Del 1
Samordning og delvis utlokalisering av den sentrale forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidler

1 Innledning

I proposisjonen inviteres Stortinget til å gjøre vedtak om hovedmodell for organiseringen av den sentrale forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidler, samtidig som det settes krav til lokaliseringssted ved utlokalisering. Departementet tar sikte på å komme tilbake med forslag til konkret lokaliseringssted i løpet av vårsesjonen 1999. Departementet vil etter at hovedmodell er vedtatt utrede nærmere selve gjennomføringen av omorganiseringen. Dette vil en komme tilbake til i forbindelse med nødvendige lovendringsforslag og budsjettforslag.

1.1 Sammendrag

Formålet med samordningen er dels behovet for å effektivisere den statlige styringen av viktige virkemidler i landbrukspolitikken, dels medvirke til en mer rasjonell og effektiv ressursbruk. Den sentrale forvaltning det her gjelder er virksomhetene Statens Kornforretning, Statens Landbruksbank, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt. Samtidig med samordningen har en også vurdert utlokalisering av hele eller deler av forvaltningen. I den forbindelse er det foretatt en ekstern utredning av Statskonsult, som har utredet fire hovedmodeller, hvorav en innebærer samordning til én enhet i Oslo mens de øvrige modellene innebærer hel eller delvis utlokalisering, jf pkt 1.2 nedenfor. I kap 2 har departementet gitt en nærmere omtale av de aktuelle virksomhetene og viktige særtrekk ved disse. I kap 3 er det redegjort for erfaringer fra enkelte andre utflyttingsprosesser. I kap 4 gis en nærmere omtale av de aktuelle modellene, Statskonsults og departementets utredninger og vurdering av påregnelige kostnader, samt enkelte budsjettmessige forhold. Etter Statskonsults vurdering bør de fire virksomhetene samordnes i én institusjon, og institusjonens oppgaver og organisering bør gjennomgås i sin helhet. Etter Statskonsults vurdering kan institusjonen lokaliseres utenfor Oslo. Statskonsult har også hatt som mandat å vurdere krav til utlokaliseringssted. Dette er nærmere omtalt under kap 5. De to utredningene har vært på høring og en oppsummering av høringsuttalelsene fremgår av kap 6. Departementets samlede vurdering og konklusjon fremgår av kap 7. Ut fra en helhetsvurdering finner departementet å tilrå en organisering i to atskilte virksomheter hvor tilskuddsenheten utlokaliseres mens markedsenheten blir i Oslo. Det er her lagt vekt på en rekke forhold som god styringsdialog, kundevennlighet, distriktshensyn, hensyn til de ansatte samt kostnader ved samordning/utflytting. I kap 8 gis en kort gjennomgang av lovendringer som må gjøres i forbindelse med omorganiseringen.

1.2 Bakgrunn og formål

De landbrukspolitiske virkemidlene krever et betydelig oppfølgingsarbeid. Forvaltningen av virkemidlene er delt mellom en rekke institusjoner. En del av disse institusjonene er direkte underlagt Landbruksdepartementet, mens andre har en friere stilling i forhold til departementet. Landbruksdepartementet har sett behov for å vurdere en mer enhetlig organisering av den sentrale forvaltningen av en rekke av markeds- og tilskuddsordningene under jordbruksavtalen. Dette forholdet har vært omtalt bl.a i St prp nr 1 (1996-97) for Landbruksdepartementet, side 15 og i St prp nr 70 (1996-97) Jordbruksoppgjøret 1997, der det på side 44 bl.a heter:

«Forvaltningen av jordbruksavtalens virkemidler skjer i dag via Statens Kornforretning, Statens Landbruksbank, Omsetningsrådet og flere offentlige og halvoffentlige organer. Både Omsetningsrådet og Statens Kornforretning er tilført nye oppgaver og enheter i det siste. Det skal settes i gang en utredningsprosess for å gjennomgå forvaltningen av jordbruksavtalens virkemidler, også vurdert opp mot det nye økonomireglementet i staten. Siktemålet er å skape en mer enhetlig og samordnet forvaltning.»

Formålet med en slik samordning vil dels være å effektivisere forvaltningen og samordningen av viktige virkemidler i landbrukspolitikken, dels medvirke til en mer rasjonell og effektiv ressursbruk. Det er virksomheten i følgende institusjoner som er vurdert samordnet:

Statens Kornforretning, Statens Landbruksbank, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt. Institusjonene er lokalisert i Oslo. Statens Kornforretning og Statens Landbruksbank har en del av sin virksomhet lokalisert utenfor Oslo. De berørte institusjoner har til sammen om lag 235 årsverk fordelt på om lag 255 tilsatte. Av disse er om lag 50 tilsatte lokalisert utenfor Oslo hvorav 39 ved Statens Landbruksbanks tre distriktskontorer i Bergen, Trondheim og Tromsø.

Det er i henhold til lover og andre bestemmelser oppnevnt styrer for deler av virksomheten. Det gjelder Statens Kornforretning i henhold til kornloven, Statens Landbruksbank i henhold til landbruksbankloven, Styret for Naturskadefondet i henhold til naturskadeloven, Omsetningsrådet i henhold til omsetningsloven og Fraktnemnda for slakt i henhold til jordbruksavtalen.

På denne bakgrunn vedtok regjeringen 23. april 1998 at Landbruksdepartementet skulle utrede en samordning av den sentrale forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidlene. I forbindelse med samordningen er det også vurdert å flytte virksomheten eller deler av den ut fra Oslo. Spørsmålet om utflytting har vært en viktig del av utredningen. I den forbindelse viser en til regjeringens Voksenåsenerklæring der det bl.a heter (side 30):

«Staten må gå foran når det gjelder å desentralisere sin virksomhet. Erfaringene med å legge statlige foretak til distriktene er gode. Offentlig virksomhet har bidratt til at det er skapt kreative miljøer og tilført kompetanse som har bidratt til en positiv utvikling i næringsfattige strøk av landet. Informasjonsteknologien har bidratt til å redusere avstandsulemper og skapt nye muligheter for desentralisering av statlig virksomhet. En sentrumsregjering vil nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal utrede hvordan en bl.a. ved hjelp av ny teknologi, kan desentralisere statlig virksomhet.»

Det er regjeringens vurdering at forvaltning av statlige virkemidler som har bredt nedslagsfelt i distrikts-Norge bør ligge til rette for utflytting.

De ordninger som Statens Kornforretning, Statens Landbruksbank, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt forvalter retter seg dels mot markedsaktører (importvern, pris-, frakt- og markedsordninger) og dels mot primærprodusenter i jordbruket gjennom fylkesmennene og kommunens forvaltningsapparat (lånevirksomhet, direkte tilskudd, investerings- og miljøordninger samt næringsutviklingstiltak). Institusjonenes tilknytningsform til Landbruksdepartementet varierer, men fellesnevneren er at alle utfører statlige forvaltningsoppgaver på vegne av departementet. Landbruksdepartementet har i sitt arbeid med saken lagt til grunn at institusjonene bør samles i én eller to enheter. Den nye virksomheten(e) forutsettes å være statlig(e) forvaltningsorgan underlagt Landbruksdepartementet. Hovedbegrunnelsen for dette er at statlige tilskuddsordninger som hovedregel bør forvaltes av statlige organer, noe som også er lagt til grunn i økonomireglementet for staten.

Det ble videre lagt til grunn for arbeidet at utredning av samordningen skulle skje på grunnlag av fire alternativer. Alternativene er:

1. Markedsforvaltning og tilskuddsforvaltning samordnes i én institusjon i Oslo

2. Markedsforvaltning og tilskuddsforvaltning samordnes i én institusjon utenfor Oslo

3. Virksomheten samordnes i to institusjoner, markedsenheten lokaliseres i Oslo og tilskuddsenheten utenfor Oslo.

4. Virksomheten samordnes i to institusjoner som begge lokaliseres utenfor Oslo

I sitt vedtak forutsatte regjeringen at alle tilsatte i de nåværende institusjoner skal tilbys stilling i den (de) nye institusjonen(e).

Etter regjeringens vedtak er det foretatt to utredninger. Den ene utredningen, utført av Statskonsult etter oppdrag fra Landbruksdepartementet, har i henhold til regjeringens vedtak bl.a vurdert kostnader, effektiv bruk av ressursene, kundevennlighet og mulighetene for god styringsdialog ved de 4 alternativene nevnt ovenfor. Den har også vurdert krav til eventuelle utlokaliseringssteder. En arbeidsgruppe i Landbruksdepartementet har med faglig bistand fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurdert de administrative konsekvensene, ansattes rettigheter og forhold til faglovene. Her inngår også en estimering av eventuelle ventelønnskostnader. Begge utredningene følger som utrykt vedlegg til proposisjonen.

Utredningene ble ferdigstilt 11. september, og sendt på høring 14. september med høringsfrist 16. oktober 1998. Landbruksministeren fastsatte høringsfristen til 5 uker. Høringsfristen må sees på bakgrunn av at lederne og representanter for de tilsatte i de fire berørte institusjonene har fått innsyn i utredningsarbeidet underveis ved deltakelse i en referansegruppe og gjennom dette kunne komme med merknader til arbeidet. Høringsuttalelsene følger som utrykt vedlegg til proposisjonen.

Regjeringen legger i denne proposisjonen, med basis i utredningene og høringsuttalelsene, fram forslag til framtidig organisering mv av den sentrale forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidlene. I proposisjonen redegjøres det også for hvilke krav som må stilles til lokaliseringssted. Stedsvalg utover det som fremkommer i de fire alternativene behandles ikke i denne proposisjonen. Departementet tar sikte på å komme tilbake til stedsvalget i løpet av vårsesjonen 1999.

En omorganiseringsprosess skaper usikkerhet for de som berøres av utflyttingen i de berørte institusjoner. Dette virker i betydelig grad inn på driften. Regjeringen mener derfor at det er viktig at perioden med usikkerhet gjøres så kort som mulig. Av hensyn til driften i de berørte institusjonene er det derfor viktig at valg av hovedmodell skjer så snart som mulig.

2 Nærmere om virksomhetene

2.1 Statens Landbruksbank

Statens Landbruksbank er opprettet ved lov av 5. februar 1965, og er en forvaltningsinstitusjon under Landbruksdepartementet. Virksomheten er departementets sentrale organ for iverksetting av arbeid med næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket og utviklingstiltak knyttet til kulturlandskap og miljø. Institusjonen har følgende virksomhetsområder:

• Nærings- og bygdeutvikling

• Kulturlandskap- og miljøtiltak

• Tilskuddsforvaltning

• Utlånsvirksomhet

Statens Landbruksbank gir tilskudd og lån til ulike prosjekter og investeringer i tradisjonelt landbruk, miljøtiltak og nye næringer. En viktig oppgave er forvaltningen av de sentrale bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) som bl.a nyttes til nyskaping i landbruket. En viktig oppgave er også å utarbeide, samle inn og formidle kompetanse innenfor nærings- og bygdeutvikling. I tillegg kommer forvaltningsoppgaver som klagebehandling etter forskrift om midler til bygdeutvikling, som tildeles av fylkesmannen, og klager på delingssaker etter jordloven. Statens Landbruksbank bistår departementet med utarbeidelse av forskrifter for ordningene og ved utredningsarbeid innen sitt ansvarsområde. Videre har institusjonen sekretariatsansvar for Landbrukets utviklingsfond, Statens naturskadefond og Fond for etterutdanning og driftsøkonomiske tiltak i landbruket. De viktigste samarbeidspartene er fylkesmennenes landbruksavdelinger, kommunene, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og forsknings- og kompetansemiljøer.

Statens Landbruksbank har eget styre med ansvar for driften og en administrerende direktør som er daglig leder. Styret er samtidig styre for Landbrukets utviklingsfond. Foruten hovedkontoret i Oslo er det tre avdelingskontorer, i Bergen, Trondheim og Tromsø. Det utføres her bl.a landsdekkende tjenester rettet mot utvikling av nye næringstiltak.

I Statens Landbruksbank er det pr 1.8.98 tilsatt tilsammen 112 personer, hvorav 39 ved avdelingskontorene i Bergen, Trondheim og Tromsø. De tilsatte er statlige tjenestemenn.

2.2 Statens Kornforretning

Statens Kornforretning ble opprettet ved lov av 22. juni 1928 nr 27 om landets kornforsyning. Dagens hovedoppgaver i Statens Kornforretning omfatter administrasjon av:

• Markedsordningen for korn

• Det tollbaserte importvernet for alle jordbruksvarer, herunder markedsovervåking

• Tilskuddsordninger til landbruksbasert næringsmiddelindustri

• Produksjonstillegg og velferdsordninger i primærproduksjon

• Katastrofeordningene i planteproduksjon mv

• Beredskapslagring for korn

• Omleggingstilskudd til økologisk jordbruk

Fra slutten av 80-årene er Statens Kornforretning blitt tillagt flere nye oppgaver. De største endringene har imidlertid skjedd etter 1.1.95 i forbindelse med at Norge implementerte den nye WTO-avtalen og et tollbasert importvern ble innført. Statens Kornforretning administrerer i dag det tollbaserte importvernet for landbruksvarer. Fra 1. mars 1996 ble forvaltningen av flere sentrale tilskuddsordninger rettet mot primærprodusenter i jordbruket overført fra Landbruksdepartementet til institusjonen.

Statens Kornforretning er en forvaltningsbedrift underlagt Landbruksdepartementet. Departementet har instruksjonsmyndighet innenfor alle områder der virksomheten har fått delegert myndighet. Statens Kornforretning bistår departementet med utarbeidelse av forskrifter for ordningene og ved utredningsarbeid innen sitt ansvarsområde. Virksomheten har et eget styre med ansvar for driften og for forvaltningen av markedsordningen for korn. Den daglig driften ledes av administrerende direktør.

Statens Kornforretning forholder seg direkte til handelsnæringen og næringsmiddelindustrien, fylkesmennene og produsenter. Statens Kornforretning har også omfattende kontakt med andre offentlige institusjoner og har bl.a inngått en samarbeidsavtale med Toll- og avgiftsdirektoratet.

Pr 1.8.98 er det 103 tilsatte i virksomheten, hvorav 17 er plassert ved laboratoriene i Moss, Melsomvik, Hamar og Stjørdal. Disse arbeider i hovedsak med analyse av korn som ledd i kjøpeplikten for norsk korn. Videre er én medarbeider plassert i Harstad. Statens Kornforretning har i tillegg et arbeidsgiveransvar for 24 tilsatte som ble fristilt etter omorganiseringen i 1995.

De tilsatte er ikke statlige tjenestemenn. Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1997 nr 4 regulerer de tilsattes rettigheter. Statens Kornforretning har egen overenskomst om lønnsvilkår og arbeidstid og følger hovedavtalen mellom Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO) og hovedorganisasjonene i arbeidslivet. De tilsatte er innmeldt i Statens Pensjonskasse.

2.3 Omsetningsrådet

Omsetningsrådets virksomhet er regulert gjennom omsetningsloven av 10. juli 1936. Loven gir Kongen i statsråd fullmakt til å legge omsetningsavgift på produsentenes salgsproduksjon for å finansiere tiltak for å fremme omsetningen av landbruksvarer. Videre fastsetter loven anvendelsen av avgiftsmidlene. Avgiftsmidlene inngår ikke i statsbudsjettet og midlene er ikke statens eiendom. Landbruksdepartementet har imidlertid etter loven et tilsyns- og kontrollansvar for forvaltningen av omsetningsavgiften. Departementet har en begrenset overprøvingsadgang med hensyn til anvendelsen av avgiftsmidlene. I tillegg forvalter Omsetningsrådet midler til avsetningstiltak (markedsregulering) bevilget til oppfølging av jordbruksavtalen.

Omsetningsrådet er et frittstående offentlig organ som styres av et partssammensatt råd på 15 medlemmer og et arbeidsutvalg på 5 medlemmer. Bondeorganisasjonene og samvirkeorganisasjonene har flertall i rådet. Utgiftene til sekretariatet dekkes dels av omsetningsavgiften og dels av de tilskuddsordninger som forvaltes på vegne av departementet. Rådet/arbeidsutvalget fungerer som et styre overfor sekretariatet med hensyn til tilsetting, organisering mm.

Utover den virksomheten som er regulert gjennom omsetningsloven og som er rådets ansvar, har departementet delegert forvaltningen av en rekke tilskuddsordninger og forvaltningsoppgaver til rådets sekretariat. Dette gjelder bl.a:

• Prisutjevningsordningen for melk

• Sekretariat for kvoteordningen for melk

• Tilskuddsordninger innenfor melk-, egg- og grøntsektoren

Sekretariatet bistår også departementet med utarbeidelse av forskrifter for ordningene og ved utredningsarbeid innen sitt ansvarsområde. Departementet har instruksjonsmyndighet overfor all forvaltning knyttet til ordninger under jordbruksavtalen.

Pr 1.8.98 er det 29 tilsatte i sekretariatet. Omsetningsrådet har også arbeidsgiveransvar for 5 tilsatte i Landbrukets Priscentral og 6 tilsatte i Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Det legges til grunn at Landbrukets Priscentral skal inngå i omorganiseringen, mens framtidig organisering og tilknytningsform for Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker vil bli vurdert senere.

De tilsatte i Omsetningsrådet er ikke statlige tjenestemenn. Arbeidsmiljøloven regulerer de tilsattes rettigheter. Omsetningsrådet har inngått egen avtale med de tilsatte om lønn og arbeidstid som innebærer at de følger funksjonæravtalen og hovedavtalen mellom NHO og YS. Virksomheten har egen pensjonsordning.

2.4 Fraktkontoret for slakt

Fraktkontoret for slakt administrerer på vegne av Landbruksdepartementet en rekke tilskudds- og avgiftsordninger i forbindelse med slakterienes omsetning av kjøtt og ull, etter forskrifter gitt av departementet. Fraktkontoret er sekretariat for Fraktnemnda for slakt og Rådet for ullomsetning, og innkrever følgende avgifter:

• Omsetningsavgift på vegne av Omsetningsrådet

• Forskningsavgift på vegne av fondet for forskningsavgift

• Kjøttkontrollavgift på vegne av Statens næringsmiddeltilsyn.

Landbruksdepartementet har faglig instruksjonsmyndighet ovenfor tilskuddsforvaltningen som er delegert Fraktkontoret for slakt. Kontoret bistår departementet med utarbeidelse av forskrifter for ordningene og ved utredningsarbeid innen sitt ansvarsområde. Samarbeidsparter, foruten Omsetningsrådet og Statens Kornforretning, er samvirkeslakterier, private slakterier, ullstasjoner og ullvarefabrikker, foredlingsbedrifter og engrosanlegg. Tilskuddene utbetales via slakteriene.

Driftsutgiftene for Fraktkontoret for slakt dekkes av tilskuddsbevilgningene. Ved kontoret er det pr 1.8.98 tilsatt 7 medarbeidere. De tilsatte er ikke statlige tjenestemenn. Norsk Kjøttsamvirke har det formelle arbeidsgiveransvaret, og tariffavtalene i Norsk Kjøttsamvirke er gjort gjeldende for de tilsatte ved kontoret.

3 Erfaringer fra andre flytteprosesser

Utredningen om samordningen har vært gjort på grunnlag av fire alternativer. Tre av disse alternativene innebærer lokalisering helt eller delvis utenfor Oslo. På denne bakgrunn har Statskonsult i sin utredning sett på erfaringer fra andre flytteprosesser, bl.a Direktoratet for statens skoger og Norsk Polarinstitutt. Erfaringer fra disse flytteprosessene viser at svært få av de tilsatte flyttet med til henholdsvis Namsos og Tromsø. I Direktoratet for statens skoger var det 38 tilsatte på tidspunktet for vedtak om flytting. Avgangen begynte straks Stortinget hadde gjort vedtak om flytting. 34 sluttet før eller i forbindelse med flyttingen, mens 4 flyttet med som en forsøksordning. Av disse har kun én fortsatt i Namsos.

Norsk Polarinstitutt hadde 63 tilsatte som ble omfattet av flytteavtalen i 1994. Av disse flyttet 2 med til Tromsø i 1994 og ytterligere 4 flytter/prøveflytter i 1998. De resterende er enten i ny jobb, i permisjon, går på ventelønn eller er pensjonert. Ut fra disse erfaringene har Statskonsult i kostnadsberegningene lagt til grunn at svært få vil flytte med om hele eller deler av dagens forvaltning i Statens Landbruksbank, Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt flytter ut. Dette er også underbygget i intervju med de tilsatte.

Høringsuttalelsene og forhold som kommer fram i Statskonsults utredning indikerer således at få av de tilsatte i de berørte institusjonene vil flytte med. Departementet mener imidlertid at flytteviljen vil være noe avhengig av hvor langt unna Oslo institusjonen flytter. I beregningene av kostnadene knyttet til ventelønn har departementet gjort to alternative beregninger, 95 % og 50 % frafall. Departementet mener at et frafall på 95 % er mer sannsynlig enn et frafall på 50 % ved utflytting.

Den (de) samordnede institusjonen(e) vil ha stort behov for kontakt med departementet, brukergruppene og forvaltningsapparatet ellers. I dag foregår en stor del av denne kontakten ved møter. I sin utflyttingspolitikk har regjeringen lagt vekt på at møtevirksomhet til dels skal kunne erstattes med moderne kommunikasjonsløsninger (e-post, telefonkonferanser, bilde-overførte konferanser mv) Erfaringer fra Polarinstituttet viser at telefon og e-post brukes i utstrakt grad etter flyttingen. En planlegger også bruk av bilde-overførte møter. Møtevirksomheten er videre blitt mer styrt og planlagt etter flytting, bl.a gjennomfører en flere møter pr reise. Høringsuttalelsene støtter opp under at deler av møtevirksomheten kan erstattes med moderne kommunikasjonsteknologi. Det vises imidlertid også til behovet for personlig kontakt.

Statskonsult har også kartlagt erfaringene med utflytting av jordbruksforvaltningen i Sverige. Representanter for Jordbruksdepartementet i Stockholm og Statens Jordbruksverk i Jønkøping er intervjuet. Fram til 1991 hadde Sverige to institusjoner for den sentrale forvaltning av virkemidlene i jordbruket; Statens jordbruksnämnd og Landbruksstyrelsen. Disse institusjonene ble i 1975 og 1977 flyttet til Jønkøping, et sted med 100 000 innbyggere 30 mil fra Stockholm. I 1991 ble institusjonene slått sammen til én institusjon, Statens Jordbruksverk. Ved flyttingen fra Stockholm ble det holdt tilbake et kontor knyttet til forhandlingene rundt jordbruksoppgjøret og det løpende arbeidet med avtalegrunnlaget. Departementet i Stockholm anså det ikke mulig å flytte alle disse arbeidsoppgavene. Kontoret ivaretok også noe reguleringsmyndighet. Fram til 1990 forårsaket flyttingen betydelig reisevirksomhet mellom Stockholm og Jønkøping. Etter 1990 da jordbruksavtalen ble avviklet i Sverige, er reisefrekvensen redusert. Jordbruksverkets primære oppgave er å være ekspertorgan for Jordbruksdepartementet. Øvrige brukerkontakt er trappet ned. Overfor departementet i Stockholm anvendes moderne kommunikasjonsteknologi, som bilde-overførte møter og liknende.

Erfaringer fra tidligere utflyttingsprosjekter tilsier som nevnt at en svært stor andel av de tilsatte ikke flytter med. Utflytting medfører derfor stor grad av nyrekruttering til institusjonen. Når det gjelder Polarinstituttet, gikk rekrutteringen mye lettere enn forutsatt. Det samme argumentet om tap av kompetent arbeidskraft var gjeldende da en flyttet forvaltningen av virkemidlene over jordbruksavtalen fra Stockholm til Jønkøping. Også her viste rekrutteringen seg å gå lettere enn antatt. Det er verdt å merke seg at en opplevde et skille i rekrutteringsmulighetene etter at Jønkøping fikk høgskole. Da ble tilgangen på kompetent arbeidskraft betydelig bedret.

Den betydelige avgangen av personell ved utflytting skaper problemer for institusjonens drift i en periode før, under og etter flytting. I en institusjon med mye løpende oppgaver er en avhengig av at institusjonen kan fungere uavbrutt. Dette vil være situasjonen ved denne samordningen fordi import, markedsreguleringsfunksjonen og tilskuddsutbetalinger må fungere kontinuerlig. En slik situasjon vil det være aktuelt å møte med en periode hvor en har tilsatte både i den eksisterende og i den utflyttete institusjonen (dublering). Polarinstituttet hadde slik dublering i årene 1995-97 og noe i 1998.

Av andre erfaringer som påpekes av Statskonsult, kan nevnes at ved utflytting vil i en periode bare nødvendige oppgaver bli utført. Utviklingsrettede arbeidsoppgaver blir liggende nede.

4 Nærmere om alternativene

4.1 Aktuelle organisasjonsmodeller

Regjeringen har lagt til grunn at utredning av samordningen av den sentrale forvaltning av de landbrukspolitiske virkemidlene skal legges opp på grunnlag av 4 alternativer. Alternativene er:

1. Markedsforvaltning og tilskuddsforvaltning samordnes i én institusjon i Oslo

2. Markedsforvaltning og tilskuddsforvaltning samordnes i én institusjon utenfor Oslo

3. Virksomheten samordnes i to institusjoner, markedsenheten lokaliseres i Oslo og tilskuddsenheten utenfor Oslo.

4. Virksomheten samordnes i to institusjoner som begge lokaliseres utenfor Oslo

Modellene er basert på et skille mellom tilskuddsforvaltning og markedsforvaltning. Tilskuddsforvaltning er den delen av forvaltningen som er rettet inn mot fylkesmannen/fylkesmannens landbruksavdeling. Tilskuddsforvaltningen ivaretas i dag av Statens Landbruksbank og deler av Statens Kornforretning. Markedsforvaltning er forvaltningen som rettes mot markedsaktører (samvirkeorganisasjoner, næringsmiddelindustri, bransjeorganisasjoner mv). Denne forvaltningen ivaretas i dag av Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt. Også markedsforvaltningen består av tilskuddsordninger under jordbruksavtalen. Hovedskillelinjen i inndelingen går etter kommunikasjonslinjen fra enhetene. Inndelingen bestemmes av om virkemidlene forvaltes via fylkesmannen eller via markedsleddet ved landbrukets økonomiske organisasjoner eller andre private markedsaktører. Både tilskuddsenheten og markedsenheten vil imidlertid ha markedsrettede oppgaver og tilskuddsforvaltning.

Grunnen til at markedsenheten i alternativ 3 foreslås beholdt i Oslo mens tilskuddsenheten flyttes ut, ligger i at markedsenheten arbeider mot aktører og samarbeidsparter som i hovedsak befinner seg i Oslo. Tilskuddsenheten arbeider i hovedsak mot det regionale og lokale forvaltningsapparat.

Ved deling i to institusjoner som følger nevnte kommunikasjonslinjer vil tilskuddsinstitusjonen bestå av Statens Landbruksbank og den delen i Statens Kornforretning som forvalter produksjons-/arealtilskuddene og velferdsordningene for bønder. Markedsinstitusjonen vil i hovedsak bestå av resten av Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt.

Tilskuddsinstitusjonens oppgaver vil bl.a være

• låne- og tilskuddsordninger til prosjekter og ulike investeringsformål i landbruket (fra Statens Landbruksbank)

• utforming, innsamling og formidling av kompetanse innenfor nærings- og bygdeutvikling (fra Statens Landbruksbank)

• sekretariatsansvar for Statens Naturskadefond, Landbrukets utviklingsfond og Fond for etterutdanning (fra Statens Landbruksbank)

• produksjons- og arealtilskudd og velferdsordninger (fra Statens Kornforretning)

• klagebehandling på delingssaker etter jordloven

• utviklings- og utredningsoppgaver

Markedsinstitusjonens oppgaver vil bl.a være

• handelsforvaltning (fra Statens Kornforretning)

• markedsordningen for korn (fra Statens Kornforretning)

• markedsregulering (fra Omsetningsrådet)

• kvoteordningen for melk og prisutjevningsordningen for melk (fra Omsetningsrådet)

• tilskuddsforvaltning på kjøttsektoren (fra Fraktkontoret for slakt) og for egg/grønt (fra Omsetningsrådet)

• diverse sekretariatsoppgaver for Omsetningsrådet og andre råd og utvalg

• utviklings- og utredningsoppgaver

For tilskuddsinstitusjonen vil hovedmålgruppene være fylkesmennene, kommunene og primærprodusentene, mens det for markedsinstitusjonen vil være markedsaktørene og primærprodusentene. Denne inndelingen vil gi en brukervennlig organisering uavhengig av om virksomhetene samordnes i én eller to institusjoner.

4.2 Statskonsults vurderinger

Statskonsult har på oppdrag fra Landbruksdepartementet gjennomført en kost/nyttevurdering av de fire modellene for samordning/utlokalisering. Vurderingene av modellene er gjort i forhold til:

• hensynet til forenklet styringslinje mellom departementet; en/to samordnede institusjoner og 18 fylkesmenn

• hensynet til effektiv bruk av ressurser

• hensynet til brukerne

• kostnader ved samordning til basisalternativet (én enhet i Oslo) sammenliknet med kostnader ved flytting

Videre har Statskonsult vurdert hvor egnet institusjonen(e) er for flytting, hva flytting vil innebære for den/de nye institusjonen(e)s muligheter til å fungere samt hva flytting innebærer for de tilsatte. Statskonsult har også på oppdrag fra Landbruksdepartementet vurdert krav til eventuelle utlokaliseringssteder.

Statens Landbruksbank er i dag organisert med avdelingskontorer i Bergen, Trondheim og Tromsø. Det er lagt til grunn at avdelingskontorene blir avviklet i forbindelse med samordningen. Hvordan avvikling bør skje, har ikke ligget til Statskonsults oppdrag. Departementet redegjør for dette i denne proposisjonen.

Samordning, én eller to institusjoner

Statskonsult har først foretatt en vurdering av spørsmålet om samordning til én eller to institusjoner uavhengig av flytting. En viktig premiss for Statskonsults vurderinger er jordbruksavtalen og at den er et resultat av årlige forhandlinger mellom staten og jordbrukets organisasjoner. Statskonsult viser til at jordbruksavtalen består av et sammensatt system av økonomiske og juridiske virkemidler. Antallet tilskuddsordninger er betydelig. Systemet innebærer årlige endringer, der nye ordninger oppstår og andre faller bort.

Statskonsult mener styringshensyn, brukerorientering og effektiv bruk av administrative ressurser må vurderes i forhold til det komplekse og omfattende apparatet som jordbruksavtalen er. På denne bakgrunn finner Statskonsult at modellene med samordning til én institusjon forener de ulike hensynene best. Dette legger grunnlag for et enhetlig administrativt og organisatorisk apparat knyttet til jordbruksavtalen. På den måten bedres mulighetene for å avstemme de mange ulike delmål mot jordbruksavtalens overordnede målsettinger, samtidig som resultater av flere ordninger fanges opp. Statskonsult mener at én samlet institusjon vil kunne romme fleksibilitet og evne til omstilling når nye ordninger oppstår og andre faller bort gjennom de årlige jordbruksforhandlingene. Statskonsult mener videre at samordning til én institusjon harmonerer med organiseringen i Landbruksdepartementet, der en i hovedsak har organisert ansvaret for jordbruksavtalen i én avdeling.

Statskonsult mener samordning i to institusjoner ikke vil gi det samme grunnlaget for å samle de felles målsettingene for jordbruksavtalen i ett organisatorisk og administrativt apparat. Fleksibilitet til å ta opp endringer vil i følge Statskonsult være mindre, og dagens gråsoner mellom institusjonenes forvaltningsansvar kan vedvare. Ressursbruken ved to institusjoner vil trolig også være høyere enn ved samordning til én institusjon.

Statskonsult mener imidlertid at begge modellene gir en enklere og mer entydig styringslinje fra departementet og økt brukervennlighet sammenlignet med dagens organisering. Statskonsult trekker ingen entydig konklusjon med hensyn til om én eller to institusjoner er å foretrekke dersom en bare ser dette i forhold til styringshensyn og brukervennlighet. Det pekes på at fordelene med organisering i én institusjon forutsetter at en klarer å samordne dagens fire institusjoner i en hensiktsmessig enhet. Da vil det samtidig legges grunnlag for besparelse av administrative ressurser.

Statskonsults beregninger tilsier at det totale antall årsverk kan reduseres fra dagens 235 til om lag 180 dersom en modell med én virksomhet velges og ut fra dagens arbeidsoppgaver. Det skyldes i hovedsak innsparing av administrative ressurser. Øvrig innsparing kan skje som resultat av andre samordningsgevinster. Dersom det velges en modell med to virksomheter, anslås det et samlet behov på 200 årsverk. Statskonsult mener at organisering og oppgavesammensetting bør gjennomgås i sin helhet etter samordning. Anslag over besparelser må inntil en slik gjennomgang er utført tolkes med forsiktighet.

Etter departementets vurdering vil en redusert bemanning som her anføres være knyttet til innføring av nye administrative systemer som ikke foreligger i dag, og er ikke uttrykk for en overbemanning ut fra dagens situasjon. Det vil derfor ta tid å oppnå en slik nedbemanning.

Flytting

Statskonsult mener at kompetansen som institusjonen(e) vil trenge kan skaffes til veie ved utlokalisering, og at brukerkontakt og styringshensyn kan ivaretas utenfor Oslo, gitt egnet lokalisering. Statskonsult mener at selve flyttefasen kan være kritisk fordi forvaltningen må fungere kontinuerlig. Problemet kan i følge Statskonsult møtes med en periode der deler av forvaltningen opprettholdes i Oslo samtidig som kompetanse bygges opp på tilflyttingsstedet (dublering). Etter eventuell flytting må en etter Statskonsults vurdering regne med betydelig reisevirksomhet, noe som kan ha miljømessige og effektivitetsmessige konsekvenser. Togforbindelse til Oslo kan dempe miljøulempene dersom avstanden til Oslo ikke er lengre enn at tog blir et realistisk alternativ. Togforbindelse kan også bedre muligheten til å arbeide i reisetiden, slik at effektivitetstap som følge av reising blir mindre. Det er i følge Statskonsult usikkerhet knyttet til i hvilken grad reising kan erstattes av andre kommunikasjonsformer. Erfaringer fra andre flyttinger tilsier reduksjon i reisingen på sikt.

Statskonsult mener flytting vil være en stor belastning for de tilsatte. Få tilsatte ønsker å flytte med, først og fremst av familiemessige årsaker. Mange har etatsspesifikk opplæring, svært lang tjenestetid i sin institusjon og en stor andel tilsatte er over 50 år. Mange ser derfor med bekymring på egne muligheter på arbeidsmarkedet etter utflytting. Hensynet til de tilsatte er av Statskonsult vurdert som den vanskeligste avveiningen når flytting skal vurderes. Statskonsult mener at hensynet til de tilsatte og regjeringens ønske om å flytte ut statsinstitusjoner står i direkte motsetningsforhold til hverandre.

Statskonsult mener ulempene med organisering i to institusjoner forsterkes betydelig når flytting trekkes inn i bildet. Særlig uheldig mener Statskonsult det vil være å flytte ut to institusjoner til to ulike steder. Dette vil gjøre det nærmest umulig å slå institusjonene sammen igjen ved senere behov. En risikerer å sementere en uhensiktsmessig organisering av virkemidlene under jordbruksavtalen.

Kostnader

Statskonsult har ikke hatt mulighet til å foreta reelle kostnadsberegninger fordi eventuelle lokaliseringssteder ikke er kjent. Statskonsult har imidlertid prøvd å anslå kostnadene ved de ulike alternativene ved å ta utgangspunkt i tre regioner (Indre Østland, Midt-Norge og Nord-Norge, benevnt som henholdsvis x, y og z i rapporten). Alle anslagene er beregnet i forhold til basisalternativet, én enhet i Oslo. Statskonsult påpeker at kostnadene vil kunne variere betydelig avhengig av lokalisering innenfor disse regionene. Beregningene må tolkes som eksemplifisering over kostnadsvariasjoner mellom modellene.

I hovedsak viser beregningene som fremgår av Statskonsults rapport at samordning til og flytting av én institusjon vil være mindre kostnadskrevende enn samordning til og flytting av to institusjoner. Kostnadene ved utlokalisering øker med avstanden til Oslo, først og fremst på grunn av reisekostnadene. En samlet utlokalisering på Østlandet kan likevel på visse vilkår omtrent tilsvare basisalternativet kostnadsmessig. Statskonsult presiserer at det i kostnadsberegningene ikke er tatt med ventelønnskostnader da dette er foretatt av arbeidsgruppen i departementet. Det vises til nærmere omtale under pkt 4.4.

Konklusjon

Statskonsults konklusjon er at Statens Landbruksbank, Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt bør samordnes til én institusjon. Statskonsult trekker ingen klar konklusjon med hensyn til en eventuell utflytting, men sier at institusjonen kan lokaliseres utenfor Oslo.

4.3 Administrative forhold

Nedenfor under pkt 4.3.1 følger en oversikt over hvilke rettigheter de tilsatte har etter gjeldende lovgivning ved en samordning. Under pkt. 4.3.2 diskuteres de samme momentene i forhold til samordning og utflytting.

4.3.1 Samordning

Omorganisering

I medhold av arbeidsgivers styringsrett kan arbeidsgiver omorganisere sin virksomhet. For statlige tjenestemenn er det i tjenestemannsloven § 12 bestemt at enhver tjenestemann har rett og plikt til å godta omorganisering av virksomheten.

De arbeidstakere som ikke ønsker å fortsette arbeidsforholdet må si opp sine stillinger, eller de kan sies opp/avskjediges av arbeidsgiver på grunn av brudd på tjenesteplikten.

De tilsatte i Statens Landbruksbank er statstjenestemenn og omfattes således av tjenestemannsloven. Departementet legger til grunn at for Landbruksbanken er samordningen å betrakte som en omorganisering av statlig virksomhet. Ved statlige omorganiseringer er i utgangspunktet arbeidsforholdet uendret. Arbeidsavtalene løper slik de er inngått, og arbeidstakerne har rett og plikt til å følge arbeidsoppgavene. Det innebærer at tilsattes individuelle rettigheter, pensjon, ansiennitet og andre ordninger opprettholdes.

Virksomhetsoverdragelse

Arbeidstakerens rettigheter ved overdragelse til annen eier/arbeidsgiver er regulert i arbeidsmiljøloven §§ 73 A flg. For de tilsatte i Omsetningsrådet, Statens Kornforretning og Fraktkontoret for slakt mener Landbruksdepartementet at bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. Ved virksomhetsoverdragelse fortsetter det bestående arbeidsforholdet med den nye arbeidsgiveren. Individuelle rettigheter etter arbeidsavtalen og lovverket videreføres. Pensjonsytelser og plikt for den nye arbeidsgiver til å betale pensjonspremie bortfaller imidlertid i medhold av arbeidsmiljøloven § 73 B nr 3.

Det er kun de tilsatte i Statens Landbruksbank som er statlige tjenestemenn. Det innebærer at de kan få enkelte rettigheter som de andre tilsatte ikke har krav på. Den forvaltningsmessige tilknytningen kan ikke uten videre begrunne at de tilsatte i de ulike virksomhetene forskjellsbehandles når det gjelder rettigheter ved samordningen. Tilknytningsformen og plassering av oppgaver har etter departementets vurdering langt på vei vært tilfeldig og et resultat av tidsbestemte rammebetingelser, som f.eks begrensninger i mulighetene til å opprette statlige stillinger. Det bør legges avgjørende vekt på at de fleste tilsatte dette gjelder har utført statlige forvaltningsoppgaver på vegne av Landbruksdepartementet. Det er derfor departementets oppfatning at de tilsatte bør likebehandles. En vil på et senere tidspunkt foreslå å gjøre nødvendige lovendringer slik at de tilsatte i Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt ved samordningen får samme rettigheter som statstjenestemenn.

Endring i lovregime

Ved samordning vil de tilsatte være statlige tjenestemenn. Da vil tjenestemannsloven regulere arbeidsforholdet også for de tilsatte i Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt. Ut fra høringsuttalelsene synes de tilsatte å være positive til å bli statlige tjenestemenn. Tjenestemannsloven gir stort sett bedre rettigheter enn arbeidsmiljøloven. Det vil også skje en overgang fra arbeidstvistloven til tjenestetvistloven.

I dag følger de tilsatte i Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven. Det vil kunne innebære at tilsatte har opparbeidet seg rettigheter etter arbeidsmiljøloven som ikke videreføres ved samordningen. Dette gjelder f.eks ansiennitetsberegning. Godskrivningsregler for beregning av tjenestetid mv vil være viktig ved samordningen. Dette kan reguleres gjennom lovgivning og hjemmel for godskrivningsregler kan tas inn i en eventuell omdanningslov.

Harmonisering av tariffområdene

Virksomhetene som skal samordnes følger i dag forskjellige tariffavtaler. Ved en omorganisering videreføres de gjeldende tariffavtaler. Ved virksomhetsoverdragelse opphører imidlertid de gjeldende tariffavtaler, og det må inngås ny tariffavtale med arbeidstakernes organisasjoner. Det forutsettes at tariffavtalene i staten skal gjelde de tilsatte i den (de) nye institusjonen(e). Etter lovgivningen videreføres individuelle rettigheter som følger av tariffavtalene inntil tariffavtalene utløper eller til de avløses av hovedtariffavtalen i staten.

Fortrinnsrett

Ved en samordning er det forutsatt at alle skal tilbys arbeid i den/de nye virksomhetene. Dersom tilsatte likevel takker nei til å følge med arbeidsoppgavene sine, må de enten si opp selv eller de kan sies opp/avskjediges av arbeidsgiver. Det vil i tilfelle ikke inntre fortrinnsrett til statsstilling.

Ventelønn/vartpenger

Ved en samordning uten utflytting er vilkårene for ventelønn/vartpenger ikke oppfylt fordi de tilsatte tilbys å følge med sine arbeidsoppgaver. Dersom de ikke aksepterer tilbudet vil de ikke ha rett til ventelønn eller vartpenger.

4.3.2 Utflytting

Flytteplikt

Ved flytting er utgangspunktet at de tilsatte har plikt til å følge sine arbeidsoppgaver. For statlige tjenestemenn gis det normalt flyttefritak dersom en virksomhet flytter geografisk, i praksis lenger enn dagpendleravstand. Vurderingen må foretas i det konkrete tilfellet. Når det gjelder bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse, la Landbruksdepartementets arbeidsgruppe til grunn at de tilsatte i utgangspunktet har en rett og en plikt til å følge med, selv om virksomheten flytter geografisk. Arbeids- og administrasjonsdepartementet påpeker i sin høringsuttalelse at det ikke er avklart i norsk rett om det foreligger en slik plikt, eller om de tilsatte kan reservere seg mot å følge med . Virkningen av at de tilsatte har en reservasjonsadgang er heller ikke avklart.

For andre enn statlige tjenestemenn foreligger ikke en praksis for å frita fra flytteplikt. Landbruksdepartementet mener at det også her bør finne sted en likebehandling, jf pkt 4.3.1. I den grad det er aktuelt bør det lovreguleres at også de tilsatte i Omsetningsrådet, Statens Kornforretning og Fraktkontoret for slakt kan gis flyttefritak på samme vilkår som statlige tjenestemenn.

Fortrinnsrett

I følge forskrift til tjenestemannsloven kan det gis fortrinnsrett til statsstilling dersom det gis flyttefritak. Det finnes ikke en tilsvarende bestemmelse i arbeidsmiljøloven. Etter departementets oppfatning bør det lovreguleres at de tilsatte som ikke er statlige tjenestemenn gis mulighet til fortrinnsrett til annen statsstilling på samme vilkår som statstjenestemenn.

Ventelønn/vartpenger

I utgangspunktet vil tilsatte ikke ha krav på ventelønn eller vartpenger dersom den tilsatte ikke aksepterer tilbud om høvelig arbeid. I praksis er det imidlertid også blitt innvilget ventelønn dersom det er innvilget fritak fra flytteplikt. Arbeidsmiljøloven inneholder ingen bestemmelser om ventelønn og flyttefritak. Det innebærer at for andre enn statlige tjenestemenn, det vil si tilsatte i Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt, må slike rettigheter lovreguleres. Departementet mener at det også på dette området bør finne sted en likebehandling. Utgiftene til ventelønn vil i praksis være sammenlignbar med utgifter til arbeidsledighetstrygd, som er alternativet for denne arbeidstakergruppen.

Flytteavtale

I praksis er det i staten blitt inngått flytteavtale med de tilsattes organisasjoner i de tilfeller tjenestestedet er blitt flyttet over en viss geografisk avstand. Elementer i en slik avtale kan være bistand ved skifte av bolig, muligheter for prøvetid på det nye lokaliseringstedet mm. Avtalen kan også gi de tilsatte som ikke følger med visse rettigheter, f.eks muligheter for støtte til kompetanseutvikling. Ved flyttingen av Norsk Polarinstitutt til Tromsø, Statens skoger til Namsos m.fl er det blitt inngått slike avtaler. Det tas sikte på å inngå flytteavtale med de tilsattes organisasjoner også ved denne utlokaliseringen.

4.3.3 Situasjonen fram til samordningen/utlokalisering

De berørte institusjonene vil stå overfor en rekke store utfordringer fram til samordning og utlokalisering har funnet sted. Utfordringene vil bl.a bestå i å sikre at eksisterende institusjoner fungerer mest mulig effektivt og kontinuerlig. Sentralt i denne forbindelse vil være å beholde og utvikle nødvendig kompetanse. Ved utlokalisering vil dette være en særlig utfordring. Det vil kreve ekstra ressurser både til nyrekruttering og opplæring, samt til bistand overfor de tilsatte som ikke ønsker å flytte med til det nye lokaliseringsstedet. I forbindelse med at departementet utreder nærmere hvordan enhetene bør organiseres og plan for samordning og utlokalisering, vil også tiltak for å sikre driften i mellomperioden bli vurdert. Dette vil en komme tilbake til i senere budsjettproposisjoner.

4.4 Vurdering av samlede kostnader og budsjettmessige forhold

4.4.1 Innledende merknader til kostnadsberegningene

I utredningene til Statskonsult og den interne arbeidsgruppen i departementet er det beregnet kostnader som må påregnes over en 10 års periode for de forskjellige utlokaliseringsalternativene, alle i forhold til samordning i én virksomhet i Oslo (basisalternativet). Anslagene er usikre og kan ikke direkte brukes som grunnlag for budsjettering, jf pkt 4.4.5. Usikkerheten skyldes særlig at stedsvalget ikke er bestemt og at det er usikkert hvor mange av de tilsatte som vil velge å flytte med. Flere av forutsetningene for beregningene vil også kunne diskuteres. Dette gjelder bl.a måten en har anslått husleieutgiftene. Det er for alle alternativene tatt utgangspunkt i markedsleie, også for basisalternativet selv om faktiske kostnader til husleie for Statens Kornforretning ligger vesentlig lavere, og Statens Landbruksbank har beskjedne husleieutgifter ettersom virksomheten disponerer egne lokaler. Videre synes kostnadene ved nyrekruttering/kompetanseoppbygging og en del andre kostnadskomponenter lavt anslått. I den interne arbeidsgruppens utredning er det ikke forsøkt beregnet kostnadene med flytteavtale for de tilsatte da dette vil være gjenstand for forhandlinger. Beregningene av ventelønnskostnader synes imidlertid noe høyt anslått, vesentlig fordi arbeidsgruppen ikke har forutsatt at tilsatte ved Landbruksbankens avdelingskontorer vil bli overført til fylkesmannsembetene, primært til de fylker som i dag har avdelingskontorer. En slik overføring forutsettes ikke å utløse rett til ventelønn. Ventelønnskostnadene er for øvrig svært vanskelig å anslå på nåværende tidspunkt da omfang og varighet er avhengig av en rekke forhold, som arbeidsmarkedet i Oslo-området, utlokaliseringssted og eventuelle omstillingsordninger for de tilsatte.

Med andre forutsetninger for beregninger vil forskjellen i kostnader mellom Oslo-alternativet og utflyttingsalternativene kunne avvike fra de beregninger som er foretatt. Det er videre ikke gjort beregninger av de samfunnsmessige fordeler og ulemper forbundet med en utflytting, slik som mindre press i Oslo-området, eventuell bedre kapasitetsutnyttelse av infrastruktur og bedre tilbud om arbeidsplasser på tilflyttingstedet, økt reiseaktivitet mm.

Beregningene som er foretatt angir således i grove trekk kostnadsmessige forhold mellom alternativene og er kun ment som ett av flere forhold som bør vektlegges i valg av hovedmodell. Etter departementets vurdering gir de foretatte beregninger, sammen med de ikke-økonomiske forhold som er anført, likevel et godt grunnlag for å fatte vedtak om hovedmodell.

I dette kapitlet vil en sammenstille de beregninger som er foretatt i de to utredningene. For ventelønnen er det ikke foretatt nåverdiberegning, dels fordi ventelønnen forutsettes regulert i forhold til den generelle økningen i hovedtariffavtalen i staten, dels fordi beregningen av ventelønn er svært usikker.

4.4.2 Statskonsults kostnadsberegning

Andersen Consulting har på oppdrag fra Statskonsult beregnet overgangs- og driftskostnader for modellene. Beregningene gir et inntrykk av hvilke kostnadsforskjeller en kan anta, avhengig av modell og hvilke områder i landet en lokaliserer institusjonen(e). Det er derfor forskjellene i kostnader mellom modellalternativene som bør vektlegges og ikke de beregnede summene. Beregningene har imidlertid tatt utgangspunkt i steder som tilfredsstiller kravene til lokaliseringssteder som er skissert i rapporten. Stedene representerer ulike områder i landet, henholdsvis Østlandsområdet, Midt-Norge og Nord-Norge.

Alle forutsetningene som Andersen Consulting har lagt til grunn for kostnadsberegningene er utarbeidet av eller i samarbeid med Statskonsult. Alle forutsetninger kan diskuteres, og i praksis vil en ikke kunne kjenne gyldigheten av dem før flytting eventuelt effektueres. I slik sammenheng trekker Statskonsult fram særlig følgende usikre forutsetninger:

• Antallet tilsatte i den/de ny(e) institusjonen(e). Hvor mange det vil dreie seg om avhenger blant annet av hvilken øvrig oppgavegjennomgang og reorganisering en gjennomfører i tilknytning til samordningen. I beregningene er det lagt til grunn 180 tilsatte hvis en samordner til én institusjon og 100 i hver institusjon ved delt løsning.

• Opplæringskostnader ved nyrekruttering. Her kan kostnadene komme til å ligge høyere eller lavere enn forutsatt, og vil blant annet avhenge av lokaliseringssted og om kompetent og flyttevillig arbeidskraft kan rekrutteres i tiden før flytting.

• Dubleringskostnadene. Med henvisning til andre flyttesaker antas det at en periode på ett år for 20 tilsatte er et rimelig anslag. Hvor overførbare erfaringene fra andre flyttinger er, vil imidlertid først vise seg ved eventuell utflytting.

Også andre forutsetninger kan diskuteres. De forutsetninger som er lagt til grunn og de kostnadsposter som er anvendt, er redegjort for i Andersen Consultings rapport, jf vedlegg til Statskonsults rapport som er sendt Stortinget som utrykt vedlegg.

Kostnadsberegningen i Statskonsults rapport inkluderer ikke kostnader til ventelønn ettersom disse beregningene har ligget i mandatet til den interne arbeidsgruppen i departementet. For å få et samlet inntrykk av de samlede merkostnadene ved flytting, må ventelønninger inkluderes i beregningene, jf pkt 4.4.3 og 4.4.4.

Nærmere om kostnadsberegningen

Statskonsult har i beregningene først vurdert kostnader ved å samordne til basisalternativet (samordning til én virksomhet i Oslo). Kostnader ved de øvrige modellene er deretter sammenliknet med basisalternativet. Det er således lagt til grunn at kostnader til samordning og muligheter for effektivisering er de samme uavhengig av lokalisering. Mulighet for effektivisering er imidlertid anslått til å være større med samordning til én enhet enn til to enheter. Statskonsult har lagt til grunn at administrasjonen kan reduseres med ytterligere 20 årsverk ved samordning i én institusjon enn ved samordning i to institusjoner.

Kostnader ved samordning til basisalternativet

Overgangskostnadene ved å samordne dagens fire institusjoner til én institusjon i Oslo er under gitte forutsetninger beregnet til om lag 6 mill kroner. Aktuelle kostnader er investeringer i IT-utstyr, kontorinnredning, flytting av arkiv og markedsføring. Eventuelle omstillingskostnader etter en sammenslåing, og kostnadsreduksjoner som følge av redusert samlet bemanning, er ikke tatt med i beregningen da dette er forhold som antas å gjelde alle alternativene.

Kostnader ved alternativene som innebærer flytting

Beregningen til Statskonsult angir følgende hovedindikasjoner over kostnader, eksklusive kostnader til ventelønn og flytteavtale:

• Overgangskostnadene ved samordning utenfor Oslo vil ligge i størrelsesorden 10-24 mill kroner over basisalternativet, varierende med samordning til én eller to institusjoner og avstand fra Oslo.

• Drift av én institusjon er som hovedregel mindre kostnadskrevende enn to institusjoner.

• Utflytting er dyrere jo lenger fra Oslo en kommer, grunnet reisekostnadene.

• Det er mulig å finne lokaliseringsområder som gjør at flytting på lang sikt ikke skiller seg vesentlig fra Oslo-alternativet kostnadsmessig. Dette gjelder sammenslåing til én enhet på Østlandet.

4.4.3 Kostnader i forbindelse med ventelønn mm

I tillegg til overgangs- og driftskostnader må det påregnes at det vil påløpe kostnader knyttet til de tilsattes arbeidsforhold. Kostnader i forbindelse med samordning av institusjonene vil for det vesentligste utgjøre harmonisering av lønnsregulativ, arbeidstidsordninger, pensjonsordninger etc. Disse forhold vil være gjenstand for forhandlinger med de tilsattes organisasjoner. Departementet har derfor ikke funnet det riktig å foreta en beregning av omfanget av disse kostnadene.

Ventelønn/arbeidsledighetstrygd

En forutsetning for eventuelle ventelønnskostnader er at dette blir innvilget i forbindelse med en utlokalisering. Selv om det bare er de tilsatte i Statens Landbruksbank som i utgangspunktet vil kunne ha krav på ventelønn, legger departementet til grunn at alle tilsatte bør behandles likt. Dette vil for øvrig ikke innebære vesentlige merkostnader samlet sett ettersom reglene for arbeidsledighetstrygd og ventelønn er sammenlignbare.

Beregning av kostnader

Utredningen har tatt utgangspunkt i gjennomsnittslønn i den enkelte institusjonen for å få et anslag over forventede ventelønnskostnader. Det er i beregningen forutsatt at ventelønn kan innrømmes etter samme regler til alle tilsatte. Med grunnlag i erfaringer fra andre utflyttinger er det tatt utgangspunkt i at 95 prosent av de tilsatte velger ikke å flytte med ved en utlokalisering, jf kap 3.

Ventelønnskostnadene ved en hel utflytting ble av arbeidsgruppen beregnet til ca 40 mill kroner første året etter flytting og omlag det halve ved en delt løsning. Beregningen representerer maksimumsbeløp. En må imidlertid forvente at en del av de tilsatte skaffer seg annet arbeid før utflytting og at en betydelig del vil få nytt arbeid det første året. Videre vil enkelte etter en tid ikke ha krav på ventelønn på grunn av kort tjenestetid eller pensjonering. På den annen side må det tas hensyn til at 44 prosent av de tilsatte er over 50 år, 70 prosent har vært tilsatt i virksomhetene i mer enn 10 år og bare 40 prosent har utdanning fra universitet eller høyskole. Alderssammensetning og kompetanse gjør at det må forventes at relativt mange tilsatte kan få vansker med å få nytt arbeid.

Arbeidsgruppen har derfor i sine beregninger tatt hensyn til en nedtrapping. Ut fra visse forutsetninger viser beregningene at de akkumulerte kostnadene for full utflytting vil utgjøre om lag 150 mill kroner etter 10 år. Tilsvarende vil ventelønnskostnadene for delvis utflytting utgjøre knapt 50 mill kroner. Som tidligere påpekt har arbeidsgruppen her lagt til grunn at også tilsatte ved Statens Landbruksbanks avdelingskontorer er aktuelle for ventelønn. Når det korrigeres for dette, blir ventelønnskostnadene ved hel utflytting om lag 100 mill kroner over 10 år. Ved delvis utflytting blir ventelønnen beregnet til om lag 30 mill kroner. På den annen side er som nevnt rekrutteringskostnadene satt svært lavt i Statskonsults rapport. Videre er det ikke gjort beregninger av kostnader ved en flytteavtale eller omstillingstiltak for de tilsatte.

4.4.4 Samlet vurdering av kostnadene

Ved samordning til én institusjon som utlokaliseres (alternativ 2) anslår Statskonsult og arbeidsgruppen i departementet merkostnader i form av overgangskostnader, driftskostnader og ventelønn på mellom 150 og vel 170 mill kroner over en 10 års periode, avhengig av lokaliseringssted. For en delt løsning hvor halvparten av arbeidsplassene flyttes ut (alternativ 3), er tilsvarende merkostnader anslått til mellom 130 og 140 mill kr. Denne beregningen er basert på at én institusjon kan effektivisere administrasjonen med 20 årsverk mer enn to institusjoner. Denne forutsetningen stiller departementet seg tvilende til, jf kap 7 i proposisjonen. Dersom det legges til grunn at det ikke er vesentlig forskjell i effektivitet mellom én og to institusjoner, blir merkostnadene for alternativ 3 i forhold til basisalternativet anslått til mellom 60 og 70 mill kr. Dette forutsetter at administrative systemer kan koordineres mellom institusjonen i Oslo og institusjonen som utlokaliseres.

Merkostnadene ved utflytting av virksomheten til to forskjellige steder (alternativ 4) er av Statskonsult og arbeidsgruppen i departementet anslått til mellom 225 og 250 mill kr. Dersom det også her legges til grunn at det ikke vil være vesentlig forskjell i effektivitet mellom én og to institusjoner, blir merkostnadene mellom 160 og vel 180 mill kr.

Kostnadene for alle alternativer er økende med økt avstand fra Oslo på grunn av økte reisekostnader. For alle beregningene er det lagt til grunn at flyttingen skjer til en region hvor de tilsatte i utgangspunkt vil ha rett til ventelønn/arbeidsledighetstrygd. Ved utflytting til et område som ligger innen dagpendleravstand fra Oslo vil kostnadsforskjellene bli vesentlig lavere.

4.4.5 Budsjettmessige forhold

Samordning og plan for utflytting vil bli utredet nærmere etter at Stortinget har tatt stilling til hovedmodell og krav til utflyttingssted. Det er derfor i denne saken ikke foreslått budsjettmessige endringer i forhold til St prp nr 1 for 1999. Departementet vil imidlertid alt nå peke på enkelte budsjettmessige forhold.

Ved siden av den betydelige usikkerhet som hefter med beregningene, som redegjort for ovenfor, vil også budsjetteringen til dels måtte ta hensyn til andre forhold enn de som er anført. De foretatte beregninger har tatt sikte på å belyse forskjeller i kostnader mellom alternativene. Det vises således til at ved beregningene av kostnadene ved flytting er det lagt til grunn markedsleie også for Oslo-alternativet. Statens Landbruksbank har imidlertid i dag beskjedne utgifter til kontorhold ettersom staten eier bygget. Statens Kornforretning har en leiekontrakt hvor husleien antakelig ligger i underkant av nivået på et nytt lokaliseringssted. Det kan på et nytt sted også bli aktuelt å bygge nye lokaler eller foreta større renoveringsarbeider. Dette vil kunne påføre den nye virksomheten(e) betydelige merutgifter i forhold til dagens leieutgifter. På den annen side vil det kunne være aktuelt å selge eller leie ut Landbruksbankens bygning og gjennom dette kompensere for hele eller deler av merutgiftene.

Som nevnt i St prp nr 67 (1997-98) Om jordbruksoppgjøret 1998 og i St prp nr 1 (1998-99) for Landbruksdepartementet, dekkes en del av forvaltningen av tilskuddsordninger av bevilgningene til ordningene. Dette gjelder spesielt markedsordningen for korn og tilskuddsforvaltningen til Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt. Departementet legger til grunn at det vesentligste som avsettes til administrasjon av disse tilskuddsordninger vil bli foreslått bevilget under den/de nye virksomhetene, under post 01. Dette vil gjøre bevilgningene til administrasjon mer oversiktlig og i samsvar med vanlige regler for statlig budsjettering. I denne forbindelse vil rammen for jordbruksoppgjøret bli redusert rent teknisk.

I forbindelse med at et statlig organ skal utføre sekretariatsfunksjonen for Omsetningsrådet legges det til grunn at staten får dekning i omsetningsavgiften for å utføre denne oppgaven. Dette vil en komme nærmere tilbake til i forbindelse med framlegg til endring av omsetningsloven, jf kap 8.

4.5 Samordningens betydning for visse landbrukspolitiske virkemidler

Formålet med samordningen av den sentrale forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidler er dels å styrke forvaltningen og samordning av viktige virkemiddel i landbrukspolitikken, dels å medvirke til en mer rasjonell og effektiv ressursbruk. Reformen er primært av organisatorisk karakter. Departementet legger derfor til grunn at selve samordningen ikke skal medføre endringer i de landbrukspolitiske virkemidlene. Vurdering av de landbrukspolitiske virkemidlene gjør regjeringen i forbindelse med de årlige jordbruksoppgjørene. En mer gjennomgripende vurdering av virkemiddelsystemet vil departementet gjøre i stortingsmeldingen om landbrukspolitikken som planlegges framlagt for Stortinget i 2. halvår 1999.

Nærmere om samordningens betydning for markedsreguleringen av landbruksvarer

Markedsreguleringen av landbruksvarer blir i det vesentlige finansiert av omsetningsavgiftsmidler. Omsetningsavgift på landbruksvarer kreves inn med hjemmel i omsetningsloven og loven fastsetter rammer for anvendelsen av avgiftsmidlene. Midlene forvaltes av det partssammensatte organet Omsetningsrådet. Omsetningsrådets vedtak når det gjelder forvaltningen av omsetningsavgiften kan bare omgjøres av departementet dersom vedtaket er i strid med lov, «fyresegner» eller gjeldende jordbruksavtale. Kongen kan gjøre om Omsetningsrådets vedtak dersom dette er i strid med samfunnsinteresser.

Verken i loven eller i forarbeidene er det gitt føringer for hvordan Omsetningsrådets sekretariat skal være organisert. Det er imidlertid lang praksis for at Omsetningsrådet organiserer sitt eget sekretariat. I forbindelse med samordningen legges det opp til at sekretariatsfunksjonen for Omsetningsrådet skal legges til et statlig organ. Sekretariatet forvalter i dag en rekke ordninger under jordbruksavtalen på vegne av departementet. Også deler av markedsreguleringen blir finansiert av statlige tilskudd under jordbruksavtalen. Både av hensyn til helhetlig forvaltning av markeds- og pristiltakene, og av hensyn til at statlige tilskuddsbevilgninger i hovedsak bør forvaltes av statlige organer, mener departementet at sekretariatet bør legges til den nye markedsenheten.

For å sikre Omsetningsrådet uavhengighet, legger Landbruksdepartementet til grunn at når institusjonen betjener rådet må den være faglig uavhengig i forhold til departementet, jf kap 8 om behovet for lovendringer. Omsetningsrådets rolle vil således fortsette slik den er i dag, og rådet vil ha full faglig styring over sekretariatsoppgavene.

5 Krav til lokalisering

Statskonsult har i henhold til mandatet for sin utredning vurdert hvilke krav som bør stilles til eventuelle lokaliseringssteder ved utflytting. Statskonsult har i denne forbindelse hatt fokus på institusjonen(e)s behov, ikke på behovet for nye næringer eller sysselsetting på det potensielle utflyttingsstedet. Statskonsult har gått ut fra at forvaltningsinstitusjon(er) som fungerer godt tilfører lokaliseringsstedet de beste ressurser.

Statskonsult mener kravene til tilflyttingssted vil være noenlunde like uavhengig av om én, én av to eller to institusjoner flytter ut. Statskonsult mener lokaliseringsstedet må ha flyplass/nærhet til flyplass, jf behovet for kontakt med brukere/forvaltning. Direkte togforbindelse med Oslo kan være et fordelaktig supplement. Blant annet gir togreiser langt bedre betingelser for å bruke reisetiden til arbeid.

Statskonsult mener det bør finnes et godt utbygd arbeidsmarked på tilflyttingsstedet. Av særlig betydning mener Statskonsult det vil være at det finnes utdanningsinstitusjoner på stedet eller i nærheten. Videre mener Statskonsult at andelen av befolkningen med utdanning fra universitet/høgskole bør være høy. Det vil kunne lette rekrutteringen, innebære bredde i arbeidsmarkedet og dermed også rom for sirkulasjon av arbeidskraft. Statskonsult mener en bør unngå at tilsatte «låses fast» i institusjonen på grunn av mangel på andre relevante arbeidsplasser. Statskonsult legger til grunn at de store byene eller andre byer med tilsvarende andel utdannet arbeidskraft har tilfredsstillende rammebetingelser for å drive god forvaltning.

Statskonsult mener videre at boligmarkedet, serviceinstitusjoner, skole- og barnehagetilbud må være godt utbygd for å kunne ta imot en ny arbeidsplass med 180 eller 100 tilsatte. Disse faktorene er viktige forutsetninger for rekruttering av kompetent arbeidskraft.

Statskonsult oppsummerer krav til lokaliseringssteder slik:

• Flyplass eller nærhet til flyplass. Togforbindelse til Oslo vil være fordelaktig hvis avstanden gjør tog til et realistisk alternativ.

• Godt utbygd arbeidsmarked eller nærhet til dette.

• Godt utbygd tjenestetilbud eller nærhet til dette.

• Utdanningsinstitusjoner eller nærhet til utdanningsinstitusjoner.

Landbruksdepartementet er enig med Statskonsult i at det ved utflytting må legges avgjørende vekt på institusjonen(e)s behov for å sikre god funksjonalitet og er enig i Statskonsults vurderinger av kriterier som bør være oppfylt. De to viktigste kriteriene her vil etter departementets oppfatning være god tilgjengelighet både i forhold til Oslo og fylkesmannsembetene og muligheten for å rekruttere kompetente fagfolk.

6 Høringsuttalelser

6.1 Høringsinstansene

Utredningene fra Statskonsult og arbeidsgruppen i Landbruksdepartementet ble sendt til følgende instanser for uttalelse:

Statens Landbruksbank; styret og de tilsattes organisasjoner

Statens Kornforretning; styret og de tilsattes organisasjoner

Omsetningsrådet; rådet og de tilsattes organisasjoner

Fraktkontoret for slakt

Styret for Statens Naturskadefond

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Finansdepartementet

Barne- og familiedepartementet

Miljøverndepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Fylkesmennene

Toll- og avgiftsdirektoratet

Norges Bondelag

Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Tine Norske Meierier

Norsk Kjøttsamvirke

Kjøttbransjens Landsforbund

Gartnerhallen

Norsk Gartnerforbund

Norges Frukt- og Grøntgrossisters Forbund

Forbrukerrådet

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Norske Eggcentraler

Norges Pelsdyralslag

Norges Kooperative Landsforening

Fjørfebransjens Landsforening

Norske Potetindustrier

Honningcentralen

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening

Konservesfabrikkenes Landsforening

Norkorn

Norske Felleskjøp

Statkorn Holding

Handelsmøllenes Felleskontor

Baker- og Konditorenes Landsforening

Av disse 54 instansene har 48 instanser avgitt uttalelse. Høringsuttalelsene følger som utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

6.2 Generelle merknader

Nedenfor gjengis hovedpunktene fra høringsuttalelsene til de 4 berørte institusjonene, de tilsattes organisasjoner, markedsaktørene, fylkesmennene og jordbruksavtalepartene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Styret i Statens Kornforretning ser positivt på en samordning under forutsetning av at dette gir en forenklet styringsdialog og en bedret ressursutnyttelse. Styret går inn for alternativ 1, markedsforvaltning og tilskuddsforvaltning samordnes til én institusjon i Oslo. Styret mener det er viktig at samordningen skjer under trygghet og at alle tilsatte behandles likt. Styret mener videre det er viktig at det snarest mulig etter vedtak om organisasjonsmodell også vedtas en tidsramme for gjennomføringen. Styret påpeker at forutsatt vedtak om utflytting, vil perioden fra vedtak til gjennomføring bli kritisk for den eksisterende organisasjonen. I vedlegg til styrets høringsuttalelse har administrasjonen i Statens Kornforretning kommentert kostnadsberegningene i Statskonsults rapport.

Styret i Statens Landbruksbank mener prinsippielt at samordning til én institusjon er den beste løsningen. Styret ser spørsmålet om utflytting som en politisk problemstilling som en derfor ikke vil gå nærmere inn på. Styret understreker at stedsvalget må møte en rekke krav for at målgruppene skal bli betjent på en tilfredsstillende måte og gi mulighet for å bygge opp en kompetent medarbeiderstab på kort tid. Styret påpeker at dersom lokaliseringsspørsmålet ikke avklares raskt, vil Landbruksbanken miste kvalifisert arbeidskraft. Styret understreker at saken medfører en vanskelig situasjon for institusjonens medarbeidere. Styret mener at en i stortingsproposisjonen om saken bør fastslå at de tilsatte i tilfelle av nytt arbeidssted fritas for flytteplikt.

Omsetningsrådet viser til sine sentrale oppgaver i markedspolitikken innenfor landbruket. Omsetningsrådet mener det er avgjørende at en omorganisering ikke legger opp til å endre ansvarsdelingen i markedspolitikken. Det anføres at en statliggjøring av Omsetningsrådets sekretariat kan åpne for utilsiktede endringer i utøvelsen av markedspolitikken dersom en ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til Omsetningsrådets uavhengige stilling. Samlet sett mener Omsetningsrådet det er mulig å ha et sekretariat der medarbeiderne er statstilsatte. Det understrekes at dette må innebære at Omsetningsrådet fremdeles må ha instruksjonsretten overfor sekretariatet når det gjelder Omsetningsrådets ansvarsområde. Omsetningsrådet kan leve med både full samordning til én enhet og en todeling. Omsetningsrådet går mot alternativene 2 og 4 som innebærer utflytting av Omsetningsrådets arbeidsfelt. Det blir vist til at Omsetningsrådets kontaktnett i alle hovedsak er lokalisert i Oslo. Omsetningsrådet har regnet ut at de har om lag 250 møter med institusjoner/organisasjoner/bedrifter i Oslo i løpet av ett år. Omsetningsrådet stiller som et absolutt vilkår for å akseptere samordning at de tilsatte i de 4 institusjonene blir behandlet likt i forhold til ventelønn og fortrinnsrett til arbeid i staten ved fritak for flytteplikt. I vedlegg til Omsetningsrådets uttalelse har ECON gjort en vurdering av noen av Statskonsults kostnadstall.

Fraktkontoret for slakt er positive til samordning til én institusjon i Oslo. Fraktkontoret krever at alle tilsatte får flyttefritak ved utflytting og får de samme rettighetene som statstjenestemenn når det gjelder fortrinnsrett til statlige stillinger og ventelønn.

De tilsattes organisasjoner i de berørte institusjonene er positive til samordning til én enhet, men går sterkt imot utflytting. De tilsatte mener det ikke er påvist noen samfunnsøkonomisk gevinst av flytting. De tilsatte kan med bakgrunn i krav til utlokaliseringssted ikke se at en eventuell utflytting har noen distriktspolitisk effekt. Det anføres i tillegg at flytting vil representere en stor personlig belastning for de tilsatte. De tilsatte forutsetter at arbeidstakerne utenfor det statlige regelverk stilles på lik linje med statlige tjenestemenn når det gjelder flytteplikt, ventelønn og fortrinnsrett til stillinger i staten. Ved utflytting forutsettes det at alle tilsatte fritas fra flytteplikt. De tilsatte mener at de anslåtte kostnadene ved en eventuell utflytting er betydelig undervurdert.

Det har kommet høringsuttalelser fra en rekke markedsaktører. Disse er lokalisert i Oslo. Markedsaktørene legger avgjørende vekt på nærhet til de institusjonene som har ansvaret for markedsregulering, markedsordninger og andre handelspolitiske forhold (markedsenheten), og at eksisterende kompetanse på dette området bevares. Det blir vist til at ny kommunikasjonsteknologi aldri fullt ut kan erstatte verdien av direkte menneskelig kontakt når komplekse problemstillinger skal løses. Markedsaktørene ønsker derfor som hovedregel at i det minste markedsenheten plasseres i Oslo. Flere av markedsaktørene som er representert i Omsetningsrådet legger avgjørende vekt på at Omsetningsrådet opprettholder sin uavhengige stilling i den nye modellen.

En rekke fylkesmennhar avgitt uttalelse. Disse mener at samordning til én enhet er det beste alternativet. Høy kompetanse i enheten blir vektlagt. Flere av fylkesmennene mener det er positivt at det åpnes for utlokalisering. Ved utflytting blir det lagt vekt på at enheten lokaliseres slik at den er lett tilgjengelig fra alle kanter av Norge.

Norges Bondelag påpeker at de ulike forvaltningsområdene innenfor de fire institusjonene i større og mindre grad vil kunne ivareta sine funksjoner uavhengig av lokalisering. Det anføres at markedsforvaltningen i en helt annen grad enn tilskuddsforvaltningen vil være avhengig av tilgjengelighet og løpende kontakt med markedsaktører, sentrale myndigheter og organisasjoner. For Norges Bondelag er det en helt klar forutsetning at det i en hver form for samordning, blir sørget for at Omsetningsrådets nåværende status og oppgaver i medhold av Omsetningsloven kan ivaretas. Norges Bondelag mener at Omsetningsrådet som nå må sikres et uavhengig sekretariat som er underlagt rådets instruksjonsmyndighet og at også arbeidsgiveransvaret fortsatt ligger her.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag anbefaler at de 4 institusjonene blir samordnet i to enheter, én med forvaltningsoppgaver og én enhet der Omsetningsrådet i tillegg til sitt nåværende ansvarsområde også får markedsoppgaver som ligger i de andre institusjonene. Det forutsettes at Omsetningsrådet beholder sin stilling i henhold til uavhengighet og styringsstruktur. Norsk Bonde- og Småbrukarlag anbefaler at det nye Omsetningsrådet lokaliseres til Oslo og at tilskuddsforvaltningen lokaliseres til Nord-Norge.

7 Departementets vurderinger og konklusjon

Landbruksdepartementet har kommet til at det er ønskelig med en mer enhetlig organisering av den sentrale forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidlene, dvs tilskuddsordningene under jordbruksavtalen, lov-/avtalefastlagte pris og markedsordninger, samt Landbruksbankens lånevirksomhet. Formålet med en slik samordning er bl.a behovet for å effektivisere den statlige styringen av viktige virkemidler i landbrukspolitikken, sikre en kundevennlig organisasjon og medvirke til en mer rasjonell og effektiv ressursbruk.

I utredningsarbeidet vedrørende samordningen har spørsmålet om utlokalisering av hele eller deler av virksomheten vært viktig. Regjeringen mener staten må gå foran når det gjelder å desentralisere virksomhet og gjennom dette bidra til å skape kreative miljøer og attraktive arbeidsplasser i distriktene. Forvaltning av statlige virkemidler som har bredt nedslagsfelt i distrikts-Norge bør ligge til rette for utflytting. I denne forbindelse vil bruk av ny kommunikasjonsteknologi være viktig.

Landbruksdepartementet har i sitt arbeid med saken lagt til grunn at Statens Kornforretning, Statens Landbruksbank, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt bør samles i én eller to enheter. Institusjonene har i dag ulik tilknytning til staten. Bare Statens Landbruksbank er et ordinært statlig forvaltningsorgan, mens Statens Kornforretning er organisert som en statlig forvaltningsbedrift. Omsetningsrådet er et partssammensatt organ hvor Landbruksdepartementet har en tilsyns- og en viss kontrollplikt, mens Fraktkontoret for slakt er en enhet under samvirkeorganisasjonen Norsk Kjøtt. Det vises for øvrig til omtale av virksomhetene i kap 2.

Den eller de nye samordnede enhetene forutsettes å være statlige forvaltningsorgan under Landbruksdepartementet. Det er forutsatt at oppgavene organiseres i en markedsforvaltningsenhet og en tilskuddsforvaltningsenhet. Samtlige tilsatte vil være statstjenestemenn etter samordningen. Det er videre forutsatt at alle tilsatte i de nåværende institusjonene tilbys stilling i den (de) nye virksomheten(e).

De berørte virksomhetene har i dag om lag 235 årsverk fordelt på om lag 255 tilsatte. Av de tilsatte er om lag 50 lokalisert utenfor Oslo, primært ved avdelingskontorene til Statens Landbruksbank. Av de tilsatte er 111 over 50 år, 103 har allmennutdanning/etatsopplæring mens 176 har 10 års tjenestetid eller mer. De tilsatte utgjør således en arbeidskraftsressurs med høy fagspesifikk kompetanse og en stor andel eldre tilsatte.

I utredningsarbeidet som danner grunnlag for proposisjonen er det tatt utgangspunkt i fire alternativer for organisering. Disse er:

1. Markedsforvaltning og tilskuddsforvaltning samordnes i én institusjon i Oslo.

2. Markedsforvaltning og tilskuddsforvaltning samordnes i én institusjon utenfor Oslo.

3. Virksomheten samordnes i to institusjoner, markedsenheten lokaliseres i Oslo og tilskuddsenheten utenfor Oslo.

4. Virksomheten samordnes i to institusjoner som begge lokaliseres utenfor Oslo.

I tillegg er det foretatt en vurdering av hvilke krav som bør stilles til et eventuelt utlokaliseringssted. Det er videre foretatt en vurdering av arbeidsrettslige forhold og behovet for lovendringer som følger av en samordning.

Landbruksdepartementet har som grunnlag for forslag til valg av organisasjonsmodell og krav til eventuelt utlokaliseringssted gjennomført en ekstern utredning, jf nærmere omtale i kap 4. Utredningen er utført av Statskonsult. Statskonsult har vurdert de fire organisasjonsmodellene ovenfor i forhold til styringshensyn, brukerorientering og effektiv bruk av administrative ressurser. I tillegg er det vurdert krav som et lokaliseringssted ved en eventuell utflytting må oppfylle. Statskonsult har ikke vurdert de distriktspolitiske konsekvensene av alternativene. De arbeidsrettslige forhold og behovet for lovendringer er vurdert av en intern arbeidsgruppe i departementet, jf nærmere omtale under kap 4 og 8 i proposisjonen.

Landbruksdepartementet har med grunnlag i de to utredningene innhentet høringsuttalelser fra berørte departementer, institusjonene som omfattes av samordningen og eventuelt flytting, fylkesmennene, næringsorganisasjoner, bransjeorganisasjoner og næringsmiddelindustrien, jf kap 6.

Etter en samlet vurdering tilrår Landbruksdepartementet alternativ 3, dvs at markedsforvaltningen lokaliseres i en virksomhet i Oslo og tilskuddsenheten lokaliseres i en annen virksomhet utenfor Oslo. Landbruksdepartementet har i sin vurdering lagt spesiell vekt på ønsket om å etablere en kundevennlig organisasjon som også ivaretar ønsket om god styringsdialog og at virkemidler som hører forvaltningsmessig sammen forvaltes i samme enhet. Landbruksdepartementet har også lagt vekt på at de samordnede institusjonene fortsatt må kunne fungere som støtte- og utredningsorgan for departementet. Det er videre lagt vekt på distriktshensyn, de samlede kostnader ved samordning/utflytting og hensynet til de tilsatte.

Tilrådingen innebærer at handelsforvaltningen, markedsordninger og enkelte tilskudds- og sekretariatsoppgaver for bl.a Omsetningsrådet samles i markedsenheten. Den vil ut fra dagens beregninger og arbeidsoppgaver få om lag 100 årsverk.

Tilskuddsenheten vil ha ansvar for låne- og tilskuddsordninger til prosjekter og ulike investeringsformål herunder nye næringer, utforming, innsamling og formidling av kompetanse innenfor nærings- og bygdeutvikling, produksjonstillegg/velferdsordninger, sekretariatsansvar for bl.a Statens Naturskadefond og Landbrukets utviklingsfond mv, jf pkt 4.1. Enheten vil ut fra dagens oppgaver og beregninger få om lag 65 årsverk.

Statskonsult har i sine vurderinger anslått at én enhet vil ha et lavere bemanningsbehov enn to enheter. Landbruksdepartementet er i tvil om en slik teoretisk innsparing i praksis vil være realiserbar. Det vises her til at erfaringer med sammenslåinger både i statlig og privat sektor ofte har overvurdert slike innsparingsmuligheter. Det vil her være en sammenslåing av mange forskjellige aktiviteter. Landbruksdepartementet mener derfor at det vil gå relativt lang tid før samordning i én enhet gir vesentlig lavere bemanning enn to enheter. Departementet vil videre peke på at ved to institusjoner vil en koordinering av administrative systemer være mulig og ønskelig.

Alternativ 3 innebærer en betydelig mer enhetlig forvaltning av ordningene i forhold til dagens situasjon hvor markedsforvaltningen er delt mellom tre institusjoner; Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt. Tilskuddsforvaltningen er i dag delt mellom Statens Kornforretning og Statens Landbruksbank. Endringen innebærer at det over noen tid vil være mulig å spare inn administrative ressurser på inntil 30 årsverk. To enheter vil også kunne gi større nærhet mellom administrasjon og fagavdelingene. Samtidig vil de to enhetene hver for seg ha en slik størrelse at det vil være rom for fleksibilitet ved endringer i de landbrukspolitiske virkemidlene.

Dagens fire institusjoner kjennetegnes av et mangfold av arbeidsoppgaver av ulik karakter. Forslaget til organisering innebærer en rendyrking av dagens klart adskilte forvaltningslinjer. Markeds- og pristiltakene vil kanaliseres gjennom en markedsenhet til markedsaktørene og deres bransjeorganisasjoner. Lånevirksomhet, direkte tilskudd og utviklingstiltak kanaliseres gjennom tilskuddsforvaltningen via fylkesmannen/kommunen til bøndene. Departementet mener at dette er avgjørende både i forhold til hensynet til god styringsdialog og overordnede krav til et bruker- og kundevennlig system. Todelingen vil videre innebære at det i liten grad vil være gråsoner og usikkerhet i arbeids- og ansvarsfordelingen. Alternativ 3 innebærer derfor at jordbruksavtalemidlene får en helhetlig og effektiv forvaltning gjennom de to enhetene. Under den videre oppfølgingen tar departementet sikte på å foreta en nærmere gjennomgang av arbeidsfordelingen mellom departementet, tilskuddsenheten og fylkesmannen for å videreutvikle styringsdialogen og funksjonsfordelingen ytterligere med sikte på en desentralisert oppgaveløsning.

Markedsaktørene og deres bransjeorganisasjoner er de viktigste brukerne i forhold til markedsenheten. I høringsuttalelsene fra disse brukerne gis lokalisering av markedsenheten i Oslo sterk støtte. Markedsaktørene og deres bransjeorganisasjoner er i hovedsak lokalisert i Oslo. Det vises til stor møteaktivitet med de som forvalter markedsordningene, og behovet for direkte kontakt med forvaltningen for å løse komplekse problemstillinger som kan ha stor økonomisk betydning for de berørte partene. Brukergruppene angir i høringsuttalelsene ikke samme behov for nærhet og jevnlig kontakt med de tilsatte i tilskuddsforvaltningen.

De samordnede enhetene skal som nevnt være støtte- og utredningsorgan for departementet i tillegg til at de skal gjennomføre ordinære forvaltningsoppgaver. Landbruksdepartementet viser til at alternativ 3 ivaretar departementets behov for nærhet og hyppig kontakt med markedsenheten pga ordningenes kompleksitet, de økonomiske interessene som er involvert og forberedelser/gjennomføring av de forestående WTO forhandlingene som vil være av stor betydning for norsk landbruk.

Landbruksdepartementet vil imidlertid peke på at også tilskuddsenheten vil utføre viktige støtte- og utredningsoppgaver for departementet. Arbeidet med tilskuddsforvaltningen kan imidlertid i større grad enn arbeidet med markedsforvaltning legges inn i en fast møtekalender tilpasset jordbruksoppgjøret og styringsdialogen ellers. Det er imidlertid viktig at det ved lokalisering av tilskuddsenheten legges stor vekt på god tilgjengelighet både i forhold til Oslo og fylkesmannsembetene for å ivareta behovene til departementet og brukerne ellers. I tillegg forutsetter departementet at Statskonsults anbefalinger om krav til lokaliseringssted legges til grunn. Departementet forutsetter ellers at det ved opprettelse av de nye virksomhetene legges stor vekt på å utnytte de muligheter som ligger i moderne IT-kommunikasjon.

Regjeringen mener videre at alternativ 3 ivaretar distriktshensyn ved at om lag 70 årsverk flyttes ut fra Oslo, inklusive om lag 5 årsverk ved hovedkontoret til Landbruksbanken som i dag utfører avdelingskontorfunksjoner for Østlandsfylkene. Videre vil funksjoner tilsvarende vel 30 årsverk overføres fra Statens Landbruksbanks avdelingskontorer til fylkesmannsembetene, for utføring av bankfunksjoner og utviklingsoppgaver knyttet til fylkesmannens landbruksavdeling som i dag ikke ressursmessig kan følges opp. Viktige deler av disse utviklingsoppgavene tilligger i dag Landbruksbankens sentrale enhet. Dette må videre sees i sammenheng med at det forutsettes at tilskuddsenheten ikke skal ha avdelingskontorer. De bankfunksjoner som i hovedsak gjennomføres ved avdelingskontorene til Statens Landbruksbank blir overført til fylkesmannen i de fylker hvor avdelingskontorene er lokalisert. Oppgavene det her gjelder er av en slik art at de mest hensiktsmessig utføres av ett embete for definerte regioner. Disse oppgaver forutsettes utført på en mest mulig rasjonell måte. Dette betyr at stillingene ved Landbruksbankens avdelingskontorer i første omgang i hovedsak legges til fylkesmannen i Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms. Dette vil gradvis bli endret.

Avdelingskontorfunksjonen for Østlandsområdet ligger i Landbruksbankens sentrale enhet i Oslo. Denne funksjonen vil i forbindelse med utlokaliseringen bli vurdert plassert ved et av de nærliggende fylkesmannsembeter.

Departementet vil videre peke på at spesielt Statens Kornforretning og Statens Landbruksbank i lengre tid har vært gjennom omfattende organisasjonsmessige endringer. I tillegg har det igangsatte arbeidet med samordning/utlokalisering skapt betydelig usikkerhet blant de tilsatte. En ser derfor tendenser til at dyktige medarbeidere søker seg bort fra virksomhetene. Landbruksdepartementet vil i den sammenhengen peke på at alternativ 3 i stor grad vil bidra til å fjerne denne usikkerhet ved Omsetningsrådet, Fraktkontoret for slakt og blant størsteparten av de tilsatte i Statens Kornforretning. Videre vil de tilsatte ved Statens Landbruksbanks avdelingskontorer i betydelig grad kunne beholde sin arbeidsplass i nærområdet hvor de bor. De tilsatte ved hovedkontoret til Statens Landbruksbank og de som arbeider med tilskuddsforvaltning i Statens Kornforretning vil imidlertid oppleve fortsatt usikkerhet i forhold til lokalisering av fremtidig arbeidssted. Det er bl.a derfor viktig å få en rask avklaring av lokaliseringssted. Departementet tar sikte på å fremme forslag om lokaliseringssted i løpet av vårsesjonen 1999.

Landbruksdepartementet mener videre at det er viktig at samordningen gjennomføres slik at dagens høye kompetanse i organisasjonene videreføres. Det er også svært viktig at virksomheten fungerer kontinuerlig. I den sammenheng vises det spesielt til behovet for flytteavtaler og at enhetene tilføres ekstra kompetanse-/utviklingsmidler både i samordningsfasen og etter at samordning er gjennomført. Det vil trolig kreve en dublering av administrasjon i inntil 2 år.

Landbruksdepartementet mener videre at det er viktig at tilsatte i Statens Kornforretning som omfattes av utlokaliseringen gis de samme rettigheter som de tilsatte i Statens Landbruksbank når det gjelder flyttefritak, fortrinnsrett til annen statsstilling og eventuell ventelønn. Som anført under pkt 4.3 er det i stor grad historiske grunner til at deler av de statlige forvaltningsoppgavene ved gjennomføring av jordbruksoppgjøret er blitt forvaltet av tilsatte utenfor den ordinære statlige forvaltning. Departementet vil komme tilbake til dette i et forslag til særlov. Det vil også bli fremmet en del lovendringer i faglovene slik at omorganiseringen kan finne sted, jf kap 8.

Landbruksdepartementet vil videre peke på at alternativ 3 er det alternativ som ser ut til å være kostnadsmessig å foretrekke når det samtidig tas distriktshensyn. Departementet vil imidlertid nok en gang understreke at kostnadsberegningene ikke må betraktes som absolutte størrelser. De angir en del hovedlinjer for hvordan de ulike alternativene kostnadsmessig er relatert til hverandre. Landbruksdepartementet vil ellers peke på at spesielt kostnadene knyttet til rekruttering er satt svært lav i beregningene. I tillegg til annonse- og intervjukostnadene vil det bl.a påløpe omfattende opplæringskostnader. På den annen side vil ventelønnskostnadene kunne bli lavere enn beregnet ved at de tilsatte ved Statens Landbruksbanks avdelingskontorer overføres til fylkesmannsembetene. Det vises for øvrig til pkt 4.4.

Forslaget til samordning innebærer en statliggjøring av Omsetningsrådets sekretariat. Regjeringen legger til grunn at samordningen ikke vil endre sekretariatets faglige uavhengighet i forhold til departementet på de områder hvor rådet har myndighet etter omsetningsloven. Rådet vil fortsatt ha full faglig styring over sekretariatet på de områder som faller inn under rådets ansvarsområde. Dette forholdet vil bli klargjort i forbindelse med forslaget til lovendring. Den nye markedsenheten vil etter departementets vurdering kunne betjene Omsetningsrådet på en tilstrekkelig uavhengig måte.

Oppsummerende konklusjon

• Statens Landbruksbank, Statens Kornforretning, Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt samordnes i to institusjoner underlagt Landbruksdepartementet.

• Markedsenheten lokaliseres i én virksomhet i Oslo og tilskuddsenheten i én annen virksomhet utenfor Oslo.

• Ved valg av lokaliseringssted for tilskuddsenheten legges det spesielt stor vekt på god tilgjengelighet både i forhold til Oslo og fylkesmannsembetene og muligheten til å sikre god kompetanse.

• Det tas sikte på å gi tilsatte som ikke er statstjenestemenn og som berøres av flyttingen samme rettigheter som statlige tjenestemenn når det gjelder flyttefritak, fortrinnsrett til stilling i staten og eventuell ventelønn.

• Vel 30 årsverk fra Statens Landbruksbanks avdelingskontorer overføres til fylkesmannsembetene. Flesteparten av disse årsverkene overføres til fylkesmannen i de fylker avdelingskontorene er lokalisert. Den nye tilskuddsenheten vil ikke ha distriktskontorer.

8 Behovet for lovendringer

8.1 Endringer i faglovene

8.1.1 Generelt

Statens Kornforretning, Statens Landbruksbank og Omsetningsrådet for jordbruksvarer har sin virksomhet regulert gjennom særskilt lovgivning. Virksomheten til Statens Kornforretning er regulert av lov av 22. juni 1928 nr 27 om landets kornforsyning, Statens Landbruksbank av lov av 5. februar 1965 nr 2 om Statens Landbruksbank og virksomheten til Omsetningsrådet av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror (omsetningsloven for jordbruksvarer) av 10. juli 1936 nr 6.

En samordning av institusjonene vil kreve at det foretas flere lovendringer. Både lov om landets kornforsyning og lov om Statens Landbruksbank har bestemmelser som gjelder den organisatoriske oppbyggingen av Statens Kornforretning og Statens Landbruksbank. Det er for eksempel lovbestemt at begge virksomhetene skal ha et styre og en administrerende direktør. Videre er det bestemmelser om kompetansefordelingen mellom disse. For å gjennomføre en samordning er det derfor nødvendig å gjøre endringer i disse lovene.

Departementets hovedutgangspunkt er at de finansielle og styringsmessige prinsipper videreføres. Dette gjelder i særlig grad forholdet til styrer. Det foretas bare de endringer som er nødvendige ut fra omorganiseringen. Det vil ikke bli fremmet forslag som innebærer næringspolitiske endringer. Nedenfor er aktuelle endringer i lovverket omtalt.

8.1.2 Lov om landets kornforsyning og Statens Kornforretning

Etter overføringen av de forretningsmessige oppgavene til aksjeselskapet Statkorn Holding er oppgavene til Statens Kornforretning etter loven i dag knyttet til markedsordningen for korn. Innholdsmessig er disse oppgavene av en slik art at de ikke krever en uavhengig plassering av beslutningsmyndighet i forhold til departementet. Disse oppgavene er mer å betrakte som rene forvaltningsoppgaver. Det vil derfor ikke være noe til hinder for å legge disse oppgavene til et forvaltningsorgan direkte underlagt departementet og hvor departementet har faglig instruksjonsmyndighet i den enkelte sak. En slik overføring av oppgavene til et nytt forvaltningsorgan vil kreve redaksjonelle endringer i loven. Etter de omfattende endringer som er foretatt i markedsordningen for korn, er det uavhengig av omorganiseringen, grunn til å vurdere endringer i kornloven. Om de nødvendige lovbestemmelser i tilknytning til markedsordningen for korn skal videreføres i en endret kornlov eller samordnes med annen lovgivning, f.eks i omsetningsloven, vil bli vurdert nærmere, jf pkt 8.3. Oppgavene som Statens Kornforretning har ansvaret for etter delegert myndighet fra departementet, kan overføres uten lovendring.

8.1.3 Lov om Statens Landbruksbank

En samordning av Landbruksbanken med de øvrige institusjonene vil innebære at bankfunksjonene overføres til et forvaltningsorgan direkte underlagt departementet. Departementet kan ikke se at det er formelle hindringer for en slik organisering. Det vil trolig være mest hensiktsmessig å ha et eget styre for selve bankfunksjonene innenfor det nye forvaltningsorganet. Dette for å beholde disse funksjonenes uavhengige stilling i forhold til departementet. Dette spørsmål vil bli nærmere vurdert i forbindelse med lovarbeidet. Et eget styre for Landbrukets utviklingsfond vil bli videreført som ledd i oppfølgingen av jordbruksavtalen.

Overføringen av bankfunksjonene vil kreve en generell gjennomgang av loven. Lovens innhold og oppbygging er av en slik karakter at det kan tenkes at det blir vanskelig å videreføre loven i sin nåværende form. Dette vil det forestående lovarbeidet vise. Lovens materielle bestemmelser om utlånsvirksomheten vil derimot kunne videreføres uten endringer. Rene forvaltningsoppgaver som banken har ansvaret for etter delegert myndighet fra departementet, kan overføres uten lovendring.

8.1.4 Omsetningsloven for jordbruksvarer og Omsetningsrådet

Ved samordningen i forhold til Omsetningsrådet går departementet inn for å gjøre sekretariatsfunksjonen til en statlig oppgave. Det er imidlertid ikke lagt opp til at samordningen skal endre rådets rolle og funksjon som partssammensatt organ med ansvar for markedsreguleringen på angitte områder. Omsetningsrådet vil fortsatt ha de fullmakter som i dag fremgår av loven.

Omsetningsrådet har på gitte områder og innenfor visse rammer en selvstendig stilling. Det gjelder primært bruken av omsetningsavgiften til tiltak som skal fremme omsetningen. Omsetningsrådet vedtar relativt detaljerte retningslinjer for markedsreguleringen. Når det imidlertid gjelder forvaltningen av de statlige tilskuddsordningene, er det sekretariatet som har forvaltningsansvaret og departementet som har instruksjonsmyndighet i enkeltsaker. På dette området har rådet ingen myndighet.

Behovet for lovendring er særlig knyttet til at rådets rolle som øverste virksomhetsledelse vil opphøre. Selv om denne rollen aldri er blitt lovfestet, bør det på grunn av Omsetningsrådets historie fastsettes i loven at sekretariatet er et statlig ansvar. Det er imidlertid ikke ment å endre sekretariatets faglige uavhengighet i forhold til departementet på de områder hvor sekretariatet skal betjene rådet. Rådet vil fortsatt ha full faglig styring over sekretariatet på de områder som faller inn under rådets ansvarsområde. Dette forholdet vil bli klargjort i forbindelse med forslaget til lovendring. Den nye markedsenheten vil etter departementets vurdering kunne betjene Omsetningsrådet på en tilstrekkelig uavhengig måte.

I dag belastes omsetningsavgiften med utgiftene til Omsetningsrådet og dets sekretariat, med unntak av tilskuddsforvaltningen som er delegert fra departementet. Utgiftene i forbindelse med tilskuddsforvaltningen belastes de aktuelle tilskuddsordningene. I forbindelse med at sekretariatsfunksjonen legges til markedsenheten, forutsettes det at omsetningsavgiften dekker utgiftene til denne tjenesten, jf pkt 4.4.5. Departementet tar sikte på å fremme nødvendig lovendring på området.

8.2 Lovregulering av arbeidsrettslige forhold

I tillegg til nødvendige lovendringer som gjelder rent organisatoriske forhold, vil det også være nødvendig å foreta lovregulering av visse arbeidsrettslige forhold. Det er bare de tilsatte i Statens Landbruksbank som er statlige tjenestemenn. De øvrige tilsatte er enten positivt unntatt fra tjenestemannsloven (Lov om landets kornforsyning § 9 A) eller faller utenfor tjenestemannslovens virkeområde på grunn av virksomhetens karakter (Omsetningsrådet og Fraktkontoret for slakt). De nye institusjonene skal utføre rene statlige forvaltningsoppgaver og skal organisatorisk være direkte underlagt Landbruksdepartementet. Departementet finner det derfor naturlig at de tilsatte omfattes av lov om statens tjenestemenn. Dette krever noen justeringer i de særskilte lovene som regulerer virksomhetene i dag.

I pkt. 4.3 omtales en del andre arbeidsrettslige forhold som det etter departementets vurdering vil være hensiktsmessig å få løst gjennom lovregulering. De tilsatte i Statens Landbruksbank vil som følge av at de er statlige tjenestemenn få bedre rettigheter ved en samordning og utlokalisering enn de tilsatte i Statens Kornforretning. Dette knytter seg for det vesentligste til spørsmål om fritak fra flytteplikt, fortrinnsrett til ny stilling i staten og ventelønn. Departementet mener at alle tilsatte som berøres av utflytting bør behandles likt og at retten til likebehandling fastsettes ved lov, jf nærmere begrunnelse i pkt 4.3. Departementet vil også i denne forbindelse vurdere eventuell lovregulering av retten til overføring av enkelte individuelle rettigheter.

8.3 Lovforslag

Departementet vil fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag som omfatter både forslag til endringer i rent organisatoriske lovbestemmelser og lovbestemmelser som regulerer de mer arbeidsrettslige forholdene. Proposisjonen vil fremmes slik at Stortinget kan behandle denne før samordningen iverksettes.

Etter gjennomføringen av samordningen kan det være hensiktsmessig å foreta en mer omfattende lovgjennomgang. En slik gjennomgang vil ha som mål å få til en mer rasjonell lovstruktur innenfor området markedsordninger, finansieringstiltak og administrasjon av tilskuddsordninger i jordbruket. Departementet vil komme tilbake til dette.