2 Generelle bemerkninger

Overenskomsten inneholder 30 artikler, og følger i store trekk det mønster som er lagt til grunn i de dobbeltbeskatningsavtaler Norge har inngått med andre land i de senere år. Disse skatteavtalene bygger på det mønster for bilaterale overenskomster som er utarbeidet av OECD. Den vesentligste nyheten i forhold til gjeldende avtale er, i tillegg til at den ikke inneholder bestemmelser om «tax sparing credit», at overenskomsten i tråd med det norske mønsteret inneholder en egen bestemmelse om offshorevirksomhet.

Videre ble kreditmetoden innført som hovedmetode til unngåelse av dobbeltbeskatning, på samme måte som i andre skatteavtaler som er forhandlet og reforhandlet etter skattereformen i 1992, jf. artikkel 24 punkt 2. Ved ligningen av personer som etter skatteavtalen anses bosatt i Norge, blir således også inntekter som kan skattlegges i Irland skattepliktige hit, men den skatt som er betalt i Irland kommer til fradrag i den skatt som utlignes og betales i Norge.

Beskatning av internasjonal skips- og luftfart vil bli basert på hvor foretaket er bosatt (hjemmehørende) i stedet for, som i den gjeldende overenskomsten, hvor den virkelige ledelse for foretaket har sitt sete. Overgang til bostedskriteriet er også gjennomført i artiklene 13 om formuesgevinster, 15 om lønnsinntekter og 23 om formue. Dette vil i de fleste tilfeller ikke innebære noen endring.

Det er innført eksklusiv beskatningsrett for kildestaten for inntekt av offentlig tjeneste, unntatt for lokalt ansatte. Derimot inneholder avtalen ingen særbestemmelse for professorer, lærere og forskere, som derfor vil følge de alminnelige reglene om skattlegging av arbeidsinntekt, eventuelt i offentlig tjeneste.

Reglene om beskatning av dividender (utbytte) er også endret. Etter den gjeldende overenskomsten er Irlands rett til å beskatte dividender utdelt fra selskap hjemmehørende i Irland til person bosatt i Norge noe begrenset, mens den norske retten til å skattlegge dividender utdelt fra selskap hjemmehørende i Norge til person bosatt i Irland er begrenset til 10 pst. av dividenden og helt avskåret der mottakeren er et selskap som innehar minst 25 pst. av aksjene i det utdelende selskapet. Gjeldende avtale har bestemmelser om at Norges rett til å skattlegge dividender utdelt fra selskap hjemmehørende i Irland til selskap hjemmehørende i Norge er begrenset, mens den ikke har det når det gjelder Irlands rett til å skattlegge dividender utdelt fra selskap hjemmehørende i Norge. Den nye overenskomsten legger opp til full symmetri mellom landene ved at bostedslandets rett til å skattlegge er ubegrenset, mens kildestatens rett til å skattlegge er begrenset til 5 pst. overfor selskaper som innehar minst 10 pst. av kapitalen i det utdelende selskapet, og 15 pst. ellers.

I artiklene 11 om renter og 12 om royalty er det tilføyet en bestemmelse som skal forhindre misbruk av de fordelene som disse artiklene gir.

Andre endringer i forhold til gjeldende overenskomst er omtalt i bemerkningene til de enkelte bestemmelsene nedenfor under kapittel 3.