Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås at bevilgningen økes med 10 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett for 1999. Utgiftsøkningen, som har sammenheng med bruttobudsjettering av NVEs internasjonale virksomhet fra og med 1999, vil motsvares av en tilsvarende inntektsøkning over kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 02 Oppdragsinntekter, jf. senere omtale.

Post 30 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak, kan overføres

Ordningen med distriktsandel på 25 pst. fra kommuner i forbindelse med forbygningsarbeider ble gjeninnført i 1990. Distriktsandelen har siden den gang vært nettoført i NVEs regnskap. Riksrevisjonen har etterlyst hjemmel for nettoføringen.

Fra og med 1995 ble NVE gitt fullmakt til å nettoføre salgsinntekter ved utskiftning av utstyr, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1994-95). Resultatenhetene skal drive etter forretningsmessige prinsipper for entreprenørdrift. Det er i den sammenheng ønskelig at virksomheten i størst mulig grad har samme rammebetingelser som det private entreprenørmarkedet. Det foreslås derfor at NVE gis fullmakt til å nettoføre inntektene fra kommuner og andre oppdragsgivere over kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 30 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak, jf. Forslag til vedtak II.

Post 71 Refusjon av dokumentavgift

Ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper ble avviklet fra og med 1999, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-99).

I St.prp. nr. 23 (1998-99) ble det lagt til grunn at alle tilsagn om refusjon av dokumentavgift gitt i 1998 eller tidligere måtte være benyttet innen 31. desember 1999. Bevilgningen ble samtidig gjort overførbar til 1999. Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-99) ble det bevilget 615 mill. kroner til dette formålet i tillegg til overføring av 190 mill. kroner i ubrukte midler fra 1998 til 1999, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-99).

Pr. 1. november 1999 er det totalt utbetalt om lag 380 mill kroner i refusjon. Som kjent får tilsagnsmottakere ikke utbetalt refusjon fra NVE før de kan fremvise kvittering for innbetalt dokumentavgift. Beløpet vil derfor være identisk med innbetalt dokumentavgift over Finansdepartementets budsjett. Dette innebærer at det gjenstår en rest på om lag 425 mill. kroner som etter nåværende forutsetninger må utbetales innen 31. desember 1999. Det anses som lite sannsynlig at alle resttilsagn vil være utbetalt innen utgangen av 1999.

En stor del av de saker som kom inn før fristens utløp i forbindelse med avvikling av ordningen ble først ferdigbehandlet i 1999. Mange mottakere er selskaper der omorganiseringer medfører overskjøting av et stort antall eiendommer. Overskjøting av eiendommer kan være en svært tidkrevende prosess som krever tillatelser fra andre enn energimyndighetene. Departementet har fått spørsmål om tilsagnene må benyttes innen 31. desember 1999 til tross for at en eventuell overskridelse av tidsfristen skyldes forsinkelser i saksbehandlingen hos en annen offentlig myndighet.

Mange energiverk kan oppleve problemer med overskjøting av eiendommer, for eksempel kan delingsforretninger være nødvendig før overskjøting kan finne sted. Verdsettelsen av de ulike eiendommene må også avklares med ulike sorenskriverembeter. Mange av foretakene har eiendommer i flere embeter, og avklaring vil følgelig ta tid. Erfaringsmessig trenger de største selskapene vesentlig mer enn ett år på å få gjennomført overskjøtingen fordi så mange eiendommer er berørt.

Alle ovennevnte momenter tilsier at det nødvendigvis vil ta en del tid å få benyttet resttilsagnene.

Ettersom så mange utenforliggende forhold virker inn på varigheten av overskjøtingsprosessen, foreslås det at bevilgningen gjøres overførbar, jf. Forslag til vedtak III. Restandelen av tilsagn gitt i 1999 eller tidligere kan dermed komme til utbetaling i etterfølgende budsjettermin.

Post 74 (ny) Tilskudd til ettergivelse av lån

I forbindelse med arbeidet med Verneplan III og de midlertidig vernede vassdragene, ble det bevilget 4 mill. kroner som skulle benyttes til å få kartlagt kraftutbyggingsinteressene i de vassdrag som var til vurdering, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 8 (1982-83).

Bevilgningen ble gitt i form av lån til aktuelle kraftselskaper for å utarbeide ressursplaner for utnyttelse av vannkraftpotensialet i de vassdragene der man ikke hadde tilfredsstillende data. Forutsetningen var at lånene skulle tilbakebetales med statslånsrente dersom vassdraget ikke ble vernet. I motsatt fall skulle lånene ettergis i sin helhet.

Samlet plan ble utarbeidet samtidig med Verneplan III. Resultatet var at flere vassdrag som ikke ble vernet i Verneplan III ble plassert i kategori II eller III i Samlet plan, noe som innebar at de ikke kunne konsesjonsbehandles i kraftutbyggingssammenheng. Det ble imidlertid bestemt at lånene for vassdragene som ikke ble vernet, men plassert i kategori II og III i Samlet plan, skulle kunne fortsette å løpe på samme vilkår inntil myndighetene åpnet for konsesjonsbehandling. Pr. i dag er kr 630 000 utestående.

Arbeidet med verneplaner for vassdrag ble avsluttet med Verneplan IV i 1993. Det er fremdeles uklart om, og i tilfelle når, en ny revisjon av Samlet plan vil gjennomføres. Olje- og energidepartementet vurderer det som lite sannsynlig at eventuelle ytterligere revisjoner av Samlet plan vil medføre en omplassering av ovennevnte prosjekter fra kategori II til kategori I.

Det er i tillegg nå gått svært lang tid siden ressurskartleggingen for ovennevnte vassdrag ble gjort uten at de er blitt bygget ut. Olje- og energidepartementet kan vanskelig se at arbeidet som ble gjort den gang vil være til særlig nytte dersom disse vassdragene eventuelt skulle bli bygget ut i fremtiden. Både planer og kostnadsanslag vil måtte revurderes som følge av endrede forutsetninger.

Det foreslås på denne bakgrunn at utestående lånebeløp ettergis ved at det utgiftsføres kr 630 000 over kap. 1820, ny post 74 Tilskudd til ettergivelse av lån. Budsjettmessig vil bevilgningen motsvares av en like stor inntektsføring som oppgjør for utestående lån over kap. 4820, ny post 90, jf. senere omtale.

Post 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi, kan overføres

Bevilgningen over denne posten dekker investeringsstøtte til varmeanlegg og vindkraftanlegg, tilskuddsordninger for byggesektoren og industrisektoren, BSI-ordningen, gassintroduksjon og investeringsstøtte til enøk i husholdninger, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000). Flere av de store prosjektene som støttes over posten er av en varighet som vanskeliggjør forvaltning av støtteordningen i tråd med dagens bevilgningspraksis. Dette har blant annet resultert i store overføringer fra et år til et annet, et problem som ser ut til å være økende. For å imøtekomme Riksrevisjonens kritikk av denne praksisen, foreslås det en omlegging av ordningen der en i større grad gjør bruk av tilsagnsfullmakt.

Støtten utbetales i dag løpende og etterskuddsvis på grunnlag av prosjektets dokumenterte utgifter. Om lag 15 pst. av totalt støttebeløp holdes tilbake til anlegget er kommet i drift og sluttrapport for prosjektet foreligger. Denne praksisen er etablert for å sikre god kontroll med prosjektenes fremdrift, og begrense eventuelle tap ved at påbegynte prosjekter ikke sluttføres.

Skal målene i energimeldingen nås, forutsetter dette at det gis støtte til en rekke ulike prosjekter, også prosjekter av langsiktig karakter. Gjennomføringstiden, og dermed også utbetalingen av støtte, vil derfor for mange prosjekter strekke seg over flere år. Dette problemet forsterkes ved at enkelte anlegg krever formell saksbehandling hos andre myndighetsorgan før arbeidene kan starte, blant annet byggesaksbehandling, konsesjonsbehandling og/eller behandling av utslippssøknader. Avklaring av forhold rundt prosjektenes finansiering kan også ta tid dersom kommunale og fylkeskommunale budsjettvedtak er utslagsgivende for iverksettelse.

Prosjektgjennomføring er ofte avhengig av statlig tilsagn i en tidlig fase for å sikre akseptable vilkår for øvrig prosjektfinansiering. Der den statlige støtten skal virke utløsende på prosjektet er utbygger avhengig av tilsagn for å igangsette kostbart planleggingsarbeid. Videre må det påregnes tid til ulike typer planprosesser, sluttforhandling med kunder og anbudsinnhenting. Selve byggearbeidene kan vare fra noen måneder og opp til 2-3 år. For enkelte større fjernvarmeanlegg kan byggetiden også strekke seg utover dette.

Ovennevnte nødvendiggjør en omlegging med hensyn til hvordan bevilgningene gis under denne ordningen. Det foreslås at man i større grad legger opp til et system med bruk av innvilgningsrammer/tilsagnsfullmakt som gir bedre samsvar mellom bevilgning og langsiktighet for de prosjekter som står sentralt i satsingen som er skissert i energimeldingen. Det vises også til omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000) hvor departementet varsler at en eventuelt vil komme tilbake til problemene med langsiktige prosjekter.

En tilsagnsfullmakt benyttes i tilknytning til ordninger hvor mottakeren vanligvis først skal oppfylle visse vilkår etter at tilsagn er gitt, slik at utbetaling ikke kan skje i samme budsjettermin. En slik fullmakt gir adgang til å avtale at betaling skal finne sted i neste budsjettermin eller seinere. Fullmaktsbeløpet angir det maksimale beløpet som man til enhver tid kan ha stående som tilsagn (sum av statens forpliktelser) uten dekning i budsjettet (årets bevilgning og overførte midler fra tidligere budsjetterminer).

Ved å benytte en tilsagnsfullmakt kan det gis tilsagn til et prosjekt i en tidlig fase. Det kan så følges opp med bevilgninger i senere perioder når prosjektet er under realisering og utbetalinger kan foretas.

Pr. oktober 1999 har NVE inngått bindende tilsagn for om lag 300 mill. kroner av et disponibelt budsjett på 378,5 mill. kroner. Totalbeløpet består av 194,5 mill. kroner i overførte midler, bevilgning for 1999 på 114 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 70 mill. kroner. Det er planlagt en tildelingsrunde knyttet til vindkraftprosjekter mot slutten av året. Dette innebærer at det kan bli inngått forpliktelser for hele den disponible rammen i 1999. Totale utbetalinger i 1999 knyttet til allerede inngåtte tilsagn anslås til om lag 70 mill. kroner. Utbetalingene i 1999 kan således dekkes innenfor overførte midler fra 1998.

I forbindelse med revidert budsjett våren 1999 ble det trukket inn likviditet ved at bevilgningen ble redusert med 70 mill. kroner samtidig som det ble gitt en tilsagnsfullmakt på tilsvarende beløp, jf. St.prp. nr. 67 (1998-99). På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å trekke inn ytterligere likviditet ved at bevilgningen i 1999 settes til null gjennom å redusere gjeldende budsjett med 114 mill. kroner. Videre bes det om Stortingets samtykke til å øke ovennevnte tilsagnsfullmakt med 114 mill. kroner, fra 70 til 184 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak IV.

Post 90 Innskuddskapital

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) har regjeringen redegjort for behovet for å gi Statkraft økt finansiell handlefrihet.

Det foreslås å konvertere halvparten av selskapets ansvarlige lån på 3,85 mrd. kroner, det vil si 1,925 mrd. kroner, til innskuddskapital. Forslaget innebærer at statens innskuddskapital i Statkraft øker fra 15,4 mrd. kroner til 17,325 mrd. kroner. Konverteringen er foreslått gjennomført med virkning fra 16. desember 1999.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 1,925 mrd. kroner over nytt kap. 1860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet, post 90 Innskuddskapital. Budsjettmessig vil bevilgningen motsvares av en like stor avdragsinnbetaling på Statkrafts ansvarlige lån, jf. kap. 4860, post 91.

Ved etableringen av Statkraft ble det fastsatt en låne- og garantiramme på 25 mrd. kroner. Stortinget samtykket i 1996 til at rammen ble utvidet til 32,5 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 58 og Innst. S. nr. 238 (1995-96). Statkraft har søkt om å få utvidet rammen til 42,5 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000).

For å sikre foretaket den forutsatte finansielle handlefriheten, mener regjeringen det er behov for å øke Statkrafts låne- og garantiramme.

Det bes derfor om at Stortinget gir Olje- og energidepartementet fullmakt til å øke Statkrafts låne- og garantiramme med inntil 10 mrd. kroner, fra 32,5 mrd. kroner til 42,5 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak V.

Post 70 Tilskudd til sikringstiltak

I 1982 ble det opprettet syv beredskapslagre med transformatorolje, halvparten finansiert med statsstøtte over kap. 1892 Kraftforsyningsberedskap, post 70 Tilskudd til sikringstiltak, og halvparten med midler fra 37 involverte kraftselskaper.

Endringen i beredskaps- og forsyningssituasjonen de siste 15 årene har ført til at det ikke lenger er behov for opprettholdelse av beredskapslagrene med transformatorolje.

I 1999 er allerede to lagre blitt avhendet. NVE har til sammen fått tilbakebetalt kr 111 270. Forventet oppnådd pris for de resterende beredskapslagrene avhenger av konjunkturene i markedet. På bakgrunn av oppnådd pris på tidligere avhendede lagre, anslås tilbakebetalingene å utgjøre i størrelsesorden kr 350 000 - 450 000. Det forutsettes at alle kostnader knyttet til avvikling av lagrene og nødvendig vern mot forurensning dekkes før resterende del av salgsinntektene inntektsføres.

En ønsker å bruke tilbakeføringen av disse midlene til å gi tilskudd til innkjøp av reservemateriell i kraftforsyningen. På denne bakgrunn bes det om Stortingets samtykke til å overskride bevilgningen over kap. 1892 Kraftforsyningsberedskap, post 70 Tilskudd til sikringstiltak, mot tilsvarende merinntekt knyttet til avhending av transformatorolje over kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 50 Refusjoner, jf. Forslag til vedtak VI.

Post 03 Refusjon av tilsynsutgifter

Inntektene under denne posten kommer fra rettighetshavernes refusjon til Oljedirektoratet for utgifter direktoratet har hatt i forbindelse med tilsyn med petroleumsvirksomheten til havs.

I St.prp. nr. 1 (1998-99) understrekes det at omfanget av tilsynsarbeidet i det enkelte år kan være vanskelig å anslå. Dette har sammenheng med at ressursbruken er avhengig av forhold som avdekkes gjennom tilsynsarbeidet og derfor er vanskelig å forutsi.

Videre har forsinkelser i ODs regelverksprosjekt medført behov for omdisponeringer av interne ressurser til regelverksarbeid, og dermed en reduksjon i inntektsgivende tilsynsarbeid. Prosjektet har vist seg å være mer ressurskrevende enn tidligere forutsatt, og prosjektperioden er forskjøvet ett år frem til 1. juli 2001. Innleide konsulenter har til en viss grad bidratt til å redusere effektene av dette, men inntektene på posten vil allikevel reduseres med 5 mill. kroner, fra 54 til 49 mill. kroner.

Post 05 Salg av publikasjoner

Inntektene under posten er knyttet til Oljedirektoratets salg av publikasjoner. Som følge av overgang fra papirutgave til CD-rom for ODs største salgsobjekt reduseres inntektene i 1999 med 2 mill. kroner, fra 4 til 2 mill. kroner.

Post 02 Oppdragsinntekter

Bevilgningen over kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 02 Oppdragsinntekter foreslås økt med 10 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett for 1999 mot en tilsvarende økning over kap. 1820, post 21.

Post 90 (ny) Ettergivelse av lån

I forbindelse med at utestående lånebeløp på kr 630 000 foreslås ettergitt ved en utgiftsbevilgning over kap. 1820, ny post 74, foreslås tilsvarende beløp inntektsført som oppgjør for utestående lån over kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat, ny post 90 Ettergivelse av lån.

Post 03 Salgsinntekter

I 1970 hjemfalt samtlige fall og vassdragsanlegg i Tårnelven og Kobbelven til staten. Anleggene ble deretter drevet av AS Sydvaranger frem til 1979 da Tårnet kraftverk ble stanset som følge av dambrudd i Storvatnet. Kobbholm kraftverk ble drevet frem til 1992 da tilløpsrøret hadde fått så store lekkasjer at det ikke var mulig å drive lenger.

Kobbholm kraftverk ble lagt ut for salg i 1995 og det ble inngått intensjonsavtale med en potensiell kjøper om å overta kraftverket for kr 300 000. Prisen reflekterer de store rehabiliteringskostnadene som kjøper må påregne. I budsjettet for 1996 ble det bevilget 6 mill. kroner over kap. 1820 til vedlikehold og opprydding ved en eventuell nedlegging av kraftverket. Det foreslås at gjenværende midler som er avsatt til dette formålet benyttes til andre oppryddingstiltak og forbygningsarbeider.

Sør-Varanger kommune eier 1/3 av kraftverket. Kommunen har bedt staten ivareta dens interesser ved videre disponering av kraftverket. Salgssummen vil bli fordelt med 1/3 på kommunen og 2/3 på staten.

Ved kgl.res. av 4. juni 1999 fikk Kobbholm Kraft AS konsesjon til erverv av vannfallrettigheter og regulering. Salg av fallrettighetene i vassdrag med nødvendig grunn og tilhørende anlegg forutsetter Stortingets samtykke, og konsesjonen ble derfor gitt med forbehold om et slikt samtykke. Konsesjon ble i dette tilfellet gitt før overdragelsen hadde funnet sted fordi kjøperen skulle få vurdere konsesjonsvilkårene før kjøpet ble endelig gjennomført.

I departementets meddelelse om konsesjon til Kobbholm Kraft AS ble det tatt forbehold om Stortingets samtykke til salg av fallrettighetene, og at en ville be om et slikt samtykke i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 1999. Kjøper fikk frist til 7. oktober 1999 med å fatte endelig beslutning om overtagelse. Kobbholm Kraft AS har ved brev av 4. oktober akseptert konsesjonen og bekrefter at selskapet ønsker å overta kraftanlegget.

Kobbholm Kraft AS har besluttet å vente med oppstart av nødvendige rehabiliteringsarbeider fordi selskapet mener kraftprisene er for lave til å forsvare investeringene. I konsesjonen er det gitt vilkår om at arbeidet må igangsettes i løpet av en frist på 5 år regnet fra konsesjonsdatoen, og fullføres innen en frist på ytterligere 5 år. I tillegg kan fristene forlenges dersom det foreligger særlige omstendigheter.

Kobbholm Kraft AS har videre bedt om departementets bekreftelse på at konsesjonstiden på 60 år vil gjelde fra det tidspunkt anlegget formelt overtas. Departementet viser til at konsesjonstiden regnes fra tidspunktet for Stortingets samtykke til salg av anlegget.

Olje- og energidepartmentet ber med dette om Stortingets samtykke til å overdra statens andel av Kobbholm kraftverk til Kobbholm Kraft AS. En tar sikte på å fullføre overdragelsen i løpet av året.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget kr 200 000 i 1999 over nytt kap. 4826 Hjemfalte anlegg, post 03 Salgsinntekter, i forbindelse med overdragelse av statens andel i Kobbholm kraftverk.

Post 91 Avdrag, Statkraft SF

Statkraft har varslet at de ønsker å nedbetale 1,925 mrd. kroner av det ansvarlige lånet pr. 15. desember 1999 dersom resterende andel på 1,925 mrd. kroner konverteres til innskuddskapital pr. 16. desember samme år, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1999-2000). På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med til sammen 3,85 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999.

Post 81 Renter, Statkraft SF

I St.prp. nr. 1 (1998-99) ble det budsjettert med renteinnbetalinger på totalt 218 mill. kroner knyttet til foretakets serielån i 1999. Det ble ikke budsjettert med renteinnbetalinger på Statkrafts ansvarlige lån.

På bakgrunn av oppdatert prognose for Statkrafts resultat for 1999 og ovennevnte forutsetninger knyttet til nedbetaling og konvertering av det ansvarlige lånet, anslås det å påløpe om lag 35 mill. kroner i renter på det ansvarlige lånet i 1999. Anslaget er usikkert fordi det er knyttet opp til Statkrafts resultat.

Det foreslås derfor at bevilgningen over kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet, post 81 Renter, Statkraft SF, økes med 35 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett for 1999.