemaene var forskning om sikkerhet knyttet til sjøfart. Programmet Næringslivets transporter og ITS (SMARTRANS) har gitt støtte til flere forskningsprosjekter som har betydning for havner, og programmet har også satt i gang to prosjekter med vekt på fisketransport.

Næringsrettet forskning og utvikling

Forskning for markedsretting og nyskaping i marin sektor

Det er viktig å styrke innovasjonsevnen for å øke konkurransedyktigheten, verdiskapinga og markedsorienteringa i norsk matproduksjon. Det gjennomføres derfor flere marine prosjekter som omhandler produksjons- og prosessteknologi. Forskning i fiskeri­teknologi er videreført. Matpolitikk og handel med mat er et følsomt politikkområde som inngår i de fleste globale prosesser om miljø og mer rettferdig utvikling. Det er igangsatt forskning for å studere Norges muligheter og posisjoner i den sammenheng, og flere nye prosjekter innenfor temaet handelspolitikk og avtaleregimer. Det gjennomføres prosjekter som skal gi økt kunnskap om WTO-prosessene generelt og om omfanget av handelsbarrierer som norsk fiskerieksport møter. Bevilgninga fra Fiskeri- og kystdepartementet til kommersialiseringsprogrammet FORNY er videreført, og midlene fra Fiskeri- og kystdepartementet har inngått i FORNYs verifiseringsmidler. Midlene er brukt for å styrke fiskeri- og kystrelaterte prosjekter hos ­aktørene ved å teste at teknologien fungerer.

Næringsrettet havbruksforskning

Innenfor havbruksforskninga er det lagt vekt på kunnskap som kan utvikle verdiskapende og lønnsom virksomhet og kunnskap som kan føre til redusert svinn i produksjonskjeden og best mulig produksjonsopplegg og miljøforhold. En viktig del av den næringsrettede havbruksforskninga gjelder utvikling av nye arter i oppdrett. Forskninga har i hovedsak dreid seg om torsk, men også om arter som kveite, skjell og hummer. Det legges vekt på å finne bedre og mer etisk akseptable slaktemetoder. Fôrprodusentene er sentrale deltakere i flere brukerstyrte prosjekter, men også andre deler av havbruksnæringa er aktiv. Det legges vekt på å få til økt engasjement fra næringa, for eksempel lakseoppdrettsnæringa. Et prosjektet om nedsenkbare oppdrettsanlegg er avsluttet. Prosjektet har vist at det er mulig å senke et oppdrettsanlegg ned under bølgesona slik at anlegget blir mindre utsatt for bølgekreftene.

Internasjonalt samarbeid

EUs nylig avsluttede 6. rammeprogram har hatt utlysninger innenfor forvaltning av marine ressurser, havbruk, sjømat og kystforvaltning. Norske aktører har hatt stor suksess med søknader med marine temaer, og har kommet med i de fleste prosjekter som ble innstilt til finansiering. Trygg mat og sporing er FoU-områder hvor norske aktører har gjort det svært godt og samarbeider med partnere fra mange land og sektorer. Norge deltar i flere ERA-Net, som er et virkemiddel for å oppnå bedre samordning av nasjonalt og regionalt finansierte FoU-programmer. Norge leder SAFEFOODERA, der de fleste land i Europa deltar.

Marine temaer har fått vesentlig plass i mange av satsingsområdene innenfor det 7. rammeprogrammet (7.RP) som startet i 2007. Dette gjelder særlig områdene ”Mat, landbruk, fiskeri og bioteknologi”(Food, Agriculture, and Fisheries and Biotechnology) og ”Miljø inklusive klimaendringer” (Environment incl. Climate Change). Norske marine og maritime miljøer har også lyktes godt i de første utlysningene i 7.RP. Forskningsrådet har bidratt til Norges innspill til forslag om nye maritime retningslinjer (Maritime Policy) for EU. Retningslinjene blir viktige for innretningen av marin og maritim forskning i 7.RP framover. Gjennom deltagelse i Det marine råd (Marine Board – European Science Foundation) har Forsk­ningsrådet prøvd å påvirke innholdet i de maritime retningslinjene, og har bidratt til å skape oppmerksomhet om betydningen av marin og maritim forskning for Europas økonomiske og sosiale utvikling generelt. COST-konseptet legger til rette for internasjonalt multidisiplinært forskningssamarbeid, støttes av 7.RP og er et verdifullt element i arbeidet med å utvikle det europeiske forskningsområ­det.

Forskningssamarbeidet mellom Norge, USA og Canada om havbruk er videreført. Samarbeidet er i første rekke knyttet til temaene helse, fôr og ernæring, genomikk og rømming av fisk. Satsinga har fremmet samarbeid og utveksling av forskere og studenter.

Med basis i den norsk-indiske samarbeidsavtalen arbeides det med indiske og norske miljøer for å etablere forskningsprosjekter innenfor fiske- og dyrevaksine. Det er nå bevilget midler til samarbeidsprosjekter både fra norsk og indisk side som vil bidra til økt innsats i forskninga om fiskevaksiner.

Norges forskningsråd har en representant i Nordisk arbeidsgruppe for fiskeriteknologi innenfor Nordisk Ministerråd. Arbeidsgruppa bevilget i 2007 midler til flere nordiske samarbeidsprosjekter.

Fondet for forskning og nyskaping

Fondet for forskning og nyskaping brukes blant annet til å følge opp de strukturelle, tematiske og teknologiske prioriteringene i St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning. Innenfor de tematiske prioriteringene gikk 20,3 mill. kroner til det tematiske området Hav og 50,8 mill. kroner til det tematiske området Mat i 2007.

Verdens største forskningsprogram, Det internasjonale polaråret (IPY), ble satt i gang i mars 2007 med en rekke marine prosjekter og aktiviteter. Forskningsrådet ga i 2007 en ekstraordinær tildeling på 200 mill. kroner fra Fondet for forskning og nyskaping til avansert vitenskapelig utstyr og elektronisk forsknings­infrastruktur. Også her var det flere marine prosjekter, blant annet fire utstyrsprosjekter til fiskeriinstituttene. Fondsmidlene er viktige for å kunne støtte sentrale prioriteringer rettet mot de enkelte departementene, og har bidratt til å styrke programmer og ordninger som i første rekke er finansiert fra andre kilder. Dette gjelder Forskningsrådets store programmer, der særlig programmene FUGE, HAVBRUK og NORKLIMA er relevante for Fiskeri- og kystdepartementet. Også andre sentrale marine programmer som Havet og kysten og Matprogrammet ble styrket med midler fra Fondet for forskning og nyskaping.

Avkastninga fra Fondet for forskning og nyskaping er viktig for Norges forskningsråds muligheter til å ta nye strategiske initiativ. I løpet av 2007 ble 14 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) godkjent. Sentrene er et virkemiddel for økt kvalitet i innovasjonsforskinga. Det er særlig tre sentre som er spesielt relevante for Fiskeri- og kystdepartementet og de marine næringene; Senter for marin bioprospektering og bioaktive produkter ( Centre of Marine Bioactives and Drug Discovery, MabCent) i Tromsø, Senter for havbruksteknologi (Centre for Research-based Innovation in Aquaculture Technology, CREATE) i Trondheim og Michelsensenteret for industriell målevitenskap ( The Michelsen Centre for Industrial Measurement Science and Technology) i Bergen. Ordninga med Sentre for fremragende forskning (SFF) er videreført, og åtte nye sentre ble startet i 2007. Tre sentre er særlig relevante for Fiskeri- og kystdepartementet og de marine næringene; Senter for havbruk og proteinforskning ( Aquaculture Protein Centre) på Ås, Bjerknessenteret for klimaforskning ( Bjerknes Centre for Climate Researchi Bergen og Senter for skips- og havkonstruksjoner ( Ships and Ocean Structures) i Trondheim.

Basisbevilgninger og instituttarbeidet

Basisbevilgninger består av både grunnbevilgninger og bevilgninger til strategiske instituttprogrammer. Norges forskningsråd har i 2007 hatt ansvar for basisbevilgning for Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforsk­ning), Norconserv AS og SINTEF Fiskeri og havbruk AS. I tillegg har Forsk­ningsrådet tildelt strategiske instituttprogrammer til Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Den etterfølgende tabellen viser basisbevilgninger fra Forsk­ningsrådet til fiskeriinstituttene i 2007.

Fiskeriinstituttenes samlede driftsinntekter kommer fra ulike kilder, og det er betydelige forskjeller mellom instituttene. Basisbevilgninga gjennom Forskningsrådet varierer mellom 1 pst. (Havforskningsinstituttet) og 28 pst. (Norconserv, nå Nofima) av de totale driftsinntektene. Havforsk­ningsinstituttet og NIFES får betydelige midler fra FKD til den forvaltningsrådgivinga de skal utføre (50 og 43 pst.), mens NIFES og SINTEF Fiskeri og havbruk har høyest andel forskningstildelinger fra Forskningsrådet (17 pst.). Norconserv har den største andelen inntekter fra næringslivet (49 pst.), mens Fiskeriforskning (nå Nofima) er det instituttet som har størst andel inntekter fra offentlig forvaltning utenom forvaltningsinntekter (38 pst. av de totale driftsinntektene). Når det gjelder inntekter fra utlandet, har SINTEF Fiskeri og havbruk den største andelen (13 pst.).

Kilde: NIFU STEP

Figur 7.5 viser driftsresultatet for de tre frittstående fiskeriinstituttene i perioden 2003-2007. Figuren viser at Fiskeriforskning har hatt negativt driftsresultat på omkring 2 pst. av de totale driftsinntektene hvert av de siste tre årene. SINTEF Fiskeri og havbruk har hatt positivt driftsresultat i hele femårsperioden, med 2007 som det beste året. Norconserv har hatt overskudd i perioden 2003–2006, men har et mindre driftsunderskudd i 2007.

Kilde: NIFU STEP

Fiskeriforskning og Norconserv ble fra 1.1.2008 en del av det nyopprettede forskningskonsernet Nofima AS. Arbeidet knyttet til etableringa av Nofima har stått sentralt i 2007. På oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet gjennomførte Forsk­ningsrådet første halvår 2007 en kompetansekartlegging og -vurdering av aktiviteten ved AKVAFORSK, Fiskeriforsk­ning, Matforsk og Norconserv, og relevant næringsrettet FoU-aktivitet ved Havforskningsinstituttet, NIFES og Veterinær­instituttet.

Veterinærinstituttet (jf. post 51)

Mål og prioriteringer

Veterinærinstituttet vil bidra til å nå målene om en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring, en frisk bestand av oppdrettsfisk og villfisk og trygg sjømat. Veterinærinstituttet er ansvarlig leverandør av kunnskapsstøtte til matforvaltninga om spørsmål knyttet til fiskehelse og enkelte områder innenfor sjømattrygg­het.

Veterinærinstituttet vil sikre landsdekkende beredskap med hurtig og sikker oppklaring av årsakene til sykdom, som er grunnleggende i arbeidet med å opprettholde friske populasjoner av fisk. Slik beredskap må være forankret i resultater fra forsk­ning om årsaksforhold og sykdomsutvikling ved infeksjoner og andre sykdomstilstander. Veterinærinstituttet støtter Mattilsynet og andre myndigheter med kompetanse og tjenester som bidrar til effektiv bekjempelse og sykdomsforebyggende tiltak.

Overvåking av helsesituasjonen i fiskepopulasjonen og troverdig dokumentasjon av helse, sykdom og velferd er grunnleggende for tilliten til norsk sjømat i et nasjonalt og internasjonalt marked. Veterinærinstituttet vil bidra med tjenester som viser status og trender for sykdommer innen havbruk.

Oppgaven som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer og enkelte områder innenfor sjømat­trygghet gis høy prioritet. Kvalitetssikret metodikk er grunnleggende for de oppgavene som Veterinærinsti­tuttet har innen beredskap, overvåking, sykdomsoppklaring og forskning. Et nasjonalt referanselaboratorium vil også bidra til å høyne kvaliteten og kapasiteten hos private leverandører av tjenester innen fiskehelse.

Villaks og andre viltlevende bestander kan ha stor betydning for utvikling av kystområder, elver og innsjøer til næringsutvikling og rekreasjon. Veterinærinstituttet bidrar med kompetanse og tjenester som kan bidra til å bekjempe og forebygge sykdommer hos disse bestandene forårsaket av blant annet Gyrodactylus salaris, lakselus, og krepsepest.

Veterinærinstituttet supplerer kunnskap som utvik­les på Havforskningsinstituttet gjennom sitt arbeid med problemstillinger knyttet til velferd og sykdom, og gjennom sin funksjon som sekretariat for Norecopa. Norecopa skal arbeide for alternativer til bruk av fisk som forsøksdyr.

Lavt forbruk av antibiotika og kjemiske innsatsfaktorer er en forutsetning for videre utvikling av oppdrettsnæringa. Veterinærinstituttet skal bidra til å bygge opp kunnskap om forebyggende sykdomstiltak som kan bidra til bærekraftig oppdrett av fisk.

Norsk sjømat skal være trygg, og den skal oppleves som trygg. Kunnskap om mikroorganismer, parasitter og uønsket genetisk materiale i fisk eller sjømatpro­dukter er en forutsetning for mattrygghet. Veterinærinstituttet vil fortsette arbeidet innenfor enkelte områder innen mikrobiell sjømat­trygghet, medregnet algetoksiner. I tillegg vil Veterinærinstituttets arbeid innenfor mat­trygghet, som GMO, Listeria og andre potensielt patogene mikroorganismer, generere kunnskap som er viktig for å forstå spredning av smittestoffer i verdikjeden fra råvare til sjømatprodukt. Denne kunnskapen danner grunnlag for beredskap ved sykdomsutbrudd, overvåking av sjømat og tiltak som kan forebygge sykdom hos menneske forår­saket av sjømat.

Veterinærinstituttets generelle kunnskapsplattform innenfor mikrobiologi, toksikologi, GMO med videre utnyttes i samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonene for å komme havbruksnæringa til gode.

Veterinærinstituttet vil legge vekt på å utvikle organisatoriske forhold. Stortinget har vedtatt å flytte Veterinærinstituttet fra Oslo til Ås. Videreutvikling av beredskap og kunnskapsproduksjonen i en krevende planleggings- og flytteperiode er en stor utfordring.

I løpet av de siste årene har Veterinærinstituttet bygd opp et omfattende nettverk av samarbeidende fagmiljøer med stor betydning for kunnskapsutviklinga. Samarbeidet om produksjon og utveksling av kunnskap med andre nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer, blant annet NIFES og Havforskningsinstituttet, skal utvikles videre og styrkes.

Resultater 2007–2008

Basert på informasjon fra egne diagnostiske undersøkelser, fra andre myndigheter, fra næringa og private kilder, har Veterinærinstituttet sammenstilt rapporten ”Helsesituasjonen hos oppdrettfisk 2007”. Denne rapporten viser at norsk fisk generelt har en god helsetilstand, selv om enkelte sykdommer, slik som pankreassykdom og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse hos laks og francisellose hos torsk, øker i omfang og utbredelse. Smitteforsøk på varmblodige forsøksdyr med Francisella philomiraga, bakterien som forårsaker francisellose, tyder på at denne bakterien ikke gir sykdom hos menneske slik enkelte andre francisella-bakterier kan gjøre.

Innsendelsene av materiale fra torsk og andre marine arter til diagnostisk undersøkelse har vært økende. Dette materialet gir grunnlag for foreløpige vurderinger av helsetilstanden hos marin fisk i oppdrett. Torsk er imidlertid forskjellig fra laksefisk både når det gjelder sykdomsspekter, biologi og oppdrettsteknologi. Kunnskapsoppbyggingen om helse og sykdom har gitt resultater som er viktige for å møte de mange utfordringene innen oppdrett av torsk. Veterinærinstituttets satsing på torsk kommer til uttrykk på ulike måter. Eksempler på dette er aktiv deltakelse i ”Frisk torsk” og andre nettverk for sykdommer hos torsk, etablering av kompetanse innen diagnostikk og forebygging av viktige sykdommer hos torsk og forskning på sykdommer hos torsk.

Aktiv overvåking av helsetilstanden hos fisk og kvaliteten på produkter er viktig for en eksportrettet næring. Et system for rapportering av tap og sykdommer i oppdrett (MFISK) er utarbeidet i samarbeid med Mattilsynet, næringa og Fiskeri- og kystdepartementet. Dette systemet vil gi en vesentlig forbedret oversikt over helsesituasjonen hos oppdrettsfisk. Veterinærinstituttet har gjennomført overvåkingsprogrammer for sykdommene VHS/IHN, bakteriell nyresyke og gyrodaktylose på oppdrag fra Mattilsynet.

Dokumentasjonen av mange års fravær av VHS/IHN hos oppdrettsfisk gjør at Norge kan opprettholde sin nasjonale fristatus for disse sykdommene selv etter at den alvorlige smittsomme fiskesykdommen viral hemoragisk septikemi (VHS) ble påvist på Sunnmøre i 2007. Beredskap ved mistanke om alvorlige sykdommer er en viktig oppgave for Veterinærinstituttet. Diagnostiseringa av VHS hos regnbueørret viste at beredskapen ved Veterinærinstituttet er god. Dette gjaldt både faglig, i form av hurtig og sikker diagnostikk, og organisatorisk i form av god intern og ekstern samhandling. Undersøkelser av materiale innsendt for oppklaring av et sykdomsutbrudd ga mistanke om sykdommen, noe som umiddelbart ble formidlet til myndigheter og innsender. Molekylærbiologiske analyser bekreftet raskt mistanken. Dette ble senere stadfestet ved dyrking av virus.

Molekylærbiologisk analysemetode er også utvik­let på andre områder. Metodikken for påvi­sing av krepsepest har blitt ytterligere forbedret, og de norske prosedyrene er tatt i bruk av laboratorier i andre land i Østersjøregionen. I 2007 ble soppen som forårsaker krepsepest, Aphanomyces astacii, påvist hos symp­tom­fri signalkreps i Grenlandsområdet. Dette danner grunnlag for tiltak mot signalkreps for å beskytte edelkreps som er utrydningstruet på grunn av krepsepest.

Veterinærinstituttet er et akkreditert laboratorium. Det er imidlertid et mål å akkreditere flere metoder for sykdommer hos fisk. Dette pågår, og videreføring er avhengig av at egne vitenskapelige publikasjoner som er grunnlag for en slik akkreditering blir ferdigstilt. Dette arbeidet har blitt forsinket, noe som har fått konsekvenser for framdriften i arbeidet med akkreditering.

Mattilsynet ga i 2007 Veterinærinstituttet oppgaven som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer. Denne oppgaven har bidratt til å klargjøre ansvaret for diagnostikk av fiskesykdommer.

Veterinærinstituttet har i 2007 etablert sekretariatet for den nasjonale plattformen for alternativer til bruk av forsøksdyr (Norecopa). En viktig oppgave er å bidra til å finne metoder som kan redusere antall fisk som benyttes til testing av fiskevaksiner.

Arbeidet med å utvikle laboratoriemetoder for testing av algetoksiner uten bruk av forsøksdyr har gitt viktige resultater i 2007. Flere metoder for analyse av nervegifter og diareframkallende toksiner produsert av alger er utviklet og kvalitetssikret for praktisk bruk.

Veterinærinstituttet har samarbeidet med Havforskningsinstituttet og NIFES både innen forskning og annen kunnskapsproduksjon. Samarbeidet med Havforskningsinstituttet er formalisert i en samarbeidsavtale.

Tilskudd til utviklingstiltak (jf. post 71)

Bevilgninga på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utvik­lingstiltak finansierer tiltak som er gitt særlig prioritet, og som ikke faller naturlig inn under andre budsjettposter. Innsatsen har dels vært organisert gjennom større programmer, og dels i form av enkeltprosjekter.

Mål og prioriteringer

Tiltakene som finansieres under kap. 1023 post 71 har som mål å

• øke verdiskapinga i fiskeri- og havbruksnæringa, og sette næringa bedre i stand til å etterspørre og utnytte FoU-resultater innen marin sektor

• øke sikkerheten til sjøs og styrke sjøtransportens konkurransefortrinn, og gi et bedre beslutningsgrunnlag for investeringer i sektoren

• bidra til kunnskapsgrunnlaget for gjennomføringa av Fiskeri- og kystdepartementets forvaltningsoppgaver.

Fiskeri- og kystdepartementet gir tilskudd til utvik­lingsprosjekter som bygger opp under departementets strategi og hovedmål. Det gis tilskudd både til større programmer og enkeltprosjekter.

Siden 2006 er det satt av et årlig tilskudd på 3,5 mill. kroner til styrking av markedsforskningsmiljøet ved Fiskeriforskning i Tromsø som et treårig prosjekt. Det foreslås å videreføre bevilgninga til markedsforsk­ningsprosjekter også i 2009.

Det foreslås satt av 3,1 mill. kroner til videreføring av nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold, med vekt på marin kartlegging i kystsona.

Det legges opp til å videreføre prosjektet Fiskesprell i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Eksportutvalget for fisk.

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO har vedtatt å etablere en komité for fiskeri og havbruk. Norge har ledelse og sekretariat for denne komiteen. Fiskeri- og kystdepartementet vil bidra til finansieringen av dette arbeidet.

Det vil også bli gitt tilskudd til særlig prioriterte enkeltprosjekter knyttet til hele Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde, blant annet utredninger som støtter opp under Fiskeri- og kystdepartementets forvaltningsoppgaver.

Resultater 2007–2008

Samlet disponibelt beløp i 2008 er 25,672 mill. kroner. Dette omfatter bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2007 på 22,5 mill. kroner, og overførte udisponerte midler fra 2006 på 3,172 mill. kroner.

Programmet MABIT (Marin bioteknologi i Troms­ø) ble i 2003 forlenget med en ny femårsperiode (2004–2008). I 2007 ble det satt av 5 mill. kroner til programmet. Fra 2008 ble bevilgninga til MABIT flyttet til kap. 1023 post 74 Tilskudd til marin bioteknologi.

Det er et mål å utnytte sjømatproduksjon bedre ved å realisere mulighetene for utvikling av næringsvirksomhet med basis i biprodukter og andre marine råstoff. Et viktig virkemiddel i denne forbindelse er stiftelsen RUBIN, og det ble i 2007 gitt et tilskudd på 3 mill. kroner. Fra 2008 ble bevilgninga til RUBIN flyttet til kap. 1023 post 74 Tilskudd til marin bioteknologi.

I 2006 ble det satt i gang et treårig program for markedsforskning i regi av Fiskeriforskning, med en ramme på 3,5 mill. kroner. Tilskuddet til programmet ble videreført i 2008.

Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold er videreført i 2008. Fiskeri- og kystdepartementet har satt av 3,1 mill. kroner til programmet.

Fiskeri- og kystdepartementet har siden 2003 gitt tilskudd til etablering og drift av en marin biobank i Tromsø (Marbank). I 2007 ble det bevilget 1,5 mill. kroner til Marbank. Fra 2008 ble bevilgninga til Marbank flyttet til kap. 1023 post 74 Tilskudd til marin bioteknologi.

I prosessen med utarbeidelse av Nasjonal transportplan er det over flere år gitt tilskudd til videreutvikling av det tverretatlige transportmodellapparatet. I 2008 er det gitt tilskudd til prosjekter som kan bedre utnyttelsen av dette modellapparatet til samfunnsøkonomiske analyser rettet mot infrastruktur og tjenester for sjøtransport.

EUs Marco Polo-program startet i 2003, og hovedmålet er å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem. Programmet kan blant annet gi økonomisk oppstartstøtte til nye transportløsninger som kan bidra til å overføre transport av gods fra vei til sjø og jernbane. I tillegg kan prosjekter som legger til rette for intermodalitet og fremmer samarbeid i godstransportnæringa få støtte. Norge har deltatt i programmet siden 2004, og det er vedtatt å delta videre i programperioden 2007–2013 (Marco Polo II). Programmet har en klar internasjonal dimensjon siden det bare er transporter som krysser grenser som får støtte. Norge er fullverdig medlem av programmet slik at norske prosjektsøknader blir vurdert på lik linje med søknader fra aktører i EU-land.

Vardø trafikksentral har bidratt til å skape et knutepunkt for videre satsing og en utvidelse av det norsk-russiske samarbeidet om oljevernberedskap og sjøsikkerhet. Fiskeri- og kystdepartementet vil i 2008 gi til sammen 800 000 kroner i tilskudd til prosjektet Vardø-initiativet i regi av Vardø kommune og Vardø Promor AS. Prosjektet viderefører samarbeidet som ble etablert høsten 2005. Prosjektet arbeider med næringsut­vikling i Vardø kommune og i regionen, og samarbeid om sjø­transport, havneutvikling, sjøsikkerhet, oljevern og strandsoneberedskap i den norsk-russiske grenseregionen.

Tilskudd til Nofima AS (jf. post 72)

Nofima AS ble opprettet 1. januar 2008. Nofima er en sammenslåing av Akvaforsk AS, Fiskeriforskning AS, Matforsk AS og Norconserv AS. Instituttet har om lag 450 tilsatte. Konsernets hovedkontor er i Tromsø, og selskapet har datterselskaper på Ås, i Bergen og i Tromsø.

Datterselskapet i Bergen blir opprettet ved at tidligere avdeling av Fiskeriforskning i Bergen (tidligere Sildemel- og sildeoljeindustriens forsk­ningsinstitutt) skal utfisjoneres til et eget selskap. Det tas sikte på at fisjonen er gjennomført 31.12.2008. Tidligere Norconserv AS er et 100 pst. eid datterselskap av Nofima, der Nofima AS eier 49 pst. og datterselskapet i Tromsø eier 51 pst.

Datterselskapet i Tromsø ble opprettet ved at Fiskeriforsknings avdeling i Tromsø er slått sammen med tidligere Akvaforsk. Dette datterselskapet inkluderer også forskningsstasjonene på Sunndalsøra og på Averøy. Datterselskapet på Ås er etablert på basis av tidligere Matforsk. Den nåværende eiersammensetningen i Nofima er følgende:

• Staten v/Fiskeri- og kystdepartementet 56,8 pst.

• Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning 33,2 pst.

• Akvainvest Møre og Romsdal AS 10 pst.

Det er inngått en intensjonsavtale mellom staten og Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning om et statlig nedsalg, men hvor staten fortsatt skal eie mer enn 50 pst. av Nofima AS. Det legges også til grunn at Nofima AS skal eie mer enn 2/3 av datterselskapene. Per i dag eier Nofima AS sine datterselskaper i Bergen, Tromsø og Ås 100 pst.

Nofima AS vil bli finansiert ved direkte bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, basisbevilgninger fra Fiskeri- og kystdepartementet via Forsk­ningsrådet, langsiktige forsknings- og utviklingsprogram tildelt fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, betalte prosjekter og oppdrag fra norsk mat-, fiskeri-, og havbruksnæring, oppdrag fra forvaltninga og prosjektbevilgninger fra Forskningsrådet. Instituttet skal også konkurrere om oppdrag under EUs rammeprogram for forskning. I 2009 vil deler av basisbevilgninga til Nofima bli bevilget over Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Mål og prioriteringer

Visjonen for Nofima er å øke konkurransekraften for den land- og havbaserte næringsmiddelindustrien og fiskeri- og havbruksnæringa, gjennom forsk­ning i verdensklasse og verdiøkende tjenesteleveranser. For å oppnå dette må forskninga ta utgangspunkt i strategiske brukerbehov, og ny kunnskap og nye løsninger skal leveres til industrien slik at de lett kan tas i bruk. For å kunne realisere visjonen må instituttet operativt organiseres ut fra faglig styrke, og morselskapet må styre overordnet strategi og de langsiktige forskningsbevilgningene, medregnet basisbevilgninga.

Nofima skal framskaffe kunnskapsgrunnlaget for å sikre at det store verdiskapingspotensialet som ligger i havbruk utnyttes med sikte på en framtidsrettet og konkurransedyktig norsk havbruksnæring. Forskninga skal fremme økt verdiskaping og økt lønnsomhet gjennom optimalisering av produksjonen og utvikling av kommersiell produksjon av nye arter. Forskninga omfatter områder som avl og genetikk, fôr og ernæ­ring, fiskehelse, miljø, velferd, effektiv og bærekraftig produksjon og prosess og produktutvikling.

Forskning i Nofima skal bidra til å fremme norsk fiskeri- og næringsmiddelindustris konkurranseevne og stimulere til økt bearbeiding, produktutvikling og verdiskaping i Norge.

For at norsk matproduksjon skal være konkurransedyktig, er det nødvendig å tilrettelegge for effektivisert og optimalisert framstilling av matprodukter som imøtekommer forbrukernes krav til kvalitet og lettvint tilberedning. Forskning innen Nofima omfatter råvarekvalitet og prosessoptimalisering, trygg og holdbar mat, forbrukerforståelse og sensorikk, mat og helse, industriell gastronomi og innovasjon. Forskning som øker utbudet av fersk og bearbeidet sjømat prioriteres.

Nofima skal også levere forskning og analyse til ingrediens-, havbruks-, næringsmiddel- og farmasøy­tisk industri. Forskninga omfatter marin bioprospektering, råstoffkunnskap, biproduktutnyttelse, fôr og ernæring og prosessering av ingredienser og fôr.

Nofima skal framskaffe økonomisk kunnskap som kan brukes til markedstilpasset produktutvikling. Forsk­ninga omfatter forbrukerforskning, markedsanalyser, næringsøkonomiske analyser og det arbeides også med informasjonslogistikk og sporing.

Et viktig mål for Nofima er å integrere forsk­ning fra blå og grønn sektor og å utnytte kompetanse og metodikk på tvers av tidligere institutt- og sektorgrenser.

Det forutsettes at Nofima samarbeider tett med både nasjonale og internasjonal kompetansemiljøer i institutt-, universitets- og høyskolesektoren. Nofima skal legge vekt på å utvikle et strategisk, faglig og organisatorisk samarbeid mellom Nofima på den ene siden og de aktuelle fagmiljøene ved universitetene og høyskolene på den andre siden. Viktige siktemål er rasjonell utnyttelse av infrastruktur og grunnleggende kompetansebyggende forskning. Nofima skal legge vekt på å utvikle et gjensidig samarbeid med SINTEF Fiskeri og havbruk AS.

Fiskeri- og kystdepartementets direkte bevilgning

Fiskeri- og kystdepartementets direkte bevilgning til Nofima skal bidra til å bygge opp under departementets strategi gjennom forskning og utvikling for å fremme økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringa.

Bevilgninga til havbruksforskning og industri- og markedsrettet forskning foreslås videreført.

Det vurderes som nødvendig at avlsprogrammet for torsk i nåværende fase fortsatt drives i offentlig regi. Dette bidrar til å sikre kvaliteten i avlsarbeidet, og den stabilitet og langsiktighet som er nødvendig i denne typen arbeid. Eventuelle inntekter fra avlsstasjonen i 2009 skal gå til drift av stasjonen. Det forutsettes at havbruksnæringa på sikt selv skal overta ansvaret for avl på torsk, slik den tidligere har gjort for laks. Tilskuddet til drift og utvikling av torskeavlsprogrammet foreslås videreført på samme nivå som tidligere år. I den videre drifta av avlsprogrammet må det tas høyde for at næringsmessige, distriktsmessige og miljømes­sige hensyn skal ivaretas. Nofima bes om at den videre utviklinga av avlsprogrammet skjer i nært samarbeid med forvaltninga og andre forskningsmiljø.

Driftstilskuddet knyttet til havbruksstasjonen i Kårvika videreføres. Tilskuddet for å dekke lånekost­nader knyttet til nytt sjøanlegg videreføres i 2009.

Forskning i og for nordområdene er et viktig satsingsområde i 2009. Forskning som kan bidra til å øke kunnskapen om, og grunnlaget for, næringsutvikling i nordområdene prioriteres.

Det settes av inntil 3 mill. kroner til midlertidig husleiestøtte til Måltidets hus i Stavanger. Målti­dets hus forventes å få en viktig rolle i den matfaglige utviklinga regionalt og nasjonalt.

Bevilgninga til Nofima over kap. 1023 post 72 er på 66,2 mill. kroner i 2009.

Resultater 2007–2008

Nofima disponerte i 2007 tilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet og basisbevilgning fra Forsk­ningsrådet. Høsten 2007 ble Fiskeriforskning og AKVAFORSK fusjonert til ett selskap som fikk navnet Nofima Akvaforsk – Fiskeriforskning AS. Den nye strukturen ble ikke operativ før i 2008. Resultatrapporteringen for 2007 omfatter derfor kun aktivitet ved tidligere Fiskeriforskning. For resultatrapportering fra Akvaforsk for 2007 vises det til budsjettproposisjonen for Landbruks- og matdepartementet.

Nofima har ansvaret for det nasjonale avlsprogrammet for torsk. Samlet tilskudd til avlsprogrammet i 2007 var 30 mill. kroner. Produksjonen foregår på Kraknes rett utenfor Tromsø ved Nasjonal avlsstasjon for torsk. Avlsprogrammet baseres på om lag 200 familiegrupper. Selektert stamfisk ble benyttet første gang i 2006. I seleksjonen er det lagt vekt på vekstegenskaper og resistens mot vibriose. Hovedfokus i avlsprogrammet har så langt vært å få på plass de produksjonsmessige sidene ved avlsprosessen, medregnet etablering av gode produksjonsfasiliteter og tilstrekkelig antall familier, kvalitetssikring, rutiner for testing av sykdomsresistens og datahåndtering. Fra og med 2008 er det lagt større vekt på leveranser til næ­ringa. Det har vært en sterk vekst i etterspørsel etter egg fra avlsprogrammet. Avlsprogrammet kan nå levere egg fire ganger i året, dvs. at de også kan levere utenom ordinær gytesesong. I 2007 hadde torskeavlsstasjonen nesten 3 mill. kroner i inntekter fra salg av egg, yngel og fisk. Inntekter fra avlsprogrammet er benyttet til driften av stasjonen.

Instituttets arbeid innen produksjonsoptimalisering, fiskesykdommer og fangstbasert havbruk har stor næringsmessig interesse. Forsøk har blant annet vist at det er betydelig variasjon i fôrut­nyttelse mellom fisk i ulike merder. Dette indikerer at det er stort potensial for bedre fôrutnyttelse hos laks i merd.

Nofima gjennomfører årlig driftsundersøkelser i fiskeindustrien. Lønnsomhetsundersøkelsen for 2006 viste at lønnsomheten i fiskeindustrien som produserer for konsum har gått markant ned. Det var i første rekke store underskudd i industrien som produserer sild og makrell som trakk ned inntjeningen. Det kraftige fallet i sysselsetting i fiskeindustrien bremset noe i 2006. Antall sysselsatte falt med tre pst. mot fem pst. året før.

Videre har en rekke næringsrelevante tema knyttet til råstoff, sporing, foredling, produktutvikling og marin bioteknologi blitt presentert. Det er blant annet vist at superkjøling av hyse til temperatur under null grader celsius (uten at fiskemuskelen fryser) før filetering og skinning ga optimal kvalitet og lite spalting.

Tilskudd til marin bioteknologi m.v (jf. post 74)

Bioteknologi kan danne grunnlaget for verdiskaping og næringsutvikling innen medisin, helse, marin bioprospektering og i ulike typer industriell produksjon. Norge har komparative fortrinn innen marin bioprospektering blant annet fordi vi har tilgang til store havområder der ekstreme livsmiljø har gitt opphav til organismer med unike egenskaper som ikke finnes andre steder.

Det er gjennomført flere tiltak for å støtte opp om utvikling av marin bioprospektering i Norge. Det gjelder finansiering av grunnleggende forskning, kartlegging, innsamling og kommersialiseringstiltak. Tromsø er senter for satsingen på marin bioprospektering, men det finnes sterke miljøer også ved Universitetene i Trondheim, Bergen og Oslo.

Tilskudd over denne posten omfatter også bevilgningene til MABIT (Et næringsrettet forskning og utvikingsprogram innen marin bioteknologi i Nord-Norge), RUBIN-programmet (Resirkulering og utnyttelse og organiske biprodukter i Norge) og Marbank (den marine biobanken i Tromsø). Marbank skal hente inn, kartlegge og oppbevare materiale fra nordområdene.

Mål og prioriteringer

Leting og innhenting av interessante marine organismer, oftest i havets ekstreme omgivelser (store dyp, høyt trykk og svake lysforhold), kan være svært kostbart og ressurskrevende. Innhentet materiale krever betydelig tilrettelegging i biobanker for at det skal bli tilgjengelig for industriell og kommersiell utnyttelse.

Innsatsen for å samle inn og kartlegge ressursene, medregnet spørsmål knyttet til rettigheter, styrkes i 2009. Innsamling foregår i dag i regi av flere aktører, og det må legges til rette slik at alt innsamlet materiale blir samlet ett sted og gjøres tilgjengelig for alle brukere. Dette innebærer at Marbank må gis tilstrekkelig ressurser slik at institusjonen kan fungere som et kompetansesenter som kan gi råd om prosedyrer for innsamling, prosessering og konservering med videre.

For å bidra til å utløse potensialet for nærings­virksomhet med basis i marine biologiske og genetiske ressurser er det nødvendig med styrket forsk­ningsinnsats og kompetanseheving, og det må legges til rette for kommersialisering av forsk­ningsresultater.

Regjeringa foreslår å styrke bevilgninga til marin bioprospektering med 10 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett i 2009. Av dette skal 1 mill. kroner gå til styrking av MABIT-programmet, slik at total bevilgning til programmet blir 6 mill. kroner i 2009.

Resultater 2007–2008

Det vises til omtale under kap 1023 post 71.

Budsjettforslag 2009

Innledning

Innovasjon Norge spiller en sentral rolle i marin sektor, og vil gjennom sin virksomhet bidra til å realisere nasjonale og regionale mål for næringa. Innovasjon Norges samlede tilsagn innenfor marin sektor i 2007 var på 1 015 mill. kroner.

Fiskeri- og kystdepartementet fastsetter, med hjemmel i Kgl. resolusjon av 20. desember 1996, overordnede fiskeripolitiske retningslinjer for virkemidler Innovasjon Norge, fylkeskommunene og kommunene forvalter og som er rettet mot fiskeri- og havbruksnæringa. Fiskeri- og kystdepartementet har revidert disse retningslinjene i 2008. Siden ansvarsreformen begrenser departementets instruksjonsmyndighet på midler forvaltet av kommunene og fylkeskommunene, omfatter de reviderte retningslinjene bare Innovasjon Norges virkemiddelbruk.

Regjeringas mål er at Norge skal bli en av de ledende innovative dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Marin sektor er i den sammenheng et prioritert innsatsområde.

Regjeringa vil føre en ny og helhetlig kyst- og fiskeripolitikk, som skal bidra til langsiktig miljø­messig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og rettferdig fordeling av ressursene. Det legges videre vekt på at verdiskapinga av de nasjonale fiskeressursene i størst mulig grad skal komme kystsamfunn som er avhengig av fiskeriene til gode.

Fiskeri- og havbruksnæringa opererer i et internasjonalt marked der globaliseringa fører til stadig hardere konkurranse. Organiseringa av moderne matvaremarkeder, bedre global infrastruktur og logistikkløsninger og industriell utvikling i nye regioner skjerper konkurransen både når det gjelder råstoff og konsumprodukter. Slike endringer krever større innsats for nyskaping og markedsretting i den marine verdikjeden.

Innovasjon Norges tre hovedsatsingsområder er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utvik­lings- og kommersialiseringsfase og internasjonalisering. Gjennom disse hovedsatsingene vil Innovasjon Norge arbeide for å styrke forutsetningene for økt lønnsomhet i de marine næringene og iverksette tiltak som direkte eller indirekte fremmer økt verdiskaping, også i samarbeid med øvrig næringsliv. Dette omfatter behandling av lån og tilskudd til enkeltbedrifter og fartøy, initiering av tiltak for kompetanseheving i bedrifter og etablering og oppfølging av nettverk. Et særlig satsingsområde i Innovasjon Norges marine arbeid er oppfølginga av det marine verdiskapingsprogrammet.

Innovasjon Norge gir gode muligheter for å styrke kvaliteten på utviklingsarbeidet rettet mot marin sektor. Det gjøres blant annet ved å kople marin og innovasjonsfaglig kompetanse, og aktivt ta i bruk hele apparatet som spenner fra internasjonale markeder til kundene langs kysten, med sikte på helhetlig og verdibasert utvikling av næringa. Samarbeid og god koordinering med Norges forsk­ningsråd og det øvrige apparatet for fremme av innovasjon står sentralt, og virkemiddelapparatets tjenester skal være tilgjengelige gjennom en enhetlig brukerfront.

Innovasjon Norge ivaretar en viktig rolle overfor de regionale partnerskapene, og bidrar med kompetanse og premisser for det marine utviklingsarbeidet i fylker og regioner med sikte på størst mulig nasjonal effekt. Innovasjon Norge samarbeider med Fiskeridirektoratet og Kystverket om arbeidet overfor fylkene.

Innovasjon Norge har etablert en samarbeidsavtale med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Innovasjon Norge forvaltet ikke midler på vegne av fondet i 2007, men har samfinansiert tre prosjekter med FHF, hvorav to av prosjektene gjelder sporing.

Regjeringa har etablert et nytt statlig investeringsselskap, Investinor AS, med en forvaltningskapital på 2,2 mrd kroner. Selskapet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte, konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer. Av forvaltningskapitalen på 2,2 mrd. kroner er 500 mill. kroner satt av til investeringer i marint næringsliv. Prioriterte satsingsområder for Investinor AS er miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor. Investeringsselskapet er organisert som et datterselskap av Innovasjon Norge og lokalisert til Trondheim. Selskapet skal spesielt konsentrere seg om investeringer i den tidlige vekstfasen, men kan også investere i ekspansjonsfasen.

Innovasjon Norge har administrert Strukturfondet for kapasitetstilpasning i fiskeflåten inntil lovhjemmelen for innkreving av strukturavgift utløp 1. juli 2008, jf. omtale under kap. 1050 post 76.

Marint verdiskapingsprogram

Mål og prioriteringer

Formålet med Marint verdiskapingsprogram er å forsterke norsk sjømatnærings evne til bedre å utnytte de markedsmessige konkurransefortrinnene som ligger i norsk kvalitetsråstoff og det høye kompetansenivået i Norge. Programmet skal styrke bedriftenes evne til langsiktig og strategisk markedsarbeid. Målgruppa for programmet er marine bedrifter som vil utvikle en strategisk orien­tering mot globale og norske sjømatmarkeder gjennom forpliktende, markedsrettede nettverk. Programmet ble i 2007 utvidet for å styrke arbeidet i fiskeriavhengige omstillingsområder, et arbeid som er samordnet med og forsterker regjeringas generelle arbeid med utsatte kystdistrikter.

Programmet skal

• styrke kunnskapsgrunnlaget og bistå bedriftene i å bygge kompetanse om markedskrav og internasjonalisering

• omsette markedskompetanse til strategisk kunnskap og handling i bedriftene

• fremme ei sjømatnæring som øker verdiskapinga ved å ta opp i seg forskningsresultater og nye ideer

• bedre koordineringa av den samlede offentlige innsatsen for marin verdiskaping.

Innovasjon Norge har utarbeidet en programbeskrivelse for Marint verdiskapingsprogram og er ansvarlig for gjennomføringa. Innovasjon Norge har i 2008 arbeidet med et mål- og resultatstyringssystem for verdiskapingsprogrammet. Det er også gjennomført en nullpunktsanalyse av programmet basert på mål- og resultatstyringssystemet. Dette arbeidet skal danne utgangspunkt for senere å kunne vurdere virkningene av programmet.

Innovasjon Norge skal gjennom programmet bidra til god koordinering av den samlede offentlige innsatsen for marin verdiskaping, og blant annet legge opp til nært samarbeid med fylkeskommunene, Norge forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Det er opprettet ei nasjonal rådgivende arbeidsgruppe med representanter fra Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, LO, Eksportutvalget for fisk, Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og fylkeskommunene.

Tilbudene til bedriftene gjennom Marint verdiskapingsprogram består av bedriftsnettverk rettet mot markedene, som støttes av kompetanseprogram, traineeordning, internasjonaliseringstiltak og utviklingstiltak.

En vesentlig del av Marint verdiskapingsprogram skal rettes mot bedrifter i kystkommuner med omstillingsbehov for å øke bedriftenes konkurransekraft og lønnsomhet. Dette tilbudet, kalt ”Kystnæringer mot marked”, ble utviklet i løpet av 2007/2008. Målet er at marine bedrifter, også i samarbeid med øvrig næringsliv, skal få en sær­skilt hjelp for å utvikle lokale fortrinn til mer varig lønnsomhet.

Fiskeri- og kystdepartementet er opptatt av at marine bedrifter i hele verdikjeden blir kjent med og får tilbud om å delta i Marint verdiskapingsprogram. Det er videre viktig at bedriftene i nettverkene blir gjort kjent med og får tilbud om å delta i de ulike støtteaktivitetene.

Deler av marin sektor har i dag en lav kvinneandel. Departementet har derfor bedt Innovasjon Norge sette interne mål for kvinneandelen i Marint verdiskapingsprogram. Innovasjon Norge har selv framhevet at de ser programmet som et egnet virkemiddel for å bidra til å øke andelen kvinner i næringa. Ambisjonen med programmet er å omstille sjømatnæringa mot en sterkere markedsorientering. I tillegg til ei mer konkurransedyktig næring ventes det at dette også vil skape arbeidsplasser som er mer attraktive for nyutdannede arbeidstakere, ikke minst kvinner.

Fiskeri- og kystdepartementet er opptatt av å styrke konkurransefortrinnene norske bedrifter har basert på tilgangen på fersk fisk. I regjeringas ferskfiskstrategi, som ble lagt fram sommeren 2007, er det satt mål og tiltak som Innovasjon Norge følger opp.

Fiskeri- og kystdepartementet vil følge opp stortingsmeldinga om kongekrabbe. Det er et mål å begrense spredninga av kongekrabbe utenfor de kommersielle områdene. Departementet mener det er viktig med tiltak som kan skape kommersiell utnyttelse av kongekrabber som i dag ikke har noen kommersiell verdi. Det kan begrense videre spredning av kongekrabbe i norske havområder. Innovasjon Norge vil utarbeide en strategi for å stimulere til lønnsom næringsutvikling basert på høsting av kongekrabber som til nå ikke har hatt en kommersiell anvendelse.

Fiskeri- og kystdepartementet har lansert en strategi for økt samspill mellom marin sektor og reiselivsnæringa. Bakgrunn for strategien er erkjennelsen av at fiskeri- og havbruksnæringa kan bidra til å gjøre kystbasert reiseliv enda mer attraktivt, samtidig som næringa kan skape nye verdier dersom interessen for kystbasert reiseliv øker. Det er gjennomført flere tiltak for å bidra til dette. Blant annet kan turister nå fiske sammen med yrkesfiskere, og ta med seg fangst som er overtatt og avregnet på fiskefartøyets kvote. Fiskeri- og kystdepartementet har også startet en gjennomgang av regelverket med sikte på at lokale serveringssteder kan få levert fersk sjømat direkte fra lokale fiskere. Fiskeri- og kystdepartementet mener at Innovasjon Norge er en viktig aktør for å stimulere til økt samspill og nettverk mellom fiske­ri- og havbruksnæringa og reiselivsnæringa.

Resultater 2007–2008

Bevilgninga på posten i 2007 og 2008 var 75 mill. kroner. Hoveddelen av midlene er gått til tiltak i næringa som går på tvers av fylker og kommuner og som er internasjonalt rettet. Selv om over 90 pst. av den norske sjømatproduksjonen blir eksportert, har næringa ei utfordring i å få kunnskap om markedet og kundenes behov.

Det gjelder å bygge gode relasjoner med kundene i markedet. Dersom næringa blir mer lønn­som og konkurransedyktig kan det medvirke til at næringa blir mer attraktiv for unge, utdannede mennesker, medregnet kvinner. Av de som deltok på det første traineeprogrammet var 45 pst. kvinner.

Innovasjon Norge har i 2008 arbeidet med et mål- og resultatstyringssystem for verdiskapingsprogrammet. Det er nå etablert et system hvor alle bedrifter som deltar nettverksprogrammet gjennomgår en nullpunktsanalyse.

Kravene til spissing mot markedene og forpliktelsene ved å delta er en utfordring. Totalt ble det mobilisert 19 nettverk som ledd i forprosjektfasen i 2006 og 28 i 2007. Det ble opprettet ett hovedprosjekt i 2006 og ni hovedprosjekt i 2007. I første halvdel av 2008 ble det etablert seks forprosjekt og fire hovedprosjekt. Det betyr at omtrent 300 sjømat­bedrifter nå deltar i markedsrettet nettverksarbeid i Marint verdiskapingsprogram. Flere nettverk er nå etablert i Nord-Norge, og flere nettverk har deltakelse fra fiskeflåten. Eksempler på nettverk er samarbeid mellom fiskeflåte, industri, Debio og matvarekjede om å levere en miljøsertifisert, kvalitetsmerket hvitfisk. En slik kvalitetsmerking kan gi merpris til bedriftene som deltar. Et annet nettverk har som mål å heve og målstyre kvaliteten på laks til røyking. I samarbeid skal nå røykeriene, eksportørene og oppdretterne klart spesifisere hva som menes med riktig kvalitet, og målstyre produksjonen deretter. Røykeriene er villig til å betale mer per kg for denne laksen, også fordi de forventer færre reklamasjoner.

Et kompetansesenter for markedsorientering av sjømatnæringa ble startet i 2007. Norges Handelshøyskole leverer det skreddersydde kompetanseprogrammet for strategi, alliansebygging og merkevareutvikling. I 2007 gjennomførte 29 deltakere kompetanseprogrammet. I årets program er det også 29 deltakere fra virksomheter i marin sektor. Andelen kvinner som deltok på kompetanseprogrammet økte fra 25 pst. i 2007 til 35 pst. i 2008. Deltagerne gjennomfører og forsvarer en markedsrettet strategioppgave utarbeidet med basis i egen bedrift.

Nøkkelpersoner fra sjømatbedrifter blir gjennom traineeprogrammet tilbudt et markedsopphold fra tre til tolv måneder. Det meste av oppholdet skal gjennomføres hos en eller flere markedsaktører utenlands. Ni traineer, av de fire kvinner, gjennomførte traineeprogrammet i 2007/2008. Traineene kommer fra bedrifter i hele landet. Traineene har vært utplassert i ulike internasjonale markeder, som Portugal, Frankrike og Kina. Ordninga er positivt mottatt. Erfaringene så langt er at deltakernes alder og grad av støtte fra bedriften er viktige parametre for utbytte av ordninga. Det har meldt seg over 20 nye søkere til årets traineeopptak. Av disse har seks fått tilbud om å delta, og av de er fire kvinner.

Målet med felles internasjonaliseringstiltak er å overføre markedskompetanse til norske sjømatbe­drifter. Innovasjon Norge har i samarbeid med Eksportutvalget for fisk invitert marine bedrifter til fellessamlinger og arenaer for markedsmuligheter, profilering og omdømmebygging.

I delprogrammet ”Kystnæringer mot marked” er det i samarbeid med fylkeskommunene og kommunene valgt ut syv områder for videre målrettet innsats. Områdene er:

• Lebesby og Gamvik i Finnmark.

• Måsøy, Hasvik og Loppa i Finnmark.

• Vardø i Finnmark.

• Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Torsken og Bjarkøy i Troms.

• Herøy, Lødingen, Vågan, Vestvågøy, Bø og Øksnes i Nordland.

• Nærøy, Vikan, Flatanger, Osen, Roan og Frøya i Nord- og Sør-Trøndelag.

• Vågsøy, Selje og Bremanger i Sogn og Fjordane.

I løpet av våren har det vært arrangert startsamlinger i sju regioner (til sammen 25 kommuner). I alt har 203 personer deltatt på første samling, hvor tema har vært lokale konkurransefortrinn, bære­kraftig utvikling i et utvidet begrep og samarbeid mellom forskjellige næringer. Målet er å skape ny optimisme med varige, lønnsomme lokale aktiviteter som skal nå ut til et globalt marked.

Bedriftene har i etterkant av møtene fått tilbud om dybdeintervju for å avdekke mulige forretningsmuligheter, og om bedriften har behov for samarbeidspartnere. Til sammen 168 bedrifter har bedt om et slikt intervju. Av disse er 82 marine bedrifter og 44 reiselivsbedrifter. Så langt i prosessen er det avdekket 68 aktuelle prosjekter som ønskes realisert, blant disse er flere aktuelle samarbeidsprosjekter mellom marine virksomheter og reiselivsbedrifter. Det arbeides videre med et tilbud for å kunne virkeliggjøre aktuelle lønnsomme prosjekter. Bedriftene vil i løpet av høsten bli fulgt opp videre, med særlig vekt på å styrke det markedsrettete arbeidet deres.

Budsjettforslag 2009

Innledning

Fiskeridirektoratet er det sentrale utøvende organ innen fiskeri- og havbruksforvaltninga, og er i tillegg en viktig rådgiver for Fiskeri- og kystdepartementet. Direktoratet skal betjene og yte service til næringsaktørene innen fiskeri og havbruk.

Fiskeridirektoratet har hovedkontor i Bergen og regionkontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund. Direktoratet sysselsatte 425 årsverk i 2007. Den faglige virksomheten i Fiskeridirektoratet er delt inn i tre virksomhetsområder: Havressursforvaltning, havbruksforvaltning og konkurrerende bruk av hav og kystsone.

Fiskeridirektoratets visjon er: Livet i havet – vårt felles ansvar.

Fornying og brukerretting

Mål og prioriteringer

Mål: Fiskeridirektoratet vil fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

Resultater 2007–2008

I 2007 og 2008 har direktoratet satset sterkt på utvikling av lederkompetanse blant yngre, godt kvalifiserte medarbeidere i etaten. Ti kvinner og seks menn, åtte sentralt og åtte regionalt ansatte, har fulgt opplegget med samlinger over to semestre. Fra og med 2008 satses det på bred opplæring i prosjektledelse.

Ved årsskiftet 2007/2008 har Fiskeridirektoratet 20 pst. kvinner på toppledernivå og 35 pst. på mellomledernivå. Av de ansatte er det 4 pst. som har innvandrerbakgrunn.

På IT-siden er så vel hovedanlegg som terminalserverfarm og databasetjener fornyet, samtidig som alle store databaser er oppgradert til høyere nivå. Gjennomført risikovurdering viser redusert sårbarhet.

Temadata fra Fiskeridirektoratet er tilgjengelig via internett og intranett og kan vises sammen med kartdata fra andre etater. Brukerne kan velge mellom sjø­kart, landkart eller ortofoto som bakgrunn.

Regnskap og lønn er integrert i Agresso 5.5. Direktoratet deltar i Finansdepartementets prosjekt for utprøving av periodisert regnskap.

Direktoratet forbereder overgang til elektronisk arkiv fra og med 2009. Felles postadresse innføres høsten 2008.

Havbruksforvaltning

Mål og prioriteringer

Mål: Fiskeridirektoratet vil bidra til å fremme en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring og sikre at overordnede nasjonale og regionale mål og samfunnsinteresser blir ivaretatt ved å fremme en balansert næringsutvikling.

Fiskeridirektoratet skal også bidra til at havbruksnæringa utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene er innenfor akseptable rammer, og at konflikter med det omkringliggende miljø, lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av kystområder, unngås.

Internasjonale fora, som blant annet FAO og EU, blir stadig mer involvert spørsmål som påvirker norsk havbruksforvaltning. Det er derfor viktig at Fiskeridirektoratet bygger opp kompetanse og tilstrekkelige ressurser for å delta i slike fora.

På flere områder har det vist seg viktig med klar fordeling av rollene mellom politikkutforming, forvaltning og tilsyn, og forskningsbasert rådgi­ving og kunnskapsstøtte. Fiskeridirektoratet vil videreføre arbeidet med å tydeliggjøre sin direktorats- og tilsynsrolle og rollen som bruker og bestiller av forvaltningsrelevant forskning innenfor sitt ansvarsområde.

Forvaltning

Fiskeridirektoratet skal på basis av akvakulturloven og dens forskrifter behandle konsesjonssøknader og konsesjonsrelaterte saker ut fra gitte mål, og gjennom risikobasert tilsyn sikre at gjeldende vilkår overholdes. Direktoratet vil videreføre arbeidet med modernisering og effektivisering av havbruksforvaltninga med sikte på å legge til rette for næringsutvikling innenfor bære­kraftige rammer, og sikre rasjonell og brukerorientert oppgaveløsning. I dette arbeidet er viktig med en nær dialog med relevante sektormyndigheter og med næ­rings- og interesseorganisasjoner.

Fiskeridirektoratet vil følge opp og videreutvikle arbeidet med å gjøre havbruksforvaltninga mer brukerorientert, rasjonell og effektiv når det gjelder oppgaveløsning. Dette omfatter videreutvikling av gode forvaltningsverktøy, administrative registre, forenklede rapporteringsrutiner og søknads­registrering ved bruk av IKT, blant annet gjennom bruk av Altinn og egne saksbehandlingssystemer. Fiskeridirektoratets del av akvakulturregisteret og andre registre og nødvendige applikasjoner for havbruksstatistikk skal videreutvikles og fornyes. Sammen med andre sektormyndigheter, vil Fiskeri­direktoratet bidra til at regelverk som er relevant for havbruksnæringa gjøres tilgjengelig for brukerne på en oversiktlig og dekkende måte. Samarbeidet med Mattilsynet om relevante forvaltningsoppgaver og regelverksutforming, skal effektiviseres.

Miljø- og bærekrafthensyn i havbruksnæringa

Fiskeridirektoratet skal drive en kunnskapsbasert forvaltning som tar vare på miljøsidene ved havbruk på en bærekraftig måte, og bidra til å forebygge og bekjempe alle former for miljøkriminalitet hos aktører i havbruksnæringa.

Gjennom arbeidet med oppfølging av ”Visjon nullflukt” vil Fiskeridirektoratet bidra til at røm­ming av oppdrettsfisk reduseres som problem til et nivå som ligger under dokumenterte, bestandsspesifikke grenseverdier. Det er også viktig å få på plass et tilstrekkelig måleprogram som verifiserer alle vesentlige miljø­virkninger av havbruksnæ­ringa.

Samarbeidet med miljømyndighetene og Hav­forsk­ningsinstituttet om felles miljøovervåking (MOM), vil bidra til ei faglig oppgradering av miljøovervåkinga innenfor havbruk. På grunnlag av innspill fra blant annet Fiskeridirektoratet, har Fiskeri- og kystdepartementet bestemt at det skal innføres et sær­skilt forvaltningsregime for havbruksnæringa i Hard­angerfjorden. Når forvaltningsregimet er satt i verk vil det kreve tett oppfølging. Det gjelder også med tanke på framtidig vurdering av virkningene av tiltaket. Dette arbeidet må gjennomføres i nært samarbeid med Mattilsynet og miljøvernmyndighetene.

Det er et betydelig potensial for vekst innen torskeoppdrett, og det krever økt engasjement fra fiskerimyndighetene sin side. Fiskeridirektoratet vil arbeide for at havbruksvirksomhet som helt eller delvis har opphørt ikke skal være til sjenanse eller skade i områdene der aktiviteten har vært drevet. Direktoratet vil bidra til opprydning og fjerning av forlatte blå­skjellanlegg.

Tilsyn med havbruksnæringa

Kontroll av og tilsyn med havbruksanlegg skal sikre at gjeldende vilkår blir fulgt og at havbruksproduksjonen er miljømessig forsvarlig. Det brukes ulike kontrollverktøy vurdert ut fra risikobetraktninger og hensiktsmessighet, medregnet revisjon, stikkprøvekontroll og kontrollaksjoner. Kontrollene skal blant annet hindre og begrense rømming gjennom tilsyn med kravene i Nytek-forskriften, sikre at kravene i akvakulturdriftsforskriften følges, og sikre at biomassen ved produksjon av laks og ørret ikke overstiger maksimalt tillatt biomasse.

Fiskeridirektoratet vil legge økt vekt på å videreutvikle det risikobaserte tilsynet med havbruksanlegg (AKVARISK) i ordinær produksjon. Dette omfatter bruk av ulike tilsynsverktøy medregnet revisjon, inspeksjon og tilsynskampanjer.

Direktoratet vil sørge for at det føres tilsyn med et tilstrekkelig antall havbruksanlegg, på bakgrunn av en risikovurdering, og at overtredelser følges opp på en effektiv og riktig måte. Direktoratet vil drive samordnet tilsyn sammen med andre sektormyndigheter når det er mulig.

Resultater 2007–2008

Havbruksforvaltning

Det er laget nye og forbedrete konsesjonssøk­nadsskjema med veileder i samarbeid med andre sektormyndigheter. Dette er til nytte både for søkerne og for forvaltninga ved konsesjonsbehandlinga.

Prøveprosjektet i Trøndelag for samordna saksbehandling av havbrukssøknader er videreført med fortsatt positiv resultatutvikling.

Miljø- og bærekrafthensyn i havbruksnæringa

Rømmingstallene gikk betydelig ned i 2007, sammenliknet med 2006. Første halvår 2008 har denne trenden fortsatt. Fiskeridirektoratet la ved årsskiftet fram en oppdatert tiltaksplan mot rømt oppdrettsfisk, Visjon nullflukt. Den reviderte tiltaksplanen inneholder over 50 arbeidsoppgaver for arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk.

Fiskeridirektoratet har en god og nær dialog med Økokrim om rømming og annen miljøkrimi­nalitet. Dette vil bidra til at saker som anmeldes i større grad blir etterforsket, påtalt og eventuelt straffet av domstolen. Eksisterende rømmingsinstruks er utvidet og revidert etter innspill fra et samarbeidsutvalg oppnevnt av Økokrim.

I forbindelse med oppgradering av miljøover­våkinga har Fiskeridirektoratet samarbeidet med Havforskningsinstituttet og Statens forurensningstilsyn om revisjon av Standard for miljøovervåking av bunnpå­virkning fra marine akvakulturanlegg (NS 9410) og inkorporering av SFT’s driftskrav i Fiskeridirektoratets driftsforskrift.

NYTEK-forskriften fastsetter tekniske krav til oppdrettsanlegg der formålet er å forebygge rømming. Standard for tekniske krav til oppdrettsanlegg (NS 9415) har vært revidert to ganger på kort tid, og det pågår ytterligere en revisjon.

Ei arbeidsgruppe med representanter fra berørte myndigheter og næringa har vurdert oppryddingsproblematikken knyttet til forlatte oppdrettsanlegg. I 2008 er det satt i gang en blåskjelloffensiv hvor en tar sikte på å gjennomgå samtlige blåskjellanlegg blant annet med vekt på opprydding, og kartlegging av behov for opprydding hvis anlegg ligger utenfor godkjent lokalitet.

Fiskeridirektoratet har sammen med Mattilsynet, miljøforvaltninga og næringas organisasjoner utarbeidet et utkast til egen forskrift om særskilt forvaltningsregime for havbruksnæringa i Hardangerfjorden. Planen er at forvaltningsregimet skal tre i kraft 1. januar 2009.

Havforskningsinstituttets forslag til nytt forvaltningsregime for torskeoppdrett kan få store konsekvenser for næringsutøverne. Fiskeridirektoratet arbeider med en konsekvensutredning av forslagene på oppdrag fra departementet.

Tilsyn med havbruksnæringa

De prioriterte kontrollområdene har vært internkontroll i havbruksvirksomheter, manglende etterlevelse av kravene i Nytek-forskriften, manglende etterlevelse av kravene til MTB (maksimalt tillat biomasse) og rømming generelt og rømming av smolt spesielt. Internkontrollen for havbruk (IK-akvakultur) er regulert gjennom egen forskrift, og er blitt et viktig tilsynsverktøy. Tilsyn med forskriften utføres som revisjon hos bedriftene av Fiskeridirektoratets og Mattilsynets regionale forvaltning i fellesskap. Det er utarbeidet en veileder til forskriften.

Hver av Fiskeridirektoratets regionkontorer har gjennomført kontroller på et fastsatt antall lokaliteter i sin region. Totalt er om lag 30 pst. av alle aktive havbruksanlegg for fisk blitt kontrollert ved hjelp av ulike kontrollverktøy. Alle lokaliteter med laks og ørret innenfor de nasjonale laksefjordene er blitt kontrollert.

Systemet for risikobasert tilsyn med havbruksanlegg (AKVARISK) er implementert i 2008 og utvikles videre i 2009.

Havressursforvaltning

Mål og prioriteringer

Mål: Fiskeridirektoratet vil bidra til å sikre ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning av marine ressurser og gjennomføre regulering og kontroll med fiske og fangst på en måte som sikrer balanse mellom utnyttelse og vern.

Fiskeridirektoratet skal i 2009 også øke innsatsen mot urapportert fiske fra norske fartøy, blant annet gjennom økt landingskontroll og optimal samordning av kontrollressursene i tilstøtende regioner. Sjøgående kontrollvirksomhet skal prioriteres og samordnes med kontroller på land.

Direktoratet vil utvikle verktøy for regulering og kontroll av uttaket av blant annet arter som i dag ikke er underlagt omfattende reguleringstiltak, og fortsette arbeidet med å utvikle og implementere bruk av mer selektive redskaper i det utøvende fisket.

Direktoratet vil fortsette med å kartlegge den reelle fangstsammensetninga i de ulike fiskeriene som et ledd i arbeidet med å få et bedre mål på uregistrert fiskedødelighet.

Fiskeridirektoratet vil i 2009 fortsatt legge vekt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) i Barentshavet, og arbeide nasjonalt, bilateralt og multilateralt for å få slutt på denne type kriminalitet.

Fiskeridirektoratet vil prioritere arbeidet med å implementere havressursloven.

Direktoratet vil fortsette arbeidet med å videreut­vikle elektroniske verktøy og oppdatere og vedlikeholde de forskjellige registrene som er utvik­let. Kvalitetssikring av data og elektroniske datasystemer prioriteres høyt.

Videreutvikling av den elektroniske fangstdagboka og tilhørende systemer for elektronisk rapportering fra fiskefartøyer prioriteres høyt. Forenkling vil stå sentralt.

Ressursforvaltning

Mål: Fiskeridirektoratet vil bidra til å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning av marine ressurser og gjennomføre regulering og kontroll med fiske og fangst som sikrer en ansvarlig gjennomføring av aktiviteten.

• Fiskeridirektoratet vil bidra til utviklinga av reguleringsmodeller som ivaretar hensynet både til ressursene i havet og lønnsomheten i fiskeriene, og følge opp vedtatte reguleringer.

• Fiskeridirektoratet vil arbeide med å oppdatere og kvalitetssikre deltaker- og kvoteregister løpende. Framskaffing, kvalitetskontroll, bearbeiding og distribusjon av nødvendig statistisk materiale om deltakelse, fangst og lønnsomhet vil også bli prioritert.

• Direktoratet vil innføre elektronisk søknadsprosedyre for ervervstillatelser, og det skal legges til rette for en serviceorientert, grundig og rask saksbehandlingstid.

Ressurskontroll

Mål: Fiskeridirektoratet vil sikre at ressursuttaket blir i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser og drive en effektiv og målrettet ressurskontroll både nasjonalt og internasjonalt.

Fiskeridirektoratet vil arbeide for å innføre elektronisk fangstdagbok for alle dagbokspliktige fartøy som er underlagt sporingsplikt.

Direktoratet vil representere norske fiskerimyndigheter i utviklingsarbeid og prosjekter om fangstsertifikat og sporing for å sikre at ressurskontroll inngår som et element den samlede bruken av sertifikater og sporingssystemer for fisk og fiskeprodukter.

Fiskeridirektoratet vil arbeide med et internasjonalt kontrollregime basert på havnestatskontroll, medregnet også arbeide bilateralt for å få på plass gode kontakter og rutiner med andre land for å få slutt på illegalt, urapportert og uregulert fiske i Barentshavet.

Fiskeridirektoratet vil gjennomføre målrettet ressurskontroll, basert på forutgående risikovurdering og analyser av hver sak, og øke omfanget av omsetningskontroller og videreutvikle kontrollmetodene særlig for å avdekke eventuell grov økonomisk kriminalitet. Det vil også bli gjennomført kontroller for å avdekke norske aktørers rolle i handel med ulovlig fanget fisk fra Barentshavet.

Fiskeridirektoratet vil effektivisere utnyttelsen av de samlede kontrollressursene gjennom å videre­ut­vik­le inspeksjonsdatabasen og samarbeidet med Kystvakta, fiskesalgslagene, tollmyndigheter, skatteetaten og påtalemyndigheten, og styrke samarbeidet med fiskesalgslagene med sikte på bedre utnyttelse av de samlede kontrollressursene.

Direktoratet vil fortsette samarbeidet med EU og Færøyene for å få på plass mer harmoniserte regler for kontroll.

Samarbeid med andre land

Mål: Fiskeridirektoratet vil bidra til å ivareta Norges interesser som havnasjon gjennom internasjonalt samarbeid om ressursforvaltning, og arbeide for å sikre ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av levende marine ressurser.

Fiskeridirektoratet vil arbeide i relevante internasjonale organisasjoner både regionalt og globalt, og bidra til at det inngås avtaler for å sikre ei bære­kraftig forvaltning av fiskebestandene.

Fiskeridirektoratet vil delta og eventuelt lede nors­ke delegasjoner i forhandlinger med andre land, og utarbeide beslutningsnotat og beregninger til bruk i slike forhandlinger.

Fiskeridirektoratet vil ha særskilt ansvar for arbeidet i de regionale forvaltningsorganisasjonene CCAMLR, NAFO og SEAFO, og bidra til arbeidet i relevante internasjonale miljøorganisa­sjoner, medregnet CBD og OSPAR.

Fiskeridirektoratet vil delta i arbeidet med å utvik­le og forbedre rammeverket for marin ressursforvaltning i FN og FAO, og legge særlig vekt på inngåelse og implementering av en internasjonal bindende avtale om havnestatskontroll i regi av FAO.

Fiskeridirektoratet vil ha ansvar for prosjekter i regi av NORAD som gjelder lovgivning og operativ ressurskontroll i fiskeriforvaltninga i de land Norge yter slik bistand til.

Fiskeridirektoratet vil sikre nødvendig koordinering av internasjonale standarder for produksjon av fiskeristatistikk gjennom deltakelse i EUROSTAT.

Resultater 2007–2008

Ressursforvaltning

Fiskeridirektoratet gir sine råd og forslag til departementet basert på best mulig kunnskap og balanse mellom en miljømessig og bærekraftig tilnærming og hensynet til ei lønnsom fiskerinæring.

Fiskeridirektoratet har utarbeidet forslag til, og iverksatt regulering av, omlag 30 viktige kommersielle fiskerier, medregnet oppfølging og overvåking av fiskeriene. Direktoratet har arbeidet for å oppnå felles forvaltningsstrategier og kontrollsamarbeid, særlig innenfor NEAFC og med EU og Russland.

I 2007 og 2008 er det drevet kontinuerlig overvåking av Norges havområder og foretatt midlertidige stengninger av fiskefelt med for stor innblanding av fisk under minstemål eller for stor innblanding av bifangst.

Fiskeridirektoratet har bidratt til at det er etablert kontrollsamarbeidsavtale med Nederland og at tidligere avtaler med landet er revidert.

For å redusere faren for skjult og uregistrert beskatning er det gjennomført garnopprydding i Norskerenna og Norskehavet utenfor kysten av Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms.

Fiskeridirektoratet har utført forsøk med bruk av sorteringsrist i fisket med småmasket trål etter kolmule i Nordsjøen.

Det er gjennomført søknadsrunde og tildeling av krilltillatelser. Som en del av FISK-prosjektet er det etablert elektroniske saksløp for å forbedre vedtakskvaliteten og forhindre forskjellsbehandling. Videre er det gjennomført spørreundersøkelse blant fiskere om troverdighet av registrene.

Ressurskontroll

Fiskeridirektoratet har i perioden rettet oppmerksomhet mot det russiske overfisket i Barentshavet. Det har også vært særlig oppmerksomhet rettet mot FAOs aksjonsplan mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske (UUU-fiske).

Arbeidet med kontrollspørsmål har foregått direkte med russisk fiskeriforvaltning og kontroll gjennom Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren (DPU), som er et norsk/russisk samarbeidsutvalg.

Fiskeridirektoratet har iverksatt ordninga med havnestatskontroll som forplikter de landene som mottar fisk til å kontrollere om fisket er lovlig og rapportert. Videre er det på plass en felles inspeksjonsdatabase for Fiskeridirektoratet og Kystvakta, og det er påbegynt et arbeid for å videreutvikle og forbedre utnyttelsen av tilgjengelig informasjon til bruk i risikovurdering og analyse. Dette har ført til mer målrettet kontroll.

Samarbeidet med Kystvakta, tolletaten, skatteetaten og politi/påtalemyndigheten er videreført.

Kontrollsamarbeidet med salgslagene har resultert i et forslag om nytt regelverk og om å etablere nye rutiner for kvalitetssikring, informasjonsflyt og informasjonsutveksling mellom salgs­lagene og Fiskeridirektoratet, basert på felles tekniske løsninger. Arbeidet har som målsetting å modernisere og effektivisere arbeidet hos salgslagene og i Fiskeridirektoratet. Denne effektivisering kommer hele næringa til gode.

Fiskeridirektoratet har etablert et elektronisk lisensieringsregister for norske fartøy i EU-sona, og et register for notifiseringsmeldinger til/fra EU.

Samarbeid med andre land

Fiskeridirektoratet har også i denne perioden spilt en aktiv rolle i arbeidet med å ivareta Norges interesser som havnasjon i internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid.

Det har bilateralt og i regionale organisasjoner vært arbeidet med å få på plass avtaler om fellesforvaltning av blant annet uer og diverse dyphavsarter gjennom arbeid i regionale organisasjoner og bilateralt arbeid. Videre er det forhandlet med EU for å oppnå fellesforvaltning og fordeling på artene breiflabb, tobis, øyepål og hestmakrell. Det er også gjennomført konkrete samarbeidsprosjekter med EU knyttet til elektronisk rapporteringssystem, satellittsporing, elektronisk fangstdagbok og elektroniske lisensieringsprosedyrer.

Fiskeridirektoratet har samarbeidet med medlemsland i EU om garnopprensking i EU-sona, og teknisk regelverk for garnfiske i EU-sona er satt på dagsorden.

Fiskeridirektoratet har bidratt til etablering av et regime for vern av sårbare bunnhabitater (blant annet koraller) i internasjonalt farvann innenfor NEAFC og NAFO-områdene.

Det arbeides både bilateralt og multilateralt med å få på plass et fungerende internasjonalt regime for havnestatskontroll.

Fiskeridirektoratet har deltatt i en rekke internasjonale miljøfora, blant annet har Norge nominert marine verneområder i OSPAR.

Gjennom NORAD-prosjekter har Fiskeridirektoratet bistått Sør-Afrika, Kina og Vietnam i å få på plass fiskeriforvaltningsregimer og fiskerilovgivning, og forberedt en evt. deltakelse i fiskeriforvaltningsarbeidet i Namibia, Mosambik og Nicaragua.

Fiskeridirektoratet har i samarbeid med EU og Færøyene arbeidet med å etablere mer harmoniserte metoder for kontroll.

Integrert kystsoneforvaltning

Mål og prioriteringer

Mål: Fiskeridirektoratet vil arbeide for en balansert og bærekraftig utnyttelse av arealer med utviklingsmuligheter for fiskeri- og havbruksnæringa.

Fiskeridirektoratet vil utvikle rollen som ledende og harmoniserende premissleverandør innenfor ei integrert hav- og kystforvaltning. Direktoratet vil gjennom gode prosesser sikre at ulike brukere, også allmennheten, får adgang til å benytte felles ressurser i kystsona på en bærekraftig måte.

Fiskeridirektoratet vil

• fremme havbruk og fiskeri i kystsona der disse står for den samfunnsmessig beste og mest bærekraftige utnyttelsen

• tydeliggjøre rollen som bestiller og bruker av forvaltningsrelevant forskning

• ha effektiv dialog med alle aktuelle myndigheter, nærings- og interesseorganisasjoner i kystsona

• være pådriver for å få på plass og befeste overordnede nasjonale retningslinjer i alle viktige samfunnsprosesser i kystsona for å skape forutsigbarhet for brukerne

• utvikle samarbeidet med Kystverket for å samordne strategi, faglig forståelse og tjenester overfor brukerne

• bygge opp kompetanse om, og delta i internasjonale fora som kan påvirke norsk kystsoneforvaltning

• delta i areal- og verneplanprosesser som berører kystsona for å sikre areal til høsting av naturressurser og matproduksjon i sjø innenfor bære­kraftige rammer. Dette må også ses i sammenheng med innarbeidinga av EUs vannrammedirektiv og kartlegging av marint biologisk mangfold i kommunene

• i samarbeid med andre beredskapsmyndigheter ivareta samfunnets og fiskeri- og havbruksnæringas behov for krisehåndteringer i nære sjøområder

• bidra til vern, bruk og formidling av kulturminner og kulturmiljø slik at allmennheten kan forstå og oppleve kulturverdiene i kystsona

• arbeide for å få på plass reviderte forskrifter for tarehøsting i Møre og Romsdal og Sør-Trønde­lag og revidere gjeldende forvaltningsplan.

Resultater 2007–2008

Fiskeridirektoratet har deltatt i aktuelle prosesser i kystsoneforvaltninga. Det gjelder blant annet kommuneplaner, konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, fylkesplaner, verneplaner etter naturvernloven og arbeidet med marin verneplan. Direktoratet har også bidratt i arbeidet med offentlige utredninger og lov- og forskriftsarbeid, medregnet arbeidet med ny planlov, naturmangfoldlov og ny havne- og farvannslov.

Fiskeridirektoratet har i arbeidet med marin verneplan bidratt til utredningsprogram for områ­der det skal utarbeides konsekvensutredning for, og forslag til avgrensing av referanseområder, i nært samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning, Havforskningsinstituttet, fylkesmenn og Fiskeridirektoratets regionkontor.

Fiskeridirektoratet har bidratt med foredrag og annen kunnskapsformidling innen kystsoneforvaltning for andre offentlige aktører, og har arrangert kurs og seminarer innen integrert kystsoneplanlegging og bruk og vern av kystsona.

Fiskeridirektoratet har vært medarrangør av nasjonalt kystkulturseminar i Kristiansand S. og har planlagt nytt seminar i Bergen. Direktoratet leverte sammen med Riksantikvaren, Kystverket og ABM-Utvikling ”Nasjonal handlingsplan for kystkultur 2007–2010”, og bidro i delprosjektet ”Fortellinger om kystnorge”.

Fiskeridirektoratet deltar i arbeidet med EUs rammedirektiv for vann gjennom direktoratsgruppa for implementeringen av direktivet, karakteriseringsprosjekt av norske vannforekomster og overvåkingsprosjekt av norske vannforekomster.

Fiskeridirektoratet deltar sentralt i prosjektet ”Kartlegging av marint biologisk mangfold i kommunene”.

Direktoratet spiller en aktiv rolle innenfor nasjonalt og internasjonalt miljøarbeid.

Geografiske informasjonssystemer (GIS)

Fiskeridirektoratet er medlem av Norge Digitalt, og videreformidler informasjon om havbruk og fiskeridata gjennom samarbeidet. Fiskeridirektoratet har tatt i bruk basiskart og annen geodata tilgjengelig gjennom Norge Digitalt. Det er satt opp kartinnsynsløsning på intranett til bruk som saksbehandlingsverktøy for medarbeiderne og en kart­innsynsløsning på internett til bruk og informasjon om fiskeri- og havbruksnæringas bruk av arealer for andre.

Et eget prosjekt arbeider med å få til en mer nøy­aktig stedfesting av havbrukslokaliteter.

Det er opprettet en sentral fiskeridatabase med kobling mot kart.

Sporingsdata benyttes til å illustrere fiskeriaktivitet for ulike områder på kart.

Direktoratet deltar i prosjektet MAREANO.

Beredskap/overvåking

Fiskeridirektoratets varslings- og beredskapsplan for krisehåndtering i kystsona revideres hvert år og distribueres til Fiskeridirektoratets samarbeidspartnere. Regionene har tilsvarende regionale planer etter samme mal. I løpet av perioden har Fiskeri­direktoratet hatt beredskapssituasjoner knyttet til forlis, grunnstøtinger, algeoppblomstringer, manet­invasjon, sykdom på kystsel, atomulykker og oljeutslipp. Videre har Fiskeridirektoratet vært rådgiver for Kystverket i saken om vraket av u-båten U-864 utenfor Fedje og deltatt i krisehåndteringen under og etter forliset av M/S ”Server” utenfor Fedje i januar 2007. Fiskeridirektoratet har for øvrig deltatt i oljevernøvelser og beredskapsseminarer i regi av Kystverket og Statens strålevern, og er medlem av strålevernets faglige råd.

Næringsutvikling og samfunnsplanlegging

Mål og prioriteringer

Mål: Fiskeridirektoratet deltar i arbeidet for marin verdiskaping i samarbeid med fylkeskommunene, Innovasjon Norge og andre etater i de regionale partnerskapene.

Direktoratets kompetanse trekkes inn i arbeidet med premisser for utviklingsarbeidet, dessuten har direktoratet en viktig rolle å spille i regionenes kystsoneplanlegging.

Fiskeridirektoratet engasjerer seg ikke i bedriftsrettet marin næringsutvikling, dette tar Innovasjon Norge seg av.

Fiskeridirektoratet samarbeider med Kystverket og Innovasjon Norge i spørsmål om lokalisering av fiskerihavner, med sikte på best mulig samlet effekt av den marine næringsutviklinga.

Resultater 2007–2008

Direktoratet har gitt høringsuttalelser til offentlige utredninger og deltatt i utredningsarbeid. Dette gjelder blant annet NOU 2006:6 Når sikkerhet er viktigst, oppgavefordeling og forvaltningsreform og regjeringas handlingsplan for miljørettet utvik­lingssamarbeid.

Fiskeridirektoratet deltar i prosjektet ”Kartlegging av marint biologisk mangfold i kommunene”.

Direktoratet deltar i prosjektet ”Sammenstilling av marine næringsplaner”.

Budsjettforslag 2009

Innledning

Kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri- og fangstnæringa, medregnet ordninger som tidligere var finansiert over fiskeriavtalen, tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten og tilskudd til NO_x-reduserende tiltak i fiskeflåten.

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres (jf. post 75)

Midlene på posten benyttes til å dekke de ordningene som ble videreført etter at fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble sagt opp fra 1. januar 2005. I 2008 ble det bevilget 54 mill. kroner på posten. Bevilgninga ble benyttet til føringstilskudd, tilskudd til selfangstnæringa, garantilottordninga og opprydning av tapte fiskeredskap.

Mål, prioriteringer og resultater 2007–2008

Formålet med tilskuddet på posten er å legge til rette for at de deler av fiskeri- og fangstnæringa som har begrenset driftsgrunnlag og mobilitet, men som er viktige for næringsaktiviteten i enkelte lokalmiljø, kan videreføre og utvikle sin aktivitet.

Det vil fortsatt være behov for å videreføre ordninga med føringstilskudd, tilskudd til selfangsten, garantilott og garnopprydding.

Føringstilskudd

Tilskudd til føring av fisk har som formål å legge til rette for å kunne utnytte fiskeressursene i områder med mottaks- og/eller avsetningsproblemer.

Ordninger med tilskudd til føring av fisk fra mottak til produksjonsanlegg og fra områder med mottaksproblemer til områder med ledig kapasitet er viktig for den mindre kystflåten. Hovedformålet med ordninga er å bidra til å opprettholde en variert flåtestruktur og lokale fiskerimiljøer, bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder selv om det ikke er produksjonsbedrifter i umiddelbar nærhet og å bidra til en mer effektiv gjennomføring av fisket ved avtaksproblemer.

I tillegg til å være et distriktspolitisk virkemiddel, bidrar tilskuddet til å utnytte ressursene i flere områ­der. Midlene fordeles etter søknad til føringsordninger som administreres av salgslagene. I 2008 ble det gitt et tilskudd på 29 mill. kroner til føring.

Våren 2008 ble Nofima marked AS engasjert til å gjennomføre en evaluering og kartlegging av ordninga med føringstilskudd. Hovedformålet med vurderinga var å utrede hvordan tilskuddene blir brukt og om virkemidlene er effektive og formåls­tjenelige.

Nofima leverte sin rapport mai 2008, som viser at ordninga i ulik grad bidrar til å oppfylle de mål som er satt. Ordningene med føring av fisk fra mottaksstasjon til bedrift vurderes samlet som gode, mens noen andre ordninger vurderes som lite formålstjenelige. Konklusjonene fra rapporten vil bli tatt med i vurderinga av hvordan støtteopplegget for 2009 skal innrettes.

Selfangst

Formålet med ordninga er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt.

Det er nødvendig å beskatte bestanden av grøn­landssel av hensyn til balansen i økosystemet i havet. Det gis derfor tilskudd til norsk selfangstnæring for å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt. Det er svak lønnsomhet i næringa, og den er fortsatt avhengig av offentlig tilskudd for å opprettholdes. Næringa står overfor betydelige utfordringer, særlig på markedssiden. Det ble avsatt en ramme på rundt 14 mill. kroner til selfangstnæringa i 2008. I 2008 deltok kun ett fartøy i fangsten. I tillegg gis det tilskudd til å opprettholde mottaksapparatet og til prosjekter som bidrar til produkt- og markedsutvikling. Departementet fastsetter årlig retningslinjer for utbetaling av tilskudd til fartøy og mottak. Departementet ønsker også å videreutvikle samarbeidet om fangst av grønlandssel i Østisen i samarbeid med russiske fangstkollektiv. Ved behandling av St. meld. nr. 27 (2003–2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk ba Stortinget om at det ble lagt fram en ny stortingsmelding i 2008. Det arbeides nå med en slik melding, som vil bli lagt fram tidlig i 2009.

Garantilott

Formålet med ordninga med garantilott er å sikre fiskerne, i første rekke på de mindre fartøyene, en viss minsteinntekt dersom fisket skulle slå feil.

Ordninga med garantilott sikrer fiskerne en viss minsteinntekt dersom fisket skulle slå feil. Ordninga fungerer som et sikkerhetsnett, i første rekke for de mindre fartøyene. Garantilottordninga administreres av Garantikassen for fiskere etter forskrift for garantiordninga for fiskere. Garantibeløpet og egengarantiperioden fastsettes av departementet. Det ble satt av 2,1 mill. kroner til ordninga i 2008. Reduksjonen sammenlignet med tidligere år skyldes redusert etterspørsel etter ordninga og overførte midler fra tidligere år.

Fiskeforsøk og utvikling

Tilskuddet til ordninga med fiskeforsøk og utvikling vil bidra til at arbeidet med fjerning av tapte fiskeredskap opprettholdes.

Ordninga for fiskeforsøk og utvikling er et prosjekt administrert av Fiskeridirektoratet, og erstattet den tidligere ordninga for fiskeforsøk og veiledning som lå under Fiskeriavtalen. Prosjektet har i 2008 blant annet administrert arbeidet med opprydning av tapt fiskeredskap. Tapte garn kan bli liggende og fiske i mange år, og er derfor viktige å få fjernet. Norge er ledende når det gjelder slik garnopprydding, og bidrar med sin kunnskap internasjonalt. Tilskuddet ble økt fra 2 mill. kroner i 2007 til 2,3 mill. kroner i 2008, blant annet som følge av økte kostnader til drivstoff og leie av fartøy til garnopprydding.

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning (jf. post 76)

Mål og prioriteringer

Strukturfondet for kapasitetstilpasning av fiskeflåten ble etablert 1. juli 2003 som et kondemneringstilbud for fiskefartøy under 15 meter. Lovbestemmelsen ble gjort midlertidig, til fem år fra ikrafttredelsen, noe som betyr at lovhjemmelen for innkreving av strukturavgift utløp 1. juli 2008. Ordninga skal evalueres høsten 2008 før det foretas en vurdering av spørsmålet om videreføring av strukturavgifta. En eventuell videreføring vil kreve ny lovendring.

Resultater 2007–2008

Bevilgninga på posten var 10 mill. kroner i 2007 og 22,5 mill kroner i 2008. Avgiftssatsen har vært 0,05 pst. i 2007 og 0,18 pst. første halvår i 2008, noe som innebærer at næringa finansierte henholdsvis 5 mill. og 11,25 mill. kroner av strukturfondet

I 2007 ble kondemneringsordninga lyst ut én gang. Det ble innvilget totalt 62 søknader med et samlet beløp på kr 34,3 mill. kroner. Alle søknader som oppfylte kravene fikk tilbud. Det ble utbetalt 23,0 mill. kroner. I 2008 har det også vært én søknadsrunde som ble lyst ut i våren 2008.

Tilskudd til NO_x-reduserende tiltak i fiskeflåten (jf. post 77)

Mål og prioriteringer

Bevilgninga på posten skal dekke investeringstilskudd til kostnadseffektive NO_x-reduserende tiltak for fiskefartøy som til enhver tid er omfattet av avgifta på NO_x-utslipp. Tilskuddet skal bidra til at det blir gjennomført kostnadseffektive tiltak, og derigjennom bidra til å nå målet om reduserte NO_x-utslipp etter Gøteborgprotokollen. De fiskefartøyene som kan gjennomføre kostnadseffektive tiltak vil gjennom lavere NO_x-utslipp få redusert merkostnadene knyttet til den nye NO_x-avgifta.

Fiskefartøy som er omfattet av ordninga kan få inntil 100 pst. tilskudd til NO_x-reduserende tiltak som ligger innenfor et fastsatt krav til kostnadseffektivitet. I saksbehandlinga vil det ved eventuelle behov for å prioritere mellom søknader foretas en prioritering hvor tiltak med laveste kostnader pr. kg redusert NO_x-utslipp prioriteres først.

Det vil også kunne vurderes å gi tilskudd der det ikke vil være mulig å foreta kostnadseffektive tiltak på eksisterende motor og fartøy. Det vil da kunne gis tilskudd innenfor det fastsatte kravet til kostnadseffektivitet.

Resultater 2007–2008

Staten ved Miljøverndepartementet har i mai 2008 inngått en miljøavtale med 14 næringsorganisa­sjoner om reduksjon av utslippene av NO_x. Tilsluttede virksomheter får fritak for NO_x-avgifta. Det er til nå ikke utbetalt midler på ordninga, da alle aktuelle søkere har avventet prosessen knyttet til miljøavtale. Hele bevilgninga på 100 mill. kroner i 2008 er vedtatt trukket ut i forbindelse med revidert budsjett for 2008. Det er også lagt til grunn at det heller ikke bevilges midler i 2009 til ordninga. Det ble bevilget 75 mill. kroner til ordninga i 2007, og disse er i sin helhet overført til 2008.

Informasjon ressursforvaltning

Midlene på posten benyttes til å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, medregnet sjøpattedyr.

Mål og prioriteringer

Hovedmålet med posten er å fremme prinsippet om bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene, medregnet sjøpattedyr. Forvaltning av sjøpatte­dyr må ses i sammenheng med den øvrige ressursforvaltninga, der en balansert utnyttelse av de ulike artene i økosystemet er et bærende prinsipp. Den langsiktige strategien er derfor å arbeide innenfor globale prosesser der vern og bærekraftig bruk er bærende prinsipper for forvaltning av naturressursene.

Arbeidet for å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser vil bli videreført. Det er fremdeles et problem at ulike fiskearter og særlig sjøpattedyr på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Sjøpattedyrforvaltninga er stadig på dagsorden, og det er behov for aktiv informasjonsvirksomhet. Arbeidet med å gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslutningstakere og publikum videreføres. Det skal arbeides for å unngå boikottaksjoner og lovgivning rettet mot Norges forvaltning av marine ressurser. Samarbeidet med organisasjoner som deler Norges syn på en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser vil fortsatt stå sentralt i dette arbeidet.

Resultater 2007–2008

Norsk ressursforvaltning nyter stor respekt internasjonalt, men fortsatt preger påstander fra verneorganisasjoner debatten om enkelte deler av denne politikken. Verneorganisasjonenes kritikk er ofte basert mer på følelser enn på vitenskapelige argumenter. De følel­sesbaserte argumentene finner imidlertid grobunn i opinionen i mange vestlige land, og disse argumentene ser vi legges til grunn for politikken i mange land. Det vises i denne forbindelse til EUs forbud mot selprodukter.

For å skape en motvekt samarbeider Fiskeri- og kystdepartementet med ulike organisasjoner for å fremme Norges syn på bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser. Det er viktig at dette arbeidet videreføres og intensiveres. Departementet har også i 2007 og 2008 engasjert vitenskapelige rådgivere i forbindelse med informasjonsarbeidet.

Budsjettforslag for 2009

Sjøtransport og havner

Kystverket har etatsansvar for sjøtransporten i arbeidet med Nasjonal transportplan. De fire transportetatene Avinor AS, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket har et tett samarbeid om felles utredninger og faglig plangrunnlag for Nasjonal transportplan. De fire transportformene både konkurrerer og utfyller hverandre. Transportformene møtes i passasjer- og omlastingsterminaler der havnene er knutepunkt mellom land og sjø. Offentlige og private havner er viktige aktører for en effektiv og konkurransedyktig sjøtransport.

Mål og prioriteringer

• Ivareta hensynet til en sikker og effektiv sjø­transport i alt planarbeid.

• Ivareta Kystverkets mål og strategier i planarbeid og planmedvirkning.

• Sikre høy faglig kvalitet på utredninger.

• Levere Kystverkets innspill og bidrag til forvaltningsplaner for norske havområder.

• Levere Kystverkets innspill og bidrag til stortingsmelding om Nasjonal transportplan.

• Sikre at Norges forpliktelser til innføring av internasjonalt regelverk om havnesikring blir oppfylt.

• Bidra i arbeidet med å utvikle det internasjonale regelverket om sikring og terrorberedskap i havner ( ISPS-regelverket).

• Bidra til evaluering av Norges innføring av ISPS- regelverket.

• Følge opp eventuelle avvik og forbedringer etter interne revisjoner og eksterne inspeksjoner i Norge av ESA.

Krav til sikring i norske havner

Norge har et ansvar for å følge opp arbeidet med innføringen av IMO og EU sitt regelverk om sikring og terrorberedskap i norske havner. Arbeidet innebærer blant annet å godkjenne vurderinger om sårbarhet og planer om havnesikring, og å føre tilsyn og kontroll for å sikre at tiltakene blir innført. Kystverket har utøven­de myndighet knyttet til dette arbeidet.

I 2007 startet Kystverket prosessen med å bygge opp en fast organisering av oppgavene med havnesikring. Kystverkets utgifter dekkes gjennom en årsavgift pålagt havneterminalene. De totale utgiftene til Kystverkets arbeid med havnesikring er beregnet til 13,5 mill kroner i 2008.

Resultat 2007–2008

Kystverket har i 2007 brukt plan- og utredningskapasitet på å arbeide fram det faglige grunnlaget for Nasjonal transportplan 2010–2019. Forslag til Nasjonal transportplan ble overlevert til departementene i januar 2008. Vesentlige ressurser er også brukt på bidrag til ekstern kvalitetssikring (KS1) av Stad skipstunnel, Forvaltningsplanen for Norskehavet og oppfølging av Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Innenfor ISPS-området var de prioriterte arbeidsoppgavene å foreta kontroll og verifikasjon av de havneterminalene som i 2005 og 2006 fikk godkjent sitt sikkerhetsplanverk. Hensikten var å bekrefte at foreskrevne tiltak har blitt innført. Det er en forutsetning for å få utstedt endelig erklæring om godkjenning (”Statement of Compliance”) og for fortsatt å stå som ISPS-godkjent terminal i IMOs internasjonale database. Videre har revisjon av forskriften som fanger opp EU-direktiv 2005/65 stått sentralt, likeså utvikling av prosedyrer og styrende dokument for mellomliggende revisjoner av godkjente havneterminaler. Per februar 2008 er det godkjent planverk for 630 havneterminaler i Norge. Av disse er 530 ferdig verifisert og har fått utstedt godkjenningen ”Statement of Compliance”. Ytterligere 30 terminaler er klarmeldt for verifikasjon, og venter på inspeksjon fra Kystverket. 52 er strøket fra lista over godkjente terminaler på grunn av manglende innføring av planverket.

Resultatindikatorer 2008–2009

• Oppfølging av arbeidet med Nasjonal Transportplan etter stortingsmeldinga.

• Handlingsplan for miljø i Kystverket.

• Bidra i arbeidet med kvalitetssikring av utredninga om Stad skipstunnel.

• Tall på gjennomførte tilsyn og revisjoner knyttet til oppfølging av regelverket om sikring og terrorberedskap i havner.

Kystsoneforvaltning

Kystverket utøver myndighet etter havne- og farvannsloven, losloven med tilhørende forskrifter og deler av forurensningsloven. Kystverket bidrar med råd og innspill til kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. Kystverkets planmedvirkning skal ivareta sjøtransportens interesser på vegne av havnene og sjøtransportørene. Krav til framkommelighet og trygg ferdsel på sjøen er sentrale elementer som etaten legger vekt på i en helhetlig forvaltning av kystsona.

Mål og prioriteringer

Mål:

• God kvalitet i myndighetsutøvelsen

• Effektiv saksbehandling

• God kvalitet på innspill i lokal og regional kystsoneplanlegging

• Ivareta Kystverkets ansvar i tilknyting til at EUs vanndirektiv blir innført i Norge.

Kystverket sine hovedprioriteringer på området i 2009 er:

• Arbeidet med terrorsikring i havnene.

• Kompetanseheving knyttet til myndighetsut­øvelse for det regelverket som Kystverket forvalter.

• Å delta i videre arbeid med ny havne- og farvannslov, blant annet gjennomgang og tilpasning av forskriftsverket.

• Være faglig bidragsyter til Fiskeri- og kystdepartementet, blant annet i forbindelse med regelverksarbeid.

• Å delta i offentlig planlegging for bruk av kystsona, primært for å ivareta kystforvaltningas behov for areal innenfor bærekraftige rammer.

• Arbeidet med å innføre EUs rammedirektiv for vann blir videreført, blant annet ved å utvikle forvaltningsplaner for vannressursene.

Resultat 2007–2008

Det er et viktig og arbeidskrevende felt å ivareta sjø­transportens og havnenes rolle innen kystsoneforvaltninga. Dette er ofte knyttet opp til løpende prosesser med flere involverte myndighetsnivåer. Under følger en omtale av noen av prosessene i 2007 og 2008.

Det er utarbeidet forslag til et nytt kapittel i sjøtra­fikkforskriften for innseiling til Nyhavna og gjennomført høring av dette. En omfattende rapport om polarlostjeneste på Svalbard, inkludert utkast til forskrift, er sendt til departementet. Mye arbeid er utført for å innføre havne- og farvannsloven og losloven på Svalbard. Arbeidet blir videreført i 2008.

Kystverket har gjennomført høring og forberedt forskrifter som innfører tre EU-direktiv om havnesikring.

Kystverket har fastsatt og godkjent flere lokale forskrifter om fartsavgrensning, om havnedistrikt i sjøen og om bruk av og orden i havner.

Etter innføring av trafikkseparasjonssystemet i norsk økonomisk sone på strekninga mellom Vardø og Røst, har Kystverkets laget interninstruks om håndtering av spørsmål fra brukerne.

Nye krav til merking av havbruksanlegg i tråd med internasjonale retningslinjer ble satt i verk i 2008. Samtidig ble det utgitt en veileder om merking av havbruksanlegg. Hensikten er å forhindre at anleggene blir pårent av fartøyer, og slik ivareta både sikkerheten til sjøs og hindre rømming av fisk.

Kystverket har i tillegg behandlet søknader og klagesaker om tiltak i sjøen, laget veileder til kommunene om saksbehandling etter havne- og farvannsloven, behandlet spørsmål fra havner og havnebrukere, særlig om forvaltning av havnekassen og gitt hjelp til kommunene i saker som gjelder vrakfjerning.

Resultatindikatorer for 2008–2009

• Antall saker som gjelder enkeltvedtak som er eldre enn tre måneder.

• Antall enkeltvedtak som er påklaget og antall klager der vedtaket blir endret, enten i første­instans eller i klageinstansen.

• Antall avdekte avvik i forhold til merking og plassering av havbruksanlegg og antall avvik som er fulgt opp med tiltak fra Kystverket.

Fiskerihavner

Mål og prioriteringer

• Gjennomføre prosjektering og utbygging av fiskerihavner etter Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006 – 2015 til planlagt omfang, kvalitet, kostnad og framdrift.

• Gjennomføre nødvendig forvaltning, drift og vedlikehold av moloer og øvrige installasjoner i statens fiskerihavner.

• Planlegge nye fiskerihavnetiltak i tråd med Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006–2015.

• Gjennomføre avhending eller overføring til nye bruksformål av ikke næringsaktive fiskerihavner og avvikle statens ansvar for bunnkjettingsanlegg i fiskerihavner.

Ved utbygging av fiskerihavner skal prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskapinga i fiskerinæringa prioriteres. Videre er tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn, viktig.

Kystverkets utbygging av fiskerihavner er konsentrert om grunnleggende infrastruktur som skjerming av utsatte innseilinger, nyanlegg, vedlikehold av moloer og utdyping av havneområder. Kaier, flytebrygger og industriarealer i fiskerihavnene er et kommunalt ansvar, men det er behov for å yte tilskudd slik at mindre fiskerihavneprosjekter kan realiseres i lokal regi. Kystverket forvalter derfor en tilskuddsordning for kommunale fiskerihavnetiltak. Forslag til fordeling av disse tilskuddsmidlene framkommer i utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Den framtidige utviklinga av strukturen innenfor både flåten og industrien vil være av betydning for framtidig utbygging av fiskerihavner. En endring til større fiskefartøyer er en medvirkende år­sak til økende behov for større dybde. Transport av fisk og fiskeprodukter til markedene er viktige hensyn ved utbygging av fiskerihavner og for å bedre framkommeligheten i farleiene. I dag fraktes fersk fisk i hovedsak med lastebil og/eller fly, mens frossen fisk i større grad fraktes på sjø. Anløp av større gods-, fryse- og containerskip for transport av fisk og fiskeprodukter til markedene stiller også større krav til dybde og manøvrerings­areal i havnene.

Kystverket vil arbeide for å samordne sine forslag om fiskerihavneutbygging med strategier som legges for marin verdiskaping. Det innebærer systematisk kontakt med Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge og fylkeskommunene.

Økte miljøkrav til opprydding i havner og farleier øker kostnadene ved utdypinger der det er forurensede bunnsedimenter. Kostnadene vil ofte måtte bæres av tiltakshaver, som i dette tilfellet vil være Kystverket. Når det i tillegg er nye krav om mer omfattende planprosesser før arbeid kan startes, fører det til at de samlede utgiftene til prosjektene blir høyere enn tidligere. Planleggingen av nye tiltak i fiskerihavner er beskrevet i Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006–2015.

Fiskerinæringas behov for fiskerihavner endrer seg. Staten har vedlikeholdsansvar for en del havner som ikke lenger har noen betydning for næringa. Stortinget har samtykket i at slike ikke næringsaktive fiskerihavner skal avhendes. Fra og med budsjettet for 2003 er det gitt en årlig fullmakt til at inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner kan benyttes til å dekke salgsomkostninger, nødvendig rehabilitering av fiskerihavner før overdragelse til andre eiere og vedlikehold av andre fiskerihavner.

For 2009 foreslås det å øke bevilgninga med 13 mill. kroner til fiskerihavner og farleier. Dette innebærer at planramma for inneværende periode for fiskerihavner og farleier nås. I tillegg til dette foreslås det å starte utbygginga av Stamsund havn i Vestvågøy kommune med 30 mill. kroner. Dette kommer som et tillegg til planramma.

Prioriteringer av de enkelte utbyggingsprosjektene framkommer i et utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Resultat 2007–2008

Utdyping av Strand havn i Osen kommune Sør-Trøndelag er utført i 2007–2008. Anlegget ble utført i forbindelse med tiltak i farleia ved Buholmråsa og Sandviksberget i samme kommune.

Utdyping av Sørlandsvågen og Røsnesvågen og ny oppmerking av innseilinga til havna på Værøy i Nordland er også finansiert over budsjettet i 2006–2008. Det samme gjelder ny innseiling til Melbu fiskerihavn i Nordland. Begge anleggene ble ferdigstilt sommeren 2008.

Nye anlegg i 2008 er reparasjon av moloen i Lista fiskerihavn i Farsund kommune i Vest-Agder og start av reparasjon av moloen i Laukvik i Vågan kommune Nordland. Tiltaket i Laukvik er utsatt som følge av høye kostnader og endrede planer. Reparasjonen av Lista molo vil trolig være ferdig i 2008, med noe etterarbeid i 2009. Forberedelser til reparasjon av Laukvik molo, uttak og lagring av steinblokker blir utført i 2008, mens reparasjonsarbeidet blir utført i 2009.

Tiltak i Havøysund er under planlegging med start høsten 2008. Arbeidet utføres i 2009 og 2010.

Staten har fortsatt ansvar for om lag 30 bunnkjettingsanlegg i de tre nordligste fylkene. Det har i 2007 ikke vært utført tiltak eller avhending av bunnkjettingsanlegg i Troms og Finnmark. I Nordland foregår det forhandlinger om avhending til kommuner og private. Det er planlagt å fjerne 15 anlegg i løpet av 2008.

Kystverket solgte i 2007 Rekstadvågen fiskerihavn i Flora kommune. Rekstadvågen er ei fiskerihavn som ikke er aktiv. Salgsinntekter blir brukt til dekning av salgskostnader og vedlikeholdtiltak.

Resultatindikatorer for 2008–2009

• Gjennomførte utbyggingsprosjekt etter årsplan.

• Gjennomførte reparasjoner og vedlikeholdstiltak.

• Gjennomførte planer og undersøkelser for neste handlingsprogram.

• Salg av ikke-næringsaktive fiskerihavner.

• Tildeling av tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg i tråd med gitte retningslinjer.

• Avvikling av statens ansvar for bunnkjettingsanlegg i fiskerihavner.

Sjøsikkerhet

Utbedring av farleier

Mål og prioriteringer

Kystverkets utbygging av farleier bidrar direkte til Kystverkets mål om sikker seilas. Planlagte tiltak er fastsatt i Kystverkets handlingsprogram for perioden 2006–2015.

• Kystverkets utbygging av farleier skal bedre sikkerheten og framkommeligheten ved bruk av skipsleia.

• Kystverket skal være en pådriver for elektronisk visualisering av norskekysten.

• Planlagte tiltak for perioden 2006–2009 i Kystverkets handlingsprogram skal søkes gjennomført.

• Holde farleiskatalogen oppdatert.

• Fastsette en etatshåndbok for Kystverket om farleisstandarder.

Farleiene utgjør en sentral del av transportinfrastrukturen. Det er i dag om lag 150 hovedleier og 700 bileier.

Skipsfarten endres i retning av færre, men større fartøy, høyere fart og flere spesialfartøy. Endringer i type fartøy og endret trafikkbilde setter nye krav til farleier og havner, med økt behov for utdyping og manøvreringsareal. Utdyping og utretting av leia medfører at det også må gjøres ny oppmerking i farleia. Framkommeligheten blir bedre ved utretting av trange leier og det blir større rom for manøvrering til havn.

Nye krav til opprydding i havner og farleier øker kostnadene ved utdyping i urene bunnsediment. Kostnadene må bæres av tiltakshaver, og ved utdyping i farleier er dette Kystverket. Økte krav til dokumentasjon og planlegging etter plan- og bygningsloven har også økt kostnadene ved utbyggingstiltak.

For at ei farlei skal være farbar for et såkalt dimensjonerende skip må den oppfylle visse krav til dybde, bredde, fri høyde, svingradius med mer. For deler av farleisnettet er det behov for vesentlig utbedring for å oppfylle kravene.

Farleiskatalogen omfatter farleier og bruksområder i kystfarvann, og dekker blant annet behovet for følgende:

• Å kunne definere ei farlei eller et bruksområde på en standardisert og kortfattet måte.

• Å fastsette farleias eller bruksområdets viktighet, for å kunne planlegge og prioritere ressursinnsatsen best mulig.

Etatshåndboka om farleisstandarder skal primært være et verktøy for saksbehandling i Kystverket, samtidig som den også kan være veileder for andre aktører.

Kystverket arbeider videre med å oppdatere farleiskatalogen og vil i 2009 fastsette ei etatshåndbok om farleisstandarder.

Resultat 2007–2008

Utdyping av Buholmråsa og Sandviksberget i Osen kommune Sør-Trøndelag blir utført i 2008 sammen med utdyping av Strand havn i samme kommune. Urene masser fra utdypninga i Strand blir tildekket med rene masser fra tiltaket i den nærliggende farleia ved Sandviksberget. Været på Buholmråsa har forsinket framdriften, men alle utdypningstiltakene er ventet ferdige høsten 2008.

Fjerning av grunne i Røyrasundet under Herøy­brua i Møre og Romsdal blir fullført i 2008.

Arbeidet med ny innseiling til Gunhildvågen i Flora kommune er startet i 2008 for utføring over to år.

Anleggsarbeidet med utdyping av Brevikstrøm­men i Bamle og Porsgrunn kommuner i Telemark startet i 2008 og vil bli videreført i 2009.

Oppmerking av ferdige utdypninger i Drøbaksun­det og Svelvikstrømmen skal være ferdige i 2008.

Resultatindikatorer 2008–2009

• Gjennomførte utbyggingsprosjekt etter årsplan.

Navigasjonsinnretninger (merking av farleier og kystfarvannet)

Navigasjonsinnretningene omfatter fyr, lykter, lanterner, indirekte belysning (flomlys), lysbøyer og staker, faste merker og radarsvarer. Det er om lag 20 000 innretninger i Norge. Tallene er hentet fra Kystverkets FDV-system (Forvaltning, Drift og Vedlikeholdssystem). Foreløpig er data for innretninger som ikke sender ut lyssignal usikre. Utgiftene til forvaltning, drift og vedlikehold av Kystverkets innretninger finansieres med 34 pst. av brukerne gjennom kystgebyret. Inntektene fra kystgebyret ble som budsjettert i 2007 og utgjorde 93 mill. kroner.

Mål og prioriteringer

• Tilby navigasjonsinnretninger i samsvar med behovene til de sjøfarende, blant annet sette opp nye navigasjonsinnretninger, spesielt i leier som blir brukt av hurtiggående fartøy og passasjerferjer.

• Sørge for effektiv fornying, drift og vedlikehold av navigasjonsinnretningene.

• Opprettholde en operativ oppetid for innretninger som gir lys- eller radarsignal på minst 99,8 pst. i samsvar med retningslinjer gitt av Den internasjonale fyrvesenorganisasjonen IALA.

Navigasjonsinnretningene står i et miljø med til dels store påkjenninger og krever regelmessig tilsyn og vedlikehold. Enkelte steder har vedlikeholdet vært mangelfullt slik at særlig bygningsmessig standard på innretningene ikke har blitt opprettholdt. Et nytt forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdssystem (FDV-system) vil bli brukt til å skaffe oversikt over tilstanden og følge opp tiltak for å bedre situasjonen.

Gjennomføring av tiltakene i Kystverkets handlingsprogram/Nasjonal transportplan blir prioritert, samtidig som en vil oppfylle kravene til drift og legge vekt på fornying og vedlikehold av navigasjonsinnretningene. Utvikling og forenkling av tekniske løsninger for navigasjonsinnretningene og geografiske informasjonssystem / nautisk fagsystem videreføres i 2008. Utveksling av data mellom Kystverket og Sjøkartverket vil være en viktig del av arbeidet.

Resultat 2007–2008

Det er i 2007 ikke registrert uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinnretninger eller mangelfull navigasjonsveiledning i farleiene og kystfarvannet.

Drift og vedlikehold skal sikre at navigasjonsinnretningene oppfyller sin funksjon på kort og lang sikt. Et viktig driftsmål er krav til operativ oppetid. For 5 765 innretninger som sender ut lys- eller radarsignal ble det i 2007 oppnådd en operativ oppetid på 99,90 pst., noe som betyr at resultatmå­let er oppfylt. Det var i alt 768 slukninger som gav 2 095 slukningsdøgn. Slukningsstatistikken er basert på rapportering fra de sjøfarende. Derfor kan det ha vært slukninger som ikke er registrert.

Det er i 2007 og 2008 som i årene før satt opp nye innretninger for å bedre navigasjonsveiledninga. Eksempel på nye tiltak i 2007 og som etter planen blir fullført i 2008, er ny merking av Fugleleia på Hustadvika (Møre og Romsdal) og merking av leia Tonnes-Vågaholmen via Selsøyvik (Nordland). Den første farleia er til nytte for alle skip og fartøy, mens den andre primært er til nytte for hurtigbåter.

Antall innretninger med kort rekkevidde for nærnavigasjon har økt de seneste årene. Det er fortsatt et udekt behov for slike navigasjonsinnretninger, særlig i farleier som blir benyttet av hurtiggående fartøy og passasjerferjer.

Resultatindikatorer for 2008–2009

• Det skal ikke skje uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinnretninger eller mangelfull navigasjonsveiledning i leiene og kystfarvannet.

• Operativ oppetid skal opprettholdes i samsvar med fastsatte mål.

• Antall opprettede og nedlagte navigasjonsinnretninger.

Elektroniske navigasjonshjelpemidler

Mål og prioriteringer

• Det skal ikke skje uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende elektroniske navigasjonshjelpemiddel, inkludert AIS-nettet eller mangelfull navigasjonsveiledning i oppmerkede leier langs kysten.

• Offentlige brukere/etater skal sikres tilgang til data fra AIS-nettet.

• AIS-data skal utnyttes optimalt for å fremme sikkerheten på sjøen.

Elektroniske navigasjonshjelpemiddel omfatter DGPS (Differential Global Positioning System) og AIS (automatisk identifikasjonssystem).

DGPS-tjenesten leverer korreksjonssignal til GPS- mottakerer som er tilknyttet ulike posisjons-, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr på skip, offshore og på land. DGPS-tjenesten tilbyr brukerne mer nøyaktig informasjon om posisjon og varsel ved feil i GPS-systemet. Det er etablert tolv stasjoner for utsendelse av DGPS-signaler.

Kystverkets DGPS-tjeneste nærmer seg grensen for teknisk levealder. Internasjonalt er det en rekke land som opererer med tilsvarende tjenester. Igjennom IALA arbeider disse landene med anbefalinger for framtida til tjenesten. Kystverket deltar i dette arbeidet.

Kystverket har etablert et landbasert AIS-nett med 36 basestasjoner for overvåkning av skip langs hele kysten. Det er også etablert prøvedrift for AIS fra Bjørnøya. Basestasjonene mottar alle AIS-meldinger sendt fra fartøy i dekningsområdet og informasjonen er gjort tilgjengelig for andre statsetater. I tillegg er det etablert et godt samarbeid om utveksling av AIS-data med flere land.

AIS bidrar til å øke sikkerheten for skip og miljø, og å bedre trafikkovervåkninga og sjøtrafikk­tjenes­tene. AIS er et viktig hjelpemiddel i skip-til-skip-situasjoner for å forhindre kollisjoner, fordi det bedrer situasjonsforståelsen om bord. Det er også et virkemiddel for kyststater til å innhente informasjon om skip og last og et verktøy for trafikksentralen i skip-til-land-sammenheng.

Kystverkets AIS-nett skal ha stabil drift, og det skal sikres optimal tilgang til og bruk av data fra systemet. Kvalitet og bruk av data fra systemet skal forbedres. Det skal utredes om brukere ut over det offentlige skal få tilgang til AIS-data fra Kystverkets AIS-nett. Tre nye AIS- stasjoner vil opprettes i løpet av 2008 i tilknytning til etableringa av seilingsleier utenfor territorialfarvannet i Nord-Norge.

Resultat 2007–2008

Enkelte av DGPS-stasjonene til Kystverket har ikke overholdt kravet til signaltilgjenglighet (99,5 pst. regnet over to år). Årsaken er vanskelig atkomst til enkelte senderstasjoner. Dette fører til at disse stasjonene blir stående ute av drift i lengre tid enn ønskelig ved feil.

Driftssituasjonen i AIS-nettverket har vært tilfredsstillende. Tilgjenglighet på AIS-data har vært bedre enn 99,5 pst regnet over siste toårspe­riode. Både Kystverket og andre offentlige etater har hatt tilgang på AIS-data innenfor resultatkravet. Brukerforum for AIS-tjenesten ble startet gjennom AIS 2010-prosjektet og er nå avsluttet. Nytt brukerforum ble etablert i 2008 med deltakelse fra offentlige etater, rederi, agenter, fiskerinæring og havner.

Avtalen med Christian Michelsen Research (CMR) om presentasjonsløsning for AIS-data er videreført. Løsningen gir gode trafikkbilder og noe statistikk. I Kystverket blir løsningen brukt i en rekke operative tjenester, i saksbehandling og ved planlegging av tiltak. Tollvesenet, Sjøfartsdirekto­ratet, politi, havner, Forsvaret og Fiskeridirektoratet er eksterne brukere.

Det er ikke registrert uhell som kan føres tilbake til manglende eller sviktende elektroniske navigasjonssystem. Målet om tilgjengelighet er i stor grad opprettholdt, med unntak av problem med enkelte DGPS-stasjoner.

Resultatindikatorer 2009–2010

• Tilgjengligheten av AIS-data fra hver enkelt AIS-basestasjon bør være 99,5 pst. eller bedre, regnet over en toårsperiode.

• Kystverkets DGPS-tjeneste bør innenfor sitt dekningsområde ha en signaltilgjengelighet på minst 99,5 pst. over en toårsperiode.

• Kystverkets trafikksentraler bør sikres tilgang til AIS-data med maksimalt ett sekund forsinkelse.

• Andre brukere i Kystverket og offentlige etater med behov bør sikres tilgang til AIS-data med maksimalt to sekunder forsinkelse.

• Kystverket skal arrangere brukerforum for å fremme bruken av AIS-data og bidra til optimal utnyttelse av slike data.

Meldingstjenester

Mål og prioriteringer

Det skal ikke skje skipsuhell eller skipsulykker på kyststrekninger eller i skipsleier som har bølge- vind- og strømvarsling, som følge av manglende varsling av farlige vind-, strøm- eller bølgeforhold.

Resultat 2007–2008

Bølgemodeller for Stad og Hustadvika er utviklet og gjort tilgjengelige på internett. I 2008 skal bølge­modellene for Vestfjorden og Breisundet være ferdigut­viklet. Ved utgangen av 2008 vil Kystverket ha tilgjengelig bølgevarsel for syv strekninger. Bølgevarslings­tjenesten utføres i nært samarbeid med Meteorologisk Institutt som til en hver tid legger ut rett varsel sammen med annen værvarsling. Tjenesten har prioritert utsatte områder med hurtigbåttrafikk. Det er startet et arbeid for å bedre tilgjengeligheten for fritidsbåter.

Resultatindikatorer 2008–2009

• Bølgevarsel for Stad, Trondheimsleia, Sletta, Boknafjorden, Nyhavna/ Hustadvika, Vestfjorden og Breisundet skal være tilgjengelig på Kystverkets internettsider.

• Økt tilgjengelighet til bølgevarsling for fritidsbåter.

Meldingssystem

Mål og prioriteringer

• Tilby et elektronisk rapporterings- og meldingssystem for skip i samsvar med nasjonale og internasjonale forskrifter.

• Videreutvikle SafeSeaNet til ett felles system som de sjøfarende kan benytte mot det offentlige Norge.

• Øke brukervennligheten til meldingssystem.

• Alle fartøy som har meldeplikt skal benytte Safe­SeaNet.

Resultat 2007–2008

Kystverket har ansvaret for tjenester om meldinger fra og om skipstrafikken. Kystverket har ansvaret for den norske SafeSeaNet løsningen. Meldingene i den norske løsningen har opplysninger om anløp, farlig og/eller forurensende last, så vel som informasjon omkring fysisk sikring. Den norske løsningen sender automatisk meldinger direkte til den sentrale løsingen i EU som er operert av EMSA.

Kystverket har i 2008 arbeidet videre for å nå målet om å etablere en tjeneste som gjør det mulig for skip å rapportere til norske myndigheter gjennom ett felles system. SafeSeaNet-systemet er forbedret det siste året og er tett knyttet til det nyutviklede systemet for bestilling av los. Det vil lette arbeidet med kontroll av brudd på meldeforskriftene.

Resultatindikatorer for 2008–2009

• Statistikk over brudd på meldingsforskriftene.

• SafeSeaNet oppetid.

• Statistikk over tall på mottatte meldinger.

Los

Mål og prioriteringer

• Det skal ikke oppstå ulykker med fartøy som har los om bord.

• Det skal ikke oppstå ulykker med fartøy som seiler på farleibevis.

• Fartøy som ber om los skal få dette innen en time av bestilt tidspunkt.

• Rekruttering av loslærlinger skal være av et slik antall og av en slik kvalitet at en kan opprettholde et loskorps som kan ivareta sikkerheten langs kysten på dagens nivå.

• All losbestilling skal skje elektronisk.

• Kystverket har som mål å ha en effektiv losbåtflåte som til enhver tid tilfredsstiller myndighetenes krav. Det innebærer å anskaffe losbåter slik at gjennomsnittsalderen på losbåtene ikke øker.

Lostjenesten finansieres av gebyr betalt av brukerne. I tillegg til statslosene omfatter tjenesten losfartøy, losformidling og administrasjon. Tjenesten skal bedre sikkerheten til sjøs, bidra til god framkommelighet og beskytte det marine miljøet. Kystverket vil i 2009 prioritere innføring av tiltak for å effektivisere lostjenesten.

Resultat 2007–2008

Den lospliktige trafikken i 2007 økte 4,5 pst. sammenlignet med 2006. Antall losoppdrag ble 7,1 pst. høyere enn i 2006. Antall dispensasjoner økte noe det siste året, mens det var en reduksjon i tallet på skip som seilte på farleibevis. Trafikken var rekordstor i 2007 og hver statslos utførte i gjennomsnitt flere losoppdrag enn tidligere år, når vi ser på perioden 1995–2007. Driften av lostjenesten fikk et overskudd på 28,7 mill. kroner som vil benyttes til å finansiere kjøp av nye losbåter de kommende årene.

Kystverket har i 2007 fått levert ny losbåt. Ved årsskiftet 2008/2009 vil det bli levert ny forsterket losbåt for farvann med is vinterstid. De 18 hovedfartøyene var i gjennomsnitt 13,9 år gamle ved utgangen av 2007. Levetiden for hovedfartøy er satt til 15 år. I tillegg har Kystverket åtte reservefartøy i drift med langt høyere alder. Gjennomsnittlig alder for totalt 25 losfartøy i drift er 17,2 år. Til sammenligning er gjennomsnittlig levetid beregnet til 16,4 år. For å redusere den gjennomsnittlige alderen på flåten er det lagt opp til et relativt tett innkjøpsprogram.

Det ble i 2007 registrert 14 ulykker med fartøy som hadde los om bord. Ved slike ulykker gjennomføres det undersøkelser i samarbeid med Sjøfartsdi­rektoratet for å finne årsaka til hendelsen. I ti av ulykkene er det fastslått at losen ikke kan klandres. Tallet på ulykker med fartøy som seiler med farleibevis var også 14. Det har ikke vært ulykker med fartøy som har seilt på dispensasjon fra plikten til å ha los om bord.

Over 97 pst. av losoppdragene som har blitt etterspurt innenfor fastlagt bestillingsfrist, har hatt kortere ventetid enn en time. Det er i 2007 rapportert inn syv brudd på losplikten og/eller farleibevisforskriftene. Ett farleibevis er inndratt mens tre saker er politianmeldt. Tallet på brudd har gått ned hvert år siden 2004.

I 2008 skal lostjenesten ta i bruk et nyutviklet system for losformidling. Kystverket forventer at systemet skal bidra til å effektivisere tjenesten.

Resultatindikatorer 2008–2009:

Måling av losaktiviteten gjennom:

• Antall ulykker med fartøy med los om bord.

• Antall ulykker med fartøy som seiler med farleibevis.

• Statistikk over ventetid for bestilling av los.

• Statistikk på antall dispensasjoner.

• Omfanget av losbestillinger som ikke skjer elektronisk.

• Gjennomsnittsalder på losbåtene.

Trafikksentraler (VTS)

Mål og prioriteringer

• Fremme effektivitet og sikkerhet i farleier og havner og beskytte det marine miljøet gjennom å tilby kvalitetsmessig gode og behovsmessig tilpasset VTS- og beredskapstjenester.

• Bidra til å redusere omfanget og konsekvenser av hendelser/ ulykker gjennom samhandling med Kystverkets beredskapsorganisasjon.

• Ingen uhell eller ulykker skal kunne føres tilbake til feil eller svikt ved trafikksentralene.

Trafikksentralene utfører trafikkovervåking og kontroll av skipstrafikken. Trafikksentraltjenesten (Vessel Traffic Services – VTS) har som formål å bedre sjø­sikkerheten og beskytte det marine miljøet. Tjenesten skal samvirke med fartøy og respondere på trafikksituasjoner som kan utvikle seg til uønskede hendelser.

VTS-tjenesten bygger på informasjon fra radar, AIS-nettet, fartøysrapportering (SafeSeaNet), VHF-kommunikasjon, kamera og meteorologiske stasjoner. I samsvar med internasjonale tilrådinger deles VTS-tjenesten inn i kategoriene:

• informasjonstjenester

• navigasjonsveiledning

• trafikkregulering

Kystverket driver fem trafikksentraler. For trafikksentralene i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje er kravet at driften skal være selvfinansierende. Driften av Vardø VTS dekkes over etatsbudsjettet fordi den i hovedsak overvåker passerende trafikk utenfor norsk territorialfarvann, hvor det ikke er adgang til å pålegge skipsfarten gebyr. Kostnadene skal holdes så lave om mulig, samtidig som kravet til sikker seilas og et forsvarlig nivå på tjenestene ved trafikksentralene skal ivaretas.

Resultat 2007–2008

Vardø trafikksentral ble satt i ordinær drift 1. januar 2007. Evaluering av system og operative oppgaver det første året viste et behov for justeringer og datakoordinering for å oppnå en optimal utnyttelse av trafikksentralen. Erfaringene fra arbeidet vil benyttes i forbindelse med framtidig fornying av eksisterende trafikksentraler.

I 2007 besluttet IMO å etablere fem nye internasjonale ansvarsområder for koordinering og utsending av navigasjonsvarsel (NAVAREA) i nordområdene. Norge ved Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket er tildelt oppgaven å være om­råde­koordinator for det nye NAVAREA XIX. Oppgaven vil bli ivaretatt ved trafikksentralen i Vardø, som er samlokalisert med Vardø kystradio. Kystverket har sammen med Telenor Maritime Radio satt i gang forberedelser til å ta på seg oppgaven som NAVAREA-koordinator fra 2009. Russland og Canada er også involvert i dette arbeidet.

Driften av de selvfinansierende trafikksentralene hadde et overskudd på 4,6 mill. kroner i 2007, mot et overskudd på 6,2 mill. kroner i 2006. Tjenesten har et akkumulert underskudd fra tidligere år, som med overskuddet fra 2007 er redusert til 0,904 mill. kroner. Arbeidet med å bringe tjenesten i økonomisk balanse fortsetter i 2008. Rekruttering av trafikkledere er en utfordring i dagens arbeidsmarked, og fører til økte lønnskostnader på grunn av mer bruk av overtid. Kystverket vil gjennomgå bemanningsbehovet på trafikksentralene i 2008. Trafikken og gebyrgrunnlaget økte fra 2006 til 2007.

De fire trafikksentralene i Sør-Norge gjorde til sammen gjennomsnittlig 328 inngrep per måned for å avklare trafikksituasjonen eller korrigere kurs og/eller fart på fartøy. I 2007 var det seks ulykker innenfor trafikksentralenes virkeområde, men ingen av disse kan føres tilbake til svikt i trafikksentraltjenesten.

Resultatindikatorer 2008–2009

• Antall inngrep fra trafikksentralene for å avklare trafikksituasjoner eller korrigere kurs og/eller hastighet på fartøy.

• Antall skipsulykker i VTS-området.

• Antall skipsulykker i VTS-området som skyldes enten svikt i VTS-tjenesten, eller manglende håndhevelse av regelverket.

• Antall rapporterte avvik/brudd på gjeldende seilingsregler og lospliktbestemmelser.

• Antall døgn VTS-området er overvåket.

Beredskap mot akutt forurensing

Mål og prioriteringer

• Akseptabel nasjonal beredskap mot akutt for­urensning i forhold til risiko for miljøskade som følge av slik forurensning.

• Velfungerende beredskapsorganisasjon, med nød­vendig utstyr og kompetanse i alle ledd, for å redusere akutt forurensning på sjø og land og ivareta statens aksjonsansvar.

• Kompetent tilsynsmyndighet for å redusere miljø­risiko som følge av akutt forurensning fra kilder på sjø og land.

• Utvikle og gjøre bruk av nasjonale og internasjonale avtaler om gjensidig bistand og samarbeid ved akutt forurensning.

• Bedre utnyttelsen og samordninga av private, kommunale og statlige ressurser innen den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning.

• Realisere mulige koordineringsgevinster med tanke på lokalisering av depot.

• Ha tilstrekkelig slepeberedskap og nødhavner langs hele norskekysten.

Kystverket har ansvaret for drift og utvikling av den statlige beredskapen mot akutt forurensning, og fører tilsyn med tiltak og aksjoner i regi av private virksomheter og kommuner når akutt for­urensning har skjedd. Det omfatter følgende:

• Ha en vakt- og beredskapsorganisasjon som utnytter Kystverkets samlede kapasitet og kompetanse, og som samarbeider med eksterne aktører i beredskapen mot sjøulykker og akutt forurensning.

• Gjennomføre opplæringstiltak og realistiske øvel­ser for å være best mulig rustet til å håndtere aksjoner.

• Ha tilgjenglig egnet utstyr med en geografisk formålstjenlig spredning for å sikre kort responstid og redusere skadevirkninger ved akutt forurensning.

• Ha miljøfaglig kompetanse.

Det skal arbeides videre med oppfølging av St.meld. nr. 14 (2004–2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap og St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområder utenfor Lofoten. Innsatsen blir konsentrert om følgende hovedområder:

• Anskaffe oljevernutstyr for håndtering av akutt forurensning.

• Følge opp rapporten om status for tidligere undersøkte vrak langs norskekysten.

• Følge opp tiltak i forbindelse med vraket av den tyske ubåten U-864.

• Videreføre og utvikle den operative beredskapen ved å øke innsatsen på kompetanseheving i egen og samarbeidende beredskapsorganisasjoner.

Budsjettet for beredskap mot akutt forurensing ble styrket med 25 mill. kroner i 2008. For 2009 foreslås det å øke bevilgninga ytterligere med 88 mill. kroner. Med dette vil Kystverkets anbefalte utskiftingsplan følges opp innen 2010. Videre fremmes det forslag om å leie inn et nytt slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett med ei ramme på 74 mill. kroner. Slepefartøyet skal gå inn i den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge. Dette fartøyet skal erstatte ett av Kystvaktas fartøy. Fra 2010 legges det opp til en styrking av slepeberedskapen i Nord-Norge til tre helårs slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Kystverket vil imidlertid bli bedt om å utrede alternative løsninger med tilsvarende beredskapsnivå.

Resultat 2007–2008

I 2007 mottok beredskapstelefonen til Kystverket 1 311 meldinger om fare for akutt forurensning. Det er en økning på 122 tilfeller fra året før.

Det er i perioden gjennomført følgende tiltak for å videreutvikle den statlige beredskapen med hensyn på miljørisiko:

• Startet oppfølgingsarbeidet med statusrapporten for oljevernutstyr.

• Det er utført en vurdering av nødhavner langs kysten av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ut fra miljø og nautiske hensyn. Arbeidet blir videreført for resten av norskekysten i 2008. Det er utarbeidet en rettledning for å velge ut nødhavner basert blant annet på miljørisiko og nautiske vurderinger.

Det er i 2007 gjennomført en omfattende revisjon og videreutvikling av Kystverkets beredskapsplanverk. Det reviderte planverket legger opp til at ressursene til trafikksentralene og lostjenesten skal brukes mer aktivt i oljevernberedskapen. I 2008 vil det legges vekt på å øke tilgjengligheten til planverket med tilhørende hjelpedokumenter.

Kurs- og øvingsaktivitetene ble redusert i 2007 på grunn av oljevernaksjonen etter forliset av Server 12. januar 2007. Det er gjennomført 27 kurs- og øvings­aktiviteter på nasjonalt plan. To var større samordningsøvelser med andre beredskapsparter. I tillegg er det gjennomført en nordisk regionøvelse med samarbeidsparter under København-avtalen, og en øvelse med Russland under JPG-avtalen. For 2008 er det planlagt en vesentlig økning i kurs- og øvingsaktiviteter sammenlignet med 2007.

Kystverket samarbeider nært med Forsvaret for å kunne reagere raskere når akutt forurensning truer eller har inntruffet. Kystvakta er inne i et større for­nyingsprogram for sine fartøy og Kystverket finansie­rer oljevernutstyr til de nye kystvaktfartøyene både i indre og ytre Kystvakt. I tillegg kommer oljevernutstyr for håndtering av akutt forurensning og nødlossepakker plassert på depot.

I Kystverkets rapport om vrak og tilstand som ble overlevert Fiskeri- og kystdepartementet i september 2006 er det foreslått tiltak for fem vrak. Av disse er det iverksatt tiltak knyttet til ”Nordvard” i Mossesundet og ”Welheim” ved Florø.

Under andre verdenskrig ble en tysk ubåt, U-864, senket utenfor Fedje i Hordaland. Ubåten var lastet med bl.a. kvikksølv da den ble torpedert. Det representerer en betydelig fare for miljøet fordi kvikksølv blir akkumulert i næringskjeden. I 2006 ble det gjennomført en kartlegging av havbunnen og av vrakrester. Et hevings- og et tildekkingsalternativ ble utredet som mulige tiltak for å redusere forurensningsfaren. Kystverket anbefalte tildekkingsalternativet ut fra en samlet vurdering av alternativene og risikoen ved disse. I den påføl­gende håndteringa av saken har Fiskeri- og kystdepartementet bedt om at hevingsalternativet skal utredes nærmere før det blir tatt endelig stilling til valg av tiltak. Utredning av flere hevingsalternativ ble gjennomført i 2007 og 2008. Kystverket vil overlevere anbefaling om tiltak til Fiskeri- og kystdepartementet høsten 2008. Regjeringa vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Arbeidet med informasjon om vrakene i Skagerrak og varslingsprosedyre for fiskere i tråd med ny rettledning i regi av OSPAR (Oslo-Paris-konvensjonen) ble sluttført i 2007. Kystverket har nå utarbeidet og distribuert ei veiledning til norske fiskere ved funn av kjemiske stridsmidler i disse områdene. Brosjyren inneholder veiledning om varsling, strakstiltak og hvilket utstyr som bør finnes om bord. I tillegg er det utarbeidet en tiltaksliste som fiskerne kan bruke om bord.

Det er på grunnlag av etablerte rutiner gjennomført erfaringsutveksling med russiske samarbeidspartnere i Murmansk. Det er iverksatt tiltak for å styrke den forebyggende og skadereduserende beredskapen i nordområdene. Det er bl.a. gjennomført oljevernkurs i Murmansk. Norsk industri og SINTEF har tatt initiativ til å etablere et laboratorium i Murmansk for å forbedre kunnskapen om russiske råoljer.

I 2007 ble det gjennomført en omfattende oljevernaksjon etter MS Servers forlis ved Fedje 12. januar 2007. Strandsaneringsaksjonen ble avsluttet i midten av juni. Kystverket fikk en tilleggsbevilgning på 225,5 mill. kroner til å dekke kostnadene i forbindelse med aksjonen. Det vil bli krevd regress for statens kostnader ved oljevernaksjonen i samsvar med gjeldende regelverk. Det er fortsatt usikkert hva den samlede kostnaden blir da ikke alle krav fra eksterne aktører er ferdige, men tilleggbevilgninga vil trolig være tilstrekklig. Miljøundersøkelser som Kystverket har fått gjennomført under og etter Servers forlis viser moderate konsekvenser for naturmiljøet.

Resultatindikatorer 2008–2009

• Antall påbegynte og gjennomførte aksjoner mot akutt forurensning.

• Antall avsluttede aksjoner mot akutt forurensning.

• Antall gjennomførte kurs og øvelser for å videreutvikle kompetansen i den operative beredskapen.

• Antall meldinger til beredskapsvakten.

Kystverket rederi

Kystverket rederi disponerer fartøy som er særlig tilpasset arbeid med navigasjonsinnretninger, annet lettere byggearbeid i sjø og aksjoner ved akutt forurensning av olje. Fartøyene har en høy gjennomsnittsalder og krever derfor mye vedlikehold og er heller ikke så miljøvennlige i drift som ønskelig. Kystverket har utarbeidet en fornyelsesplan for rederiflåten som er oversendt Fiskeri- og kystdepartementet. Som en start på oppfølginga av flåtefornyelsesplanen, har departementet gitt Kystverket adgang til å starte anskaffelsesprosessen med et nytt hjelpefartøy innefor gjeldende budsjettramme.

NSSR – Redningsselskapet (jf. post 70)

Mål og prioriteringer

Redningsselskapet er en landsdekkende frivillig, humanitær organisasjon. Redningsselskapets primære formål er å redde liv og berge verdier på sjøen og å opprettholde og utføre søks-, rednings- og hjelpetjeneste langs den norske kysten og i tilstøtende havområder. Redningsselskapet driver også opplysende og ulykkesforebyggende virksomhet. Redningsselskapet og Kystverket ønsker å formalisere samarbeidet og drøfter muligheter for å videreutvikle det innenfor definerte områder.

Resultater 2007–2008

De siste ti årene har Redningsselskapets reddet omtrent et og et halvt liv per uke i snitt hvert år, og hatt en vekst i antall assistanser til fartøy i nød med nesten 50 pst.

For 2008 mottar Redningsselskapet et statlig tilskudd på 40 mill. kroner. Gjennom rammetilskuddet vil staten bistå i å opprettholde Redningsselskapets innsats innen den aksjonsrettede redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet innen kystforvaltning. Tilskuddet skal dekke en andel av selskapets driftsutgifter forbundet med søk- og redningsaksjoner og en andel av utgiftene til beredskapen. I tillegg til dette vil Redningsselskapet i 2008 motta om lag 71,5 mill. kroner over Kultur- og kirkedepartementets budsjett som kompensasjon for bortfall av inntekter fra den tidligere spilleautomatvirksomheten i selskapet. Redningsselskapet opplyser at utbetalingen for 2009 er beregnet til om lag 132,5 mill. kroner.

Redningsselskapet reddet 50 mennesker fra drukning i 2007. Av de om lag 6 300 fartøy som Redningsselskapet assisterte i 2007, var ca. 2 770 fritidsbåter, 1 200 fiskefartøy og 385 fartøy i nyttetrafikk. Øvrige assisterte fartøy omfatter oppdrag rekvirert fra hovedredningssentralene, ikke-fartøyrelaterte oppdrag og transporttjenester. Behovet for assistanse øker mest blant fritidsfolket, men også bistand til nyttetrafikken hadde en betydelig vekst i 2007. Et utdrag av Redningsselskapets statistikk for 2005, 2006, 2007 og per 30. august 2008 framgår av tabell 10.3.

Sjøredningsberedskap

Redningsselskapet har kontinuerlig beredskap med 26 redningsskøyter som er bemannet med fast mannskap og 14 skøyter som er bemannet med frivillige. Redningsskøytene er strategisk stasjonert langs norskekysten og på Mjøsa og Femunden. Stasjoneringen fastsettes etter omfattende høringer hos redningsmyndigheter og brukerorganisasjoner. Nye frivillige sjørednings­korp i Brønnøysund og Alta etableres i 2008.

Redningsselskapet vil utdanne mannskapet slik at det møter nasjonale krav til redningsmenn. Redningsselskapet etablerte derfor i 2007/2008 en sjørednings­skole i Stavern for å utdanne og sertifisere redningsmenn. Kursene for sjøredningsmenn starter høsten 2008 og vil etter hvert tilbys andre, nasjonalt og internasjonalt.

Forbyggende arbeid

Redningsselskapet har mange aktiviteter innen forebyggende arbeid for barn og unge, og ga i 2007 opplæring og informasjon om sjøvett til mer enn 20 000 barn og unge. I 2008 gjennomfører selskapet et nytt program med sommerskoler og ungdomsleire. På ungdomsleirene er målet båtførerbevis for deltakerne. Redningsselskapet er en stor aktør innen båtføreropplæring.

Budsjettforslag 2009

Innledning

Fiskeri- og kystdepartementet koordinerer driften av og har budsjettansvaret for Samfunnet Jan Mayen. Fiskeri- og kystdepartementet har også ansvaret for driften av Loran-C-systemet. Samfunnet Jan Mayen omfatter all infrastruktur på øya og det personell som driver denne. Samfunnet yter i dag tjenester til Loran-C, Det norske meteorologiske institutt, Telenors kystradio og eventuelle andre som har virksomhet på øya.

Fiskeri- og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet har inngått en avtale om drift av Samfunnet Jan Mayen. Avtalen innebærer at Fiskeri- og kystdepartementet kjøper tjenester for driften av Samfunnet Jan Mayen fra Forsvarets logistikkorganisasjon. Det norske meteorologiske institutt og Telenor Nett A/S refunderer Fiskeri- og kystdepartementet for sine deler av felleskostnadene.

Kap. 1070 omfatter driften av Samfunnet på Jan Mayen og alle driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringer knyttet til Loran-C systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nordvest-Europa.

Prioriteringer

Regjeringa gikk i 2006 inn for å videreføre driften ved de fire norske Loran-C-stasjonene Værlandet (Askvoll kommune i Sogn og Fjordane), Bø i Ves­ter­ålen (Nordland), Berlevåg (Finnmark) og Jan Mayen ut 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Fiskeri- og kystdepartementet. Bakgrunnen er en fornyet interesse for dette bakkebaserte navigasjonssystemet i Europa som et støttesystem for satellittbaserte navigasjons-hjelpemidler.

Regjeringa foreslår å videreføre driften av Loran-C. Bakgrunnen for denne tilrådinga er den internasjonale utviklinga omkring Loran-C. Det blir fra flere hold framholdt at det er et økende behov for et internasjonalt omforent alternativ til de satellittbaserte systemene, slik at man kan komme fram til en bedre integrering av de mange ulike navigasjons- og informasjonssystemer som er etablert. Loran oppfattes å være det eneste bakkebaserte tilgjengelige elektroniske navigasjonssystemet som dekker større regioner og som kan tjene som støttesystem til satellittbaserte navigasjonssystemer. De fire norske Loran-stasjonene vil være en avgjørende del av den samlede europeiske infrastrukturen for posisjonering, navigasjon og tidsreferanse. Det vises til nærmere omtale av saken under Programkategori 16.60.

I behandlinga av revidert nasjonalbudsjett for 2007 ble det vedtatt ei bevilgning på 8 mill. kroner til utskifting av strømaggregat på Jan Mayen. Anskaffelsen har blitt forsinket, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008. Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til å dekke kostnadsøkning til etablering av strømaggregat på Jan Mayen. Kostnadsøkninga skyldes blant annet tekniske krav og stigende priser i entreprenørmarke­det.

Under arbeidet med Regjeringas nordområde­stra­tegi ble det bestemt at det skulle etableres to arbeidsgrupper som skal vurdere norsk tilstedeværelse på Bjørnøya og Hopen og på Jan Mayen.

Fiskeri- og kystdepartementet fikk i oppdrag å lede en tverrdepartemental gruppe som skulle se på hva slags aktivitet det kan være aktuelt og relevant å ha på Jan Mayen, med og uten videre drift av Loran-C. Gruppa skulle videre vurdere hvilke behov som kan bli aktuelle i et noe lengre tidsperspektiv, knyttet til infrastruktur og fornyelse av boligmasse. Bygningsmassen i Samfunnet Jan Mayen er av eldre dato. Statsbygg vurderte i 2002 alternativer for bygningsinvesteringer på Jan Mayen, og pekte på at rehabilitering av eksisterende bygninger er vanskelig å gjennomføre og det er en kostbar løsning. Videre er kjøretøyparken på Jan Mayen av eldre dato, og det er behov for å skifte ut tyngre kjøretøy og utstyr på øya. Det er også avdekket et behov for vedlikehold og oppjustering på Loran-C-stasjonene på fastlandet.

Gruppa avleverte rapport høsten 2007. Gruppa legger til grunn at det vil være nok aktivitet på Jan Mayen i årene framover. Aktiviteten vil være knyttet til driften av Loran C, meteorologiske observasjoner, ulike automatiserte tjenester som drift av en kystradiostasjon og vitenskapelige målinger. I tillegg vil det på sikt være aktuelt med aktiviteter knyttet til en økende sjø­trafikk, forsknings- og mulige petroleumsaktiviteter.

Resultater 2007–2008

De norske Loran-C stasjonene Bø, Jan Mayen, Værlandet og Berlevåg har i hele perioden sendt ut signaler i samsvar med de operative kravene til det tidligere nordvesteuropeiske Loran-C-systemet (Nothwest European Loran C System NELS).

I behandlinga av revidert budsjett 2007, jf. St.prp. nr. 69 (2006–2007), ble det vedtatt ei tilleggsbevilgning på 8 mill. kroner til utskiftning av strømaggregat på Jan Mayen. Arbeidet med å skifte ut strømaggregatene har tatt lengre tid enn først antatt, og kostnadene er vesentlig økt. Bevilgninga på 8 mill. kroner er derfor overført til 2008, og vil også bli søkt overført til 2009.

Budsjettforslag 2009