1 Innledning

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2000 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som hittil i år er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet. I kapittel 2 gis en oversikt over endringsforslag som gjelder skatter og avgifter, mens endringer i departementenes inntekter og utgifter omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en kort oversikt over statsregnskapet per 30.9.2000.

Det finanspolitiske opplegget presentert i Nasjonalbudsjettet 2000 og Gul bok 2000 var basert på at finanspolitikken skulle virke nøytralt på norsk økonomi. Virkningen på økonomien er målt ved utviklingen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Denne retningslinjen for budsjettpolitikken er opprettholdt gjennom budsjettåret slik at anslag på regnskap ved ny saldering av budsjettet fortsatt gir et nøytralt budsjett målt på denne måten.

Den finansielle balansen i statsbudsjettet er vesentlig bedret gjennom budsjettåret. Anslagene for netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet er i hovedsak som følge av høyere oljepris økt med 76 mrd. kroner og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er redusert med 3,8 mrd. kroner siden saldering av budsjettet høsten 1999. Budsjettunderskuddet er redusert til tross for at det er foretatt en gjeldsnedskrivning for NSB Gardermobanen AS på 6,7 mrd. kroner samt at budsjetterte inntekter fra salg av bankaksjer på 3,2 mrd. kroner først vil bli inntektsført i 2001. Samlet sett har andre forhold dermed bedret den oljekorrigerte budsjettbalansen med 13,7 mrd. kroner.

Bedringen i budsjettbalansen kan i hovedsak tilskrives 17,2 mrd. kroner i økte skatte- og avgiftsanslag siden salderingen av statsbudsjettet. Denne økningen er i stor grad en konsekvens av følgende forhold:

• Regnskapet for 1999 viste høyere skatte- og avgiftsinntekter enn budsjettert. De høyere skatte- og avgiftsinntektene er i stor grad videreført til 2000.

• Ligningsresultatet for etterskuddspliktige for inntektsåret 1999 viser vesentlig høyere utlignet skatt for denne gruppen enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2000.

• Et høyere nominelt forløp ved at både pris- og lønnsveksten fra 1999 til 2000 ble høyere enn forutsatt i saldert budsjett.

Disse tre forholdene har begrenset betydning når en beregner innretningen av budsjettet målt ved det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet og forklarer derfor at bedringen i budsjettbalansen ikke har medført et strammere finanspolitisk opplegg.

Utgiftene er økt med 6,0 mrd. kroner siden saldert budsjett. Bevilgningen til gjeldsnedskriving for NSB Gardermobanen AS på 6,7 mrd. kroner og økte anslag på renteutgifter på 1,0 mrd. kroner er da ikke inkludert. Økningen i utgifter må blant annet sees på bakgrunn av at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble vedtatt at økte utgifter på til sammen 2,7 mrd. kroner dekkes gjennom økte inntekter. I tillegg er det i 2. halvår fremmet forslag om økte utgifter på vel 3 mrd. kroner. Denne økningen gjelder i stor grad kompensasjon for feriepengeavsetninger for 2 ekstra feriedager i kommuneforvaltningen og kompensasjon for utgifter i forbindelse med læreroppgjøret til kommuneforvaltningen og økte anslag for utgifter under folketrygden.

Ved framlegget av Gul bok 2000 ble den reelle utgiftsveksten på statsbudsjettet fra 1999 til 2000 anslått til 2½ pst. Den underliggende reelle utgiftsveksten anslås nå til 2¼ pst. til tross for at utgiftene i 2000 har økt med 6,0 mrd. kroner. Dels skyldes dette at det underliggende utgiftsnivået i regnskapet for 1999 ble om lag 2 mrd. kroner høyere enn forutsatt ved framlegget av Gul bok 2000. I tillegg har bevilgningene til inntektsoppgjør blitt høyere på grunn av høyere pris- og inntektsvekst gjennom 2000 enn forutsatt. Dette gjelder også kompensasjon til kommuneforvaltningen for feriepengeavsetninger i forbindelse med ekstra feriedager i 2001. Økte bevilgninger i forbindelse med inntektsoppgjørene bidrar ikke til å øke den reelle underliggende utgiftsveksten.

1.1 Utviklingen fra 1999

Tabell 1.1 viser statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 1999 og 2000. Tabellen viser hvordan nøkkeltallene har utviklet seg fra regnskap 1999 til anslag på regnskap 2000. Tabell 1.2 gir en tilsvarende oversikt for statskassens lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Anslag på regnskap 2000 viser et oljekorrigert underskudd på 9,5 mrd. kroner. Stortinget har nylig vedtatt å bevilge 1,0 mrd. kroner i 2000 til kjøp av medisinske operasjoner og helsetjenester fra utlandet. Midlene, utenom 25 mill. kroner, forventes imidlertid først å bli utbetalt i senere år og påvirker derfor i liten grad regnskapet for 2000.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 161,1 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens petroleumsfond. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er dekket ved overføringer fra petroleumsfondet, avsettes dermed netto 151,6 mrd. kroner i petroleumsfondet i 2000. Fondets renteinntekter og utbytte anslås til 11,0 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens petroleumsfond anslås dermed til 162,6 mrd. kroner.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 4,2 mrd. kroner i 2000 mot 29,7 mrd. kroner i 1999. Det lave finansieringsbehovet kan både tilskrives at nye utlån i stor grad dekkes gjennom tilbakebetalinger og et lavt nivå på avdrag på statens gjeld.

Med utgangspunkt i anslag på regnskap anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet til om lag 2 ¼ pst. fra 1999 til 2000. Dette anslaget er uendret fra Gul bok 2001. Den underliggende utgiftsveksten er korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg er det tatt hensyn til enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold som påvirker utviklingen i statsbudsjettets utgifter uten at det underliggende utgiftsnivået blir endret. Når det gjelder veksten fra 1999 til 2000 gjelder dette:

• dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet som er en intern overflytting av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

• gjeldssanering i NSB Gardermobanen AS som er holdt utenfor når en vurderer etterspørselsimpulsene fra finanspolitikken mot norsk økonomi i 2000.

• Statsbyggs overtakelse av Fornebu fra Luftfartsverket. Transaksjonen er en intern overføring på statsbudsjettet som blir både inntektsført og utgiftsført i statsregnskapet 1999.

• utgifter til sykepenger for statsansatte blir fra 1.1.2000 dekket ved refusjon fra folketrygden. Bevilgningen til driftsutgifter i 2000 er redusert tilsvarende.

• regnskapsmessige korreksjoner som bidrar til at regnskapet gir høyere utgifter enn budsjettert. Det gjelder refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak og fødselspenger for statsansatte som gir grunnlag for tilsvarende merutgifter. Økte oppdragsinntekter enn budsjettert gir også tilsvarende høyere driftsutgifter.

Med utgangspunkt i anslag på regnskap gir statsbudsjettet for 2000 et om lag nøytralt budsjett målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet i prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Også i Gul bok 2001 var det lagt til grunn et om lag nøytralt budsjett målt ved endringer i budsjettindikatoren.

1.2 Utviklingen siden framleggingen av Gul bok 2001

Tabell 1.4 viser utviklingen i hovedtallene fra framleggelsen av Gul bok 2001 til nysaldert budsjett, for anslag på statsregnskapet for 2000. Tabell 1.5 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Anslag på regnskap 2000 viser at det oljekorrigerte underskuddet er 8,4 mrd. kroner lavere enn det som ble lagt fram i Gul bok 2001. Bedringen kan i hovedsak tilskrives 8,1 mrd. kroner i økte anslag på skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge. Det ble lagt til grunn et anslag på tilleggsbevilgninger i 2. halvår på 3,5 mrd. kroner i Gul bok 2001. Det høye anslaget for tilleggsbevilgninger i 2. halvår skyldtes dels Regjeringens forslag til kompensasjon for kommuneforvaltningens økning i feriepengeavsetningen for 2 ekstra feriedager i 2001 og utgifter til lønnsoppgjøret for lærere. I tillegg ble det lagt til grunn økte anslag for utgifter over folketrygden. I anslag på regnskap 2000 er utgiftene nå 0,3 mrd. kroner lavere enn det som ble lagt til grunn ved framleggelsen av Gul bok 2001. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå 0,9 mrd. kroner høyere enn ved framleggingen av Gul bok 2001.

Ved budsjettering av kapittel 5800 Overføring fra Statens petroleumsfond er det forutsatt at overføringen skal dekke det oljekorrigerte underskuddet i anslag på regnskap. Utgifter til kjøp av sykehusutstyr på 1,0 mrd. kroner forventes i hovedsak først å bli utgiftsført i senere år. Nysaldert budsjett foreslås derfor formelt å bli gjort opp med et underskudd på 975 mill. kroner etter overføring fra Statens petroleumsfond.

1.3 Hovedtall på statsbudsjettet medregnet folketrygden etter nysalderingen

Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2000 etter at budsjettet ble saldert desember 1999. Tabell 1.7 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

1.3.1 Budsjettbalanse og finansieringsbehov

Anslag på regnskap 2000 viser et oljekorrigert underskudd på 9,5 mrd. kroner, som er 3,8 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt økte inntekter som samlet sett utgjør 17,5 mrd. kroner utenom inntekter fra petroleumsvirksomhet og lån. Av dette utgjør 17,2 mrd. kroner økte skatte- og avgiftsinntekter. Forslaget om utsettelsen av salg av aksjer i DnB til 2001 gir reduserte inntekter på 3,2 mrd. kroner, mens renteinntektene og utbytte har siden saldert budsjett økt med 2,4 mrd. kroner. Øvrige inntekter har netto økt med 1,1 mrd. kroner.

Anslag på regnskap 2000 viser at utgiftene medregnet forslag i denne proposisjonen, er vedtatt eller foreslått økt med netto 13,7 mrd. kroner (ekskl. utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). 6,7 mrd. kroner av de økte utgiftene kan imidlertid tilskrives en gjeldssanering for NSB Gardemobanen AS. Reserven for tilleggsbevilgninger foreslås redusert til 50 mill. kroner, jf. forslag i denne proposisjonen.

Anslag for renteutgiftene på statsgjelden foreslås økt med 1,0 mrd. kroner i denne proposisjonen. Andre tilleggsbevilgninger, utenom dagpenger, som er vedtatt eller foreslått i inneværende budsjettår utgjør 6,3 mrd. kroner. Deler av de økte utgiftene er dekket inn gjennom forslag om økte inntekter.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet anslås nå til 161,1 mrd. kroner, som er 75,9 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Etter at det er overført 9,5 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 151,6 mrd. kroner i petroleumsfondet. Inklusive fondets renteinntekter og utbytte anslås petroleumsfondets overskudd i 2000 til 162,6 mrd. kroner.

Anslag på regnskap viser et brutto finansieringsbehov på 4,2 mrd. kroner, som er 5,8 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

1.3.2 Folketrygden

Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med vel 7,1 mrd. kroner. Inkludert i dette beløp er 1,0 mrd. kroner som Stortinget bevilget ved behandlingen av Dokument nr. 8:1, jf. Innst. S. nr. 24 (2000-2001). Folketrygdens inntekter er økt med 3,6 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 3,5 mrd. kroner til 52,8 mrd. i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at dette beløp skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2000. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås derfor i forslag til vedtak at folketrygdens finansieringsbehov for 2000 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp.

1.3.3 Anslag på regnskap

Det nysalderte budsjettet har avvik fra det endelige regnskapet fordi det hvert år overføres betydelige beløp fra foregående regnskapsår. Dette vil imidlertid i hovedsak motsvares av at ubrukte bevilgninger overføres til kommende budsjettår. I likhet med tidligere år kan det også forventes innsparinger på en del poster. Det vil derfor være knyttet noe usikkerhet til det forventede overskuddet på statsbudsjettet selv så sent som ved nysalderingen. Nedenfor gjengis forskyvninger fra det nysalderte budsjettet til endelig regnskap for de senere år og anslag på regnskap for 2000 (mill. kroner).

Det er fra og med 1995 blitt avsatt midler i Statens petroleumsfond. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet.

Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig i nysalderingsproposisjonen vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd.

Nysaldert budsjett for 1996 ble gjort opp i balanse etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd ble dekket ved tilbakeføring av midler fra Statens petroleumsfond. Tilbakeføringen fra fondet ble fastlagt endelig ved nysalderingen. Et redusert oljekorrigert underskudd i forhold til nysaldert budsjett i 1996 framkom dermed som et tilsvarende overskudd i regnskapet.

Endrede betalingsrutiner for forsvarsmateriell fra og med 1995 medførte en betydelig overskuddslikviditet som ble overført til etterfølgende budsjettår. I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1997 ble forsvarsbevilgningene redusert med 800 mill. kroner for å inndra denne overskuddslikviditeten. Den reduserte bevilgningen ble imidlertid ikke motsvart av tilsvarende lavere utgifter i statsregnskapet for 1997, men framkom som lavere overførte bevilgninger fra 1997 til 1998.

I tilfeller hvor det forventes slike merutgifter, vil det bli tilbakeført midler fra Statens petroleumsfond både til å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd ved nysalderingen og eventuelle forventede merutgifter. Nysaldert budsjett foreslås derfor gjort opp med et overskudd, mens anslag på regnskap viser balanse. Dette medfører også at samlet finansieringsbehov vil øke tilsvarende fra nysaldert budsjett til regnskap.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999 vedtok Stortinget å redusere bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og botiltak mot tilsvarende tilsagnsfullmakter for den delen av bevilgningen som ble forventet utbetalt i år 2000. Den reduserte bevilgningen innebar imidlertid ikke at utgiftene i statsregnskapet for 1999 ble tilsvarende lavere. Siden tilbakeføringen av midler fra Statens petroleumsfond både skal dekke oljekorrigert underskudd samt den forventede netto merutgiften på 1 300 mill. kroner, ble nysaldert budsjett gjort opp med tilsvarende overskudd.

Stortinget vedtok for statsbudsjettet 2000 å bevilge 1,0 mrd. kroner til kjøp av varer, medisinske operasjoner og helsetjenester fra utlandet. Midlene forventes imidlertid i hovedsak først å kunne bli utbetalt i senere år. Nysaldert budsjett foreslås derfor å bli gjort opp med et underskudd på 975 mill. kroner.