3 Den internasjonale finansieringspakken for Brasil

Uroen i de internasjonale finansmarkedene har avtatt noe i de siste ukene, bl.a. som en følge av vedtak om rentenedsettelser i USA og Europa, vedtak i Japan om tiltak for å håndtere bankkrisen i landet og vedtak i den amerikanske kongressen om at også USA vil stille nye finansielle ressurser til disposisjon for IMF. Forventningene om en avtale om et økonomisk tilpasningsprogram og en betydelig finansieringspakke for Brasil har også bidratt til avtakende uro. Den senere tids begivenheter bedrer også mulighetene for at en samlet opptreden fra de internasjonale finansinstitusjonene og de rikeste landene i verden nå kan få den tilsiktede virkning. Sammen med tiltak fra Brasil selv, kan den internasjonale finansieringspakken skape tillit i finansmarkedene.

De siste ukene har IMF og BIS arbeidet med å sette sammen en internasjonal finansieringspakke for Brasil. Pakken ble offentliggjort 13. november etter at myndighetene i Brasil og ledelsen i IMF hadde blitt enige om hovedtrekkene i et økonomisk program for landet. Hovedelementene i finansieringspakken er lånetilsagn fra IMF, Verdensbanken, Den interamerikanske utviklingsbanken og BIS på i alt om lag 42 milliarder amerikanske dollar. IMF skal bidra med 18 milliarder dollar. En stor andel av dette lånet er planlagt utbetalt i løpet av det første året. 30 pst. av lånet skal deretter tilbakebetales over en periode på 3-5 år. De resterende 70 pst. skal tilbakebetales innen 2 år etter utbetalingene. BIS bidrar med om lag 15 milliarder dollar, basert på de samme betingelsene for utbetaling av lån og tilbakebetaling som for IMF-finansieringen. Verdensbanken og Den interamerikanske utviklingsbanken vil til sammen bidra med 9 milliarder dollar. Sentralbankene i 20 industriland skal stille garantier for de lån som BIS eventuelt utbetaler. En uoffisiell oversettelse av felleserklæringen fra finansministrene og sentralbanksjefene i bidragslandene følger som trykt vedlegg til proposisjonen (vedlegg 1). Brasilianske myndigheter vil på sin side forplikte seg til å sette i verk tiltak for å redusere de store underskuddene i de offentlige budsjettene samtidig som det gjennomføres strukturelle reformer. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.

Den viktige rollen som BIS og sentralbankene i industrilandene påtar seg overfor Brasil må bl.a. ses i sammenheng med at vedtaket om den siste kvoteøkningen i IMF (økte finansielle ressurser) ennå ikke er godkjent av land med tilstrekkelig stemmevekt til at de kan tre i kraft. Frist for godkjenning er satt til slutten av januar 1999. Norge har meddelt sin godkjenning av kvoteøkningen, jf. St prp nr 56 (1997-98) Om samtykke til endring i IMFs statutter om spesielle trekkrettigheter og om samtykke til økning av medlemslandenes kvoter, og Innst. S. nr. 203 (1997-98).

USA og Tyskland har nylig ratifisert en ny låneordning som er laget for raskt å kunne supplere IMFs finansielle ressurser ved systemkriser, NAB (”New arrangements to borrow”). Ordningen trådte deretter i kraft fra 17. november 1998. Under NAB kan IMF på visse vilkår låne fra sentralbankene i 25 land, deriblant Norge. Stortinget har tidligere sluttet seg til Norges deltakelse, jf. St prp nr 56 (1996-97) Om samtykke til at Noreg sluttar seg til avtalen om ei ny låneordning (NAB) for Det internasjonale valutafondet (IMF) og Innst. S. nr. 196 (1996-97). Det vurderes å finansiere en større del av IMFs eget bidrag til Brasil gjennom denne ordningen. I så fall vil også Norges Bank delta.

IMFs program med Brasil skal etter planen behandles i IMFs styre i begynnelsen av desember 1998. En endelig avtale med IMF er også en forutsetning for det finansielle engasjementet fra BIS.