5 Konsekvenser for miljøet
En grunnleggende forutsetning for kullvirksomhet på Svalbard er at virksomheten drives innen forsvarlige miljømessige rammer. I tråd med dette fremholdt regjeringen i St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard at den ved vurderingen av spørsmålet om ordinær produksjonsdrift i Svea Nord vil legge betydelig vekt på miljømessige konsekvenser. Dette forutsatte at miljøkonsekvensene av aktuelle driftsalternativer ble tilstrekkelig utredet.
På bakgrunn av stortingsmeldingen og Innst.S. nr 196 (1999-2000) fastsatte Miljøverndepartementet i brev til SNSK krav om at det skulle gjennomføres en konsekvensutredning i tråd med plan- og bygningsloven. Endelig program for utredningsarbeidet ble fastsatt i desember 2000 av ansvarlig myndighet - Sysselmannen for Svalbard i samråd med Bergvesenet - etter at det blant annet var gjennomført en høringsrunde om programmet.
SNSK la 20. mars 2001 fram sin konsekvensutredning for Sysselmannen. Rapporten omfatter en beskrivelse av prosjektets antatte konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunnsmessige forhold og det er redegjort for avbøtende tiltak. Det er også gitt en beskrivelse av et såkalt «nullalternativ» som innebærer at kulldriften avvikles (se kap. 3.3 foran). Utredningsrapporten bygger på en rekke delutredninger utført av anerkjente norske fagmiljøer. SNSK sier innledningsvis i rapporten blant annet at de spesielle naturforholdene og den sårbare naturen er en del av verdigrunnlaget til selskapet og at ved interessekonflikter skal hensynet til miljøet tillegges avgjørende vekt.
Sentrale temaer i konsekvensutredningen er hvilken innvirkning en økt kullproduksjon i Svea vil ha i forhold til landskap, støv og støy, avrenning, plante- og dyreliv, kulturminner, friluftsliv, samfunn og klimagasser.
Etter å ha gjennomgått SNSKs rapport sendte Sysselmannen den ut på høring til om lag 40 instanser. Gjennom høringsrunden ble det avdekket flere mangler ved konsekvensutredningen. I brev av 4. juli 2001 ba Sysselmannen om at disse manglene ble rettet opp. Selskapet har fulgt opp dette og resultatene er dokumentert i en tilleggsrapport til konsekvensutredningen fremlagt 10. august 2001.
Sysselmannen oversendte 20. august 2001 et sluttdokument om konsekvensutredningen. Her konkluderes det med at utredningsplikten anses oppfylt. I henhold til de regler som er lagt til grunn kan vurderingen ikke påklages.
Konsekvensutredningen og høringsuttalelsene viser at miljøkonsekvenser og faren for uhell som kan påvirke miljøet først og fremst er knyttet til bryting av kull med etterfølgende transport til lager på Kapp Amsterdam, samt transporten av kull fra Kapp Amsterdam til internasjonalt farvann utenfor Bellsund. Konsekvenser i Svea er særlig knyttet til støv, støy og avrenning fra gruvene. Effektene antas kun å ha lokal betydning. Tiltakets samfunnsmessige konsekvenser omfatter også Longyearbyen, mens tiltakets betydning for utslipp av klimagasser må vurderes i en bredere nasjonal og global sammenheng. Den største risikoen for skader på Svalbards miljø er knyttet til skipingen av kull, og særlig passeringen av det trange Akselsundet, der særlig fuglelivet i skipingssesongen er meget sårbart for et eventuelt oljesøl. Et større oljesøl vil kunne få regionale konsekvenser for dyrelivet. Tiltaket vil ikke medføre nye terrenginngrep da de planlagte inngrep allerede er gjennomført. Fortsatt kulldrift vil ikke berøre nye områder da driften vil foregå under overflaten. Eventuelle miljøkonsekvenser og naturvernkonflikter knyttet til drift av andre kullforekomster etter at Svea Nord er uttømt, er ikke vurdert.
Kopi av SNSKs konsekvensutredning og sluttdokumentet fra Sysselmannen følger som utrykte vedlegg.