4 Departementets bemerkninger

4.1 Innledning

Statkraft SF har i søknad av 29. september 1994 søkt om fornyet konsesjon for fortsatt regulering av Halnefjorden, Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og Rødbergdammen i Numedalslågen, med de samme reguleringsgrenser som tidligere. I tillegg er det søkt om fortsatt overføring av Vierslafeltet i Veig til Numedalslågen og deler av Smådøla, Økta og Borgåi til Tunhovdfjorden. Bakgrunn for søknaden er at den tidligere tillatelsen til regulering i Numedalslågen fra 3. oktober 1914 hadde varighet på 80 år slik at tillatelsen løp ut 3. oktober 1994.

Reguleringene med overføringer benyttes i dag i Statkrafts to kraftstasjoner, Nore I og II. Nore I utnytter fallet mellom Tunhovdfjorden og Rødbergdammen og har en midlere produksjon på ca. 1000 GWh og en installert effekt på 220 MW. Nore II utnytter fallet mellom Rødbergdammen og Norefjorden og har en midlere produksjon på ca. 290 GWh og installert effekt på 55 MW.

I Numedalslågen, nedstrøms Norefjorden, ligger det i tillegg 7 elvekraftverk som er i drift. Disse eies av kommuner og fylkeskommuner. Elvekraftverkene har til sammen en midlere årsproduksjon på 1014 GWh. Det vil si at det til sammen produseres ca. 2304 GWh nedstrøms reguleringsanleggene.

SKK Numedalsverkene AS, tidligere Asker og Bærum Kraftselskap, har reguleringer og kraftverk i sidevassdragene Uvdalsvassdraget (Uvdal I og II) og Gjuva, Vrenga og Høymyrselv (Hølseter og Vrenga kraftverk). Statkraft og ABK har en avtale om fordeling av vannslipping av hensyn til allmenne interesser i vassdraget.

Totalproduksjonen i vassdraget er om lag 2900 GWh.

Statkrafts reguleringer i Numedalslågen berører et stort geografisk område. Magasinene ligger overveiende i Buskerud fylke og Numedalslågen går videre gjennom Vestfold fylke før den renner ut i sjøen. I Buskerud fylke er kommunene Hol, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg berørt. I Vestfold går vassdraget gjennom Lardal og Larvik kommuner.

4.2 Ny reguleringskonsesjon

I og med at konsesjonen til regulering og overføring er utløpt, skal søknaden om fortsatt regulering behandles etter vassdragsreguleringslovens regler som en søknad om ny konsesjon. Reguleringene av alle fall i Numedalslågen er per i dag beregnet til å innbringe 296 455 naturhestekrefter. Pga. reguleringens størrelse, legges spørsmålet om ny konsesjon for regulering av Numedalslågen fram for Stortinget for vurdering, jf. vassdragsreguleringsloven § 2 første ledd.

Selve konsesjonsvurderingen blir noe annerledes når det allerede foreligger en regulering i vassdraget, enn om det skulle foretas helt nye inngrep. Skader og ulemper som følge av reguleringen foreligger allerede og alternativene til å gi konsesjon til fortsatt regulering vil være å nedlegge anlegget eller gi konsesjon for en mindre regulering.

Fordelen ved reguleringen er hovedsakelig kraftinnvinningen. Reguleringen har også hatt en viss flomdempende effekt. Kraftproduksjonen etter den omsøkte plan er beregnet til omlag 2875 GWh per år.

Reguleringens skader og ulemper gir seg mest utslag visuelt sett i øverste del av vassdraget. Det foreligger her en interessekonflikt mellom de øvre og de nedre deler av vassdraget. Magasinkommunene ønsker mer vann i magasinene av hensyn til estetikk og fisk. Dette er i motstrid med elvekommunenes ønske om mer vannslipping hovedsakelig av hensyn til laksen i vassdragets nedre deler. Det vises til nærmere vurdering av manøvreringsreglement og avveiningen mellom de ulemper og fordeler som vil oppstå i pkt. 4.8.

Olje- og energidepartementet mener at fordelene ved å gi ny konsesjon for fortsatt regulering av Halnefjorden, Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og Rødbergdammen i Numedalslågen samt fortsatt overføring av Vierslafeltet i Veig til Numedalslågen og overføring deler av Smådøla, Økta og Borgåi til Tunhovdfjorden, klart overstiger ulempene. Kravet for å kunne gi konsesjon etter vassdragsreguleringsloven § 8 anses som oppfylt. Olje- og energidepartementet foreslår at Stortinger gir sitt samtykke til at det gis konsesjon til fortsatt regulering og overføring. Det er foreslått konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement som skal redusere de vesentligste ulempene ved reguleringen.

Med det foreslåtte manøvreringsreglementet vil kraftproduksjonen bli omlag 2820 GWh per år, det vil si en reduksjon på omlag 55 GWh i forhold til søknaden.

4.3 Konsesjonæren

Reguleringen i Numedalslågen ble foretatt som en statsregulering. Tillatelsen til regulering av Numedalslågen ble overført til Statkraft SF i forbindelse med at Statkraft ble omgjort til statsforetak. Det er derfor Statkraft SF, som har stått som konsesjonær for reguleringen, som har søkt om fornyet konsesjon for fortsatt regulering.

NVE har i sin innstilling gått inn for at konsesjonen gis til Numedals-Laugens Brugseierforening. Ingen har hatt innvendinger til NVEs innstilling på dette punkt.

Statkraft SF ble medlem av Numdals-Laugens Brugseierforening 4. november 1998. Samtidig ble vedtektene for brukseierforeningen endret.

I følge vregl. § 9 nr. 1 skal en reguleringskonsesjon fortrinnsvis gis til brukseierforeningen i vassdraget når det finnes en slik. Det er en forutsetning at brukseierforeningens vedtekter er godkjent. Olje- og energidepartementet godkjente 4. oktober 1999 brukseierforeningens vedtekter.

Olje- og energidepartementet går på denne bakgrunn inn for at reguleringskonsesjonen gis til Numedals-Laugens Brugseierforening.

Nore og Uvdal kommune har bedt om at administrasjonen legges til Rødberg. I følge brev av 17. september 1999 fra advokat Jan Dahl på vegne av brukseierforeningen, har brukseierforeningen nå kontor i Rødberg.

4.4 Medeierskap

Buskerud fylkeskommune, og kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg har i sin uttalelse til søknaden satt fram et felles krav om at fylkeskommunen må gis 25 prosent medeierskap i Norereguleringen. Fylkeskommunen skal deretter overføre inntil 44 prosent av eierandelen til de fire kommunene.

NVE har i sin innstilling gått i mot at det gis medeierskap. Det pekes på at Olje- og energidepartementet i 1992 i brev til Buskerud Energi AS fastslo at det ikke er aktuelt med medeierskap for Buskerud fylkeskommune i henhold til gjeldende regelverk. Det legges også vekt på at det aldri har vært aktuelt å gi medeiendomsrett til fylkeskommuner gjennom vilkår for å meddele konsesjon.

Buskerud fylkeskommune og kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommune opprettholder kravet om medeiendomsrett i sine uttalelser til NVEs innstilling og mener at Stortinget må fastsette vilkår om forhandlinger om slikt medeierskap som vilkår for konsesjon. Det pekes på at kun en liten andel av kraftressursene i fylket er eid og utnyttet av regionale og kommunale interesser, og at fylkeskommuner tidligere er gitt anledning til å delta som medeiere i statlige utbygginger. Det hevdes at Noreverkene har gjennomgått og vil gjennomgå vesentlige ombyggingsarbeider som kan sammenlignes med en nyutbygging.

Olje- og energidepartementet vil bemerke at medeierskap ved vannkraftutbygginger utelukkende har vært aktuelt i nye større statlige vannkraftutbygginger. En rehabilitering av et anlegg er ikke sammenlignbart med en nyutbygging når det gjelder investeringer. Statkraft er etter omorganisering til statsforetak heller ikke å regne som statens utbygger, men en konsesjonær på lik linje med andre konsesjonærer.

Selv om vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 17 gir hjemmel for å pålegge vilkår ut over det som konkret er fastsatt i loven, må vilkårene stå i forhold til tiltaket som gjennomføres. Et vilkår om medeierskap, i en sak om fornyet reguleringstillatelse, må anses for å være så tyngende at det ville være et uforholdsmessig vilkår i denne konsesjonssaken. Olje- og energidepartementet frarår derfor at det pålegges vilkår om at det skal forhandles om medeierskap for Buskerud fylkeskommune.

4.5 Driftsråd - flerbruksmagasin og -fond - vassdragsråd og fond til vassdragspleie

I forbindelse med NVEs behandling av konsesjonssaken har spørsmålet om opprettelse av et driftsråd blitt reist. Et driftsråd skal ha en rådgivende oppgave overfor konsesjonæren når spesielle tilfeller inntrer i forhold til vannføring og magasinsituasjon. Forslaget om driftsråd er med i fylkesdelplanen for Numedalslågen. Det har videre vært foreslått opprettelse av et flerbruksmagasin- og fond som skal være virkemidler for driftsrådet.

NVE fraråder opprettelse av et driftsråd. De interessemotsetningene som er til stede i Numedalslågen tilsier at medlemmene i et slikt driftsråd vil ha store problemer med å komme til enighet. NVE går heller inn for å fastsette vannslippingsbestemmelser med klare grenser.

NVE har videre avvist forslagene om flerbruksmagasin og - fond. Det vises til at et flerbruksmagasin vil være betydelig mer inngripende enn en innløsningsrett, og at konsesjonærens eneansvar for reguleringen tilsier at han må kunne forholde seg til konkrete konsesjonsvilkår. Når det gjelder flerbruksfond påpeker NVE at det ikke er hjemmel i vassdragsreguleringsloven for et slikt fond.

Buskerud fylkeskommune og Rollag kommune opprettholder sitt forslag om driftsråd i sine uttalelser til NVEs innstilling. Kongsberg kommune mener at det bør opprettes et driftsråd eller lignende som skal stå for vitenskapelige undersøkelser.

Miljøverndepartementet er enig i at forholdene i Numedalslågen ikke ligger til rette for et driftsråd og vil ikke gå inn for et slikt forslag. Departementet reiser imidlertid spørsmål om det bør opprettes et vassdragsråd.

Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs vurderinger og konklusjon om at det ikke skal opprettes et driftsråd og flerbruksmagasin. Olje- og energidepartementet vil påpeke at vassdragsreguleringslovens regler om fond ikke utelukker andre typer fond enn de som er uttrykkelig nevnt. Det må imidlertid foreligge helt spesielle grunner hvis det skal være aktuelt å sette vilkår om andre typer fond enn det som er nevnt uttrykkelig i loven. Det har aldri tidligere vært gitt pålegg om den typen flerbruksfond som her er krevet. Olje- og energidepartementet viser til at selve konsesjonsbehandlingen og de andre vilkår som fastsettes i medhold av konsesjonen skal ivareta de hensyn som et flerbruksfond er ment å dekke. Det vises for øvrig til det som er anført til spørsmålet om opprettelse av et driftsråd og at et slikt fond var tenkt som et virkemiddel for rådet. Departementet vil på denne bakgrunn ikke tilrå opprettelse av et slikt fond.

Når det gjelder spørsmålet om fond til vassdragspleie og et vassdragsråd til å disponere disse midlene, tilrår Olje- og energidepartementet at det ikke fastsettes bestemmelser om dette i konsesjonen. De interesser som skal ivaretas gjennom et slikt fond er allerede i det vesentlige ivaretatt gjennom naturforvaltningsvilkåret.

Det vil senere kunne være aktuelt å vurdere opprettelse av et vassdragsråd, for eksempel i forbindelse med eventuell implementering av EUs rammedirektiv for vannforvaltning.

4.6 Fylkesdelplaner for Numedalslågen

Både Buskerud og Vestfold fylkeskommuner vedtok i 1995 hver sine fylkesvise fylkesdelsplaner for Numedalslågen.

Begge planene går detaljert inn i ulike spørsmål som skal behandles under konsesjonsvurderingen, blant annet fastsettelse av minstevannvannføringer og annen regulering av vannføring i vassdraget. Buskerud og Vestfold fylkeskommuner har til dels motstridende interesser når det gjelder vannføring i Numedalslågen og dette gir seg også utslag i fylkesdelplanene.

Fylkesdelplanene ble etter vedtagelse i fylkestingene oversendt Miljøverndepartementet for godkjenning i henhold til plan- og bygningsloven § 19-4. Fordi planene tar direkte standpunkt til spørsmål som skal vurderes og avgjøres i forbindelse med ny konsesjon, ble Miljøverndepartementet og daværende Nærings- og energidepartementet enige om at Miljøverndepartementet utsatte sin utferdigelse av godkjenningsbrevene. Godkjenningsbrevene er blitt parallelt behandlet med konsesjonssaken og vil kunne sluttbehandles når konsesjonssaken er ferdigbehandlet av Stortinget.

Begge fylkeskommunene og flere kommuner henviser til fylkesdelplanen i sine høringsuttalelser. Det uttales blant annet at fylkesdelplanene og konsesjonen må vurderes i sammenheng. Olje- og energidepartementet er enig i dette og viser til at godkjenningen av fylkesdelplanene ble utsatt av hensyn til en samlet behandling. Vannbruksplanene vil sammen med høringsuttalelsene danne et viktig grunnlagsmateriale for konsesjonsvurderingen. Miljøverndepartementet har også i sin uttalelse påpekt at NVEs innstilling er vurdert i lys av blant annet fylkesdelplanene for Numedalslågen for Buskerud og for Vestfold.

4.7 Forholdet til fløtingsinteressene i vassdraget

Numedalslågen har tidligere vært benyttet til fløtning av tømmer. I likhet med andre tidligere store fløtingsvassdrag foregår det imidlertid ikke lenger fløtning i vassdraget. Transport av tømmer foregår nå på land.

Fløtningen i Numedalslågen ble midlertidig nedlagt etter en avtale mellom Numedalslaagens Fellesfløtningsforening (NFF) og Statskraftverkene/NLB i 1979. I 1990 ble det inngått en ny avtale som bestemte at det ikke skulle fløtes i Numedalslågen i perioden fram til 1997. Etter NVEs syn må fløtningen ovenfor Norefjorden anses som permanent nedlagt.

Statskraftverkene og NFF inngikk 12. mai 1971 en avtale om vannføring i vassdraget, såkalt fløtingsvann. Etter avtalen i 1979 om midlertidig nedleggelse av fløtningen foreslo Statskraftverkene overfor konsesjonsmyndighetene en endring av manøvreringen i vassdraget. Forslaget innebar redusert slipping av vann fordi det ikke lenger var nødvendig med slipping av fløtningsvann. Statskraftverkenes forslag vakte stor motstand fra andre interesser i vassdraget, blant annet mente man at det nye forslaget var uheldig av hensyn til lakseinteressene og forurensningssituasjonen i vassdraget. Olje- og energidepartementet besluttet at det som en foreløpig ordning skulle avgis fløtningsvann etter avtalen av 1971 i perioden 15. mai til 15. august. Det ble samtidig bestemt at det skulle settes i gang en sak om endring av manøvreringsreglement begrenset til en omdisponering av de vannmengder som tidligere var avgitt til fløtningen. NVE utarbeidet etter en høring en innstilling til departementet. Interessene i saken sto imidlertid så langt fra hverandre at departementet fant det mest hensiktsmessig å videreføre den tidligere avgjørelsen om slipping av fløtingsvann inntil nytt manøvreringsreglement skulle fastsettes i forbindelse med ny reguleringskonsesjon. Avtalen av 1971 mellom NFF og Statskraftverkene/NLB om vannslipping utgjør sammenholdt med Olje- og energidepartementets avgjørelse om slipping av fløtingsvann følgelig grunnlaget for den manøvreringen som gjelder i vassdraget i dag.

Som en følge av fløtningen, er det en rekke fløtingsinnretninger i Numedalslågen. Det er NFF som har stått som eier av disse innretningene. I forbindelse med avtalen om innstilling av fløtningen ga Statskraftverkene økonomisk bidrag til å etablere tømmertransport på land. Det ble også gitt økonomisk bistand til fjerning av fløtingsinnretninger i vassdraget.

NVE tilrår i sin innstilling at fløtningen i Numedalslågen nedlegges permanent og at vassdraget ryddes for fløtingsinnretninger i den grad de ikke skal bevares som kulturminner. NVE mener videre at NFF bør nedlegges fordi foreningen ikke vil ha noen praktisk oppgave etter at fløtingen er permanent nedlagt.

Nore og Uvdal kommune krever at de juridiske forhold til fløtingen avklares og at forhandlinger om avvikling av fløtingsinteressene blir gjennomføres og avtaler inngås før konsesjon blir gitt. Avvikling av fløtningen må løses gjennom en avtale mellom de fløtingsberettigede og konsesjonæren.

Rollag kommune legger vannbruksplanen for Buskerud til grunn og mener at muligheten for å kunne gjenoppta tømmerfløtningen må sikres i tilfelle endrede fløtningsformer eller endringer i samfunnet gjør at fløtning igjen blir aktuelt.

Statkraft er enig i at fløtningen nedlegges, men mener at regulantene i denne forbindelse bare kan være medansvarlig for kostnader ved fjerning av fløtningsinnretninger hvor regulanten tidligere har medvirket økonomisk og bidraget ikke har vært rene gaver.

Miljøverndepartementet er enig i at fløtingen bør nedlegges permanent, men ber om at muligheten for å vilkårsfeste en plikt for regulanten til å yte støtte til bevaring av fløtningsinnretninger som kulturminner, vurderes av Olje- og energidepartementet.

Etter at NFF overdro de siste fløtingsinnretningene sine til Larvik kommune, ble NFF i brev av 26. oktober 1999 fra NVE fritatt for videre ansvar for fløtingsanlegg i Numedalslågen. I og med at NFF ikke lenger er eier av fløtingsinnretninger, antar Olje- og energidepartementet at gjenopptagelse av fløtningen ikke lenger er aktuelt og at NFF vil bli nedlagt.

Slik Olje- og energidepartementets ser det, er det lite sannsynlig at det noen gang vil bli aktuelt med fløting i Numedalslågen igjen. En mulig framtidig fløting kan imidlertid bli vanskeliggjort eller umuliggjort ved fastsettelse av nytt manøvreringsreglement i ny konsesjon. I så fall må konsesjonæren og fløtingsberettigede i form av skjønn eller avtale dersom forholdet ikke allerede er avklart ta opp saken. Departementet ser ikke noe grunnlag for at dette privatrettslige forholdet må være endelig avklart før vedtagelse av denne konsesjonen slik som anført av Nore og Uvdal kommune.

Spørsmålet om nedlegging av fløtningsinnretningene etter at det ikke lenger er mulig å fløte i vassdraget, er en selvstendig sak etter vassdragsloven. I den grad det ikke allerede er avgjort hva som skal gjøres med fløtningsanleggene, må dette avgjøres på selvstendig grunnlag uavhengig av konsesjonen. Det er etter Olje- og energidepartementets syn ikke grunnlag for å fastsette vilkår om økonomisk kompensasjon for nedlegging av fløtingsanlegg i denne konsesjonen. I hvilken utstrekning konsesjonæren skal bidra til nedlegging er et privatrettslig spørsmål i tilknytning til spørsmålet om nedlegging av fløtingen som løses ved skjønn eller avtale.

Olje- og energidepartementet er enig i at det kan være ønskelig å ivareta noen av fløtingsanleggene som kulturminner og støtter NVEs uttalelse om at det er ønskelig med et samarbeid med «Prosjekt Fløtningsminner-Numedalslågen». Departementet ser imidlertid ikke noe grunnlag for å pålegge konsesjonæren noen plikt til å bidra til ivaretagelse av fløtingsanleggene utover det som måtte bli avtalt.

4.8 Departementets bemerkninger til vilkårene

4.8.1 Innledning

Som påpekt av NVE i brev av 27. august 1997, har flere av vilkårene i NVEs innstilling en ordlyd som ikke er i samsvar med de vilkår som vanligvis fastsettes i dag. Ut i fra behovet for et oppdatert vilkårssett, har Olje- og energidepartementet på denne bakgrunn foreslått en del endringer i NVEs forslag til vilkår. De særskilte endringene kommenteres nærmere nedenfor.

Ved fastsetting av vilkår må det tas hensyn til at dette er en ny konsesjon til fortsatt regulering og at selve reguleringene og overføringene allerede er gjennomført. Som påpekt av NVE, må det imidlertid også tas hensyn til at nye damarbeider skal gjennomføres.

4.8.2 Konsesjonstid (post 1)

NVE har gått inn for at konsesjonen til Numedals-Laugens Brugseierforening gis på ubegrenset tid. Det er videre foreslått at vilkårene i konsesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år.

Rollag kommune går i mot at konsesjonen gis på ubegrenset tid og viser til at endrede forutsetninger i samfunnet kan medføre at vanlig revisjonsadgang etter vassdragsreguleringsloven ikke er tilstrekkelig for å fange opp alle forhold. Lardal og Larvik kommuner og Vestfold fylkeskommune forutsetter at revisjon foretas automatisk etter 30 år.

I medhold av lovendring 11. juni 1993 nr. 99 av vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 2 første ledd, er det fast praksis å gi konsesjon på ubegrenset tid når konsesjonen gis til en sammenslutning hvor mer enn 2/3 av kapitalen er offentlig eid. Reguleringen utnyttes i dag utelukkende av offentlig eide kraftverk. Departementet tilrår derfor at også Numedals-Laugens Brugseierforening gis konsesjon på ubegrenset tid.

Vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3 første ledd fastsetter at vilkårene for konsesjon kan tas opp til revisjon 30 år fra konsesjonens dato. Formålet med revisjonsadgangen er å gi en mulighet for å endre konsesjonsvilkår som viser seg å være urimelige/unødvendige og uhensiktsmessige på revisjonstidspunktet. Det er forutsatt at en revisjon av vilkår må begrunnes ut i fra en konkret vurdering av forholdene knyttet til reguleringen. Et pålegg om automatisk revisjon vil etter Olje- og energidepartementets syn ikke være forenlig med revisjonsbestemmelsen i loven. Det er derfor aldri fastsatt bestemmelser om automatisk revisjon i reguleringskonsesjoner. Olje- og energidepartementet tilrår at NVEs forslag til revisjonsbestemmelse, som er i tråd i med lovteksten, følges.

Når det gjelder spørsmålet om kortere revisjonstid for manøvreringsreglement og andre konkrete vilkår, vises til departementets kommentarer til manøvreringsreglementet og de enkelte konsesjonsvilkår.

4.8.3 Konsesjonsavgifter og næringsfond (post 2)

4.8.3.1 Konsesjonsavgifter

Etter vassdragsreguleringsloven § 11 nr. 1 skal det i vilkårene for vassdragsreguleringskonsesjoner fastsettes en årlig avgift til de fylkeskommuner og kommuner Kongen bestemmer. En tilsvarende konsesjonsavgift skal svares til staten.

Konsesjonsavgiftene til kommunene for reguleringen i henhold til tidligere konsesjoner var som et veiet middel kr. 23,36 per naturhestekraft etter justeringer i 1994. Sammenlignet med andre konsesjoner finner NVE at denne justerte avgiftssatsen ligger noe over det som er vanlig å fastsette. NVE har likevel foreslått at det skal fastsettes en konsesjonsavgift til de aktuelle kommunene på kr 25 per naturhestekraft. Begrunnelsen for dette er «at reguleringene er omfattende og at de yter betydelige bidrag i flerbrukssammenheng til vassdraget nedenfor, noe som også går på bekostning av naturverninteresser i magasinkommunene».

Til staten har NVE foreslått en konsesjonsavgift på kr 8 per naturhestekraft.

Kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg opprettholder i uttalelsene til NVEs innstilling sitt standpunkt om at konsesjonsavgiften må settes til kr 30,-, som er høyeste lovlige nivå for konsesjonsavgifter. Det pekes på reguleringen er uvanlig billig og lønnsom og at det må tas hensyn til den verdiskaping som reguleringen innebærer for regulanten. Samtidig bør avgiften i høyere grad kompensere for de skader og ulemper som er påført distriktet. Særlig tatt i betraktning at kommunen ikke har tatt del i de overskudd som de nedskrevne produksjonsanlegg frembringer. Dessuten viser kommunen til at konsesjonsavgiftene allerede for om lag 10 år siden var omkring kr 20 per naturhestekraft ved nye konsesjoner.

For nye anlegg har det de siste årene vært vanlig å fastsette en konsesjonsavgift på kr 21,- til kommunene. Den justerte middelverdien av konsesjonsavgiftene for reguleringene Numedalslågen ligger dermed over den alminnelige avgiftssatsen for nye anlegg.

Selv om det i dette tilfellet ikke dreier det seg om en ny konsesjon for en hel regulering og ikke bare for en del, mener Olje- og energidepartementet at denne saken i realiteten ikke skiller seg mye fra de sakene hvor konsesjonene er delvis utløpt. I begge tilfeller foreligger det en allerede gjennomført regulering som nå må ha ny konsesjon - helt eller delvis. Det er derfor naturlig å behandle disse sakene likt.

Olje- og energidepartementet vil i tråd med langvarig praksis ta utgangspunkt i den oppjusterte avgiften. Det må foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av avgiftssatsenes størrelse basert på formålet med konsesjonsavgiftene, dvs. verdiskapningen og skader og ulemper ved reguleringen. Departementet mener at en på dette grunnlag må gå noe over kr. 23,- per naturhestekraft. Det vises i den forbindelse til NVEs innstilling og de berørte kommunenes uttalelser. Olje- og energidepartementet vil imidlertid ikke tilrå at avgiften økes til mer enn kr. 25,- per naturhestekraft slik som krevet av de berørte kommunene. Det må i denne forbindelse også legges vekt på at de ulempene som reguleringen medfører for magasinkommunene er tatt hensyn til ved fastsettelse av næringsfondet. NVEs forslag til konsesjonsavgifter til kommunene bør etter Olje- og energidepartementets syn legges til grunn.

Når det gjelder konsesjonsavgiften til staten, tilrår departementet i likhet med NVE en avgift på kr. 8,- per naturhestekraft. Dette tilsvarer omtrent den midlere avgiftssats som betales til staten etter nåværende satser.

De nye avgiftene skal betales fra 3. september 1994 som er det tidspunktet hvor den gamle konsesjonen løp ut. Oppreguleringen av avgiftene skal gjennomføres etter de reglene som til enhver tid har vært gjeldende i perioden. Regulanten må dekke det rentetap som kommunen er påført ved at den nye konsesjonsavgiften ligger noe over den som betales i medhold av den gamle konsesjonen. I tidligere saker har konsesjonæren blitt pålagt å betale en gjennomsnittlig rente for langsiktige plasseringer fra det tidspunkt den gamle reguleringskonsesjonen løp ut til ny konsesjon blir meddelt, jf. blant annet ny reguleringskonsesjon i Mårelven (st.prp. nr. 27 for 1997-98). Departementet har kommet til at riktig rente bør fastsettes på grunnlag av 5-års gjennomsnittlig statsobligasjonsrente.

Gjennomsnittlig statsobligasjonsrente for september 1994 var 8,60 prosent.

Statsobligasjonsrenter er ikke noe uttrykk for konsesjonærens alternative kostnad på tidspunktet for konsesjonens utløp, dvs. oktober 1994. Denne renten kan imidlertid være et uttrykk for mottakers plasseringsinntekt. Det er rimelig å anta at alternativkostnaden for kommunene er høyere enn statsobligasjonsrenten. Bankenes utlånsrente til andre banker på 5 års løpetid per september 1994 var om lag 0,25 prosentpoeng høyere enn statsobligasjonsrenten. Departementet har på dette grunnlag kommet til at renten bør fastsettes til 8,9 prosent.

Det regnes ikke rentes rente i tråd med langvarig praksis.

NVE uttaler i sin innstilling at avgiftsgrunnlaget er under revisjon. Dette vil bli behandlet som en egen sak av NVE, og departementet går ikke nærmere inn på dette.

4.8.3.2 Næringsfond

NVE har foreslått næringsfond til de berørte kommuner på til sammen 45 mill. kr. Fordelingen mellom kommunene er fordelt hovedsakelig på samme måte som reguleringsavgiftene på de aktuelle kommunene. NVE legger vekt på at kommunene tidligere har fått liten andel av verdiskapningen, at kraften føres ut av magasinkommunene, størrelsen på inngrepene og at reguleringen hemmer turistnæringen. På grunn av den faste bosettingen ved Tunhovdfjorden, betydelig hyttebygging i området, samt stor turisttrafikk og gjennomgangstrafikk i området, mener NVE det er relevant å sammenligne saken med Arendalsvassdraget til tross for at det i denne saken dreier seg om høyfjellsmagasiner.

NVE har imidlertid satt det samlede næringsfond til et større beløp enn en direkte sammenligning med Arendalsvassdraget og NVEs innstilling i saken om Aursunden skulle tilsi. Begrunnelsen for dette er at reguleringene i Numedalslågen i forhold til de andre sakene er svært omfattende både med hensyn til reguleringshøyder og fordeling over et stort område.

Nore og Uvdal kommunes andel av det foreslåtte næringsfondet utgjør 32,5 mill. kr. Kommunen har i sin uttalelse opprettholdt sitt opprinnelige krav om at kommunen skal få et næringsfond på 38 mill. kr. Kravet begrunnes blant annet med at det foreslåtte manøvreringsreglement innebærer en økonomisk gevinst som det må tas hensyn til ved fastsettelse av konsesjonsvilkår. Kommunen mener at allmenne interesser bør få en større andel av gevinsten via et større næringsfond. Både Flesberg og Rollag kommuner er av samme oppfatning som Nore og Uvdal kommune og ønsker et større næringsfond enn det som er foreslått av NVE.

Statkraft uttaler at næringsfondet som er foreslått av NVE er for høyt. Det påpekes at produksjonsstørrelsen som ligger til grunn for vurderingen er for høy fordi det ikke er tatt hensyn til de foreslåtte minstevannføringer og fyllingsrestriksjoner. Statkraft viser videre til departementets bemerkninger om kriterier for pålegg av næringsfond i konsesjonen for Arendalsvassdraget.

Olje- og energidepartementet er enig i at de berørte kommunene har fått forholdsvis lite igjen for de naturressursene de har stilt til disposisjon for kraftproduksjonen i forhold til hva som er vanlig ved konsesjoner i dag. I tråd med hva som er gjort i andre saker hvor det er gitt ny konsesjon for eldre reguleringer, vil departementet tilrå at det fastsettes et næringsfond. Størrelsen på næringsfondet må fastsettes etter skjønn basert på de konkrete forholdene i saken. Relevante momenter er foruten det at kommunene bør få en andel av verdiskapningen, blant annet kraftproduksjonens størrelse, reguleringens virkninger på næringsgrunnlaget i de berørte kommuner og hvilke andre vilkår som fastsettes i konsesjonen. Det må også ses på hvor store næringsfond som er utbetalt i andre saker.

Olje- og energidepartementet støtter NVEs vurdering når det gjelder størrelsen på næringsfondet. Selv om en direkte sammenligning med andre konsesjoner basert på kraftgrunnlag skulle tilsi et lavere næringsfond, er dette bare ett av flere momenter som må tillegges betydning. Selv om reguleringene her ligger i et høyfjellsområde, er de omfattende med store inngrep til skade for bosetting, friluftsliv og turisme. Olje- og energidepartementet ser derimot ikke noe grunnlag for å pålegge et større næringsfond enn det som er foreslått av NVE. Tatt i betraktning de ulemper og skader reguleringen medfører vil et større næringsfond stå i misforhold til den verdiskapningen reguleringen medfører. Olje- og energidepartementet tilrår i likhet med NVE at det pålegges et samlet næringsfond på 45 mill kr. Olje- og energidepartementet tilrår i likhet med NVE at fordelingen av konsesjons-avgiftene mellom de berørte kommunene hovedsakelig foretas i samsvar med den fordelingsnøkkelen som per i dag foreligger når det gjelder konsesjonsavgifter.

Landbruksdepartementet har uttalt at landbruksbasert bruk av vassdragsnaturen bør tilgodeses ved fastsetting av formål for bruk av konsesjonsavgiftsmidler og næringsfond. Olje- og energidepartementet vil påpeke at næringsfondet skal bidra til å fremme næringslivet i kommunene, herunder landbruksvirksomhet. Det er fylkesmannen, etter delegasjon fra Kommunal- og regionaldepartementet, som har ansvaret for godkjenning av vedtektene for kommunenes næringsfond.

Næringsfondet forfaller til betaling når konsesjonen er gitt ved kongelig resolusjon.

4.8.4 Engangsavgift til staten (utgår)

NVE har foreslått en engangsavgift til staten på kr 2,- per naturhestekraft. I reguleringsbestemmelsene for den utgåtte konsesjonen av 3. oktober 1914, ble det fastsatt at det en gang for alle skulle erlegges en engangsavgift på kr 1,- per naturhestekraft til staten.

Vilkår om engangsavgift til staten kan fastsettes i medhold av vassdragsreguleringsloven § 13 i tilfeller der det forføyes over en innsjø som ikke i sin helhet er underlagt privat eiendomsrett. Etter bestemmelsens ordlyd skal engangsavgiften erlegges «en gang for alle». I tidligere saker, blant annet St.prp. nr. 101 (1989-90) om ny reguleringstillatelse for Bygdin, St.prp. nr. 24 (1993-94)om ny reguleringskonsesjoner for Haldenvassdraget og St.prp. nr. 69 (1997-98) om ny reguleringstillatelse for Osensjøen, er det fastslått at avgiften skal oppfattes som en engangsgodtgjørelse som skal betales med den første reguleringstillatelsen. I forbindelse med en ny reguleringskonsesjon for en tidligere regulering, skal det følgelig ikke betales engangsavgift etter denne bestemmelsen. På denne bakgrunn finner Olje- og energidepartementet at NVEs foreslåtte vilkår om engangsavgift må utgå.

4.8.5 Godkjenning av planer, tilsyn mv. (post 6)

Nore og Uvdal kommune har krevet tilsåing av stenfyllingsdammen ved Øygardsgrend og peker på at tilsåing av Tunhovddammen vil innebære en stor estetisk forbedring av et dominerende damanlegg.

Nore og Uvdal kommune forutsetter at NVEs bemerkninger om rydding av gammelt trevirke umiddelbart etterkommes av konsesjonæren, samt rydding av garnplasser etter anvisning.

Advokat Stinessen peker på at neddemmet sone skulle vært ryddet for trær og stubber og at det må være regulantens ansvar å foreta den opprydding som burde ha vært foretatt for lang tid tilbake. Et konsesjonspålegg om nødvendig rydding vil ikke være for tyngende, sammenholdt med de verdier regulanten innvinner på grunnlag av naturødeleggelsene.

Både Nore og Uvdal kommune, advokat Stinessen og Ole Levorsen ber om at det fastsettes vilkår om at Statkraft skal legge til rette for bruk av båt i Tunhovd- og Pålsbufjorden. Nore og Uvdal kommune viser til at erfaringer fra at utsetting av båt og båtopptrekk fullstendig umuliggjort i nedbørfattige år som 1994 og 1996 fordi strekningen de fleste steder er fylt av ur, røtter og trær, som umuliggjør båtopptrekk.

Kommunen ber om at Statkraft pålegges å rydde, planere og vedlikeholde 6 steinsatte traktorveger for båtutsetting og båtopptrekk i Pålsbufjorden og 4 i Tunhovdfjorden. Lokaliseringen skal fastsettes av formannskapet i kommunen.

Advokat Stinessen viser til de grunnforholdene som er i Pålsbu, og med de omfattende områder som tørrlegges, gjør det svært vanskelig å benytte båt i magasinet. Det pekes på at det bør anlegges noen båtdrag. Det praktiske tilretteleggingen bør gå ut på at det ryddes «kanaler» fri for røtter og stein på utvalgte plasser slik at båter kan slepes eller kjøres til vannet. Departementet anmodes om å ta dette med som uttrykkelig vilkår, men at den detaljerte tilretteleggingen overlates Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med regulanten og kommunen.

Statkraft ber om at posten konkretiseres ved at bestemmelsen bare gjelder landskapsmessige forhold og opprydning som har sin årsak i reguleringen. Det bes om at det i vilkårsteksten presiseres at pålegg bare gjelder avbøtende tiltak som åpenbart ville blitt pålagt av NVE i anleggsperioden.

Når det gjelder spørsmålet om pålegg om båtdrag, er departementet enig i at det bør være mulig å bruke båt i Pålsbu- og Tunhovdfjorden, og at hindringer for å få satt båter på vannet bør avbøtes i den grad det er en følge av reguleringen. I hvilken utstrekning det er behov for båtdrag, vil først være klarlagt etter at det er foretatt opprydding i samsvar med NVEs pålegg og når man ser hvordan etablering av terskler og praktisering av det nye manøvreringsreglementet virker inn på i magasinene. Olje- og energidepartementet tilrår at det tas inn et vilkår, som post 6 annet ledd annet punktum, om at NVE i samråd med kommunen kan pålegge konsesjonæren å anlegge båtdrag hvis det viser seg å være nødvendig for å kunne sette ut båt i Pålsbu- og Tunhovdfjorden. Eventuelle pålegg om opprettelse av båtdrag bør samordnes med Direktoratet for naturforvaltnings pålegg for å sikre fiskemulighetene i medhold av post 7 II f. Olje- og energidepartementet vil ikke ta stilling til antall båtdrag som eventuelt må etableres. Det er imidlertid klart at kostnadene ved pålegget ikke må være urimelige og at de må stå i forhold til de fordeler som oppnås. Det er videre en forutsetning at båtdragene anlegges for allmennheten og ikke for enkelte grunneiere.

Olje- og energidepartementet er enig med Statkraft i at postens annet ledd annet punktum i NVEs innstilling er for vid og upresis. Departementet mener at annet ledd første punkt er tilstrekkelig til å pålegge nødvendige tiltak inkludert landskapsmessige tiltak som er vanlig ved nyanlegg i dag. Pålegg om opprydding i strandsonen mv. er således et eksempel på tiltak som kan pålegges i medhold av annet ledd første punktum. Annet punktum er derfor tatt ut.

Olje- og energidepartementet viser for øvrig til NVEs kommentarer til vilkårenes post 7 i innstillingen og slutter seg til de vurderinger som der er gjort.

4.8.6 Naturforvaltning (post 7)

4.8.6.1 Settefiskanlegg

NVE har ikke anbefalt vilkår om settefiskanlegg fordi det er foreslått omfattende terskelbygging i Pålsbumagasinet. NVE mener at man må se hvordan terskelbassenget virker inn på fisken i fjordene i en tiårsperiode før det tas stilling til om det skal bygges et settefiskanlegg.

Nore og Uvdal kommune opprettholder sitt krav om settefiskanlegg nå. Buskerud fylkeskommune støtter kommunens krav. Kommunen peker på smittefare ved bruk av settefisk av «ikke stedegen stamme».

Olje- og energidepartementet viser til at bestemmelsene om naturforvaltning gir adgang til å pålegge vilkår om settefiskanlegg. Behovet for et slikt pålegg må på vanlig måte vurderes av DN.

4.8.6.2 Fisketrapp i Halnedammen og undersøkelse av ørekyte

NVE går ut fra at fisketrapp i Halnedammen inngår i vurderingen av opprettholdelse av fiskens vandringsveier i vassdraget og foreslår ikke noe særskilt vilkår om dette. Når det gjelder spørsmålet om undersøkelser av ørekyte, kan ikke NVE se at denne er spredt ved utsetting av fisk i Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden og tilrår ikke vilkår om gentest av ørekyte i magasinene.

Hol kommune mener at det er indikasjoner på at det er en sterk sammenheng med utbredelsen av ørekyta de siste 20 år og utsetting av fisk i regulerte vann, og mener dette er et område regulanten burde pålegges å undersøke/følge opp. Halne Sameige, Gerd Aasberg og Emil Steira understreker også behovet for slike undersøkelser.

Hol kommune påpeker videre at fisk som i dag vandrer ut av Halnefjorden kommer ikke opp igjen. Det må derfor konkret pålegges å bygge fisketrapp ved dammen i Halnefjorden for å gjenopprette fiskens gamle vandringsmønster i vassdraget. Kravet støttes av Halne Sameige.

Olje- og energidepartementet viser til NVEs vurdering av disse spørsmålene og slutter seg til dette.

4.8.6.3 Midler til avbøtende tiltak

NVE har foreslått at det skal gis et årlig beløp til de berørte kommunen til opphjelp av fisk og vilt. Gerd Aasberg og Emil Steira mener at de summene som er foreslått er altfor små. Larvik kommune, Lardal kommune og Vestfold fylkeskommune forutsetter at midler til avbøtende tiltak, tas opp til revisjon hvert 10. år.

Miljøverndepartementet viser til DNs kommentarer til NVEs forslag til punkt VI i naturforvaltningsvilkåret. DN ber om at følgende tas inn etter beløpet på «kr 10 000,-»:

«... til opphjelp av fisk/vilt/friluftslivet. Beløpene skal justeres etter de tidsintervaller som loven til enhver tid bestemmer. Beløpene skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kommunestyrene til opphjelp av fisk/vilt i kommunene. Med hensyn til tiltak som kommer friluftslivet til gode skal beløpene nyttes etter nærmere bestemmelse gitt av DN.»

Olje- og energidepartementet tilrår at vilkåret endres i tråd med DNs forslag. NVE har i sine kommentarer påpekt at det ikke er utrykkelig hjemmel i vassdragsreguleringsloven for å gi fond til friluftsliv. Olje- og energidepartementet vil påpeke at det ikke er uvanlig at også friluftsliv tilgodeses gjennom fond, jf. for eksempel tillatelse til tillegsregulering og overføring i forbindelse med bygging av nytt Bjølvo kraftverk. Departementet går derfor inn for at også friluftsliv kan tilgodeses ved bruk av de midlene som er foreslått. Departementet går inn for å øke beløpet til opphjelp av fisket m.v. for kommunene langs den lakseførende strekning. For Larvik, Lardal og Kongsberg økes derfor beløpet til kr. 20 000.

4.8.6.4 Naturvitenskapelige undersøkelser

Miljøverndepartementet mener at det skal foretas referanseundersøkelser av oppvandring, utvandring og overlevelse av laks nedstrøms Hvittingfoss med det nåværende reglementet, og foreslår at undersøkelsene pågår i to år før det nye manøvreringsreglementet trer i kraft. Lardal kommune, Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune påpeker med henvisning til innstillingens post 8 nødvendigheten av rask iverksetting av laksefiskundersøkelser.

Olje- og energidepartementet vil bemerke at en referanseundersøkelse bør gå over atskillig lengre tid enn to år, for å gi mer sikre resultater. Det vil imidlertid være urimelig å utsette innføring av nytt manøvreringsreglement over flere år. Det viktigste vil uansett være undersøkelser av livsbetingelsene i Numedalslågen som følge av det nye reglementet. Olje- og energidepartementet går på denne bakgrunn ikke inn for pålegge referanseundersøkelser med det nåværende reglementet.

Lardal kommune mener Lågen må sees som et spesielt vassdrag ut ifra de mange og intakte miljøkvaliteter vassdraget har. En slik status må føre til at vassdraget skal underlegges en akseptabel naturvitenskapelig forskningsaktivitet. Dette vil på litt sikt kompensere for den manglende økologiske dokumentasjonen som lå til grunn for Statkrafts søknad, og vil være en sikkerhet for framtidig bærekraftig forvaltning av Lågen og Lågens biologiske ressurser. Kommunen mener sammen med Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune at et program for undersøkelser utarbeides som utredningsprogram, jfr. konsekvensutredningsbestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Olje- og energidepartementet vil påpeke at de undersøkelser som skal gjennomføres i medhold av naturforvaltningsvilkåret ikke faller inn under konsekvensutrednings-bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

Miljøverndepartementet mener at DN som har forvaltningsansvar for anadrom laksefisk, bør være forvaltningsmyndighet i forhold til innstillingens post om naturforvaltning, punkt II c om lakseundersøkelser. Olje- og energidepartementet vil påpeke at DN fortsatt er ansvarlig forvaltningsorgan i henhold til bestemmelsen og bestemmer om undersøkelser skal igangsettes. Hvis det skal igangsettes undersøkelser, skal konsesjonæren imidlertid foreta undersøkelsene i samråd med NVE.

4.8.6.5 Øvrige kommentarer

Statkraft mener at det reelle innholdet i naturforvaltningsvilkårene er blitt vanskelig å forstå og praktisere.

Statkraft foreslår at naturforvaltningsvilkårenes del II og III omhandler undersøkelser og tiltak som er direkte knyttet til virkninger av reguleringene, og der kostnadene med gjennomføring skal stå i forhold til nytteverdien. Disse påleggene bør utformes og gjennomføres i et samspill mellom regulant og forvaltningsmyndighet.

Undersøkelser og tiltak som ikke er knyttet til direkte virkninger av reguleringene foreslår Statkraft regulert gjennom post 2 om konsesjonsavgifter og næringsfond og naturforvaltningsvilkårenes del VI, dvs. at dette skal dekkes av de økonomiske midler kommunene blir direkte tildelt gjennom konsesjonsvilkårene.

Olje- og energidepartementet vil bemerke at de vilkårene som er foreslått i NVEs innstilling er i tråd med de vilkårene som er gitt i konsesjoner de senere år. Selv om det ikke er tatt inn direkte i vilkårene at kostnadene knyttet til de undersøkelser og tiltak som pålegges i medhold av naturforvaltningsvilkårene skal stå i forhold til nytteverdien, er dette en klar forutsetning for pålegg. For øvrig mener departementet at også indirekte virkninger av reguleringen kan være viktig å få regulert av naturforvaltningsvilkåret. Forholdsmessighetsprinsippet som er presisert foran vil sørge for at påleggene ikke blir urimelige. Olje- og energidepartementet tilrår ikke at det gjøres endringer som foreslått av Statkraft.

Rollag mener det ikke er tatt særlig hensyn til begroingsproblemet i Lågen. Kommunen mener at ørretfisket er ødelagt på visse strekninger i elva pga. dette og at problemet skyldes hovedsakelig reguleringen. Rollag kommune mener at det må gis pålegg om utbedrende tiltak. Olje- og energidepartementet vil påpeke at dette er et spørsmål som må vurderes under bruk av naturforvaltningsvilkåret.

4.8.7 Forurensning mv. (post 8)

Miljøverndepartementet uttaler at det kan gis tillatelse til reguleringene etter forurensningsloven § 11 under forutsetning av at forurensningsvilkåret i NVEs innstilling fastsettes. På anmodning fra Miljøverndepartementet foreslår Olje- og energidepartementet imidlertid en endring i ordlyden ved å erstatte ordet «Miljøverndepartementets» med ordet «fylkesmannens».

4.8.8 Automatisk fredete kulturminner (post 9)

Miljøverndepartementet ber om at innstillingens post om fornminner erstattes av et vilkår som skal sørge for oppfyllelse av kulturminneloven §§ 8 og 9 i etterkant av konsesjonsvedtaket.

Miljøverndepartementet framholder at pålegg om kulturminnevilkår kan gis fordi det i verken i forbindelse med 1914-konsesjonen eller senere er foretatt de arkeologiske undersøkelsene som kreves etter kulturminneloven. Olje- og energidepartementet vil imidlertid påpeke at kulturminnelovens regler ikke har tilbakevirkende kraft på tiltak som er gjennomført lang tid før loven trådte i kraft. Kulturminneloven hjemler således ikke pålegg om kulturminnevilkår for eldre tiltak som ikke oppfyller dagens krav.

Kulturminnelovens regler om plikt til undersøkelser og utgravinger kommer heller ikke direkte til anvendelse ved ny konsesjon for fortsettelse av et tiltak med utløpt konsesjon. Kulturminneloven §§ 8 og 9 kommer bare til anvendelse når tiltak «settes i gang» jf. kulturminneloven § 8 første ledd. Fastsettelse av ny konsesjon for reguleringer som har utløpt vil, som i dette tilfellet, bare innebære en videreføring av den allerede foretatte reguleringen. Konsesjonen vil ikke medføre noen nye inngrep i forhold til de som allerede er gjennomført i medhold av den utløpte konsesjonen.

Selv om kulturminneloven §§ 8 og 9 ikke gir direkte hjemmel for å pålegge konsesjonæren å sørge for arkeologiske undersøkelser mv., skal det i medhold av kulturminneloven § 1 tredje ledd tas hensyn til kulturminner i konsesjonsbehandlingen. Det er i en viss utstrekning mulig å pålegge vilkår av hensyn til kulturminner med hjemmel i vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 17. Det er imidlertid en forutsetning at vilkåret må anses som rimelig i forhold til den belastning dette medfører for konsesjonæren veid opp mot de fordeler som kan oppnås ved pålegget.

Olje- og energidepartementet går inn for å fastsette vilkår av hensyn til kulturminner, men kan med utgangspunkt i manglende hjemmelsgrunnlag ikke gå inn for Miljøverndepartementets forslag til vilkår. Det er ikke aktuelt å pålegge en så omfattende undersøkelsesplikt som det som følger av kulturminneloven, og det kan derfor ikke henvises til kulturminneloven §§ 8-10 i vilkårene.

Det har tidligere vært fastsatt vilkår om arkeologiske undersøkelser mv. i forbindelse med fastsettelse av ny reguleringskonsesjon for fortsatt regulering. Det er nødvendig å se hen til de pålegg som er gitt i disse sakene, men først og fremst må det foretas en konkret vurdering av hvilke vilkår som med rimelighet kan pålegges i det enkelte tilfelle.

Olje- og energidepartementet mener det må være krav om klar sammenheng mellom det området hvor undersøkelser mv. kan pålegges og tiltakets, dvs. reguleringens, virkninger. I likhet med St.prp. nr. 27 (1997-98) om reguleringskonsesjon i Mårelven, må pålegg av hensyn til kulturminner kun gjelde i neddemningssonen.

For å sikre at pålegget ikke blir urimelig belastende for konsesjonæren, er det viktig at de pålagte undersøkelser foretas i den tiden magasinene likevel er nedtappet.

Miljøverndepartementet mener at kulturminnene i dag fremdeles er legalfredet. Begrunnelsen er at kulturminnene etter det som har kommet frem tidligere i saken, ved tidligere konsesjonsbehandling, ikke har vært undergitt dispensasjonsbehandling etter tidligere kuturminnelovgivning. Da fornyelse av konsesjon skal behandles som et nytt vedtak, mener vi at kulturminnelovens regler kommer til anvendelse når konsesjonen nå skal behandles på nytt. Det må derfor henvises til kulturminneloven i konsesjonsvilkåret.

De automatisk fredete kulturminnene må derfor undersøkes, (dvs. befares, registreres mv) av fylkeskommunene som rette myndighet. Slike undersøkelser, herunder for- og etterarbeid, skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Dette under hensyn til at kostnadene skal dekkes av konsesjonæren, jfr. kml. § 10.

Etter at registreringer mv er gjennomført skal Riksantikvaren (som rette mydighet fra 1. januar 2001) ta stilling til eventuell dispensasjon fra fredningen etter kml. § 8 og eventuelt fastsette vilkår om særskilt gransking (f.eks. utgravning for å sikre kildematerialet). Når det gjelder fastsettelse av vilkår etter kulturminneloven kan disse ikke være urimelig tyngende, jfr. kml. § 10.

Fylkeskommunen er rette myndighet som skal vurdere hvorvidt automatisk fredete kulturminner berøres av reguleringen, herunder om dette også omfatter omkringliggende områder.

Miljøverndepartementet vil i denne fornyelsessaken gå inn for at det arkeologiske arbeidet kan utstå og gjennomføres først i den tiden magasinene likevel er nedtappet for å unngå at kostnadene blir urimelig belastende for konsesjonæren.

Olje- og energidepartementet viser til at dette spørsmålet er til prinsipiell avklaring mellom de to departementer. Olje- og energidepartementet finner likevel å kunne tilrå at Miljøverndepartementets forslag til vilkår tas inn i denne saken.

4.8.9 Ferdsel mv. (post 10)

Advokat Stein Erik Stinessen har på vegne av berørte grunneiere og rettighetshavere fremmet ønske om opprusting av vei på vestsiden av Tunhovdfjorden til vanlig skogsbilvei klasse A standard. Stinessen presiserer at det ikke er snakk om noen gjenopptakelse av skjønnene, men en selvstendig vurdering av hva som er rimelig å pålegge i forbindelse med fornyelse av konsesjonen. Det hevdes at det foreligger årsakssammenheng mellom veien og reguleringen og at kravet står i forhold til nytten og de gevinster regulanten oppnår ved reguleringen.

H.r.advokat Bjørn Dalan har på vegne av skogeierne som berøres av overføringen av Smådøla oppretthold kravene om standardheving av Smådølaveien, høyere bidrag til veivedlikehold, bilvei fra Fauske sag, overkjøringer, traktorveier og vedlikehold.

Statkraft viser til at disse veiene er bygget eller opprustet i henhold til tidligere avtaler eller skjønnsavgjørelser, og avgjørelsene fastsatte erstatning for nåværende regulering som er identisk med den omsøkte. Det hevdes at endret transportpraksis med henblikk på tid, kjøretøyer og veistandard ikke endrer disse avgjørelser, som har gitt kompensasjon for reguleringsinngrepene. Statkraft påpeker at det ikke er departementets oppgave å overprøve disse avgjørelsene, og at det kan heller ikke være riktig å fastsette konsesjonsvilkår på dette grunnlag.

Som anført i NVEs innstilling, er de forhold som her ønskes regulert gjennom konsesjonsvilkår allerede avgjort ved skjønn. Selv om grunneierne her påpeker at det ikke er snakk om gjenopptakelse av skjønn, men pålegg av nye vilkår ut i fra hva som anses rimelig i dag, griper dette direkte inn i de avtaler/skjønn som er fastsatt i henhold til den tidligere konsesjonen. De skjønnene som er fastsatt er stedsevarige og ikke begrenset til konsesjonstiden. Dersom det skulle pålegges konsesjonsvilkår om veiopprusting mv. måtte dette i tilfelle hjemles i vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 17. I følge forarbeidene er bestemmelsen tenkt å omfatte skader som ikke er gjenstand for erstatninger, eller hvor interesser som ikke har noen til å representere seg blir berørt.

Etter Olje- og energidepartementets syn kan det ikke pålegges vilkår som har til formål å avbøte de samme ulemper som tidligere er avgjort ved bindende avtaler eller stedsevarig skjønn med mindre det i tillegg foreligger nye sterke allmenne interesser som ikke har gitt grunnlag for erstatning. Olje- og energidepartementet kan ikke se at det foreligger slike nye sterke allmenne hensyn som kan gi grunnlag for vilkår om opprusting av veier mv.

I den grad den nye konsesjonen medfører skader og ulemper ut over det som fulgte av den gjeldende konsesjonen, må dette løses i form av avtale eller skjønn mellom konsesjonæren og de berørte interessene.

4.8.10 Terskler mv. (post 11)

NVE har i sin innstilling foreslått etablering av tre terskler i Pålsbufjorden, henholdsvis ved Risvika, Bergodden og Rødtjennan. Terskelen ved Rødtjennan vurderes som den mest fordelaktige både av hensyn til fisk og estetikk. NVE går inn for at dammen bygges på kote 745 som også er det dyreste alternativet. Dette alternativet er valgt fordi dette vil gi en betydelig gevinst i vanndekket areal som vil gi et stort tilskudd av bunndyrproduksjon.

Tersklene i Risvika og Bergodden har ikke like stor estetisk verdi som terskelen i Rødtjennan, men vil fungere som beite- og oppvekstområde for fisk.

NVE støtter i innstillingen ikke Statkrafts krav om at det må foretas en kost/nyttevurdering før tersklene bygges. Fordelene med dammen ved Rødtjennan er etter NVEs syn klare. NVE er imidlertid av den oppfatning at tersklene ved Risvika og Bergodden også vil ha en så positiv effekt for fiskens næringstilgang og at det anbefales at de bygges med en gang uten at det først gjennomføres forskning på hvordan dammen ved Rødtjennan virker inn på bunndyrsproduksjon og fisk.

NVE har ikke foreslått terskel ved Tunhovdvika fordi Tunhovdfjorden er prioritert foran Pålsbufjorden med hensyn til vannfylling. Terskler i Tunhovdvika har av den grunn ikke samme betydning verken av estetiske hensyn eller av hensyn til det akvatiske økosystemet.

Nore og Uvdal kommune støtter forslaget om tre terskler i Pålsbufjorden, men opprettholder i tillegg sitt krav om terskelplan for elvestrekningen og sidevassdragene, herunder på elvestrekningen mellom Norefjorden og Sporan bru. Det legges blant annet vekt på forholdene for fisk og estetiske hensyn.

Ole Levorsen som er grunneier i Pålsbufjorden har ingen motforestillinger mot de foreslåtte tersklene og mener de bør bygges. Dersom en av tersklene ikke skal bygges bør det være terskelen i Risvika da han er i tvil om denne vil fungere fordi det ikke kommer bekker inn i området. I tillegg fremheves at små lekkasjer i grunn tilsier at vannet blir borte og det vil gå flere år mellom hver gang vannstanden i fjorden blir så høy at den fylles igjen derfra. Tersklene ved Bergodden og Rødtjennan vil etter Levorsens syn kunne fungere som tiltenkt.

Advokat Stinessen støtter på vegne av grunneiere og rettighetshavere etablering av tersklene i Pålsbufjorden og påpeker at tersklenes utradisjonelle karakter må ses på bakgrunn av det usedvanlige skadeomfanget og at det ikke gripes inn i den direkte årsak til dette dvs. reguleringshøyden. Han ber om at departementet i sin innstilling gir utrykk for at kommunen skal høres når det gjelder den videre utforming av tersklene.

Statkraft går prinsipielt i mot at det skal pålegges bygging av de tre tersklene i Pålbufjorden. Statkraft begrunner sitt standpunkt blant annet med at dette fremstår som er forskningsprosjekt og at det ikke er hjemmel for å pålegge et forskningsprosjekt. Subsidiært må det foreligge en positiv kost/nytteeffekt og at det blir foretatt en vurdering av alternative tiltak. Selskapet synes det virker som om NVE ikke har trukket inn virkningen av fyllingsrestriksjonene i sin vurdering av effekten til de foreslåtte terskelbassengene og mener at de landskapsmessige sidene knyttet til selve dammene heller ikke synes vurdert.

Det må etter Statkraft vurdering være tilstrekkelig å sikre hjemmel for etablering av terskelbasseng ved at ordlyden endres i post 12.

Atter subsidiært anfører Statkraft at dersom NVEs forslag om å pålegge etablering av terskelbasseng blir videreført, må det kun omfatte en terskel hvis virkning må dokumenteres før eventuelt ytterligere terskelbasseng pålegges etablert. Før et endelig vedtak fattes, må alle krav til utførelse være avklart med NVE og plassering av massetak, anleggsveier og andre konsekvenser være utredet slik at kostnadsoverslaget kan bygge på sikre forutsetninger.

For øvrig påpeker Statkraft at det må være en forutsetning at samtlige grunneiere/rettighetshavere forplikter seg til å opprettholde allmennhetens adgang til fisket. Det vil være nødvendig å pålegge restriksjoner for utøvelse av fisket i de nye bassengene. Hvordan slike restriksjoner, som er en innskrenkning i råderetten for den direkte berørte grunneier/rettighetshaver samtidig som det vil være til fordel for øvrige grunneiere/rettighetshavere som ikke er direkte berørt, kan gjennomføres, er ikke tilstrekkelig avklart. Dette er forhold som må være avklart og endelig løst før tersklene eventuelt etableres.

Olje- og energidepartementet støtter at Pålsbufjorden prioriteres med avbøtende tiltak når Tunhovdfjorden er prioritert med hensyn til vannfylling.

Statkraft har fremført en rekke argumenter mot etablering av terskler i Pålsbufjorden. Når det gjelder argumentet om at det ikke er hjemmel for å pålegge et forskningsprosjekt, ser ikke Olje- og energidepartementet noe grunnlag for å gå inn på en slik juridisk vurdering, fordi terskelpåleggene ikke kan anses som noe forskningsprosjekt selv om konsekvensene av tersklene ikke er helt klarlagt. Det er ikke tvil om at tersklene vil ha positiv effekt for fisk i Pålsbufjorden. Spørsmålet er hvor stor effekt tersklene vil gi. At tiltaket også vil kunne gi kunnskaper som kan brukes i andre saker, er en positiv sideeffekt, men ikke begrunnelsen for å pålegge terskler.

Olje- og energidepartementet legger stor vekt på at Pålsbu skal bli tilgodesett med avbøtende tiltak. Tatt i betraktning at dette er en gammel regulering uten nye store investeringsutgifter må det kunne pålegges nødvendige vilkår for å avbøte skader på allmenne interesser som skyldes reguleringen. Det må kunne pålegges vilkår i den sammenheng når det er påvist at virkningen vil bli positiv for viktige allmenne interesser som fisk og estetikk.

Olje- og energidepartementet mener at terskelen i Rødtjennan bør bygges. Det fremstår som tilstrekkelig klart at denne terskelen vil ha store positive konsekvenser. Departementet er imidlertid enig med Statkraft i at usikkerheten omkring virkningen av terskler i Risvika og Bergodden tilsier at disse tersklene ikke bygges før man har et bedre grunnlag for å fastslå konsekvensene. NVE har i sitt brev av 17. juli 2000 til departementet også gått inn for at en vurdering av om disse to tersklene skal bygges, utstår til man har fått et bedre beslutningsgrunnlag. Dette forutsetter at det foretas undersøkelser før og etter terskelbyggingen som påpekt i NVEs brev. Departementet går på denne bakgrunn inn for å endre første ledd i vilkåret om terskler i tråd med NVEs anbefaling slik at kun bygging av terskelen i Rødtjennan pålegges nå og at vurderingen de to andre tersklene foretas senere.

Når det gjelder anmodningen om at kommunen skal høres når det gjelder den videre utformingen av tersklene, forutsetter departementet at kommunen vil få anledning til å uttale seg om saken.

Når det gjelder Nore og Uvdal kommune sitt krav om terskelplan, vises til at det er fastsatt vanlig vilkår om dette. Olje- og energidepartementet ser ikke grunnlag for noen nærmere bestemmelser om terskler.

Når det gjelder spørsmålet om allmennhetens adgang til fiske og om regulering av fisket, forutsettes at dette kan løses gjennom reglene i lov om lakse- og innenlandsfiske.

4.8.11 Manøvreringsreglementet mv. (post 12)

NVE har bedt om at vilkårets fjerde og femte ledd i innstillingen strykes da NVE ikke har hjemmel til å foreta inndragning. Olje- og energidepartementet støtter NVE på dette punkt.

NVE har videre bedt om det tas inn en bestemmelse om konsesjonæren skal kunne pålegges å undersøke og kompensere skader for allmenne interesser som følge av vannslipping i strid med manøvreringsreglementet.

Departementet kan ikke se at det er hjemmel i vassdragsreguleringsloven for å innta et slikt vilkår. Departementet viser for øvrig til de sanksjoner som fremgår av post 17 om kontroll med overholdelse av vilkårene.

4.8.12 Kontroll med overholdelse av vilkårene (post 17)

NVE har etter at innstillingen ble avgitt bedt om at dette vilkåret blir oppdatert i tråd med nyere praksis. Olje- og energidepartementet har oppdatert vilkåret i tråd med NVEs forslag slik at vilkåret er i tråd med vilkår fastsatt i andre nyere konsesjoner.

Vannføringene i Numedalslågen i dag er bestemt ut i fra avtalen om avgivelse av fløtingsvann fra 1971, sammenholdt med Olje- og energidepartementets avgjørelse om slipping av fløtingsvann. Når det nå skal gis ny konsesjon for fortsatt regulering med nytt manøvreringsreglement, står konsesjonsmyndighetene fritt til å fastsette de ønskede vannføringer uavhengig av den tidligere fløtingsavtalen. I og med at fløtingen er uaktuell i dag, ser ikke Olje- og energidepartementet noe grunnlag for å utarbeide et manøvreringsreglement som legger vekt på fløtingsinteressene i vassdraget. Disse kravene til vannføring i Numedalslågen gjelder i dag:

• 100 m³/sek. ved Skagsoset (Mykstufoss) i perioden 25. mai til 30. juni ved naturlig tilsig over 100 m³/sek.

• 80 m³/sek. ved Kongsberg i perioden 1. juli til 15. august ved naturlig tilsig over 80 m³/sek.

Disse vannføringene er tilsigsavhengige med absolutt minstevannføring på 12 m³/sek. ved Labro.

4.8.13 Vannføringer i Numedalslågen nedenfor Norefjorden

NVE har i manøvreringsreglementet post 2 foreslått vannføringer med referansepunkt ved Skollenborg. NVE har lagt til grunn Statkrafts forslag til manøvreringsreglement R34, med unntak av at minste vannføring om vinteren er foreslått til 25m³/sek. i stedet for 20m³/sek. som i R34. Den høyere minstevannføringen om vinteren begrunnes med hensynet til økt sikkerhet for drikkevannsforsyningen til Kongsberg by og vannføringens betydning for fiskens gyteforhold.

NVE legger vekt på at manøvreringsforslag R34 gir mindre skader i magasinområdene enn vannføringsalternativ C1 (Miljøverndepartementets forslag fra 1987, justert med økning av minstevannføringen om vinteren fra 12 til 20 m³/sek.) som blant annet er foreslått av DN. Videre er det lagt vekt på at R34-alternativet gir fordeler for kraftproduksjonen.

Nore og Uvdal kommune, og Flesberg kommune støtter NVEs forslag, men går i mot at minimumsslippingen gjøres tilsigsuavhengig pga. fare for dårligere magasinfylling.

Kongsberg kommune er fornøyd med en minstevannføring på 25 m³/sek., men forbeholder seg retten til å komme tilbake til saken dersom skader oppstår på drikkevannsforsyningen.

Vestfold fylkeskommune, Lardal og Larvik kommuner anbefaler at vannføringen i hovedsak følger fylkesdelplanens alternativ C, hvor absolutt minstevannføring i perioden 1. oktober til 24. mai settes til 25 m³/sek. Vestfold fylkeskommune og Lardal kommune kan imidlertid akseptere NVEs forslag til manøvreringsreglement for perioden 1. august. til 10. oktober under forutsetning av at garantert minstevannføring i perioden 25. mai til 30. juni settes til 95 km³/sek. Deretter kan det foretas en jevn nedtrapping fra 65 m³/sek. 1. juli til 50 m³/sek. 31. juli.

Statkraft viser til at det ikke er noen grunn til å anta at en absolutt minstevannføring på 20 m³/sek. vil medføre skader på drikkevannsforsyningen i Kongsberg. Det vises til at man hittil i kortere eller lengre perioder har hatt minstevannføringer på godt under 20 m³/sek. uten at det dette så vidt vites har gått ut over vannforsyningen.

Miljøverndepartementet går også inn for en minstevannføring om vinteren på 20 m³/sek. Departementet påpeker at det bør tas inn et forbehold om endring av vannslippingene om 10 år av hensyn til drikkevannsinteressene slik som er gjort for lakseinteressene i manøvreringsreglementet post 2.

Statkraft har i brev av 15. mars 2000 foreslått en tilpasning mellom NVEs forslag og Miljøverndepartementets første forslag til vannføringer. Forslaget går ut på å ha en minstevannføring på 20 m³/sek. om vinteren og deretter en stigende vannføring fra 20 m³/sek. 1. april til 50 m³/sek. 24. mai og deretter holde 50 m³/sek. til 31. juli.

Miljøverndepartementet ønsker i sin siste uttalelse av 30. mai 2000 en vannføring på minimum 65 m³/sek i perioden 25. mai til 24. juni. Miljøverndepartementet har da akseptert en lavere vannføring på forsommeren enn i sin første uttalelse mot en noe høyere vannføring på ettersommeren/høsten av hensyn til fare for sykdomsutbredelse i vassdraget. Departementet mener at NVEs forslag til minstevannføring om forsommeren er for lavt til å dekke behovet for oppvandring av laks, utvandring av laksesmolt og overlevelse av lakseyngel.

Olje- og energidepartementet legger vekt på å fastsette vannføringsbestemmelser som gir en balansert og forsvarlig fordeling av vannressursene i vassdraget. Departementet mener det er helt nødvendig å fastsette vannføringsbestemmelser som sikrer en levekraftig produksjon av laks i Numedalslågen. Samtidig legger departementet til grunn at de øvre deler av vassdraget, magasinområdene, skal få redusert sine ulemper i den grad det er mulig uten å sette laksebestanden i vassdraget i fare. Dette betyr at de fastsatte vannføringene må ligge innenfor det som er forsvarlig med sikte på å bevare laksestammen.

Etter at Miljøverndepartementet kom med sitt siste forslag til vannføringer i uttalelse av 30. mai 2000, er forskjellen mellom NVEs forslag og Miljøverndepartementets forslag til minstevannføringer redusert. Uenigheten om vannføringer på våren/forsommeren, perioden 1. april til 4. juli, knytter seg til spørsmålet om hvilke vannføringer som er nødvendig for at stor og mellomstor laks skal kunne komme seg opp i vassdraget. Miljøverndepartementet henviser til at erfaring tyder på at stor og mellomstor laks vil ha problemer med å komme seg opp i vassdraget ved vannføringer lavere enn 60m³/sek.

Miljøverndepartementet peker videre på at data fra Driftsplanen for Numedalslågen kan tyde på at høy sommervannføring er av stor betydning for overlevelse av yngel, i og med at det er stor fangst 4 år etter en sommer med høy vannføring.

NVE har sett nøyere på hypotesen om sammenheng mellom sommervannføring og fangstresultater, og har blant annet testet hypotesens gyldighet på andre laksevassdrag. Det viser seg at det ikke kan trekkes noen sammenhenger som anført i hypotesen. NVE har derfor opprettholdt sitt forslag til vannføringsbestemmelser. Olje- og energidepartementet finner på denne bakgrunn ikke grunn til å legge noen avgjørende vekt på hypotesen om en sammenheng mellom fangstmengde og sommervannføring i elva fire år før.

For å sikre Numedalslågen, som en viktig lakseelv i biologisk sammenheng, finner departementet å kunne foreslå noe høyere vannføringer om sommeren enn det som er foreslått av NVE. Departementet mener imidlertid at 65 m³/sek., som foreslått av Miljøverndepartementet, er for mye både ut fra biologiske holdepunkter og av hensyn til magasinområdene, og tilrår at det foretas enn opptrapping til 40 m³/sek. i perioden 1. april til 24. mai og en videre opptrapping til 50 m³/sek. i perioden 25. mai til 24. juni. Deretter holdes vannføringen på minimum 50 m³/sek. til og med 31. juli. Hvilke vannføringer som vil sikre en levedyktig laksestamme kan ikke nå fastslås helt konkret, men de vannføringene som foreslås anses å ligge godt innenfor de kritiske grensene.

I perioden 1. september til 30. september har Miljøverndepartementet foreslått en jevn nedtrapping til minimum 30 m³/sek. mot NVEs forslag på 25 m³/sek. Statens dyrehelsetilsyn har også bedt om at vannføringen på ettersommeren ikke holdes for lav av hensyn til faren for fiskesykdommer. Olje- og energidepartementet tilrår at Miljøverndepartementets forslag om en jevn nedtrapping til 30 m³/sek. følges.

Som følge av større vannslippinger på for- og ettersommeren enn det som er foreslått av NVE, foreslår Olje- og energidepartementet at vannføringene om vinteren reduseres til 20m³/sek. som foreslått av Miljøverndepartementet. Når det gjelder drikkevannsforsyningen på Kongsberg vises det til det som er anført av Statkraft. Departementet vil også påpeke at manøvreringsreglementets post 5 åpner for endring av slippingen dersom dette medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser.

Når det gjelder forslag til slipping av større vannføring når tilsiget er større enn fastsatt tilsigsuavhengig minstevannføring, har Miljøverndepartementet foreslått at alt tilsiget på forsommeren skal slippes inntil en høyere maksimumsvannføring enn det NVE har foreslått. Mens NVE har foreslått en tilsigsavhengig minstevannføring på 80 m³/sek. i perioden 25. mai til 15. juli, har Miljøverndepartementet foreslått 95 m³/sek. i perioden 25. mai til 30. juni. Begge instanser har foreslått 60 m³/sek. etter disse tidspunktene og fram til 15. august.

De biologiske forutsetningene for opprettholdelse av laksestammen skal være oppfylt med de tilsigsuavhengige minstevannsføringsbestemmelsene. De tilsigsavhengige er viktig for å få variasjon i vannføringene i elva, men minstevannføringene bør av hensyn til magasinområdene ikke settes for høyt. Miljøverndepartementets forslag om slipping av tilsigsavhengig minstevannføring på 95 m³/sek., dvs. 15 m³/sek mer enn NVEs forslag i perioden 25. mai - 30. juni, vil føre til senere magasinfylling, spesielt i tørre år vil det kunne bli problemer med å fylle Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden til henholdsvis kote 732,4 og 744,07 per 1. juli. Departementet tilrår derfor at NVEs forslag til tilsigsavhengige vannføringer følges.

Ved store tilsig vil vannføringen kunne bli større enn 80 m³/sek. Det er heller ikke utelukket å slippe mer vann fra magasinene dersom tilsigene er så store at regulanten ser dette som ønskelig. Regulanten må ta hensyn til flomfaren nedover i vassdraget ved manøvreringen.

Statkraft har i sin uttalelse foreslått en alternativ formulering av pålegget om de tilsigsavhengige vannføringene. Formuleringen tilsvarer det som ble foreslått i søknaden. Det er ingen realitetsforskjell mellom formuleringen i NVEs innstilling og Statkrafts forslag. Olje- og energidepartementet synes Statkrafts formulering om tilsigsavhengige vannføringer i manøvreringsreglementet er klarere enn NVEs forslag, og tilrår at Statkrafts formulering benyttes i manøvreringsreglementet.

Olje- og energidepartementet har kommet fram til følgende vannføringsbestemmelser:

Dersom naturlig tilsig til Skollenborg i perioden 25. mai til 15. juli er større enn minstevannføringen, slippes tilsiget, begrenset oppad til 80 m³/sek.

Dersom naturlig tilsig til Skollenborg i perioden 16. juli til 15. august er større enn minstevannføringen, slippes tilsiget, begrenset oppad til 60 m³/sek.

4.8.14 Øvrige vannføringsbestemmelser

NVE har foreslått minstevannføringer i sommersesongen for elvestrekningene som berøres av overføringen Økta, Smådøla og Borgåi. Påleggene er foreslått ut fra hensynet til utskifting av vann i eventuelle terskeldammer og ut fra et allment miljøvernhensyn. Videre er det foreslått minstevannføringer for strekningen fra Rødbergdammen av hensyn til gytemuligheten for ørret fra Norefjorden.

Statkraft påpeker at det til nå ikke har vært sluppet vann verken fra Rødbergdammen, Smådøla, Økta eller Borgåi. Det er bare i flomperioder når alt vannet ikke kan nyttes/overføres, at det har blitt sluppet vann forbi. Dette har, etter det Statkraft vet, ikke medført ulemper av betydning som ikke allerede er erstattet ved skjønn. Statkraft mener at det ikke er nødvendig med kontinuerlig vannslipp for å sikre nødvendig vannutskifting. Det foreslås at vannslippet kan begrenses til vannfylling/utskifting et begrenset antall ganger i løpet av sommeren, eventuelt at vannslippet ikke fastlegges før eventuelle nye terskler er på plass, eller at det åpnes for at vannføringsslippingen kan vurderes på nytt når eventuelle nye terskler er etablert og virkningen av disse er klarlagt, jf. liknende bestemmelse i post 2 i reglementet. Statkraft har beregnet et årlig tap på 27 GWh som følge av disse minstevannføringene foreslått av NVE.

Miljøverndepartementet mener at dersom minstevannføringene i sidevassdragene Smådøla, Økta og Borgåi skal ha noen betydning for elvenes biologiske funksjon, må de slippes hele året, og settes noe høyere i sommersesongen. Miljøverndepartementet foreslår på denne bakgrunn minstevannføring hele året og høyere vannføring om sommeren enn foreslått i NVEs innstilling.

Statkraft mener i en kommentar til Miljøverndepartementets forslag at det er feil å likestille disse vassdragene. Det er store topografiske forskjeller i og mellom vassdragene, og dermed også det biologiske potensialet. Skal et av vassdragene prioriteres av biologiske hensyn, synes Smådøla å peke seg ut. Smådøla drenerer til Rødbergdammen, og et vannslipp i dette vassdraget vil således gi et bidrag til minstevannføringen mellom Rødbergdammen og Norefjorden. I følge Statkraft vil Miljøverndepartementets forslag medføre et økt produksjonstap på ca. 4,4 GWh årlig.

Olje- og energidepartementet tilrår at minstevannføringer prioriteres for strekningen fra Rødbergdammen og i Smådøla av hensyn til biologiske forhold i tråd med Miljøverndepartementets uttalelse. Denne endringen vil medføre et økt produksjonstap i størrelsesorden 1 GWh. Når det gjelder Borgåi og Økta, vil ikke Olje- og energidepartementet gå inn for pålegg om minstevannføring nå. Konsesjonsmyndighetene vil først se virkningene av tersklene i Borgåi og Økta før det blir aktuelt å pålegge noen vilkår om minstevannføring. Det samlede produksjonstapet for pålegget om minstevannføring blir etter dette 27 GWh.

4.8.15 Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden

Statkraft har reist spørsmål om tolkningen av formuleringen «vårflommens begynnelse» i manøvreringsreglementets post 3 under overskriften «Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden». For å unngå en diskusjon om forståelsen av bestemmelsen senere, foreslår Statkraft at formuleringen «vårflommens begynnelse», erstattes av «25. mai» som fast dato for når alt tilgjengelig tilløp skal gå til oppfylling av Tunhovdfjorden. NVE har i brev av 17. juli 2000 sluttet seg til Statkrafts forslag. Olje- og energidepartementet er enig i at uklarheter bør unngås og tilrår at vilkåret endres i tråd med Statkrafts forslag.

NVE har foreslått flomdempingsmagasin i Tunhovd- og Pålsbufjorden. Vannstanden i magasinene skal ikke overstige HRV-1 meter før 1. november eller før tilløpet overstiger 90 m³/sek.

Statkraft viser til at det er meget sjelden at de vil kunne få fylt magasinene da tilsigene i november vanligvis ikke magasineres, men kjøres ut gjennom kraftverket. Det påpekes videre at det sjelden er store flommer i oktober og at en flom på dette tidspunktet heller ikke gjør så store skader som f.eks. en vårflom. Statkraft foreslår derfor at vannstandsrestriksjonen begrenses til 0,5 m under HRV og at datoen endres til 1. oktober.

Statkraft foreslår videre at når vannføringen overstiger 72 m³/sek som er slukeevnen til Nore I kraftverk, skal det være anledning til å ta i bruk flomdempningsmagasinet da dette vil redusere produksjonstapet på 27 GWh/år vesentlig samtidig som bruk av flomdempningsmagasinet (44 mill. m³ ved 1 m, 23 mill. ved 0,5 m) i de aller fleste tilfellene vil kunne redusere flommene i Rollag.

Rollag kommune støtter NVEs forslag om flomdempingsmagasiner.

Nore og Uvdal kommune mener at kravet til oppfylling av Pålsbufjorden synes å ligge for lavt og hevder at det er nødvendig med en heving av fyllingsgrensen i Pålsbu om sommeren, opp til 3 m under HRV.

Olje- og energidepartementet støtter NVEs vurdering av viktigheten av å opprette buffersoner i magasinene for å unngå eller redusere flomsituasjoner og tilrår ikke endringer som foreslått av Statkraft. Departementet finner heller ikke grunn til å etterkomme Nore og Uvdal kommunes krav om en høyere magasinoppfylling i Pålsbufjorden enn det som er foreslått av NVE.

Finn Svalstuen har tatt opp spørsmålet om en mer forutsigbar tapping av Tunhovddammen av hensyn til juvvandring. Departementet finner ikke grunn til å regulere dette i manøvreringsreglementet. Forholdet må avklares mellom Statkraft og Svalstuen.

4.8.16 Rødbergdammen

Nore og Uvdal kommune påpeker at Statkraft i sitt forslag til manøvreringsreglement har foreslått til følgende bestemmelse om Rødbergdammen:

«Vannstanden i Rødbergdammen skal holdes mellom HRV og HRV-1 m gjennom hele året.»

Kommunen påpeker at bestemmelsen ikke er inntatt i NVEs forslag til manøvreringsreglement, og at det er heller ikke inntatt noen bestemmelse om begrensning av korttidsregulering for øvrig.

Kommunen foreslår følgende inntatt i manøvreringsreglementet:

«Det skal ikke foretas variert tapping fra magasinene for å oppnå typisk korttidsregulering. Vannstanden i Rødbergdammen skal holdes mellom HRV og HRV-1 m gjennom hele året.»

Statkrafts forslag om at vannstanden i Rødbergdammen skal holdes mellom HRV og HRV - 1 meter gjennom året har ved en inkurie falt ut av NVEs forslag til manøvreringsreglement. Olje- og energidepartementet tilrår at søknadens forslag om at vannstanden i Rødbergdammen skal holdes mellom HRV og HRV - 1 meter gjennom hele året tas inn i manøvreringsreglementet.

Det er med forslaget til manøvreringsreglement søkt å redusere skadevirkningene i magasinområdene, og det er ikke søkt om korttidstapping fra magasinene for effektkjøring. Olje- og energidepartementet ser ikke noe behov for å ta inn en egen bestemmelse om dette i manøvreringsreglementet.

4.8.17 Halnefjorden

NVE har foreslått at reguleringen i Halnefjorden på fire meter, to meter senking og to meter oppdemming, opprettholdes. NVE uttaler i innstillingen at de reduserte skadevirkningene av en redusert regulering ikke oppveier tapet av en så sikker magasinmulighet for en så vidt betydelig energimengde. Nedtapping fra HRV kan skje etter 1. september. Nedtapping av de to siste meterene kan først ta til 20. september.

Hol kommune, Halne sameige, Buskerud fylkeskommune, Nore og Uvdal kommune, Dagali grunneierlag, Dagali fiskeforening, Gerd Aasberg og Emil Steira går alle imot en nedtapping av Halnemagasinet fra HRV før 1. oktober. Det vises blant annet til skader og ulemper for fisk (gytemuligheter) og fiske og båtbruk. Det reises også spørsmål om en endring av tidspunktet for nedtapping i forhold til gjeldende praksis er forenlig med det at magasinet ligger innenfor et landskapsvernområde.

Miljøverndepartementet foreslår at Halnefjordreguleringen halveres og viser til Statskogs forslag om at reguleringen av Halnefjorden innskrenkes til to meter heving mot nå fire meter heving og senking totalt. Miljøverndepartementet viser til Statskogs begrunnelse om at «Dette vil sterkt redusere de negative visuelle sidene ved reguleringen, samt bidra til bedre forhold for fisken og fisket i Halne. Det vil videre redusere den kunstig store vannføringa når Halnefjorden tømmes seint på høsten, og det kan redusere isgang nedover i vassdraget.» Miljøverndepartementet peker videre på at forslaget vil videre bidra til en raskere oppfylling av Pålsbufjorden.

NVE har vurdert Miljøverndepartementets forslag og kommet fram til at en redusert regulering i grove trekk vil medføre at en lagret energimengde på 32,6 GWh flyttes over fra vinter- til sommerproduksjon. En viss økning av flomtap fra Nore-reguleringen må også påregnes. Dette vil sannsynligvis være mer marginalt.

NVE uttaler at redusert vannstandsendring vil gi en marginal gevinst i økt bunndyrproduksjon. Ørret vil kunne nyte godt av en bedring i denne. Redusert senkning vil trolig ikke ha noen konsekvens for ørret under sin oppvandring til gyteområder på høsten, siden tappingen allerede er foreslått å ivareta slike forhold.

Estetisk vil redusert senkning ha marginal betydning, siden Halnefjorden fylles meget tidlig på våren, og holdes fullt til tappingen starter på senhøsten.

Statkraft foreslår at reglementet endres til at når nedtappingen av magasinet er fullført, skal tilsiget slippes fram til vårflommens begynnelse. Det vises til at alminnelig lavvannføring fra magasinet er beregnet til 0,55 m³/sek. Forslaget fra NVE går ut på at en vannføring på minimum 0,5 m³/sek skal opprettholdes fra dammen. Dette vil si at tilsiget til Halnefjorden i den perioden som NVE foreslår minstevannføring i, i størsteparten av tiden overstiger kravet til minstevannføring. Statkraft uttaler at dette også er i tråd med hvordan magasinet har vært operert og det blir ikke behov for et eget tappeorgan samtidig som en slipper et meget kostnadskrevende opplegg for å kontrollere at man slipper korrekt vannføring.

Ut fra de foreliggende uttalelsene ser det for Olje- og energidepartementet ut som skadene og ulempene ved å opprettholde gjeldende regulering vil være av mindre betydning sammenlignet med de fordeler reguleringen vil medføre. Departementet legger betydelig vekt på at en redusering av Halnefjorden vil gi redusert produksjon av vinterkraft og økning av flomtap. På denne bakgrunn tilrår departementet at reguleringen på fire meter opprettholdes.

Når det gjelder spørsmålet om tidspunktet for tapping under HRV, støtter Olje- og energidepartementet kommunenes forslag om at nedtappingen kan starte fra 1. oktober.

Når det gjelder NVEs forslag til minstevannføringen fra Halnefjorden på 0,5 m³/sek., skal denne holdes kontinuerlig hele året. Ved å endre minstevannføringsbestemmelsen for Halnefjorden til Statkrafts forslag, vil en kunne risikere at minstevannføringen ikke blir kontinuerlig, opphører både under fyllingen av magasinet og i tørre perioder samt til tider blir svært lav.

Det er viktig for fiskebestanden at minstevannføringen settes for hele året. Dette tilsier at minstevannføringen på 0,5 m³/s skal gjelde hele året igjennom. Olje- og energidepartementet tilrår derfor at NVEs forslag til minstevannføring fra Halnemagasinet opprettholdes.

4.8.18 Ny vurdering av vannslippingen etter 10 år

NVE har i manøvreringsreglementet post 2 siste ledd foreslått at vannslippingsbestemmelsene i posten skal kunne tas opp til ny vurdering etter 10 år, eventuelt sammen med revisjoner av konsesjonsvilkår for ABKs reguleringer i vassdraget 12. mai 2011, dersom undersøkelser over laksens oppvandring til og utvandring fra vassdraget viser behov for det.

Lardal kommune, Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune mener at manøvreringsreglementet må kunne revideres også før det er gått 10 år hvis det oppstår økonomiske eller biologiske konsekvenser av allmenn interesse som følge av manøvreringsreglementet. Landbruksdepartementet ber om at manøvreringsreglementet tas opp til nærmere vurdering før det har gått 10 år for å vurdere manøvreringens virkning på vannkvaliteten. Miljøverndepartementet mener at hele manøvreringsreglementet skal tas opp til ny vurdering etter 10 år.

Olje- og energidepartementet viser til post 5 i manøvreringsreglementet som bestemmer at vannslippingsbestemmelsene kan endres hvis reglementsbestemmelsene medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser. Denne bestemmelsen er tilstrekkelig til å fange opp større skadevirkninger i reglementsperioden. For øvrig bør vannslippingsbestemmelsene bli praktisert i en lengre periode for å kunne ha grunnlag for å vurdere konsekvensene over en viss tid.

Bestemmelsen om en eventuell ny vurdering av vannføringen ved Skollenborg etter 10 år er begrunnet ut i fra hensynet til laksen. Som uttalt av NVE i brev av 17. juli 2000, gir de øvrige deler av manøvreringsreglementet betydelige fordeler i forhold til eksisterende forhold slik at det ikke er behov for revurdering før ved en vanlig revisjon. Departementet ser ikke behov for å foreslå en bestemmelse om en eventuell ny vurdering av hele manøvreringsreglementet etter 10 år.