Innledning

Mangfold bidrar til mer verdiskaping, og er et viktig utgangspunkt for næringspolitikken.

For å bidra til økt likestilling, er det viktig å se politikkområder i sammenheng. Regjeringen har derfor gjennom «Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner», som ble lagt fram i februar 2008 etablert et viktig utgangspunkt for målrettet innsats på dette området. Det vises til nærmere omtale av planen, status og prioriteringer i 2009 i kapittel 2 i Del I av proposisjonen.

Av budsjettpostene på Nærings- og handelsdepartementets område, er det tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap (kap. 900, post 73), og tilskuddsmidler som forvaltes av Norges forskningsråd (kap. 920, post. 50) Innovasjon Norge (kap. 2421) som har relevans på likestillingsområdet. Nedenfor følger en nærmere orientering om likestillingsvurderinger knyttet til de nevnte budsjettpostene. Det rapporteres også kort om aktiviteter i regi av SIVA SF som skal bidra til økt likestilling.

Videre følger en orientering om hvordan Nærings- og handelsdepartementet i følger opp likestillingsspørsmål i forvaltning av statens eierinteresser. Det redegjøres også for departementets interne status og arbeidet på likestillingsområdet for fem av de største etatene: Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.

Kap. 900, post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som arbeider aktivt sammen med skoler og skoleutdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsutdanning. Entreprenørskap i opplæringen er spesielt viktig med tanke på likestilling i samfunns- og næringsliv. Ungt Entreprenørskap arbeider derfor bevisst for å inkludere jenter i sine «opplæringsbedrifter». Undersøkelser viser at i Ungt Entreprenørskaps Ungdomsbedrift (videregående skole) er det en andel på 50 pst. kvinner i ledelse og styrer. Departementet vurderer resultatene fra Ungt Entreprenørskaps aktiviteter i 2007 som tilfredsstillende. Nærings- og handelsdepartementet har gitt særskilt bevilgning til Ungt Entreprenørskap på 10 mill. kroner i 2006–08. I budsjettet for 2009 foreslås det satt av 11 mill. kroner til denne satsingen.

Kap. 920, post 50 Tilskudd

I 2007 ble det bevilget om lag 1,1 mrd. kroner i tilskudd til Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Målet med tilskuddet til Norges forskningsråd er å utvikle et mer FoU intensivt næringsliv, gjennom effektiv bruk av offentlige midler. Deler av tilskuddet benyttes bl.a. til finansiering av doktorgradstipendiater. I følge Norges forskningsråd ble det i 2007 gjennom Nærings- og handelsdepartementets virkemidler finansiert om lag 460 doktorgradsstipendiater, hvorav om lag 145 av disse var kvinner. Det er stor variasjon i andelen kvinner mellom ulike fagområder. Det er f.eks. en lavere kvinneandel innenfor IKT, enn for bioteknologi. Nærings- og handelsdepartementet har en målsetting om å øke andelen kvinnelige doktorgradstipendiater. Forskningsrådet vedtok i 2007 en ny politikk for likestilling og kjønnsperspektiver. Som del av dette arbeidet skal Forskningsrådet styrke eget kunnskapsgrunnlag og kartlegge kjønnsperspektivet i igangværende aktiviteter og programmer. Departementet vil, i samarbeid med Norges forskningsråd, bruke dette kunnskapsgrunnlaget og vurdere behovet for mer målrettede tiltak.

Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond og post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer

Innovasjon Norge er et særlovsselskap, eid av staten ved Nærings- og handelsdepartementet. Hovedmålet for selskapet er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. I 2007 utgjorde Innovasjon Norges bevilgninger ca. 4,7 mrd. kroner i tilskudd, lån m.m. Innovasjon Norge har vedtatt en strategi for en helhetlig kvinnesatsing. Satsingen Kvinner i fokus skal styrke kvinners posisjon og deltakelse i næringslivet, synliggjøre deltakelsen, bygge nettverk for kvinner i næringslivet og sikre at en tilstrekkelig andel av Innovasjon Norges midler brukes til den delen av næringslivet hvor kvinner er deltakende. Det er en ambisjon at minst 25 pst. av de samlede midler Innovasjon Norge fordeler, skal gå til kvinnerettede prosjekter og bedrifter. I 2007 bidro Innovasjon Norge med i alt 887 mill. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. Innovasjon Norges særskilte kvinnesatsing besto i 2007 av seks delprogrammer og prosjekter. Mål og status for disse er som følger:

Nettverkskreditt: Målet med Nettverkskreditt er å styrke kvinner i etablererprosessen for å bidra til at det skapes nye og lønnsomme bedrifter. Dette er en ordning for småetablerere som gir tilbud om lån, kompetanse og nettverk. På landsbasis var det 230 nettverkskredittgrupper i 2006 med over 1 150 aktive medlemmer. I 2007 ble det etablert 11 nye grupper. Hver gruppe har 5–7 medlemmer. Som oppfølging av tiltak om forsterket satsing på nettverkkredit i regi av Innovasjon Norge i regjeringens handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner, ble ordningen styrket med 10 mill. kroner i 2008.

Akademikerbedriften: Akademikerbedriften har som målsetting at flere humanister og samfunnsvitere starter egen virksomhet. Prosjektet tilbyr kontorplass i et tilrettelagt fellesskap, oppstartstipend, etablererkurs og oppfølging. I 2007 var det 28 deltakerbedrifter i Oslo og 10 i Bergen.

Fyrtårn: Fyrtårnprogrammet er et leder- og bedriftsutviklingsprogram for kvinner som allerede har lykkes som bedriftseiere eller -ledere. Målsettingen er å få fram kvinnelige etablerere, bidra til å videreutvikle deltakerbedriftene, synliggjøre dem, bygge nettverk og motivere andre kvinner til å starte og utvikle egen virksomhet. I 2007 var det 19 deltakere i programmet. Deltakerne har kommet fra hele landet og representerer mange ulike bransjer.

LederMentor: LederMentor er et lederutviklingsprogram for kvinnelige ledere hvor hver deltaker får sin egen mentor. Målsettingen er å få flere kvinner inn i høyere lederposisjoner og styrer ved å støtte dem i deres karriereutvikling. LederMentor Øst og LederMentor Vest ble startet i 2007. Hvert av programmene har deltakelse av 32 mentorer.

Styrekandidater: Målet med programmet er å bidra til økt mangfold og bedre kvalitet i styrene. Programmet kvalifiserer styrekandidater gjennom egne kurs og gjør kandidatene tilgjengelige for styreledere og valgkomiteer gjennom Innovasjon Norges database over aktuelle styrekandidater. I 2007 ble det arrangert 24 kurs med ca. 720 deltakere. Det var pr. 31. desember 2007 over 2 400 kvalifiserte kvinner og menn som var søkbare i databasen. Effektstudien for 2007 viste at om lag 38 pst. av kandidatene i basen fikk forespørsel om styreverv siste år. I 2007 ble det gjennomført en kampanje for å øke rekrutteringen fra basen.

GRO-programmet: GRO-programmet skal bidra til at flere bedrifter som er eid og/eller ledet av kvinner tenker større, gjerne også internasjonalt, og bidra til at flere slike bedrifter vokser videre. Ved å styrke veksten i disse bedriftene forventes det økt verdiskaping og sysselsetting, også innenfor næringer og geografiske områder hvor Innovasjon Norge i mindre grad har fokus i dag. Målgruppen er bedrifter som har passert etableringsfasen og som har vekstpotensial. Det ble gjennomført 11 fellesprosjekter i form av kompetanse- og nettverkstilbud til grupper av kvinner innenfor GRO-programmet i 2007.

I regjeringens handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner er et av tiltakene å forsterke prioritering av kvinner i virkemiddelapparatet gjennom en felles tekst i tildelingsbrev og mål for prosentdel kvinner. I oppdragsbrevet til Innovasjon Norge for 2008 er kvinner framhevet som en prioritert målgruppe. I handlingsplanen er det en ambisjon at kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 pst. innen 2013. Innovasjon Norge vil i løpet av 2008 utarbeide måltall for alle programmer og tjenester hvor det er relevant å måle kvinneandelen. Fra 2009 skal Innovasjon Norge arbeide for en samlet kvinneandel på minst 40 pst i alle relevante tjenester og programmer.

Kap. 2426 Siva SF

Selskapet for industrivekst, SIVA SF, er et stasforetak, eid av staten ved Nærings- og handelsdepartementet. Hovedmålet er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA SF fikk i 2007 statlige bevilgninger på i alt 100,8 mill. kroner. I 2006 startet en egen kvinnesatsing i næringshagene. Dette er et SIVA-program finansiert av Kommunal- og regionaldepartement. Programmet tilbyr samlokalisering, felles infrastruktur og et faglig og sosialt miljø til små og mellomstore bedrifter i distriktene. Prosjektet, kalt Kvinnovasjon, gjennomføres i nært samarbeid med Innovasjon Norges kvinnesatsing. Formålet er å øke antall bedriftsetableringer foretatt av kvinnelige etablerere i næringshagemiljøene. Kvinneandelen i næringshagene ligger i dag på 38 pst. på landsbasis. Det er benyttet totalt 13 mill. kroner til satsingen i perioden 2006–2008. Det rapporteres om gode resultater. I 2008 startet også en egen kvinnesatsing innenfor FoU-inkubatorprogrammet for å øke andelen kvinner i dette programmet. En FoU-inkubator er et utviklingsmiljø for nye, forsknings- og/eller kunnskapsbaserte bedrifter med stort vekstpotensial. Kommunal- og regionaldepartementet fordelte 3 mill. kroner i 2008 til denne satsingen.

Oppfølging av likestilling i eierskapsforvaltningen

Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser i 25 selskaper hvorav sju allmennaksjeselskaper, ti heleide aksjeselskaper, to statsforetak, ett særlovselskap, fire deleide aksjeselskaper og ett AB (registrert i Sverige).

Bestemmelsene om kjønnsrepresentasjon i styrene i de offentlig heleide foretakene og allmennaksjeselskaper er trådt i kraft. Kjønnsrepresentasjonen i disse selskapene er i samsvar med lovens bestemmelser. For privat eide aksjeselskaper gjelder det ikke bestemmelser om kjønnsrepresentasjon. I selskaper der departementet er aksjonær sammen med andre, er målet at kvinneandelen skal være i overensstemmelse med aksjelovens bestemmelser om kjønnsrepresentasjon for de heleide selskapene. Nærings- og handelsdepartementet følger opp dette i dialog med de andre aksjonærene.

Gjennom St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007), og regjeringens eierpolitikkdokument utgitt i juni 2007, kommuniserte staten som eier forventninger til selskapenes ivaretakelse av bedriftenes samfunnsansvar. Dette omfatter også statens forventninger til selskapenes ivaretakelse av likestilling. Det er lagt til grunn at selskaper med statlige eierandeler skal være ledende innen samfunnsansvar. I regjeringens eierpolitikkdokument vises det til at rekruttering av kvinner til lederstillinger i selskapene er en oppgave for selskapenes styre og administrasjon. Det forventes at det drives en bevisst utviklings- og utvelgelsespolitikk i selskapenes virksomheter, slik at det blir flere kvinner å velge blant når topposisjonene skal besettes. Bevisst satsing i organisasjonen er et viktig ledelsesansvar. I eierforvaltningen følges det opp at styrene er aktive på dette feltet.

Rapport 2007 – oppfølging av likestillingslovens bestemmelse om redegjørelsesplikt

Likestillingslovens § 1 a inneholder et krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Redegjørelsen skal også omfatte virksomhetens iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling.

Utfordringer knyttet til miljø og næringsliv

Politikk for en bærekraftig utvikling er å forvalte de menneskeskapte ressursene og natur- og miljøressursene, slik at kommende generasjoner skal ha et minst like godt grunnlag for framtidig velferd som dagens generasjon har. For å nå en målsetting om bærekraftig utvikling, må miljøpolitikk og næringspolitikk sees i sammenheng.

De største miljøtruslene verden står overfor i dag, er økende konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, rask reduksjon i det biologiske mangfoldet på jorden, stadig voksende bruk og økende utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette er alle konsekvenser av menneskelig aktivitet. Ved å internalisere miljøkostnadene må bedrifter og enkeltpersoner ta hensyn til den belastningen de påfører sine omgivelser.

Næringslivet opplever miljø som en rammebetingelse, et forretningsgrunnlag og en innsatsfaktor. Selv om Norge ligger langt fremme i miljøpolitikken, vil også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon ha miljømessige konsekvenser i form av avfall og utslipp til luft, vann og jord. En god nærings- og miljøpolitikk vil søke å minimere disse konsekvensene, samtidig med at hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas. Det globale miljøet blir ikke forbedret ved at norske bedrifter underlegges særnorske miljøkrav, som gjør at virksomheter i stedet velger å etablere seg i land med lavere miljøstandarder. Det er viktig for både miljø og næringsvirksomhet at det tilstrebes harmoniserte konkurransevilkår på miljøområdet. Strenge krav til miljø vil da ikke virke vekstdempende, men stimulere til nyskaping og innovasjon. Det er derfor viktig å søke gode internasjonale avtaler for å løse grenseoverskridende miljøproblemer.

Den relative betydningen av at tjenesteytende sektor i økonomien øker, vil også gjenspeiles i de miljøutfordringene næringslivet står overfor. Mens industrien har kunnet redusere sin miljøbelastning gjennom å endre produksjonsprosesser eller rense utslipp, vil tjenesteytende sektor i større grad drive sitt miljøarbeid gjennom bedring av rutiner, gjenvinning av avfall, krav til underleverandører og reduksjon av energibruk.

Mål for departementets arbeid

Å ta miljøhensyn kan være en kilde til nyutvikling og verdiskaping. Varer og tjenester som bidrar til å løse miljøproblemer er forretningsgrunnlaget til mange bedrifter, og det åpner for helt nye markeder innen miljøteknologi og miljøtjenester. Slike virksomheter vil ofte kunne etableres som følge av miljøkrav/reguleringer myndighetene stiller til andre deler av næringslivet, og dermed åpne for framvekst av ny virksomhet.

Regjeringen vil motivere næringslivet til å ligge i forkant i gjennomføringen av miljøtiltak for å sikre et bærekraftig framtidig næringsliv. Det er et mål for departementet å føre en aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av miljøvennlige teknologier og tjenester. Dette bidrar til et bedret miljø og legger grunnlaget for at norsk næringsliv kan utvikle konkurransemessige fortrinn. En rekke næringer i Norge har sin basis i et rent miljø, f.eks. reiseliv, fiskeri og skogbruk. Reiselivsnæringene er i betydelig grad basert på attraktive natur- og miljøkvaliteter. Oppdrett og fiskeri er avhengig av internasjonal tillit til at norskekysten er lite forurenset. For disse næringene er det derfor positivt at norske myndigheter har satt strenge utslippskrav overfor oljeindustrien.

Tre sentrale mål for miljøarbeid er å:

• bidra til en politikk og en ressursbruk nasjonalt og internasjonalt som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

• bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige varer og tjenester

• arbeide aktivt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Resultater fra aktiviteten i 2007

Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

Nærings- og handelsdepartementet har deltatt løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljøforhandlinger. Departementet bidro bl.a. aktivt i utformingen av klimahandlingsplaner for fastlandsindustrien og for nasjonal sjøtransport, som ble lagt fram i St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk. Departementet har også bidratt aktivt i utformingen av regjeringens arbeid med tilpasning til klimaendringene. Miljøverndepartementet ledet arbeidet. Arbeidet ble ferdigstilt 15. mai 2008.

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er som regel sektorovergripende. Forskning på dette feltet er derfor avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål. Norges forskningsråd følger opp miljørelevant forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer, og hvordan man kan drive næringsvirksomhet med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de andre brukerstyrte programmene bidrar også med miljørelevant forskning innenfor klima, energi og industri. Norges forskningsråd vurderer hvert enkelt prosjekt med hensyn til miljøkonsekvenser.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er vesentlig redusert. Etaten vurderer i samarbeid med SFT ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard fortsatte i 2007 med månedlige målinger i Sulitjelma fordi utslippene varierte. I løpet av 2007 var forholdene under kontroll, men følges fortsatt opp med prøver. For året sett under ett er utslippene noe for høye i forhold til kravene fra SFT. Konsekvensutredning for Løkken, som Bergvesenet har utarbeidet etter pålegg fra SFT, ble sendt på høring i 2007. Det har ikke vært merkbare endringer i utslippene av tungmetaller fra Orkla, og utslippssituasjonen i Fagerli-området er uendret. Situasjonen følges fortløpende med målinger, og det er utarbeidet et beredskapsprogram for områdene. På Røros har Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard gjennomført et fullskala våtmarksanlegg for rensing/utfelling av tungmetaller. Så langt er det ingen merkbar reduksjon av tungmetallavrenningen utover sesongmessige svingninger, men dette følges opp kontinuerlig. Det har i tillegg vært gjennomført oppryddingsarbeider i området i 2007. I Folldal er arbeidet med å optimalisere vannstrømmene i gruveområdet ferdigstilt. Målingene viser at utslippene av tungmetaller er uforandret i forhold til tidligere år. Det arbeides med å forbedre våtmarkssystemet for å redusere innholdet av tungmetall i vannet.

Innenfor romvirksomhet satses det både på nasjonale og internasjonale miljørelevante programmer. Norge deltar bl.a. i det europeiske GMES-programmet (Global Monitoring for Environment and Security) da det utvikler et system for å overvåke tilstand og endringer i det globale miljøet. GMES er det europeiske bidraget til Global Earth Observation System of Systems (GEOSS), som er et internasjonalt samarbeid om jordobservasjon. I 2005 ble det vedtatt en tiårs implementeringsplan for GEOSS. Norge har sluttet seg til retningslinjene for det videre arbeidet og har også deltatt med økonomiske midler. I framtiden vil dette systemet kunne gi oss viktig informasjon om bl.a. klimaendringer og naturkatastrofer. Norsk Romsenters nasjonale utviklingsprogrammer som SatHav, SatLuft og SatRisk dreier seg også i betydelig grad om å bidra til hjemlig operasjonalisering av miljø- og ressursovervåking i samarbeid med etater som SFT, Kystvakten og Direktoratet for naturforvaltning. Dette omfatter temaer som spenner fra ras- og flomfare til ozon/UV-stråling og oljesøl/miljøkriminalitet.

Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige varer og tjenester

Gjennom styringsdialogen med Innovasjon Norge legges det vekt på miljø og energi. Innovasjon Norge har de senere årene benyttet betydelige midler til miljøprosjekter. I 2007 gikk 491 mill. kroner til prosjekter som vurderes som miljørettede. I tillegg kommer 12 mill. kroner til hjemhenting av kunnskap fra utlandet, deltakelse på messer og studieturer, og andre ulike tiltak utover lån og tilskudd for å bistå små og mellomstore energi- og miljøbedrifter med internasjonale vekstambisjoner. De fleste miljørettede tiltakene som Innovasjon Norge har vært involvert i de senere årene, har vært prosjekter der utvikling eller implementering av et miljøprodukt eller tjeneste har stått sentralt. Innovasjon Norge har betydelige nettverksaktiviteter som er miljørelevante, og selskapet har samarbeidet med flere eksisterende bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi.

Stortinget vedtok i forbindelse med innføring av NO_X-avgift for bl.a. skip og fiskefartøy, å videreføre NO_XRED-ordningen for skip registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR). For 2007 ble det bevilget 15 mill. kroner i tillegg til en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner. Ordningen ble i februar 2007 notifisert til EFTA-landenes overvåkingsorgan ESA. For 2007 ble det ikke gitt noen tilsagn. Det ble i 2007 også bevilget 30 mill. kroner til styrking av satsingen på forskning og utvikling for å stimulere til utvikling av NO_X-reduserende teknologier.

Av Norges forskningsråds totale bevilgninger på 5,2 mrd. kroner i 2007, gikk 917 mill. kroner (ca. 17 pst.) til miljørelevant forskning. Nærings- og handelsdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd var på om lag 1,1 mrd. kroner i 2007. Om lag 92 mill. kroner av disse midlene gikk til miljørelevant forskning og ble i hovedsak rettet mot miljøvennlig teknologi, gjennom programmer som Brukerstyrt innovasjonsarena, Nanomat og Renergi.

Arbeide aktivt i IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Norge deltok aktivt i FNs sjøfartsorganisasjon IMOs arbeid bl.a. med å revidere kravene for utslipp til luft (MARPOL Annex VI), arbeidet med konvensjonen for resirkulering av skip og klimautfordringene for skipsfart. Det har særlig vært viktig for Norge at det innføres et globalt krav om å bruke renere drivstoff (destillater) for internasjonal skipsfart. Arbeidet ble avsluttet i april 2008. Revisjonen skal vedtas i oktober 2008. Norge tilbød seg høsten 2007 å være arrangør for et arbeidsgruppemøte om klima for skipsfarten. Møtet ble holdt i juni 2008.

Aktuelle tiltak på kort og lang sikt

Tiltakene er knyttet til departementets tre mål og Miljøverndepartementets resultatområder.

Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

Resultatområde 2 – Bevaring og bruk av kulturminner

Nærings- og handelsdepartementet følger opp prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer når det gjelder gamle nedlagte gruver i departementets eie. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard kartlegger bygningsmassen og har startet vedlikeholdsarbeider på enkelte bygninger.

Resultatområde 3 – underområde 4: Miljøgifter

Nærings- og handelsdepartementet fremmer forslag om fullmakt til å kunne foreta utgiftsføring i 2009 av utbetalinger uten bevilgning knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten til Raufoss ASA innenfor en garantiramme på 90 mill. kroner. På bakgrunn av tiltak som er gjennomført etter at den statlige miljøgarantien ble etablert i 2004, er det registrert en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i Raufoss Industripark. Oppryddingsprosjektet på Raufoss er dermed godt på vei til å oppfylle SFTs pålegg og miljømålene for oppryddingen. Det legges opp til at resterende tiltak som er nødvendige for å tilfredsstille SFTs pålegg til Raufoss Næringspark ANS, vil være gjennomført innen utgangen av 2008. Utgiftene i 2009 vil hovedsakelig knytte seg til etablering og drift av ulike miljøovervåkingsprogrammer.

Resultatområde 3 – underområde 5: Avfall og gjenvinning

I de sektorvise resultatmålene på avfallsområdet legges det vekt på å stimulere til en avfallshåndtering som kan forene hensynet til naturmiljø, verdiskaping og til en markedsmessig håndtering av avfall. Nærings- og handelsdepartementet legger dette perspektivet til grunn i innspill til virkemiddelutforming på avfallsområdet i forbindelse med høringssaker og EUs direktiver på området.

Resultatområde 4 – underområde 1: Klimaendringer

Regjeringen la i juni 2007 fram St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk (klimameldingen), som bl.a. inneholder klimahandlingsplaner for fastlandsindustrien og for nasjonal sjøtransport. Nærings- og handelsdepartementet vil bidra til at planene blir fulgt opp i årene som kommer.

Nærings- og handelsdepartementet bidrar aktivt i arbeidet med å se på innføring av ulike klimatiltak overfor de deler av kraftintensiv industri som i dag ikke er underlagt kvoteplikt. Arbeidet ledes av Miljøverndepartementet.

Regjeringen foreslår i klimameldingen at Norge skal fortsette pådriverrollen i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). Skipsfarten er svært viktig for verdenshandelen, og det forventes vekst i skipstransport fram til 2020. I dag finnes det ikke noe bindende klimaregime for internasjonal skipsfart. IMO har imidlertid en «Assembly resolusjon» som identifiserer hva IMOs miljøkomité skal arbeide med for å oppnå utslippsreduksjoner.

IMO arbeider nå med en klimagasstudie. Norge er med på å finansiere denne studien. SINTEF-instituttet Marintek i Trondheim leder det internasjonale konsortiet som gjennomfører studien. Norge prioriterer de forslagene som er rettet mot å etablere et bindende regime. Klimaforliket viser til at skipsfart skal inn i en framtidig klimaavtale, og at IMO skal trekkes med i dette arbeidet. Det er en diskusjon i IMOs miljøkomité om et mulig markedsbasert system for klimagassreduksjoner fra hele skipssektoren. I arbeidet med å redusere skipsfartens klimagassutslipp skal Norge være innovativ, utrede og foreslå både markedsbaserte virkemidler og krav gjennom regler.

Skip i innenriksfart er en del av dagens klimaregime. Innenriksfart er omfattet av CO₂-avgift på kjøp av bunkers. I regjeringens maritime strategi «Stø kurs» er miljøvennlig vekst i de maritime næringer en viktig målsetting. Det er bl.a. gjennom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge at Nærings- og handelsdepartementet har midler til å sikre en mer miljøvennlig skipsfart. Bl.a. er utvikling av brenselcelleteknologi på skip blitt mulig takket være en samlet støtte fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge på hhv. 34 og 5 mill. kroner. Det foreslås bevilget betydelige midler til maritim forskning og innovasjon gjennom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge i statsbudsjettet for 2009.

Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og miljøvennlige varer og tjenester

Regjeringen la i oktober 2007 fram «Stø kurs» – Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer. I statsbudsjettet for 2008 ble bevilgningene til ordninger for maritim forskning og innovasjon i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge økt med 60 mill. kroner.

Skipsfarten har en fordel sammenlignet med øvrige transportformer ved at skip har mulighet til å transportere store godsmengder med høy energieffektivitet og lave utslipp. I tillegg gir infrastrukturen til sjøtransport begrensede naturinngrep. Det er likevel en rekke miljøutfordringer knyttet til skipsfart. Den raske etterspørselen etter transporttjenester vil med dagens teknologi utfordre rammene for en bærekraftig utvikling. I tillegg er det økt fokus på miljøvennlige løsninger som innebærer at et skip designes, bygges, utstyres, driftes og resirkuleres på en måte som bidrar til minst mulig utslipp. Regjeringen er opptatt av at de norske maritime næringene skal ligge i front på miljøområdet. Dette krever sterk norsk satsing på forskning og innovasjon og vilje til å gå foran i implementering av nye miljøvennlige løsninger.

I forbindelse med oppgjøret av skattekredittene fra den forrige rederiskatteordningen har rederiene anledning til å benytte inntil en tredjedel av beløpet til miljøtiltak. Dette vil gi positive miljøeffekter, bidra til å oppfylle næringens miljøambisjoner og gi verdiskaping og sysselsetting i utstyrsindustrien. Miljøavtalen for å oppnå Norges forpliktelse gjennom Gøteborg-protokollen vil også føre til verdiskaping og sysselsetting i utstyrsindustrien.

Departementet arbeider med en innovasjonsmelding som skal legges fram i 2008. En viktig del av meldingen er innovasjon i miljøvennlige teknologier. Det er en ambisjon at Norge skal bli et foregangsland på utvikling og bruk av miljøteknologi. Dette krever imidlertid en betydelig, langsiktig og koordinert offentlig satsing for å bidra til utvikling og anvendelse av gode og effektive teknologiløsninger nasjonalt og globalt. For å sikre interesse og deltakelse fra norsk næringsliv, skal det legges til rette for økt verdiskaping i norsk næringsliv som satser på miljøteknologi. Utfordringene er mange og innebærer bl.a. kompetanseoppbygging i virkemiddelapparatet og bedre koordinering mellom virkemidler for forskning og innovasjon, og miljøreguleringer for å danne et godt grunnlag for et effektivt samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og kunnskapsaktører.

Resultatområde 1 – underområde 4: Friluftsliv

Som en oppfølging av Soria Moria-erklæringen la departementet i desember 2007 fram en reiselivsstrategi som har bærekraftig reiseliv som et av tre hovedmål. Det ble i 2005 igangsatt et prosjekt gjennom stiftelsen Grip for å utvikle et konsept for økoturisme. Prosjektet omfatter produkt- og profilutvikling av småskala, naturbaserte reiselivsbedrifter med fokus på miljø og kvalitet. Stiftelsen GRIP gikk konkurs i 2008. Innovasjon Norge har overtatt økoturismekonseptet og vurderer videre drift. Nærings- og handelsdepartementet leder et arbeid med å se på hvordan nasjonalparker og andre vernede områder kan benyttes i reiselivssammenheng. I tillegg har Innovasjon Norge gjennomført et pilotprosjekt om bærekraftig reiseliv, som vil bli fulgt opp videre.

Resultatområde 4 – underområde 3: Langtransporterte luftforurensninger

1. januar 2007 ble det innført en NO_X-avgift (nitrogenoksid). Formålet med en avgift er at den, sammen med andre virkemidler, skal bidra til å oppfylle NO_X-forpliktelsen i Gøteborg-protokollen. Avgiften avgrenses geografisk i tråd med protokollens virkeområde. Dette innebærer f.eks. at utslippene fra utenriks sjøfart ikke omfattes av avgiften.

Avgiften omfatter utslipp fra skip, fiskefartøyer, fly og dieseldrevet jernbanetrafikk med samlet framdriftsmaskineri med effekt over 750 kW. Tilsvarende omfattes kjeler og turbiner i energianlegg med effekt over 10 MW.

I Stortingets behandling av budsjettet for 2007 ble det enighet om at det skulle åpnes for miljøavtaler mellom staten og avgiftspliktige. Ved inngåelse av en miljøavtale vil det gis midlertidig fritak fra NO_X-avgift. Avtalen mellom staten og 14 næringsorganisasjoner ble undertegnet i mai 2008 og avgiftsfritaket ble godkjent av ESA 16. juli 2008. Avtalen vil redusere NO_X-utslippene med om lag 30 000 tonn innen utgangen av 2011.

På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen mellom staten og næringsorganisasjonene har regjeringen valgt å trekke inn bevilgningen for NO_XRED-programmet for 2008 og 2009. Dette vil bli avklart i budsjettbehandlingen for 2009. Det er likevel satt av 20 mill. kroner til utvikling av NO_X-relatert teknologi under ordningen Maroff i Norges forskningsråd også i 2008.

Av de økte midlene vedtatt i statsbudsjettet for 2008 til maritim forskning og innovasjon, er det avsatt 25 mill. kroner under Innovasjon Norge til miljøprosjekter i de maritime næringer og utvikling av nærskipsfartsflåten. Midlene vil kunne benyttes både til tilskudd og lån.

Arbeide aktivt i IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Resultatområde 1 – underområde 3: Fremmede arter og GMO

I februar 2004 ble det vedtatt en ny konvensjon i IMO som skal sørge for bedre kontroll av skips ballastvann. Norge tiltrådte konvensjonen i mars 2007. Konvensjonen trer i kraft så snart minst 30 land, hvis samlede handelsflåte utgjør minst 35 pst. av verdens samlede tonnasje, har ratifisert, akseptert eller tiltrådt konvensjonen. Pr. i dag er det kun 13 land som har ratifisert konvensjonen.

Resultatområde 3 – underområde 3: Oljeforurensning

I 2005 vedtok EU nye regler for å bekjempe av forurensning fra skip ved introduksjon av straffebestemmelser som dekker forurensning som følge av forsettlige og grovt uaktsomme handlinger i EU-farvann og tilliggende internasjonalt farvann. Rettsakten er EØS-relevant, men straffebestemmelsene omfattes ikke av EØS avtalen. For øvrig er Norge positiv til samarbeid med EU om bekjempelse av forurensning fra skip. I tillegg til utfasing av tungolje globalt har Norge fremmet forslag til IMO om forbud mot bruk av tungolje for skip i Antarktis. Ny skipssikkerhetslov trådte i kraft 1. juli 2007. Loven gjelder for norske skip uansett hvor de befinner seg. Loven gis anvendelse innenfor norsk territorialfarvann ved Svalbard og Jan Mayen. Dette åpner for å kontrollere utenlandske skip på Svalbard gjennom havnestatskontroll.

Resultatområde 3 – underområde 1: Helhetlig hav- og vannforvaltning

Skipsfart er en viktig faktor for økt aktivitet i Nordområdene. Helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten viser til forventet økning av sjøtransport i dette havområdet. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen er det identifisert enkelte områder som framstår som særlig verdifulle og sårbare i miljø- og ressursmessig forstand, og som derfor krever særskilt aktsomhet. Det kan nevnes at Norge gjennom IMO har fått godkjent seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø–Røst for trafikk som representerer en vesentlig miljørisiko. IMO arbeider for tiden med en revisjon av MARPOL Anneks V om søppel. Dette var et av tiltakspunktene i planen for helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Arbeidet med forvaltningsplanen vil fortsette.

Det arbeides nå med en forvaltningsplan for Norskehavet. Skipstrafikken langs Norskekysten øker i takt med den generelle økonomiske utviklingen i Norge og i verden forøvrig. Økt petroleumsaktivitet både i Norskehavet og Barentshavet bidrar også til vekst i skipstrafikken gjennom Norskehavet. Siden sjøtransporten er en internasjonal næring, fastlegges rammebetingelsene for en sikker, miljøvennlig og effektiv sjøtransport i stor grad på internasjonalt nivå, og den reguleres i stor utstrekning gjennom internasjonal rett. Det internasjonale regelverket legger dermed viktige rammer for Norges regulering av sjøtransporten i Norskehavet.

Resultatområde 3 – underområde 5: Avfall og gjenvinning

IMO ble i 2005 enig om å utvikle et rettslig bindende regime for å sikre forsvarlig opphugging av skip. Norge har i flere år vært en pådriver for å få til et nytt regelverk som innebærer klare forpliktelser rettet mot skipsfarten og mot opphuggingsstedene. Man har blitt enige i IMO om å utvikle regler som skal gjelde gjennom hele skipets livssyklus for å sikre en trygg og forsvarlig opphugging. Regelverket vil stille krav til skipets design og konstruksjonsfase og til avslutning av skipets ordinære drift for å minimalisere bruk av farlige stoffer om bord. Konvensjonen skal vedtas på diplomatkonferanse i Hong Kong, Kina i mai 2009.

Grønn stat

Miljøledelse i Nærings- og handelsdepartementet

Departementet har innført miljøledelse i sin virksomhet. Krav til miljøledelse er også tatt opp i styringsdialogen med underliggende virksomheter. I departementet er det iverksatt en kartlegging av ulike indikatorer av betydning for miljøarbeidet og hvordan disse skal følges opp i styringen av virksomheten. Dette omfatter også oppfølging av tiltak i handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Nils E. Joachim Høegh-Krohn mottok kr 2 200 000 i lønn for 2007. Annen godtgjørelse utgjorde kr 254 000, mens livpremie og forsikringer utgjorde kr 193 000. Selskapet har inngått en innskuddsbasert pensjonsordning som gjelder alle ansatte.

Electronic Chart Centre AS

Administrerende direktør Asbjørn Kyrkjeeide mottok i 2007 lønn på kr 924 978. Annen godtgjørelse var på kr 10 163, mens ytelse til pensjonsforpliktelser utgjorde kr 72 430. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse og avtalefestet pensjon fra 62–67 år. Administrerende direktør har ingen etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Administrerende direktør Robert Hermansen mottok i 2007 lønn på kr 2 463 000. Annen godtgjørelse utgjorde kr 23 000. Pensjonen utgjør 66 pst. av lønn som er ordinær pensjonsordning i selskapet. Administrerende direktør har ingen etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Selskapene har felles administrerende direktør og styre. Administrerende direktør Oddvar Midtkandal mottok lønn på kr 771 492 og andre godtgjørelser med kr 19 509 i 2007. Administrerende direktør har ingen pensjonsordning eller etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Entra Eiendom AS

Konst. administrerende direktør Torodd Bøystad mottok lønn på kr 2 280 000 og andre godtgjørelser med kr 139 000 i 2007. Pensjonsutgifter til Statens Pensjonskasse utgjorde kr 89 000. Administrerende direktør har rett til etterlønn begrenset til 12 måneder ved opphør av ansettelsesforholdet.

Flytoget AS

Administrerende direktør Thomas Havnegjerde mottok lønn på kr 1 641 000 og annen godtgjørelse med kr 135 000 i 2007. Pensjonskostnadene utgjorde kr 313 000. Ordinær pensjon for administrerende direktør er 66 pst. av lønn forutsatt full opptjening ved fylte 67 år. For ansatte med lønn over 12 G er det en tilleggsdekning for å sikre at de oppnår 66 pst. av lønnen. Administrerende direktør har avtale om etterlønn i seks måneder, alt avhengig av arbeidets opphør. Etterlønn samordnes fullt ut med andre arbeidsinntekter.

Mesta AS

Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen mottok kr 2 647 434 i lønn og annen godtgjørelse med kr 109 769 i 2007. Pensjonsutgifter utgjorde kr 233 465. Administrerende direktør har avtale om seks måneders lønn i oppsigelsestiden og 12 måneders etterlønn. Administrerende direktør er medlem av selskapets kollektive pensjonsordning og har rett til 60 pst. av lønnen ved oppnådd pensjonsalder. Administrerende direktør har rett til å fratre ved fylte 62 år.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Gunn Ovesen mottok i 2007 kr 1 759 000 i lønn. Øvrige godtgjørelser utgjorde kr 96 000. Pensjonskostnadene var kr 106 000. Det er ikke inngått noen etterlønnsavtale med administrerende direktør ut over ordinære oppsigelsesvilkår på seks måneder.

SIVA SF

Administrerende direktør Harald Kjelstad mottok i 2007 lønn på kr 1 256 000. Annen godtgjørelse utgjorde kr 119 000. Pensjonskostnadene utgjorde kr 4 809 000. Under gitte forutsetninger har administrerende direktør rett og/eller plikt til å fratre sin stilling. Han har likevel rett til å arbeide som seniorkonsulent og opprettholde lønn og andre ytelser inntil redusert arbeidsplikt kan iverksettes fra fylte 60 år, eller ved full pensjonering fra og med 67 år. Redusert arbeidsplikt innebærer inntil 50 pst. av full stilling og 66 pst. av full lønn. Pensjonsrettighetene, som også omfatter pensjonsmessig dekning for lønn over 12 G, opprettholdes som om han var fullt yrkesaktiv.

Statkraft SF

Konsernsjef Bård Mikkelsen mottok i 2007 lønn på kr 3 013 039 i 2007. Andre ytelser var kr 238 784. Pensjonskostnaden utgjorde kr 4 012 885. Pensjonsalder er 65 år med 66 pst. av årslønnen. Ved fylte 62 år har hver av partene rett til å avslutte ansettelsesforholdet som konsernsjef med overgang til rådgiverstilling med 66 pst. lønnskompensasjon fram til fylte 65 år. Medlemmene av konsernledelsen, med unntak av konsernsjef, har rett til en årlig bonus på inntil kr 200 000. Bonusen utbetales basert på oppnåelse av individuelt fastsatte mål.

Definisjoner

• Ledende ansatte omfatter daglig leder og andre ledende ansatte, jf. Ot.prp. nr. 55 (2005–2006), som viser til regnskapsloven og allmennaksjelovens regler om «ledende ansatte».

• Med kompensasjonsordning menes i disse retningslinjene en lønnspakke bestående av ett eller flere av følgende elementer: Fast lønn, variabel lønn (bonus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende) og andre goder (pensjonsytelser, etterlønnsordninger, frynsegoder og tilsvarende).

• Med opsjoner som avlønningsform menes her rett til å kjøpe aksjer til på forhånd avtalt pris. Retningslinjene sidestiller opsjonsavtaler hvor eventuell gevinst utbetales direkte uten foregående fysiske transaksjoner (syntetiske opsjoner) med alminnelige opsjoner, jf. regnskapslovens krav til rapportering.

• Med aksjeprogram menes ordninger med direkte aksjeeierskap uten foregående opsjon. Dette kan innebære at den ansatte får aksjen som betaling, rabatt for aksjekjøp eller bonusutbetaling med betingelse om å kjøpe aksjer. Retningslinjene omfatter ikke aksjespareprogram for alle ansatte.

• Sluttvederlag omfatter her kompensasjoner i tilknytning til fratredelse, og kan inneholde etterlønn, andre finansielle ytelser og naturalytelser.

Hovedprinsipper for fastsettelse av kompensasjonsordninger

• Lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper.

• Hovedelementet i en kompensasjonsordning bør være den faste grunnlønnen.

• Kompensasjonsordningene må utformes slik at det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på grunn av eksterne forhold som ledelsen ikke kan påvirke.

• De enkelte elementer i en lønnspakke må vurderes samlet, med fast lønn, eventuell variabel lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag som en helhet. Styret skal ha en oversikt over den samlede verdi av den enkelte leders avtalte kompensasjon.

• Det er hele styrets ansvar å fastsette retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Daglig leders godtgjørelse fastsettes av styret.

• Styret må påse at lederlønnsordningene ikke gir uheldige virkninger for bedriften eller svekker selskapets omdømme.

• Godtgjørelse for styrearbeid skal ikke være prestasjonsbasert eller variabel.

• Personer i ledelsen skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i andre selskaper i samme konsern.

• Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene kan opprettholdes.

Opsjoner

Opsjoner og andre opsjonslignende ordninger skal ikke benyttes i selskaper der staten har eierandel.

Aksjeprogrammer

Aksjeprogrammer kan benyttes dersom det er særlig egnet til å nå langsiktige mål for selskapets utvikling, og der de bransjemessige forhold ligger til rette for bruk av slike ordninger. Aksjebasert avlønning må utformes slik at den bidrar til langsiktig innsats for selskapet, og bør innebære bindingstid på aksjene på minst to år.

Variabel lønn

Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende prinsipper:

• Det må være klare sammenhenger mellom de mål som ligger til grunn for den variable lønnen og virksomhetens mål.

• Variabel lønn må være basert på objektive, definerbare og målbare kriterier.

• Kriteriene skal være basert på forhold lederen kan påvirke.

• Flere relevante målekriterier bør legges til grunn.

• En ordning med variabel lønn må være transparent og klart forståelig. Ved redegjørelse for ordningen er det vesentlig å få belyst den forventede og den maksimale utbetalingen for hver enkelt deltager i programmet.

• Ordningen skal være tidsbegrenset.

• Samlet variabel lønn det enkelte år bør ikke overstige 6 måneders fastlønn, med mindre særskilte hensyn tilsier det.

Pensjonsytelser

• Pensjonsvilkår skal være på linje med andre ansattes vilkår i selskapet.

• I den grad det avtales lavere pensjonsalder enn folketrygdens pensjonsalder på 67 år, skal pensjonsalderen som hovedregel ikke settes lavere enn 65 år.

• Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkt i opptjeningstid som gjelder for tilsvarende andre ansatte i virksomheten.

• Det skal tas hensyn til pensjon som er opptjent fra andre stillinger.

• Samlet kompensasjonsgrad bør ikke overstige 66 pst. av lønn. Lavere pensjonsalder enn 65 år skal føre til et lavere pensjonsnivå.

• Der virksomheten er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet, bør samlet pensjonsgrunnlag ikke overstige 12 G, med mindre konkurransemessige hensyn tilsier det.

• Pensjonsutbetalingene skal reguleres i takt med pensjonene i folketrygden og ikke med utgangspunkt i lønnsbetingelsene for den aktuelle stilling.

• Styret må ha oversikt over de totale kostnadene av pensjonsavtalen før den inngås.

Sluttvederlag

• I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven kan det avtales sluttvederlag. Sluttvederlag bør ikke benyttes ved frivillig avgang.

• Sluttvederlag bør ikke overstige 12 måneders fastlønn i tillegg til eventuell lønn i oppsigelsestiden.

• Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv eier av, skal sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten. Reduksjon kan først skje etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute.

• Sluttvederlaget kan holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd.