3 Konsekvensutredning

3.1 Innledning

I henhold til lov 29. november 1996 nr 72 om petroleumsvirksomhet § 4-2, jf. forskrift til lov om petroleumsvirksomhet § 22, har operatøren utarbeidet en konsekvensutredning.

Utredningen gir en oversikt over virkninger en gjennomføring av plan for utbygging og drift antas å få for annen næringsvirksomhet og allmenne interesser, herunder naturmiljøet. Utredningen viser blant annet hvordan hensyn til miljø- og fiskerimessige forhold er ivaretatt gjennom utformingen av tekniske løsninger. Utredningen angir videre rettighetshaverens forslag til avbøtende tiltak.

Konsekvensutredningen har vært sendt på høring til berørte parter, herunder departementer, fylkeskommuner, kommuner samt nærings- og interesseorganisasjoner. Høringsuttalelsene er formidlet til operatøren. Oppfølging vil skje i henhold til gjeldende lover og forskrifter. I det følgende gis et sammendrag av de miljø- og fiskerimessige konsekvenser av utbyggingen, samt kommentarer fra høringsinstansene.

Operatørene for petroleumsfeltene i Nordsjøen har utarbeidet en regional konsekvensutredning for området (RKU Nordsjøen). Formålet med denne utredningen er å bidra til en mer helhetlig forståelse og innsikt i de regionale effektene av petroleumsaktivitene i Nordsjøen. Videre er målsettingen at den skal effektivisere utredningsarbeidet i forbindelse med de kommende utredningene i området.

RKU Nordsjøen har vært sendt på høring til berørte parter. Olje- og energidepartementet har i brev datert 17. desember 1999 til operatørene lagt til grunn at denne, sammen med et vedlegg der høringsuttalelsene til utredningen er behandlet, kan benyttes som grunnlag for feltspesifikke konsekvensutredninger i Nordsjøområdet. Esso har i sin konsekvensutredning for Ringhorne valgt å benytte RKU Nordsjøen som grunnlag. RKU Nordsjøen er spesifikt benyttet som grunnlagsmateriale ved vurdering av effekter og nivåer av produsert vann og regionale prognoser over utslipp av produsert vann og utslipp til luft (CO₂, NO_x, SO_x og VOC). I tillegg er den benyttet som støttemateriale ved vurdering av effekter og spredning av borevæske og produksjonskjemikalier.

3.2 Miljø- og fiskerimessige forhold

3.2.1 Konsekvenser for utslipp til luft

Ringhorne vil ikke øke den årlige oljeproduksjonen fra Balder, men forlenge både platå- og produksjonsperioden. De utslipp som kommer i tillegg til Balder, fra boring av 28 nye brønner og fra drift av plattformen, vil kun gi en mindre økning av de årlige utslippene til luft. Maksimale utslipp for CO₂ er angitt til 36.000 tonn per år fra boreaktiviteter og 34.000 tonn per år fra driftsaktiviteter. I perioden med utslipp både fra boring og drift vil utslippene av CO₂ utgjøre om lag 0,7 prosent av de forventede totale utslippene fra norsk sokkel. Tilsvarende verdier for utslipp av NO_x er angitt til 150 tonn per år fra boring og 130 tonn per år fra drift. I perioden med utslipp både fra boring og drift utgjør disse utslippene 1,3 prosent av de forventede totale utslippene fra norsk sokkel. Det vil ikke bli faklet fra plattformen ved normal drift.

Det skal installeres to turbindrevne generatorer for kraftproduksjon på plattformen på om lag 8 MW hver. Turbinene kan gå både på diesel og gass. Diesel vil bli brukt i de periodene hvor gass ikke er tilgjengelig. Etter at boringen er fullført vil den ene generatoren kunne tas ut av drift. Kraftbehovet på plattformen ventes å avta i løpet av driftsperioden.

Kraft fra land ble vurdert av Esso i forbindelse med utbyggingen av Balderfeltet. Konklusjonen av denne vurderingen var at elektrisitetsforsyning fra land ville bli uforholdsmessig kostbart pga. høye kostnader for overføringskabel og tilhørende anlegg og arbeid. Videre er kraftbehovet på Balderfeltet begrenset. Kraftbehovet på Ringhorne er bare halvparten av kraftbehovet på Balderfeltet. Kraftforsyning fra land er derfor ikke et aktuelt alternativ for Ringhorne.

CO₂ utskilling og injeksjon ble vurdert av Esso i forbindelse med plan for utbygging og drift av Jotunfeltet i 1996. Esso har foretatt en ny vurdering av dette tiltaket i forbindelse med Ringhorne. Prosessen med å skille ut CO₂ fra eksosgassene og injisere den i grunnen er svært energikrevende og fordrer store investeringer i prosessanlegg. Investeringene i Jotun ble beregnet til over 1 milliard kroner for å redusere utslippene av CO₂ med 80 prosent. Teknologien er ikke vesentlig endret de siste tre årene og Esso vurderer det derfor som uforholdsmessig kostbart å gjennomføre utskilling og injeksjon av CO₂ for Ringhorne.

Utbygging av Ringhorne vil som før nevnt forlenge perioden med oljelasting fra Balderskipet. Dette vil føre til en økning av de totale utslipp av nmVOC (flyktige organiske forbindelser uten metan) over levetiden til Balder og Ringhorne, men ikke til en økning av de årlige utslippene. Totale utslipp av nmVOC er av Esso angitt til 4900 tonn per år ved platåproduksjon. Dette vil utgjøre 2,5 prosent av de forventede totale utslippene fra norsk sokkel.

3.2.2 Utslipp til sjø

De viktigste utslippskildene til sjø er boreavfall og produsert vann. Ringhorne er som før nevnt planlagt med 28 brønner. Disse skal bores over en periode på ca. fem år.

Alt produsert vann vil bli reinjisert i reservoaret. Ved eventuell stans i injeksjonsanlegget, vil produsert vann bli sluppet ut i sjøen etter rensing. På grunnlag av dette antar operatøren at mindre enn 10 prosent av det produserte vannet vil slippes ut til sjø.

Borekaks fra boring ved hjelp av vannbasert boreslam vil bli deponert på sjøbunnen. Boring av brønner fra plattformen som er dypere enn 1000 meter krever oljeholdig boreslam, og borekaks fra disse brønnseksjonene planlegges injisert på 1000 meters dyp i en egen injeksjonsbrønn. Drenasjevann og oljeholdig vann vil også bli injisert i denne brønnen. Oljeholdig borekaks fra havbunnsbrønnene vil bli fraktet til land eller til Jotun for injeksjon.

Utbygging og drift av Ringhorne medfører, i likhet med andre tilsvarende utbygginger på norsk sokkel, risiko for oljeutslipp knyttet til utblåsinger, lekkasje på rørledninger og undervannsutstyr, skipsuhell og uhellsutslipp fra prosessen på produksjonsskipet på Balderfeltet. Akutte oljeutslipp kan forårsake skader på organismer i de frie vannmassene, på sjøfugl og havpattedyr i strandsonen.

3.2.3 Arealbeslag - konsekvenser for fiskerivirksomhet

Utbyggingen av Ringhorne vil medføre en permanent sikkerhetssone med radius 500 meter rundt plattformen og de nye undervannsystemene som skal benyttes på strukturen E4. Samlet direkte arealbeslag av utbyggingen av Ringhorne vil være om lag 10 km² for industritrålfiske, og 2 km² for konsumtrål- og notfiske. Tidsmessig vil arealbeslaget strekke seg over driftsfasen for Ringhorne.

For not- og konsumtrålfiske vurderes arealbeslaget som ubetydelig. For industritrålfiske er arealbeslaget noe mer omfattende. Fiskeristatistikken viser imidlertid at dette området ikke er spesielt benyttet av disse fiskeriene. Dette begrenser konsekvensene av Ringhorne også for dette fisket.

3.2.4 Avbøtende tiltak

Miljøtiltakene på utbyggingen av Ringhorne omfatter blant annet:

• Oljebasert borevæske og slam vil bli reinjisert i grunnen. Vannbasert borevæske og slam slippes til sjø.

• I overkant av 90 prosent av det produserte vannet vil bli injisert.

• Utslipp av produksjonskjemikalier vil være begrenset som følge av reinjeksjon av produsert vann. Miljøvurderinger vil bli lagt inn som utvalgskriterium for bruk av kjemikalier. Fokus vil bli satt på minimiering av bruken av kjemikalier og utfasing av kjemikalier med uheldig miljøeffekt.

• For å redusere utslippene av CO₂vil det bli benyttet kraftgeneratorer med høy virkningsgrad. Videre vil oljen som tas opp ved brønnrensing ikke bli avbrent, men sendt til Balder for prosessering. Det vil ikke bli faklet fra plattformen ved normal drift.

• For å redusere utslippene av nmVOC er Essos nye skytteltankere delvis forberedt for VOC-reduserende teknologi, slik at denne teknologien kan installeres når den er tilgjengelig.

• For å redusere utslippene av NO_x vil kraftgeneratorene forberedes for ombygging til lav-NO_x når slik teknologi er tilgjengelig.

For å ta hensyn til fiskerivirksomheten så legger operatøren opp til at rørledningene skal grøftes og legges sammen med eksisterende rørledninger der dette er mulig. Videre vil enkelte strekninger grusdumpes og bruk av mindre diameter på stein og grus i øvre del av fyllingene vil bli vurdert.

3.3 Samfunnsmessige konsekvenser

Esso har anslått hvor stor andel norske leveranser vil utgjøre av totalleveransen samt hvilke sysselsettingmessige virkninger prosjektet vil gi i Norge både under utbyggingsperioden og ved normal drift. Ved beregningen av de nasjonale sysselsettingsvirkningene har Esso benyttet en multiplikatormodell basert på virkningskoeffisienter fra Statistisk Sentralbyrå. Modellen beregner de totale sysselsettingsvirkninger, dvs. direkte og indirekte produksjonsvirkninger samt konsumvirkninger av regionale leveranser.

Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen kan komme opp i 6,2 milliarder kroner. Dette anslaget forutsetter at plattformen og undervannsinstallasjonene bygges i Norge og at all boring og rørlegging utføres av norske selskaper. Et lavt anslag for norske leveranser er på rundt 3 milliarder kroner. Norsk andel av leveransene forventes å ligge mellom 37 og 76 prosent.

Sammenlignet med årene 1998 og 1999 ventes det en nedgang i investeringene på norsk sokkel i perioden fra 2000 til 2003 når Ringhorne planlegges utbygd. Norsk offshoreindustri vil derfor ha ledig kapasitet i det aktuelle tidsrommet og norsk andel i Ringhorne kan derfor bli høy.

Norske leveranser i driftsfasen vil kunne bli på til sammen 2,6 milliarder kroner, dvs 80 prosent av de samlede vare og tjenesteleveransene til Ringhorne.

De samlede sysselsettingsvirkningene i utbyggingsfasen, inkludert konsum, er beregnet til 14 500 (høyt anslag) og 4 300 (lavt anslag) årsverk. Årsaken til den store spredningen i anslaget er at Esso i det høye anslaget antar at norsk industri tildeles alle kontrakter som kan utføres på norske verft, mens de i det lave anslaget antar at alle kontraktene i hovedsak blir tildelt utenlandske bedrifter. I sistnevnte tilfelle vil det likevel bli sysselsetningvirkninger i Norge, ettersom noe arbeid må utføres nær feltet. Høyt og lavt anslag representerer med andre ord ytterpunktene for sysselsetningsvirkningene i utbyggingsfasen. Sysselsettingsvirkningene i driftsfasen er beregnet til 11 - 12 000 årsverk. Disse vil være fordelt over hele driftsperioden på 20 år og dels komme i Essos driftsorganisasjon på land og offshore og i leverandørindustrien. Konsumvirkningene er inkludert.

3.4 Høringsuttalelser

De viktigste problemstillingene som har blitt reist av høringsinstansene er gjengitt under. Olje- og energidepartementet har formidlet høringsuttalelsene til Esso. Essos respons på enkelte av uttalelsene er også gjengitt.

Miljøverndepartementet peker på at kulturminner er mangelfullt utredet og ber om at Essos påstand om at det ikke er kjente kulturminner i området belyses nærmere.

Esso har informert Olje- og energidepartementet om at de gjennom de siste 30 årene har boret mer enn 40 lete- og produksjonsbrønner i området. Videre har de i området gjennomført videoinspeksjon og dykkeroperasjoner på havbunnen. De har også utført undersøkelser av sedimentene på havbunnen. I følge Esso har ingen av disse aktivitetene avdekket kulturminner. Esso har også kontaktet Kulturseksjonen i Rogaland Fylkeskommune og Stavanger sjøfartsmuseum. Ingen av disse institusjonene har kjennskap til kulturminner i det området Ringhorne befinner seg. Esso bekrefter for øvrig at eventuelle funn av kulturminner i arbeidets gang vil bli meldt til nærmeste kulturmyndighet.

Miljøverndepartementet peker videre på at Norge har påtatt seg en internasjonal forpliktelse om å redusere NO_x-utslippene med 28 prosent innen 2010 i forhold til utslippene i 1990. Ettermontering av lav NO_x-brennere på kraftproduksjonsanlegg offshore er et aktuelt tiltak. Esso må derfor være forberedt på krav om gjennomføring av et slikt tiltak på Ringhorneplattformen.

Oljedirektoratetviser også til samme problemstilling og mener operatøren bør anvende turbiner med lavest mulig utslipp av NO_x eller eventuelt legge til rette for ettermontering av utslippsreduserende utstyr. Oljedirektoratet viser også til at muligheten for samordnet kraftforsyning for utbyggingene Ringhorne, Balder og Grane bør utredes.

Olje- og energidepartementet er enig i vurderingene til Miljøverndepartementet og Oljedirektoratet angående tiltak for å redusere NO_x utslippene. Operatøren bør installere lav-NO_x turbiner for kraftgenerering eller alternativt legge til rette for ombygging av turbinene til lav-NO_x når denne teknologien er tilgjengelig for den turbintypen som skal benyttes på Ringhorne. Departementet vil for øvrig vise til at muligheten for samordnet kraftproduksjon i området er under utredning.

Esso viser til at de vil legge til rette for ombygging av turbinene til lav-NO_x når denne teknologien er tilgjengelig. Esso vil på Ringhorne benytte såkalte «dual fuel» turbiner, dvs. turbiner som kan drives både på diesel og gass. De har gjennomført møter med noen leverandører for å diskutere tilgjengeligheten og brukbarheten av lav-NO_x teknologi for denne type turbiner. Resultatet av disse møtene er at slik teknologi er tilgjengelig, men at egnetheten og påliteligheten er beheftet med usikkerhet. Esso vil gjennomføre en detaljert studie av disse forhold for å vurdere om lav-NO_x teknologien er moden nok til å benyttes på Ringhorne.

Esso vil uansett i sine anbudsdokumenter til potensielle leverandører av kraftproduksjonsenheter, spesifisere at nivået på utslipp til luft vil være et viktig beslutningskriterie. På denne måten ønsker de å sikre at utslippene til luft blir så lave som mulig gjennom bruk av best tilgjengelige teknologi.

Miljøverndepartementet peker også på at Esso må være forberedt på krav om reduserte utslipp av nmVOC som følge av Norges internasjonale forpliktelse til å redusere disse utslippene med 30 prosent innen 1999 i forhold til nivået i 1989. 1

Når det gjelder dette viser Esso til at de to nybygde tankskipene som skal frakte olje fra Balderfeltet delvis er forberedt for installasjon av ny teknologi for å redusere utslipp av nmVOC.

Fiskeridepartementet og Norges Fiskarlag mener kunnskapsgrunnlaget for å vurdere effekter på marine organismer av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten er mangelfullt og ber om at man styrker innsatsen for å øke kunnskapen på dette felt.

Olje- og energidepartementetvil vise til at det arbeides med å få tilrettelagt et samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet, for å fokusere og øke innsatsen når det gjelder kartlegging av mulige langtidseffekter av utslipp til sjø. Når det gjelder utbyggingen av Ringhorne, vil Olje- og energidepartementet peke på at i overkant av 90 prosent av det produserte vannet planlegges reinjisert i reservoarene. Utslippene til sjø fra denne utbyggingen vil derfor bli svært moderate. Departementet vil også vise til at innholdet av olje i produsert vann og bruken av kjemikalier i oljeindustrien er regulert gjennom forurensningsloven.

Norges Fiskarlag peker videre på at effekten av arealbegrensninger i et området kan være en annen enn antall prosent av arealet som beslaglegges. De bemerker at antall hindringer i et område kan bli så stort at det blir uinteressant for fiskerne å utnytte området. Ettersom Ringhorne ligger i et område med to utbygginger og en planlagt utbygging (Granefeltet), mener de utbyggingen av Ringhorne vil medføre større begrensninger for utnyttelsen av ressursene enn det arealbeslaget skulle tilsi.