6 Konklusjoner og tilråding

Etter Justisdepartementets syn vil direktivet gjennom innlemmelse i EØS-avtalen sikre et styrket personvern, samtidig som man tar hensyn til behovet for en fleksibel og teknologiuavhengig regulering. Når direktivet blir en del av EØS-avtalen, vil Norge være en del av det området der personopplysninger skal flyte fritt, med basis i et regelverk som oppstiller felles prinsipper og regler for varetakelse av personvernet. Både nasjonalt og i forhold til samarbeid og informasjonsflyt over landegrensene er det en fordel å slutte seg til et regelverk som er på linje med de reglene som gjelder for våre nærmeste naboland. Direktivet danner et godt grunnlag for den oppdateringen av den norske personregisterlovgivningen som er foreslått i Ot. prp. nr. 92 (1998-99) om lov om behandling av personopplysninger.

De tilpasningene som er fremforhandlet om prosedyrene knyttet til en enhetlig praktisering av reglene om overføring av personopplysninger til tredjestat, gir etter Justisdepartementets oppfatning en tilfredsstillende sikring av EFTA-statenes mulighet til på selvstendig grunnlag å vurdere om de vil følge Kommisjonens beslutninger. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.