1 Sammendrag

Olje- og energidepartementet legger med dette frem en proposisjon med tilråding om at Stortinget samtykker i at Kongen kan godkjenne utbygging og drift av Ringhorne. Esso Norge AS søkte den 8. november 1999 departementet om godkjennelse av plan for utbygging og drift av Ringhorne. Ringhorne består av 9 større og mindre oljeakkumulasjoner i Balderområdet.

Esso er eneste rettighetshaver i området der oljefunnene i Ringhorne er lokalisert. Reservene som er omfattet av plan for utbygging og drift av Ringhorne utgjør 44 mill Sm³ olje. Produksjonen fra Ringhorne vil etter planen starte opp i 2001 og integreres med produksjonen fra Balderfeltet. Produksjonen vil derfor ikke ha en definert platåperiode. Produksjonen fra Ringhorne antas å vare frem til 2027. Produksjonen er innarbeidet i gjeldende produksjonsprognoser for norsk kontinentalsokkel.

Anbefalt utbyggingsløsning består i å bygge en bore-, bolig- og brønnhodeplattform tilknyttet produksjons- og lagerskipet på Balderfeltet. Prosesseringen vil etter operatørens planer i hovedsak foregå på produksjonsskipet. Oljen fra Ringhorne vil integreres med oljen fra Balderfeltet og lastes sammen med denne fra produksjonsskipet.

Energiproduksjonen på Ringhorneplattformen er basert på to turbindrevne generatorer på om lag 8 MW hver. Turbinene kan gå både på diesel og gass. Diesel vil bli brukt i de periodene hvor gass ikke er tilgjengelig. Elektrisitetsforsyning fra land til Balderfeltet ble vurdert som uforholdsmessig kostbart pga. høye kostnader for overføringskabel og tilhørende anlegg og arbeid. Kraftbehovet på Ringhorne er bare halvparten av kraftbehovet på Balder. Kraftforsyning fra land er derfor ikke et aktuelt alternativ for Ringhorne.

CO₂ utskilling og injeksjon ble vurdert av Esso i forbindelse med plan for utbygging og drift av Jotunfeltet i 1996. Investeringene i dette tiltaket ble beregnet til over 1 milliard kroner for å redusere utslippene av CO₂ med 80 prosent. Teknologien er ikke vesentlig endret de siste tre årene og Esso vurderer det derfor som uforholdsmessig kostbart å gjennomføre utskilling og injeksjon av CO₂ for Ringhorne.

For å redusere utslippene av CO₂ vil det bli benyttet kraftgeneratorer med høy virkningsgrad. Det vil ikke bli faklet fra plattformen ved normal drift. Maksimale utslipp for CO₂ er angitt til 36 000 tonn per år fra boreaktiviteter og 34 000 tonn per år fra driftsaktiviteter. I perioden med utslipp både fra boring og drift vil utslippene av CO₂ utgjøre om lag 0,7 prosent av de forventede totale utslippene fra norsk sokkel.

Produsert vann vil bli reinjisert i reservoaret til bruk som trykkstøtte i produksjonen. Dette medfører at i overkant av 90 prosent av det produserte vannet vil bli reinjisert. Operatøren vil videre installere lav-NO_x turbiner for kraftgenerering eller alternativt legge til rette for ombygging av turbinene til lav-NO_x når denne teknologien er tilgjengelig for den turbintypen som skal benyttes på Ringhorne.

For å ta hensyn til fiskerivirksomheten så legger operatøren opp til at rørledningene skal grøftes og legges sammen med eksisterende rørledninger der dette er mulig. Videre vil enkelte strekninger grusdumpes og bruk av mindre diameter på stein og grus i øvre del av fyllingene vil bli vurdert.

De samlede sysselsettingsvirkningene i utbyggingsfasen, inkludert konsum, er beregnet til 14 500 (høyt anslag) og 4 300 (lavt anslag) årsverk. Årsaken til den store spredningen i anslaget er at Esso i det høye anslaget antar at norsk industri tildeles alle kontrakter som kan utføres på norske verft, mens de i det lave anslaget antar at alle kontraktene i hovedsak blir tildelt utenlandske bedrifter. Høyt og lavt anslag representerer med andre ord ytterpunktene for sysselsetningsvirkningene i utbyggingsfasen. Sysselsettingsvirkningene i driftsfasen er beregnet til 11 - 12 000 årsverk. Disse vil være fordelt over hele driftsperioden på 20 år og dels komme i Essos driftsorganisasjon på land og offshore og i leverandørindustrien. Konsumvirkningene er inkludert.

Forventede totale investeringskostnader for Ringhorne er av Esso oppgitt til 8,14 milliarder kroner. Esso har også beregnet et høyt og et lavt kostnadsestimat som er sammenlignbart med et 90/10 og 10/90 estimat. Det høye og det lave estimatet er henholdsvis 20 prosent høyere og lavere enn estimatet på 8,14 milliarder kroner, dvs henholdsvis 9,77 milliarder kroner og 6,51 milliarder kroner. Etter Oljedirektoratets oppfatning er Essos kostnadsanslag realistisk. Videre mener direktoratet at operatøren har tatt tilstrekkelig høyde for usikkerhet i prosjektet.

Ringhorne er lønnsomt å bygge ut. Den samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalysen viser en nåverdi før skatt på 2,8 milliarder kroner (7 prosent diskonteringssats). Analysen viser i tillegg at prosjektet er tilstrekkelig robust overfor lav oljepris og økte kostnader.