Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Nærings- og handelsdepartementet disponerte 196 årsverk pr. 1. mars 2008. I tillegg til ordinær bemanning har departementet en fast stasjonert næringsråd i Brüssel knyttet til ambassaden, en nasjonal ekspert knyttet til Europakommisjonen og en nasjonal ekspert knyttet til Europaparlamentet.

Våren/sommeren 2008 ble det gjennomført en organisasjonsutviklingsprosess som resulterte i en omorganisering av departementet pr. 1. oktober 2008. Den nye organisasjonen består av seks avdelinger: Administrasjonsavdelingen, Eierskapsavdelingen, Næringspolitisk avdeling, Maritim avdeling, Handelspolitisk avdeling og Forsknings- og innovasjonsavdelingen. Målsettingen med omorganiseringen er å sikre best mulig sammenheng mellom politikkutvikling og virkemiddelbruk og styrke fagmiljøene på prioriterte områder. Dette innebærer bl.a. økt fokus på oppfølging av maritim sektor ved etablering av egen avdeling, økt fokus på reiselivssektoren (egen seksjon for reiseliv), samling av handelspolitiske saker i egen avdeling og integrering av forenklingsarbeidet og arbeidet med juridiske spørsmål med annen næringspolitikk. Arbeidet med innovasjon er også i større grad samlet i den nye Forsknings- og innovasjonsavdelingen.

Nærings- og handelsdepartementet har også ansvar for enkelte råd og utvalg innenfor sitt ansvarsområde. Nærings- og handelsdepartementet forvalter en rekke virkemidler for gjennomføring av nærings- og handelspolitikken, gjennom ti underliggende forvaltningsorganer, enkelte selskaper og en rekke tilskudds-, låne- og garantiordninger. Forvaltningen skjer på grunnlag av fastsatte styringsprinsipper, med vekt på oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Departementet har i 2007 prioritert arbeid knyttet til oppfølging og gjennomføring av tiltak og prosjekter som er gitt fokus i sentrale politiske dokumenter når det gjelder forskning, innovasjon, reiseliv, næringsutvikling og -finansiering, statlig eierskap, entreprenørskap, handelspolitikk, maritim politikk og forenkling for næringslivet. De samme satsingsområdene vil også være sentrale for departementets prioriteringer i 2009. Det vises for øvrig til de innledningsvise omtalene og de berørte kapittelomtalene.

Rammevilkår for verdiskaping

Målsetting: Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide for at rammevilkår utformes slik at de legger til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2007

Nærings- og handelsdepartementet har ansvar for koordineringen av arbeidet med en stortingsmelding om innovasjon. Arbeidet startet i 2007, og da ble strukturen for et tett samarbeid med andre departementer fastlagt.

EU har lagt fram en strategi for vekst og sysselsetting, kalt Lisboa-strategien. Nærings- og handelsdepartementet la fram en rapport om EUs strategi sett i et norsk perspektiv i februar 2007. Rapporten ble gjennomgått og presentert i ulike fora. Arbeidet med disse rapportene og EUs vekst- og sysselsettingsstrategi generelt kan bidra til å avdekke hvordan ulike tiltak og metoder bringer Norge nærmere våre politiske målsettinger. Videre har departementet vært involvert i diverse utredningsarbeid og saker knyttet til næringsøkonomiske problemstillinger i forbindelse med strukturelle endringer, både generelt og overfor enkeltnæringer og enkeltbedrifter. Dette gjelder bl.a. kompetanseheving innenfor innenlands anvendelse av gass, kraftkrevende industri og næringsmiddelindustrien. I tillegg mottok departementet to rapporter om norsk næringsstruktur i lys av globalisering og demografisk endring. Nærings- og handelsdepartementet har også medvirket til andre departementers politikkutforming innenfor skatte- og avgiftsområdet, og bidratt i arbeidet med diverse miljøsaker, bl.a. til oppfølging av St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk. Departementet var i 2007 engasjert i Kunnskapsdepartementets arbeid med gjennomføring av tiltak i nasjonal strategi for styrking av realfagene.

Det ble i 2007 arbeidet videre med kartlegging under planen for forenkling 2006–09. Resultatet av kartleggingen er tilfredsstillende til å benyttes som grunnlag for å utarbeide en handlingsplan, men det kreves supplerende kartlegging på enkelte områder. Det er redegjort for prosjekt for å kartlegge og redusere de administrative kostnadene av offentlige regelverk for bedriftene under kap. 900, post 23 Forenklingstiltak. Arbeidet med utvikling av en felles tjenesteportal for elektroniske tjenester rettet mot næringslivet, med utgangspunkt i dagens Altinn-løsning, ble videreført i 2007. Utviklingen skjer i et tett samarbeid med Brønnøysundregistrene og en rekke etater. Det vises til nærmere omtale av Altinn under kap. 904 Brønnøysundregistrene. Videre ble det utarbeidet en handlingsplan for elektroniske tjenester. Orakel er et kompetansemiljø for næringsøkonomisk analyse, som arbeider for å gi bedre beslutningsgrunnlag for tiltak som berører næringslivet. I 2007 har arbeidet i Orakel vært konsentrert om opplæring av medarbeidere i aktuelle departementer om forutsetninger og metoder for å vurdere hva som er best mulig beslutningsgrunnlag i slike saker.

Ot.prp. nr. 27 (2007–2008) Lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova), ble lagt fram i desember 2007. Det er videre arbeidet med ny minerallov. Ot.prp. nr. 69 (2006–2007) Om lov om endringer i lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven), ble lagt fram i juni 2007. Felles forskrift i forbindelse med den nye loven om måleenheter, måling og normaltid ble utarbeidet og trådte i kraft samtidig med loven 1. januar 2008. Forskriften innebærer en betydelig forenkling for brukerne av regelverket. Det er i 2007 utarbeidet ny forskrift til aksjeloven om eiendomsselskaper og revidert forskrift til aksjeloven om ansattes kjøp av aksjer.

Prioriteringer 2009

Det er usikkert om dagens situasjon med høy sysselsetting og verdiskaping vil vedvare, og det er en utfordring å bevare og videreutvikle vårt velferdssamfunn. I den sammenheng blir det en utfordring å oppnå tilstrekkelig grad av konkurranse innenlands og å sikre gode avtaler og vilkår på viktige utenlandske markeder. Videre blir det stadig viktigere å utforme en politikk som fremmer arbeidsstyrkens kunnskap og kompetanse og bidrar til omstilling, innovasjon og verdiskaping.

På forenklingsområdet kreves det kontinuerlig innsats for å sikre rammevilkår som legger til rette for konkurransedyktige norske bedrifter. Her blir det en utfordring å redusere bedriftenes kostnader gjennom bevisst satsing på tiltak som sikrer fortrinn på områder som elektroniske tjenester, bedre konsekvensvurderinger for næringslivet og bruk av standardmodeller som sikrer bruk av de mest effektive forenklingstiltakene. Når det gjelder regelverksarbeid, kreves det fortsatt fokus på kostnadseffektive reguleringer både for næringslivet som brukere, og for det offentlige.

I lys av ovenstående er det viktig å prioritere satsing på tiltak som bidrar til god innretning av generelle rammebetingelser som er viktig for innovasjons- og omstillingsevnen og dermed for verdiskapingen. Dette innebærer at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 vil fortsette sitt arbeid innenfor følgende områder:

• økonomisk politikk og skatte- og avgiftspolitikk

• effektive markeder og infrastruktur

• næringspolitiske implikasjoner for enkeltnæringer

• kunnskap og kompetanse

• lov og regelverk og tilrettelegging av offentlige tjenester

Handel og internasjonalt samarbeid

Målsetting: Fremme eksport og internasjonalisering for å øke norsk verdiskaping.

Resultatrapport 2007

Departementet skal bidra til at internasjonale rammevilkår for norsk næringsliv blir så gode som mulig. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for oppfølging av EØS-avtalens målsetting om et velfungerende indre marked. Departementet deltar i flere av forsknings- og utviklingsprogrammene i EU. I februar 2007 la Europakommisjonen fram forslag til nytt regelverk på vareområdet, den såkalte varepakken. Arbeidet med varepakken i 2007 har omfattet innspill til EUs institusjoner og forberedelser til implementering av regelverket i Norge. Tjenestedirektivet ble vedtatt i EU 12. desember 2006, med implementeringsfrist 28. desember 2009. Nærings- og handelsdepartementet har ledet en interdepartemental arbeidsgruppe for å sikre en bred gjennomgang av direktivet. I tillegg har departementet deltatt i Europakommisjonens ekspertmøter for tjenestedirektivet og EFTA/EØS-landenes arbeidsgruppe for direktivet. Tjenestedirektivet ble sendt på bred høring med høringsfrist 22. februar 2007. Nærings- og handelsdepartementet har gjennomgått høringsuttalelsene og vurdert de spørsmålene tjenestedirektivet reiser både med hensyn til kartlegging av regelverk, krav om kontaktpunkt og eventuelle lovendringer. Nærings- og handelsdepartementet deltar i EFTAs horisontale indre markedsgruppe og leder arbeidsgruppa for næringspolitikk. Departementet leder EFTAs arbeidsgruppe og komité for handelsforenkling. Nærings- og handelsdepartementet er nasjonalt kontaktpunkt for EØS-problemløsningsmekanismen SOLVIT og er nasjonal koordinator for informasjonssystemet for det indre marked, IMI, som ble tatt i bruk fra mars 2008.

Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for EFTAs handelsavtaler, bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler (BITs) og bilaterale handelsforbindelser med andre land. Departementet arbeidet i 2007 videre med frihandelsavtaler med flere land. I regi av EFTA ble det inngått handelsavtaler med Egypt [jf. St.prp. nr. 62 (2006–2007)] og Canada (avtale signert i januar 2008), startet forhandlinger om handelsavtaler med Peru, Colombia og Algerie, og gjennomført en forstudie om en handelsavtale med India. I løpet av 2007 gjennomførte også Norge og Kina en felles forstudie med tanke på en framtidig bilateral handelsavtale. Videre ble det holdt møter mellom Nærings- og handelsdepartementet og det kinesiske handelsdepartementet i en bilateral økonomisk kommisjon, og møter i den norsk-russiske økonomiske samarbeidskommisjonen. I tillegg ble det holdt møte i arbeidsgruppe for å fremme investeringer i Kina/Beijing.

Departementet har i arbeidet videre med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet og i samråd med næringslivet, fokusert på nye og spesielt utfordrende markeder. I den forbindelse har departementet i samarbeid med Innovasjon Norge utarbeidet et opplegg for å styrke profilering av Norge. Bilaterale politiske samtaler og konsultasjoner har vært avholdt med en rekke land og det har vært gjennomført flere næringsfremmende arrangementer i forbindelse med Kongehusets og regjeringens besøksvirksomhet.

Prioriteringer 2009

Nærings- og handelsdepartementets internasjonale arbeid omfatter ulike aktiviteter og skjer på en rekke arenaer. Departementets mål er å ivareta norske næringsinteresser i de internasjonale organisasjonene og dermed bidra til at norske rammevilkår blir så gode som mulig. Arbeidet med EØS-avtalen, WTO og EFTAs frihandelsavtaler er særlig sentralt for å sikre norsk næringsliv god markedsadgang på viktige eksportmarkeder. Programsamarbeid og OECD-arbeid er sentralt for å sikre kunnskapsutveksling. Arbeidet med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet, med fokus på nye og spesielt utfordrende markeder, vil bli videreført i 2009. Departementet har det overordnede ansvaret for Norges deltakelse på verdensutstillinger. Det skal i 2010 arrangeres verdensutstilling (EXPO) i Shanghai, Kina. Nærings- og handelsdepartementet forvalter også sentrale virkemidler som skal styrke norsk næringslivs internasjonale konkurranseevne.

Innovasjonspolitikk

Målsetting: Utforme og koordinere en helhetlig innovasjonspolitikk som skal legge til rette for bærekraftig verdiskaping–i økonomisk, sosial og miljømessig forstand.

Resultatrapport 2007

Nærings- og handelsdepartementet igangsatte høsten 2006, i samarbeid med en rekke andre departementer, arbeidet med en stortingsmelding om innovasjon. Meldingen skal presentere regjeringens politikk for å legge til rette for bærekraftig verdiskaping – i økonomisk, sosial og miljømessig forstand – som i neste omgang bidrar til å oppfylle regjeringens velferdsmål.

Arbeidet koordineres av et statssekretærutvalg, ledet av Nærings- og handelsdepartementet, og flere departementer deltar også i sekretariatet for arbeidet. For å få innspill til arbeidet arrangerte departementet en rekke møter med bedrifter, forskningsmiljøer, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, bransjeorganisasjoner, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Videre avholdt nærings- og handelsministeren høsten 2007, sammen med andre statsråder, regionale innovasjonskonferanser i Narvik, Tønsberg, Kapp og Førde. Samlet har Nærings- og handelsdepartementet mottatt mer enn 200 skriftlige innspill i arbeidet. Stortingsmeldingen skal legges fram innen utgangen av 2008.

Prioriteringer 2009

Å legge til rette for nye og bedre måter å anvende ressurser på, utgjør selve kjernen i regjeringens innovasjonspolitikk. Ved å bruke kunnskap på nye måter, utvikle nye tjenester og produkter, jobbe smartere og finne nye bruksområder, øker virksomhetene sin verdiskaping.

Virksomheter i privat og offentlig sektor har selv ansvar for å frambringe innovasjoner i sitt arbeid. Myndigheter på ulike nivåer spiller imidlertid også en sentral rolle internasjonalt, nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt ved å fastlegge rammebetingelser som påvirker virksomhetenes handlingsrom. Ofte utvikles innovasjoner i et samspill mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige myndigheter.

En helhetlig og effektiv innovasjonspolitikk er avhengig av at de ulike områdene som påvirker innovasjonsevnen ses i sammenheng. Regjeringens politikk på en rekke områder påvirker norsk innovasjonsevne, bl.a. regionalpolitikken, utdannings- og kompetansepolitikken, forskningspolitikken og miljøpolitikken. Det er behov for å bidra til langsiktig kunnskapsoppbygging i økonomien, fremme innovasjon i næringslivet og legge til rette for omstilling i offentlig sektor.

En helhetlig innovasjonspolitikk skal legge til rette for økt innovasjon i bredden av norsk næringsliv og i offentlig sektor, og avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Nærings- og handelsdepartementet vil i 2009 følge opp tiltak som fremmes i stortingsmeldingen.

Virkemidler for innovasjon og entreprenørskap

Målsetting: Utforme en innovasjons- og entreprenørskapspolitikk som fremmer verdiskaping gjennom å stimulere til entreprenørskap og innovasjon i norsk næringsliv.

Resultatrapport 2007

Arbeidet gjennom Innovasjon Norge gir i økende grad resultater, bl.a. som virkning av Innovasjon Norges rolle som en helhetlig institusjon for næringslivet med tilstedeværelse lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Innovasjon Norge tilbyr støtte til etablerere i hele landet og har bidratt til å sikre at norsk næringsliv har kunnskap og kompetanse til å internasjonalisere sine ideer, produkter og virksomheter. SIVAs nasjonale aktiviteter og innsats i nordområdene og i Nordvest-Russland ble gitt økt prioritet i 2007. Internasjonalt samarbeid er en viktig del av innovasjonspolitikken. I samarbeid med andre berørte departementer har Nærings- og handelsdepartementet i 2007 forelagt Innovasjon Norges og SIVAs tilskuddsordninger for innovasjon for ESA til notifikasjon til EUs nye FoU- og innovasjonsstøtteregelverk.

Vedtak om norsk deltakelse i EUs nye rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) for perioden 2007–13 ble gjort i 2007, jf. St.prp. nr. 50 og Innst. S. nr. 181 (2006–2007). Programmet har som mål å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv, skape et innovativt og inkluderende informasjonssamfunn og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa. Programmet har særlig fokus på små og mellomstore bedrifter, etter europeisk målestokk. Dette kan også omfatte bedrifter som er relativt store etter norske forhold.

Nærings- og handelsdepartementet arrangerte i samarbeid med Olje- og energidepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet en nasjonal konferanse om CIP i oktober 2007. For å sikre nasjonal oppfølging og norsk deltakelse i prosjekter under innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet har Nærings- og handelsdepartementet etablert en referansegruppe for aktuelle organisasjoner. Det vises til redegjørelse under kap. 924.

I samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet lanserte Nærings- og handelsdepartementet i juni 2007 en handlingsplan for kultur og næring Handlingsplanen omfatter 25 tiltak. Nærings- og handelsdepartementet har deltatt i den interdepartementale referansegruppa som følger opp aktuelle tiltak og prosjekter under den reviderte strategiplanen for entreprenørskap i utdanningen. Videre deltar Nærings- og handelsdepartementet i et internasjonalt samarbeidsprosjekt for forskning på entreprenørskap, hvor det bl.a. arbeides med å utvikle kvalitative og kvantitative indikatorer for entreprenørskap.

Prioriteringer 2009

De næringsrettede virkemidlene på Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde skal bidra til å utløse konkrete prosjekter og bedriftsetableringer som gir økt verdiskaping på disse områdene. Utfordringen er å legge til rette for et oversiktlig og helhetlig innovasjonsrettet tjenestetilbud fra virkemiddelapparatet. En viktig utfordring for Norge er å skape en kultur for nyskaping og entreprenørskap. I den forbindelse er fokusering på entreprenørskap i skole og utdanning et av de viktigste virkemidlene for å skape positive holdninger til entreprenørskap. Her må det offentlige legge til rette for at entreprenører har tilgang på rådgiving, nettverk, kapital og markeder for de produkter og tjenester de ønsker å selge. Nærings- og handelsdepartementet vil prioritere arbeidet med å få positiv uttelling av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon. Videre vil departementet følge opp tiltakene i handlingsplanen om kultur og næring og prioritere arbeidet med strategiplanen for entreprenørskap i utdanningen og samarbeidet med Ungt Entreprenørskap.

Reiseliv

Målsetting: Flere reisende skal feriere i Norge gjennom styrket markedsføringsinnsats i Norge og på utenlandske markeder, samtidig som tiltak rettes mot hele verdikjeden for å sikre verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringene.

Resultatrapport 2007

Innsatsen for å profilere norsk næringsliv, Norge som reisemål og Norges omdømme ble økt i 2007. Regjeringen lanserte nasjonal strategi for reiselivsnæringen i desember 2007. Visjonen for strategien er «Verdifulle opplevelser». Hovedmålene er økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor næringen og å utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål.

Prioriteringer 2009

Innen reiselivssektoren har naturbasert opplevelsesturisme stått for den sterkeste veksten globalt. Reiselivsnæringen vokser på verdensbasis, men fordi flere land satser på turisme er konkurransen om turistene skjerpet. Regjeringen vil prioritere økt satsing på reiseliv, bl.a. gjennom programmer i regi av Innovasjon Norge. Det legges her vekt på at reiselivsnæringen er viktig i mange lokalsamfunn og gir positive ringvirkninger til annet lokalt næringsliv. Den nasjonale reiselivsstrategien skal bidra til koordinering og styrking av myndighetenes arbeid for reiselivet. Det overordnede ansvaret for reiselivspolitikken ligger i Nærings- og handelsdepartementet, og departementets arbeid på reiseliv vil bli styrket ved at en egen seksjon med særskilt ansvar for reiseliv etableres fra 1. oktober 2008. For å sikre god koordinering av reiselivsrelaterte saker i de øvrige departementene blir det innkalt til jevnlige møter både på statssekretær- og embetsnivå.

Næringsrelevant forskning

Målsetting: Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide for at det over tid utvikles et næringsliv som er mer forskningsbasert, for derigjennom å legge til rette for økt omstillingsevne, innovasjon og verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2007

Nærings- og handelsdepartementets forskningsinnsats er i hovedsak kanalisert gjennom bevilgninger til programmer og ordninger i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Den Europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). I tillegg kommer Skattefunn-ordningen, som er viktig for å utløse økt forskningsinnsats fra næringslivet. Som oppfølging av St.meld. nr. 20 «Vilje til forskning» har departementet deltatt i arbeidet med et nytt indikatorbasert finansieringssystem for instituttsektoren som støttes gjennom bevilgningen til Norges forskningsråd. Det nye systemet foreslås innført fra 1. januar 2009. Nærings- og handelsdepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet bidratt med innspill til et eget kapittel om forsknings- og innovasjonspolitikk i OECDs økonomiske landrapport om Norge som ble lagt fram i 2007. Videre har departementet finansiert en nærmere analyse av FoU-intensitet og næringssammensetning i OECD, som grunnlag for bedre empirisk forståelse av forskningsinnsatsens betydning for økonomisk vekst.

I 2007 har Nærings- og handelsdepartementet, sammen med Kunnskapsdepartementet, gjennomgått og fulgt opp rapporten fra Handelshøyskolen i Bodø hvor de offentlige virkemidler rettet mot kommersialisering av forskningsresultater vurderes. Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for norsk deltakelse i fire programkomiteer i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, bl.a. for IKT, nanoteknologi og nye materialer, romvirksomhet og SME (små og mellomstore virksomheter). Departementet har også arbeidet med å følge opp det næringsrelevante forskningssamarbeidet innenfor rammen av bilateralt forskningssamarbeid med prioriterte land. Dette gjelder bl.a. tidligere inngåtte avtaler med Japan, USA, Russland og Tyskland, nye næringsrelevante samarbeidsavtaler med India og Sør-Korea og innledende møter om økt næringsrettet forskningssamarbeid med Kina og Singapore.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført en bred evaluering av Skattefunn for perioden 2002–06, med hovedvekt på måloppnåelse og resultater. Det er også gjennomført en evaluering av økonomistyringen og administreringen av Skattefunn. Evalueringen ble utført i 2007 på oppdrag fra Finansdepartementet. Departementet har deltatt i arbeidet med begge disse evalueringene i 2007.

Prioriteringer 2009

Forskning er viktig for innovasjon, omstilling, framtidig verdiskaping og konkurranseevne. I den sammenheng er en satsing på næringsrelevant forskning avgjørende, både gjennom offentlige bevilgninger og ved å sikre at den offentlige forskningsinnsatsen innrettes slik at den utløser økt forskningsinnsats fra næringslivet. Departementet vil arbeide med å følge opp tiltak som fremmes på forskningsområdet i stortingsmeldingen om innovasjon. Arbeidet med å utvikle bedre resultatmål og indikatorer som viser resultatene og virkningene av den offentlige forskningsinnsatsen, vil bli videreført i samarbeid med øvrige departementer og Norges forskningsråd. Departementet vil prioritere arbeidet med å sikre bedre uttelling av den norske deltakelsen i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Når det gjelder bilateralt forskningssamarbeid, vil prioriterte land bli fulgt opp.

Maritime næringer og skipsfart

Målsetting: Bidra til høy verdiskaping i de maritime næringer og til sikker og miljøvennlig skipsfart.

Resultatrapport 2007

På skipsfartsområdet gjennomføres det et betydelig arbeid med å utforme internasjonale regler for sjøsikkerhet og miljø. Arbeidet er i hovedsak knyttet opp mot FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), EU og EUs maritime sjøsikkerhetsorgan (EMSA) og i ILO (FNs arbeidsorganisasjon). Nasjonalt har det blitt arbeidet videre med følge opp ny skipssikkerhetslov og implementering av EU-direktiver. Nærings- og handelsdepartementet har fulgt opp Stortingets vedtak om å utvide nettolønnsordningen for sjøfolk til å omfatte sikkerhetsbemanningen på hurtigruter som betjener strekningen Bergen-Kirkenes fra 1. juli 2007. Departementet koordinerte forarbeidet for «Stø kurs – Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer» som ble lagt fram i oktober 2007. Regjeringens maritime strategi omfatter satsing på fem hovedområder: Globalisering og rammevilkår, Miljøvennlige maritime næringer, Maritim kompetanse, Maritim forskning og innovasjon og Nærskipsfart. For å underbygge strategien ble det bevilget 240 mill. kroner på statsbudsjettet for 2008 til forskning, innovasjon og kompetansetiltak. Det blir etablert en egen maritim avdeling i departementet 1. oktober 2008.

Prioriteringer 2009

Nærings- og handelsdepartementet skal arbeide aktivt for å opprettholde og videreutvikle Norge som en av verdens ledende nasjoner på det maritime område. For å oppnå dette skal Norge spille en aktiv rolle i utarbeidingen av internasjonale regler og krav til skip på sikkerhets- og miljøområdet i IMO og EU. Nærings- og handelsdepartementet skal fortsatt være en pådriver for at det etableres et klimaregime for internasjonal skipsfart i IMO. Departementet skal arbeide for å opprettholde og utvikle Norges sterke posisjon nasjonalt og internasjonalt når det gjelder maritim teknologi og maritim forskning. For å nå målsettingen er det nødvendig å arbeide målrettet og langsiktig med å styrke forsknings- og innovasjonsinnsatsen, gjennom satsing i samarbeid mellom næringene og myndighetene. Regjeringen vil legge til rette for innovasjon og utvikling kombinert med rammevilkår som tiltrekker norske aktører. Maritim kompetanse er viktig for utvikling av næringens konkurransekraft og verdiskapingsevne. Det er behov for økt rekruttering og styrking av maritim utdanning. Det er en utfordring å videreutvikle Norge som en ledende nasjon innen kvalitetsskipsfart og å utvikle rammebetingelser som bidrar til at rederier, sjøfolk og de norske skipsregistrene NIS og NOR er konkurransedyktige internasjonalt. De maritime næringene opererer i sterkt internasjonaliserte og konkurranseutsatte markeder, og Nærings- og handelsdepartementet vil arbeide for å sikre gode konkurransevilkår for skipsfartsnæringen og skipsbyggingsindustrien. Som ledd i sin maritime strategi vil regjeringen fortsatt gjennomføre en økt satsing på maritim forskning og innovasjon, teknologisk utvikling, kompetansebygging og utdanning.

Statlig eierskap

Målsetting: Statens eierskap skal bidra til å sikre nasjonal eierkontroll over enkelte nøkkelvirksomheter i næringslivet og avkastning og inntekter til fellesskapet. Innenfor denne rammen er det overordnede målet for Nærings- og handelsdepartementet å sikre statens aksjeverdier og bidra til en god industriell utvikling i selskapene hvor departementet forvalter statens eierskap.

Resultatrapport 2007

Nærings- og handelsdepartementet rapporterer om sin eierskapsutøvelse på flere måter. En viktig del av rapporteringen skjer gjennom statens årlige eierberetning, som oversendes Stortinget til orientering. Departementet publiserer også en halvårsberetning på Internett. Statens eierberetning 2006 ble utgitt i juni 2007 og omfattet i alt 52 selskaper. Videre ble det i 2007 utgitt et nytt dokument om regjeringens eierpolitikk som gir uttrykk for den gjeldende eierpolitikken slik den er forankret i Stortinget. I eierpolitikkdokumentet, som skal utgis årlig, redegjøres det for målene med statens eierskap, regjeringens forventninger til selskapene og hvilke prinsipper som benyttes i eierskapsutøvelsen. Regjeringens eierpolitikkdokument bygger på St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, som ble behandlet av Stortinget våren 2007, jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007). Statens mål med eierskapet, både generelt og i forhold til enkeltselskaper, ble her klargjort, og statens forventninger til bedriftenes arbeid med samfunnsansvar ble understreket. Statens forventninger er knyttet til ivaretaking av tverrgående hensyn på ulike områder. Høsten 2007 startet departementet et internt prosjekt for systematisk oppfølging og rapportering av selskapenes arbeid med tverrgående hensyn.

Regjeringens retningslinjer for lederlønnsfastsetting: «Retningslinjer for statlig eierskap: Holdning til lederlønn», ble i januar 2007 oversendt til samtlige selskaper hvor staten ved Nærings- og handelsdepartementet har eierinteresser.

Når det gjelder eierskapsutøvelsen i forhold til enkeltselskaper, var departementet i 2007 bl.a. engasjert i arbeid knyttet til sammenslåingen mellom Statoil ASA og petroleumsvirksomheten til Norsk Hydro ASA, jf. St.prp. nr. 60 (2006–2007), kjøp av aksjer i Aker Holding AS, jf. St.prp. nr. 88 (2006–2007) og ansvarlig lån og endrede vedtekter for Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, jf. St.prp. nr. 69 (2006–2007). Det vises for øvrig til omtale under programkategori 17.30.

Prioriteringer 2009

Statens eierskap skal bidra til å sikre nasjonal eierkontroll over enkelte nøkkelvirksomheter i næringslivet og avkastning og inntekter til fellesskapet. Staten er den største enkelteier i norsk næringsliv, og statens eierskapsutøvelse har betydning for samlet verdiskaping i norsk økonomi. Dette krever en aktiv eierskapspolitikk som medvirker til langsiktig lønnsomhet og utvikling for selskapene. Innen den statlige eierskapsforvaltningen vil Nærings- og handelsdepartementet i 2009 legge vekt på å være en aktiv og langsiktig eier med mål om best mulig utvikling for den enkelte virksomhet og av porteføljens avkastning og verdi. I tillegg til å stille alminnelige bedriftsøkonomiske krav til selskapene, vil departementet styrke oppfølgingen av hvordan selskapene ivaretar sitt samfunnsansvar både i sin norske virksomhet og i sine aktiviteter utenlands.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Målsetting: Krisehåndteringsberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningen av kriser.

Resultatrapport 2007

Nærings- og handelsdepartementets arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap omfatter næringsrettet beredskap og utvikling og øving av departementets og etatenes krisehåndteringsevne. God næringsberedskap er avhengig av at næringslivet og andre samfunnsviktige virksomheter sikres muligheter til å fortsette sin virksomhet under kriser og konflikter. Dette søkes oppnådd gjennom robuste tiltak, planer og samarbeidsordninger med aktuelle næringer.

Nærings- og handelsdepartementet forvalter forsyningsloven av 1956, skipsrekvisisjonsloven av 1952 og varekrigsforsikringsloven av 2003, med tilhørende regelverk. Departementet har arbeidet videre med å legge til rette for en modernisering av forsyningslovverket. Det er arbeidet med innføring av moderne krisehåndteringsverktøy og videreført en planmessig oppfølging av underlagte etater når det gjelder risikovurderinger og utarbeiding av kriseplaner innen samfunnssikkerhet og beredskap. Departementet har videreutviklet samarbeidet med dagligvarebransjen, bygg- og anleggsnæringen, skipsfartsnæringen og forsikringsbransjen (varekrigsforsikring). I samarbeid med dagligvarebransjen er det bl.a. arbeidet med risikoanalyse, lageroppbyggingsplaner og informasjonsstrategi. Når det gjelder bygg- og anleggsnæringen er det fokusert på næringens mulighet for å yte operativ bistand ved større naturkatastrofer m.m. I samarbeid med NORTRASHIP-ledelsen, Norges Rederiforbund og andre er det utviklet rutiner for informasjon om sikkerhetsspørsmål og rask tilgang til skipstransport for å dekke akutte transportbehov i krisesituasjoner. Det er i 2007 gjennomført øvelse knyttet til beredskapsordningen for varekrigsforsikring. I tillegg har departementet deltatt i enkelte andre øvelser.

Prioriteringer 2009

Innenfor samfunnssikkerhet og beredskap vil samarbeid med aktuelle bransjer og underlagte etater være høyt prioritert. Dette omfatter oppfølging av arbeidet med sikkerhet, beredskap og kriseplaner i etatene. Forholdet til samfunnskritiske funksjoner vil bli vurdert. Videreutvikling og øving av krisehåndteringssystemer, departementets kriseorganisasjon og interne sikkerhetsrutiner vil også være prioriterte oppgaver. Det samme gjelder gjennomføring og oppfølging av risiko- og sårbarhetsanalyser. Det vil også arbeides videre med endring av hjemmelsgrunnlaget (forsyningsloven). Når det gjelder skipsfartsberedskap vil det bli fortsatt fokus på sikkerhetsspørsmål for skipsfarten, herunder piratvirksomhet.

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap vil det bli lagt vekt på resultatet av gjennomført tilsyn med departementets virksomhet i 2008.

Bortfall av hjemfalte gruveeiendommer

Ved behandlingen av revidert statsbudsjett for 2007 samtykket Stortinget i at Nærings- og handelsdepartementet kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt, jf. St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006–2007). Begrunnelsen for dette var at det er viktig at staten som eier av gruveeiendommer legger til rette for at gruvene kan benyttes til besøksgruvevirksomhet/museale formål. Nærings- og handelsdepartementet ber om Stortingets samtykke til at fullmakten fornyes for 2009, jf. Forslag til vedtak XII.

Budsjettforslag 2009

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Styret for det industrielle rettsvern, heretter kalt Patentstyret, forvalter regelverkene for patent, varemerke og design, og er det nasjonale kompetansesenteret for industrielle rettigheter. Overordnet mål for Patentstyret er å bidra til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen i norsk næringsliv, ved å bidra til å sikre at norsk næringsliv tjener på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Patentstyret skal ha et særlig fokus på små og mellomstore bedrifter.

Patentstyrets hovedoppgave er å behandle søknader om patent-, varemerke- og designbeskyttelse i Norge. Patentstyret skal også tilby ulike informasjonstjenester, bl.a. kurs som bidrar til å heve kompetansen om industrielle rettigheter i Norge, og forundersøkelser som bl.a. kan avdekke allerede kjent og beskyttet teknologi. Patentstyret har videre en sentral rolle som pådriver for at norsk næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og virkemiddelapparatet for øvrig får økt kunnskap og kompetanse om industrielle rettigheter.

Patentstyret er lokalisert i Oslo, og disponerte 251 årsverk pr. 1. mars 2008.

Det er for 2009 fastsatt to hovedmål for etaten. Patentstyret skal:

• behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid

• bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge

Sentrale utfordringer

I dagens samfunn er immaterielle verdier viktige resultater av bedriftenes investeringer i forskning, utvikling og merkevarebygging, og utgjør en stadig større del av bedriftenes kapital. Gjennom etablering av industrielle rettigheter i land med interessante markeder kan bedriften oppnå enerett av ulik varighet til utnyttelse av egenutviklet teknologi, varemerke og design. Bedriften kan på den måten sikre seg mot kopiering, samtidig som bedriften kan bruke den dokumenterte eneretten til å posisjonere seg strategisk i markedet, tiltrekke seg investorer og øke sin forhandlingsstyrke både overfor konkurrenter og partnere.

Regjeringen har som mål å forbedre norsk patentpolitikk slik at vi kan sikre rettigheter på høyde med våre konkurrentland. Et viktig ledd i dette arbeidet er gjennomført ved at Stortinget i 2007 vedtok tilslutning til den europeiske patentkonvensjonen, som medfører medlemskap i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO) fra 1. januar 2008, jf. St.prp. nr. 53 og Innst. S. nr. 253 (2006–2007). Medlemskapet i EPO gjør det enklere og billigere for norske bedrifter å søke patent i Europa. For Patentstyret innebærer EPO-medlemskapet en vesentlig reduksjon i antall utenlandske patentsøknader som innleveres til Patentstyret. Dette vil fra og med annet halvår av 2009 føre til et betydelig bortfall av inntekter og framtidige arbeidsoppgaver på patentområdet. I en overgangsperiode vil Patentstyret imidlertid fortsatt ha høy arbeidsbelastning knyttet til nedarbeiding av søknadsmengden på patentområdet. Nærings- og handelsdepartementet har iverksatt en gjennomgang av hvordan Patentstyrets økonomi best kan tilpasses virkningene av EPO-medlemskapet, bl.a. gjennom hensiktsmessige utgiftsbesparelser. Etaten vil bl.a. flytte til nye lokaler i løpet av 2009. Oppgaveløsningen er også gjenomgått for å få mer effektiv saksbehandling.

For å bidra til å opprettholde og videreutvikle Patentstyrets kompetanse på de områder som er viktige for norsk næringsliv, ga Stortinget i 2007 sitt samtykke til inngåelse av avtale mellom Danmark, Island og Norge om Nordisk Patentinstitutt (NPI), jf. St.prp. nr. 54 og Innst. S. nr.237 (2007–2007). Dette innebærer en tilførsel av nye oppgaver til Patentstyret, som på sikt skal veie opp for det ventede bortfallet av arbeidsoppgaver som følge av EPO-medlemskapet. Gjennom NPI vil Patentstyret bl.a. kunne utføre nyhetsgranskning og foreløpige patenterbarhetsvurdering av internasjonale patentsøknader til søkere i NPI-landene. NPI var operativt fra 1. januar 2008.

Organisatorisk og bemanningsmessig vil NPI-aktivitetene i startfasen utgjøre en liten del av Patentstyrets virksomhet. Økt aktivitetsomfang må ses i forhold til den totale mengden patentsøknader til behandling. Det vil være en viktig oppgave for Patentstyret i årene framover å sikre en riktig balanse mellom behandlingen av ordinær søknadsbehandling og innfasing av NPI-oppgaver.

Det vil videre være en sentral utfordring for Patentstyret i årene framover å tilpasse innretningen og omfanget på kurs i lys av EPO-medlemskapet.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer for 2009

Søknadsbehandling

Målsetting: Patentstyret skal behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid.

Særlig om behandling av patentsøknader: Saksbehandlingstiden for behandling av patentsøknader er vesentlig lenger enn f.eks. behandlingstiden for varemerke- og designsøknader. Dette skyldes den særlig krevende søknadsprosessen, hvor det skal gjennomføres både faglig krevende tekniske vurderinger av oppfinnelsens patenterbarhet og granskningen av om oppfinnelsen er ny ved søk i oppdaterte internasjonale registre. I tillegg er prosessen i stor grad styrt bl.a. av svarfrister og frister for betaling av avgifter før videre søknadsbehandling, noe som er fastsatt i patentregelverket. Dette medfører en klar begrensning i hvor kort saksbehandlingstiden for patentsøknader kan være. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader som ikke tidligere er behandlet ved et annet patentverk (førstesøknader) vil normalt være mellom 2 og 2,5 år.

Resultatrapport 2007: Patentstyret avgjorde 4 553 patentsøknader, hvorav 1 777 søknader førte til patent. 24 pst. av søknadene som førte til patent, hadde minst én norsk søker. Omfang av søknader fra norske søkere har vært stabilt de senere årene.

Patentstyret prioriterer behandling av førstesøknader. Hovedtyngden av førstesøknader innleveres av norske søkere. Prioriteringen innebærer at norske søknader blir avgjort raskere enn øvrige søknader. Det er en målsetting at første uttalelse om søknadens patenterbarhet (første realitetsuttalelse) innen 7 måneder i slike saker. Første realitetsuttalelse er søkerens første grunnlag for å vurdere om det bør søkes patent også i andre land, og er derfor et strategisk viktig beslutningsgrunnlag i innovasjonsprosessen for en bedrift. En behandlingstid på 7 måneder anses å være en relativ kort saksbehandlingstid i internasjonal sammenheng. I 2007 ble første realitetsuttalelse avgitt innen 7 måneder for 91 pst. av alle søknadene, mot 82 pst. i 2006 og 58 pst. i 2005. Departementet er godt fornøyd med denne måloppnåelsen.

Patentstyret har de senere årene ikke nådd målet om å behandle flere patentsøknader enn året før, eller kommet nærmere det langsiktige målet om tre års gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Gjennomsnittlig saksbehandling for alle patentsøknader ble rapportert å være 6,2 år i 2007 mot 4,3 år i 2006. En gjennomgang av måten gjennomsnittlig saksbehandlingstid har blitt rapportert på til og med årsrapporten for 2007, viser imidlertid at rapporteringen ikke samsvarer med opplevd behandlingstid for patentsøkerne. Departementet har derfor bedt Patentstyret fra 2008 om å rapportere reell saksbehandlingstid på saker avgjort de siste tolv månedene. Pr. 1. april 2008 var gjennomsnittlig behandlingstid for førstesøknader 1,9 år, noe departementet vurderer som et meget godt resultat. For øvrige søknader var imidlertid behandlingstiden 5,3 år.

Med bakgrunn i den negative utviklingen på patentområdet de senere årene har departementet hatt en tett oppfølging av Patentstyret. Departementet og etaten har vurdert en rekke tiltak, som bl.a. kjøp av søknadsbehandling fra andre land, mulighet for ytterligere effektivisering, omorganisering, omprioritering av ressurser fra andre områder og midlertidig leie av tidligere saksbehandlere. I denne gjennomgangen ble det klart at hovedårsaken til den manglende måloppnåelsen på patentområdet er knyttet til etatens bemanningssituasjon og den lange opplæringstiden for nye saksbehandlere. Dette ble også rapportert i St.prp. nr. 1 (2007–2008). 31 pst. av saksbehandlerne på patentområdet har de siste tre årene sagt opp sine stillinger. Den høye utskiftningstakten kan i stor grad forklares med den betydelige etterspørselen etter teknisk/naturvitenskapelig kompetanse i næringslivet.

Patentstyret har i 2007 og 2008 gjennomført en rekke ansettelser. Dette vil på sikt bedre saksbehandlingskapasiteten på patentområdet. Basert på den relativt lange og ressurskrevende opplæringen på området, ventes det imidlertid ikke vesentlige reduksjoner i restansene og av gjennomsnittlig saksbehandlingstid som følge av de igangsatte tiltakene før i 2010. Departementet har tatt dette til etterretning.

På varemerke- og designområdene økte antall innkomne søknader i 2007 i forhold til 2006. Patentstyret mottok om lag 16 000 varemerkesøknader, og behandlet rundt 17 500 søknader i 2007. Dette innebærer at restansene har gått ned. Patentstyret har mottatt 9 pst. flere varemerkesøknader fra norske søkere enn fjoråret, noe som vurderes å være en svært positiv utvikling. Patentstyret mottok litt i underkant av 800 designsøknader, og behandlet om lag tilsvarende mange søknader. Saksbehandlingstiden på varemerke- og designområdene vurderes å være i samsvar med målene. Departementet vurderer utviklingen på varemerke- og designområdene totalt sett som tilfredsstillende.

Prioriteringer 2009: Patentstyret skal i 2009 fortsatt ha fokus på å sikre tilfredsstillende bemanningsnivå på patentområdet. Videre er det viktig at Patentstyret finner den riktige balansen mellom ordinær patentsøknadsbehandling og innfasing av NPI-oppgaver. Patentstyret skal også fortsette å ivareta nasjonale og internasjonale forpliktelser som følger av norsk medlemskap i EPO. På varemerke- og designområdene er det viktig at Patentstyret fortsetter den positive utviklingen.

Kunnskap om industrielle rettigheter

Målsetting: Patentstyret skal bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge. Det gjøres gjennom å tilby forundersøkelser, kurs og annen oppdragsvirksomhet av høy kvalitet, og gjennom å være en pådriver for økt kompetanse om industrielle rettigheter blant norske aktører.

Resultatrapport 2007: Omsetningen av kurs økte i 2007 sammenlignet med 2006. Det skyldes i hovedsak flere kursdager og -deltakere. Antall forundersøkelser gikk noe ned sammenlignet med 2006. Det er de enkle oppdragene som går noe tilbake, da flere kunder selv gjør oppslag i Patentstyrets elektroniske registre. Samtidig økte de mer avanserte oppdragene noe i omfang. Dette følger trenden fra fjoråret, og er en ønsket utvikling. Kundeundersøkelser for tjenestene kurs og forundersøkelser viser at Patentstyrets kunder generelt er godt fornøyd med Patentstyrets tjenestetilbud.

Patentstyret gjennomførte 14 informasjonsmøter om beskyttelse av innovasjon i 13 byer i Norge. 78 pst. av deltakerne kom fra bedrifter med inntil 50 ansatte. Videre har Patentstyret holdt en rekke foredrag, hatt flere innslag i media og samarbeidet godt med virkemiddelapparatet for øvrig.

Prioritering 2009: Patentstyret skal fortsatt ha fokus på å dekke etterspørselen og behovet for kurs blant både patentfullmektiger og næringslivet for øvrig, særlig behovet som følger av EPO-medlemskapet. Det vil også være viktig å videreutvikle og levere øvrige informasjonstjenester, herunder forundersøkelser, som markedet og NPI etterspør.

Videre skal Patentstyret fortsatt være en aktiv pådriver for å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge, ved bl.a. å gjennomføre oppsøkende informasjonstiltak særlig rettet mot småbedrifter og bygge nettverk med strategiske samarbeidspartnere.

Budsjettforslag 2009

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Justervesenet har det nasjonale ansvaret for metrologi (måleteknikk). Overordnet mål for virksomheten er å sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater. Pålitelige og sporbare målinger har stor betydning for å sikre like konkurransevilkår i næringslivet og sikre forbrukerrettigheter. Pålitelige måleresultater har også betydning på områder som ressursforvaltning, rettssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet. Internasjonal tillit er særlig viktig for eksportindustrien.

Justervesenet forvalter og håndhever regelverket for måleteknikk. Ny lov om målenheter, måling og normaltid trådte i kraft 1. januar 2008. Lovens formål er å sikre tillit til den nasjonale måletekniske infrastrukturen og sørge for at måleteknisk regulering og tilsyn bidrar til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Justervesenet sikrer formålet bl.a. gjennom å føre tilsyn med at de måleredskaper som er underlagt lovpålagt kontroll, er tilstrekkelig nøyaktige, og ved at etaten er et kompetansesenter for måleteknikk som bl.a. leverer kalibreringstjenester til næringsliv, forskningsinstitusjoner og offentlige myndigheter.

Justervesenet disponerte 79 årsverk pr. 1. mars 2008. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus, og fem justerkamre i henholdsvis Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kjeller.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Det er fastsatt tre hovedmål for Justervesenets virksomhet. For hvert hovedmål er det nedenfor rapportert om aktivitetene i 2007 og prioriteringer for 2009.

Regelverksforvaltning

Målsetting: Justervesenet skal sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverket på måleteknikkområdet.

Resultatrapport 2007: Justervesenet gjennomførte en betydelig omstrukturering og forenkling av forskriftsverket på måleteknikkområdet, som ble vedtatt og trådte i kraft samtidig med den nye loven 1. januar 2008. Videre ble utredningen av behovet for krav til taksametre gjennomført. Dette er den første av Justervesenets utredninger som tar utgangspunkt i formålet med den nye loven, om at det kun skal innføres krav på måleteknikkområdet dersom det enten fører til en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser eller ivaretar beskyttelsesverdige interesser. Justervesenet fulgte også opp den europeiske utviklingen på regelverksiden, bl.a. gjennom en organisasjon for europeisk samarbeid om metrologi – WELMEC – og aktuelle EØS-fora. Det er i regelverksutviklingen lagt vekt på harmonisering med EØS og internasjonale anbefalinger.

Prioriteringer 2009: Justervesenet skal i 2009 fortsette gjennomføringen av de utredningsarbeider som ble påbegynt og videreført i 2008. Etaten skal videre sette i gang nye utredninger på prioriterte områder. Departementet forutsetter at etaten involverer aktuelle interesseparter i utredningsprosessene.

Tilsynsvirksomhet

Målsetting: Justervesenet skal sikre at næringslivet, forbrukerne og offentlige myndigheter kan være trygge på at måleresultater som brukes i kjøp og salg, er tilstrekkelig nøyaktige.

Resultatrapport 2007: Justervesenet har i hovedsak gjennomført den planlagte kontrollvirksomheten for 2007. Arbeidsmålet på tilsynsområdet er at andelen feil ved de måleredskaper som kontrolleres, skal være mindre enn 5 pst. På de områdene hvor andelen feil er større enn 5 pst, skal Justervesenet vurdere hvilken risiko dette medfører for feil måleresultater og videre vurdere den samfunnsmessige risikoen ved slike feil. Tiltak skal iverksettes og prioriteres i henhold til disse vurderingene.

Feilsituasjonen vurderes å være tilfredsstillende på de fleste områder med unntak av kategorien automatiske vekter, hvor feilprosenten i 2007 var på 19 pst. Før 2003 var andelen feil nærmere 40 pst. Halveringen av feilprosenten etter iverksetting av tiltak var en betydelig forbedring, men feilprosenten ligger fortsatt for høyt. Justervesenet fikk for budsjettåret 2008 noe ekstra midler for å kunne prøve ut tilsynsmetode. I tillegg gjennomføres det i 2008 en utredning knyttet til fiskeriindustrien som omfatter hovedparten av kategorien automatiske vekter. Det ventes bedre resultater både etter forsøkene på alternative tilsynsmetoder og etter gjennomføringen av fiskeriindustriutredningen.

Bedre egenkontroll og økt innsikt i bruk og vedlikehold av måleredskaper antas å gi mindre feilmålinger og dermed bedre resultat ved kontroll og tilsyn. Justervesenet har på denne bakgrunn bl.a. utarbeidet nytt informasjonsmateriell i 2007 som benyttes i kontrollvirksomheten. Dette gjelder særlig for dagligvarebransjen, hvor informasjonsvirksomhet vurderes som det mest effektive tiltaket for å redusere av andelen feil.

Prioriteringer 2009: Justervesenet skal føre tilsyn med måleredskaper underlagt lovpålagt kontroll. Videre skal etaten fortsette både vurderingen og utprøvingen av alternative tilsynsmetoder for å bedre feilsituasjonen på enkelte kategorier måleredskaper, og løpende vurdere forbedringer i tilsynsaktiviteten.

Laboratorievirksomhet

Målsetting: Justervesenet skal bidra til at målinger som utføres i næringslivet, forskningsinstitusjonene og forvaltningen, er i samsvar med internasjonale avtaler om målenheter, og at målingene er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige.

Resultatrapport 2007: Justervesenet hadde en jevn etterspørsel etter kalibreringsoppdrag. Oppdragene fortsetter trenden med å bli noe mer omfattende. Den nye loven stiller krav om at etaten skal sikre at det nasjonale behovet for referanser for målenheter er dekket. Etterspørselen etter oppdrag gir en god indikasjon på hvilke tjenester det er behov for. Justervesenet vurderes å ha dekket dette behovet i 2007.

Videre har Justervesenet en koordinerende rolle for nasjonale referanselaboratorier og varsler at det framover vil bli arbeidet spesielt med å utvikle nettverket innenfor kjemi og biologi. Justervesenet har i 2007 fulgt opp Norges internasjonale forpliktelser på måleteknikkområdet gjennom aktiv deltakelse i bl.a. Meterkonvensjonen og Euramet.

Etaten har i 2007 hatt en noe større forskningsaktivitet enn i 2006. Nivået synes imidlertid å ligge relativt stabilt. Justervesenet har i løpet av året fått godkjent deltakelse i to prosjekter i det europeiske forskningssamarbeidet på metrologi, som starter opp i 2008.

Prioriteringer 2009: Justervesenet skal sikre lovens krav om at det nasjonale behovet for referanser for målenheter skal være dekket. Dette skal gjennomføres ved å opprettholde og videreutvikle målenormaler og formidle kalibreringstjenester som gir sporbarhet. Justervesenet skal også ha fokus på kompetanseoverføring gjennom kursvirksomhet, FoU-virksomhet, rådgivning og øvrig kontakt med næringsliv, offentlige myndigheter og internasjonale fagmiljøer.

Budsjettforslag 2009

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen. Virksomheter kan søke om å bli akkreditert for å få dokumentert at deres kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav, bl.a. tekniske krav i EØS-lovgivningen. Akkreditering bidrar på denne måten til å redusere tekniske handelshindre. Akkrediterte virksomheter er som regel laboratorier, inspeksjons- og sertifiseringsorganer. Norsk Akkreditering fungerer dermed som det øverste nasjonale leddet i en kvalitetskjede.

Norsk Akkrediterings arbeid består i hovedsak av å behandle søknader om akkreditering, følge opp allerede utstedte akkrediteringer og fremme akkreditering som et virkemiddel på nye områder. Etaten har også myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs retningslinjer for God Laboratoriepraksis (GLP) som er forankret i et EU-direktiv. Norsk Akkreditering ivaretar også forvaltningen av EUs EMAS-forordning (Eco-Management and Audit Schemes) i Norge. EMAS er en frivillig ordning for registrering av organisasjoner som tilfredsstiller kravene i EU til miljøstyringssystem og -rapportering. Norsk Akkreditering deltar i relevante internasjonale fora. Dette bidrar til å sikre tillit til den norske akkrediteringsordningen. EUs nye regler for handel med varer i EØS (varepakken) har gjennomføringsfrist 1. januar 2010. Varepakken inneholder regler for organisering og utøvelse av akkreditering. Akkreditering har tidligere ikke vært regulert på EØS-nivå, noe som har medført ulike framgangsmåter og systemer for akkreditering i EØS-landene. Formålet med de nye reglene er bl.a. å bidra til en likeartet håndtering av akkreditering i EØS, ved at nasjonale akkrediteringsorganer må ta del i et europeisk system for kollegakontroller og samarbeide med andre lands akkrediteringsorgan.

Hovedmål for Norsk Akkreditering er å:

• dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester

• sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen

Etaten disponerte 18 årsverk pr. 1. mars 2008 og er lokalisert på Kjeller i Akershus.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Målsetting: Norsk Akkreditering skal bidra til å dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester. Videre skal etaten sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen.

Resultatrapport 2007: Norsk Akkreditering har i løpet av året akkreditert 11 nye organisasjoner og innvilget 34 søknader om utvidelse av eksisterende akkrediteringsomfang. Etterspørselen etter inspeksjon og sertifisering er jevn. Dette gjelder også etterspørselen etter akkreditering av kalibrerings- og prøvingslaboratorier. Etaten opplever en økt interesse for akkreditering av medisinske laboratorier og for prøvetaking og analyse innenfor miljøsektoren. For næringsmiddellaboratorier har trenden de siste årene vært færre og større laboratorier. Etter departementets vurdering har Norsk Akkreditering dekket markedets behov for akkreditering i 2007. Videre har Norsk Akkreditering drevet utstrakt informasjonsvirksomhet om akkreditering i både næringslivet og offentlig sektor, gjennom bl.a. kurs, seminarer, foredrag og møter.

Norsk Akkreditering har sikret internasjonal anerkjennelse av akkrediterte tjenester og produkter fra Norge ved å delta aktivt i de internasjonale samarbeidsorganene på akkrediteringsområdet. Etaten har siden 2005 hatt ledervervet i MAC-komiteen (Multilateral Agreement Committee) i den europeiske samarbeidsorganisasjonen for akkreditering, European Cooperation for Accreditation. Som en del av forpliktelsene i de internasjonale avtalene om akkreditering deltok Norsk Akkreditering i to evalueringer av andre akkrediteringsorganisasjoner. Videre har etaten deltatt i flere bistandsprosjekter knyttet til etablering og utvikling av akkrediteringsorganer.

Prioriteringer 2009: Norsk Akkreditering skal ha fokus på å dekke offentlige og private virksomheters behov for akkreditering. Etaten skal også videreføre arbeidet med å skape økt forståelse for nytten av akkreditering for relevante aktører ved å drive målrettet informasjonsarbeid overfor næringsliv og offentlige myndigheter.

Norsk Akkreditering skal i tillegg følge opp Norges internasjonale forpliktelser på akkrediteringsområdet, bl.a. ved å delta i arbeidet med EUs nye regler for handel med varer i EØS (varepakken). Norsk Akkreditering skal også delta aktivt i relevante internasjonale fora for å sikre norske interesser og videreformidle internasjonale krav til norsk næringsliv og offentlige myndigheter. Videre skal etaten sikre anerkjennelse av akkrediterte produkter og tjenester fra Norge, bl.a. ved å delta i peer-evalueringer og utføre GLP-inspeksjoner.

Budsjettforslag 2009

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og à jourhold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Brønnøysundregistrene består av mange forskjellige statlige elektroniske registre. De viktigste er Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret, Oppgaveregisteret, Konkursregisteret og Ektepaktregisteret. Brønnøysundregistrene drifter til sammen 18 register på vegne av en rekke departementer. Samordning og forenkling av datautveksling innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringsliv er viktige oppgaver, i tillegg til tinglysing av heftelser knyttet til personer, foretak og motorvogner. Registrene yter service både overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Brønnøysundregistrene har et stort internasjonalt engasjement. Bl.a. gjennom European Business Register og European Commerce Registers Forum deltar etaten aktivt i erfaringsutveksling og konkret utvikling av registerløsninger sammen med europeiske samarbeidsparter. Registrene deltar også i det EU-finansierte utviklingsprosjektet Business Register Interoperability Throughout Europe.

Etaten har spisskompetanse på utvikling og bruk av IKT som verktøy for brukervennlige og effektive løsninger for elektronisk kommunikasjon innen offentlig forvaltning, og mellom forvaltning og næringsliv. Brønnøysundregistrene har derfor også en sentral rolle i regjeringens satsing på forenkling og fornying av offentlig sektor og forvalter Altinn-løsningen gjennom Altinn sentralforvaltning i samarbeid med deltakende etater.

Registrene har vært gjennom større endringer på flere områder spesielt innen elektronisk forvaltning, og forenkling for næringslivet. Disse oppgavene skiller seg vesentlig fra de mer produksjonsorienterte registeroppgavene, og omstillingene krever spesialkompetanse. Videre vil registrene få flere større nye arbeids- og utviklingsoppgaver i 2009, bl.a. på grunn av Altinn II prosjektet, etableringen av frivillighetsregistret og overtakelsen av Narviktelefonene, Bedin og Bedriftshjelp.no.

Brønnøysundregistrene må kontinuerlig videreutvikles og oppgraderes for å holde tritt med den teknologiske utviklingen og brukernes behov. En hovedutfordring blir å oppgradere og fornye IKT-verktøyene både for registerdriften og for å gi brukerne gode elektroniske tjenester. Dette vil kreve store investeringer i årene framover.

Brønnøysundregistrene disponerte 453,5 årsverk pr. 1. mars 2008.

Brønnøysundregistrenes visjon er å være verdensledende innenfor sine forvaltningsområder for å gi norsk næringsliv konkurransefortrinn, og ved å forenkle for norsk næringsliv og forvaltning ved utvikling og bruk av teknisk infrastruktur. Virksomhetsideen er: Registersenteret for økt økonomisk trygghet og effektivitet for alle.

Ut fra dette er det definert følgende to hovedmål for 2009. Brønnøysundregistrene skal:

• være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

• gjøre norsk forvaltning enklere

Fram til og med 2008 har virksomheten vært inndelt i tre hovedmål. Rapporteringen for 2007 er følgelig gitt i henhold til den gamle målstrukturen.

Resultatrapport 2007

Brønnøysundsregistrene skal være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde med høy kvalitet, tilgjengelighet og service

Brønnøysundregistrene har en svært viktig rolle som myndighetsutøver og registerforvalter, spesielt ved etablering av foretak og autorisasjon av rollehavere i næringslivet. Registrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter, ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet. Elektronisk kommunikasjon med brukerne stiller krav til høy hastighet og god brukerservice. Registrene skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre. Kvalitet er særlig viktig for å skape tillit blant brukerne. Brukerne skal ha lett tilgang til registerdata tilpasset sine behov.

Antall registreringer for 2007 ligger høyere for de fleste register i forhold til 2006, jf. utviklingen i tabellen under. Denne økningen skyldes bl.a. en merkbar stigning i antall nyetablerte selskaper i 2007 i forhold til foregående år. Målet for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for registreringer i Løsøreregistret, Foretaksregisteret og Enhetsregisteret ble ikke nådd. Avviket skyldes i hovedsak meget høy meldingsinnkomst. I tillegg har en tosporet saksbehandlingsløype (manuell og elektronisk) vært mer ressurskrevende enn forventet. Innføring av ny næringsstandard i november 2007 har også krevd betydelige ressurser ved at det i en overgangsfase har vært nødvendig med dobbeltkoding. Saksbehandlingstiden for elektroniske innrapporteringer for Foretaksregistret og Enhetsregistret ligger godt innenfor måltallene for 2007. Gebyrsentralens oppgaver er betydelig redusert fordi oppgaven med å registrere og fakturere bilag som grunnlag for regnskapsføring hos namsmyndighetene er overført til Statens innkrevingssentral.

Saksbehandlingstiden ved flere register har av ulike grunner ligget noe over måltallene, og tiltak har blitt iverksatt for å redusere dette avviket. Ved årsskiftet 2007/2008 startet en gjennomgang av målene for saksbehandlingstiden ved Enhets- og Foretaksregistret. Konklusjonen så langt er at det vil være hensiktsmessig å få ytterligere erfaring med økt elektronisk innkomst før en eventuell justering av målene for den papirbaserte meldingsinnkomsten.

Utvikling i saksomfang

Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere

Brønnøysundregistrenes rolle har de senere årene gjennomgått en vesentlig endring, fra i all hovedsak å være en registeretat til å ivareta store oppgaver på områdene digital forvaltning og forenkling for næringslivet. Elektroniske løsninger har vist seg å være det enkelttiltak som har størst målbar effekt i arbeidet med å gjøre norske bedrifters hverdag enklere og derigjennom styrke næringslivets konkurranseevne. Elektroniske løsninger gjør også forvaltningen lettere tilgjengelig og mer effektiv. For å lykkes med å nå regjeringens målsettinger, er det nødvendig med tilrettelegging på flere områder og samarbeid med andre statlige etater.

Samordning og forenklingstiltak

Samarbeid innen forvaltningen kan spare etatene for egen kostbar datainnsamling. Offentlige organer plikter å gjenbruke informasjon fra Enhetsregisteret. Dagens teknologi har gjort det lettere for andre etater å hente informasjon fra Enhetsregisteret og andre registre inn i egne saksbehandlingssystemer. Det er viktig å fortsette arbeidet med å tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon mellom ulike IT-systemer og programmer.

Oppgaveregisteret er en pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle oppgaveplikter (innrapporteringsplikter) som statlige organer pålegger næringslivet. På grunnlag av etatenes estimater over tidsforbruket ved forarbeid og utfylling av skjemaene og opplysninger om totalt antall innsendinger pr. år, kan Oppgaveregisteret vurdere belastningsnivået for næringslivet totalt. Tallene er estimater og kan derfor bare brukes som en indikasjon på hvordan det totale belastningsnivået endres over tid.

Det er særlig to forhold som direkte påvirker belastningsnivået. Det gjelder hvilke nye oppgaveplikter som innføres, og hvilke samordnings- og forenklingstiltak som iverksettes (enklere skjemaer, redusert innsamlingshyppighet og mer samarbeid etatene i mellom). Utviklingen over tid kan sammenfattes slik:

Næringslivets belastning (årsverk)

Arbeidet med forenklings- og samordningstiltak for å minske næringslivets oppgavebelastning har i 2007 gitt en netto nedgang på 137 årsverk. Av dette kommer ca. 85,7 årsverk av overgang til elektronisk innrapportering, i hovedsak Skattedirektoratets bruk av Altinn. Ved utgangen av 2007 var det registrert 730 forskjellige skjemavarianter med en estimert total arbeidsbelastning på om lag 4 772 årsverk.

Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES)

En målsetting med SERES er å utvikle et felles system for likeartet modellering av likeartet informasjon, som skal ivareta felles datadefinisjoner for alle som skal utveksle data i det offentlige. Dette er enten data som skal sendes mellom publikum og en etat, mellom ulike offentlige organer eller mellom ulike systemer innenfor den enkelte etaten.

Utviklingsarbeidet av semantikkregistret ble restrukturert sommeren 2007 og gitt et nytt prosjektnavn SERES II. SERES II er i hovedsak en videreføring av SERES I og er i en tidlig fase. Arbeidet med SERES II har fortsatt i 2008. SERES II-prosjektet tar utgangspunkt i eksisterende metadatabeskrivelser ved utvikling og driftssetting av nye, framtidsrettede metoder og verktøy for samordning og samhandling. Prosjektet skal innen utgangen av november 2008 ha utviklet og verifisert metoder og løsninger som er tilpasset videre Altinn I-produksjoner for Skattedirektoratet og vil arbeide videre med klargjøring for driftssetting av denne løsningen i 2009. Løsningen skal tilby en fleksibilitet og skalerbarhet som er tilpasset Altinn I og Altinn IIs behov, og støtte produksjonsmigrering fra Altinn I til Altinn II. Prosjektet er aktiv rådgiver og deltaker i nasjonale arbeider innen eForvaltning og elektronisk samhandling og i det pågående forskningsprosjektet Semicolon.

Forenkle næringslivets og borgernes dialog med offentlig forvaltning

Brønnøysundregistrene har en sentral rolle som forvalter av infrastruktur og tekniske løsninger for elektronisk kommunikasjon. Altinn skal videreutvikles gjennom Altinn II-prosjektet. Altinn-portalen skal gi næringslivet tilgang til alle relevante elektroniske tjenester fra offentlig sektor uavhengig av hvor tjenestene produseres. For det andre skal Altinn videreutvikles som et produksjonsmiljø for offentlige etater, et effektivt verktøy for tjenesteproduksjon og elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne, og mellom offentlige virksomheter, uavhengig av hvor tjenestene gjøres tilgjengelige og hvem som er brukerne. Dette skal gi effektivitetsgevinster både for offentlig og privat sektor.

Bruken av Altinn har økt sterkt de siste årene, se tabellen under. 23 etater har i dag samarbeidsavtaler om bruk av Altinn. Det ble bevilget 30 mill. kroner til arbeidet med ny Altinn-kontrakt for 2007. Midlene ble benyttet til et forprosjekt for anskaffelsesprosjektet Altinn II, et prosjekt ledet av Brønnøysundregistrene i nært samarbeid med involverte etater.

Utvikling i bruk av Altinn

Andre oppgaver

Sikkerhets- og beredskapsområdet

En del av funksjonene i Brønnøysundregistrene er av samfunnskritisk art, og det er viktig å ha et høyt beredskapsnivå for tilgjengelighet. For å oppnå målsettingen om å sikre at Brønnøysundregistrene gitt en situasjon der IT-driftsrommet i hovedlokalene blir ødelagt, kan være operativ med 20 pst. drift innen én dag, ble delt driftssted ble satt i drift 1. januar 2007. Dette er en reserveløsning som brukes i den daglige driften.

Som et ledd i sikkerhets- og beredskapsplanen ble det etablert en ny Internettforbindelse til driftslokalene til Brønnøysundregistrene i månedsskiftet september/oktober 2007. Det eksisterer nå tre fysiske traseer for Internettrafikk ut fra driftslokalene til Brønnøysundregistrene. Dette innebærer en betydelig forbedring å sikre mot bortfall av Internett forbindelsen.

Registrering av utleggstrekk m.m. i Løsøreregisteret

Som følge av lovendringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover, skal utleggstrekk, utleggspant og intet til utlegg, registreres i Løsøreregisteret. Elektronisk innsending av utleggstrekk er ferdigstilt og elektronisk innsending av utleggspant vil bli igangsatt 1. januar 2009.

Rasjonalisering av konkursbobehandlingen

I Ot.prp. nr. 108 (2004–2005) om endring av lov om gjeldsforhandlinger og konkurs m.m. ble det foreslått tiltak for å rasjonalisere konkursbehandlingen. Prosjektet med å tilknytte Konkursregistret til Enhetsregistret er gjennomført.

Prioriteringer 2009

Målstrukturen i Brønnøysundregistrene blir endret fra 2009. Prioriteringene for 2009 er følgelig gitt i henhold til ny målstruktur.

Brønnøysundsregistrene skal være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

Den overordnede målsettingen for den løpende driften er å være à jour med innregistrering av dokumenter og sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av gitte resultatindikatorer for hvert enkelt register. Det fastsettes mål for saksbehandlingstid, avgivelse av registerinformasjon, svarrespons på publikums telefonanrop, og kvalitetsmål for saksbehandlingen.

Frivillighetsregistret

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) Om lov om register for frivillig virksomhet, vedtatt at det skal opprettes et Frivillighetsregister. Brønnøysundregistrene er tillagt ansvaret for utvikling, etablering og drift av registeret. Frivillighetsregisteret skal idriftsettes 1. januar 2009. Det er lagt til grunn at driften av registeret skal være selvfinansierende. Kultur- og kirkedepartementet vil ha det faglige ansvaret.

Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere

Altinn

Altinn skal videreutvikles gjennom Altinn II-prosjektet. Altinn-portalen skal gi næringslivet tilgang til alle relevante elektroniske tjenester fra offentlig sektor uavhengig av hvor tjenestene produseres. Videre skal Altinn videreutvikles som et produksjonsmiljø for offentlige etater. Altinn skal være et effektivt verktøy for tjenesteproduksjon og elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne, og mellom offentlige virksomheter, uavhengig av hvor tjenestene gjøres tilgjengelige og hvem som er brukerne. Prosjektet varer fra 2008–13 og har samlede drifts- og investeringsutgifter på om lag 1 mrd. kroner. Prosjektet ledes av Brønnøysundregistrene i nært samarbeid med involverte etater, bl.a. Skattedirektoratet og NAV. Arbeidet med nye kontrakter for drift, applikasjonsforvaltning og utvikling av Altinn (Altinn II-prosjektet) ble igangsatt i 2007 og videreført i 2008. Nye kontrakter ble inngått i juli 2008. Elektronisk kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne har potensial for store effektiviserings- og samordningsgevinster for offentlig og privat sektor. I arbeidet med de nye kontraktene ble den samfunnsøkonomiske nettonytten estimert og vurdert som positiv i perioden 2008–17. Første versjon av den nye Altinn-løsningen igangsettes senhøstes 2009. Dette innebærer at realisering av forventede gevinster fra prosjektet vil materialisere seg etter dette, og gradvis øke etter hvert som nye tjenester og funksjonalitet innføres og tas i bruk. Flere av gevinstene vil avhenge av at deltakende etater i Altinn-samarbeidet tar i bruk og utnytter mulighetene som følger av ny løsning. Markedsføringsarbeidet for å gjøre løsningene kjent og tatt i bruk blir også et element i dette arbeidet.

Det er et mål at offentlig sektor skal unngå parallelle investeringer til produksjon og tilgjengeliggjøring av elektroniske tjenester. Dersom sektorspesifikke løsninger velges ved anskaffelse av elektroniske løsninger, må dette begrunnes særskilt i tilfeller der Altinn kan benyttes til samme formål.

Hovedutfordringen i 2009 vil være å sikre stabiliteten i dagens løsning ved overgang til ny kontrakt, i tillegg til at Altinn II-løsningen skal utvikles.

Offentlige informasjonstjenester

Driftsansvaret for informasjonstjenestene Bedriftshjelp.no, Bedin og Narviktelefonene vil bli lagt til Brønnøysundregistrene 1. januar 2009. Dette er et ledd i regjeringens målsetting om at brukerne skal møte en åpen, tilgjengelig og samordnet offentlig sektor som tilbyr helhetlige og fullstendige elektroniske informasjonstjenester. Brønnøysundregistrene har allerede ansvaret for Altinn. Det er tidligere gitt tilskudd til virkemidlene over kap. 912, Bedriftsrettet informasjonsformidling, jf. resultatrapportering for 2007 under dette budsjettkapitlet.

Driften av informasjonstjenestene Narviktelefonene og Bedin overføres i form av en virksomhetsoverdragelse fra stiftelsen VINN.

I 2009 starter permanent drift av Bedriftshjelp.no, som gir oversikt over støtteordninger fra det offentlige til næringslivet. Tjenesten skal gi informasjon om hva som tilbys av assistanse, tjenester og ordninger, uten at bruker behøver å kjenne de ulike institusjonene eller deres ansvarsområde. I første omgang er det virkemidler som forvaltes av ca. 20 ulike offentlige aktører underlagt sju departementers ansvarsområder som inkluderes.

Tjenestene Narviktelefonene og Bedin tilbyr bedriftsrettet informasjonsformidling. Narviktelefonene gir gratis informasjon til næringslivet og publikum om etablerer-, bedrifts- og Europaspørsmål. Bedin er et elektronisk tilbud av bedriftsrelaterte emner med link til andre nettsider og en svartjeneste på e-post.

Det er en overordnet målsetting å sikre samordning mellom Altinn, Bedriftshjelp.no og Bedin for å oppnå best mulig informasjonstjenester til næringslivet på Internett. I tillegg skal Brønnøysundregistrene løpende vurdere om det skal inkluderes andre virkemidler i tjenesten. Målet for Bedriftshjelp.no i 2009 er å sikre stabil, permanent drift og brukertilgang. Markedsføring av tjenesten skal prioriteres.

Samordning og forenklingstiltak

Oppgaveregisterets arbeid har vist at de store samordnings- og forenklingspotensialene ligger i områdene grunndata, regnskapsdata og lønns- og personaldata. Oppgaveregisteret har også en viktig funksjon med å tilrettelegge nye skjemaer som skal inn i Altinn og dette arbeidet vil fortsette også i 2009.

Budsjettforslag 2009

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et forvaltningsorgan som skal framskaffe og formidle kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drifte nasjonale databaser som gir informasjon om Norges geologi og geologiske ressurser. NGU har hovedsete i Trondheim og disponerte 205 årsverk pr. 1. mars 2008. NGU har et internasjonalt fagmiljø med medarbeidere fra over 20 nasjoner. Om lag 70 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, unntatt bevilgningen knyttet til arbeidet med kartlegging av skredfare som er overført til OED/NVE fra 1. januar 2009. Resten av midlene tilføres gjennom bidrag fra samfinansieringsprosjekter og oppdrag. Oppdragene finansieres i sin helhet av oppdragsgiver. For samfinansieringsprosjekter deles utgiftene mellom NGU og samarbeidspartnerne og dataene skal kunne inngå i de nasjonale databasene. NGU skal ikke engasjere seg i oppdragsvirksomhet i konkurranse med private firmaer. NGU kan imidlertid påta seg oppdrag på fagområder hvor kun NGU innehar spesialkompetanse. Generelt går NGUs ansvarsområde og arbeidsoppgaver bare fram til påvisning av en forekomst eller et fareområde. Mer detaljerte undersøkelser av en forekomst eller et fareområde er et oppdrag og skal derfor ikke delfinansieres fra statsoppdragsbevilgningen. Dette prinsippet gjelder for hele NGUs virksomhet. NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet» og hovedmålene er:

• bærekraftig verdiskaping fra geologiske ressurser

• økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging

• bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

• effektiv forvaltning og formidling av geologiske data

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding i databaser og formidling av geologiske data fra fastlandet og fra grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. For aktiviteter knyttet til kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med kommuner, bedrifter og andre etater, og ved at data blir overført til NGU fra universiteter, industri og konsulentfirmaer. Høy fagkompetanse kombinert med effektiv databaseforvaltning er en forutsetning for at NGU skal kunne bidra med et godt geologisk kunnskapsgrunnlag til brukere i privat og offentlig sektor. Gjennom nettportaler distribueres data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennhet. Informasjonen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag bl.a. for arealplanlegging og ressursforvaltning. Den geologiske informasjonen har mange brukere, slik at det gir samfunnsmessig gevinst å samle dataene i nasjonale databaser. Databasen over landets mineralressurser er et viktig hjelpemiddel for den langsiktige forvaltning av mineralressursene på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. For å oppnå økt verdiskaping i bergindustrien framover kreves det at nye forekomster kartlegges og klargjøres for produksjon. Det ble i 2007 tatt ut til sammen 85 mill. tonn mineralske råstoffer i Norge til en verdi av om lag 10,4 mrd. kroner. Av dette utgjorde eksportverdien om lag 6,1 mrd. kroner. Antall årsverk i bergindustrien er om lag 4 800.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Det er utarbeidet styringsparametere for departementets oppfølging av NGUs virksomhet, basert på måltall som viser NGUs årlige produksjon og indikatorer som viser bruken og nytten av NGUs data. NGU har i all hovedsak nådd målene i 2007. Resultatene er nærmere omtalt nedenfor.

Departementet gjennomførte i 2007 en ekstern evaluering av NGU. Formålet med evalueringen var å få fram hvor godt NGUs kompetanse, produkter og tjenester er tilpasset samfunnets og brukernes behov. Som oppfølging av evalueringen er det utarbeidet en ny strategisk plan for NGUs virksomhet for 2008–12. I tråd med de anbefalinger som kom fram under evalueringen, vil NGU i årene framover øke innsatsen innenfor geologisk oversiktskartlegging og videreutvikling og drifting av nasjonale databaser innen berggrunn, løsmasser, mineralressurser, grunnvann, maringeologi og geofysikk.

Bærekraftig verdiskaping fra geologiske ressurser

Målsetting: NGU skal bidra til bærekraftig verdiskaping ved utnytting av landets ressurser av industrimineraler, metaller, energimineraler, byggeråstoffer, naturstein, grunnvann og grunnvarme.

Resultatrapport 2007

Oppdateringen av informasjonen om alle viktige grus- og pukkforekomster i Agder-fylkene og Møre og Romsdal er fullført. For Rogaland fylkeskommune er det gjennomført prøvetaking av nye mulige områder for uttak av pukk i Ryfylke. Samarbeidet med Vegdirektoratet er videreført med hovedvekt på nye krav til analyser av pukk og grus. Forekomster av høyren kvarts er kartlagt i Hordaland, Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Analysene viser gode kvartskvaliteter, og det er mulighet for drivverdige forekomster. Det er foretatt undersøkelser av kopperforekomster i Repparfjord-området i Finnmark, av nikkel og platina i Øksfjord-Seiland i Finnmark og av gull i Skjomen-Rombaken i Nordland. Undersøkelsene skal bidra til å stimulere til økt prospektering fra industriens side. I mineralressursdatabasen har NGU tilrettelagt informasjon om 2 700 industrimineral- og malmforekomster. Kartlegging av store steinbruddslandskap fra tidligere tiders kvernsteinsbryting i Selbu og Hyllestad er sluttført. Samarbeidet med den russiske geologiske undersøkelsen om den regionale land-sokkelstudien i Barentshavet er videreført. Formålet er å sammenstille basisinformasjon for leiting etter petroleum. NGU har fortsatt samarbeidet med NVE om den landsomfattende grunnvannsovervåkingen. I grunnvannsdatabasen er det lagt inn opplysninger om 5 300 brønner i fjell basert på informasjon fra brønnborerfirmaer, og det er arbeidet med å utvikle veiledere for utforming og beskyttelse av grunnvannsbrønner. NGU har utarbeidet temakart som viser aktuelle geologiske parametere knyttet til lagring og uttak av varme fra grunnen. Arbeidet med temakartene for Oslo-regionen er startet opp og vil bli sluttført i 2009.

Prioriteringer 2009

NGU skal sluttføre oppdateringen av informasjonen om alle viktige grus- og pukkforekomster i Sogn og Fjordane og videreføre oppdateringen i Hedmark, Nord Trøndelag og Finnmark. NGU skal bidra til å synliggjøre ressursmuligheter som i framtida kan gi grunnlag for ny virksomhet og økt verdiskaping innen naturstein. Databasen prospecting.no skal videreutvikles med vekt på å oppdatere informasjonen om norske karbonat-, kopper-, gull-, molybden-, nikkel-, uran- og thoriumforekomster. NGU skal kartlegge forekomster og synliggjøre muligheter for utvinning av metaller og industrimineraler i de tre nordligste fylkene, bl.a. i Mofjellet i Rana og Skjomen-Rombaken i Narvik. Arbeidet med å sammenstille geologisk og geofysisk atlas for Barentshavet i samarbeid med den russiske geologiske undersøkelsen skal sluttføres. NGU skal i samarbeid med NVE vedlikeholde det landsomfattende nettet for overvåking av grunnvannet.

Økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging

Målsetting: NGU skal bidra til at arealforvaltningen tar hensyn til geofaglig kunnskap knyttet til skredfare, forurensning og natur- og landskapsressurser. NGU skal også bidra til at kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av de marine områdene styrkes, og at metodene for forundersøkelser ved bygging av tunneler og fjellanlegg bedres.

Resultatrapport 2007

Sammen med Havforskningsinstituttet (HI) og Statens kartverk Sjø ble MAREANO-programmet videreført på Tromsøflaket, Troms II og den nordlige delen av Nordland VII. De ferdige kartene er tilgjengelige på mareano.no. Sammen med HI ble miljøtilstanden kartlagt gjennom organiske og uorganiske analyser av bunnprøver. Statens forurensningstilsyn (SFT) har bedt NGU, i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Oslo kommune, om å utarbeide en mal for et forvaltningssystem for håndtering av forurenset grunn i de største byene. Arbeidet er startet opp og vil bli sluttført i 2009. SFT har ansvaret for at det blir gjennomført en kartlegging av jordforurensning og nødvendig opprydding i barnehager, lekeplasser og skolegårder i 15 byer i årene 2007–2010. NGU har utarbeidet en mal for denne type kartlegging og skal senere kvalitetssikre kartleggingsarbeidet som utføres av konsulentfirmaer. Det ble gjort lite videreutvikling av skreddatabasen og skrednett.no i 2007, men innsatsen er trappet opp i 2008. For å effektivisere arbeidet med kartlegging av skredfare, er det igangsatt en metodeutvikling som vil forenkle arbeidet i den første kartleggingsfasen. NGU gjennomførte ett oppdrag innenfor skredområdet i 2007. Oppdraget var knyttet til Åknes-Tafjord-prosjektet.

Prioriteringer 2009

I samarbeid med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø skal NGU videreføre MAREANO-programmet i området Eggakanten. Framstilling av havbunnskart, marine grunnkart og kart over forurensning skal gjøres tilgjengelige på mareano.no. Dette vil øke kunnskapen om de norske kyst- og havområdene i nord og dermed bidra til å sikre en helhetlig ressursforvaltning. Den samlede bevilgningen til MAREANO-programmet foreslås økt med 18,9 mill. kroner, til 51,5 mill. kroner i 2009, derav om lag 14 mill. kroner over NGUs budsjett. NGU skal være kvalitetssikrer for SFTs arbeid knyttet til kartlegging av forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. NGU skal bidra til å forbedre forundersøkelser for fjellanlegg i samarbeid med Vegdirektoratet og Jernbaneverket.

Bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

Målsetting: NGU skal bidra til å utvikle den grunnleggende kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser. Basiskartlegging av berggrunn og løsmasser danner grunnlaget for å vurdere potensialet for geologiske ressurser, og kunnskapen skal også bidra til å øke forståelsen av miljøtilstand, klimaendringer og andre naturprosesser som påvirker oss.

Resultatrapport 2007

Den landsdekkende innsamlingen av referanseprøver av bergarter er videreført slik at 60 pst. av landarealet var dekket ved utgangen av 2007. Kartleggingen og sammenstillingen av berggrunnsdata i målestokk 1:50 000 i Oslo-regionen er videreført og har bl.a. resultert i et kart over Gea Norvegica Geopark som ble åpnet sommeren 2008. Den nasjonale bergrunnsdatabasen er oppgradert. NGU har med delfinansiering fra oljeindustrien fortsatt arbeidet med modellering av jordskorpebevegelser. Dette bidrar til kunnskap som brukes i industriens leting etter olje- og gassressurser. Prosjektet om istidas innvirkning på petroleumspotensialet i Barentshavsområdet er videreført med finansiering fra Norges forskningsråd og industrien.

Prioriteringer 2009

Kartleggingen og sammenstillingen av berggrunnsdata i målestokk 1:50 000 i Oslo-regionen videreføres slik at NGU har et oppgradert kartverk for de mest sentrale områdene. NGU skal fortsette å samle inn og analysere bergartsprøver fra hele landet. Målet er at 80 pst. av alle prøvene som skal tas, er samlet inn ved utgangen av 2009. NGU skal sluttføre løsmassekartleggingen i målestokk 1:250 000 på fylkeskart Hedmark. Norges forskningsråds polarårsprosjekt SciencePub, som omfatter undersøkelser av naturlige klimaendringer i Arktis de siste 130 000 år og menneskenes tilpasning til klimaendringene, videreføres. Resultatene fra undersøkelsene av istidas påvirkning på petroleumspotensialet i Barentshavet skal gjøres tilgjengelig for industrien og allmennheten. NGU skal videreutvikle databaser og platetektoniske rekonstruksjoner som grunnlag for utvikling av leitemodeller for petroleumsindustrien.

Effektiv forvaltning og formidling av geologiske data

Målsetting: NGU skal etablere, samordne, forvalte og formidle geologisk kunnskap ved hjelp av databaser og karttjenester på Internett. Tjenestene skal tilpasses brukernes behov.

Resultatrapport 2007

NGU hadde om lag 580 000 besøk på nettstedet ngu.no, hvorav om lag 175 000 engangsbrukere og 44 000 flergangsbrukere.

Prioriteringer 2009

NGU skal videreutvikle ngu.no som sin viktigste kommunikasjonskanal og de nasjonale databasene skal samordnes og forvaltes som en integrert del av Norge Digitalt, bl.a. for å etterkomme de krav som det teknologiske rammeverket krever. I samsvar med tjenesteerklæringen fra Norge Digitalt skal de digitale tjenestene ha minst 98 pst. oppetid på hverdager. NGU skal utvikle, tilrettelegge og markedsføre aktuelle geofaglige produkter og tjenester for utvalgte fylker og kommuner.

Budsjettforslag 2009

Virksomhetsbeskrivelse

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge og på Svalbard. Etaten spiller en sentral rolle for å oppfylle Nærings- og handelsdepartementets overordnede mål innen geologi og mineralressursforvaltning om å opprettholde og sikre grunnlaget for verdiskaping basert på samfunnsmessig forsvarlig utvinning og foredling av mineraler.

Det sentrale lovgrunnlaget for virksomheten ligger i bergverksloven, lov om erverv av kalksteinsforekomster, lov om erverv av kvartsforekomster, lov om avståing av grunn til ikke-mutbare mineralske forekomster og industrikonsesjonsloven. Etaten tildeler rettigheter til muting (undersøkelser) og utmål (utvinning) av mineralske ressurser som staten eier etter bergverksloven. Etaten er fast høringsinstans i saker om mineralske ressurser etter konsesjonsloven og plan- og bygningsloven. Dette sikrer at det blir satt vilkår om driftsplaner ved mineraluttak. Etter regler om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven skal ansvarlig myndighet (kommunen) forelegge planprogrammer om massetak for Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard. Etaten har også innsigelseskompetanse i plansaker om uttak av mineralske ressurser. Videre administrerer etaten en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har ansvar.

På Svalbard er det sentrale regelverket for mineralaktivitet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. Etaten utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Etter forskrift til lov om miljøvern på Svalbard er etaten tildelt en viktig rolle i saker om konsekvensutredninger av bergverksdrift.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet. Det vises til bevilgningsforslag og nærmere omtale i Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

Etaten disponerte 17 årsverk pr. 1. mars 2008 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Etaten har også kontor på Svalbard.

Det er fastsatt følgende virksomhetsidé for etaten: Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Ut fra virksomhetsidéen er det fastsatt følgende hovedmål for etatens utadrettede virksomhet:

• effektivt forvalte gitte fullmakter, og være sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

• arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak, og bidra til en balansert miljøforvaltning

• arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

• arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

I forbindelse med Finnmarksloven ble det 1. juli 2006 innført nye saksbehandlingsregler for etatens utstedelse av mutinger og utmål i Finnmark med bl.a. krav om vektlegging av samiske interesser ved mineralaktivitet. Endringene skal sikre samisk innflytelse i saker etter bergverksloven, som regulerer aktivitet på mutbare mineraler.

Stortinget har de siste årene etterlyst en ny minerallov. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til en ny minerallov for Stortinget i perioden 2008–09.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Det gis en samlet omtale av resultatrapportering, mål og strategier for virksomheten på fastlandet og på Svalbard. Departementet har vurdert etatens gjennomføring av de fastsatte mål og strategier for 2007 som tilfredsstillende.

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Målsetting

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal på en effektiv og god måte forvalte oppgaver tillagt virksomheten i diverse lovverk og gjennom andre fullmakter og være fagorgan og høringsinstans i saker som berører mineralske ressurser.

Resultatrapport 2007

Saksbehandling

Antall mutingssøknader økte sterkt fra fjorårets 1 743 søknader til 3 378 søknader i 2007. Økningen antas å ha sammenheng med de høye metallprisene på verdensmarkedet. Det ble tildelt fire utmål i 2007, mot 30 året før. Etaten har utstedt 17 gullvasketillatelser og gitt seks konsesjoner, to knyttet til erverv av kalksteinsrettigheter og fire i forbindelse med overtakelse av eierinteresser. I Finnmark ble det behandlet 235 mutingssøknader. Dette er en nedgang fra 2006 da det ble behandlet 674 mutingssøknader. I Finnmark er det, i samråd med sametinget, satt egne frister for saksbehandling fordi saksbehandlingsreglene i bergverksloven her er mer omfattende enn i landet for øvrig. Søknadene er behandlet innenfor fastsatte frister.

I henhold til overgangsregler da de nye reglene om konsekvensutredninger kom i 2005 får Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard fortsatt enkelte konsekvensutredninger til behandling etter det gamle regelverket. Etaten har behandlet tre konsekvensutredninger etter overgangsreglene. Kommunene har overtatt rollen som ansvarlig myndighet for konsekvensutredninger, og etaten ble forelagt ti planprogrammer i 2007 i samsvar med regelverket fra 2005. I tillegg har etaten behandlet en rekke høringssaker.

På Svalbard ble det ikke tildelt utmål i 2007.

Oppfølging av forvaltningsansvaret for NHDs hjemfalte eiendommer

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har fått fullmakt til å utføre oppgaver på vegne av departementet knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten. Fullmakten gjelder seks angitte gruveområder. I tillegg kommer gruverom i 10 områder. Dette er gruverom som departementet har beholdt etter hjemfall hvor grunnen er overdratt til andre. Rehabilitering av sjakttårnet på Knaben ble gjennomført i 2007.

Prioriteringer 2009

Etaten skal gi god service og rask saksbehandling, og interne saksbehandlingsfrister skal overholdes. Fristene varierer fra to uker til seks måneder. Indikator for måloppnåelse knyttes til prosentvis oppfyllelse av saksbehandlingsfristene.

Med utgangspunkt i endringer i bergverkslovgivningen for Finnmark fylke, skal etaten fortsette arbeidet med å videreutvikle dialogen og samarbeidet med berørte samiske organer/organisasjoner og utvikle sin kompetanse på samiske forhold knyttet til mineralaktivitet.

Etaten har utarbeidet oversikt og plan for vedlikeholdsbehovet på hjemfalte eiendommer. Kartleggingen av bygningsmassen skal følges opp med gjennomføring av vedlikehold på eiendommene m.m.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Målsetting

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre avrenningen fra nedlagte gruver i samsvar med krav fra forurensningsmyndighetene, og sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret. Videre skal Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard arbeide for at miljøhensyn ivaretas under planlegging og drift av mineraluttak.

Resultatrapport 2007

Forurensningstiltak

Statens forurensningstilsyn (SFT) har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i de gruveområdene med antatt størst forurensningspotensial. Bergvesenet har gjennomført tiltak i ni gruveområder. Kontrollmålinger viser at den betydelige reduksjonen av tungmetallavrenning av kobber og sink fra disse områdene i hovedsak er opprettholdt. Etaten vurderer i samarbeid med SFT ytterligere tiltak, i disse områdene og i andre områder, hvor det har vært mineralutvinning, og arbeider kontinuerlig med oppfølgning av allerede gjennomførte tiltak.

Etter gjennomføringen av tiltak i Sulitjelma foretas det månedlige målinger fordi utslippene varierer betydelig. For året sett under ett er utslippene av tungmetaller i 2007 noe for høye i forhold til kravene fra SFT. Det kan ta flere år før utslippssituasjonen stabiliserer seg.

Med bakgrunn i den ustabile utslippssituasjonen på Løkken ble Nærings- og handelsdepartementet pålagt av SFT å utarbeide en konsekvensutredning med forslag til tiltaksplaner. Bergvesenet har utarbeidet en rapport om situasjonen på Løkken. Det har ikke vært merkbare endringer i utslippene til Orkla. Situasjonen følges fortløpende med målinger, og det er utarbeidet et eget beredskapsprogram for området.

I arbeidet med å redusere avrenningen av tungmetaller på Røros er det gjennomført oppstart av fullskaladrift på våtmarksanlegget for rensing/utfelling av tungmetaller. Det har ikke medført noen merkbar reduksjon av tungmetallavrenningen i 2007 utover de sesongmessige variasjonene, og det arbeides med alternativer for å redusere avrenningen. Etaten har fortsatt kartleggingen av forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Arbeidet som ble igangsatt i 2006 for å kontrollere og optimalisere vannmengden i området, ble ferdigstilt i 2007. Målinger viser at utslippene av tungmetaller er på samme nivå som i 2006. Det arbeides med å forbedre våtmarksystemet for å redusere innholdet av tungmetall i vannet.

Driften ved Søve Gruver ble startet på 1950-tallet av statsaksjeselskapet A/S Norsk Bergverk, og lagt ned i 1965. I 1970 ble anlegg og eiendommer solgt til Telemark fylkeskommune og Nome kommune. A/S Norsk Bergverk ble avviklet i 1975. Ved Søve har Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard foretatt en del undersøkelser i området, bl.a. er det gjennomført stabilitetsundersøkelser av slagghaugen. Det er tidligere gjennomført undersøkelser i regi av Institutt for energiteknikk for å kartlegge radioaktivt materiale i området. I juni/juli 2008 ble det i samarbeid med bl.a. Statens Strålevern og Institutt for energiteknikk, utført en ny undersøkelse for å kartlegge forurensningen fra avgangsdeponi og slagghaug. Det avventes en sluttrapport for arbeidet og når den er ferdig vil det bli tatt stilling til videre oppfølging av saken.

Nærings- og handelsdepartementet drøfter ansvarsforhold og mulig statlig støtte til oppryddingen med Telemark fylkeskommune. Departementet vil måtte komme tilbake med et konkret forslag når saken er bedre avklart.

Sikringstiltak

Det er gjennomført sikringsarbeider i to gruveområder på Bømlo og to gruveområder i Modum. Det ble videre igangsatt sikringsarbeider i et gruveområde i Feiring. Videre har Bergvesenet ansvar for vassdragsanlegg knyttet til gruver, dvs. dammer og betongplugger i gruver. Dette gjelder to demninger og to betongplugger. Tre er kontrollert i 2007, og kontrollen foretas av en vassdragsteknisk ansvarlig i henhold til eget regelverk.

Prioriteringer 2009

Regjeringen foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak. Etaten settes med dette i stand til å gjennomføre påkrevde sikringsarbeider og å oppfylle SFTs krav om nye tiltak for å redusere tungmetallutslipp. Løkken og Folldal gruver er to av områdene som vil bli fulgt opp.

Bergvesenets rapport om utslippssituasjonen på Løkken ble oversendt SFT som har gitt Nærings- og handelsdepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruber. Tiltaksplan med tidsplan for gjennomføring skal utarbeides innen 1. september 2009. Regjeringen tar sikte på å gi en nærmere omtale av arbeidet med forurensningsbegrensende tiltak på Løkken i statsbudsjettet for 2010.

Regjeringens mål på sikt er at alle gruvemiljøer skal sikres tilstrekkelig, og at de negative miljøkonsekvensene av tidligere gruvedrift skal begrenses.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Målsetting

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal bidra til å gi mineralnæringen i Norge hensiktsmessige rammevilkår. I den forbindelse er det en viktig målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

Resultatrapport 2007

I 2007 ble 467 tilsynsobjekter, dvs. de fleste områder hvor det foregår undersøkelser, uttak, sikrings- eller forurensningstiltak, befart. Dette er en del flere enn året før. Hensikten med befaringene er å påse at virksomheten skjer innenfor rammen av fastlagte reguleringsplaner, og i henhold til godkjente driftsplaner. På Svalbard ble 23 tilsynsobjekter befart, mot 22 året før. I tillegg er det gjennomført befaringer i Barentsburg og i Svea.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard deltar på vegne av Nærings- og handelsdepartementet i de internasjonale studiegruppene for nikkel og bly/sink. Gruppene arbeider med alle aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metaller og gjenvinningsproblematikk med særlig vekt på resirkulering av metaller. Dette er områder som norsk industri vil kunne dra nytte av. Etaten har fremdeles ledervervet i nikkelgruppa og sentrale verv i bly-/sinkgruppa.

Via nettportalen, prospecting.no blir data fra Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard om bergrettigheter integrert med geologiske data, kartgrunnlag og arealdisponeringer i et område. Sentral informasjon blir enkelt tilgjengelig. Portalen vil være viktig for kommunene i deres arealplanarbeid og for næringens prospekteringsarbeid. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard og NGU har bl.a. arbeidet med videreutvikling av portalen. Bruken av nettportalen har økt i 2007 i forhold til året før, 3 100 treff mot 1 900 treff.

Prioriteringer 2009

Etaten skal opprettholde innsatsen innenfor befarings- og tilsynsvirksomheten. I arbeidet med å bedre rammebetingelsene for mineralnæringen skal samarbeidet med andre etater med tilgrensende ansvarsområder, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for Arbeidstilsynet, styrkes.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Målsetting

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal være et kompetansesenter innenfor mineralområdet. Etaten skal utvikle kontaktnettet mellom næringen og offentlige etater, arbeide for at mineralressursene blir ivaretatt i plansammenheng og delta i utvalg, komiteer, undervisning m.v. Målsetningen er å få fram betydningen av bruken av mineraler i et moderne samfunn, sysselsettings- og verdiskapingspotensiale i næringen og behovet for samfunnsmessig styring for å sikre en forsvarlig ressursutnyttelse av ikke-fornybare ressurser.

Resultatrapport 2007

I 2007 har etaten sammen med NGU utgitt en felles statistikk med viktige nøkkeltall om næringen. Arbeidet med en forenklet bergverksstatistikk har fortsatt i 2007. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard, NGU og bransjeorganisasjonene, har redusert antall skjemaer fra tre til ett og tilrettelagt for elektronisk innrapportering. Skjemaet ble for første gang tatt i bruk i 2007. Forenklingsarbeidet vil redusere tidsbruken i bedriftene og frigjøre ressurser til verdiskapende virksomhet. I 2007 kom det inn ca. 670 svar som er en betydelig økning fra tidligere år. I tillegg er det på etatens nettsider lagt ut en månedlig oversikt over bl.a. prisutvikling for utvalgte metaller, valutakurser og oljepriser.

Etaten har hatt utstrakt kontakt med offentlige etater, særlig kommunale, i forbindelse med uttak av mineraler og spørsmål knyttet til arealforvaltning. Ansatte i Bergvesenet deltar som foredragsholdere i ulike sammenhenger og som forelesere og sensorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Etaten har et bredt kontaktnett i mineralnæringen. Videre har etaten holdt diverse foredrag om bergverksvirksomhet og geologi på Svalbard.

Prioriteringer 2009

Den nye bergverksstatistikken skal vurderes fortløpende med hensyn til forenklingsmuligheter, og tilrettelegges for elektronisk innrapportering via Altinn.

Etaten skal fortsatt arbeide for at landets mineralressurser blir synliggjort og tatt i betraktning i forbindelse med nærings- og arealplanlegging, bl.a. i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid etter plan- og bygningsloven.

Budsjettforslag 2009

Virksomhet og tilstandsbeskrivelse

Sjøfartsdirektoratet er organisert med et hovedkontor i Haugesund og 17 stasjoner fordelt på to regioner i Norge. Direktoratet utførte 303 årsverk pr. 1. mars 2008 fordelt med om lag 200 årsverk ved hovedkontoret og om lag 100 årsverk ved stasjonene.

Sjøfartsdirektoratet er underlagt Miljøverndepartementet i saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet. Direktoratet samarbeider med og er rådgiver for Kystverket, og bistår med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner. Sjøfartsdirektoratet bistår Petroleumstilsynet i håndhevelsen av petroleumsloven på norsk sokkel, og har prosjektsamarbeid med NORAD i bistandssaker.

I 2007 har situasjonen med stor nybyggingsaktivitet innen skipsfartsnæringen krevd økt aktivitetsnivå fra Sjøfartsdirektoratets side. Dette har påført direktoratet økte utgifter knyttet til tilsyn, kontroll og godkjenning. Videre har den økte arbeidsmengden ført til ytterligere press på en personell- og ressurssituasjon som fra før var anstrengt etter at mange erfarne medarbeidere med nøkkelkompetanse sluttet i forbindelse med flyttingen av hovedkontoret til Haugesund høsten 2006, og p.g.a. problemer med å rekruttere nye kvalifiserte medarbeidere i dagens pressede arbeidsmarked. For å sikre tilstrekkelige ressurser og faglig kompetanse til å gjennomføre fastsatte målsettinger på sentrale arbeidsområder innen sjøsikkerhet og miljø, ble Sjøfartsdirektoratet styrket med 28 mill. kroner i revidert statsbudsjett 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Denne styrkingen følges opp i budsjettforslaget for 2009, jf. nærmere omtale under post 01 Driftsutgifter.

Overordet mål og hovedoppgaver

Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å være en synlig og tydelig aktør for sjøsikkerhet i et rent miljø. Sjøfartsdirektoratets visjon er å være den fremste pådriveren i verden innen sjøsikkerhet og miljø. Dette søkes oppnådd ved at Sjøfartsdirektoratet er en sentral og viktig myndighetsaktør for utvikling av maritim virksomhet i Norge. Hovedoppgaven er å være bidragsyter til at skip kan seile, og at alle forhold knyttet til sikkerhet og miljø ivaretas på en betryggende måte.

Sjøfartsdirektoratet skal arbeide helhetlig etter et overordnet kontrollprinsipp. Direktoratets oppgaver omfatter bl.a. utarbeiding av forskrifter, utstedelse av sertifikater, flaggstats- og havnestatskontroller, og utredningsoppgaver. I denne forbindelse er informasjonsarbeid mot brukerne svært viktig. Videre kreves det at direktoratet fortsatt prioriterer arbeidet knyttet til oppfølging av internasjonale forpliktelser på sjøfartsområdet, gjennom engasjement i FNs maritime organisasjon IMO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, EU- og EØS-relatert arbeid og Paris MoU (Paris Memorandum of Understanding) for havnestatskontroll.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Det gis en samlet omtale av resultatrapportering, mål og strategier for Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet hadde i 2007 en presset personell- og ressurssitasjon, som medførte at det ikke ble full måloppnåelse for enkelte oppgaver, jf. omtale nedenfor. Departementets vurdering er at dette ikke har ført til svekket sjøsikkerhet. For å sikre tilstrekkelige ressurser og faglig kompetanse til å gjennomføre fastsatte målsettinger på sentrale arbeidsområder innen sjøsikkerhet og miljø, ble direktoratet styrket med 28 mill. kroner i 2008. Det ble bevilget 10 mill. kroner til å gjøre direktoratet mer konkurransedyktig på arbeidsmarkedet og til å rekruttere og beholde personell med maritim/teknisk kompetanse. 10 mill. kroner ble gitt som engangsbevilgning til opprusting av IKT-systemet. Videre ble det bevilget 7 mill. kroner til kjøp av tjenester fra klasseselskapene, og 1 mill. kroner til dekning av tilleggsutgifter til tilsyn av nybygg i utlandet som krever ekstra oppfølging. På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen om NO_X-reduserende tiltak mellom staten og 14 næringsorganisasjoner i 2008, ble direktoratets driftsbevilgning redusert med 4 mill. kroner som var avsatt til administrasjon av ordningen med slike tiltak i fiskeflåten og skipsfarten. I budsjettframlegget for 2009 er det innarbeidet midler til å dekke helårsvirkningen av økte utgifter til lønn og kjøp av tjenester fra klasseselskapene som det ble bevilget til i revidert statsbudsjett 2008, jf. omtale under post 01.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal påse og medvirke til at sjøfolk på norske skip er godt kvalifiserte og har gode arbeids- og levevilkår.

Resultatrapport 2007

Det var totalt registrert 32 039 sjøfolk på norske skip pr. 31. desember 2007. På skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) var det 16 027 nordmenn og 995 utlendinger. På skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) var antallet 2 347 nordmenn og 12 670 utlendinger.

Sjøfartsdirektoratet utstedte 22 596 sertifikater i 2007. For å sikre at sjøfolk om bord på norske skip har gode kvalifikasjoner, var det et mål at direktoratet skulle gjennomføre åtte-ti revisjoner av innenlandske utdanningsinstitusjoner. På grunn av presset personellsituasjon utførte direktoratet sju revisjoner. Sjøfartsdirektoratet har, i henhold til krav i STCW (The Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for seafarers), gjennomført kontroll av seks utenlandske utdanningsinstitusjoner. Direktoratet har utviklet et regelverk for rapportering av sjøfolks arbeids- og levevilkår i henhold til ILO konvensjon nr. 178. Direktoratet har fulgt opp sitt informasjons- og motivasjonsarbeid, og oppfølging av rederienes gjennomføring av vedtatte konvensjoner om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for sjøfolk.

Prioriteringer 2009

Direktoratet skal, i samsvar med STCW konvensjonen og relevant EU-regelverk, føre kontroll med at maritim undervisning bidrar til økt maritim kompetanse og tilfredsstiller de krav til innhold Norge har forpliktet seg til. Kontroll gjelder både maritime utdannings- og opplæringsinstitusjoner i Norge og i utlandet. Sjøfartsdirektoratet skal utvikle og vedlikeholde et hensiktsmessig regelverk for sjøfolks arbeids- og levevilkår, basert på ILO konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids- og levevilkår (rammekonvensjonen). Direktoratet skal opprettholde velferdstjenesten overfor sjøfolk, som bl.a. innebærer at den tilpassende avistjenesten skal videreføres i 2009. Direktoratet skal fortsette sitt informasjons- og motivasjonsarbeid, og følge opp rederienes gjennomføring av ratifiserte konvensjoner for sjøfolks arbeids- og levevilkår.

Trygge og sikre skip

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til trygge og sikre skip.

Resultatrapport 2007

Sjøfartsdirektoratet har deltatt aktivt i det internasjonale regelverksarbeidet i relevante IMO-komiteer og i relevante ekspert- og arbeidsgrupper i EU som behandler spørsmål knyttet til sikkerhet, miljø og sikring mot terror. I tillegg har direktoratet deltatt i havnestatssamarbeidet i Paris MoU og EMSA (det europeiske sjøsikkerhetsorgan), hvor bl.a. resirkulering av skip, kontroll av klasseselskaper, trafikkovervåkingssystemer og informasjonssystemer for sjøfolk har vært behandlet.

Ny skipssikkerhetslov trådte i kraft i 2007, og nødvendige endringer og tilpasninger i eksisterende forskriftsverk er gjennomført.

Ved utgangen av 2007 var det 3 414 norske kontrollpliktige skip. Samlet utførte Sjøfartsdirektoratet 2 262 sertifikatutstedelser. Direktoratet har utført inspeksjoner på 95 ombygginger og 44 nybygg. Aktivitetsnivået innenfor nybygg på lasteskip økte i 2007. Ved utløpet av 2007 hadde Sjøfartsdirektoratet 181 nybygg (lasteskip og passasjerskip) til behandling, mot 102 ved utgangen av 2006.

Direktoratet har gjennomført til sammen 398 uanmeldte inspeksjoner på norske kontrollpliktige fiskefartøyer, passasjerskip og lasteskip, derav 150 uanmeldte inspeksjoner på fiskefartøyer. Omfanget av tilsynsarbeidet rettet mot norsk flåte skulle være minst like stort i 2007 som i de foregående årene. Nedgangen i forhold til 2006, da 450 fartøyer ble kontrollert, skyldes nødvendig prioritering av kontroll med vesentlig flere nybygg, og ledige stillinger ved enkelte av direktoratets stasjoner. Tilsynet har vært rettet mot skip med antatte mangler.

Sjøfartsdirektoratet har startet arbeidet med utvikling av regelverk for skip som har fått status som verneverdig.

Etter forpliktelser i havnestatssamarbeidet Paris MoU skal minst 25 pst. av skipsanløpene i norsk havn kontrolleres over en treårsperiode. I 2007 ble 557 skip kontrollert. Dermed har direktoratet i gjennomsnitt gjennomført kontroll av 25,8 pst. av skipsanløpene over treårsperioden 2005–07. Sjøfartsdirektoratet har gjennomført revisjon av ett klasseselskap, og utført to kontroller av godkjente foretak som er delegert myndighet til å kontrollere enkelte fiskefartøyer.

Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet et opplegg for gjennomføring av havnestatskontroll av utenlandske skip på Svalbard.

Ankerhåndteringsfartøyet «Bourbon Dolphin» forliste 12. april 2007. Åtte sjøfolk mistet livet og sju ble reddet. Regjeringen nedsatte en undersøkelseskommisjon, som avleverte sin rapport til Justisdepartementet 28. mars 2008. I sin rapport peker kommisjonen på at det ikke er mulig å påvise at en enkelt feil, teknisk eller menneskelig, har ført til ulykken, men at en rekke omstendigheter har virket sammen og resultert i at fartøyet kantret. Kommisjonen fremmet en rekke anbefalinger i sin rapport for å unngå at liknende ulykker skjer i framtida.

Sjøfartsdirektoratet følger opp undersøkelseskommisjonens konklusjoner og anbefalinger. Endringer i nasjonalt regelverk vil tidligst tre i kraft våren 2009. Direktoratet vil jobbe aktivt i IMO for å endre relevant internasjonalt regelverk.

Prioriteringer 2009

Sjøfartsdirektoratet skal gjennomføre dokumentasjonskontroll i forbindelse med nybygg, ombygging og innflagging av skip. Videre skal det gjennomføres tilsyn, havnestatskontroll og periodiske kontroller. Kontrollene skal være risikobasert og gjøres på grunnlag av bl.a. ulykkesanalyser, ulykkesstatistikk og informasjon fra klasseselskap. Direktoratet skal kontrollere utenlandske skip i henhold til forpliktelsene om havnestatskontroll i Paris MoU. Nivået på uanmeldte tilsyn skal opprettholdes og i særlig grad dreies mot fartøyer som ikke fullt ut følger opp fastsatte forpliktelser og regelverk.

Sjøfartsdirektoratet skal gjennomføre revisjoner av klasseselskap og godkjente foretak.

Rent miljø

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til et rent miljø.

Resultatrapport 2007

Direktoratet har arbeidet aktivt nasjonalt og internasjonalt for å medvirke til at skipsfarten holder en høy miljømessig standard. Sjøfartsdirektoratet har ført tilsyn med at norske skip overholder internasjonale miljøbestemmelser.

Prioriteringer 2009

Sjøfartsdirektoratet skal være en pådriver i utviklingen av internasjonalt regelverk for å redusere utslipp fra norske skip. Direktoratet skal gjennomføre effektivt tilsyn av norske skip og havnestatskontroll for å bidra til å øke sikkerheten mot forurensning.

Budsjettforslag 2009

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Skipsregistrene skal medvirke til å oppfylle regjeringens målsetting om at Norge skal være en ledende maritim nasjon. Skipsregistrenes overordnede målsetting er å være et konkurransedyktig og attraktivt register for norske og utenlandske redere og øvrig maritim næring. Skipsregistrene består av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Register (NOR). NOR omfatter også Skipsbyggingsregisteret. Skipsregistrenes hovedmål er å sikre korrekte og oppdaterte register for NIS, NOR og Skipsbyggingsregisteret.

Skipsregistrene utførte 17 årsverk pr. 1. mars 2008. Virksomheten er lokalisert i Bergen.

På det privatrettslige området skal Skipsregistrene sikre rettsvern til registrerte rettigheter i norske skip. På det offentligrettslige området er virksomheten ved Skipsregistrene et viktig ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold.

Registrene yter service både overfor næringsdrivende, privatpersoner og offentlige myndigheter. Registrenes virksomhet påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen og myndighetsbestemte rammevilkår. Det er etablert et register i forbindelse med en ny ordning med frivillig registrering av fartøyer mellom 7 og 10 meter. Ordningen trådte i kraft 1. juli 2007. For å oppnå hovedmålet skal Skipsregistrene oppfylle følgende målsettinger:

• sikre korrekt registrering av skip og rettigheter av skip

• sikre et oppdatert register

• ha god service

• drive aktiv markedsføring av NIS.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer for 2009

Overordnet resultatvurdering

Skipsregistrene nådde målene for 2007. Hovedoppgavene med registrering av nye skip, eierforhold og pant, ble prioritert. Videre etablerte Skipsregistrene et nytt register knyttet til oppfølging av den nye ordningen med frivillig registrering av fartøyer mellom 7 og 10 meter, som trådte i kraft 1. juli 2007. Skipsregistrene fikk en del merarbeid med informasjon og tilrettelegging overfor denne nye brukergruppa.

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS): Registeret hadde en liten nedgang i antall nyregistrerte skip, fra 81 i 2006 til 79 i 2007. Samtidig var det en økning i antall slettinger: 100 skip i 2007 mot 73 i 2006. Nettoresultatet ble dermed at antall registrerte skip i NIS gikk ned fra 637 i 2006 til 616 i 2007.

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR): Antall registrerte skip i NOR økte fra 13 204 i 2006 til 13 460 i 2007. Den største økningen av nyregistreringer har vært i kategoriene fritidsfartøyer under 15 meter og fiskefartøyer. Det ble slettet 590 fartøyer i registeret i 2007, mot 304 i 2006.

Skipsbyggingsregisteret: Pr. 31. desember 2007 var det registrert 216 skip under bygging, mot 141 i 2006. I 2007 ble det registrert 223 bygg, mot 154 i 2006, og slettet 148, mot 117 i 2006.

Sikre et korrekt og oppdatert register

Resultatrapport 2007

Det er foretatt løpende samkjøringer av data mot andre offentlige registre. A jourføring og oppdatering av selskaps- og personopplysninger ble gjennomført daglig.

Skipsregistrene har hatt fokus på kvalitetssikring av data, herunder løpende kvalitetssikring av registrenes innhold og av innsendte dokumenter. Videre har kompetanseheving vært en prioritert oppgave.

Oppgavene som ble overført fra Sjøfartsdirektoratet, innebar en god del merarbeid for registrene, men de nye oppgavene med utstedelse av navneattester, tildeling av IMO-nummer og kjenningssignal har ikke medført problemer. Registret har også prioritert arbeidet med innføringen av et eget IMO-nummer for eier og ISM-ansvarlig.

Prioriteringer 2009

Arbeidet med løpende samkjøring av data fra andre offentlige registre mot Skipsregistrenes videreføres. Videre skal Skipsregistrene kvalitetssikre at dokumenter er i samsvar med kravene i regelverket. Andre sentrale virkemiddel for å nå målsettingen er god og brukervennlig informasjon på nettsidene, og informasjon overfor brukerne om informasjonsplikt.

Høy grad av service

Resultatrapport 2007

Skipsregistrene har hatt fokus på interne rutiner for å sikre en kort, men forsvarlig saksbehandlingstid. Alle saker har frister for oppfølging og tilbakemelding. Registrene har også gjennomgått samtlige av sine skjemaer og foretatt forenklinger. Skipsregistrene har arbeidet med å utvikle gode og brukervennlige tjenester, bl.a. gjennom ny hjemmeside med bedre søkemuligheter og flere tilgjengelige internettjenester. Systemet er tilrettelagt for framtidige løsninger av elektroniske skjema og registrering.

Prioriteringer 2009

Målsettingen om god service innebærer kort saksbehandlingstid og god tilgjengelighet for brukere av registeret. Skipsregistrene skal ha definerte frister for saksbehandling og oppfølging for alle sakstyper. Et effektivt register med brukervennlige kommunikasjonsløsninger med økt bruk av internett og elektronisk formidling av tjenester og data, er en viktig konkurransefaktor. Skipsregistrene skal fortsatt prioritere arbeidet med å tilpasse sin virksomhet til ny teknologi og relevante informasjonskrav fra offentlige myndigheter og eksterne brukere. Skipsregistrene vil i 2009 gjennomføre en brukerundersøkelse.

Markedsføring av NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister)

Resultatrapport 2007

Skipsregistrene satset aktivt på markedsføring av NIS-registeret i 2007, gjennom deltakelse på messer og jevnlig annonsering i internasjonale aviser og tidsskrifter. Dette ble gjort for å oppfylle den overordnede målsettingen om at NIS-registeret skal framstå som et konkurransedyktig og attraktivt register for norske og utenlandske rederier, slik at flere skip registreres under norsk flagg.

Prioriteringer 2009

Det er regjeringens målsetting at Norge skal være en ledende maritim nasjon, og at NIS i den forbindelse framstår som konkurransedyktig og attraktivt for norske og utenlandske redere og øvrig maritim næring. Deltakelse på messer, annonsering i relevante aviser og tidsskrifter og aktiv dialog med aktuelle brukerorganisasjoner er viktige virkemidler for å tiltrekke seg tonnasje. Markedsføringen av NIS- registeret ble trappet vesentlig opp i 2008, som et virkemiddel i regjeringene maritime strategi. Det viktige arbeidet med målrettet aktiv satsing på en utvidet markedsføring av NIS skal videreføres i 2009, som oppfølging av regjeringens maritime strategi. Styrket markedsføring av NIS, og profilering av Norge som kvalitetsflagg, er et viktig virkemiddel for å nå regjeringens målsetting om at Norge skal beholde og utvikle sin posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden. For at markedsføringen av NIS skal få økt slagkraft og rekkevidde, skal Skipsregistrene fortsette samarbeidet med Innovasjon Norge og Sjøfartsdirektoratet om å implementere felles strategi for markedsføring av Norge i utlandet.

Andre prioriteringer i 2009

Skipsregistrene skal videreføre prosjektet for elektronisk lagring av registrets dokumentarkiv. Videre skal Skipsregistrene fortsette sitt arbeid med innføringen av internasjonalt identifikasjonsnummer (IMO-nummer) for eier og ansvarlig selskap i henhold til sikkerhetssertfikatet (ISM-sertifikat) fra 1. januar 2009, bl.a. åpne for internettbaserte søkemuligheter.

Budsjettforslag 2009

Tilstandsbeskrivelse og målsettinger

Målsetting: Tilskuddsordningen for tiltak for sysselsetting av sjøfolk skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Tilskuddsordningen omfatter:

• prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

• nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip (ferger) i utenriksfart i NOR

• nettolønnsordning for skip i petroleumsvirksomhet (offshorefartøyer) i NOR

• nettolønnsordning for øvrige fartøyer i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter)

• nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskip som betjener strekningen Bergen-Kirkenes.

Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen.

Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk og veiledninger fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet.

Resultatrapport 2007

Tilskuddsordningen har bidratt til å sikre kompetanse og arbeidsplasser på norskregistrerte skip. Ved utgangen av 2007 var om lag 10 500 sjøfolk omfattet av ordningen, mens det i saldert budsjett 2007 var beregnet 9 700 refusjonsberettigede. Økningen i 2007 har kommet i de fartøygruppene som mottar nettolønn, og særlig på offshorefartøyer som i snitt gjennom året hadde en økning i antall sjøfolk på 7 pst. En økning i antall refusjonsberettigede sjøfolk under ordningen er hovedårsaken til økte tilskuddsutbetalinger. Videre har sjøfolkene i disse fartøygruppene hatt en lønnsøkning utover det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Nærmere redegjørelse for utviklingen av ordningen i løpet av 2007 er gitt i St.prp. nr. 69 (2006–2007) og St.prp. nr. 15 (2007–2008).

En sentral forutsetning for å komme inn under nettolønnsordningen er at rederier deltar i tiltak for opplæring av sjøfolk. Dette skjer gjennom innbetalinger til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, som gir tilskudd til opplæringsstillinger og helse- og miljø- og sikkerhetstiltak. Stiftelsen krever inn og forvalter midler i et fond som rederiene omfattet av nettolønnsordningen er forpliktet til å innbetale til. Midlene skal anvendes til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene. Stiftelsen har i 2007 innkrevd om lag 67,2 mill. kroner, hvorav 39,9 mill. kroner ble disponert til tilskudd til rederier som har opplæringsstillinger. Dette er en økning på om lag 2,3 mill. kroner i forhold til 2006. Det er videre tildelt om lag 14,4 mill. kroner til rekrutteringskampanjen ikkeforalle.no og dessuten ulike rekrutterings- og opplæringsprosjekter, HMS-tiltak m.m. Det har vært en positiv utvikling når det gjelder antall opplæringsstillinger i den perioden stiftelsen har gitt tilskudd, fra om lag 1 000 opplæringsplasser i 2004 til om lag 2 060 ved utgangen av 2007.

Prioriteringer 2009

Maritime næringer er et av de viktigste satsingsområdene for regjeringens aktive næringspolitikk. Regjeringen har fulgt opp dette i sin maritime strategi med prioritering av økt satsing på maritim kompetanse, miljøvennlig skipsfart, nærskipsfart og maritim forskning og innovasjon.

Tilskuddsordningen skal bidra til å sikre kompetanse og arbeidsplasser og bidra til mer konkurransedyktige rammevilkår for norske skipsfartsnæringer. Tiltak for sysselsetting er et viktig virkemiddel for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer.

Rederier omfattet av nettolønnsordningen skal innbetale kr 500 pr. ansatt pr. måned til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Midlene skal anvendes til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene.

Budsjettforslag 2009

Regjeringen vil gjennom gode rammevilkår fortsatt bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. For å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen, ble det fra 1. juli 2008 innført en begrensing i refusjonsutbetaling pr. sysselsatt på kr 198 000 pr. år, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Regjeringen foreslår å videreføre denne innretningen av ordningen i statsbudsjettet for 2009. Det forutsettes at ordningens øvrige vilkår er oppfylt, bl.a. at rederier som omfattes av nettolønnsordningen, innbetaler kr 500 pr. ansatt pr. måned til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse.

Det legges til grunn at om lag 11 000 sjøfolk vil omfattes av ordningen i 2009. Bevilgningsbehovet anslås til 1 750 mill. kroner. Beløpsanslaget er usikkert og vil bl.a. avhenge av utviklingen i antallet og lønnsnivået for refusjonsberettigede sjøfolk under ordningen. Det foreslåtte bevilgningsbeløpet skal dekke utbetalinger av tilskudd for 6. termin 2008 (november–desember) og for 1.–5. termin 2009 (januar–oktober).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Hensikten med standardisering er å utarbeide krav og spesifikasjoner til varer, tjenester og prosesser for å oppnå praktiske og økonomiske fordeler. I tillegg bidrar standardisering til å fjerne tekniske handelshindringer, bl.a. ved at ulike lands myndigheter harmoniserer kravene som stilles til varer og tjenester. Standard Norge er en nøytral og uavhengig privat organisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. Det er Standard Norge som fastsetter norske og internasjonale standarder som Norsk Standard. Standard Norge er medlem av den verdensomspennende standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN.

Standard Norges arbeid blir hovedsakelig finansiert ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalty fra salg av standarder, medlemsavgifter og tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett under kap. 913.

Tilskuddet til Standard Norge bidrar til å opprettholde en nasjonal infrastruktur for standardiseringsarbeid i Norge. Hovedformålet med tilskuddet er å ivareta norske næringslivsinteresser i standardiseringsarbeidet. Dette gjøres ved at man søker å ivareta norske bedrifters tekniske løsninger ved utarbeidelsen av europeiske og globale standarder, slik at norske produkter lettere får adgang til internasjonale markeder.

Bruk av europeisk utarbeidede standarder bidrar positivt til den økonomiske utviklingen i det europeiske fellesskap. Samtidig skal europeiske standarder bidra til at hensyn til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Det er derfor et nært og forpliktende samarbeid mellom Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet på den ene siden og de europeiske standardiserings-organisasjonene på den andre. Standard Norge fastsetter europeiske harmoniserte standarder som Norsk Standard, og notifiserer utarbeidelsen av nasjonale standarder til EFTAs overvåkningsorgan ESA og Europa-kommisjonen via CEN.

I mars 2007 ga Nærings- og handelsdepartementet i oppdrag til Standard Norge å utarbeide en nasjonal standardiseringsstrategi. Oppdraget ble gitt på bakgrunn av den økende betydning standarder og standardisering har fått. Hensikten var å foreslå strategiske mål for standardisering som virkemiddel for næringsutvikling, innovasjon og økt verdiskaping. Sluttrapport ble overlevert departementet i mars 2008. Utarbeidelsen av strategien skjedde i et nært samarbeid med mange interessenter innenfor nærings- og arbeidslivet, forbrukersiden og offentlig sektor. Derfor vil en oppfølging av strategien være avhengig av mange aktørers innsats. Deler av strategien vil bli fulgt opp i stortingsmeldingen om innovasjon som legges fram høsten 2008. Andre forslag vil bli fulgt opp i kontakt med berørte departementer. En rekke av tiltakene i strategien er dessuten rettet mot private organisasjoner, bedrifter, forskningen, forbrukere og standardiserings-organisasjonene selv.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Målsetting: Formålet med det statlige tilskuddet er at Standard Norge skal sikre en effektiv infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge, og ivareta norske næringslivsinteresser i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid.

Resultatrapport 2007: Det ble fastsatt 1 140 nye standarder, hvorav 95 pst. var basert på felles vedtatte europeiske standarder. 25–30 pst. av de europeiske standardene var igjen basert på internasjonale standarder utarbeidet på globalt plan. Dette bidrar betydelig til handelsforenkling i et stort europeisk marked. 457 av de nye standardene var harmoniserte standarder, dvs. standarder som er utarbeidet for å tilfredsstille krav i EU-direktiver. 22 nasjonale standardforslag ble notifisert til EU gjennom CEN. Disse standardene dekker spesifikke nasjonale behov som ikke omfattes av europeiske eller internasjonale standarder. 13 ISO-standarder ble implementert som Norsk Standard.

Departementet registrerer at Standard Norge fikk etablert en ISO-komité for fiskeri og havbruk med norsk ledelse. Dette kan bidra til å styrke norsk eksport av fiskeri- og havbruksteknologi. Nye viktige områder for standardisering omfattet tjenester, energieffektivisering og -ledelse, biobrensel, nye materialer, integrerte operasjoner (fjernproduksjon) innenfor petroleumsvinning, og elektroniske forvaltnings- og forretningsprosesser. Departementet er tilfreds med at Standard Norge har deltatt i EFTAs styringskomité for utarbeidelsen av rapporten om europeiske merkeordninger. Dette arbeidet kan føre til at ulike nasjonale ordninger kan erstattes av én felles europeisk ordning. Standard Norges engasjement i arbeidet med å få til en mer omfattende integrering mellom CEN og CENELEC (den europeiske organisasjonen for standardisering på det elektrotekniske området) har vært viktig for å få til en bedre samordning og utvikling av fellesskapsløsninger. Når det gjelder funksjonen Standard Norge skal ha med å varsle om internasjonale standardiseringsprosjekter som anses å kunne ha negative virkninger for norsk næringsliv, ble det rapportert om tiltak på områdene bygg og aluminium.

Prioriteringer 2009: Standard Norge skal bidra til å dekke det offentliges og næringslivets behov for standarder på en effektiv måte for å bidra til økt verdiskaping. Standard Norge skal videre fastsette europeiske harmoniserte standarder, notifisere utarbeidelse av nasjonale standarder og overvåke internasjonalt standardiseringsarbeid. I dialog med Nærings- og handelsdepartementet skal Standard Norge følge opp Nasjonal Standardiseringsstrategi på prioriterte områder.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås bevilget 26,7 mill. kroner til standardiseringsarbeidet i 2009.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Det er viktig for Norge å utnytte de mulighetene som verdensrommet gir. Regjeringen satser derfor kraftig på romvirksomhet gjennom deltakelse i romfartsprogrammer i European Space Agency (ESA). Det sikrer Norge tilgang til teknologi og gode vilkår på romfartsmarkedet. Satsingen utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene og på det kommersielle markedet. Midlene gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning, miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, navigasjon, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Norsk Romsenter arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i internasjonale programmer, styrke kompetansen i norske brukermiljøer og bidra til økt anvendelse av rombaserte tjenester i samfunnet. Ressursene konsentreres om prioriterte områder som er sentrale for norske brukerinteresser og norske bedrifters kompetanse. Områdene er telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og utvikling av bæreraketter.

Nordområdene

Nordområdene utgjør et svært viktig territorium for romfartsindustrien. Norge har en ideell geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. Plasseringen er utnyttet til å oppnå internasjonale investeringer til infrastruktur som rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen.

Statens eierinteresser i nasjonal infrastruktur for romvirksomhet forvaltes av Norsk Romsenter, og de er organisert som egne aksjeselskap. Det gis ikke driftsstøtte til noen av selskapene.

De aktuelle virksomhetene er som følger:

Andøya Rakettskytefelt AS (ARS)

Staten eier 90 pst. av ARS, som gjennom avtaler med andre land utfører rakettoppskytninger og ballongslipp. ARS er verdens nordligste permanente oppskytningsfasilitet og er ansvarlig for alle vitenskapsrelaterte ballong- og rakettoperasjoner på norsk territorium. ARS tilbyr komplett bistand for oppskyting, nedlesing av data, berging og bakkestøtte. Totalt har det blitt skutt opp mer enn 800 raketter fra ARS. Forskere og ingeniører fra 100 ulike institutter og universiteter har besøkt anlegget.

Norsk Romsenter Eiendom AS (NRSE)

Staten eier 100 pst. av NRSE. Selskapet eier fiberkablene til Svalbard. NRSE og Kongsberg Defence & Aerospace AS eier 50 pst. hver av Kongsberg Satellite Services AS (KSAT). KSAT eier infrastrukturen og har driftsansvaret for Svalbard Satellittstasjon (SvalSat), Troll Satellittstasjon (TrollSat), Tromsø Satellittstasjon og Grimstad Satellittstasjon. Ved den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis har NRSE installert en satellittkommunikasjonsantenne.

SvalSat har blitt verdens ledende bakkestasjon for nedlesing av data fra polarbanesatellitter og har fire store antenner i drift. Disse antennene betjener en rekke satellitter for NASA, ESA og den amerikanske værvarslingsorganisasjonen NOAA. I tillegg har den europeiske værvarslingsorganisasjonen Eumetsat bygget to antenner for sine satellitter for den europeiske værvarslingstjenesten. Dette gir driftsoppgaver i minst 14 år fra tjenesten ble opprettet i 2006. Fiberkabelen mellom fastlandet og Svalbard har vært i drift siden 2004 og er svært viktig for å sikre SvalSat konkurransefortrinn. Pr. 1. januar 2008 har Norge et gjenværende garantiansvar knyttet til fiberkabelen på 1,5 mill. USD.

Hovedmål og delmål

I 2007 ble et nytt mål- og resultatstyringssystem for norsk romvirksomhet introdusert. Mål og krav skal ligge til grunn for virksomhetens aktiviteter og ressursbruk, som igjen er bestemmende for måling og rapportering av virksomhetens resultater.

Hovedmålet for norsk romvirksomhet er å gi vesentlige og vedvarende bidrag til økt verdiskaping, innovasjon, kunnskapsutvikling, miljø og samfunnssikkerhet.

Under hovedmålet er det definert følgende delmål:

• sikre at romvirksomheten gir betydelige industrielle ringvirkninger

• sikre at Norges geografiske fortrinn i romvirksomhet blir utnyttet

• bidra til å utvikle kostnadseffektive systemer som dekker nasjonale og internasjonale behov

• gjennom internasjonalt samarbeid bidra til å styrke norske forskningsmiljøer

• gjennom informasjonsarbeid om romvirksomhet bidra til å øke kunnskapen om teknologi og realfag

Resultatrapport 2007

Betydelige industrielle ringvirkninger er et viktig mål for de statlige bevilgningene til romvirksomheten.

Hovedtall for norsk romindustri

I 2007 var den totale omsetningen av romrelaterte varer og tjenester i Norge på 6,3 mrd. kroner. Av dette utgjorde verdien av norskproduserte varer og tjenester 5,4 mrd. kroner. Eksportandelen ligger på ca. 71 pst. Verdien av norskproduserte varer er på linje med resultatet for 2006. Norsk Romsenter har i 2007 oppnådd resultater som gjennomgående er i samsvar med fastsatte mål for ringvirkningsfaktor og for verdien av norske ESA-kontrakter. Akkumulert returkoeffisient og verdien av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester ligger noe under målsettingen for 2007. Dette skyldes bl.a. at størstedelen av omsetningen for norsk romindustri foregår i USD. Kursen for USD har svekket seg betydelig i forhold til NOK i den senere tid, noe som er en medvirkende faktor til at omsetningen er lavere enn forventet.

Norske ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer skal legge grunnlag for ytterligere salg av produkter og tjenester. Betydelige industrielle ringvirkninger er derfor et viktig mål for de statlige bevilgningene til romvirksomheten. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer har de norske leverandørene i tillegg oppnådd kontrakter til en akkumulert verdi av 4,60 kroner, dvs. en ringvirkningsfaktor på 4,6. Resultatet er på samme nivå som i 2006. Målet for 2007 var en faktor på minst 4.

I 2007 var det til sammen 44 prosjekter fra 34 bedrifter og organisasjoner som mottok nasjonale følgemidler fra Norsk Romsenter. Av de frie følgemidlene på 36,6 mill. kroner gikk 21,8 mill. kroner til industrielle aktører, 10,3 mill. kroner til institutter, 3,5 mill. kroner til diverse etater og 1 mill. kroner til undervisningsutvikling og studentsatellittprosjektet.

Sikkerhet og risiko knyttet til romvirksomhetens strategiske betydning er fortløpende vurdert i samarbeid med norske sikkerhetsmyndigheter. Romsenteret har i 2007 prioritert oppfølging av sikkerhetsmessige tiltak knyttet til fibersambandet til Svalbard og Galileo bakkestasjoner på Svalbard og ved Troll-basen i Antarktis.

Norsk Romsenter har satset på økt utadrettet virksomhet. I 2007 har Norsk Romsenter gjennomført 43 arrangementer med totalt 934 deltakere, og 13 andre eksterne arrangementer med over 5 000 deltakere. I løpet av 2007 holdt ansatte ved Norsk Romsenter mer enn 140 foredrag på skoler, universiteter, bedrifter, organisasjoner og konferanser, hvilket er en økning på 20 pst. fra 2006. Informasjonsarbeidet ved Norsk Romsenter når dermed stadig flere interesserte.

Generelt om tilskuddsordningen

Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og de andre landene i Europa. Denne målsettingen oppnås bl.a. gjennom deltakelse i EU-programmer. Samtlige programmer som dekkes av denne bevilgningen, er programmer i regi av EU som Norge kan delta i gjennom EØS-avtalen. Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av gjennomførte prosjekter under det enkelte program. Kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene. Andre utgifter knyttet til deltakelse i programmene (lønn og øvrige utgifter til nasjonale eksperter ved Europakommisjonen, nasjonale sekretariater, utredninger, evalueringer m.m.) betales direkte av de programansvarlige departementene.

eContent plus

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

eContent plus er et 4-årig EU-program for perioden 2005–08. Målet for programmet er å utvikle det europeiske digitale innholdsmarkedet, spesielt innen følgende områder:

• geografisk informasjon

• utdanningssektoren

• digitale bibliotek

eContent plus er et sentralt virkemiddel i realiseringen av Lisboa-strategien, ved at det tar sikte på å gjøre digitalt innhold i Europa mer tilgjengelig og enklere å utnytte for borgere og næringsliv. Programmet vil innlemmes i delprogrammet for IKT i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) fra 2009, jf. Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon for 2009.

Stortinget samtykket til norsk deltakelse i eContent plus-programmet i juni 2005, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 235 (2004–2005). eContent plus har en økonomisk ramme på 149 mill. euro over fire år. Norge vil ha budsjettmessige forpliktelser under hele programperioden. Norges kontingentforpliktelser omfatter dekning av om lag 2 pst. av den samlede utgiftsrammen, dvs. om lag 3 mill. euro, eller om lag 24 mill. kroner. I tillegg kommer Norges andel av administrative utgifter, anslått til om lag 840 000 euro, og utgifter til nasjonal oppfølging (sekretariat), anslagsvis 2–2,5 mill. kroner. Det vil også påløpe utgifter til evaluering av programdeltakelsen. De samlede norske utgiftene til programmet anslås dermed til om lag 34 mill. kroner for hele programperioden.

Resultatrapport 2007

Utlysningene i 2007 var kjennetegnet av at Europakommisjonen la vekt på få prosjekter av svært høy kvalitet som gir et varig bidrag til europeisk infrastruktur på innholdsfeltet som grunnlag for videre tjenesteutvikling. Norske ekspertmiljøer deltar i flere prosjekter og deltakelsen i programmet har bidratt til å posisjonere norske private og offentlige virksomheter i en europeisk sammenheng. Det var norske deltakere i over 40 pst. av prosjektene som ble valgt ut av Europakommisjonen. Dette er en økning fra 2006, som indikerer at systematisk arbeid for å øke norsk deltakerandel, gir uttelling.

Budsjettforslag 2009

På grunn av forskyvninger i gjennomføringen av enkelte prosjekter vil det være etterslep i utbetalingene av kontingent til eContent plus etter utløpet av programperioden. På grunnlag av foreliggende budsjettanslag fra Europakommisjonen avsettes om lag 5,7 mill. kroner til eContent plus for 2009. eContent plus vil inngå i IKT-søylen i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) fra 2009. Programmene som inngår i denne søylen, er omtalt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjettproposisjon.

EUs program for næringsliv og entreprenørskap (MAP)

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

EU vedtok i 2000 en næringspolitisk målsetting om å bli den mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomien innen 2010 (Lisboa-strategien). Sentralt i dette arbeidet står EUs flerårige program for næringsliv og entreprenørskap (MAP-programmet). Programmet er rettet mot hele næringslivet, med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter (SMB). Hovedmålsettingene for programmet er å bidra til å fremme konkurranseevne, vekst og entreprenørskap for deltakerlandenes bedrifter, å forenkle regel- og rammeverk for næringsvirksomhet og å forbedre de økonomiske vilkårene for SMB, bl.a. gjennom økt tilgang til såkorn- og venturekapital.

Programmet har tre virkeområder:

• identifisering, utveksling og utvikling av gode bedriftsfremmende tiltak gjennom konkrete prosjekter

• tiltak som skal bidra til å bedre informasjon om EU og det indre marked

• finansielle virkemidler som skal sikre tilgang på kapital for entreprenører og små og mellomstore bedrifter

EU vedtok en økonomisk ramme på 450 mill. euro for programperioden 2001–05. Norges andel av programutgiftene utgjør om lag 75 mill. kroner, dvs. en gjennomsnittlig årlig utgift på om lag 15 mill. kroner. Programmet skulle i utgangspunktet vare fram til 2005, men ble forlenget til 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Resultatrapport 2007

Fra 2007 viderefører Europakommisjonen MAP innenfor det nye rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon (CIP) for perioden 2007–13. Konkrete prosjekter som er igangsatt i regi av MAP, vil bli fullført og avsluttet i regi av CIP-programmet.

Budsjettforslag 2009

Betalingsopplegget til Europakommisjonen innebærer at det vil bli krevd inn kontingent til MAP knyttet til gjennomføring av igangsatte prosjekter i 2007, 2008 og 2009. På dette grunnlag er det budsjettert med om lag 8 mill. kroner til MAP i 2009.

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) – Delprogram for innovasjon og entreprenørskap

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

CIP er et sjuårig EU-program for perioden 2007–13. Målet for programmet er å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv, skape et innovativt og inkluderende informasjonssamfunn og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa. Programmet har særlig fokus på små og mellomstore bedrifter.

Sammen med strukturfondene, EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og programmet for livslang læring, framheves CIP som Europakommisjonens viktigste verktøy for å oppnå økt sysselsetting og økonomisk vekst i Europa. CIP har dermed en sentral rolle i å nå målsettingene i Lisboa-strategien.

Målsettingene i CIP skal nås gjennom tre delprogram (søyler):

• Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet

• IKT-programmet

• Energiprogrammet

Nærings- og handelsdepartementet har et overordnet ansvar for å koordinere den norske deltakelsen i CIP-programmet og har ansvaret for aktivitetene innenfor delprogrammet/søylen for innovasjon og entreprenørskap. Dette delprogrammet skal øke små og mellomstore bedrifters tilgang til kapital for å finansiere teknologisk utvikling og innovasjon. Omfanget av finansielle virkemidler rettet mot små og mellomstore bedrifter økes derfor betydelig i forhold til virkemidlene i EUs flerårige program for næringsliv og entreprenørskap (MAP). I tillegg skal samarbeidet mellom små og mellomstore bedrifter styrkes, særlig på tvers av landegrenser, og administrative og regulatoriske hindringer for innovasjon skal fjernes. Programmet har særlig fokus på miljøvennlig innovasjon.

Stortinget behandlet og besluttet norsk deltakelse i CIP 8. mai 2007, jf. St.prp. nr. 50 og Innst. S. nr. 181 (2006–2007). Norge ble formelt med i CIP fra 30. juni 2007.

CIP har en økonomisk ramme på om lag 3,6 mrd. euro for perioden 2007–13, fordelt med ca. 2,16 mrd. euro til søylen for entreprenørskap og innovasjon, 720 mill. euro til IKT søylen og 720 mill. euro til energisøylen. Den samlede kontingentforpliktelsen for norsk deltakelse i CIP er beregnet til om lag 625 mill. kroner eller i gjennomsnitt om lag 89 mill. kroner pr. år. I tillegg kommer utgifter til nasjonal oppfølging og nasjonale eksperter, beregnet til om lag 12 mill. kroner pr. år. Nærings- og handelsdepartementet skal finansiere tre nasjonale eksperter under delprogrammet for innovasjon og entreprenørskap. Et nasjonalt kontaktpunkt for delprogrammet er etablert i Innovasjon Norge. Det nasjonale kontaktpunktet skal bl.a. informere norske aktører om mulighetene knyttet til CIP, og mobilisere til størst mulig norsk uttelling fra programmet. Kontaktpunktet skal også sikre god koordinering av den nasjonale oppfølgingen av CIP i forhold til oppfølgingen av norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.

Resultatrapport 2007

Næringslivet og andre relevante aktører er trukket med i den norske implementeringen av programmet gjennom en referansegruppe. Den viktigste oppgaven var å mobilisere til programutlysningene i 2008.

Europakommisjonen har videre etter utlysning tildelt Innovasjon Norge oppgaven å drifte Enterprise Europe Network (EEN), et europeisk nettverk av nasjonale organisasjoner som skal bidra til innovasjon og bedriftsutvikling. Nettverket erstatter Euro Info Centre-nettverket og Innovation Relay Centre-nettverket. Den nasjonale delen av dette nettverket har 19 personer i arbeid over hele landet og tilbyr tjenester som skal bidra til at norske bedrifter utnytter markedsmuligheter og ivaretar sine rettigheter i EUs indre marked og EØS. EEN jobber aktivt med å fremme europeisk samarbeid og bidra til økt norsk deltakelse i EUs programmer. Det vises til nærmere omtale under kap. 2421 Innovasjon Norge, post 70.

Budsjettforslag 2009

Innovasjon og entreprenørskapsprogrammet er beregnet å kreve om lag 375 mill. kroner i samlet norsk kontingent, dvs. om lag 53,5 mill. kroner i gjennomsnitt pr. år i programperioden 2007–13. For 2009 er kostnadene for deltakelse i Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet anslått til om lag 41 mill. kroner. Beløpet dekker:

• netto årskontingent basert på foreliggende budsjettanslag fra Europakommisjonen etter fratrekk for ubrukte midler av utbetalt kontingent i 2007

• utgifter til kontaktpunkttjenester og nasjonalt sekretariat som ivaretas av Innovasjon Norge

• utgifter til tre nasjonale eksperter

På dette grunnlag settes det av om lag 41 mill. kroner til dekning av utgifter til innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet i CIP i 2009.

Gjennomføring og utvikling av det indre marked

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

EFTA/EØS-landene har siden 2004 bidratt med finansiering av Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked. Finansieringen og deltakelsen er begrunnet med Norges deltakelse i det indre marked. Aktiviteter for å få det indre marked til å fungere godt er positivt for verdiskapingen og gir norsk næringsliv like vilkår som øvrig europeisk næringsliv. Midlene benyttes til konkrete tiltak for å sikre et godt fungerende indre marked, herunder informasjonstiltak rettet mot næringslivet og privatpersoner, og innsamling av informasjon om hvordan det indre marked fungerer.

Resultatrapport 2007

Europakommisjonen gjennomførte i 2007 en rekke studier og informasjonstiltak knyttet til det indre marked, bl.a. om informasjonsportalen «Your Europe», tilbakemeldingsordningen «European Business Test Panel» og problemløsningsnettverket SOLVIT. Datasystemet bak SOLVIT ble videreutviklet og Kommisjonen laget reklameplakater som bl.a. illustrerer en norsk SOLVIT-sak. Europakommisjonen utførte flere høringer og undersøkelser som bl.a. vil danne grunnlaget for en framtidig politikk for det indre marked (Single Market Review).

Budsjettforslag 2009

Europakommisjonen forventer å videreføre aktivitetene i 2009 i tråd med dagens ordning. Kommisjonens meddelelse om gjennomgangen av det indre marked (Single Market Review) fra 20. november 2007 vil ligge til grunn for tiltakene som prioriteres. Basert på foreliggende budsjettanslag fra Europakommisjonen foreslås det at det for 2009 avsettes om lag 4,5 mill. kroner til deltakelse i arbeidet med gjennomføring og utvikling av det indre marked.

Marco Polo-programmet

Tilstandsbeskrivelse og målsetting

Hovedmålet med Marco Polo-programmet er å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem. Målet er å redusere vegtransporten og dermed avhjelpe miljø- og kapasitetsproblemene i europeisk transport. Programmet gir støtte til foretak som legger om sine internasjonale godstransporter i en mer bærekraftig retning, bl.a. ved å overføre transport fra et mer overbelastet vegnett til sjø- eller banetransport. Marco Polo-programmet har en internasjonal dimensjon ved at støtte kun kan gis til grensekryssende transporter. Det kreves samarbeid mellom deltakere fra minst to EU-medlemsstater, eller mellom foretak i minst et medlemsland og et tredjeland. Norge deltar på lik linje med EUs medlemsstater slik at norske interessenter kan fremme prosjektsøknader på linje med medlemstater.

Marco Polo I-programmet ble startet opp i 2003 og innlemmet i EØS-avtalen i 2004. Stortinget ga sin tilslutning til norsk deltakelse i programmet i 2004. Marco Polo I omfattet treårsperioden 2004–06, og kontingenten dekkes av Samferdselsdepartementet (37 pst.), Fiskeri- og kystdepartementet (33 pst.) og Nærings- og handelsdepartementet (30 pst.).

Europakommisjonen vedtok å erstatte Marco Polo I-programmet med et utvidet Marco Polo II-program fra 1. januar 2007. Norsk deltakelse i Marco Polo II-programmet ble vedtatt av Stortinget i juni 2007, jf. St.prp. nr. 75 og Innst. S. nr. 260 (2006–2007). Marco Polo II-programmet gjelder perioden 2007–13 og har en økonomisk ramme på 400 mill. euro. Norges andel er beregnet til om lag 9,6 mill. euro, tilsvarende om lag 77 mill. kroner. Den norske deltakelsen i Marco Polo II dekkes av Samferdselsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet med en tredjedel hver.

Resultatrapport 2007

Under Marco Polo I-programmet har Europakommisjonen i alt gitt støtte til 56 prosjekter. Hoveddelen av prosjektene er jernbaneprosjekter. Norske interessenter har fått støtte fra Marco Polo I-programmet, bl.a. til prosjektet Short Sea XML som skal utvikle en meldingsstandard som legger til rette for bedre utveksling av informasjon om hensiktsmessige alternative transportløsninger mellom deltakerne.

Under Marco Polo II er det foreløpig gitt støtte til ett prosjekt under norsk ledelse. Det gjelder stiftelsen Norstella som for perioden 2006–09 er tildelt 900 000 euro til utvikling av elektroniske meldingsstandarder for å effektivisere nærskipsfarten i Europa. Neste utlysing av søknader vil skje ved årsskiftet 2008/2009.

Budsjettforslag 2009

Basert på foreliggende budsjettanslag fra Europakommisjonen anslås Nærings- og handelsdepartementets utgifter til deltakelse i Marco Polo II-programmet i 2009 til om lag 1,5 mill. kroner.

Oppsummering av budsjettforslag for post 70

Det foreslås en bevilgning til internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer på til sammen 61,2 mill. kroner for 2009. De endelige kontingentkravene fra EU kan avvike noe fra den fordelingen som er en angitt foran.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelser

Regjeringen mener at aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv vil være et vesentlig bidrag til å skape et nytt og mer innovativt næringsliv. Tilskuddet til Norsk Designråd er et viktig bidrag til å nå dette målet.

Norsk Designråd er en privat stiftelse med 18 ansatte. Formålet er å fremme bruk av næringsrettet design som et strategisk innovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk industri og næringsliv. Norsk Designråd markedsfører betydningen av god design som innovasjonsverktøy og konkurransefaktor for både industri og tjenesteytende næringer og arbeider aktivt gjennom rådgivning og designerformidling for å få norske bedrifter til å bruke design strategisk i sin produktutvikling og markedsføring.

Målgruppen er primært næringslivet i Norge, og midlene innrettes mest mulig mot bedriftsrettede tiltak. Det legges særlig vekt på små og mellomstore bedrifter. Norsk Designråd har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge som innebærer at Norsk Designråd får benytte Innovasjon Norges distriktskontorer i arbeidet med designformidling.

Norsk Designråd etablerte aksjeselskapet Norsk design og Arkitektursenter i Oslo (DogA) i 2004 sammen med Norsk Form. Formålet var bl.a. å skape større oppmerksomhet og kunnskap om verdien av næringsrettet design og få en arena for utveksling og overføring av kompetanse mellom næringsliv og designere ved å tilby lokaler for utstillinger, konferanser og seminarer. De to stiftelsene er samlokalisert i senteret.

Som oppfølging av ett av tiltakene i regjeringens Handlingsplan for kultur og næring, som ble lagt fram i 2007, har Nærings- og handelsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet i 2008 fått gjennomført en utredning vedrørende samarbeidet mellom Norsk Designråd og Norsk Form. I utredningen anbefales det et mer formalisert og konkretisert samarbeid mellom de to stiftelsene på enkelte områder. Anbefalingene vil bli nærmere vurdert av de to departementene.

Resultatrapport 2007

Norsk Designråd hadde i 2007 driftsinntekter på 32,5 mill. kroner. Av dette utgjorde 25 mill. kroner ordinært tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, tilskudd fra andre og noe egeninntjening. Driftsresultatet i 2007 ble 1,2 mill. kroner. DogAs underskudd var på 4,2 mill. kroner, og Norsk Designråd måtte dekke halvparten av underskuddet i henhold til avtale om drift av senteret. Målet var opprinnelig at DogA skulle være selvfinansiert, men målsettingen har vist seg å være urealistisk. Det må forventes driftsunderskudd på dette nivået framover.

Norsk Designråd har vektlagt å tilby designrådgivning i hele landet i samarbeid med Innovasjon Norge. Norsk Designråd brukte i 2007 betydelige ressurser på utvikling av rådgivningsverktøy og opplæring av designrådgivere i Innovasjon Norge. Det ble utført 29 rådgivningsoppdrag, mot 65 oppdrag året før. Reduksjonen har sammenheng med arbeidsdelingen med Innovasjon Norge, som innebærer at Norsk Designråd prioriterer mer tids- og ressurskrevende oppdrag.

Norsk Designråd har i 2007 hatt en sterk satsing på faglige arrangementer og utvikling av nye konsepter. Til sammen ble det i løpet av året arrangert 75 seminarer, kurs, workshops og foredrag. De to største arrangementene var «Designdagen» med utdeling av «Merket for god design» og «Næringslivsdagen». Designrådet tilbyr konsultasjonsmøter til bedrifter som ikke oppnår «Merket for god design», for gjennomgang av designarbeidet og profesjonell rådgivning. I 2007 ble det gjennomført 60 slike møter, mot 50 året før. Det ble i 2007 utarbeidet 26 nyhetssaker. Artiklene genererte mange fagartikler og annen omtale i media. Pressestatistikken viser 843 presseartikler som var omtrent på linje med året før.

En stadig større andel av Norsk Designråds kommunikasjon med målgruppene foregår via Norsk Designråds nettside og e-post. Tjenesten ble utbedret og totalt var det 5 435 mottakere av nyhetsbrev pr. e-post med en fordeling på næringsliv (32 pst.), offentlig (9 pst.), presse (10 pst.), utdanning (4 pst.), design (28 pst.) og andre (17 pst.). Norsk Designråd gjennomførte sju designutstillinger, hvorav to i utlandet. «100% Norway» ble vist under London Design Festival og «Norwegen Jetzt! »i Tyskland. Begge utstillingene fikk stor oppmerksomhet.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås et tilskudd på 36 mill. kroner til Norsk Designråd i 2009. Nærings- og handelsdepartementet la i 2006 fram en plan for satsing på næringsrettet design, «Design og verdiskaping – Regjeringens satsing på næringsrettet design». Planen gjelder fram til 2010 og skal stimulere til økt bruk av design i næringslivet. Den legger føringer for bruken av tilskuddet i 2009. Tilskuddet skal bl.a. brukes til bedriftsrådgivning og veiledning om bruk av design i hele landet, arbeid med designdrevet innovasjon, markedsføring av design overfor næringslivet og internasjonal eksponering av norsk design og norske designere. Norsk Designråd skal ha bransjefokus på maritim industri, reiseliv og mat- og treindustrien.

Videre foreslås at 10 mill. kroner av tilskuddet blir forbeholdt et pilotprosjekt kalt «Designdrevet Innovasjonsprogram» (DIP). Norsk næringsliv har i liten grad en systematisk og brukerstyrt tilnærming til sitt innovasjonsarbeid. Programmet skal stimulere til bruk av designmetodikk fra og med idéfasen i bedriftenes innovasjonsarbeid og helt fram til markedsintroduksjon. Internasjonale undersøkelser viser at en slik tilnærming gir økt innovasjon og verdiskaping. Utvalgte bedrifter vil bli invitert til et forpliktende samarbeid med fokus på metodeutvikling, prosess, ressursbruk og resultat. Hovedmålet er å styrke utviklingen av nye varer eller tjenester i bedriftene. Programmet skal gi økt kunnskap om metodikken og nytten av den hos den enkelte bedrift og på nasjonalt nivå. Prosjektet vil ha en varighet på tre år.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Formålet med Innovasjon Norges virksomhet er å fremme næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter.

Staten, ved Nærings- og handelsdepartementet, er eier av Innovasjon Norge. Selskapet er organisert som et særlovsselskap, hvor selskapets styre har et selvstendig ansvar for virksomheten og resultatene som oppnås. I tillegg til hovedkontoret, som er lokalisert i Oslo, hadde Innovasjon Norge pr. 31. desember 2007 22 distrikts- og lokalkontorer og utekontorer i 34 land. På samme tidspunkt ble det utført om lag 730 årsverk i selskapet, fordelt med 281 på distriktskontorene, 176 på utekontorene og 273 på hovedkontoret.

I 2007 utgjorde Innovasjon Norges bevilgninger til sammen om lag 4,7 mrd. kroner i tilskudd, lån, garantier og andre virkemidler. Midler til Innovasjon Norges virkemidler bevilges over budsjettene til:

• Nærings- og handelsdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet (kap. 500, post 21 og kap. 552, post 21 og 72). I tillegg tilføres Innovasjon Norge midler fra Kommunal- og regionaldepartementet gjennom bevilgninger til fylkeskommunene (fra kap. 551, post 60, 61 og 64)

• Fiskeri- og kystdepartementet (kap. 1050, post 76 og kap. 2415, post 75)

• Landbruks- og matdepartementet (kap. 1149, post 71, kap. 1150, post 50 og kap. 1151, post 51)

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgiving. Selskapet kombinerer de ulike virkemidlene ut fra kundenes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidlene innenfor gitte budsjettrammer, rammen av EØS-regelverket og de føringene som er lagt for selskapets virksomhet i Lov om Innovasjon Norge og i de årlige budsjettproposisjonene.

Hovedmål og delmål

Hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

I tilknytning til hovedmålet er det gitt noen generelle hensyn og føringer for selskapets virksomhet. Innovasjon Norge skal:

• være en kunde- og markedsorientert organisasjon

• korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner

• være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng

Fra hovedmålet er det fastsatt fire delmål om at Innovasjon Norge skal:

• bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

• bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

• styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

• bidra til næringsutvikling, basert på regionale forutsetninger

I tillegg skal Innovasjon Norge ha et spesielt fokus på prosjekter i idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen. De primære målgruppene er entreprenører, unge bedrifter og små- og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. Selskapet skal arbeide for å fremme kvinners deltakelse i næringslivet, både som entreprenører og ledere, gjennom særskilte satsinger og som en integrert del av virksomheten.

Resultatrapport 2007

For å nå målene har Innovasjon Norge et bredt sett av virkemidler, fra å stimulere til utvikling av en idé til å få bedrifter til å lykkes i internasjonale markeder. Overfor samme mottaker kan Innovasjon Norge i enkelte tilfeller benytte flere virkemidler. Resultatrapporten tar derfor utgangspunkt i å belyse måloppnåelsen for hele Innovasjon Norges virksomhet.

Resultatene for delmålene og de generelle føringene for Innovasjon Norge belyses ved kundeeffektundersøkelser og evalueringer. Hvert år gjennomfører Innovasjon Norge to undersøkelser for å måle effekten av virksomheten: En førundersøkelse for å avklare mottakernes forventninger til prosjektene, og en etterundersøkelse for å vurdere resultatene i etterkant. Rapporteringen det nå tas utgangspunkt i, er en førundersøkelse om bedrifter som fikk tilsagn i 2006, og en etterundersøkelse om bedrifter som mottok støtte i 2003. Begge undersøkelsene er gjennomført i 2007. For delmål som ikke er omfattet av før- og etterundersøkelsen, rapporteres det på aktiviteter gjennomført i 2007.

Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

De senere årene har det jevnt over vært en høy etableringstakt i Norge. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at dette har snudd i 2007, og at antall etableringer har gått noe ned. Innovasjon Norge bidrar til økt innovasjon gjennom satsing på de tre hovedområdene entreprenørskap, innovasjon i etablerte bedrifter og etablering og oppbygging av regionale og nasjonale innovasjonsmiljøer. Etterundersøkelsen viser at 63 pst. av bedrifter som mottok bistand fra Innovasjon Norge til prosjekter i 2003, hadde fått økt kunnskap, og 52 pst. svarte at prosjektet hadde ført til økt innovasjon på minst ett område. Halvparten mente at prosjektet har vært viktig for lønnsomhetsutviklingen, og en like stor andel svarte at prosjektet hadde vært viktig for konkurranseevnen til bedriften. Like mange oppga at prosjektet Innovasjon Norge har ytt bistand til, hadde hatt betydning for bedriftens overlevelse. Førundersøkelsen viste at hele 82 pst. av prosjektene ikke ville blitt gjennomført, ville blitt utsatt i tid eller gjennomført i mindre skala uten støtte fra Innovasjon Norge, noe som er klart høyere enn tidligere år. I perioden 2003 til 2007 har Innovasjon Norge bidratt til å skape eller sikre minst 4 100 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn i 2003. Det er noe lavere sysselsettingseffekt sammenlignet med året før.

Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid er konsentrert rundt formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markeds- og konkurranseforhold, utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter og internasjonal utveksling av teknologi og kunnskap. Tiltak for å øke kunnskapen omfatter bl.a. å behandle henvendelser om internasjonalisering. Innovasjon Norges uteapparat og avdelinger ved hovedkontoret behandlet i 2007 ca. 28 000 generelle kundehenvendelser om internasjonalisering fra norske eller utenlandske bedrifter, organisasjoner eller institusjoner, mot ca. 24 600 henvendelser i 2006. Det ble også gjennomført kurs og kompetansetiltak under merkenavnet Innovasjon Norges Eksportskole. Bedriftene tilbys her bl.a. kompetanseutvikling innen praktisk eksportarbeid, internasjonal markedsføring og internasjonalisering.

Innovasjon Norges programaktivitet er sentral for å bidra til bedriftenes utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter. Innovasjon Norge har flere ordninger som bidrar til å fremme internasjonalisering. Programmet Internasjonal vekst skal bidra til at små og mellomstore bedrifter med konkurransemessige fortrinn og internasjonalt vekstpotensial oppnår lønnsom vekst i internasjonale markeder. Andre ordninger som er spesielt innrettet mot internasjonalisering er f.eks. FoU-kontrakter, egenkapital gjennom investeringsfond og ulike gjenkjøpsavtaler.

Etterundersøkelsen viste at 58 pst. av bedriftene som mottok tjenester fra Innovasjon Norge i 2003, hadde en omsetningsvekst som følge av deltakelse i Innovasjon Norges prosjekter. Dette er i overensstemmelse med tidligere før- og etterundersøkelser som har tydet på at norske bedrifter har et større internasjonalt fokus nå enn tidligere.

Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

Globaliseringen har gitt næringslivet større muligheter på nye markeder, samtidig som konkurransen om tilgang til kapital, kompetanse og kunder øker. En viktig del av Innovasjon Norges profileringsarbeid er å legge til rette for at norske bedrifter kan delta i næringslivsdelegasjoner i forbindelse med statsbesøk. Gjennom fagseminarer, rundebordskonferanser og nettverksbygging mellom bedrifter får norske bedrifter anledning til å etablere kontakter som det ellers ville tatt lang tid å oppnå. I 2007 deltok 122 bedrifter i statsbesøkene til Sør Korea, Finland og Tyskland. Innovasjon Norge evaluerer hver delegasjonsreise, og tilbakemeldingene viser stor tilfredshet blant deltakerne. Et annet profileringstiltak er tilbud om bistand ved deltakelse på internasjonale fagmesser. I 2007 deltok 315 bedrifter på 20 fagmesser i ulike land. Arrangementene har vært konsentrert om sektorene olje/gass, sjømat, IKT og energi.

Reiseliv er et satsingsområde for regjeringen. I 2007 ble det utarbeidet en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Visjonen er «verdifulle opplevelser». Strategien ble utformet i tett kontakt med reiselivsnæringen, og markedsføring av Norge som reisemål er et sentralt tema i strategien.

Regjeringens satsing på reiseliv har som mål å øke verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen. Det er også et mål å bidra til levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen og ivareta, utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål. Profilering av Norge som reisemål i utlandet skal bidra til at Norge blir det foretrukne reisemålet for den kvalitetsbevisste reisende. Innovasjon Norge utarbeidet i 2005/2006 en merkevarestrategi for Norge som reisemål. Det er opprettet et markedsstrategisk råd med ti representanter fra reiselivsnæringen for å gi råd til Innovasjon Norge om markedsprioriteringer og aktiviteter.

Sentralt i markedsføringen er en forbedret versjon av reiselivsportalen visitnorway.com, markedsprosjekter for å øke andelen utenlandske operatører som selger reiser til Norge, og pressearbeid for å øke omtalen av Norge som reisemål. I 2007 målte Innovasjon Norge 5 433 avisartikler, 250 tv-innslag og 30 radioinnslag internasjonalt om Norge som reisemål. Dette var på omtrent samme nivå som i 2006 og resultatet av et målrettet arbeid mot utenlandske medier. Presseoppslagene er av stor betydning i arbeidet med å gjøre Norge kjent. Prioriterte land for profileringsarbeidet i 2007, foruten tradisjonelle land som Tyskland og USA, var Spania, Japan, Russland, Kina, Polen og India.

Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

Innovasjon Norge samarbeider tett med fylkeskommunene og fylkesmennene og er pådriver i en rekke fellesprosjekter, nettverk og møteplasser. Regionalt samspill både kvalitativt og omfangsmessig er styrket i 2007 i forhold til i 2006. Dette har sammenheng med en generelt mer proaktiv virksomhet fra distriktskontorenes side og et stadig tettere samarbeid i de regionale partnerskapene i mange fylker. Innovasjon Norge inngikk i august 2007 en samarbeidsavtale med Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon med formål å bidra til å videreutvikle kommunenes arbeid med lokalt næringsliv.

Innovasjon Norge skal bidra til at arbeidet i omstillingsområdene drives profesjonelt og målrettet. Regional omstilling er en ekstraordinær innsats over flere år i områder med en sårbar næringsstruktur eller svikt i næringsgrunnlaget. For hvert område utarbeides det en handlingsplan med klare mål og strategier. Innovasjon Norge foretar årlig programstatusvurdering i alle omstillingsområder i driftsfasen. Vurderingen viser at omstillingsarbeidet drives gjennomgående på en god måte i de fleste omstillingskommunene. Innovasjon Norge har i 2007 hatt ansvaret for oppfølging og kvalitetssikring av 23 kommuner/regioner på vegne av fylkekommuner. Det ble i løpet av året startet opp omstillingsprosjekter i åtte kommuner.

Generelt

Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsorientert organisasjon: Førundersøkelsen viser at 63 pst. av bedriftene mener at Innovasjon Norges tjenester er godt tilpasset deres behov, og 84 pst. sier det er svært sannsynlig at de vil benytte Innovasjon Norge også i framtiden. Etterundersøkelsen viser at 30 pst. av bedriftene ble fulgt opp av Innovasjon Norge etter tilsagnet. Av disse svarer 47 pst. at de er fornøyd med oppfølgningen. Andelen som sier de i stor grad har fått råd og veiledning varierer mellom 4 pst. for teknologispørsmål og 15 pst. for markedsspørsmål.

Innovasjon Norges virksomhet skal korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner: Førundersøkelsen for 2006 viser at i gjennomsnitt 56 pst. av bedriftene mener at bistanden fra Innovasjon Norge var utløsende for at prosjektet ble iverksatt, mot 45 pst. av bedriftene fra førundersøkelsen fra 2005. Andelen har aldri vært høyere. Om lag halvparten mener at Innovasjon Norges finansieringsdeltakelse er utløsende for annen finansiering.

Innovasjon Norge skal være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng: For å styrke tilgjengeligheten og kommunikasjonen av kunnskapsgrunnlaget lanserte Innovasjon Norge i samarbeid med Forskningsrådet og SIVA i 2007 nettstedet forinn.no, som er en kunnskapsportal for forsknings- og innovasjonspolitikken. De tre institusjonene har i tillegg arbeidet med en felles forståelse av innovasjonsutfordringene og et felles syn på virkemiddelapparatets rolle.

Målgrupper

Av de samlende tilsagnene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene i 2007 gikk 11 pst. til etablerere (som i 2006), 7 pst. til unge bedrifter (som i 2006) og 22 pst. til små- og mellomstore bedrifter med vekstpotensial (25 pst. i 2006). Bedrifter med under 20 ansatte mottok 82 pst. av midlene og bedrifter med inntil 100 ansatte 92 pst. av midlene, mot henholdsvis 80 og 91 pst i 2006. I 2007 gikk 19 pst. av de samlede tilsagnene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene til prosjekter rettet mot kvinner, mot 24 pst. i 2006. Resultater av Innovasjon Norges kvinnesatsing er nærmere omtalt i Del III av proposisjonen.

Samarbeidsavtaler

Regjeringen legger vekt på at det samlede tilbudet er helhetlig og slagkraftig. Innovasjon Norge har inngått samarbeidsavtaler med en rekke aktører for å forenkle mottakernes tilgang til, og nytten av, det offentlige tilbudet for næringsutvikling.

Samarbeidsavtalen med SIVA og Norges forskningsråd danner grunnlaget for et mer omfattende samarbeid og en felles kundekontakt gjennom Innovasjon Norges kontorer. Norges forskningsråd er representert ved flere av kontorene i Norge og medfinansierer stillinger ved noen av Innovasjon Norges kontorer i utlandet. Den felles kundeportalen innovasjonstjenester.no forenkler tilgjengeligheten til de tre organisasjonenes tjenester på nett via en felles elektronisk portal. Institusjonene startet i 2007 prosessen med å avklare ambisjon, innretning m.m. for den framtidige utviklingen av samarbeidet. En ny samarbeidsavtale vil bli undertegnet i slutten av 2008 og vil gjelde perioden 2009–12.

Innovasjon Norge har videre samarbeidsavtaler med bl.a. samtlige fylkeskommuner og fylkesmenn, Enova, Intsok, Patentstyret, Norsk designråd, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og Sparebankforeningen.

Evaluering

Departementet vil i 2009 starte opp en helhetlig evaluering av Innovasjon Norge. Evalueringen vil vurdere virkningen av den sammenslåingen av fire institusjoner i 2004 og de resultatene Innovasjon Norge har oppnådd. Videre vil evalueringen bl.a. foreta en organisasjonsmessig vurdering og en gjennomgang av virkemidlene i relasjon til de målene som er satt for Innovasjon Norge.

Ordninger uten årlige bevilgninger

Såkornfond

Såkornordningene skal stimulere til private investeringer i bedrifter i tidlig fase. Bedriftene det investeres i, skal også tilføres ny kompetanse. Administrasjonen av ordningene er lagt til Innovasjon Norge.

Fond opprettet i 1997 og 2000

I 1997 ble det opprettet et landsdekkende såkornfond (START-fondet) og fire regionale fond som dekker henholdsvis Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2000 ble det i tillegg opprettet et fond for indre Østlandet. Administrasjonen av ordningen er lagt til Innovasjon Norge.

Kommitert kapital under ordningen er på 776 mill. kroner, hvorav 50 pst. i ansvarlig lån fra staten (388 mill. kroner). Ved utgangen av 2007 hadde Innovasjon Norge utbetalt 340,1 mill. kroner i ansvarlige lån. Tilhørende tapsfond utgjorde om lag 85 mill. kroner (25 pst. av 340,1 mill. kroner). Ved utgangen av 2007 var 97,7 mill. kroner av hovedstolen tapsført. Dette innebærer at tapet overskrider tapsfondet med 12,7 mill. kroner. Dette er en økning på 11,1 mill. kroner fra 30. juni 2007. Innovasjon Norge vurderte å være tapsutsatt med 70,5 mill. kroner i START-fondet, 4,7 mill. kroner i SåkorninVest og 22,5 mill. kroner i Såkorninvest Innlandet. I tillegg til dette kommer tapsavsetninger på utestående renter på 80,5 mill. kroner. Dette fordeler seg på 5,5 mill. kroner på Såkorninvest Nord, 5,4 mill. kroner på Såkorninvest Midt-Norge, 59,7 mill. kroner på START-fondet, 3,7 mill. kroner på Såkorninvest Innlandet og 6,2 mill. kroner på SåkorninVest.

I mars 2007 ble det åpnet konkurs i boet til Såkorninvest Innlandet AS. Kravet fra Innovasjon Norge i boet er på om lag 26 mill. kroner. Beløpet framkommer som det opprinnelige lånet på 30 mill. kroner, minus tapsfondet på 7,5 mill. kroner, pluss akkumulerte renter på 3,7 mill. kroner. Det er nå klart at behandlingen av boet ikke vil finne inndekning for hele det utestående kravet. Ved sluttføring av bobehandlingen må det dermed påregnes at deler av kravet er udekket. Departementet vil komme tilbake til budsjettmessig håndtering av saken når bobehandlingen er sluttført. Det forventes å skje innen utgangen av 2008.

Distriktsrettede fond opprettet i 2003 og 2004

Det langsiktige målet med den distriktsrettede såkornordningen er å tilføre kunnskapsbedrifter lokalisert i næringssvake områder med stort vekstpotensial en blanding av tålmodig egenkapital og relevant kompetanse.

Det er til nå opprettet fem distriktsrettede såkornfond. Innovasjon Norge hadde pr. juni 2008 pekt ut forvaltere til alle disse fondene, med unntak av Innlandet. De etablerte fondene er lokalisert til Tromsø, Bodø, Førde og det er to fond i Namsos. Fondene er operative og har begynt å gjennomføre investeringer.

Et fond for Innlandet har ikke blitt etablert på grunn av manglende privat interesse. Departementet arbeider med å finne en løsning. Ansvarlig lån fra staten til fondet for Innlandet ble i revidert budsjett for 2006 fastsatt til 41 mill. kroner. I tillegg til dette vil departementet kunne nytte inntil 16,3 mill. kroner som ikke ble benyttet av de to fondene i Namsos, slik at fondets totale størrelse kan komme opp i 114,6 mill. kroner, hvorav 50 pst. i statlig ansvarlig lån, med tilhørende bevilgning til tapsfond på ca. 14,3 mill. kroner.

Landsdekkende fond opprettet i 2005

Det langsiktige målet med den landsdekkende såkornkapitalordningen er å støtte etablering av innovative, konkurransedyktige vekstforetak gjennom økt tilgang på kompetent kapital og kompetanse. Fondene er lokalisert til Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Fondene er operative og har foretatt investeringer.

Program for svensk-norsk næringslivssamarbeid

Programmet for svensk-norsk næringssamarbeid ble etablert etter avviklingen av Svensk-Norsk Industrifond i mai 2005. Programmet skal gå over minst fem år og er på 50 mill. SEK. Programmidlene forvaltes av Innovasjon Norge og søsterorganisasjonen NUTEK i Sverige. Formålet med programmet er å fremme samarbeidet mellom norsk og svensk næringsliv ved finansiell støtte til innovative prosjekter som involverer norske og svenske bedrifter. Næringslivet har i 2007 vist stor interesse for programmet. Det ble gitt tilsagn om prosjektmidler for 12,8 mill. SEK, hvorav 7,3 mill. SEK ble utbetalt. Hittil i programperioden er det gitt tilsagn for 44 mill. SEK. En stor andel av støtten har gått til prosjekter innen helse, bioteknologi, informasjonsteknologi og miljøteknologi.

Fond for Øst-Europa og Nordvest-Russland

Investeringsfondene for Øst-Europa og Nordvest-Russland skal investere i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter hvor norske bedrifter samarbeider med bedrifter i de aktuelle regionene. Formålet med fondene er å bidra til å fremme næringsutvikling i dekningsområdene og styrke norske bedrifters konkurranseevne og verdiskaping gjennom deltakelse i kommersielle investeringsprosjekter.

Investeringsfond for Nordvest-Russland

Investeringsfond for Nordvest-Russland ble opprettet i 1996 med en ramme på 150 mill. kroner. Det har vært en god økning i søknadene, og leverandørindustrien er i større grad omfattet. Sju investeringsprosjekter er aktive. I 2007 ble det foretatt investeringsvedtak på totalt 7 mill. Totalt investert beløp i fondets levetid er 42,1 mill. kroner. I tillegg til staben ved hovedkontoret i Innovasjon Norge har fondene en ansatt i Kirkenes som tilbyr de samme tjenestene som staben ved hovedkontoret. Innovasjon Norges regionkontor i Vadsø arbeider også aktivt med virksomhet rettet mot Nordvest-Russland. Det er også utplassert en representant for Innovasjon Norge ved generalkonsulatet i Murmansk, finansiert av Utenriksdepartementet.

Investeringsfond for Øst-Europa

Investeringsfond for Øst-Europa ble opprettet i 1997 med en ramme på 70 mill. kroner. Fondet ble senere påfylt 50 mill. kroner slik at investeringsmidlene utgjør 120 mill. kroner. Det geografiske dekningsområdet for fondet omfatter statene i det tidligere Sovjetunionen og landene i Øst-Europa for øvrig som ikke er medlem av EU.

Innovasjon Norge mottok 17 søknader i 2007 mot 12 året før. Det er totalt foretatt 19 investeringer i fondets løpetid. Sju av engasjementene er solgt, og tre er konkurs, slik at det gjenstår ni aktive investeringer. Samlet utbetalt investeringsbeløp er 68 mill. kroner.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en bevilgning på 30 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Fondet skal nyttes til å støtte utredninger, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter av stor betydning for videreutvikling av næringssamarbeidet med Nordvest-Russland. Det ble i 2007 gitt tilsagn om kr 345 000 i støtte til to prosjekter. Under ordningen er det siden opprettelsen gitt 106 tilsagn. Bedrifter i Sør-Varanger kommune har mottatt støtte til 18 forprosjekter med til sammen 5,4 mill. kroner. Pr. 31. desember 2007 utgjorde disponible midler i fondet om lag 9,3 mill. kroner.

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Selskapet for industrivekst, SIVA SF, ble etablert i 1968 og har vært organisert som et statsforetak siden 1993. SIVA SF er lokalisert i Trondheim og hadde 35 ansatte pr. 1. mars 2008. SIVA er en nasjonal pådriver for innovasjon, verdiskaping og nye arbeidsplasser.

Hovedmålet for SIVA er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.

Virksomheten er organisert i hovedområdene eiendom og innovasjon. Innen eiendom står SIVA for oppføring og utleie av bygg og fysisk infrastruktur både for industribedrifter og innovasjonsmiljøer. Innen innovasjon har SIVA en pådriverrolle gjennom programarbeid, nettverksbygging og medeierskap i innovasjonsselskaper. SIVA arbeider dessuten med utvikling av innovasjonssentre i Nordvest-Russland. SIVA er morselskap i et konsern med datterselskaper, tilknyttede selskaper og minoritetsaksjeposter. Ved utgangen av 2007 hadde SIVA direkte eierposter i totalt 150 selskaper, på mer enn hundre steder. Flere av disse selskapene har igjen eierandeler i andre selskaper. De fleste aksjeselskapene som SIVA har eierandeler i, er enten rene eiendomsselskaper som eier kunnskaps- og forskningsparker og næringshager, eller innovasjonsselskaper rettet mot aktiviteter i disse anleggene. SIVA forvalter også statens eierinteresser i IT Fornebu-selskapene.

SIVA mottar bevilgninger over statsbudsjettet fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Tilskuddet fra de to departementene går til å finansiere SIVAs innovasjonsaktiviteter. Tilskuddet fra Nærings- og handelsdepartementet dekker også en del av SIVAs faste administrasjonskostnader. I tillegg mottar SIVA midler til spesifikke oppdrag fra andre offentlige myndigheter.

Resultatrapport 2007 og prioriteringer 2009

Årsregnskapet for SIVA-konsernet viste i 2007 et overskudd etter skatt på 42,9 mill. kroner, mot et underskudd på 6,3 mill. kroner året før. Årsresultatet vurderes som tilfredsstillende. Det negative årsresultatet i 2006 skyldtes bl.a. kostnadsføring av økte pensjonsforpliktelser pga. endrede beregningsmetoder og lavere nivå på leieinntekter og gevinster ved salg av eiendom. Driften av selskapet har i 2007 vært god, med høy aktivitet både på eiendoms- og innovasjonsområdet. SIVA opplever en stor etterspørsel etter selskapets investeringer, kompetanse og nettverksaktiviteter. SIVA har spesiell fokus på næringsutvikling innen energi, marine områder, maritim industri, miljøteknologi, reisemålsutvikling og nordområdene. Som følge av at investeringer i tilknyttede selskaper blir vurdert etter egenkapitalmetoden, blir SIVAs andel av overskudd/underskudd i de enkelte selskapene tatt inn som finansinntekt/-kostnad i SIVAs regnskap. Denne resultateffekten utgjorde 11,9 mill. kroner i 2007. Herunder kommer resultateffekten knyttet til SIVAs investeringer i IT Fornebu Eiendom Holding AS med minus 6,4 mill. kroner.

I 2007 ble det bevilget 50 mill. kroner i egenkapital til SIVA over statsbudsjettet. Tilførselen på til sammen 150 mill. kroner gjennom konvertering av statskassegjeld, jf. St.meld. nr. 46 (2003–2004), er dermed sluttført.

I 2009 skal SIVA videreføre arbeidet med utvikling av innovasjons- og industrimiljøer i Norge og legge til rette for økt kommersialisering av forskningsresultater, flere nyetableringer og investeringer.

Eiendomsvirksomheten

SIVAs eiendomsengasjement er organisert under holdingselskapet SIVA Eiendom Holding (SEH) AS, som er heleid av SIVA SF. Eiendomsområdet utgjør 75 pst. av SIVAs totale balanse. Virksomheten består både av heleide industrianlegg, der SIVA står for bygging og utleievirksomhet, og av eiendomsselskaper hvor SIVA eier bygg sammen med andre aktører. Eiendomsselskapene er etablert som egne aksjeselskaper og er ofte knyttet opp mot forsknings- og kunnskapsparker. Målsettingen med eiendomsvirksomheten er å bidra til økt investeringskapasitet for etablering av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter i hele landet og bidra til å senke barrierer for etablering der normale markedsmekanismer ikke fungerer.

Fra utgangen av 2004 er alle eiendommer og eiendomsselskaper, bortsett fra Fornebu-engasjementet, samlet i holdingselskapet SIVA Eiendom Holding AS. Selskapet eier aksjer i 38 eiendomsselskaper, hvorav 19 eies med mer enn 50 pst. og inngår i konsernregnskapet. Med 550 mill. kroner i direkte investeringer var 2007 det største investeringsåret for eiendomsvirksomhet i SIVAs historie. Gjennom tilknyttede selskaper er det gjennomført eller startet opp eiendomsinvesteringer for 1,3 mrd. kroner, hovedsakelig i forsknings- og kunnskapsparker. Totalt har selskapet eiendomsinvesteringer på 54 steder i Norge. Det er i 2007 etablert 20 nye leieforhold gjennom datterselskaper. Det totale antall leietakere i konsernet SIVA Eiendom Holding AS, inkludert datterselskaper og tilknyttede selskaper, var ca. 500 ved årsskiftet. Utviklingen viser stor stabilitet i leietakermassen.

I 2009 skal SIVA fortsette arbeidet med å tilrettelegge for etablering av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter på steder og i prosjekter der normale markedsmekanismer ikke fungerer. Foretaket skal bidra til dette gjennom egne investeringer, gjennom utvikling og drift av bygg og annen fysisk infrastruktur og utnyttelse av lokal kapital og kompetanse. SIVA skal være en profesjonell eiendomsutvikler og skal kunne tilby konsepter tilpasset de enkelte regionenes behov. Eiendomsvirksomheten skal ikke konkurrere om prosjekter med private aktører. Virksomheten skal være selvfinansierende.

SIVA Fornebu AS

Det heleide datterselskapet SIVA Fornebu AS ivaretar SIVAs eierandel på 32,6 pst. i selskapet IT Fornebu Eiendom Holding AS. De to Fornebu-selskapene IT Fornebu Eiendom AS og IT Fornebu AS (innovasjonsselskapet) ble høsten 2007 samlet under dette nye holdingselskapet. Staten har gjennom SIVA i alt tilført de to IT Fornebu-selskapene om lag 403 mill. kroner. Bokført verdi av investeringene var om lag 232 mill. kroner pr. 31. desember 2007. I den rehabiliterte gamle terminalbygningen på Fornebu var det ved utgangen av 1. kvartal 2008 etablert nærmere 80 selskaper, og i tillegg forsknings- og inkubatoraktivitet. Ny utbygging på 28 000 m² er igangsatt. Utviklingen av verdiene i selskapet vurderes som positiv.

IT Fornebu Eiendom Holding AS var pr. 31. desember 2007 det eneste av SIVA eiendomsprosjekter som lå utenfor SIVA Eiendom Holding AS. I statsbudsjettet for 2008 ble det åpnet for at statens eierskap i dette selskapet kunne plasseres i SIVA Eiendom Holding AS, da statens eierinteresser på Fornebu i stigende grad forskyves mot eiendomsaspektet. Det jobbes fremdeles med disse planene. Aktiviteten i innovasjonsselskapet IT Fornebu AS, som driver inkubatorvirksomhet og nettverksbygging regionalt og internasjonalt, vil fortsatt bli håndtert av innovasjonsvirksomheten i SIVA. Det vil fremdeles kreves separat rapportering fra SIVAs side for det samlede Fornebuengasjementet.

Innovasjonsvirksomheten

SIVA har utviklet et omfattende nettverk av innovasjonsselskaper som legger til rette for nyskaping. Virksomheten omfatter både eierskap i de enkelte selskapene og programaktivitet. Målsettingen med SIVAs innovasjonsvirksomhet er å tilrettelegge for oppbygging av sterke lokale og regionale verdiskapingsmiljøer over hele landet. Aktivitetene skal bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer og bygge nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

SIVA hadde ved utgangen av 2007 eierskap i 52 næringshager, 25 forsknings- og kunnskapsparker, 10 regionale såkorn- og ventureselskaper og 10 utviklingsselskaper. Dessuten gir SIVA støtte til inkubatormiljøer over hele landet. Inkubatoraktiviteten er som regel ikke organisert i egne selskaper, men utøves av forsknings- og kunnskapsparker og lignende selskaper som SIVA ofte har eierskap i. Det nye FoU-inkubatorprogrammet ble startet opp 1. januar 2007 med fokus på bedriftsutviklingsfasen og kompetansetilførsel til gründerbedriftene. Tilskuddet over Nærings- og handelsdepartementets budsjett finansierte inkubatoraktivitet knyttet til åtte sentrale forsknings- og kunnskapsmiljøer i 2007. Inkubatorprogrammene blir ellers finansiert over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Samtlige inkubatorer har etablert system for distribuerte løsninger. Formålet er å bidra til utvikling av nyetablerte vekstbedrifter i distriktene gjennom å tilby inkubatorkompetanse i et større geografisk område, primært innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Som en del av innovasjonsaktiviteten er SIVA engasjert i et mindre antall regionale såkorn-/ventureselskaper. SIVA har de senere årene redusert sine direkte eierskap i denne type selskaper, men flere av de innovasjonsmiljøene foretaket deltar i, har engasjementer i såkorn-/ventureselskaper.

SIVAs innovasjonsaktiviteter finansieres med tilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Tilskuddet fra Nærings- og handelsdepartementet var på 35 mill. kroner for 2007. Midlene gikk til videreutvikling av inkubatorer knyttet opp mot de sentrale universitets- og forskningsmiljøene og til SIVAs generelle nettverksaktiviteter. Dessuten dekket bevilgningen bidrag til videreutvikling av SIVAs aktiviteter i Nordvest-Russland, arbeidet med programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE) og oppfølging av investeringer i regionale såkorn- og venturefond. Deler av midlene gikk til å dekke SIVAs faste administrative kostnader knyttet til innovasjonsvirksomheten og rentekostnader knyttet til tidligere lånefinansierte investeringer på området.

Det er i løpet av 2007 etablert 184 nye virksomheter i inkubatorer som er spesialisert på forskningsbasert nyskaping. Dette er det høyeste antallet siden programstart. Formålet med inkubatorprogrammet er å bidra til vekst og utvikling for nyetablerte kunnskapsbedrifter, gjennom rådgivning, kontortjenester og støttefunksjoner og tilgang til kompetansenettverk. Fra oppstarten av det første inkubatorprogrammet i 2000 er totalt 754 virksomheter tatt opp. Pr. 31. desember 2007 var 314 bedrifter i inkubatormiljøer støttet av SIVA. Antall ansatte i disse bedriftene utgjorde 623 personer, hvorav 24 pst. kvinner. 2007 har blitt brukt til å berede grunnen for en kvinnesatsing i FoU-inkubatorprogrammet, med formål å øke antall nyetablerte vekstbedrifter som ledes av kvinner.

Tilveksten i næringshagene i 2007 var på 167 nye bedrifter, og ved utgangen av året var 987 virksomheter samlokalisert i næringshagene. En kvinnerettet satsing under begrepet kvinnovasjon ble startet opp i næringshagene i 2006. Formålet er å legge til rette for kvinnelige arbeidsplasser gjennom tilbud og tiltak innen mobilisering, samhandling, nettverk, mentorordning, profilering og kompetanseoppbygging. Satsingen, i samarbeid med bl.a. Innovasjon Norge, fylkeskommunene og Norges forskningsråd, har som målsetting at det skal etableres minst 60 nye vekstbedrifter i løpet av den treårige programperioden. Resultatene så langt er gode.

NCE-programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Formålet er å styrke regionale nærings- og kunnskapsmiljøer bestående av bedrifter med vekstambisjoner og internasjonal konkurranseevne. De seks første miljøene som fikk tittelen Norwegian Centres of Expertise, ble utpekt i 2006. I 2007 ble det utpekt ytterligere tre miljøer. Innovasjon Norge er programleder for NCE. SIVA har ansvar for oppfølging av og nettverksbygging mellom miljøene.

Under innovasjonsområdet jobber SIVA også med aktivitetsområdene industriinkubatorer og industrielle knutepunkter. En industriinkubator skal bidra til utvikling av innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensiv næringsvirksomhet i industriområder med omstillings- og nyskapingsbehov. Ved årsskiftet var det 15 industriinkubatorer i virksomhet. To av disse ble etablert i 2007. I løpet av 2007 ble det etablert 38 nye bedrifter i industriinkubatorene. Inkubatorprogrammet hadde totalt tatt opp 122 virksomheter/prosjekter pr. 31. desember 2007. Programmet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og er videreført i 2008. Industrielle knutepunkter er en programsatsing som fremdeles er under utvikling. Det tas sikte på å etablere 10–15 industrielle knutepunkter på ulike steder i landet. Høsten 2007 er det igangsatt to pilotprosjekter, på Stord og i Årdal.

SIVA gjennomførte i 2007 tre pilotprosjekter med formål å etablere strategiske regionale innovasjonsselskaper. Arbeidet med eventuell etablering av slike selskaper vil bli videreført, men det vil bli tatt hensyn til regionale forskjeller og ulike tilpasninger.

I 2009 skal SIVA videreføre arbeidet med utvikling av innovasjonsmiljøer i hele landet og være en pådriver for nettverksbygging og samarbeid mellom ulike regionale og nasjonale aktører. SIVA skal spesielt legge til rette for å koble næringslivet tettere til utdannings- og forskningsmiljøene og bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer mellom de ulike verdiskapingsmiljøene rundt i landet. Inkubatorprogrammet knyttet til de sentrale universitets- og forskningsmiljøene er et svært viktig virkemiddel som skal ha høy prioritet. Oppfølging av NCE-programmet skal videreføres. SIVA skal dessuten bruke sin innovasjons- og utviklingskompetanse til å bistå i å tilrettelegge for utvikling av reisemål, i samsvar med tiltak i regjeringens nasjonale strategi for reiselivsnæringen.

Det legges stor vekt på at det skal være et nært og godt samarbeid mellom SIVA og de andre næringsrettede virkemiddelaktørene om aktiviteter og tiltak som ligger i skjæringsfeltet mellom institusjonene. De tre virkemiddelaktørene SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd utfyller hverandre på en god måte. Institusjonene samarbeider bl.a. om NCE-programmet omtalt ovenfor.

Internasjonal virksomhet og spesialoppdrag

SIVA kan påta seg spesielle oppgaver nasjonalt eller internasjonalt innenfor sine kjernekompetanseområder, forutsatt at selskapet har kapasitet og tilstrekkelig finansiering medfølger. Datterselskapet SIVATECH AS, 100 pst. eid av SIVA, ble opprettet i 2005 for å ivareta SIVAs internasjonale aktiviteter.

Med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen har SIVA i 2007 fortsatt arbeidet med å videreutvikle næringsparken i Murmansk til et større innovasjonssenter med fokus på energi, miljø, maritim og marin sektor. Det nye senteret har fått navnet Polarstjerna og ble operativt våren 2006. Ved utgangen av første kvartal 2008 huset senteret 23 bedrifter. Senterets inkubator ble satt i drift i 2007. SIVA ser også på muligheter for mer aktivt næringssamarbeid med Arkhangelsk fylke og har utarbeidet en informasjonsdatabase over næringsmuligheter i kommuner i Nord-Norge, Arkhangelsk og Murmansk fylker. I tillegg har SIVA vært initiativtaker og pådriver for utvikling av den interaktive Internettportalen barentsnova.com, som er en informasjonsportal for norsk næringsvirksomhet i Nordvest-Russland. Den fungerer også som profilering av innovasjonssentrene og av norske og russiske bedrifter som arbeider i nordområdene.

SIVA har vært engasjert i tre næringsparker i Baltikum. To av disse er avhendet i 2007, og den tredje forventes solgt i løpet av 2008. Tidligere signaler var at den siste eierandelen skulle avhendes i løpet av første halvår 2008. SIVA har utsatt salget for å oppnå en forsvarlig pris, fordi alle arealer fremdeles ikke er utleid etter at den største leietakeren flyttet ut av parken. Avvikling av SIVAs eierskap i næringsparkene i Baltikum er i samsvar med Stortingets beslutninger ved behandlingen av St.meld. nr. 46 (2003–2004) om SIVAs framtidige virksomhet.

SIVA har på oppdrag fra Utenriksdepartementet (UD) siden 2003 arbeidet med å etablere et innovasjonssenter i Tuzla i Bosnia-Herzegovina, i samarbeid med Sintef. Satsingen beskrives som vellykket, og UD ønsker å etablere flere innovasjonssentre på Vest-Balkan. SIVA er, også på oppdrag fra UD, involvert i utviklingen av et maritimt innovasjonssenter i Kroatia. SIVAs engasjement i denne type oppdrag finansieres av oppdragsgiver.

I 2009 skal SIVA videreføre satsingen i Nordvest-Russland. Oppbygging av innovasjonssentra og inkubatordrift vil fremme økonomisk samkvem og bedre norsk næringslivs muligheter til å posisjonere seg i regionen. SIVA skal spesielt konsentrere seg om å videreutvikle senteret i Murmansk. SIVAs engasjement bidrar til å redusere den økonomiske risikoen for bedriftene, forenkler forholdet til myndighetene og øker tilgangen til kompetanse og nettverk. Senteret i Murmansk skal, som tidligere, spesielt fokusere på de sektorer der norsk næringsliv har særlige fortrinn, som energi- og miljøsektoren, marin og maritim virksomhet.

Budsjettforslag 2009

Tilstandsbeskrivelse

Kings Bay AS eier grunnen og de fleste av bygningene i Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet har ansvaret for infrastrukturen på stedet og ivaretakelse av miljø og kulturminner. Selskapet har som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskaplig virksomhet og slik bidra til at Ny-Ålesund skal framstå som et veldrevet internasjonalt forskningsmiljø. Ny-Ålesund fungerer i dag som et senter for feltstudier i Arktis. Stedet har bl.a. naturgitte forutsetninger for rom- og atmosfæreforskning. Det er investert betydelige midler i oppbygging av forskningsinfrastrukturen i Ny-Ålesund.

Norske myndigheter ønsker at infrastrukturen benyttes bedre på årsbasis, både til forskning og undervisning. Det meste av forskningsaktiviteten foregår i løpet av sommerhalvåret. Marinlaboratoriet, som ble åpnet sommeren 2005, forventes imidlertid å bidra til å øke antall forskerdøgn også i vintersesongen. I 2007 ble det gjennomført 1 898 forskerdøgn i marinlaboratoriet, som var en liten økning fra 2006. Den overveiende delen av forskningen i laboratoriet foregikk i perioden juni-august. Forskningsmiljøene inspireres til i større grad å sette i gang målinger og undersøkelser i vinterhalvåret.

Oppgavene norske myndigheter har pålagt Kings Bay AS er i stor grad samfunnsoppgaver. Kings Bay AS er i St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, definert som et selskap i målkategori 4: Selskaper med sektorpolitiske mål. Formålet med statens eierskap i Kings Bay AS er å sørge for at Ny-Ålesund utvikles som senter for norsk naturvitenskapelig forskning på Svalbard og videreutvikles som en grønn forskningsstasjon.

Målsettingen med statstilskuddet er å sette selskapet i stand til å utføre de oppgaver det er satt til å løse på en forsvarlig måte. Selskapet yter også i en viss utstrekning tjenester til reiseliv, særlig ved daganløp av større turistskip og andre fartøyer i sommersesongen. Tilskuddet til Kings Bay AS skal utnyttes effektivt og målrettet i forhold til prioriteringene. Selskapet skal rapportere om økonomiske og andre forhold knyttet til konkrete kriterier for måloppnåelse.

På vegne av Nærings- og handelsdepartementet ivaretar Kings Bay AS administrasjon av A/S Bjørnøen.

Resultatrapport 2007

Kings Bay AS har som målsetting at driftsregnskapet skal gå i balanse, mens større investeringer og andre ekstraordinære kostnader som påløper som følge av selskapets særlige forpliktelser dekkes av tilskuddet fra staten. Resultatregnskapet for 2007 viser et overskudd på 1,0 mill. kroner mot 0,2 mill. kroner for 2006. Omsetningen økte i 2007 med 4,0 mill. kroner til 40,8 mill. kroner. Selskapet arbeider systematisk for å oppnå en kostnadseffektiv drift og en prissetting av tjenestene som dekker kostnadene ved driften. Det positive resultatet for 2007 skyldes hovedsakelig at antall forskerdøgn har økt fra 9 470 i 2006 til 11 676 i 2007. Økningen skyldes ikke minst ny vitenskaplig aktivitet i forbindelse med det internasjonale polaråret. 2007 var et aktivt år for Kings Bay AS. I tillegg til daglig drift har det vært 31 offisielle besøksgrupper med til sammen 520 personer innom Ny-Ålesund. Dette gir selskapet god publisitet og en del inntekter, men er også ressurskrevende og gir selskapet nye utfordringer.

Siden 2006 har det årlig vært arrangert et internasjonalt symposium i Ny-Ålesund. I 2007 var temaet «The Changing Arctic – Global Climate Change, The need for arction». Deltakerne var nasjonale og internasjonale forskere, politikere og bedriftsledere på høyt nivå. Arrangementet ble karakterisert som vellykket av deltakerne. Flere departementer, Norges forskningsråd og Statkraft deltar i prosjektstyret.

I forbindelse med ny operativ godkjenning av flyplassen i Ny-Ålesund, har Luftfartstilsynet stilt en rekke nye sikkerhetskrav. Selskapet har fått frist til 1. oktober 2008 med å ha alle krav ivaretatt. De samlede kostnadene ved utbedring av flyplassen vil bli om lag 13,5 mill. kroner. 10 mill. kroner av fjorårets bevilgning er forutsatt benyttet til tiltakene ved flyplassen. Kostnadene ut over dette dekkes av Kings Bay AS.

A/S Bjørnøens driftsinntekter kommer fra utleie av eiendommer og utgjorde kr 15 248 i 2007. Driftskostnader som overskyter dette dekkes av tilskudd fra Kings Bay AS og utgjorde kr 148 140 i 2007.

Utfordringene framover

De polare strøk er godt egnet for klimaforskning. Det legges derfor til grunn at den forskningsaktiviteten som i dag foregår i Ny-Ålesund vil fortsette å øke i omfang bl.a. som følge av etableringen av marinlaboratoriet, EU-finansierte forskningsprosjekter og nye forskningsprosjekter knyttet til det internasjonale polaråret 2007–2009. I tillegg kan fredningen av Kongsfjorden mot kommersielt fiske og reketråling også bidra til økt aktivitet. Det er imidlertid viktig at Kings Bay AS gis økonomiske rammevilkår slik at selskapet kan fortsette arbeidet med å forsterke Ny-Ålesunds attraktivitet som forskningsmiljø. Dette forutsetter at Kings Bay AS fortsetter å holde et høyt kvalitativt nivå på infrastrukturtjenestene.

Den aktivitetsøkning som nå skjer i Ny-Ålesund har også ført til behov for større bemanning i Kings Bay AS. Dette skaper igjen behov for bedre forlegningskapasitet for de fast ansatte. For å løse dette blir nå deler av den eldre fredede bebyggelsen istandsatt til leiligheter.

Det er utarbeidet ny arealplan for Ny-Ålesund som forventes godkjent etter sommeren 2008.

Ny-Ålesund har den største samlingen av fredede bygg på Svalbard, og ivaretakelse av denne kulturarven er en svært viktig oppgave for Kings Bay AS. I samarbeid med Riksantikvaren og Sysselmannen på Svalbard blir nå en forvaltningsplan for den fredede bebyggelsen ferdigstilt. I denne sammenheng er det også igangsatt et prosjekt i samarbeid med Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturminneforskning om istandsetting av den såkalte Amundsenvillaen. Målsettingen er å tilbakeføre den til den stand bygningen var i da Roald Amundsen bodde der under sine nordpolekspedisjoner i 1925 og 1926. Arbeidet skal være sluttført til 100-års markeringen av Amundsens sydpolsferd i 2011.

Det er nødvendig med nytt kraftverk i Ny-Ålesund for å sikre stabil og miljøvennlig energiproduksjon. Kraftstasjonen er den største forurensningskilden i Ny-Ålesund. Det er ingen rensing av utslippene fra dieselgeneratorene ved kraftverket i dag. Dette er fra forskerhold påpekt som meget uheldig. Generatorene begynner å nærme seg slutten av sin levetid. Sammen med veksten i bygningsmassen og etablering av energikrevende infrastruktur, gjør dette at energibehovet i perioder beveger seg mot ytterkanten av hva kraftstasjonen kan produsere. Forstudier av en rekke alternativer konkluderer med at ny kraftproduksjon i Ny-Ålesund fortsatt vil måtte basere seg på termisk avbrenning av diesel eller gass, men at utslippene til luft kan reduseres betraktelig ved innmontering av moderne renseutstyr. Det er et håp at man senere kan gå over til 2. generasjons biodrivstoff når dette blir kommersielt tilgjengelig. Det kan også være aktuelt med CO₂-rensing når praktiske løsninger for dette blir tilgjengelig. Et nytt kraftverk vil gi betydelig lavere utslipp av CO₂ og NO_X. Totalkostnadene for hele prosjektet er beregnet til om lag 34 mill. kroner. Kings Bay AS har valgt å satse på mikroturbiner. Mikroturbiner gir fleksibilitet ved at de kan kobles til og fra alt etter energibehovet. Samarbeidspartnere av Kings Bay AS har stått for finansieringen av forstudiene så langt. Disse selskapene har også signalisert vilje til å bidra ytterligere til realisering av prosjektet. Det er imidlertid klart at Kings Bay AS selv må skaffe en betydelig del av investeringssummen. På denne bakgrunn har Kings Bay AS søkt Nærings- og handelsdepartementet om å få finansiert 25 mill. kroner av investeringen over statsbudsjettet for 2009. Departementet ser de miljømessige gevinster ved et nytt kraftverk og er positivt innstilt til å bidra med statlig finansiering for å få realisert prosjektet.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås bevilget 40 mill. kroner til Kings Bay AS på statsbudsjettet for 2009, hvorav 25 mill. kroner forutsettes nyttet til bygging av nytt kraftverk. Bevilgningen skal dekke drift og investeringer i Kings Bay AS og nødvendige utgifter til administrasjon av A/S Bjørnøen.

Saker i tilknytning til enkeltselskaper

Eksportfinans ASA

Kapitalforhøyelse

Regjeringen la i januar 2008 fram St.prp. nr. 33 (2007–2008) Eksportfinans ASA – statlig deltakelse i kapitalforhøyelse. Det ble fremmet forslag om at Nærings- og handelsdepartementet fikk fullmakt til å delta proratarisk i en eller flere kapitalforhøyelser i Eksportfinans ASA i 2008. Den statlige deltakelsen skulle skje innenfor en ramme på 250 mill. kroner og slik at statens eierandel på 15 pst. i selskapet forble uendret. Formålet med kapitalforhøyelsen var å gi en tilfredsstillende kapitaldekning for selskapet og bidra til å opprettholde høy rating fra de internasjonale ratingbyråene. Forslaget ble vedtatt av Stortinget i mars 2008 ved behandlingen av Innst. S. nr. 151 (2007–2008). På ekstraordinær generalforsamling i Eksportfinans i mars 2008 ble en aksjekapitalforhøyelse på 1,2 mrd. kroner vedtatt. Staten deltok proratarisk i kapitalforhøyelsen med 180 mill. kroner, slik at eierandelen på 15 pst. ble opprettholdt. Samtlige aksjonærer i Eksportfinans ASA deltok i emisjonen med sin forholdsmessige andel.

Forslaget om kapitalutvidelse var begrunnet med et umiddelbart behov for å øke selskapets egenkapital for å sikre nødvendig høy kredittrating, samt tilfredsstillende kapitaldekning. Behovet for kapital hadde oppstått som følge av urealiserte tap i selskapets likviditetsportefølje etter den sterke uroen i kredittmarkedene som startet sommeren 2007.

Porteføljegaranti

Uroen i de internasjonale kapitalmarkedene, med sterk økning i risikopremiene på gjeldspapirer, fortsatte inn i de første månedene av 2008. Dette gjaldt også for papirer med høy rating hvor kredittrisikoen har vært betraktet som meget lav. Som følge av dette hadde Eksportfinans også i 1. kvartal 2008 et betydelig verdifall i sin portefølje av verdipapirer, med derav følgende urealiserte tap som belastet selskapets resultat og bokførte egenkapital. Selskapets styre måtte konstatere at aksjekapitalforhøyelsen som ble gjennomført i mars 2008 var et nødvendig, men ikke tilstrekkelig tiltak for å sikre selskapets soliditet og et grunnlag for høy internasjonal kredittverdighet.

Eksportfinans ASA inngikk på denne bakgrunn i mars 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer (DnBNOR Bank ASA, Nordea Bank AB og Danske Bank A/S) som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot ytterligere verdifall i en nærmere definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008 innenfor en ramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Avtalen ble godkjent på selskapets ordinære generalforsamling i april 2008.

Garantiavtalen er et tiltak som vil skjerme selskapets resultater mot ytterligere regnskapsmessige tap knyttet til verdifall i verdipapirporteføljen. Den bidrar således til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Et flertall av bankaksjonærene, som til sammen representerer 84,5 pst. av aksjene, valgte å delta i porteføljegarantiavtalen.

I St.prp. nr. 62 (2007–2008) Eierskapssaker vedrørende Eksportfinans ASA m.v., fremmet regjeringen forslag om at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å tiltre porteføljegarantiavtalen, og at statens andel av garantirammen på 5 mrd. kroner skal være begrenset oppad til 750 mill. kroner, tilsvarende statens eierandel på 15 pst. i selskapet. Stortinget ga 17. juni 2008 sin tilslutning til forslaget ved behandling av Innst. S. nr. 308 (2007–2008), jf. også omtale under kap. 3961, post 71. Pr. 30. juni 2008 var det urealiserte verdifallet som dekkes under garantiavtalen 659 mill. kroner. Statens andel av dette utgjorde 98,9 mill. kroner.

Mesta AS

Status for bruk av restruktureringsmidler

Det vises til tidligere omtale av saken, senest i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Pr. 30. juni 2008 hadde Mesta AS utbetalt 879,6 mill. kroner av de 993,6 mill. kroner som er bevilget til restruktureringstiltak. Bruken av de bevilgede midler framgår av tabellen nedenfor, som også viser at selskapets samlede påløpte restruktureringsforpliktelser er beregnet til 1 097,8 mill. kroner. Det er 104,2 mill. kroner høyere enn de midlene selskapet har fått bevilget fra staten.

Status for bruk av restruktureringsmidler pr. 30. juni 2008

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Staten inngikk i juni 2007 avtale med Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S om et ansvarlig lån på 250 mill. kroner. Bakgrunnen for selskapets kapitalbehov var brannen i Svea Nord-gruva sommeren 2005, forsinkelser i forsikringsoppgjøret og driftsproblemer høsten 2006. Tvist om forsikringsoppgjøret er brakt inn for domstolene. Lånet skal tilbakebetales til staten når forsikringssaken etter brannen i Svea Nord er endelig avgjort, jf. St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006–2007).

Nord-Troms tingrett avsa dom i saken 30. november 2007. Selskapet har valgt å anke deler av dommen til lagmannsretten. Ankesaken er berammet til september 2008.

SNSK planlegger framtidig kulldrift i andre forekomster som erstatning for dagens drift i Svea Nord-gruven, ettersom denne med dagens utvinningstakt på ca. 3,3 mill. tonn årlig, går tom om 5–6 år. Selskapet har opprettet et prosjekt for planlegging av en ny gruve i Lunckefjell. Ressursgrunnlaget i Lunckefjell er anslått til 10 mill. tonn. Driften i Lunckefjell skal eventuelt ha basis i Svea Nords transportsystem og infrastruktur. SNSK har sendt forhåndsmelding om tiltaket til Sysselmannen i medhold av Svalbardmiljøloven. Sysselmannen har fastsatt et utredningsprogram for prosjektet. Det skal også utredes et nullalternativ inklusiv de miljømessige konsekvensene av avvikling av kulldriften. Dersom det gis tillatelse tar SNSK sikte på oppstart av drift på forekomsten i Lunckefjell medio 2013. Selskapet tar sikte på å vedta investeringsbeslutningen for prosjektet i desember 2008. Før det eventuelt foretas større investeringer i utvikling av andre forekomster må dette avklares med eier.