2 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

2.1 Generelt om selskapet

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) driver kullproduksjon på Svalbard. Videre er selskapet største utmålshaver på øygruppen med 316 utmål.

SNSK ble stiftet i 1916. I 1973 kom en tredjedel av aksjene på statens hånd. Fra 1976 har staten eid 99,9 pst. av aksjene i selskapet.

Kullvirksomheten foregår nå i det alt vesentlige i Svea, hvor selskapet i 1999 og 2000 har arbeidet med undersøkelses- og oppfaringsdrift i et planlagt nytt gruveområde kalt Svea Nord. Samtidig er gjennomført avsluttende produksjonsdrift i Svea Vest. I tillegg har SNSK en mindre produksjonsdrift i Gruve 7 ved Longyearbyen, hvor kullene hovedsakelig leveres til det lokale energiverket. Selskapets samlede kullproduksjon i 2000 utgjorde ca. 630 000 tonn.

Pr. 30. juni 2001 hadde SNSK 265 ansatte, hvorav 183 fast ansatte og 82 vikarer/korttidsansatte.

2.2 Økonomiske hovedtall

Balanse pr. 31.12.1996-2000 (mill. kroner)

Selskapets årsberetning og regnskap for 2000 - 85. driftsår - følger proposisjonen som utrykt vedlegg.

Regnskapstall for 1. halvår 2001 viser at SNSK fikk et driftsresultat på minus 141 mill. kroner. Kostnader i forbindelse med undersøkelses- og oppfaringsdrift i Svea Nord er direkte utgiftsført. Netto finanskostnader utgjorde 12 mill. kroner. Etter inntektsføring av statstilskudd med 136 mill. kroner og salg av anleggsmidler med 136 mill. kroner fikk selskapet et resultat på 119 mill. kroner. Bokført egenkapital pr. 30. juni 2001 utgjorde 134 mill. kroner før nedskrivning av investeringer. Samlet gjeld beløp seg på nevnte tidspunkt til 411 mill. kroner.

2.3 Kapitalgrunnlag og finansiering

Selskapets aksjekapital er på 14,4 mill. kroner (28 800 aksjer hver pålydende 500 kr.). Ved utgangen av 2000 hadde selskapet 16 aksjonærer, hvorav 15 private. Staten eier 28 782 aksjer, mens de øvrige aksjonærene eier til sammen 18 aksjer.

Kulldriften har gått med årlige underskudd og har vært opprettholdt med statsstøtte. Hovedårsaken til statsstøtten har tradisjonelt vært at gruvedriften har dannet basis for norsk næringsvirksomhet på Svalbard.

Statlig kapitaltilførsel til SNSK for årene 1997-2001 fremgår av tabell 2.2.

Samlede tilskuddsbevilgninger vedrørende Svea Nord utgjør 275 mill. kroner.

SNSK tok i 2000 opp banklån til finansiering av driftskapitalbehov og investeringer i Svea Nord. Samlet gjeld, inkl. leverandørkreditter, beløp seg til 358 mill. kroner ved utgangen av 2000. Selskapet har foretatt ytterligere opplåning i 2001 og gjelden utgjorde 411 mill. kroner pr. 30. juni 2001. Som sikkerhet for lånene er stilt pant i utstyr, lagerbeholdninger, kundefordringer, eiendommer og gruverettigheter.

I tillegg har selskapet skaffet til veie 155 mill. kroner gjennom salg av eiendeler som ikke er direkte knyttet til kjernevirksomheten. Dette omfatter hovedsakelig tankanleggene i Svea og Longyearbyen, samt lagerbygg og kai i Longyearbyen. Videre er foretatt en omstrukturering av eierskapet til boligene, samt belåning av disse med 80 mill. kroner mot pant i boligene.

Store Norske har pr. 30. juni 2001 brukt til sammen 885 mill. kroner for å gjennomføre utbyggingen av Svea Nord Gruva (SNG). Dette beløpet fordeler seg på 275 mill. kroner i statlige tilskuddsbevilgninger 1999-2001, økte lån siden 1/1 2000 på 455 mill. kroner (inkludert 80 mill. kroner i nye lån til boligselskapet) og salg av aktiva for 155 mill. kroner. I tillegg til beløpet på 885 mill. kroner er det bevilget ytterligere 102 mill. kroner i 1999 og 2000 til drift av Gruve 7 og Svea Vest. Som følge av høy aktivitet i forbindelse med klargjøring for produksjonsdrift i Svea Nord fikk Store Norske et driftsresultat for første halvår 2001 på -141 mill. kroner før avskrivninger og renter. Selskapets eiendommer og utmål på Svalbard er nå pantsatt til selskapets norske bankforbindelse.

Investeringskostnadene i forbindelse med Svea Nord er blitt vesentlig høyere enn hva som ble lagt til grunn da styret i SNSK i 1999 la frem sin innstilling om igangsetting av undersøkelsesdrift. Ved gjennomføringen av prosjektet kom selskapet til at det ville være økonomisk fordelaktig å legge opp til et vesentlig høyere årlig produksjons- og skipningsvolum enn opprinnelig forutsatt. SNSK har derfor gjennomført investeringer i nytt, kostnadseffektiv produksjonsutstyr med høy kapasitet. Hensikten har vært å sikre lønnsom drift og å gjøre selskapet mer robust mot negative endringer i kullpris, dollarkurs, m.v. Endringer i prosjektets omfang ble omtalt i St.prp. nr. 84 (2000-2001). Investeringene vedrørende Svea Nord omfatter gruveutstyr og -maskiner (330 mill. kroner), lasteanlegg og kai (140 mill.), samfunnsmessig infrastruktur i Svea (47 mill.) og kjøretøy (9 mill.). Videre omfatter investeringene kostnader knyttet til undersøkelsesarbeider og klargjøring av gruva for produksjon (351 mill.). I tillegg har det funnet sted en økning i kapitalbindingen i varelager og utestående fordringer.

2.4 Bemanning

Pr. 30. juni 2001 hadde SNSK 265 ansatte, hvorav 183 fast ansatte og 82 vikarer/korttidsansatte.

Store Norske har gjennom 1990-tallet foretatt en betydelig reduksjon i bemanningen. Oppgaver som tidligere var en del av gruveselskapets virksomhet er overført til Svalbard Samfunnsdrift AS eller private aktører. I Svea blir transporttjenestene ivaretatt av et nytt selskap, Leonard Nilsen & Sønner Store Norske AS. Dette selskapet ble etablert i 2000 og eies av Leonard Nilsen & Sønner AS med 60 pst. og SNSK med 40 pst. Andre oppgaver som er satt ut er flyforbindelsen mellom Longyearbyen og Svea, samt drift av messe og renhold i Svea.

Oppgaveomleggingen har skjedd i nært samarbeid med de ansatte, og nedbemanningen innen SNSK har hovedsakelig vært gjennomført ved naturlig avgang, førtidspensjonering, begrenset inntaksstopp og bruk av midlertidig ansatte.

2.5 Undersøkelsesdriften i Svea Nord-feltet

Arbeidene med en undersøkelsesstoll i Svea Nord ble påbegynt sommeren 1999. Hensikten var å skaffe til veie et sikrere informasjonsgrunnlag om kullreserver og geologiske forhold før man kunne ta stilling til om forekomsten er drivverdig.

Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 67 (1998-99) som Stortinget behandlet 18. juni 1999, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-99). I proposisjonen var bl.a. sagt følgende:

«SNSK la 1. februar 1999 fram forslag om satsing på Svea Nord-feltet. Selskapet mener at reservene vil kunne danne grunnlag for kulldrift i om lag 20 år og med rundt 150 arbeidsplasser. Framtidig drift er basert på at gruvepersonellet pendler fra Longyearbyen, og det forutsettes ikke bygging av vei eller kraftlinje til Svea. En beslutning om langsiktig drift i Svea Nord kan imidlertid ikke tas før feltet er undersøkt ved stolldrift. Undersøkelsene antas å koste om lag 140 mill. kroner og vil bli sluttført i 2001. I tillegg kommer driftstilskudd på om lag 50 mill. kroner til midlertidig produksjonsdrift i samme periode i den sydlige randsonen av Svea Nord. Deretter må det tas en beslutning om hvorvidt kulldriften skal videreføres eller avvikles. Om undersøkelsene gir positive resultater, vil det være behov for ytterligere statlige tilskudd i 2001/2002 på om lag 100 mill. kroner til utbygging av Svea Nord. De samlede kostnadene for prosjektet anslås således til om lag 290 mill. kroner i perioden 1999-2002.»

SNSK har nå drevet ca. 20 km stoller inn i Svea Nord. Undersøkelsene har hovedsakelig bestått i kartlegging av bergtekniske og driftstekniske forhold. Bergtekniske forhold omfatter bl.a. bergtrykk, omfang av mellomstein og forkastninger, vann og gass. Disse forholdene har betydning for kullkvalitet og driftsopplegg.

Stolldriften har vært drevet meget effektivt, og inndriften har vært raskere enn opprinnelig planlagt og forventet. Undersøkelsene har bekreftet de forhold som var forutsatt i forprosjektfasen. Det er gjennom undersøkelsene ikke påtruffet forhold som ikke var forventet eller som selskapet ikke behersker. Mektigheten på kullfløtsen varierer mellom 2 og 5 meter. Ifølge selskapet er kullfløtsens hovedfelt velegnet til bruk av høymekanisert brytningsutstyr av typen longwallstrosse. Utvinnbare kullreserver i feltets kjerneområde er anslått til 32 mill. tonn.

Selskapet fremholder at det alltid vil herske en viss usikkerhet rundt et felts beskaffenhet og har beregnet sannsynligheten til ca. 90 pst. for at kullforekomsten i Svea Nord har de samme kvaliteter ved drift som undersøkelsene har vist. Større sikkerhet kan ikke oppnås før feltet avbygges.

De undersøkelser som er gjennomført viser at Svea Nord-feltet har ressurser som vil kunne gi grunnlag for drift i 20-30 år med et produksjonsvolum mellom 1 og 2 mill. tonn årlig.

2.6 Tidligere stortingsbehandling

Stortinget er tidligere blitt orientert om Svea Nord-prosjektet gjennom følgende framlegg:

• St.prp. nr. 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999

• St.prp. nr. 1 (1999-2000) for budsjetterminen 2000

• St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard

• St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000

• St.prp. nr. 1 (2000-2001) for budsjetterminen 2001

• St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2000-2001) Endring på statsbudsjettet 2001 under NHD

• St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001

I St.prp. nr. 84 (2000-2001) er det orientert om resultatene fra undersøkelsesdriften i Svea Nord, selskapets forretningsplan og styrets tilrådning. Videre er det informert om gjennomførte investeringer og låneopptak. Det er også pekt på hvorledes en eventuell avvikling av kullvirksomhet i regi av SNSK vil kunne gjennomføres og mulige konsekvenser av et slikt veivalg.

Finanskomiteen uttalte i sin innstilling (Innst. S. nr. 325 for 2000-2001) bl.a. følgende:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og representanten Steinar Bastesen, er kjent med at bedriftens egenkapital er forholdsvis lav og ber om at en styrking blir vurdert i forbindelse med den stortingsproposisjonen som vil bli fremmet om SNSK. Egenkapitalsituasjonen bør blant annet vurderes utfra selskapets muligheter til å oppnå lønnsomhet i årene fremover.»