2 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1350/2007/EF av 23. oktober 2007 om opprettelse av et andre fellesskapshandlingsprogram på området helse (2008-13)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 152, og

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen 2,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3 og

ut fra følgende betraktninger:

1. Fellesskapet kan bidra til vern av borgernes helse og sikkerhet gjennom tiltak på området folkehelse. Et høyt nivå av helsevern bør sikres i utformingen og gjennomføringen av all fellesskapspolitikk og fellesskapsvirksomhet. I henhold til traktatens artikkel 152 er Fellesskapet pålagt å spille en aktiv rolle ved å vedta de tiltak som hver enkelt medlemsstat i samsvar med nærhetsprinsippet ikke kan vedta. Fellesskapet respekterer fullt og helt medlemsstatenes ansvar for å organisere og levere helsetjenester og legehjelp.

2. Helsesektoren kjennetegnes ved på den ene sitt enorme potensial for vekst, nyskaping og dynamikk og, på den annen side, de utfordringer den står overfor med hensyn til helsetjenestesystemenes økonomiske og sosiale bærekraft og effektivitet, blant annet som følge av den aldrende befolkning og medisinske framskritt.

3. Fellesskapets handlingsprogram på området folkehelse (2003 - 08), vedtatt ved europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1786/2002/EF 4, var det første integrerte fellesskapsprogrammet på dette området, og det har allerede ført til betydelig utvikling og en rekke forbedringer.

4. Fortsatt innsats er nødvendig for å nå de mål som Fellesskapet allerede har satt på området folkehelse. Det bør derfor opprettes et andre fellesskapshandlingsprogram på området helse (2008-13) (heretter kalt «programmet»).

5. Det finnes en rekke alvorlige, grensekryssende helsetrusler av mulig verdensomspennende karakter, og nye trusler oppstår som krever ytterligere fellesskapsinnsats. Fellesskapet bør prioritere alvorlige, grensekryssende trusler mot helsen. I programmet bør det legges vekt på å styrke Fellesskapets samlede kapasitet gjennom en ytterligere utvikling av samarbeidet mellom medlemsstatene. Overvåking, tidlig varsling og tiltak mot helsetrusler er viktige områder, der en effektiv og samordnet håndtering av helsetrusler bør fremmes på fellesskapsplan. Tiltak for å sikre samarbeid mellom laboratorier for diagnostikk av høy kvalitet er avgjørende for å håndtere helsetrusler. Det bør i programmet oppmuntres til opprettelse av et system av referanselaboratorier i Fellesskapet. Et slikt system må imidlertid opprettes på et solid rettslig grunnlag.

6. Ifølge Verdens helseorganisasjons (WHO) europeiske helserapport for 2005 er de viktigste årsakene til sykdomsbyrdene i WHOs europeiske region, uttrykt i helsejusterte leveår (DALY), ikke-smittsomme sykdommer (77 %), skader og forgiftninger (14 %) og smittsomme sykdommer (9 %). Sju vanlige tilstander - iskemisk hjertesykdom, unipolar depressiv lidelse, cerebrovaskulær sykdom, alkoholrelaterte lidelser, kronisk lungesykdom, lungekreft og trafikkskader - utgjør 34 % av DALY i regionen. Sju vanlige risikofaktorer - tobakk, alkohol, høyt blodtrykk, høy kolesterol, overvekt, for lavt inntak av frukt og grønnsaker og fysisk inaktivitet - utgjør 60 % av DALY. I tillegg er smittsomme sykdommer som HIV/AIDS, influensa, tuberkulose og malaria i ferd med å bli en helsetrussel for hele Europas befolkning. En viktig oppgave med programmet bør være, ev. i samarbeid med Fellesskapets statistiske program, å bedre identifisere de største helsebyrdene i Fellesskapet.

7. Åtte viktige årsaker til dødelighet og sykelighet som følge av ikke-smittsomme sykdommer i WHOs europeiske region er kardiovaskulære sykdommer, nevropsykiatrisk sykdom, kreft, fordøyelsessykdommer, sykdom i åndedrettsorganene, sykdom i sanseorganene, muskel- og skjelettsykdom og diabetes mellitus. Programmet bør i synergi med andre fellesskapstiltak og annen fellesskapsfinansiering bidra til bedre kunnskaper og informasjon om forbygging og diagnose av og kontroll med alvorlige sykdommer. Som følge av dette kan Kommisjonen i løpet av programmet framlegge forslag til relevante rådsrekommandasjoner. Programmet bør dessuten fremme egnet samordning av og synergi mellom fellesskapstiltak med hensyn til innsamling av sammenlignbare opplysninger om alvorlige sykdommer, herunder kreft.

8. Mikrobiell resistens mot antibiotika og sykehusinfeksjoner er i ferd med å bli en helsetrussel i Europa. Mangelen av nye, effektive antibiotika samt måter å sikre riktig bruk av eksisterende antibiotika på er viktige problemer. Relevante opplysninger bør derfor samles inn og analyseres.

9. I bekjempelsen av smittsomme sykdommer er det viktig å styrke rollen til Det europeiske senter for forebygging av og kontroll med sykdommer opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 851/2004 5.

10. Programmet bør bygge på resultatene fra det foregående fellesskapshandlingsprogrammet på området folkehelse (2003 - 08). Det bør bidra til å oppnå et høyt fysisk og mentalt helsenivå og større likhet i helsespørsmål i Fellesskapet, gjennom tiltak for å forbedre folkehelsen, forebygge sykdom og lidelser hos mennesker og fjerne kildene til helsetrusler, for å bekjempe sykelighet og for tidlig død. Det bør også bidra til å gi borgerne bedre tilgang til informasjon og dermed øke deres evne til å ta de beslutningene som gagner dem best.

11. Det bør i programmet legges vekt på å forbedre helsen til barn og unge og en sunn livsstil og en forbyggende holdning blant dem bør fremmes.

12. Integrasjon av helsemål i all fellesskapspolitikk og fellesskapsvirksomhet, uten overlapping av arbeidet som utføres innenfor annen fellesskapspolitikk, bør støttes gjennom programmet. Samordning med annen fellesskapspolitikk og andre fellesskapsprogrammer er en viktig del av målet om å integrere helse i politikken på andre områder. For å fremme synergi og unngå overlapping kan felles tiltak treffes sammen med andre fellesskapsprogrammer og fellesskapstiltak, og fellesskapsfond og fellesskapsprogrammer bør brukes på en passende måte, herunder nåværende og framtidige fellesskapsrammeprogrammer for forskning og resultatene av dem, strukturfondene, Det europeiske solidaritetsfond, fellesskapsstrategien for helse på arbeidsplassen, Fellesskapets handlingsprogram på området forbrukerpolitikk (2007-13) 6, programmet «Forebygging av narkotikamisbruk og informasjon til offentligheten», programmet «Bekjempelse av vold (Daphne)» og Fellesskapets statistikkprogram innenfor deres respektive virksomhetsområder.

13. En særskilt innsats kreves for å sikre sammenheng og synergi mellom programmet og Fellesskapets eksterne tiltak, særlig når det gjelder aviær influensa, HIV/AIDS, tuberkulose og andre grensekryssende helsetrusler. Det bør dessuten være et internasjonalt samarbeid for å fremme allmenne helsereformer og allmenne institusjonelle helsespørsmål i tredjestater.

14. Å øke forventet levetid med opprettholdt helse gjennom å forebygge sykdom og fremme en politikk som fører til en sunnere livsstil, er viktig for EU-borgernes velferd, og bidrar til å møte utfordringene ved Lisboa-prosessen med hensyn til kunnskapssamfunnet og levedyktigheten til offentlige finanser, som presses av økte utgifter til helsetjenester og økte sosiale kostnader.

15. Utvidelsen av Den europeiske union har ført med seg ytterligere bekymringer når det gjelder ulikheter i helse innenfor Fellesskapet, og det vil trolig forsterkes av ytterligere utvidelser. Denne problemstillingen bør derfor prioriteres i programmet.

16. Programmet bør bidra til å fastsette årsakene til ulikheter i helse og det bør oppmuntres til blant annet utveksling av beste praksis for å utjevne ulikhetene.

17. Det er viktig å systematisk samle inn, behandle og analysere sammenlignbare opplysninger, der det tas hensyn til nasjonale begrensninger, for en effektiv overvåking av helsesituasjonen i Den europeiske union. Dette vil gjøre Kommisjonen og medlemsstatene i stand til å forbedre informasjonen til offentligheten og utforme egnede strategier, politikk og tiltak for å styrke vernet av menneskers helse. Støttetiltakene bør bidra til kompatibiliteten og samvirkingsevnen til systemene og nettverkene for utveksling av informasjon og opplysninger for bedre folkehelse. Kjønn, sosioøkonomisk status og alder utgjør viktige helsefaktorer. Innsamling av opplysninger bør, når det er mulig, bygge på eksisterende arbeid, og forslag til nye innsamlinger bør kostnadsberegnes og bygge på et klart behov. Innsamlingen av opplysninger bør etterkomme de relevante lovbestemmelser om vern av personopplysninger.

18. Beste praksis er viktig fordi helsefremmende og forebyggende tiltak bør måles på grunnlag av effektivitet og virkning, og ikke bare ut fra økonomiske hensyn. Beste praksis og de nyeste metodene for behandling av sykdom og skader bør fremmes for å unngå ytterligere helseforverring, og det bør utvikles europeiske referansenettverk for særskilte sykdommer.

19. Det bør treffes tiltak for å hindre skader, gjennom innsamling av opplysninger, analyse av skadeårsaker og videreformidling av relevant informasjon.

20. Helsetjenester er fortrinnsvis medlemsstatenes ansvar, men samarbeid på fellesskapsplan kan gagne både pasienter og helsesystemer. Aktiviteter som finansieres gjennom programmet, samt nye forslag som utarbeides som et resultat av disse, bør ta hensyn til Rådets konklusjoner om felles verdier og prinsipper i Den europeiske unions helsesystemer 7, vedtatt i juni 2006, som støtter en uttalelse om de felles verdier og prinsipper i EUs helsesystemer, og oppfordrer institusjonene i Den europeiske union til å respektere dem i sitt arbeid. Det bør i programmet tas behørig hensyn til framtidig utvikling av Fellesskapets tiltak for helsetjenester, samt til arbeidet til høynivågruppen for helsetjenester og legehjelp, som er et viktig forum for samarbeid og utveksling av beste praksis mellom medlemsstatenes helsesystemer.

21. Programmet bør bidra til innsamlingen av opplysninger, fremming og utarbeiding av metoder og verktøy, opprettelse av nettverk og ulike former for samarbeid samt fremming av en relevant politikk for både pasienters og helsepersonells mobilitet. Det bør forenkle den ytterligere utviklingen av europeisk e-helse, gjennom felles europeiske initiativer med annen EU-politikk, herunder regionalpolitikk, samtidig som det bidrar til arbeidet med kvalitetskriterier til helserelaterte nettsteder og et europeisk helsetrygdkort. Det bør tas hensyn til telemedisin, ettersom denne kan kunne bidra til grensekryssende behandling, samtidig som legehjelp i hjemmet sikres.

22. Miljøforurensning er en alvorlig helsetrussel og en viktig kilde til bekymring for europeiske borgere. Særskilte tiltak bør rettes mot barn og andre grupper som er særlig sårbare for skadelige miljøforhold. Programmet bør utfylle tiltakene som er truffet innenfor rammen av den europeiske handlingsplan på området miljø og helse 2004 - 10.

23. Programmet bør omfatte kjønnsrelaterte og aldersrelaterte helsespørsmål.

24. Betydningen av en helhetlig tilnærming til folkehelse bør anerkjennes i programmet, og i programmets tiltak bør det tas hensyn til ev. komplementær- og alternativ medisin, når virkningen er vitenskapelig eller klinisk dokumentert.

25. Føre-var-prinsippet og risikovurdering er viktige faktorer for vern av menneskers helse, og bør derfor integreres ytterligere i Fellesskapets øvrige politikk og tiltak.

26. I denne beslutning fastsettes for hele programmets varighet en finansiell ramme som utgjør det viktigste referansegrunnlaget for budsjettmyndighetene ved den årlige budsjettbehandlingen, som definert i punkt 37 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 17. mai 2006 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og god økonomistyring 8.

27. For å sikre et høyt samordningsnivå mellom tiltak og initiativer fra Fellesskapet og medlemsstatene i gjennomføringen av programmet, må samarbeidet mellom medlemsstatene fremmes, og eksisterende og framtidige nettverk på området folkehelse må gjøres mer effektive. Det bør i forbindelse med gjennomføringen av programmet tas hensyn til deltaking fra nasjonale, regionale og lokale myndigheter på passende nivå i samsvar med de nasjonale systemene.

28. EUs investering i helse og helserelaterte prosjekter må økes. I så henseende oppmuntres medlemsstatene til å prioritere bedre helse i sine nasjonale programmer. Det er behov for bedre kunnskaper om mulighetene for EU-finansiering. Det bør oppmuntres til erfaringsutveksling mellom medlemsstatene om helsefinansiering gjennom strukturfondene.

29. Ikke-statlige organisasjoner og spesialiserte nettverk kan også spille en viktig rolle for å nå programmets mål. Når de streber etter å nå ett eller flere av programmets mål, kan de ha behov for bidrag fra Fellesskapet for å fungere. Det bør derfor i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 9 fastsettes detaljerte bidragskriterier, bestemmelser om økonomisk innsyn og varigheten av Fellesskapets bidrag til ikke-statlige organisasjoner og spesialiserte organisasjoner som kvalifiserer til fellesskapsstøtte. Disse kriteriene bør omfatte forpliktelser for slike organisasjoner og nettverk til å fastsatte tydelige mål, handlingsplaner og målbare resultater som representerer en sterk europeisk dimensjon og utgjør en faktisk merverdi for programmets mål. Med tanke på de berørte organisasjoners egenart og i tilfeller der nytteverdien er eksepsjonelt stor, bør et unntak fra prinsippet om å gradvis redusere Fellesskapets støtteomfang være mulig når fellesskapsstøtten til slike organisasjoner og spesialiserte nettverk skal fornyes.

30. Programmet bør gjennomføres i nært samarbeid med relevante organisasjoner og kontorer, særlig med Det europeiske senter for forebygging av og kontroll med sykdommer.

31. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne beslutning, bør vedtas i samsvar med beslutning 1999/468/EF, der det tas hensyn til behovet for innsyn samt en rimelig balanse mellom de forskjellige målene i programmet.

32. Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (heretter kalt EØS-avtalen) inneholder bestemmelser om et samarbeid på området helse mellom, på den ene side, Det europeiske fellesskap og dets medlemsstater og, på den annen side, de stater i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) som deltar i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (heretter kalt EFTA-EØS-stater). Også andre stater bør få muligheten til å delta i programmet, særlig Fellesskapets nabostater og stater som har søkt om medlemskap i Den europeiske union, kandidatstater eller tiltredende stater, der det tas særskilt hensyn til at mulige helsetrusler som oppstår i andre stater, kan ha konsekvenser innenfor Fellesskapet.

33. Egnede forbindelser med tredjestater som ikke deltar i programmet bør fremmes for å bidra til å nå målene i programmet, der det tas hensyn til relevante avtaler mellom disse statene og Fellesskapet. Dette kan omfatte at tredjestater driver virksomhet som kompletterer tiltak på områder av felles interesse som finansieres gjennom programmet, men bør ikke omfatte et finansielt bidrag gjennom programmet.

34. Det bør utvikles samarbeid med relevante internasjonale organisasjoner som De forente nasjoner og deres særorganisasjoner, særlig WHO, samt med Europarådet og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, med tanke på å gjennomføre programmet gjennom mest mulig effektive helsetiltak på Fellesskaps- og internasjonalt plan, der det tas hensyn til de forskjellige organisasjonenes kapasitet og roller.

35. En vellykket gjennomføring av målene i programmet bør bygge på en god dekning av sakene som inngår i de årlige arbeidsplanene, på valg av egnede tiltak og finansiering av prosjekter som alle har en integrert, hensiktsmessig framgangsmåte for overvåking og vurdering på plass, og på regelmessig overvåking og vurdering, herunder uavhengige, eksterne evalueringer, som bør måle tiltakenes virkning og vise hvordan de bidrar til programmets overgripende mål. Programvurderingen bør ta hensyn til det faktum at det kan ta lengre tid å nå målene i programmet enn programmets varighet.

36. De årlige arbeidsplanene bør dekke de viktigste tiltakene som kan forutses, som skal finansieres gjennom programmet via de forskjellige finansieringsordningene, herunder anbudsinnbydelser.

37. Ettersom målene i denne beslutning ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene, siden de berørte sakene er tverrnasjonale, og de derfor, fordi borgernes helse og sikkerhet kan sikres mer effektivt av fellesskapstiltak enn av bare nasjonale tiltak, bedre kan nås på fellesskapsplan enn på nasjonalt plan, kan Fellesskapet vedta tiltak i henhold til nærhetsprinsippet i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne beslutning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

38. I samsvar med traktatens artikkel 2 der det er fastsatt at likestilling mellom kvinner og menn er et av Fellesskapets prinsipper, og i samsvar med traktatens artikkel 3 nr. 2 der det er fastsatt at Fellesskapet skal ha som mål å fjerne ulikheter og fremme likestilling mellom kvinner og menn i all virksomhet i Fellesskapet, herunder et høyt helsevernnivå, bidrar alle mål og tiltak som omfattes av programmet til å fremme bedre forståelse og anerkjennelse av hhv. kvinners og menns behov og tilnærminger til helse.

39. En passende overgang mellom programmet og det forrige programmet som det erstatter, bør sikres, særlig når det gjelder fortsettelsen av flerårige ordninger for styringen av det, for eksempel finansiering av faglig og administrativ bistand. Fra og med 1. januar 2014 bør bevilgningene til faglig og administrativ bistand om nødvendig omfatte utgiftene i forbindelse med styringen av tiltak som ikke er avsluttet ved utgangen av 2013.

40. Denne beslutning erstatter beslutning nr. 1786/2002/EF. Nevnte beslutning bør derfor oppheves -

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1