2 Nærmere om innholdet i rettsaktene
2.1 Hovedinnholdet i EUs kvotedirektiv
Direktiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om en ordning for handel med kvoter for klimagassutslipp i Det europeiske fellesskap og om endring av Rådsdirektiv 96/61/EF (kvotedirektivet), etablerer et system for kvotehandel med klimagasser i EU med det formålet å redusere EUs utslipp av klimagasser på en kostnadseffektiv måte.
EUs kvotesystem omfatter utslipp av CO2 fra energianlegg, oljeraffinerier, koksverk, visse typer anlegg for bearbeiding av malm, anlegg for produksjon av støpejern og stål, anlegg for sement-, kalk-, glass- og glassfiberproduksjon, anlegg for produksjon av keramiske produkter og anlegg for produksjon av papirmasse, papir og papp (jf. vedlegg I til direktivet). Direktivet omfatter bare anlegg over en viss kapasitet. Enkeltland kan etter samtykke fra Kommisjonen inkludere ytterligere aktiviteter, anlegg og gasser i kvotesystemet.
Direktivet krever at hver medlemsstat legger frem en nasjonal tildelingsplan (national allocation plan - NAP) for femårsperioden 2008-2012 og for de etterfølgende femårsperiodene, som angir det samlede antall kvoter staten skal tildele og hvordan kvotene skal tildeles. I EU skal denne planen godkjennes av Kommisjonen før de kvotepliktige bedriftene kan overføre kvoter til andre, mens kompetansen til å godkjenne planen er lagt til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) når det gjelder EØS/EFTA-landene.
Direktivet åpner i liten grad for salg av kvoter ved tildeling til og med 2012. I perioden 2008-2012 skal minst 90 prosent av kvotene tildeles vederlagsfritt. EØS/EFTA-landene er gitt unntak fra denne bestemmelsen i EØS-komiteens beslutning.
Ved overføring av kvoter følger det et likt antall kvoter som er gyldige under Kyotoprotokollen. Rent teknisk vil dette skje ved at de kvotene som tildeles vil være merket både med identifikasjonskoder som viser at de er EU-kvoter, og koder som viser at de er gyldige under protokollen. Overføring av kvoter mellom to bedrifter i ulike land vil dermed simultant bety at det overføres kvoter mellom de to landene.
Kvotepliktige virksomheter må hvert år levere dokumentasjon for utslippsmengden det foregående år. Rapportene fra anleggene må verifiseres senest 31. mars. Innen 30. april må kvotepliktige virksomheter innlevere kvoter til myndighetene tilsvarende sine utslipp av CO2 det foregående året. Den som ikke leverer tilstrekkelig antall kvoter til dekning av utslippene det foregående året, må betale overtredelsesgebyr til forurensningsmyndighetene på 100 Euro pr. manglende kvote. Betaling av gebyr fritar ikke for forpliktelsen til å innlevere kvoter svarende til utslippene.
2.2 Hovedinnholdet i mekanismedirektivet - bruk av utslippsenheter fra de prosjektbaserte kyotomekanismene
Mekanismedirektivet åpner for at landenes bedrifter ved oppgjør av kvoteplikten benytter utslippsenheter fra de prosjektbaserte kyotomekanismene (Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring). Bruk av utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring i kvotesystemet er fra 2008 tillatt opp til en viss prosent av tildelingen til hver kvotepliktig bedrift. Det enkelte landet skal selv spesifisere dette prosenttaket i den nasjonale tildelingsplanen.
De kvotepliktiges adgang til å benytte utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring underlegges noen kvalitative begrensninger:
Direktivet åpner ikke for bruk av kreditter fra kjernekraftprosjekter i henhold til det internasjonale regelverket for kyotomekanismene.
Direktivet åpner ikke for bruk av kreditter fra prosjekter knyttet til opptak gjennom skog og arealbruk
Landene må ved godkjenning av vannkraftprosjekter med produksjonskapasitet over 20 megawatt, sørge for at relevante internasjonale kriterier og retningslinjer respekteres.
Bruk av utslippsenheter fra prosjekter i land og sektorer som omfattes av EUs kvotesystem, er regulert særskilt, jf. punkt 2.5.
2.3 Hovedinnholdet i registerforordningen
Forordning (EF) nr. 2216/2004 (registerforordningen) er primært en omfattende teknisk regulering av kvoteregistre som skal sikre at bestemmelsene i kvotedirektivet (2003/87/EF) og mekanismedirektivet (2004/101/EF) blir fulgt opp på en ensartet og sikker måte. Hvert land må opprette et kvoteregister, og det opprettes også en transaksjonslogg som registrerer alle bevegelser av kvoter mellom konti i de enkelte land og over landegrensene. Kvoteregistrene holder orden på den enkelte kvotepliktiges beholdning av kvoter og fungerer som en internettbank. Disse registrene vil også være registre for kvoter under Kyotoprotokollen. Denne forordningen skal også sikre at registrene er i samsvar med kravene til slike registre under Protokollen.
Registerforordningen er blitt oppdatert med forordning (EF) nr. 916/2007 av 31. juli 2007. Endringene foretas blant annet på grunnlag av erfaringer fra bruken av kvoteregistrene i perioden 2005-2007. EØS-beslutning om innlemmelse av forordning (EF) nr. 916/2007 i EØS-avtalen forventes å kunne tas på neste møte i EØS-komiteen 6. desember 2007.
2.4 Hovedinnholdet i retningslinjer for overvåking og rapportering av klimagassutslipp
Beslutning 2004/156/EF inneholder detaljerte retningslinjer for beregning, måling, overvåking og rapportering av klimagassutslipp (i første omgang CO2-utslipp) fra enheter som har kvoteplikt i henhold til kvotedirektivet. Beslutningen består av en kort innledning og 11 vedlegg. Vedlegg I gir generelle retningslinjer, mens vedlegg II-XI gir spesifikke retningslinjer for hver av aktivitetene som er omfattet av kvotedirektivet: forbrenningsanlegg, oljeraffinerier, koksverk, røsting av malm og sinterverk, jern- og stålproduksjon, sementproduksjon, produksjon av kalk, produksjon av glass, produksjon av keramiske produkter samt papir- og pappindustri.
Beslutningen om overvåking og rapportering er i lys av erfaringer fra kvotehandelsperioden 2005-2007 erstattet av beslutning 2007/589/EF som skal gjelde for perioden 2008-2012. Den nye beslutningen inneholder, i likhet med den tidligere beslutningen, detaljerte retningslinjer for beregning, måling, overvåking og rapportering av klimagassutslipp fra kvotepliktige virksomheter. EØS-beslutning om innlemmelse av beslutning 2007/589/EF i EØS-avtalen forventes å kunne tas på neste møte i EØS-komiteen 6. desember 2007.
Retningslinjene i Beslutning 2004/156/EF inneholder for øvrig bare regler for de utslippene som har obligatorisk kvoteplikt iht. direktivets vedlegg I. Det må utarbeides egne retningslinjer for aktiviteter og gasser som enkeltland vil inkludere i kvotesystemet under dets artikkel 24. Dette gjelder blant annet for utslipp av lystgass og CO2 fra produksjon av mineralgjødsel, som Regjeringen legger opp til skal omfattes av kvoteplikten. I EU utarbeides retningslinjer for utslipp av lystgass fra denne type virksomhet.
2.5 Hovedinnholdet i beslutningen om å unngå dobbel bokføring av utslippsreduksjoner under EUs kvotehandelssystem
Beslutning 2006/780/EF utdyper mekanismedirektivets bestemmelser om bruk av kvoter fra de prosjektbaserte kyotomekanismene. Medlemsstatene pålegges å sikre at det ikke utstedes kvoter under Den grønne utviklingsmekanismen (noe som i EU kun vil gjelde i prosjekter på Kypros og Malta) eller fra Felles gjennomføring som følge av utslippsreduksjoner som finner sted innenfor installasjoner som deltar i EUs kvotehandelssystem. Dette ville ha ført til at de samme utslippsreduksjonene ble registrert to ganger.
Denne beslutningen har inntil videre ikke direkte betydning for Norge som potensiell vert for prosjekter da det ikke er åpnet for prosjekter under Felles gjennomføring på norsk jord.