1 Innledning
Den 22. november 2000 ble det i Dublin undertegnet en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue mellom Kongeriket Norge og Irland. Samtykke til undertegning ble gitt ved kronprinsregentens resolusjon av 10. november 2000.
Overenskomsten vil i tre i kraft den dagen begge stater har gitt hverandre beskjed om at de nødvendige konstitusjonelle skritt er tatt for at overenskomsten kan tre i kraft. I Norge vil overenskomsten få virkning for skatter av inntekt og formue vedrørende det første inntektsåret som følger etter det året den trer i kraft. I Irland vil overenskomsten få virkning for inntekts- og formuesgevinstskatt fra og med det ligningsår som begynner 6. april året etter det året overenskomsten trer i kraft, og for selskapsskatt fra og med det finansår som begynner 1. januar året etter det året overenskomsten trer i kraft.
Gjeldende skatteavtale ble undertegnet i Dublin 21. oktober 1969. Etter norsk initiativ ble det i 1990-91 forhandlet om en ny skatteavtale mellom Norge og Irland. Utkast til skatteavtale ble parafert i 1991, men grunnet problemer i forhold til den dagjeldende irske incentivlovgivningen ble det videre arbeidet med ny skatteavtale stilt i bero. Etter at Irland besluttet å avvikle sin incentivlovgivning, og dermed kunne sløyfe bestemmelser om «tax sparing credit» i sine nye skatteavtaler, kunne arbeidet med en ny avtale gjenopptas. En rekke regelverksendringer på begge sider hadde imidlertid medført at det var behov for en full gjennomgang av det paraferte utkastet fra 1991. Det var også et ønske på begge sider om å søke å tilpasse overenskomsten til OECDs reviderte mønsteravtale. På anmodning av norske myndigheter ble det i april 2000 på ny ført forhandlinger mellom Norge og Irland. Den norske delegasjonen ble ledet av lovrådgiver Per Olav Gjesti, Finansdepartementet.
Overenskomsten inngås på norsk og engelsk med lik gyldighet. Den norske og engelske teksten følger som vedlegg til proposisjonen.