2 NVEs innstilling av 20. januar 1997

2.1 Innledning

Daværende Norges vassdrags- og energiverk, nå Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), avga innstilling i saken 20. januar 1997. Innstillingen er svært omfattende, og følger derfor av praktiske årsaker ved denne Stortingsproposisjonen som utrykt vedlegg. Søknaden er i sin helhet inntatt i NVEs innstilling. Der departementet viser til NVEs innstilling er det dette vedlegget det vises til. I punktene 2.2, 2.3 og 2.4 følger det sammendraget som NVE har tatt inn i begynnelsen av sin innstilling.

2.2 Bakgrunnen for søknaden

Staten ved «Norges Vasdrags- og Elektrisitetsvesen» fikk tillatelse til å foreta reguleringer i Numedalslågen ved Kgl.res. av 3.oktober 1914. Denne og alle senere tillatelser ble overført til statsforetaket Statkraft SF som ordinær konsesjon i 1992. Tillatelsene skal etter forutsetningene vurderes på nytt etter 80 år, dvs. 3.oktober 1994.

Statkraft SF søker i medhold av Vassdragsreguleringsloven om konsesjon for fortsatt regulering av Halnefjorden, Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og Rødbergdammen med de samme reguleringsgrenser som gjelder idag. Videre søkes det om fortsatt overføring av Vierslafeltet i Veig til Numedalslågen og deler av Smådøla,Økta og Borgåi til Tunhovdfjorden. Tillatelsen søkes gitt på ubegrenset tid.

2.3 Søknad om nytt manøvreringsreglement for Numedalslågen

Dagens manøvreringsreglement følger Fløtningsavtalen av 1971 og senere fastsettelse av fløtningsperioden innenfor gitte datoer. Dette innebar en viss skjerpelse av minstevannføringskravene for Noreverkene. Det oppsto en ubalanse mellom kravet til minstevannføringer, nedbørfeltenes kapasitet og kraftverkenes slukeevne. I tørre år, og spesielt når nedbøren i de regulerte og uregulerte feltene var ujevnt fordelt, måtte Noreverkene tappe vann direkte fra magasinene og forbi kraftverkene for å kunne tilfredsstille minstevannføringene i nedenforliggende vassdrag. En slik forbitapping gir dårlig utnyttelse av eksisterende produksjonskapasitet. I tørrårene som inntraff rundt 1990 kunne det økonomiske tapet komme opp i 10-15 mill.kr.

Fra produksjonssimuleringene er det beregnet et tap fra tørråret 1976 på 23 mill.kr. Dagens manøvreringsreglement medfører slipp av vann forbi Noreverkene i ca. 3 av 10 år.

Økningen av minstevannføringen som følge av reguleringen har resultert i bedrede levevilkår for såvel laks som rogn som i betydelig mindre grad blir tørrlagt eller innefrosset i is. Det nåværende reglements reduksjon i vannføringen på forsommeren i forhold til uregulert tilstand, har liten betydning for oppgangen av laks. Denne reduksjonen har imidlertid en viss betydning for fiskens geografiske spredning i elva. Det har vært brukt og er delvis fortsatt i bruk en rekke forskjellige fangstredskaper og fiskemetoder i Numedalslågen. Problemet for den lakseførende strekningen med nåværende reglement, er at vannføringen på ettersommeren, særlig i tørre år, kan bli noe lav for oppgang av laks.

2.4 Forslaget til nytt manøvreringsreglement

I forslaget til nytt manøvreringsreglement er det lagt vekt på en bedre utnyttelse av vannressursene gjennom en bedre tilpasning av minstevannføringene til nedbørfeltenes kapasitet, kraftverkenes slukeevne og almenhetens bruk av vassdraget. Det er gjort forsøk på en best mulig avveining mellom de forskjellige brukerinteressene. De foreslåtte endringene av vannføringsforholdene i forhold til dagens reglement går i alt vesentlig grad ut på en utjevning av sommervannføringen gjennom en reduksjon av vannføringen i perioden mai-juni og en økning i perioden juli-august. Virkningen av en slik utjevning vil være gunstig for både kraftverksinteressene og de almene interesser. I forhold til nåværende situasjon vil det omsøkte manøvreringsreglement gi en økning i Numedalslågens totalproduksjon i et normalår på ca. 14 GWh/år. I et tørrår vil totalproduksjonen kunne økes med ca. 40 GWh.

Både den kommersielle og almenhetens bruk av Numedalslågen har endret seg gjennom den tiden vassdraget har vært regulert. For i best mulig grad å kunne tilfredsstille hensynet til flerbruk, er avgivelsen av vann til fordel for almene interesser tillagt større vekt enn fløtningen som tradisjonelt har vært en stor og viktig bruker av vassdraget og som har gitt premissene for vannføringen i sommerhalvåret. Denne omdisponeringen er gjort under forutsetning av at fløting ikke lenger er noen aktuell transportform for tømmer. Tidligere forslag til manøvreringsreglement for Numedalslågen har kun tatt utgangspunkt i forhold i hovedvassdraget gjennom forslag til minstevannføringer i sommerhalvåret. Et manøvreringsreglement for Numedalslågen som skal tilgodese almene interesser må ta hensyn til forhold i hele vassdraget gjennom hele året.

En videreføring av Statkraft SF's reguleringer i Numedalslågen skjer på vilkår som ikke utvider det eksisterende naturinngrep. Det er videre tatt utgangspunkt i at reguleringen har vært etablert i mer enn 70 år, og at det dermed har innstilt seg en ny biologisk likevekt i vassdraget. Også bruk av arealene i tilknytning til vassdraget og magasinene er tilpasset nåværende vannføringsforhold. Det er derfor lagt vekt på å gjøre små endringer i vannførings- og vannstandsforholdene og i størst mulig grad opprettholde den totale sommervannmengden i vassdraget.

Utfra foreliggende materiale synes det klart at den lakseførende strekningen av Numedalslågen har stor tetthet av laks og svært godt produksjonsgrunnlag. I det omsøkte reglementet er derfor vannet prioritert til oppgang av fisk og til sikring av gode levevilkår for laksebestanden. En økning av vannføringen på ettersommeren vil bedre oppgangen av laks i tørre år.

Nåværende reguleringsgrenser i magasinene er opprettholdt i det omsøkte manøvreringsreglement. På grunn av mindre slipp av vann på forsommeren, vil Tunhovdfjorden få en noe tidligere oppfylling enn under nåværende reglement.

Numedalslågen er i dag regulert gjennom Statkraft SF's reguleringer ved Noreverkene og Asker og Bærum Kraftselskap's reguleringer ved Uvdalverkene og Gjuva/Vrenga. Det omsøkte reglement forutsetter en samordning av regulantenes manøvreringsreglement. Det er nødvendig at avgivelsen av vann fra magasinene skjer gjennom en fellesopptreden i vassdraget. Det er derfor innledet samtaler mellom regulantene om en fordeling av tappeansvar. I Statkraft SF's forslag til reglement er det forutsatt en fordeling i henhold til samme prinsipp om prioritetsrekkefølge som i dag gjelder for slipp av fløtningsvann. Innføring av det omsøkte manøvreringsreglement vil resultere i en helt ubetydelig virkning for Uvdalverkene's produksjon.

I det omsøkte manøvreringsreglement er det foreslått å gjøre bruk av Skollenborg Kraftverk som referansepunkt for vannføringer.