2 europaparlaments- og rådsdirektiv 96/9/EF av 11. mars 1996 om rettslig vern av databaser

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 57 nr. 2, artikkel 66 og artikkel 100 A,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 189 B 3

og

ut fra følgende betraktninger:

(1) Databaser er for tiden ikke tilstrekkelig vernet av eksisterende lovgivning i alle medlemsstater. Der slikt vern finnes, er det av forskjellig art.

(2) Slike forskjeller i det rettslige vernet av databaser i henhold til medlemsstatenes lovgivning har direkte negative følger for det indre markeds virkemåte med hensyn til databaser, og særlig for fysiske og juridiske personers adgang til å levere direktekoplede databaseprodukter og -tjenester på grunnlag av harmoniserte juridiske ordninger i hele Fellesskapet. Slike forskjeller kan bli enda større etter hvert som medlemsstatene innfører nye lovbestemmelser på dette området, som nå blir av stadig mer internasjonal karakter.

(3) Eksisterende forskjeller som skaper skjevheter i det indre markeds virkemåte, må fjernes, og nye må hindres i å oppstå, mens det ikke er nødvendig å fjerne eller hindre forskjeller som ikke skader det indre markeds virkemåte eller oppbyggingen av et informasjonsmarked i Fellesskapet.

(4) Opphavsrettslig vern av databaser finnes i forskjellige former i medlemsstatene, avhengig av lovgivning eller rettspraksis, og dersom medlemsstatene fortsetter å ha forskjellig lovgivning med hensyn til rettighetsvernets omfang og vilkår, kan slik uharmonisert immateriell eiendomsrett få den virkning at den hindrer fritt varebytte og den frie bevegeligheten for tjenester i Fellesskapet.

(5) Opphavsrett er en hensiktsmessig form for enerett for opphavsmenn til databaser.

(6) I mangel av en harmonisert ordning eller rettspraksis for illojal konkurranse er det imidlertid nødvendig med andre tiltak for å hindre at innholdet i databaser trekkes ut og/eller viderebrukes uten tillatelse.

(7) For å produsere databaser kreves det investeringer av betydelige menneskelige, tekniske og økonomiske ressurser, mens det er mulig å kopiere eller få adgang til slike databaser til en brøkdel av de kostnader som er forbundet med å utvikle dem selvstendig.

(8) Uttrekk og/eller viderebruk av en databases innhold uten tillatelse er handlinger som kan få alvorlige økonomiske og tekniske konsekvenser.

(9) Databaser er et verdifullt verktøy i utviklingen av et informasjonsmarked innen Fellesskapet. Dette verktøyet vil også være nyttig på mange andre områder.

(10) Den ualminnelig sterke veksten i den mengde informasjon som produseres og behandles hvert år i alle handels- og næringssektorer, både i Fellesskapet og på verdensbasis, krever investering i avanserte informasjonsbehandlingssystemer i alle medlemsstater.

(11) Det finnes for tiden en meget stor ubalanse i nivået på investeringer i databasesektoren, både mellom medlemsstatene og mellom Fellesskapet og de største databaseproduserende tredjestatene.

(12) Slik investering i moderne informasjonslagrings- og behandlingssystemer vil ikke finne sted i Fellesskapet med mindre det innføres en stabil og ensartet ordning for rettslig vern av databaseprodusentenes rettigheter.

(13) Dette direktiv beskytter samlinger, også kalt «kompileringer», av verk, data eller annet materiale som er ordnet og lagret, og som det er adgang til ved hjelp av metoder som omfatter elektroniske, elektromagnetiske eller elektro-optiske prosesser eller tilsvarende prosesser.

(14) Vern i henhold til dette direktiv bør omfatte ikke-elektroniske databaser.

(15) Kriteriene for å avgjøre om en database bør vernes av opphavsrett, bør begrenses til hvorvidt utvalget eller ordningen av databasens innhold er opphavsmannens eget åndsverk. Slikt vern bør omfatte databasens oppbygning.

(16) Det bør ikke anvendes noe annet kriterium enn originalitet i betydningen opphavsmannens åndsverk for å avgjøre om databasen kan beskyttes av opphavsrett, og det bør særlig ikke anvendes estetiske eller kvalitative kriterier.

(17) Uttrykket «database» bør forstås slik at det omfatter litterære, kunstneriske, musikalske eller andre samlinger av verk eller samlinger av annet materiale, som f.eks. tekst, lyd, bilder, tall, fakta og data. Det bør omfatte samlinger av selvstendige verk, data eller annet materiale som er systematisk eller metodisk ordnet, og som det er individuell adgang til. Dette betyr at et opptak av et audiovisuelt verk, filmverk, litterært verk eller musikkverk som sådant ikke omfattes av dette direktivs virkeområde.

(18) Dette direktiv berører ikke opphavsmennenes adgang til å avgjøre om og på hvilken måte de vil tillate at deres verk tas inn i en database, særlig om den tillatelse som gis, er av eksklusiv art eller ikke. Vernet av databaser i henhold til sui generis-retten berører ikke eksisterende rettigheter til innhold, og særlig når en opphavsmann eller innehaver av en nærstående rettighet tillater at en del av hans verk eller materiale tas inn i en database i henhold til en ikke-eksklusiv avtale, kan en tredjemann bruke slike verk eller slikt materiale etter det nødvendige samtykke fra opphavsmannen eller innehaveren av den nærstående rettigheten uten at databaseprodusenten kan gjøre sin sui generis-rett gjeldende for å hindre ham i å gjøre det, forutsatt at verket eller materialet ikke trekkes ut av databasen eller viderebrukes pågrunnlag av den.

(19) Som regel omfattes ikke kompilering av flere opptak av musikkframføringer på CD av dette direktivs virkeområde, både fordi det som kompilering ikke oppfyller vilkårene for opphavsrettslig vern, og fordi det ikke utgjør en tilstrekkelig stor investering til å være omfattet av sui generis-retten.

(20) Vern etter dette direktiv kan også få anvendelse på det materiale som er nødvendig for drift eller bruk av visse databaser, f.eks. tesaurus- og indekssystemer.

(21) Det vern som er fastsatt i dette direktiv, gjelder databaser der verk, data eller annet materiale er ordnet systematisk og metodisk. Det er ikke nødvendig at slikt materiale er fysisk lagret på en organisert måte.

(22) Elektroniske databaser i henhold til dette direktiv kan også omfatte innretninger som CD-ROM og CD-i.

(23) Uttrykket «database» bør ikke forstås slik at det omfatter datamaskinprogrammer som brukes ved framstilling eller drift av en database, da slike programmer er vernet ved rådsdirektiv 91/250/EØF av 14. mai 1991 om rettslig vern av datamaskinprogrammer 4

(24) Utleie og utlån av databaser på området opphavsrett og nærstående rettigheter er regulert utelukkende ved rådsdirektiv 92/100/EØF av 19. november 1992 om utleie- og utlånsrett og om visse opphavsrettsbeslektede rettigheter på området immaterialrett 5

(25) Opphavsrettens varighet er allerede regulert ved rådsdirektiv 93/98/EØF av 29. oktober 1993 om harmonisering av vernetiden for opphavsrett og visse nærstående rettigheter 6

(26) Verk vernet av opphavsrett og materiale vernet av nærstående rettigheter som legges inn i en database, er likevel fremdeles vernet av de respektive eksklusive rettigheter og kan ikke legges inn i eller trekkes ut av databasen uten tillatelse fra rettighetshaveren eller dennes rettsetterfølgere.

(27) Opphavsrett til slike verk og nærstående rettigheter til materiale som er lagt inn i en database på denne måten, berøres ikke på noen måte av en eventuell separat rettighet til utvelgelse eller ordning av disse verkene eller dette materialet i en database.

(28) De ikke-økonomiske rettigheter til den fysiske person som har lagd databasen, tilhører opphavsmannen og bør utøves i samsvar med medlemsstatenes lovgivning og bestemmelsene i Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk. Slike ikke-økonomiske rettigheter omfattes ikke av dette direktivs virkeområde.

(29) Det overlates til medlemsstatenes skjønn å fastlegge de ordninger som skal gjelde for databaser lagd av lønnstakere. Det er derfor ingenting i dette direktiv som er til hinder for at medlemsstatene i sin lovgivning kan fastsette at dersom en database lages av en lønnstaker under utøvelsen av vedkommendes plikter eller etter instrukser gitt av arbeidsgiveren, skal arbeidsgiveren ha enerett til å utøve alle økonomiske rettigheter til databasen som er lagd på denne måten, med mindre noe annet er avtalt.

(30) Opphavsmannens enerett bør omfatte retten til å avgjøre hvordan og av hvem verket kan utnyttes, og særlig retten til å kontrollere spredning av verket til personer uten tillatelse.

(31) Opphavsrettslig vern av databaser omfatter også tilgjengeliggjøring av databaser på annen måte enn ved spredning av kopier.

(32) Medlemsstatene pålegges å sikre at det minst er materielt samsvar mellom deres nasjonale bestemmelser og handlinger underlagt restriksjoner fastsatt i dette direktiv.

(33) Spørsmålet om konsumpsjon av retten til spredning oppstår ikke når det gjelder direktekoplede databaser, som hører til området tjenesteytelse. Dette gjelder også med hensyn til en konkret kopi av en slik database lagd av brukeren av tjenesten med samtykke fra rettighetshaveren. I motsetning til CD-ROM eller CD-i, der immaterialretten inngår i et konkret medium, dvs. en vare, er hver direktekoplet tjeneste egentlig en handling som det vil måtte kreves tillatelse for, dersom dette er fastsatt i opphavsretten.

(34) Når rettighetshaveren først har valgt å gjøre en kopi av databasen tilgjengelig for en bruker, enten det skjer ved en direktekoplet tjeneste eller ved annen spredning, må likevel denne rettmessige brukeren kunne ha adgang til og bruke databasen for de formål og på den måte som er fastsatt i avtalen med rettighetshaveren, selv om slik adgang og bruk gjør det nødvendig å foreta handlinger som ellers er underlagt restriksjoner.

(35) Det bør utarbeides en liste over unntak fra de handlinger som er underlagt restriksjoner, under hensyn til at opphavsrett etter dette direktiv bare gjelder utvelgelse eller ordning av innholdet i en database. Medlemsstatene bør ha mulighet til selv å kunne fastsette slike unntak i visse tilfeller. Denne muligheten bør likevel utøves i samsvar med Bernkonvensjonen og i den grad unntakene angår databasens oppbygning. Det bør settes et skille mellom unntak for privat bruk og unntak for reproduksjon for privat formål, som berører noen medlemsstaters nasjonale lovbestemmelser om avgifter på uinnspilte medier eller opptaksutstyr.

(36) Uttrykket «vitenskapelig forskning» i henhold til dette direktiv omfatter både naturvitenskap og humaniora.

(37) Artikkel 10 nr. 1 i Bernkonvensjonen berøres ikke av dette direktiv.

(38) Den økende bruken av digital opptaksteknologi utsetter databaseprodusenten for den risiko at innholdet i vedkommendes database kan kopieres og omordnes elektronisk uten tillatelse for å lage en database som har identisk innhold, men som likevel ikke bryter opphavsretten til ordningen av databasen.

(39) I tillegg til å verne opphavsretten til den opprinnelige utvelgelsen og ordningen av en databases innhold har dette direktiv også som formål å beskytte databaseprodusentene mot urettmessig tilegnelse av resultatene av de økonomiske og faglige investeringene som er gjort for å skaffe og samle inn innholdet, ved å beskytte hele eller vesentlige deler av databasen mot visse handlinger foretatt av en bruker eller konkurrent.

(40) Formålet med denne sui generis-retten er å sikre vern av investeringer gjort for å skaffe, kontrollere eller presentere en databases innhold i den begrensede tid retten varer. En slik investering kan bestå i anvendelse av økonomiske ressurser og/eller bruk av tid, innsats og energi.

(41) Formålet med sui generis-retten er å gi databaseprodusenten mulighet til å hindre uttrekk og/eller viderebruk av hele eller vesentlige deler av databasens innhold uten tillatelse. Databaseprodusenten er den person som tar initiativet og risikoen ved investering. Dette utelukker særlig underleverandører fra definisjonen av produsent.

(42) Den spesielle retten til å hindre uttrekk og/eller viderebruk uten tillatelse angår handlinger som brukeren foretar, og som går ut over hans lovlige rettigheter og derved skader investeringen. Retten til å forby uttrekk og/eller viderebruk av hele eller vesentlige deler av innholdet gjelder ikke bare framstilling av et konkurrerende piratprodukt, men også enhver bruker som ved sine handlinger for årsaker betydelig skade for investeringen, i kvalitativ eller kvantitativ forstand.

(43) I tilfeller av direktekoplede overføringer konsumeres ikke retten til å forby viderebruk verken når det gjelder databasen, eller når det gjelder en konkret kopi av databasen eller deler av denne, som er lagd av mottakeren av overføringen med rettighetshaverens samtykke.

(44) Når det for skjermvisning av en databases innhold er nødvendig med varig eller midlertidig overføring av hele eller vesentlige deler av innholdet til et annet medium, bør denne handlingen forutsette tillatelse fra rettighetshaveren.

(45) Retten til å hindre uttrekk og/eller viderebruk uten tillatelse betyr ikke på noen måte at opphavsrettsvernet utvides til også å omfatte rene fakta eller data.

(46) At det finnes en rett til å hindre uttrekk og/eller viderebruk av hele eller vesentlige deler av verk, data eller materiale fra en database uten tillatelse, fører ikke til at det oppstår en ny rett til selve verkene, dataene eller materialene.

(47) Av hensyn til konkurransen mellom leverandører av informasjonsprodukter og -tjenester må det ikke gis vern etter sui generis-retten på en slik måte at det letter misbruk av en dominerende stilling, særlig når det gjelder framstilling og spredning av nye varer og tjenester som har en intellektuell, dokumentarisk, teknisk, økonomisk eller kommersiell merverdi. Dette direktivs bestemmelser berører derfor ikke anvendelsen av Fellesskapets eller nasjonale konkurranseregler.

(48) Formålet med dette direktiv, som er å fastsette et hensiktsmessig og ensartet nivå for vern av databaser som et middel til å sikre databaseprodusentens vederlag, er forskjellig fra siktemålet med Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om vern av enkeltmennesker med hensyn til behandling av persondata og om fri bevegelighet for slike data 7, som er å sikre fri bevegelighet for persondata pågrunnlag av harmoniserte regler som skal beskytte grunnleggende rettigheter, særlig retten til privatlivets fred, som er anerkjent i artikkel 8 i Den europeiske konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Dette direktivs bestemmelser berører ikke lovgivning om datasikring.

(49) Uten hensyn til retten til å hindre uttrekk og/eller viderebruk av hele eller vesentlige deler av en database bør det fastsettes at produsenten av en database eller rettighetshaveren ikke kan hindre en rettmessig bruker av databasen i å trekke ut eller viderebruke uvesentlige deler. En slik bruker kan likevel ikke urimelig skade de rettmessige interessene til innehaveren av sui generis-retten eller innehaveren av opphavsretten eller en nærstående rettighet med hensyn til de verk eller det materiale som finnes i databasen.

(50) Medlemsstatene bør ha mulighet til å fastsette unntak fra retten til å hindre uttrekk og/eller viderebruk av en vesentlig del av en databases innhold uten tillatelse når det gjelder uttrekk til private formål, til illustrasjon i undervisning eller vitenskapelig forskning, eller dersom uttrekk og/eller viderebruk foretas av hensyn til offentlig sikkerhet eller til bruk i en forvaltnings- eller rettssak. Slike operasjoner må ikke berøre produsentens enerett til å utnytte databasen, og formålet med dem må ikke være kommersielt.

(51) Dersom medlemsstatene benytter seg av muligheten til å tillate at en rettmessig bruker av en database trekker ut en vesentlig del av innholdet til illustrasjon i undervisning eller vitenskapelig forskning, kan de begrense denne tillatelsen til visse kategorier undervisning eller vitenskapelige forskningsinstitusjoner.

(52) De medlemsstater som har særskilte regler som fastsetter en rett tilsvarende sui generis-retten fastsatt i dette direktiv, bør med hensyn til den nye retten kunne beholde de unntak som tradisjonelt er gitt i slike regler.

(53) Bevisbyrden angående datoen for ferdigstillelse av databasen ligger hos databaseprodusenten.

(54) Bevisbyrden for hvorvidt kriteriene er oppfylt for å fastslå at en vesentlig endring av en databases innhold skal betraktes som en betydelig nyinvestering, ligger hos produsenten av den database som er resultatet av en slik investering.

(55) En betydelig nyinvestering som innebærer en ny vernetid, kan medføre en betydelig kontroll av databasens innhold.

(56) Retten til å hindre uttrekk og/eller viderebruk uten tillatelse bør gjelde databaser produsert av statsborgere i tredjestater eller personer som har sitt vanlige bosted i tredjestater, eller databaser produsert av juridiske personer som ikke er etablert i en medlemsstat i henhold til traktaten, bare dersom den aktuelle tredjestaten gir tilsvarende vern av databaser produsert av statsborgere i en medlemsstat eller personer som har sitt vanlige bosted på Fellesskapets territorium.

(57) I tillegg til sanksjoner fastsatt i medlemsstatenes lovgivning mot brudd på opphavsrett eller andre rettigheter, bør medlemsstatene fastsette egnede sanksjoner mot uttrekk og/eller viderebruk av en databases innhold uten tillatelse.

(58) I tillegg til det vern som dette direktiv gir databasens oppbygning etter opphavsretten og dens innhold mot uttrekk og/eller viderebruk uten tillatelse etter sui generis-retten, får andre lovbestemmelser i medlemsstatene angående levering av databasevarer og -tjenester fortsatt anvendelse.

(59) Dette direktiv er ikke til hinder for at eventuelle regler anerkjent i en medlemsstats lovgivning angående kringkasting av audiovisuelle programmer får anvendelse på databaser som består av audiovisuelle verk.

(60) I noen medlemsstater gir for tiden opphavsretten vern av databaser som ikke oppfyller kriteriene for opphavsrettslig vern fastsatt i dette direktiv. Selv om de aktuelle databasene kan gis vern etter den rettighet som er fastsatt i dette direktiv til å hindre uttrekk og/eller viderebruk av basenes innhold uten tillatelse, er vernetiden etter denne retten betydelig kortere enn perioden som gjelder etter nåværende nasjonale ordninger. En harmonisering av kriteriene for å avgjøre om en database skal vernes etter opphavsretten, må ikke føre til en forkortelse av vernetiden som de aktuelle rettighetshavere nå har. Det bør fastsettes et unntak om dette. Virkningene av et slikt unntak må begrenses til de berørte medlemsstatenes territorium -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

KAPITTEL I