3 Ny struktur i Fiskeridirektoratet og omstillingsbehov
3.1 Omorganisering av Fiskeridirektoratet sentralt
Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt skal fra 1. januar 2003 skilles ut fra direktoratet og etableres som egen institusjon. Dette vil sammen med overføring av kvalitetskontroll av sjømat til et felles mattilsyn, innebære en stor endring i Fiskeridirektoratets portefølje. Framtidige oppgaver i Fiskeridirektoratet vil være:
ressursforvaltning og -kontroll
havbruksforvaltning og -kontroll
oppgaver knyttet til de marine næringers bruk av hav og kystsone.
For å sikre optimal ressursutnyttelse og god tilpasning til samarbeidet med det nye mattilsynet er det nødvendig å foreta en omorganisering av direktoratet sentralt og regionalt. Målet er en mer effektiv og brukervennlig etat.
Fiskeridepartementet har etter forslag fra fiskeridirektøren besluttet at direktoratet sentralt skal deles inn i tre fagavdelinger, to støtteavdelinger og en stabsfunksjon.
Fagavdelingene er:
Ressursforvaltningsavdelingen
Havbruks- og kystsoneavdelingen
Statistikk- og dokumentasjonsavdelingen.
Den nye avdelingsstrukturen skal etableres tidlig i 2003.
3.2 Omorganisering av regionkontorstrukturen
Regjeringen ga 4. juli 2002 sin tilslutning til at Fiskeridirektoratets regioner skulle reduseres fra ni til fem. Dette ble fastsatt ved kongelig resolusjon 16. august 2002. Regioninndelingen samsvarer med Mattilsynets kystregioner, med unntak av en region som dekker kysten Rogaland - svenskegrensen. Fiskeridirektoratets framtidige regionkontor vil være:
Fylke(r) | Sted |
Troms og Finnmark | Tromsø |
Nordland | Bodø |
Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal | Ålesund |
Sogn og Fjordane og Hordaland | Måløy |
Rogaland, Agderfylkene, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold | Egersund |
Overgangen fra ni til fem regioner skal sluttføres senest fra 1. januar 2004, dvs. samtidig med at Mattilsynets åtte regionkontorer etableres.
3.2.1 Omstillingskostnader
Fiskeridirektoratet har på usikkert grunnlag anslått omstillingskostnadene knyttet til å redusere antall regionkontorer fra ni til fem til om lag 5 mill. kroner. Det fremmes forslag om øke kap. 1030 Fiskeridirektoratet, post 01 Driftsutgifter med 3,5 mill. kroner i 2003 for å dekke omstillingskostnader knyttet til endringer i regionstrukturen. Dette innebærer at Fiskeridirektoratet må dekke resterende omstillingskostnader innenfor egen budsjettramme.
3.3 Omstrukturering av de lokale fiskerikontorene
Fiskeridirektoratets lokale fiskerikontor er vedtatt redusert fra 50 til 19 kontorer. Når sjømattilsyn nå blir en del av det felles mattilsynet, vil deler av denne strukturen måtte vurderes pånytt fordi Fiskeridirektoratet mister en av sine tre tilsynsoppgaver. Eksempelvis vil lokalkontoret i Oslo, som kun har oppgaver knyttet til kvalitet og trygghet ved sjømat, ikke bli drevet videre når oppgaveporteføljen og de ansatte flyttes til det nye felles Mattilsynet.
Det er naturlig at Fiskeridirektoratets lokalkontorer skal ha en geografisk plassering som avspeiler direktoratets gjenværende oppgaver innen ressurs- og havbruksområdet samt oppgaver knyttet til de marine næringers bruk av hav og kystsone.
3.4 Andre tiltak
Fiskeridepartementet er i ferd med å delegere både forskrifts- og vedtakskompetanse til Fiskeridirektoratet. Vedtakskompetanse skal blant annet flyttes nærmere brukerne til regionene, med direktoratet sentralt som klageinstans.
Det vil bli lagt stor vekt på å ta i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i oppgaveløsningen på flere fagområder. Dette gjøres både for å effektivisere og forenkle internt i fiskeriforvaltningen og for å kunne tilby elektroniske døgnåpne tjenester til de næringsdrivende. Det er fremdeles uutnyttede muligheter i forhold til å kunne bruke IKT i samspillet mellom etaten, næringenes organisasjoner og andre statlige etater.
3.5 Samlet vurdering
Fiskeridepartementet mener ovennevnte omorganiseringer og tiltak vil resultere i en mer målrettet etat med fokus på det som fremover vil være Fiskeridirektoratets oppgaver. Færre regionkontor og lokale fiskerikontor vil være mer kostnadseffektivt, blant annet ved at administrative oppgaver samles. Samtidig innebærer omorganiseringen at næringen gjennomgående får større enheter å forholde seg til. Dette bør gi et bedre og mer allsidig servicetilbud gjennom tverrfaglig kompetanse, mer stabile og fleksible kontorer med bedre tilgjengelighet. Utviklingen innenfor blant annet IKT reduserer betydningen av geografiske avstander.