2 Endringer i Forsvarets sanitetsorganisasjon

2.1 Opprettelse av en felles sanitetsorganisasjon

Regjeringen foreslår å opprette Forsvarets sanitet som det øverste sanitetsfaglige organ i Forsvaret innen 31. desember 2004. Hærens sanitet legges ned innen samme dato.

2.1.1 Bakgrunn

Sanitetstjenesten i Forsvaret har vært gjennom flere omorganiseringer. Målet har vært å skape en tidsmessig, effektiv samordning av sanitetsressursene, samt på en best mulig måte å utvikle den medisinske kompetanse i nært samarbeid med det sivile helsevesen. Endringene skulle legge forholdene til rette for å utvikle og sikre Forsvaret fremtidsrettet kompetanse på felt som katastrofemedisin, militær- og katastrofepsykiatri, epidemiologi samt fly- og dykkermedisin gjennom et nært samarbeid med universitetene. Imidlertid har utviklingen, ikke minst innenfor undervisning, gått i retning av etablering av forsvarsgrensvise kompetansemiljøer. En overordnet faglig styring av sanitetsressursene og virksomheten har derfor vært vanskelig å gjennomføre.

St.prp. nr. 45 (2000-2001) legger opp til at utdanningssystemet i Forsvaret må organiseres på en mer helhetlig måte enn i dag. De enkelte utdanningsinstitusjoner må sees i sammenheng for å oppnå mer kostnadseffektive ordninger. Organisasjonsmessig er utdanningen i Forsvaret preget av mange små og driftsmessig kostbare enheter. En mer helhetlig organisering, med større geografisk konsentrasjon og økt vekt på felles løsninger, vil gi rom for økonomiske innsparinger og bidra til å skape mer slagkraftige kompetansemiljøer. I tråd med dette ble det i St.prp. nr 45 (2000-2001) anbefalt å opprette et militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS), for å ivareta en felles sanitetsutdanning i Forsvaret. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001) besluttet Stortinget å opprette MUKS i tråd med regjeringens anbefaling. Sanitetsregimentet på Lahaugmoen og Luftforsvarets sanitetsskole i Stavern ble besluttet lagt ned.

2.1.2 Den nye trusselsituasjonen

Terroranslaget mot USA i september 2001 har bl.a. fått som konsekvens at Norge må realisere kapasiteteter for å møte nye utfordringer. Svikt i sentrale funksjoner kan føre til store konsekvenser på flere samfunnsområder. Beredskap mot virkninger fra atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen har fått nytt fokus. NOU 2000:24 - et sårbart samfunn - konkluderer blant annet med at landets evne til å oppdage og identifisere et angrep med kjemiske og biologiske stridsmidler må forbedres gjennom opplæring av helsepersonell. Opplæringen omfatter først og fremst leger innenfor fagområdene infeksjonsmedisin, indremedisin, medisinsk mikrobiologi, men også veterinærer, spesielt innenfor næringsmiddelhygiene. Ytterligere forbedringer av evnen til å oppdage og identifisere slike angrep kan oppnås med en formalisering av samarbeidsrutinene mellom fagmiljøer og en sentral koordinering og utnyttelse av fagressursene.

Forsvaret skal kunne oppdage og identifisere ulike typer angrep, både mot Norge som nasjon, og mot avdelinger i Norge i fred, krise og krig, eller mot norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner. Det er derfor nødvendig at Forsvaret selv, eller i samarbeid med sivile institusjoner, har en effektiv organisasjon med tilgang på nødvendig spisskompetanse. Dette vil nødvendigvis påvirke hvordan sanitetstjenesten i Forsvaret bør organiseres i fremtiden.

2.1.3 Vurdering

På bakgrunn av kostnader og mangel på tilgjengelig kvalifisert medisinsk personell, ser man en sterkere utvikling av sivilt/militært samarbeid i alle NATO-land. Også i land som har hatt eller har egne komplette militære helsevesen, er det en utvikling der militære sanitetsinstitusjoner (skoler og behandlingsressurser) legges inn til, eller inn i, sivile fagmiljø/sykehus. For Norges del harmonerer dette meget godt med totalforsvarskonseptet og det synes derfor naturlig at Norge i størst mulig grad samordner de begrensede fagressursene landet rår over. Norge har for eksempel i Ullevål universitetssykehus ett komplett sykehus med stor faglig tyngde og store medisinske ressurser innenfor de fagfelt som er spesielt aktuelle for Forsvaret. Etableringen av traumeteam både ved Ullevål sykehus og ved Regionsykehuset i Tromsø er et eksempel på samordning av militære og sivile ressurser. Tilsvarende er det under vurdering å etablere et laboratorium for høyrisiko smittsomme sykdommer, jf. trusselen fra B-våpen. Dette vil kunne være et samarbeid mellom Forsvarets mikrobiologiske laboratorium og Ullevål universitetssykehus.

For at Forsvaret skal kunne ha en effektiv og tidsmessig sanitetsorganisasjon er det, etter regjeringens vurdering, nødvendig å samle sanitetsressursene under én felles, faglig ledelse. Basis for den nye organisasjonen vil være dagens sanitetsstab i Forsvarets overkommando (FO/SAN) uten logistikk- og personalelementer. Disse er overført til hhv. Forsvarets logistikkorganisasjon og Vernepliktsverket. Den delen av fagområdet sanitet og veterinærtjeneste som er felles for alle forsvarsgrener, samles i et Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) slik Stortinget har besluttet i Innst. S. nr. 342 (2000-2001). MUKS vil være under kommando av sjefen for den nye sanitetsorganisasjonen. I tillegg til grunnleggende sanitetsutdanning vil MUKS også være sanitetssjefens faglige organ med ansvar for:

• et eventuelt strategisk sanitetselement i forsvarsstaben, sanitetselementene i Fellesoperativt hovedkvarter, Landsdelskommando Nord og Landsdelskommando Sør.

• planlegging og resultatanalyse av medisinsk etterretningsvirksomhet

• planlegging og utøvelse av medisinsk beredskapstjeneste i Forsvaret gjennom et medisinsk operasjonssenter (MEDOPS)

• prioritering og koordinering av all medisinsk relatert forskning i Forsvaret

• fredshelsetjenesten, herunder bedriftshelsetjenesten i Forsvaret og oppfølging av personell før, under og etter internasjonal tjeneste

• grunnleggende og fellesfaglig videregående sanitetsutdanning for personell fra og i alle forsvarsgrener.

I tillegg til militærmedisinske spørsmål skal Sjef Forsvarets sanitet også ta vare på den tilknytningen Forsvaret har, og må ha, til den sivile delen av de medisinske fagfelt. Dette gjelder i forhold til både utdanning og spesielle faglige spørsmål som krever spisskompetanse innenfor et lite fagmiljø. Fagsentra som organisatorisk tilhører Forsvarets sanitet (FSAN), kan derfor rent fysisk være lokalisert i tilknytning til et eksternt fagmiljø. Slike fagsentra vil eksempelvis være flymedisin og sjøfartsmedisin (navalmedisin). Disse videreføres som en del av MUKS, men kan fortsette sin virksomhet i nåværende lokaliteter.

For å ivareta de sanitetsfaglige oppgavene som er beskrevet ovenfor, anbefaler regjeringen at det opprettes en felles sanitetsorganisasjon for Forsvaret - Forsvarets sanitet. Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben videreføres i den nye organisasjonen, men reduseres med 50% - 64 årsverk - i forhold til dagens bemanning. De forsvarsgrenvise sanitetselementer i stabene reduseres i omfang og tilpasses den nye sanitetsorganisasjonen for bedre utnyttelse av den samlede kompetansen innen fagområdet sanitet.

Som troppeart under Generalinspektøren for Hæren, har Hærens sanitet stått i en særstilling. De andre forsvarsgrenene har ikke hatt tilsvarende formell organisering av sanitetstjenesten. Opprettelse av FSAN vil ivareta troppeart/våpenart/tjenestefelt sanitet for alle forsvarsgrener og Heimevernet. Hærens sanitet kan dermed legges ned.

2.1.4 Konklusjon

Regjeringens forslag om å opprette Forsvarets sanitet vil gi Forsvaret en tidsmessig og effektiv sanitetsorganisasjon med evne til å samordne sanitetsressursene både internt i organisasjonen og mot det sivile samfunn. Forslaget gir muligheter til helhetlig prioritering av virksomheten innenfor sanitets- og veterinærtjenesten i Forsvaret.

2.2 Lokalisering av Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS)

Regjeringen foreslår å lokalisere et militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) på Sessvollmoen. Lahaugmoen leir legges ned. Tiltakene iverksettes innen 31. desember 2004.

2.2.1 Bakgrunn

Ved behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001) jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) vedtok Stortinget opprettelsen av et militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS). Stortinget anmodet om at MUKS ble vurdert lokalisert innenfor alternativene Østerdal garnison, Sessvollmoen eller Lahaugmoen. På bakgrunn av Stortingets anmodning nedsatte departementet en arbeidsgruppe og ga denne som tilleggsmandat også å vurdere Haslemoen som et lokaliseringsalternativ.

2.2.2 Vurdering

Departementet legger til grunn at det er de faglige argumenter og økonomiske konsekvenser som er avgjørende for lokalisering av MUKS. Forsvarets fagmedisinske kompetansemiljøer utvikles fra tilsvarende sivile miljøer, og det forutsettes derfor nærhet til en variert del av de nasjonale medisinske og veterinærmedisinske fagsentra.

De spesielle tilsettingsvilkår for Forsvarets militære leger, tannleger, farmasøyter, psykologer og veterinærer gjør at disse normalt vil vedlikeholde og utvikle sin faglige spisskompetanse ved å arbeide med de samme oppgaver ved en sivil institusjon. Nærhet til relevante institusjoner er derfor avgjørende for å rekruttere og beholde både militær og sivil sanitetsfaglig spisskompetanse.

Sessvollmoen tilfredsstiller de fagmedisinske krav som stilles til lokalisering. Leiren har nærhet til fagmiljøet både på militær og sivil side samtidig som både premiss- og oppdragsgivere befinner seg i området. Sessvollmoen anses å ha gode muligheter til å rekruttere og beholde kompetanse. Sessvollmoen vurderes å ha større faglig potensiale enn de andre alternativene og forventes derfor å kunne gi økonomisk mergevinst på sikt i form av bedre forvaltning av Forsvarets ressurser. Sessvollmoen har et potensiale for økonomiske stordriftsfordeler på grunn av samlokalisering med Utdannings- og kompetansesenter for Hærens logistikkvåpen (LOGUKS). Lokaliseringen på Sessvollmoen innebærer et behov for investeringer på ca. 196 millioner kroner. Investeringer i fortsatt drift på Lahaugmoen er anslått til ca. 211 millioner kroner. Lokaliseringen til Sessvollmoen innebærer realisering av et innsparingspotensiale på 31 administrative årsverk på Lahaugmoen og 64 årsverk i Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben. Det ligger også et avhendingspotensiale i Forsvarets eiendommer på Lahaugmoen.

Lahaugmoen tilfredsstiller de fagmedisinske krav som stilles til lokalisering. Det er imidlertid ikke identifisert sanitetsfaglige argumenter for lokalisering til Lahaugmoen som kan oppveie økonomiske stordriftsfordeler ved å samlokalisere MUKS med annen militær virksomhet på Sessvollmoen. Lahaugmoen gir ikke muligheter for uttak av økonomiske stordriftsfordeler og vil kreve et eget administrativt apparat for alle deler av virksomheten.

Østerdal garnison/Terningmoen leir og Haslemoen, tilfredsstiller ikke de fagmedisinske krav som stilles til lokalisering. Terningmoen og Haslemoen anses å ha små muligheter for å kunne rekruttere og beholde den fagmedisinske spisskompetanse Forsvarets sanitet har behov for. De to alternativene gir ikke den nødvendige nærhet til relevante sivile fagmiljøer og institusjoner for å kunne forbedre samarbeidsrutinene og skape en sentral koordinering og utnyttelse av fagressursene.

Alternativet Sessvollmoen medfører en positiv nåverdi på ca. 183 millioner kroner i forhold til Terningmoen, ca. 213 millioner kroner i forhold til Lahaugmoen og ca. 216 millioner kroner i forhold til Haslemoen. Sessvollmoen er med andre ord det økonomisk mest gunstige alternativet av disse.

2.2.3 Konklusjon

Regjeringens forslag om å lokalisere Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) til Sessvollmoen som en del av Forsvarets Sanitet gir muligheter for uttak av økonomiske stordriftsfordeler. Lokaliseringen har nødvendig nærhet til relevante sivile kompetanse- og samarbeidsinstitusjoner og vil sikre at Forsvaret kan rekruttere og beholde spisskompetanse innenfor sanitets- og veterinærtjeneste.