3 Merknader til de enkelte artikler i tilleggsprotokollene

3.1 Til de enkelte bestemmelser i tilleggsprotokollen med Danmark bemerkes:

Fortalen gir i fire avsnitt bakgrunnen og rammen for tilleggsprotokollen. Fortalen viser til konsultasjoner mellom Kongeriket Norge, Kongeriket Danmark og Republikken Island vedrørende den endelige avgrensning i havområdet mellom Jan Mayen, Grønland og Island, som førte til enighet om fastleggelsen av et tripunkt hvor de tre statenes grenselinjer møtes.

Artikkel 1, 1. ledd fastslår at grenselinjen mellom Norges og Danmarks deler av kontinentalsokkelen og grensen mellom deres fiskerisoner i området fortsetter fra det beskrevne punkt nr. 4 i artikkel 1 i overenskomsten av 18. desember 1995 fram til det i tilleggsprotokollen beskrevne punkt nr. 5.

I artikkel 1, 2. ledd beskrives punkt nr. 5 som på bakgrunn av geodetiske beregninger definerer koordinatverdiene til tripunktet mellom Norge, Danmark og Island.

Ifølge artikkel 1, 3. ledd er posisjonene til nevnte punkt definert i geografisk bredde og lengde i henhold til World Geodetic System 1984.

I artikkel 1, 4. ledd gjøres oppmerksom på at den definerte grenselinjen til illustrasjon er inntegnet på den kartskisse som er vedlagt protokollen.

Artikkel 2 foreskriver at tilleggsprotokollen skal tre i kraft når Norge og Danmark skriftlig har meddelt hverandre at de hertil nødvendige prosedyrer er avsluttet, og den islandske regjering har bekreftet tripunktet. Meddelelse om at de nødvendige prosedyrer er avsluttet, vil fra norsk side først kunne gis når Stortingets samtykke til inngåelsen er innhentet.

For øvrig bemerkes at partene i tråd med alminnelige fortolkningsprinsipper legger til grunn at de materielle regler i overenskomsten av 18. desember 1995 mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Danmark også får anvendelse for det området som nå berøres av tilleggsprotokollen. Overenskomstens art. 2 fastsetter bl.a. regler om eventuelle naturforekomster på partenes kontinentalsokler, og prosedyren for utnyttelse av disse.

3.2 Til de enkelte bestemmelser i tilleggsprotokollen med Island bemerkes:

Fortalen gir i fire avsnitt bakgrunnen og rammen for tilleggsprotokollen. Fortalen viser til konsultasjoner mellom Kongeriket Norge, Republikken Island, og Kongeriket Danmark vedrørende den endelige avgrensning i havområdet mellom Jan Mayen, Island og Grønland, som førte til enighet om fastleggelsen av et tripunkt hvor de tre statenes grenselinjer møtes.

Artikkel 1,1. ledd fastslår at grenselinjen mellom Norges og Islands deler av kontinentalsokkelen og fiskerisonene mellom Jan Mayen og Island i angjeldende havområde skal omfatte en linje mellom det i tilleggsprotokollen beskrevne punkt nr. 1 og det beskrevne punkt nr. 2.

I artikkel 1, 2. ledd beskrives punkt nr. 1 som på bakgrunn av geodetiske beregninger definerer koordinatverdiene til tripunktet mellom Norge, Island og Danmark, og det beskrevne punkt nr. 2, som definerer et norsk-islandsk grensepunkt.

Ifølge artikkel 1, 3. ledd er posisjonene til nevnte punkt definert i geografisk bredde og lengde i henhold til World Geodetic System 1984.

I artikkel 1, 4. ledd gjøres oppmerksom på at den definerte grenselinjen til illustrasjon er inntegnet på den kartskisse som er vedlagt protokollen.

Artikkel 2 foreskriver at tilleggsprotokollen skal tre i kraft når Norge og Island skriftlig har meddelt hverandre at de hertil nødvendige prosedyrer er avsluttet, og den danske regjering har bekreftet tripunktet. Meddelelse om at de nødvendige prosedyrer er avsluttet, vil fra norsk side først kunne gis når Stortingets samtykke til inngåelsen er innhentet.

For øvrig bemerkes at partene i tråd med alminnelige fortolkningsprinsipper legger til grunn at de relevante materielle regler i overenskomst av 28. mai 1980 mellom Kongeriket Norge og Republikken Island og den herav utledete overenskomst av 22. oktober 1981 også får anvendelse for det området som nå berøres av tilleggsprotokollen. Overenskomsten av 22. oktober 1981 fastsetter bl.a. i art. 1 regler om plikt til å samarbeide om praktiske spørsmål innen fiskerinæringen, utveksling av opplysninger om fangststatistikk og nasjonale fiskeritiltak.