2 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF av 15. desember2004 om harmonisering av krav til åpenhet med hensyn til opplysninger om utstedere av verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked, og om endring av direktiv 2001/34/EF
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 44 og 95
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 1
EFT C 80 av 30.3.2004, s. 128.
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske sentralbank 2 ,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3 og
ut fra følgende betraktninger:
Effektive, oversiktlige og integrerte verdipapirmarkeder bidrar til et reelt indre marked i Fellesskapet og fremmer vekst og opprettelse av arbeidsplasser ved bedre fordeling av kapital og reduksjon av kostnadene. Framleggelse av nøyaktige og omfattende opplysninger om verdipapirutstedere til rett tid sikrer større tillit fra investorene og gjør det mulig å foreta en kvalifisert vurdering av deres forretningsresultater og aktiva. Dette styrker investorvernet og markedets effektivitet.
Til dette formål bør verdipapirutstedere sikre tilstrekkelig innsyn for investorer gjennom en regelmessig strøm av informasjon. Til samme formål bør aksjonærer, eller fysiske personer eller rettssubjekter som innehar stemmerettigheter eller finansielle instrumenter som gir rett til å erverve eksisterende aksjer med stemmerettigheter, også underrette utstedere om ervervelsen av eller andre endringer i betydelige besittelser i selskaper, slik at sistnevnte kan holde offentligheten underrettet.
Kommisjonsmeldingen av 11. mai 1999 med tittelen «Iverksetting av rammen for finansmarkeder: En handlingsplan» identifiserer en rekke tiltak som er nødvendige for å gjennomføre det indre marked for finansielle tjenester. Det europeiske råd har på sitt møte i Lisboa i mars 2000 oppfordret til iverksetting av handlingsplanen innen 2005. Handlingsplanen understreker behovet for å utarbeide et direktiv som styrker innsynskravene. Dette behovet ble bekreftet av Det europeiske råd i Barcelona i mars 2002.
Dette direktiv bør være forenlig med de oppgavene og pliktene som er tillagt Det europeiske system av sentralbanker (ESSB) og medlemsstatenes sentralbanker ved traktaten og vedtektene til Det europeiske system av sentralbanker og Den europeiske sentralbank; det må i den forbindelse vies særlig oppmerksomhet til medlemsstaters sentralbanker hvis aksjer er opptatt til notering på et regulert marked, slik at det sikres at hovedmålene i fellesskapsretten etterstrebes.
Større harmonisering av bestemmelsene i nasjonal lovgivning om krav til verdipapirutstedere om periodiske og løpende opplysninger bør føre til et høyt nivå for investorvern i hele Fellesskapet. Dette direktiv berører imidlertid ikke eksisterende fellesskapsregler om andeler utstedt av foretak for kollektiv investering av annen type enn lukket, eller om andeler ervervet eller avhendet av slike foretak.
For dette direktivs formål vil tilsyn med en utsteder av aksjer eller obligasjoner med en pålydende verdi på mindre enn 1 000 euro kunne besørges mest effektivt av medlemsstaten der utstederen har sitt forretningskontor. I så henseende er det avgjørende å sikre samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF av 4. november 2003 om det prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer legges ut til offentlig tegning eller opptas til notering 4 . Likeledes bør det kunne innføres en viss fleksibilitet, slik at utstedere i tredjestater og selskaper i Fellesskapet som bare utsteder andre verdipapirer enn dem som er nevnt ovenfor, kan velge hjemstat.
Et høyt nivå for investorvern i hele Fellesskapet vil gjøre det mulig å fjerne hindringer for opptak av verdipapirer til notering på regulerte markeder som befinner seg i eller driver virksomhet i en medlemsstat. Andre medlemsstater enn hjemstaten bør ikke lenger kunne begrense verdipapirers adgang til deres regulerte markeder ved å pålegge strengere krav til periodiske og løpende opplysninger om utstedere av verdipapirer som opptas til notering på et regulert marked.
Fjerning av hindringer på grunnlag av hjemstatens prinsipp i henhold til dette direktiv bør ikke berøre områder som ikke omfattes av dette direktiv, som aksjeeieres rett til å gripe inn i en utsteders ledelse. Det bør heller ikke berøre hjemstatens rett til å pålegge utstederen også å offentliggjøre deler av eller alle lovpålagte opplysninger gjennom aviser.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder 5 har allerede banet veien for en samordning av standarder for finansiell rapportering i hele Fellesskapet for utstedere hvis verdipapirer er opptatt til notering på et regulert marked, og som må utarbeide konsoliderte regnskaper. Det er dermed allerede fastsatt en særlig ordning for verdipapirutstedere utover den alminnelige ordningen for alle selskaper, som fastsatt i selskapsrettsdirektivene. Dette direktiv bygger på denne framgangsmåten med hensyn til årsberetning og delårsberetning, herunder prinsippet om å gi et pålitelig bilde av aktiva og passiva, økonomisk stilling og resultat. Et sammendrag av regnskapet som del av en halvårsberetning representerer også et tilstrekkelig grunnlag for å gi et slikt pålitelig bilde av de første seks månedene av en utsteders regnskapsår.
Når en utsteders verdipapirer er opptatt til notering på et regulert marked, bør en årsberetning sørge for offentliggjøring av opplysninger fra år til år. Tilgang til lettere sammenlignbare finansielle rapporter er til nytte for investorer i verdipapirmarkeder bare dersom de kan være sikre på at opplysningene vil bli offentliggjort innen en viss tid etter regnskapsårets slutt. Når det gjelder obligasjoner som er opptatt til notering på et regulert marked før 1. januar 2005 og utstedt av en utsteder med forretningskontor i en tredjestat, kan hjemstaten på visse vilkår tillate at utstederne ikke utarbeider årsberetninger etter de standarder som kreves i dette direktiv.
Dette direktiv innfører mer omfattende halvårsberetninger for utstedere av aksjer som er opptatt til notering på et regulert marked. Dette skulle gjøre det mulig for investorer å foreta en mer kvalifisert vurdering av utstederens situasjon.
En hjemstat kan gi utstedere av obligasjoner unntak fra bestemmelsen om halvårsberetninger dersom det dreier seg om
kredittinstitusjoner som opptrer som mindre utstedere av obligasjoner, eller
utstedere som allerede finnes på datoen for dette direktivs ikrafttredelse, og som utelukkende utsteder obligasjoner som garanteres ubetinget og ugjenkallelig av hjemstaten eller en av dens regionale eller lokale myndigheter, eller
i en overgangsperiode på ti år, bare for obligasjoner som er opptatt til notering på et regulert marked før 1. januar 2005, og som bare kan erverves av profesjonelle investorer. Dersom hjemstaten gir et slikt unntak, kan det ikke utvides med hensyn til obligasjoner som opptas til notering på et regulert marked etter dette.
Europaparlamentet og Rådet hilser velkommen Kommisjonens forpliktelse til raskt å forbedre oversiktligheten med hensyn til vederlagspolitikk, samlet vederlag betalt, herunder betinget eller utsatt vederlag, og naturalytelser til hvert medlem av administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganer i henhold til handlingsplanen for «Modernisering av selskapsrett og styrking av foretaksledelse i Den europeiske union» av 21. mai 2003 og Kommisjonens planer om å framlegge en rekommandasjon om dette emnet i nærmeste framtid.
Hjemstaten bør oppmuntre utstedere hvis aksjer er opptatt til notering på et regulert marked, og hvis hovedvirksomhet er utvinningsindustri, til å offentliggjøre betalinger til regjeringer i sin årsberetning. Hjemstaten bør også fremme økt innsyn i slike betalinger innenfor rammen av forskjellige internasjonale fora.
Dette direktiv vil også gjøre halvårlig rapportering obligatorisk for utstedere som bare utsteder obligasjoner på regulerte markeder. Unntak bør gis bare for engrosmarkeder på grunnlag av en pålydende verdi per enhet på minst 50 000 euro, i samsvar med direktiv 2003/71/EF. Dersom obligasjonene utstedes i en annen valuta, bør unntak være mulig bare dersom pålydende verdi per enhet i en slik valuta på utstedelsesdagen tilsvarer minst 50 000 euro
Mer punktlige og pålitelige opplysninger om aksjeutstederens resultater i løpet av regnskapsåret krever også hyppigere periodiske opplysninger. Det bør derfor innføres et krav om å offentliggjøre en foreløpig ledelseserklæring i løpet av regnskapsårets første halvdel og enda en foreløpig ledelseserklæring i løpet av regnskapsårets annen halvdel. Aksjeutstedere som allerede har offentliggjort kvartalsrapporter, bør ikke være forpliktet til å offentliggjøre foreløpige ledelseserklæringer.
Det bør gjelde hensiktsmessige ansvarsregler, fastsatt av hver medlemsstat i henhold til dens nasjonale lover og forskrifter, for utstedere, dennes administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer og ansvarlige personer hos utstederen. Medlemsstatene bør stilles fritt til å bestemme ansvarets omfang.
Offentligheten bør underrettes om endringer i betydelige besittelser hos utstedere av aksjer som er opptatt til notering på et regulert marked som befinner seg i eller driver virksomhet i Fellesskapet. Disse opplysningene bør gjøre det mulig for investorene å erverve eller avhende aksjer med full kjennskap til endringer i stemmestrukturen; det bør også gi mer effektiv kontroll av aksjeutstedere og bedre innsyn i viktige kapitalbevegelser. Opplysninger om aksjer eller finansielle instrumenter som fastsatt i artikkel 13 som er stilt som sikkerhet, bør gis under visse omstendigheter.
Artikkel 9 og artikkel 10 bokstav c) bør ikke få anvendelse på aksjer som stilles til rådighet for eller av medlemmer av Det europeiske system av sentralbanker ved utførelsen av deres oppgaver som monetære myndigheter, forutsatt at stemmerettighetene som er knyttet til slike aksjer, ikke utøves; henvisning til det «korte tidsrommet» i artikkel 11 bør forstås med henvisning til kredittoperasjoner utført i samsvar med traktaten og Den europeiske sentralbanks rettsakter, særlig Den europeiske sentralbanks retningslinjer for pengepolitiske instrumenter og prosedyrer samt TARGET, og til kredittoperasjoner med sikte på å utføre tilsvarende oppgaver i henhold til nasjonale bestemmelser.
For å unngå unødvendige byrder for visse markedsdeltakere og klargjøre hvem som faktisk utøver innflytelse på en utsteder, er det ikke nødvendig å kreve underretning om betydelige besittelser av aksjer eller andre finansielle instrumenter som fastsatt i artikkel 13 som innebærer rett til å erverve aksjer med hensyn til markedspleiere eller depositarer, eller for besittelser av aksjer eller slike finansielle instrumenter ervervet utelukkende for avregnings- eller oppgjørsformål, innenfor grenser og garantier som gjelder for hele Fellesskapet. Hjemstaten bør tillates å gi begrensede unntak med hensyn til besittelser av aksjer i kredittinstitusjoners og investeringsforetaks handelsporteføljer.
For å klargjøre hvem som faktisk er en betydelig innehaver av aksjer eller andre finansielle instrumenter i samme utsteder i hele Fellesskapet, bør hovedforetak ikke pålegges å sammenholde besittelser med dem som forvaltes av foretak for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer eller av investeringsforetak, forutsatt at slike foretak eller selskaper utøver stemmerettigheter uavhengig av sine hovedforetak og oppfyller visse tilleggsvilkår.
Løpende underretning til innehavere av verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked, bør fortsatt bygge på prinsippet om likebehandling. Slik likebehandling gjelder bare for aksjeeiere i samme situasjon og berører dermed ikke spørsmålet om hvor mange stemmerettigheter som kan være knyttet til en bestemt aksje. Likeledes bør innehavere av obligasjoner av samme rang fortsatt nyte godt av likebehandling, selv når det dreier seg om statsobligasjoner. Det bør gjøres lettere å gi opplysninger til innehavere av aksjer og/eller obligasjoner på generalforsamlinger. Særlig bør innehavere av aksjer og/eller obligasjoner som befinner seg i utlandet, dras mer aktivt med ved at de får mulighet til å la fullmaktsinnehavere opptre på deres vegne. Av samme årsaker bør det besluttes på en generalforsamling av innehavere av aksjer og/eller obligasjoner hvorvidt moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal kunne tas i bruk. I så fall bør utstederne innføre ordninger for effektivt å underrette innehavere av deres aksjer og/eller obligasjoner, i den grad det er mulig å identifisere disse innehaverne.
Fjerning av hindringer og effektiv håndheving av Fellesskapets nye informasjonsplikt krever også tilstrekkelig kontroll fra vedkommende myndighet i hjemstaten. Dette direktiv bør i det minste gi en minimumsgaranti for at disse opplysningene er tilgjengelige i rett tid. Av den grunn bør det finnes minst ett innberetnings- og oppbevaringssystem i hver medlemsstat.
Enhver plikt for utstederen til å oversette alle løpende og periodiske opplysninger til alle relevante språk i alle medlemsstater der vedkommendes verdipapirer er opptatt til notering, fremmer ikke integrasjon av verdipapirmarkedene, men har avskrekkende virkninger på opptak til notering av verdipapirer på regulerte markeder på tvers av landegrensene. Utstederen bør derfor i visse tilfeller kunne gi opplysninger utarbeidet på et språk som er vanlig i internasjonale finanskretser. Siden det kreves en særlig innsats for å tiltrekke investorer fra andre medlemsstater og tredjestater, bør medlemsstatene ikke lenger hindre aksjeeiere, personer som utøver sin stemmerett, eller innehavere av finansielle instrumenter i å gi de nødvendige underretninger på et språk som er vanlig i internasjonale finanskretser.
Investorenes tilgang til opplysninger om utstedere bør organiseres bedre på fellesskapsplan for aktivt å fremme integrasjon av europeiske kapitalmarkeder. Investorer som ikke befinner seg i utstederens hjemstat, bør stilles på like fot med investorer i utstederens hjemstat når de søker tilgang til slike opplysninger. Dette kan oppnås dersom hjemstaten sikrer overholdelse av minimumskvalitetsstandardene, slik at disse opplysningene blir spredt i hele Fellesskapet raskt og på ikke-diskriminerende grunnlag, avhengig av hvilken type lovpålagte opplysninger det dreier seg om. Videre bør opplysninger som er spredt, være tilgjengelige i hjemstaten på en sentralisert måte, slik at det kan bygges opp et europeisk nett som er tilgjengelig til overkommelige priser for småinvestorer, samtidig som man unngår duplisering av innberetningspliktene for utstederne. Utstederne bør kunne nyte godt av fri konkurranse ved valg av medier eller aktører til spredning av opplysninger i henhold til dette direktiv.
For ytterligere å forenkle investorenes tilgang til selskapsopplysninger på tvers av medlemsstatene bør det overlates til de nasjonale tilsynsmyndigheter å utarbeide retningslinjer for etablering av elektroniske nett, i nært samarbeid med de andre berørte parter, særlig verdipapirutstedere, investorer, markedsdeltakere, aktører på regulerte markeder og formidlere av finansielle opplysninger.
For å sikre effektivt investorvern og velfungerende regulerte markeder bør reglene for opplysninger som utstedere av verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked, skal offentliggjøre, også gjelde for utstedere som ikke har forretningskontor i en medlemsstat, og som ikke omfattes av traktens artikkel 48. Det bør også sikres at eventuelle relevante tilleggsopplysninger om utstedere fra Fellesskapet eller tredjestater som kreves offentliggjort i en tredjestat, men ikke i en medlemsstat, gjøres tilgjengelige for offentligheten i Fellesskapet.
Det bør utpekes én vedkommende myndighet i hver medlemsstat som påtar seg det fulle ansvar for tilsyn med overholdelsen av bestemmelser vedtatt i henhold til dette direktiv. Dette bør være en administrativ myndighet, og det bør sikres at den er uavhengig av økonomiske aktører, slik at interessekonflikter unngås. Medlemsstatene kan imidlertid utpeke en annen vedkommende myndighet til å undersøke om opplysningene nevnt i dette direktiv utarbeides i samsvar med relevante regler for rapportering, og treffe hensiktsmessige tiltak dersom overtredelser skulle oppdages; en slik myndighet behøver ikke å være av administrativ art.
Økende aktiviteter over landegrensene krever bedre samarbeid mellom de nasjonale vedkommende myndigheter, herunder et omfattende sett bestemmelser for informasjonsutveksling og vernetiltak. Organiseringen av regulerings- og tilsynsoppgaver i hver medlemsstat bør ikke være til hinder for effektivt samarbeid mellom vedkommende nasjonale myndigheter.
Rådet nedsatte på sitt møte 17. juli 2000 en vismannskomité for regulering av europeiske verdipapirmarkeder. I sluttrapporten foreslo komiteen å innføre en ny lovgivningsmetode med fire nivåer: Grunnprinsipper, tekniske gjennomføringstiltak, samarbeid blant nasjonale reguleringsmyndigheter for verdipapir og håndheving av fellesskapsreglene. Dette direktiv bør begrense seg til rammeprinsippene, mens tekniske detaljer fastsettes i gjennomføringstiltakene, som vedtas av Kommisjonen bistått av Den europeiske verdipapirkomité nedsatt ved kommisjonsbeslutning 2001/528/EF 6 .
Resolusjonen som Det europeiske råd vedtok i Stockholm i mars 2001, godkjente sluttrapporten fra vismannskomiteen og den foreslåtte metoden med fire nivåer som skal gjøre Fellesskapets regelverk på verdipapirområdet mer effektivt og oversiktlig.
I henhold til nevnte resolusjon bør gjennomføringstiltakene anvendes oftere for å sikre at tekniske bestemmelser kan holdes à jour med utviklingen på markedet og på kontrollområdet, og det bør fastsettes frister for alle faser i arbeidet med gjennomføringstiltakene.
Ved europaparlamentsresolusjonen av 5. februar 2002 om gjennomføring av et regelverk for finansielle tjenester godkjente Europaparlamentet også vismannskomiteens rapport på grunnlag av forsikringen på ære og samvittighet avgitt av Kommisjonen samme dag overfor Europaparlamentet og brevet av 2. oktober 2001 fra kommisjonsmedlemmet med ansvar for det indre marked til lederen for Europaparlamentets komité for økonomiske og monetære spørsmål vedrørende ivaretakelse av Europaparlamentets rolle i denne prosessen.
Europaparlamentet bør få en frist på tre måneder fra utkastet til gjennomføringstiltak oversendes første gang, til å gjennomgå tiltakene og avgi uttalelse. I behørig begrunnede hastetilfeller kan imidlertid denne fristen forkortes. Dersom Europaparlamentet innen nevnte frist vedtar en resolusjon, bør Kommisjonen gjennomgå utkastet til tiltak på nytt.
Tekniske gjennomføringstiltak for bestemmelsene fastsatt i dette direktiv kan fra tid til annen være nødvendige for å ta hensyn til nye utviklingstrekk på verdipapirmarkedene. Kommisjonen bør derfor ha myndighet til å vedta gjennomføringstiltak, forutsatt at disse ikke endrer de grunnleggende elementer i dette direktiv, og forutsatt at Kommisjonen handler i samsvar med prinsippene i dette direktiv etter samråd med Den europeiske verdipapirkomité.
Når Kommisjonen utøver sin gjennomføringsmyndighet i henhold til dette direktiv, bør den overholde følgende prinsipper:
behovet for å sikre tillit til finansmarkedene blant investorer ved å fremme høye standarder for innsyn i disse markedene,
behovet for å gi investorene et stort utvalg av konkurrerende investeringsmuligheter og et opplysnings- og vernenivå tilpasset deres omstendigheter,
behovet for å sikre at uavhengige reguleringsmyndigheter håndhever reglene på en ensartet måte, særlig når det gjelder bekjempelse av økonomisk kriminalitet,
behovet for stor grad av innsyn og samråd med alle markedsdeltakere, Europaparlamentet og Rådet,
behovet for å stimulere til nyskapning i finansmarkedene, slik at de blir dynamiske og effektive,
behovet for å sikre markedets integritet gjennom nær og reaktiv overvåking av finansielle nyskapninger,
betydningen av å redusere kapitalkostnaden og øke tilgangen til kapital,
behovet for på lang sikt å balansere kostnader og fordeler knyttet til gjennomføringstiltakene for markedsdeltakerne, herunder små og mellomstore bedrifter og småinvestorer,
behovet for å bedre den internasjonale konkurranseevnen til Fellesskapets finansmarkeder, uten at dette berører en hardt tiltrengt utvidelse av det internasjonale samarbeidet,
behovet for å skape like konkurransevilkår for alle markedsdeltakere ved å utarbeide fellesskapsbestemmelser når det er hensiktsmessig,
behovet for å respektere forskjellene mellom de nasjonale finansmarkedene når disse forskjellene ikke i utilbørlig grad skader sammenhengen i det indre marked,
behovet for å sikre sammenheng med andre deler av Fellesskapets regelverk på området, ettersom unyanserte opplysninger og mangel på innsyn vil kunne skade markedenes funksjon og framfor alt forbrukere og småinvestorer.
For å sikre at kravene som er fastsatt i dette direktiv eller i dette direktivs gjennomføringstiltak, oppfylles, bør ethvert brudd på slike krav og tiltak avsløres straks og sanksjoner om nødvendig iverksettes. Til dette formål bør tiltak og sanksjoner være tilstrekkelig avskrekkende, forholdsmessige og konsekvent håndhevet. Medlemsstatene bør sikre at de beslutninger vedkommende myndigheter treffer, kan prøves for domstolene.
Dette direktiv søker å oppgradere gjeldende innsynskrav for verdipapirutstedere og investorer som erverver eller avhender betydelige besittelser hos utstedere hvis aksjer er opptatt til notering på et regulert marked. Dette direktiv erstatter enkelte av kravene fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/34/EF av 28. mai 2001 om vilkår for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs og opplysninger som skal offentliggjøres om disse verdipapirene 7 . For å samle innsynskravene i én enkelt rettsakt må nevnte direktiv endres. En slik endring bør imidlertid ikke berøre medlemsstatenes mulighet for å pålegge ytterligere krav i henhold til artikkel 42 til 63 i direktiv 2001/34/EF, som fortsatt gjelder.
Dette direktiv er i tråd med europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger 8
Dette direktiv respekterer de grunnleggende rettigheter og overholder de prinsipper som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.
Siden målene med dette direktiv, å sikre investorenes tillit gjennom tilsvarende innsynsgrad i hele Fellesskapet og dermed fullføre det indre marked, ikke kan nås av medlemsstatene på grunnlag av gjeldende fellesskapsregler, og dermed bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som nevnt i traktatens artikkel 5. Dette direktiv går, i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet i nevnte artikkel, ikke utover det som er nødvendig for å nå disse målene
De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 9 –
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Kapittel I
Alminnelige bestemmelser
Artikkel 1
Formål og virkeområde
Dette direktiv fastsetter krav med hensyn til offentliggjøring av periodiske og løpende opplysninger om utstedere av verdipapirer som allerede er opptatt til notering på et regulert marked som befinner seg i eller driver virksomhet i en medlemsstat.
Dette direktiv får ikke anvendelse på andeler utstedt av foretak for kollektiv investering av annen type enn lukket, eller på andeler ervervet eller avhendet av slike foretak for kollektiv investering.
Medlemsstatene kan beslutte ikke å anvende bestemmelsene i artikkel 16 nr. 3 og artikkel 18 nr. 2, 3 og 4 på verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked, og som er utstedt av dem eller deres regionale eller lokale myndigheter.
Medlemsstatene kan beslutte ikke å anvende artikkel 17 på sine nasjonale sentralbanker i egenskap av utstedere av aksjer opptatt til notering på et regulert marked dersom et slikt opptak fant sted før 20. januar 2005.
Artikkel 2
Definisjoner
I dette direktiv gjelder følgende definisjoner:
«verdipapirer», omsettelige verdipapirer som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 18 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter 10 , med unntak av pengemarkedsinstrumenter som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 19 i nevnte direktiv, med en løpetid på under 12 måneder, som den nasjonale lovgivning får anvendelse på,
«obligasjoner», obligasjoner eller andre former for omsettelige verdipapirer, med unntak av verdipapirer som tilsvarer aksjer i selskaper, eller som, dersom de konverteres eller dersom tilknyttede rettigheter utøves, utløser rett til å erverve aksjer eller verdipapirer tilsvarende aksjer,
«regulert marked», et marked som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 14 i direktiv 2004/39/EF,
«utsteder», et offentlig- eller privatrettslig rettssubjekt, herunder en stat, hvis verdipapirer er opptatt til notering på et regulert marked, idet utstederen i tilfellet aksjebrev som representerer verdipapirer, er utstederen av de representerte verdipapirene,
«aksjeeier», en fysisk person eller et offentlig- eller privatrettslig rettssubjekt som direkte eller indirekte besitter
utstederens aksjer i eget navn eller for egen regning,
utstederens aksjer i eget navn, men på vegne av en annen fysisk person eller et annet rettssubjekt,
aksjebrev der innehaveren av aksjebrevet skal anses som aksjeeier for underliggende aksjer representert ved aksjebrevene,
«kontrollert foretak», ethvert foretak
der en fysisk person eller et rettssubjekt sitter med flertallet av aksjeeiernes eller deltakernes stemmerettigheter, eller
der en fysisk person eller et rettssubjekt har rett til å utnevne eller avsette flertallet av medlemmene i administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganet og samtidig er aksjeeier eller deltaker i foretaket, eller
der en fysisk person eller et rettssubjekt er aksjeeier eller deltaker og alene kontrollerer flertallet av aksjeeiernes og deltakernes stemmerettigheter, i henhold til en avtale inngått med andre aksjeeiere eller deltakere i foretaket, eller
der en fysisk person eller et rettssubjekt har makt til å utøve, eller faktisk utøver, dominerende innflytelse eller kontroll,
«foretak for kollektiv investering av annen type enn lukket», aksjefond og investeringsforetak
hvis formål er kollektiv investering av kapital skaffet til veie ved henvendelse til offentligheten, og hvis virksomhet bygger på prinsippet om risikospredning, og
der andelene på innehaverens anmodning gjenkjøpes eller innløses direkte eller indirekte over disse foretaks aktiva,
«andeler i et foretak for kollektiv investering», verdipapirer som er utstedt av et foretak for kollektiv investering, og som representerer deltakernes rettigheter i disse foretaks aktiva,
«hjemstat»,
for utstedere av obligasjoner hvis pålydende verdi per enhet er under 1 000 euro, eller en utsteder av aksjer
dersom utstederen har forretningskontor i Fellesskapet, den medlemsstat der vedkommende har sitt forretningskontor,
dersom utstederen har forretningskontor i en tredjestat, medlemsstaten der det kreves at utstederen skal innberette årlige opplysninger til vedkommende myndighet i henhold til artikkel 10 i direktiv 2003/71/EF.
Definisjonen «hjemstat» får anvendelse på obligasjoner i andre valutaer enn euro, forutsatt at pålydende verdi per enhet i en slik valuta på utstedelsesdagen er under 1 000 euro, med mindre verdien er nesten lik 1 000 euro,
for alle utstedere som ikke er nevnt i punkt i), den medlemsstat valgt av utstederen blant den medlemsstat der utstederen har sitt forretningskontor, og de medlemsstater som har opptatt vedkommendes verdipapirer til notering på et regulert marked. Utstederen kan velge bare én medlemsstat som hjemstat. Dette valget er gyldig i minst tre år, med mindre utstederens verdipapirer ikke lenger er opptatt til notering på et regulert marked i Fellesskapet,
«vertsstat», den stat der det gis et tilbud til offentligheten eller søkes om opptak til notering, dersom denne ikke er hjemstaten,
«lovpålagte opplysninger», alle opplysninger som utstederen, eller en annen person som har søkt om opptak av verdipapirer til notering på et regulert marked uten utstederens samtykke, må offentliggjøre i henhold til dette direktiv, i henhold til artikkel 6 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF av 28. januar 2003 om innsidehandel og markedsmanipulasjon (markedsmisbruk) 11 eller i henhold til lover og forskrifter i en medlemsstat vedtatt i henhold til artikkel 3 nr. 1 i dette direktiv,
«elektroniske midler», elektroniske midler til behandling (herunder digital komprimering), lagring og overføring av data via kabel, radio, optisk teknologi eller andre elektromagnetiske midler,
«forvaltningsselskap», et selskap som definert i artikkel 1a nr. 2 i rådsdirektiv 85/611/EØF av 20. desember 1985 om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (investeringsforetak) 12 ,
«markedspleier», en person som på finansmarkeder kontinuerlig framstiller seg som villig til å handle for egen regning ved å kjøpe eller selge finansielle instrumenter mot egenkapitalen til priser som personen selv fastsetter,
«kredittinstitusjon», et foretak som definert i artikkel 1 nr. 1 bokstav a) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF av 20. mars 2000 om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon 13 ,
«verdipapirer utstedt fortløpende eller gjentatte ganger», obligasjoner fra samme utsteder utstedt i flere omganger eller minst to atskilte emisjoner av verdipapirer av lignende type og/eller klasse over et tidsrom på tolv måneder,
2. Ved anvendelse av definisjonen av «kontrollert foretak» i nr. 1 bokstav f) punkt ii) skal innehaverens stemmerettigheter og rettigheter knyttet til utnevnelse og avsettelse omfatte rettigheter som besittes av ethvert annet foretak som kontrolleres av aksjeeieren eller en fysisk person eller et rettssubjekt som opptrer, om enn i eget navn, på vegne av aksjeeieren eller på vegne av et annet foretak som kontrolleres av aksjeeieren.
3. For å ta hensyn til den tekniske utvikling på finansmarkedene og sikre ensartet anvendelse av nr. 1 skal Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2 vedta gjennomføringstiltak vedrørende definisjonene i nr. 1.
Kommisjonen skal særlig
fastsette ordninger for utstederens valg av hjemstat for formålene i nr. 1 bokstav i) punkt ii),
dersom det er relevant i forbindelse med valg av hjemstat som nevnt i nr. 1 bokstav i) punkt ii), tilpasse treårsperioden etter utstederens resultater på bakgrunn av eventuelle nye krav i fellesskapsretten med hensyn til opptak til notering på et regulert marked,
for formålene i nr. 1 bokstav l), utarbeide en veiledende liste over midler som ikke anses som elektroniske midler, idet det tas hensyn til vedlegg V til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter 14 .
Artikkel 3
Integrasjon av verdipapirmarkedene
Hjemstaten kan kreve at en utsteder skal oppfylle strengere krav enn dem som er fastsatt i dette direktiv.
Hjemstaten kan også kreve at en aksjeeier, eller en fysisk person eller et rettssubjekt som nevnt i artikkel 10 eller 13, oppfyller krav som er strengere enn dem som er fastsatt i dette direktiv.
En vertsstat kan ikke
med hensyn til opptak av verdipapirer til notering på et regulert marked på dens territorium, stille strengere krav om offentliggjøring enn dem som er fastsatt i dette direktiv eller i artikkel 6 i direktiv 2003/6/EF,
med hensyn til offentliggjøring av opplysninger, stille strengere krav til en fysisk person eller et rettssubjekt som nevnt i artikkel 10 eller 13 enn dem som er fastsatt i dette direktiv.
Kapittel II
Periodiske opplysninger
Artikkel 4
Årsberetninger
Utstederen skal offentliggjøre sin årsberetning senest fire måneder etter utgangen av hvert regnskapsår, og skal sørge for at den er offentlig tilgjengelig i minst fem år.
Årsberetningen skal omfatte
revidert årsregnskap,
ledelsesberetning,
erklæringer fra ansvarlige personer hos utstederen, med navn og stillingsbetegnelser tydelig angitt, om at årsregnskapet, som er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, etter deres beste skjønn og overbevisning gir et pålitelig bilde av aktiva, passiva, økonomisk stilling og regnskapets årsresultat for utstederen og foretak som er tatt med i konsolideringen som helhet, og at ledelsesberetningen inneholder en rimelig sammenfatning av foretakets utvikling og resultater og stillingen til utstederen og de foretak som er tatt med i konsolideringen som helhet, sammen med en beskrivelse av de viktigste risiko- og usikkerhetsfaktorer de står overfor.
Dersom utstederen i henhold til sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 om konsoliderte regnskaper 15 skal utarbeide konsoliderte regnskaper, skal det reviderte årsregnskapet bestå av slike reviderte regnskaper utarbeidet i samsvar med forordning (EF) nr. 1606/2002 og årsregnskapet til hovedforetaket utarbeidet i samsvar med nasjonal lovgivning i medlemsstaten der hovedforetaket har sitt forretningskontor.
Dersom det ikke kreves at utstederen utarbeider konsoliderte regnskaper, skal det reviderte årsregnskapet bestå av regnskap utarbeidet i samsvar med nasjonal lovgivning i medlemsstaten der selskapet har sitt forretningskontor.
Årsregnskapet skal revideres i samsvar med artikkel 51 og 51a i fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 om årsregnskapene for visse selskapsformer( 16 ) og, dersom det kreves at utstederen utarbeider konsoliderte regnskaper, i samsvar med artikkel 37 i direktiv 83/349/EØF.
Revisjonsrapporten, undertegnet av personen(e) med ansvar for revisjon av regnskapene, skal offentliggjøres i sin helhet sammen med årsberetningen.
Ledelsesrapporten skal utarbeides i samsvar med artikkel 46 i direktiv 78/660/EØF og, dersom det kreves at utstederen utarbeider konsoliderte regnskaper, i samsvar med artikkel 36 i direktiv 83/349/EØF.
Kommisjonen skal etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2 vedta gjennomføringstiltak for å ta hensyn til den tekniske utvikling på finansmarkedene og sikre ensartet anvendelse av nr. 1. Kommisjonen skal særlig angi under hvilke tekniske omstendigheter en offentliggjort årsberetning, herunder revisjonsrapporten, skal forbli offentlig tilgjengelig. Kommisjonen kan eventuelt også tilpasse femårsperioden nevnt i nr. 1.
Artikkel 5
Halvårsberetninger
En utsteder av aksjer eller obligasjoner skal offentliggjøre en halvårsberetning som omfatter de første seks måneder av regnskapsåret, snarest mulig etter utløpet av det aktuelle halvår, men senest to måneder etter dette. Utstederen skal sørge for at halvårsberetningen forblir tilgjengelig for offentligheten i minst fem år.
Halvårsberetninger skal omfatte
sammendrag av regnskapet,
foreløpig ledelsesberetning,
erklæringer fra ansvarlige personer hos utstederen, med navn og stillingsbetegnelser tydelig angitt, om at sammendraget av regnskapet, som er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, etter deres beste skjønn og overbevisning gir et pålitelig bilde av aktiva, passiva, økonomisk stilling og regnskapets årsresultat for utstederen eller de foretak som er tatt med i konsolideringen som helhet som angitt i nr. 3, og at den foreløpige ledelsesberetningen omfatter en rimelig gjennomgang av opplysningene som kreves i henhold til nr. 4.
Dersom det kreves at utstederen utarbeider konsoliderte regnskaper, skal sammendraget av regnskapet utarbeides i samsvar med den relevante internasjonale regnskapsstandard for delårsregnskaper vedtatt etter framgangsmåten i artikkel 6 i forordning (EF) nr. 1606/2002.
Dersom det ikke kreves at utstederen utarbeider konsoliderte regnskaper, skal sammendraget av regnskapet minst inneholde sammendrag av balansen, sammendrag av resultatregnskap og forklarende merknader til disse regnskapene. Ved utarbeidingen av sammendraget av balansen og sammendraget av resultatregnskapet skal utstederen følge de samme prinsipper for bokføring og verdifastsettelse som ved utarbeidingen av årsberetningen.
Den foreløpige ledelsesrapporten skal minst inneholde en angivelse av betydelige begivenheter i løpet av regnskapsårets første seks måneder og deres innvirkning på sammendraget av regnskapet, sammen med en beskrivelse av de viktigste risiko- og usikkerhetsfaktorer for regnskapsårets siste seks måneder. For utstedere av aksjer skal den foreløpige ledelsesrapporten også omfatte betydelige transaksjoner med tilknyttede parter.
Dersom halvårsberetningen er revidert, skal revisjonsrapporten gjengis i sin helhet. Det samme gjelder for en sammenfattende rapport fra revisor. Dersom halvårsberetningen ikke er revidert eller sammenfattet av revisorer, skal utstederen påpeke dette i beretningen.
Kommisjonen skal etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2 vedta gjennomføringstiltak for å ta hensyn til den tekniske utvikling på finansmarkedene og sikre ensartet anvendelse av nr. 1 til 5 i denne artikkel.
Kommisjonen skal særlig
angi under hvilke tekniske omstendigheter en offentliggjort halvårsberetning, herunder revisors sammenfattende rapport, skal forbli offentlig tilgjengelig,
presisere arten av revisors sammenfattende rapport,
angi minsteinnholdet i sammendraget av balansen og resultatregnskapet og forklarende merknader til disse regnskapene, dersom de ikke er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder vedtatt etter framgangsmåten i artikkel 6 i forordning (EF) nr. 1606/2002.
Kommisjonen kan eventuelt også tilpasse femårsperioden nevnt i nr. 1.
Artikkel 6
Foreløpige ledelsesberetninger
Med forbehold for artikkel 6 i direktiv 2003/6/EF skal en utsteder hvis aksjer er opptatt til notering på et regulert marked, offentliggjøre en erklæring fra ledelsen i løpet av regnskapsårets første halvdel og en erklæring til i løpet av regnskapsårets annen halvdel. En slik erklæring skal offentliggjøres minst ti uker etter begynnelsen og senest seks uker før utgangen av det relevante halvåret. Den skal inneholde opplysninger vedrørende tidsrommet mellom begynnelsen av det relevante halvåret og offentliggjøringsdatoen for erklæringen. En slik erklæring skal gi
en forklaring på viktige begivenheter og transaksjoner som har funnet sted i det relevante tidsrom, og deres innvirkning på den økonomiske situasjonen til utstederen og dens kontrollerte foretak, og
en generell beskrivelse av den økonomiske situasjonen og resultatene til utstederen og dens kontrollerte foretak i det relevante tidsrommet.
Utstedere som i henhold til nasjonal lovgivning eller det regulerte markeds regler eller på eget initiativ offentliggjør kvartalsrapporter i samsvar med slik lovgivning eller slike regler, er ikke forpliktet til å offentliggjøre ledelseserklæringene omhandlet i nr. 1.
Kommisjonen skal framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet senest 20. januar 2010 om oversiktligheten til utstedernes kvartalsrapporter og ledelseserklæringer for å undersøke om de framlagte opplysningene oppfyller målet om at investorene skal kunne foreta kvalifiserte vurderinger av utstederens økonomiske situasjon. En slik rapport skal omfatte en vurdering av innvirkningen på områder der Kommisjonen vurderer å framsette forslag til endring av denne artikkel.
Artikkel 7
Ansvar
Medlemsstatene skal sikre at ansvaret for opplysningene som skal utarbeides og offentliggjøres i henhold til artikkel 4, 5, 6 og 16, i det minste påhviler utstederen og dennes administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganer, og skal sikre at deres lover og forskrifter om erstatningsansvar gjelder for utstederne, organene nevnt i denne artikkel eller ansvarlige personer hos utstederne.
Artikkel 8
Unntak
Artikkel 4, 5 og 6 får ikke anvendelse på følgende utstedere:
en stat, en stats regionale eller lokale myndighet, et offentlig internasjonalt organ som minst én medlemsstat er medlem av, Den europeiske sentralbank og medlemsstatenes nasjonale sentralbanker, enten disse utsteder aksjer eller andre verdipapirer eller ikke, og
en utsteder som bare utsteder obligasjoner som er opptatt til notering på et regulert marked, med en pålydende verdi per enhet på minst 50 000 euro, eller, for obligasjoner i en annen valuta enn euro, med en pålydende verdi per enhet tilsvarende minst 50 000 euro på utstedelsesdagen.
Hjemstaten kan velge ikke å anvende artikkel 5 på kredittinstitusjoner hvis aksjer ikke er opptatt til notering på et regulert marked, og som fortløpende eller gjentatte ganger bare har utstedt obligasjoner, forutsatt at den samlede pålydende verdi av alle slike obligasjoner er under 100 000 euro, og at de ikke har offentliggjort et prospekt i henhold til direktiv 2003/71/EF.
Hjemstaten kan velge ikke å anvende artikkel 5 på utstedere som allerede finnes på ikrafttredelsesdatoen for direktiv 2003/71/EF, og som utelukkende utsteder obligasjoner som omfattes av en ubetinget og ugjenkallelig garanti fra hjemstaten eller en av dens regionale eller lokale myndigheter, på et regulert marked.
Kapittel III
Løpende opplysninger
Avsnitt I
Opplysninger om betydelige besittelser
Artikkel 9
Underretning om ervervelse eller avhending av betydelige besittelser
Hjemstaten skal sikre at en aksjeeier som erverver eller avhender aksjer hos en utsteder hvis aksjer er opptatt til notering på et regulert marked, og som det er knyttet stemmerettigheter til, underretter utstederen om hvor stor andel av stemmerettighetene vedkommende besitter som følge av ervervelsen eller avhendingen, dersom denne andelen når opp i eller faller til under tersklene 5 %, 10 %, 15 %, 20 %, 25 %, 30 %, 50 % og 75 %.
Stemmerettighetene skal beregnes på grunnlag av alle aksjer som det er knyttet stemmerettigheter til, selv om utøvelse av disse er suspendert. Videre skal disse opplysningene gis også for alle aksjer som er i samme klasse og som det er knyttet stemmerettigheter til.
Hjemstaten skal sikre at aksjeeierne underretter utstederen om andelen av stemmerettigheter, dersom denne andelen når opp i eller faller til under tersklene nevnt i nr. 1 som følge av begivenheter som endrer fordelingen av stemmerettigheter, og på grunnlag av opplysningene offentliggjort i henhold til artikkel 15. Dersom utstederen har forretningskontor i en tredjestat, skal underretningen gis for tilsvarende begivenheter.
Hjemstaten kan unnlate å anvende
terskelverdien på 30 % dersom den anvender en terskel på en tredel,
terskelverdien på 75 % dersom den anvender en terskel på to tredeler.
Denne artikkel får ikke anvendelse på aksjer ervervet bare med sikte på avregning eller oppgjør innenfor den vanlige korte oppgjørssyklusen, eller på depositarer som besitter aksjer i egenskap av depositar, forutsatt at slike depositarer kan utøve stemmerettigheter knyttet til slike aksjer bare etter instrukser gitt skriftlig eller elektronisk.
Denne artikkel får heller ikke på en markedspleiers ervervelse eller avhending av en betydelig besittelse som når opp i eller overskrider terskelen på 5 %, når denne opptrer som markedspleier, forutsatt at
dette er tillatt i hjemstaten i henhold til direktiv 2004/39/EF, og
det verken griper inn i den berørte utsteders ledelse eller utøver innflytelse på utstederen til å kjøpe slike aksjer eller støtte aksjeprisen.
Hjemstatene som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav i) kan bestemme at stemmerettighetene som inngår i handelsporteføljen som definert i artikkel 2 nr. 6 i rådsdirektiv av 15. mars 1993 om investeringsforetaks og kredittinstitusjoners kapitaldekningsgrad( 17 ) til en kredittinstitusjon eller et investeringsforetak, ikke skal medregnes for formålene i denne artikkel, forutsatt at
stemmerettighetene som inngår i handelsporteføljen, ikke overstiger 5 %, og
kredittinstitusjonen eller investeringsforetaket sikrer at stemmerettigheter som er knyttet til aksjer som inngår i handelsporteføljen, ikke utøves eller på annen måte anvendes til å gripe inn i utstederens ledelse.
Kommisjonen skal etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2 vedta gjennomføringstiltak for å ta hensyn til den tekniske utvikling på finansmarkedene og sikre ensartet anvendelse av nr. 2, 4 og 5 i denne artikkel.
Kommisjonen skal særlig angi den maksimale varigheten av den «korte oppgjørssyklusen» nevnt i nr. 4 samt relevante kontrollmekanismer ved vedkommende myndighet i medlemsstaten. Dessuten kan Kommisjonen utarbeide en liste over begivenhetene nevnt i nr. 2.
Artikkel 10
Ervervelse eller avhending av betydelige andeler av stemmerettigheter
Underretningskravene fastsatt i artikkel 9 nr. 1 og 2 får også anvendelse på en fysisk person eller et rettssubjekt i den grad disse er berettiget til å erverve, avhende eller utøve stemmerettigheter i ett eller flere av følgende tilfeller:
stemmerettigheter som besittes av en tredjemann som personen eller rettssubjektet har inngått en avtale med, som forplikter dem til ved felles bruk av stemmerettigheter som de innehar, å føre en samordnet politikk overfor den berørte utsteder,
stemmerettigheter som besittes av en tredjemann i henhold til en avtale inngått med personen eller rettssubjektet for midlertidig overdragelse av de berørte stemmerettigheter for en motytelse,
stemmerettigheter knyttet til aksjer som er deponert som sikkerhet hos personen eller rettssubjektet, forutsatt at personen eller rettssubjektet kontrollerer stemmerettighetene og erklærer å ha til hensikt å utøve dem,
stemmerettigheter knyttet til aksjer der personen eller rettssubjektet har evigvarende rettighet,
stemmerettigheter som besittes, eller kan utøves som definert i bokstav a) til d), av et foretak som kontrolleres av personen eller rettssubjektet,
stemmerettigheter knyttet til aksjer deponert hos personen eller rettssubjektet som personen eller rettssubjektet kan utøve etter eget skjønn når det ikke foreligger spesifikke instrukser fra aksjeeierne,
stemmerettigheter som besittes av en tredjemann i eget navn på vegne av personen eller rettssubjektet,
stemmerettigheter som personen eller rettssubjektet kan utøve ved fullmakt, og som personen eller rettsubjektet kan utøve etter eget skjønn når det ikke foreligger spesifikke instrukser fra aksjeeierne.
Artikkel 11
Artikkel 9 og artikkel 10 bokstav c) får ikke anvendelse på aksjer som stilles til rådighet for medlemmer av Det europeiske system av sentralbanker ved utøvelsen av deres oppgaver som monetære myndigheter, herunder aksjer som stilles til rådighet for eller av medlemmer av Det europeiske system av sentralbanker innenfor rammen av et pant, en gjenkjøpsavtale eller lignende likviditetsavtale for pengepolitiske formål eller innenfor et betalingssystem.
Unntaket får anvendelse på nevnte transaksjoner i et kort tidsrom og forutsatt at stemmerettighetene som er knyttet til slike aksjer, ikke utøves.
Artikkel 12
Framgangsmåte for underretning om og offentliggjøring av betydelige besittelser
Underretningen som kreves i henhold til artikkel 9 og 10, skal omfatte følgende opplysninger:
situasjonen som oppstår med hensyn til stemmerettigheter,
eventuelt den kjeden av kontrollerte foretak som stemmerettighetene faktisk besittes gjennom,
datoen da terskelen ble nådd eller overskredet,
identiteten til aksjeeieren, selv om denne aksjeeieren ikke er berettiget til å utøve stemmerettighetene i henhold til vilkårene i artikkel 10, og til den fysiske person eller det rettssubjekt som er berettiget til å utøve stemmerettigheter på vegne av aksjeeieren.
Underretningen til utstederen skal finne sted snarest mulig, men senest innen fire handelsdager, hvorav første dag er dagen etter datoen da aksjeeieren, eller den fysiske person eller rettssubjektet nevnt i artikkel 10,
fikk kjennskap til ervervelsen, avhendingen eller muligheten til å utøve stemmerettigheter, eller ut fra omstendighetene burde ha fått kjennskap til den, uavhengig av datoen da ervervelsen, avhendingen eller muligheten til å utøve stemmerettigheter trår i kraft, eller
underrettes om begivenheten nevnt i artikkel 9 nr. 2.
Et foretak fritas for underretningsplikten i nr. 1 dersom underretningen foretas av hovedforetaket eller, dersom hovedforetaket selv er en kontrollert foretak, av dets eget hovedforetak.
Et forvaltningsselskaps hovedforetak er ikke forpliktet til å sammenholde sine besittelser i henhold til artikkel 9 og 10 med besittelser som forvaltningsselskapet forvalter på vilkårene fastsatt i direktiv 85/611/EØF, forutsatt at slike forvaltningsselskaper utøver sine stemmerettigheter uavhengig av hovedforetaket.
Artikkel 9 og 10 får imidlertid anvendelse dersom hovedforetaket, eller et annet kontrollert foretak under hovedforetaket, har investert i besittelser som forvaltes av et slikt forvaltningsselskap og forvaltningsselskapet ikke selv kan utøve de stemmerettigheter som er knyttet til slike besittelser, etter eget skjønn, men bare kan utøve disse rettighetene under direkte eller indirekte instrukser fra hovedforetaket eller et annet kontrollert foretak under hovedforetaket.
Hovedforetaket til et investeringsforetak i henhold til direktiv 2004/39 /EF er ikke forpliktet til å sammenholde sine besittelser i henhold til artikkel 9 og 10 med de besittelser som slike investeringsforetak forvalter for den enkelte kunde i henhold til artikkel 4 nr. 1 punkt 9 i direktiv 2004/39/EF, forutsatt at
investeringsforetaket har tillatelse til å yte slik porteføljeforvaltning i henhold til punkt 4 i avsnitt A i vedlegg I til direktiv 2004/39/EF,
det bare kan utøve stemmerettigheter knyttet til slike aksjer etter skriftlige eller elektroniske instrukser, eller det sørger for at tjenestene for individuell porteføljeforvaltning utføres uavhengig av andre tjenester på vilkår tilsvarende vilkårene i direktiv 85/611/EØF ved iverksetting av hensiktsmessige mekanismer, og
investeringsforetaket utøver sine stemmerettigheter uavhengig av hovedforetaket.
Artikkel 9 og 10 får imidlertid anvendelse dersom hovedforetaket, eller et annet kontrollert foretak under hovedforetaket, har investert i besittelser som forvaltes av et slikt investeringsforetak og investeringsforetaket ikke selv kan utøve de stemmerettigheter som er knyttet til slike besittelser, etter eget skjønn, men bare kan utøve disse rettighetene under direkte eller indirekte instrukser fra hovedforetaket eller et annet kontrollert foretak under hovedforetaket.
Ved mottak av underregningen nevnt i nr. 1, men senest tre handelsdager etter dette, skal utstederen offentliggjøre alle opplysninger i underretningen.
En hjemstat kan unnta utstedere fra kravet i nr. 6 dersom opplysningene i underretningen offentliggjøres av vedkommende myndighet på vilkårene fastsatt i artikkel 21, ved mottak av underretningen, men senest tre handelsdager etter dette.
For å ta hensyn til den tekniske utvikling på finansmarkedene og sikre ensartet anvendelse av nr. 1, 2, 4, 5 og 6 i denne artikkel skal Kommisjonen, etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2, vedta gjennomføringstiltak
som fastsetter et standardskjema som skal anvendes i hele Fellesskapet ved underretning av de nødvendige opplysninger til utstederen i henhold til nr. 1 eller ved framleggelse av opplysninger i henhold til artikkel 19 nr. 3,
som fastsetter en kalender med «handelsdager» for alle medlemsstater,
som fastsetter i hvilke tilfeller aksjeeieren, eller den fysiske person eller rettssubjektet nevnt i artikkel 10, eller begge, skal besørge den nødvendige underretning til utstederen,
som presiserer under hvilke omstendigheter aksjeeieren, eller den fysiske person eller rettssubjektet nevnt i artikkel 10, skulle ha fått kjennskap til ervervelsen eller avhendingen,
presiserer vilkårene for uavhengighet som skal oppfylles av forvaltningsselskaper og deres hovedforetak eller investeringsforetak og deres hovedforetak for å være berettiget til unntakene i nr. 4 og 5.
Artikkel 13
Underretningskravene fastsatt i artikkel 9 får også anvendelse på en fysisk person eller et rettssubjekt som direkte eller indirekte besitter finansielle instrumenter som gir rett til å erverve, utelukkende på en slik besitters initiativ og i henhold til en formell avtale, aksjer som det er knyttet stemmerettigheter til, og som allerede er utstedt, fra en utsteder hvis aksjer er opptatt til notering på et regulert marked.
Kommisjonen skal etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2 vedta gjennomføringstiltak for å ta hensyn til den tekniske utvikling på finansmarkedene og sikre ensartet anvendelse av nr. 1. Kommisjonen skal særlig fastsette
typen og sammenstillingen av finansielle instrumenter nevnt i nr. 1,
arten av den formelle avtalen nevnt i nr. 1,
innholdet i underretningen som skal utarbeides, idet det utarbeides et standardskjema til bruk i hele Fellesskapet til dette formål,
underretningsfristen,
hvem som skal underrettes.
Artikkel 14
Dersom en utsteder hvis aksjer er opptatt til notering på et regulert marked, erverver eller avhender egne aksjer, på egen hånd eller gjennom en person som opptrer i eget navn, men på utstederes vegne, skal hjemstaten sikre at utstederen offentliggjør andelen av egne aksjer snarest mulig, men senest fire handelsdager etter en slik ervervelse eller avhending, dersom denne andelen når opp i, overskrider eller faller under tersklene på 5 % eller 10 % av stemmerettighetene. Andelen skal beregnes på grunnlag av det samlede antallet aksjer som det er knyttet stemmerettigheter til.
Kommisjonen skal etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2 vedta gjennomføringstiltak for å ta hensyn til den tekniske utvikling på finansmarkedene og sikre ensartet anvendelse av nr. 1.
Artikkel 15
Med henblikk på beregning av terskelverdiene i artikkel 9 skal hjemstaten minst kreve at utstederen offentliggjør samlet antall stemmerettigheter og samlet kapital ved utløpet av kalendermåneden da det fant sted en slik økning eller et slikt fall.
Artikkel 16
Tilleggsopplysninger
En utsteder av aksjer som er opptatt til notering på et regulert marked, skal umiddelbart offentliggjøre enhver endring i rettigheter knyttet til de forskjellige kategorier av aksjer, herunder endringer i rettigheter knyttet til finansielle derivater utstedt av utstederen selv som gir adgang til utstederens aksjer.
En utsteder av verdipapirer, unntatt aksjer som er opptatt til notering på et regulert marked, skal umiddelbart offentliggjøre enhver endring i rettighetene til innehavere av andre verdipapirer enn aksjer, herunder endringer i vilkår og betingelser som indirekte kan påvirke disse rettighetene, som følge av endring i lånevilkår eller rentesatser.
En utsteder av verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked, skal umiddelbart offentliggjøre nye utstedelser av lån, særlig enhver garanti eller sikkerhet i den forbindelse. Med forbehold for direktiv 2003/6/EF får dette nummer anvendelse på et offentlig internasjonalt organ som minst én medlemsstat er medlem av.
Avsnitt II
Opplysninger for innehavere av verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked
Artikkel 17
Opplysninger for utstedere av aksjer som er opptatt til notering på et regulert marked
En utsteder av aksjer som er opptatt til notering på et regulert marked, skal sørge for likebehandling av alle aksjeeiere som er i samme situasjon.
Utstederen skal sørge for at alle midler og alle opplysninger som er nødvendige for å gjøre aksjeeierne i stand til å utøve sine rettigheter, er tilgjengelige i hjemstaten, og at dataenes integritet bevares. Aksjeeierne skal ikke hindres i å utøve sine rettigheter ved fullmakt, med forbehold for lovgivningen i den stat der utstederen har sitt forretningskontor. Utstederen skal særlig
gi opplysninger om tid, sted og dagsorden for generalforsamlinger, samlet antall aksjer og stemmerettigheter samt aksjeeiernes rett til å delta på generalforsamlinger,
stille til rådighet et fullmaktsskjema, i papirform eller eventuelt elektronisk, til enhver person som har rett til å stemme ved en generalforsamling, sammen med innkallingen til generalforsamlingen eller på anmodning etter bekjentgjøringen av generalforsamlingen,
som sin representant utpeke en finansinstitusjon som aksjeeierne kan utøve sine finansielle rettigheter gjennom, og
offentliggjøre kunngjøringer eller sende ut underretninger om utdeling og betaling av utbytte og utstedelse av nye aksjer, herunder opplysninger om eventuelle tildelings-, tegnings-, annullerings- eller konverteringsordninger.
Med sikte på formidling av opplysninger til aksjeeierne skal hjemstaten tillate utstedere å bruke elektroniske midler, forutsatt at en slik beslutning treffes på en generalforsamling og minst oppfyller følgende vilkår:
bruk av elektroniske midler skal på ingen måte avhenge av hjemstedet eller bostedet til aksjeeieren eller, i tilfellene nevnt i artikkel 10 bokstav a) til h), til de fysiske personene eller rettssubjektene,
det skal iverksettes identifikasjonsordninger, slik at aksjeeiere, eller fysiske personer eller rettssubjekter med rett til å utøve eller styre utøvelsen av stemmerettigheter, underrettes effektivt,
aksjeeiere, eller i tilfellene nevnt i artikkel 10 bokstav a) til e) de fysiske personer eller rettssubjekter som har rett til å erverve, avhende eller utøve stemmerettigheter, skal underrettes skriftlig med forespørsel om samtykke til bruk av elektroniske midler til formidling av opplysninger, og dersom de ikke motsetter seg dette innen et rimelig tidsrom, skal samtykke anses som gitt. De skal når som helst i framtiden kunne be om at disse opplysningene formidles skriftlig, og
en eventuell fordeling av kostnadene til formidling av slike opplysninger ved elektroniske midler skal fastsettes av utsteder etter prinsippene for likebehandling i nr. 1.
Kommisjonen skal etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2 vedta gjennomføringstiltak for å ta hensyn til den tekniske utvikling på finansmarkedene, ta hensyn til utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og sikre ensartet anvendelse av nr. 1, 2 og 3. Den skal særlig angi under hvilke typer finansinstitusjoner en aksjeeier kan utøve sine finansielle rettigheter gjennom som omhandlet i nr. 2 bokstav c).
Artikkel 18
Opplysningsforpliktelser for utstedere av obligasjoner som er opptatt til notering på et regulert marked
En utsteder av obligasjoner som er opptatt til notering på et regulert marked, skal sikre at alle innehavere av obligasjoner likebehandles med hensyn til rettigheter knyttet til disse obligasjonene.
Utstederen skal sørge for at alle midler og alle opplysninger som er nødvendige for å gjøre obligasjonsinnehavere i stand til å utøve sine rettigheter, er tilgjengelige i hjemstaten, og at dataenes integritet bevares. Obligasjonsinnehavere skal ikke hindres i å utøve sine rettigheter ved fullmakt, med forbehold for lovgivningen i den stat der utstederen har sitt forretningskontor. Utstederen skal særlig
offentliggjøre kunngjøringer eller sende ut underretninger om tid, sted og dagsorden for møter for obligasjonsinnehavere, utbetaling av renter, utøvelse av eventuelle konverterings-, ombyttings-, tegnings- eller annulleringsrettigheter samt innehavernes rett til å delta,
stille til rådighet et fullmaktsskjema, i papirform eller eventuelt elektronisk, til enhver person som har rett til å stemme ved et møte, sammen med innkallingen til møtet eller på anmodning etter bekjentgjøringen av møtet, og
som sin representant utpeke en finansinstitusjon som obligasjonsinnehaverne kan utøve sine finansielle rettigheter gjennom.
Dersom bare innehavere av obligasjoner med en pålydende verdi per enhet på minst 50 000 euro eller, for obligasjoner i andre valutaer enn euro, med en pålydende verdi per enhet tilsvarende minst 50 000 euro på utstedelsesdagen, inviteres til et møte, kan utstederen velge som møtested enhver medlemsstat, forutsatt at alle de midler og opplysninger som er nødvendige for at slike innehavere skal kunne utøve sine rettigheter, er tilgjengelige i den aktuelle medlemsstaten.
Med sikte på formidling av opplysninger til obligasjonsinnehaverne skal hjemsstaten, eller den medlemsstat utstederen velger i henhold til nr. 3, tillate utstedere å bruke elektroniske midler, forutsatt at en slik beslutning treffes på en generalforsamling og minst oppfyller følgende vilkår:
bruk av elektroniske midler skal på ingen måte avhenge av hjemstedet eller bostedet til obligasjonsinnehaveren eller fullmaktsinnehaveren som representerer innehaveren,
det skal iverksettes identifikasjonsordninger, slik at obligasjonsinnehavere underrettes effektivt,
obligasjonsinnehaverne skal underrettes skriftlig med forespørsel om samtykke til bruk av elektroniske midler til formidling av opplysninger, og dersom de ikke motsetter seg dette innen et rimelig tidsrom, skal samtykke anses som gitt. De skal når som helst i framtiden kunne be om at disse opplysningene formidles skriftlig, og
en eventuell fordeling av kostnadene til formidling av slike opplysninger ved elektroniske midler skal fastsettes av utsteder etter prinsippene for likebehandling i nr. 1.
Kommisjonen skal etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2 vedta gjennomføringstiltak for å ta hensyn til den tekniske utvikling på finansmarkedene, ta hensyn til utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og sikre ensartet anvendelse av nr. 1 til 4. Den skal særlig angi under hvilke typer finansinstitusjoner en obligasjonsinnehaver kan utøve sine finansielle rettigheter gjennom som omhandlet i nr. 2 bokstav c).
Kapittel IV
Alminnelig forpliktelser
Artikkel 19
Hjemstatens kontroll
Dersom utstederen, eller en person som uten utstederens samtykke har søkt om opptak av vedkommendes verdipapirer til notering på et regulert marked, offentliggjør lovpålagte opplysninger, skal vedkommende samtidig innberette disse opplysningene til vedkommende myndighet i hjemstaten. Denne vedkommende myndighet kan beslutte å offentliggjøre slike innberettede opplysninger på sitt nettsted.
Dersom en utsteder foreslår å endre sitt stiftelsesdokument eller sine vedtekter, skal vedkommende oversende utkastet til endring til vedkommende myndigheter i hjemstaten og til det regulerte markedet der verdipapirene er opptatt til notering. Slik oversending skal utføres umiddelbart, men senest på datoen for innkalling til den generalforsamling som skal stemme over, eller orienteres om, endringen.
Hjemstaten kan frita en utsteder for kravet i nr. 1 med hensyn til opplysninger som offentliggjøres i henhold til artikkel 6 i direktiv 2003/6/EF eller artikkel 12 nr. 6 i dette direktiv.
Opplysninger som i henhold til artikkel 9, 10, 12 eller 13 skal formidles til utstederen, skal samtidig innberettes til vedkommende myndighet i hjemstaten.
For å sikre ensartet anvendelse av nr. 1, 2 og 3 skal Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2 vedta gjennomføringstiltak.
Kommisjonen skal særlig angi en framgangsmåte som en utsteder, en innehaver av aksjer eller andre finansielle instrumenter, eller en person eller et rettssubjekt nevnt i artikkel 10, skal følge ved innberetning av opplysninger til vedkommende myndighet i hjemstaten i henhold til henholdsvis nr. 1 til 3, for å
gjøre det mulig å innberette opplysninger elektronisk i hjemstaten,
samordne inngivelse av årsberetningen nevnt i artikkel 4 i dette direktiv og innberetningen av de årlige opplysningene nevnt i artikkel 10 i direktiv 2003/71/EF.
Artikkel 20
Språk
Dersom verdipapirer opptas til notering på et regulert marked bare i hjemstaten, skal lovpålagte opplysninger offentliggjøres på et språk som er godkjent av vedkommende myndighet i hjemstaten.
Dersom verdipapirer opptas til notering på et regulert marked både i hjemstaten og i én eller flere vertsstater, skal lovpålagte opplysninger offentliggjøres
på et språk som er godkjent av vedkommende myndighet i hjemstaten, og
avhengig av valget av vedkommende myndighet, enten på et språk som er godkjent av vedkommende myndigheter i disse vertsstatene, eller på et språk som er vanlig i internasjonale finanskretser.
Dersom verdipapirer opptas til notering på et regulert marked i én eller flere vertsstater, men ikke i hjemstaten, skal lovpålagte opplysninger etter utstederens valg offentliggjøres enten på et språk som er godkjent av vedkommende myndigheter i disse vertsstatene, eller på et språk som er vanlig i internasjonale finanskretser.
Dessuten kan hjemstaten fastsette ved lov eller forskrift at de lovpålagte opplysningene etter utstederens valg offentliggjøres enten på et språk som er godkjent av vedkommende myndighet, eller på et språk som er vanlig i internasjonale finanskretser.
Dersom verdipapirer opptas til notering på et regulert marked uten utstederens samtykke, påhviler forpliktelsene i nr. 1 til 3 den person som uten utstederens samtykke har bedt om slikt opptak.
Medlemsstatene skal tillate at aksjeeiere og de fysiske personer eller rettssubjekter nevnt i artikkel 9, 10 og 13 formidler opplysninger til en utsteder i henhold til dette direktiv bare på et språk som er vanlig i internasjonale finanskretser. Dersom utstederen mottar en slik underretning, kan medlemsstatene ikke kreve at utstederen skal framlegge en oversettelse på et språk som er godkjent av vedkommende myndigheter.
Dersom verdipapirer med en pålydende verdi på minst 50 000 euro eller, for obligasjoner i en annen verdi enn euro med en pålydende verdi som minst tilsvarer 50 000 euro på utstedelsesdagen, opptas til notering på et regulert marked i én eller flere medlemsstater, skal lovpålagte opplysninger, som unntak fra nr. 1 til 4, offentliggjøres enten på et språk som er godkjent av vedkommende myndigheter i hjemstaten og vertsstatene, eller på et språk som er vanlig i internasjonale finanskretser, etter valg av utstederen eller den person som uten utstederens samtykke har bedt om slikt opptak.
Dersom et søksmål vedrørende innholdet i lovpålagte opplysninger bringes inn for en domstol i en medlemsstat, avgjøres ansvaret for betaling av påløpte utgifter til oversettelse av opplysninger med henblikk på rettsforhandlingene i samsvar med medlemsstatens lovgivning.
Artikkel 21
Tilgang til lovpålagte opplysninger
Hjemstaten skal sikre at utstederen, eller den person som har søkt om opptak til notering på et regulert marked uten utstederens samtykke, offentliggjør lovpålagte opplysninger på en måte som sikrer rask tilgang til slike opplysninger på ikke-diskriminerende grunnlag og gjør dem tilgjengelige for den offisielt utpekte mekanismen nevnt i nr. 2. Utstederen, eller den person som har søkt om opptak til notering på et regulert marked uten utstederens samtykke, kan ikke avkreve investorene noen spesifikk betaling for å gi opplysningene. Hjemstaten skal kreve at utstederen bruker medier der man med rimelighet kan forvente at opplysningene blir formidlet effektivt til offentligheten i hele fellesskapet. Hjemstaten kan ikke kreve at bare medier hvis operatører er etablert på dens territorium, benyttes.
Hjemstaten skal sikre at det er minst én offisielt utpekt mekanisme for sentral oppbevaring av lovpålagte opplysninger. Disse mekanismene skal oppfylle minimumskvalitetsstandarder med hensyn til sikkerhet, visshet med hensyn til informasjonskilde, tidsregistrering og lett tilgang til sluttbrukere, og skal samordnes med framgangsmåten for innberetning av opplysninger i henhold til artikkel 19 nr. 1.
Dersom verdipapirer opptas til notering på et regulert marked i bare én vertsstat og ikke i hjemstaten, skal hjemstaten sikre at de lovpålagte opplysningene offentliggjøres i samsvar med kravene i nr. 1.
For å ta hensyn til den tekniske utvikling på finansmarkedene, ta hensyn til utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og sikre ensartet anvendelse av nr. 1, 2 og 3 skal Kommisjonen vedta gjennomføringstiltak etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2.
Kommisjonen skal særlig angi
minimumsstandarder for spredning av lovpålagte opplysninger som nevnt i nr. 1,
minimumsstandarder for den sentrale oppbevaringsmekanismen nevnt i nr. 2.
Kommisjonen kan også angi og ajourføre en liste over medier til spredning av opplysninger til offentligheten.
Artikkel 22
Retningslinjer
Vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal utarbeide hensiktsmessige retningslinjer med sikte på å lette offentlighetens tilgang til opplysninger som skal offentliggjøres i henhold til direktiv 2003/6/EF, direktiv 2003/71/EF og dette direktiv.
Målet med disse retningslinjene er å opprette
et elektronisk nett på nasjonalt plan mellom nasjonale reguleringsmyndigheter for verdipapirer, operatører av regulerte markeder og nasjonale selskapsregistre som omfattes av første rådsdirektiv 68/151/EØF av 9. mars 1968 om samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som definert i traktatens artikkel 48( 18 ) annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser, med det formål å gjøre garantiene likeverdige 19 , og
ett enkelt elektronisk nett, eller en plattform av elektroniske nett mellom medlemsstatene.
Kommisjonen skal vurdere resultatene oppnådd som følge av nr. 1 senest 31. desember 2006, og kan etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2 vedta gjennomføringstiltak for å lette overholdelsen av artikkel 19 og 21.
Artikkel 23
Tredjestater
Dersom utstederens forretningskontor er i en tredjestat, kan vedkommende myndighet i hjemstaten frita utstederen for kravene i artikkel 4 til 7 og artikkel 12 nr. 6, artikkel 14, artikkel 15 og artikkel 16 til 18, forutsatt at den berørte tredjestats lovgivning inneholder tilsvarende krav, eller at utstederen oppfyller kravene i lovgivningen til en tredjestat som vedkommende myndighet i hjemstaten anser som likeverdige.
Opplysningene som omfattes av kravene fastsatt i tredjestaten, skal imidlertid innberettes i samsvar med artikkel 19 og offentliggjøres i samsvar med artikkel 20 og 21.
Som unntak fra nr. 1 kan en utsteder som har sitt forretningskontor i en tredjestat, fritas for å utarbeide sitt årsregnskap i henhold til artikkel 4 eller 5 før regnskapsårets begynnelse eller etter 1. januar 2007, forutsatt at en slik utsteder utarbeider sitt årsregnskap i samsvar med internasjonalt aksepterte standarder nevnt i artikkel 9 i forordning (EF) nr. 1606/2002.
Vedkommende myndighet i hjemstaten skal sørge for at opplysninger offentliggjort i en tredjestat som kan være av betydning for offentligheten i Fellesskapet, offentliggjøres i samsvar med artikkel 20 og 21, selv om slike opplysninger ikke er lovpålagt i henhold til artikkel 21 nr. 1 bokstav k).
For å sikre ensartet anvendelse av nr. 1 skal Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2 vedta gjennomføringstiltak
som etablerer en mekanisme som sikrer likeverdighet mellom opplysningene som kreves i henhold til dette direktiv, herunder årsregnskaper, og opplysninger som kreves i henhold til en tredjestats lover og forskrifter,
som fastslår at den tredjestat der utstederen har sitt forretningskontor, på grunnlag av nasjonale lover og forskrifter eller praksis basert på internasjonale standarder utarbeidet av internasjonale organisasjoner, sikrer likeverdighet med opplysningene som kreves i henhold til dette direktiv.
Kommisjonen skal etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2 treffe de nødvendige beslutninger om likeverdighet for regnskapsstandarder som brukes av tredjestaters utstedere, på vilkårene fastsatt i artikkel 30 nr. 3, senest fem år etter datoen nevnt i artikkel 31. Dersom Kommisjonen beslutter at en tredjestats regnskapsstandarder ikke er likeverdige, kan den tillate at de berørte utstedere fortsetter å bruke slike regnskapsstandarder i en passende overgangsperiode.
For å sikre ensartet anvendelse av nr. 2 kan Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2 vedta gjennomføringstiltak som definerer hvilken type opplysninger som skal offentliggjøres i en tredjestat som er av betydning for offentligheten i Fellesskapet.
Foretak med forretningskontor i en tredjestat som ville ha krevd tillatelse i henhold til artikkel 5 nr. 1 i direktiv 85/611/EØF eller, for porteføljeforvaltning i henhold til punkt 4 i avsnitt A i vedlegg I til direktiv 2004/39/EF dersom det hadde hatt forretningskontor eller, for et investeringsforetak, sitt hovedkontor i Fellesskapet, fritas også for forpliktelsen til å sammenholde sine besittelser med hovedforetakets besittelser i henhold til kravene i artikkel 12 nr. 4 og 5, forutsatt at de oppfyller tilsvarende vilkår for uavhengighet som forvaltningsselskaper eller investeringsforetak.
For å ta hensyn til den tekniske utvikling på finansmarkedene og sikre ensartet anvendelse av nr. 6 skal Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 27 nr. 2 vedta gjennomføringstiltak som fastslår at en tredjestat på grunnlag av sine nasjonale lover og forskrifter sikrer likeverdighet med uavhengighetskravene i dette direktiv og dets gjennomføringstiltak.
Kapittel V
Vedkommende myndigheter
Artikkel 24
Vedkommende myndigheter og deres fullmakter
Hver medlemsstat skal utpeke den sentrale myndigheten nevnt i artikkel 21 nr. 1 i direktiv 2003/71/EF som sentral vedkommende forvaltningsmyndighet med ansvar for å ivareta forpliktelsene i dette direktiv og sikre at bestemmelser som vedtas i henhold til dette direktiv, anvendes. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om dette.
For formålene i nr. 4 kan imidlertid medlemsstatene utpeke en annen vedkommende myndighet enn den sentrale vedkommende myndighet nevnt i første ledd.
Medlemsstatene kan tillate deres sentrale vedkommende myndighet å delegere oppgaver. Med unntak av oppgavene nevnt i nr. 4 bokstav h) skal enhver delegering av oppgaver vedrørende forpliktelsene i dette direktiv og dets gjennomføringstiltak vurderes fem år etter dette direktivs ikrafttredelse og opphøre åtte år etter nevnte ikrafttredelse. Enhver delegering av oppgaver skal skje etter en bestemt framgangsmåte der det angis hvilke oppgaver som skal utføres, og på hvilke vilkår de skal utføres.
Disse vilkårene skal omfatte en klausul som krever at den aktuelle enheten er organisert på en slik måte at interessekonflikter unngås og opplysninger som innhentes ved utførelsen av de delegerte oppgavene, ikke brukes urettmessig eller til å hindre konkurransen. Under alle omstendigheter påhviler det endelige ansvar for tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene i dette direktiv og gjennomføringstiltak vedtatt i henhold til det, vedkommende myndighet utpekt i henhold til nr. 1.
Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og vedkommende myndigheter i andre medlemsstater om eventuelle ordninger i forbindelse med delegering av oppgaver, herunder nøyaktige vilkår for regulering av delegeringen.
Hver vedkommende myndighet skal ha alle fullmakter som er nødvendige for å utføre sine oppgaver. Den skal minst ha fullmakt til å
pålegge revisorer, utstedere, innehavere av aksjer andre finansielle instrumenter eller personene eller rettssubjektene nevnt i artikkel 10 til 13 samt personer som kontrollerer dem eller kontrolleres av dem, å framlegge opplysninger og dokumenter,
pålegge utstederen å offentliggjøre de opplysninger som kreves i henhold til bokstav a), med de midler og innen de tidsfrister som myndigheten anser nødvendig. Den kan offentliggjøre slike opplysninger på eget initiativ dersom utstederen, eller de personer som kontrollerer denne eller kontrolleres av den, ikke gjør det, og etter å ha hørt utstederen,
pålegge ledelsen hos utstedere, og hos innehavere av aksjer eller andre finansielle instrumenter, eller hos personene eller rettssubjektene nevnt i artikkel 10 til 13, å innberette opplysningene som kreves i henhold til dette direktiv, eller i henhold til nasjonal lovgivning vedtatt i henhold til dette direktiv, og om nødvendig framlegge ytterligere opplysninger og dokumenter,
innstille, eller anmode det relevante regulerte marked om å innstille, handel med verdipapirer i høyst ti dager om gangen, dersom den har rimelig grunn til mistanke om at bestemmelser i dette direktiv, eller i nasjonal lovgivning vedtatt i henhold til dette direktiv, er brutt,
forby handel på et regulert marked dersom den finner at bestemmelser i dette direktiv, eller i nasjonal lovgivning vedtatt i henhold til dette direktiv, er brutt, eller dersom den har rimelig grunn til å mistenke brudd på bestemmelser i dette direktiv,
føre tilsyn med at utstederen offentliggjør opplysninger til rett tid og med lik tilgang for offentligheten i alle medlemsstater der verdipapirene omsettes, og treffe hensiktsmessige tiltak dersom dette ikke er tilfellet,
offentliggjøre det forhold at en utsteder, eller en innehaver av aksjer eller andre finansielle instrumenter, eller en person eller et rettssubjekt nevnt i artikkel 10 til 13, ikke oppfyller sine forpliktelser,
undersøke om opplysningene nevnt i dette direktiv er utarbeidet i samsvar med de relevante rapporteringsregler, og treffe hensiktsmessige tiltak dersom det avdekkes overtredelser,
foreta kontroller på stedet på sitt territorium i samsvar med nasjonal lovgivning for å sikre overholdelse av bestemmelsene i dette direktiv og dets gjennomføringstiltak. Dersom nasjonal lovgivning krever det, kan vedkommende myndighet(er) utøve denne fullmakten ved henvisning til relevant juridisk myndighet eller i samarbeid med andre myndigheter.
Nr. 1 til 4 berører ikke en medlemsstats mulighet til å innføre egne rettslige eller administrative ordninger for utenlandske europeiske territorier hvis utenriksforbindelser medlemsstaten er ansvarlig for.
Revisors framleggelse av opplysninger eller beslutninger for vedkommende myndigheter i forbindelse med pålegg fra vedkommende myndighet i henhold til nr. 4 bokstav a) skal ikke anses som brudd på noen begrensning på offentliggjøring av opplysninger pålagt av en kontrakt eller av lover eller forskrifter, og innebærer ingen form for erstatningsansvar for nevnte revisorer.
Artikkel 25
Taushetsplikt og samarbeid mellom medlemsstatene
Alle personer som arbeider eller har arbeidet for vedkommende myndighet og for enheter som vedkommende myndigheter kan ha delegert visse oppgaver til, er underlagt taushetsplikt. Opplysninger som omfattes av taushetsplikt, kan ikke gis videre til andre personer eller myndigheter, med mindre det er hjemmel for det i en medlemsstats lover og forskrifter.
Vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal samarbeide med hverandre når det er nødvendig for å utføre deres plikter, og skal anvende sine fullmakter i henhold til dette direktiv eller nasjonal lovgivning vedtatt i henhold til dette direktiv. Vedkommende myndigheter skal bistå de øvrige medlemsstaters vedkommende myndigheter.
Nr. 1 skal ikke være til hinder for at vedkommende myndigheter utveksler fortrolige opplysninger. Opplysninger som utveksles slik, omfattes av den taushetsplikt som gjelder for personer som arbeider for eller har arbeidet for de vedkommende myndigheter som mottar opplysningene.
Medlemsstatene kan inngå samarbeid om utveksling av opplysninger med vedkommende myndigheter eller organer i tredjestater som i henhold til sin lovgivning kan utføre enhver oppgave som i henhold til dette direktiv er pålagt vedkommende myndigheter etter artikkel 24. En slik utveksling av opplysninger er underlagt garantier om taushetsplikt som minst tilsvarer dem som er omhandlet i denne artikkel. En slik utveksling av opplysninger har til formål nevnte vedkommende myndigheters eller organers utførelse av sine tilsynsoppgaver. Dersom opplysningene stammer fra en annen medlemsstat, kan de ikke gis videre uten uttrykkelig samtykke fra de vedkommende myndigheter som har formidlet dem, og i så fall bare til de formål vedkommende myndigheter gir samtykke til.
Artikkel 26
Vernetiltak
Dersom vedkommende myndighet i en vertsstat finer at utstederen eller andre innehavere av aksjer eller andre finansielle instrumenter nevnt i artikkel 10 har begått uregelmessigheter eller ikke oppfylt sine forpliktelser, skal den forelegge saken for vedkommende myndighet i hjemstaten.
Dersom utstederen eller verdipapirinnehaveren til tross for tiltak truffet av vedkommende myndigheter i hjemstaten, eller fordi slike tiltak viser seg å være utilstrekkelige, fortsatt overtrer de relevante lover eller forskrifter, skal vedkommende myndighet i vertsstaten, etter å ha underrettet vedkommende myndighet i hjemstaten, i samsvar med artikkel 3 nr. 2 treffe alle nødvendige tiltak for å verne investorene. Kommisjonen skal snarest mulig underrettes om slike tiltak.
Kapittel VI
Gjennomføringstiltak
Artikkel 27
Komité
Kommisjonen skal bistås av Den europeiske sikkerhetskomité nedsatt ved artikkel 1 i beslutning 2001/528/EF.
Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8, forutsatt at gjennomføringstiltakene som vedtas etter nevnte framgangsmåte, ikke endrer de grunnleggende bestemmelsene i dette direktiv.
Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.
Komiteen fastsetter sin forretningsorden.
Med forbehold for gjennomføringstiltak som allerede er vedtatt innen 20. januar 2009, skal anvendelsen av bestemmelsene i dette direktiv med hensyn til vedtakelse av tekniske forskrifter og beslutninger etter framgangsmåten i nr. 2, innstilles. Europaparlamentet og Rådet kan, etter forslag fra Kommisjonen, fornye de berørte bestemmelser etter framgangsmåten i traktatens artikkel 251, og skal til dette formål vurdere dem på nytt innen utløpet av fireårsperioden.
Artikkel 28
Sanksjoner
Uten at det berører medlemsstatenes rett til å pålegge strafferettslige sanksjoner, skal medlemsstatene i samsvar med sin nasjonale lovgivning sikre at det minst kan treffes hensiktsmessige forvaltningsmessige tiltak eller pålegges sivile og/eller administrative sanksjoner med hensyn til ansvarlige personer, dersom bestemmelsene som vedtas i henhold til dette direktiv, ikke er overholdt. Medlemsstatene skal sikre at slike tiltak er effektive, forholdsmessige og avskrekkende.
Medlemsstatene skal gi vedkommende myndighet fullmakt til å offentliggjøre ethvert tiltak som treffes eller sanksjoner som pålegges ved overtredelse av bestemmelser vedtatt i henhold til dette direktiv, unntatt i tilfeller der slik offentliggjøring kan være til alvorlig skade for finansmarkedene eller forårsake uforholdsmessig skade for de berørte parter.
Artikkel 29
Domstolsprøving
Medlemsstatene skal sikre at beslutninger som treffes i henhold til lover og forskrifter vedtatt i henhold til dette direktiv, kan bringes inn for domstolene.
Kapittel VII
Overgangs- og sluttbestemmelser
Artikkel 30
Overgangsbestemmelser
Som unntak fra artikkel 5 nr. 3 i dette direktiv kan hjemstaten frita utstederne nevnt i artikkel 9 i forordning (EF) nr. 1606/2002 for plikten til å offentliggjøre regnskaper i henhold til nevnte forordning for regnskapsåret som begynner 1. januar 2006 eller senere.
Uansett artikkel 12 nr. 2 skal en aksjeeier underrette utstederen senest to måneder etter datoen i artikkel 31 nr. 1 om sin andel av stemmerettigheter og kapital hos denne utstederen på nevnte dato, i samsvar med artikkel 9, 10 og 13, med mindre vedkommende allerede har besørget en underretning med de samme opplysninger før denne datoen.
Uansett artikkel 12 nr. 6 skal en utsteder offentliggjøre opplysninger mottatt i slike underretninger senest tre måneder etter datoen i artikkel 31 nr. 1.
Dersom en utsteder har sitt forretningskontor i en tredjestat, kan hjemstaten frita en slik utsteder for plikten til å utarbeide årsregnskaper i henhold til artikkel 4 nr. 3 og ledelsesrapport i henhold til artikkel 4 nr. 5, men bare for verdipapirer som allerede er opptatt til notering på et regulert marked i Fellesskapet før 1. januar 2005, forutsatt at
vedkommende myndighet i hjemstaten bekrefter at årsregnskapene utarbeidet av utstederne fra en slik tredjestat gir et pålitelig bilde av utstederens aktiva og passiva, økonomiske stilling og resultater,
tredjestaten der utstederen har sitt forretningskontor, ikke har gjort bruken av internasjonale regnskapsstandarder nevnt i artikkel 2 i forordning (EF) nr. 1606/2002 obligatorisk, og
Kommisjonen ikke har truffet beslutning etter artikkel 23 nr. 4 om hvorvidt det foreligger likeverdighet mellom nevnte regnskapsstandarder og
regnskapsstandardene fastsatt i de lover og forskrifter som gjelder i tredjestaten der utstederen har sitt forretningskontor, eller
regnskapsstandarden i en tredjestat som vedkommende utsteder har valgt å overholde.
Hjemstaten kan frita utstedere for å offentliggjøre halvårsberetning i henhold til artikkel 5 i ti år fra 1. januar 2005, men bare for obligasjoner som allerede er opptatt til notering på et regulert marked i Fellesskapet før 1. januar 2005, forutsatt at hjemstaten har besluttet å tillate slike utstedere å nyte godt av bestemmelsene i artikkel 27 i direktiv 2001/34/EF på tidspunktet for opptak av slike obligasjoner.
Artikkel 31
Innarbeiding i nasjonal lovgivning
Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre overholdelse av dette direktiv senest 20. januar 2007. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.
Når medlemsstatene vedtar tiltak i henhold til artikkel 3 nr. 1, artikkel 8 nr. 2 og 3, artikkel 9 nr. 6 eller artikkel 30, skal de umiddelbart underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om disse tiltakene.
Artikkel 32
Endringer
Med virkning fra datoen nevnt i artikkel 31 nr. 1 gjøres følgende endringer i direktiv 2001/34/EF:
I artikkel 1 oppheves bokstav g) og h).
Artikkel 4 oppheves.
I artikkel 6 oppheves nr. 2.
Artikkel 8 nr. 2 skal lyde:
«2. Medlemsstatene kan pålegge utstedere av verdipapirer som er opptatt til offisiell notering, tilleggsplikter, forutsatt at disse tilleggspliktene gjelder generelt for alle utstedere eller for enkelte kategorier utstedere.»
Artikkel 65 til 97 oppheves.
Artikkel 102 og 103 oppheves.
I artikkel 107 nr. 3 oppheves annet ledd.
I artikkel 108 nr. 2 gjøres følgende endringer:
i bokstav a) utgår ordene «og den regelmessige offentliggjøring av opplysninger som kreves av selskaper hvis aksjer er opptatt»,
bokstav b) oppheves,
bokstav c) punkt iii) oppheves,
bokstav d) oppheves.
Henvisninger til de opphevede bestemmelser skal leses som henvisninger til bestemmelsene i dette direktiv.
Artikkel 33
Revisjon
Kommisjonen skal innen 30. juni 2009 rapportere til Europaparlamentet og Rådet om dette direktivs virkemåte, herunder hensiktsmessigheten ved å avvikle unntakene for eksisterende obligasjoner etter tiårsperioden omhandlet i artikkel 30 nr. 4 og dens potensielle virkning på de europeiske finansmarkeder.
Artikkel 34
Ikrafttredelse
Dette direktiv trer i kraft den tjuende dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 35
Adressater
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Strasbourg, 15. desember 2004.
| For Europaparlamentet | For Rådet |
| J. BORRELL FONTELLES | A. NICOLAÏ |
| President | Formann |
Fotnoter
EFT C 80 av 30.3.2004, s. 128.
EFT C 242 av 9.10.2003, s. 6.
Europaparlamentsuttalelse av 30. mars 2004 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 2. desember 2004.
EUT L 345 av 31.12.2003, s. 64.
EFT L 243 av 11.9.2002, s. 1.
EFT L 191 av 13.7.2001, s. 45. Beslutningen endret ved beslutning 2004/8/EF (EUT L 3 av 7.1.2004, s. 33).
EFT L 184 av 6.7.2001, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2003/71/EF.
EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31. Direktivet endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003 (EFT L 284 av 31.10.2003, s. 1).
EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
EFT L 145 av 30.4.2004, s. 1.
EFT L 96 av 12.4.2003, s. 16.
EFT L 375 av 31.12.1985, s. 3. Direktivet sist endret ved direktiv 2004/39/EF.
EFT L 126 av 26.5.2000, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2004/69/EF (EUT L 125 av 28.4.2004, s. 44).
EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av 2003.
EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/51/EF (EUT L 178 av 17.7.2003, s. 16).
EFT L 222 av 14.8.1978, s. 11. Direktivet sist endret ved direktiv 2003/51/EF.
EFT L 141 av 11.6.1993, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2004/39/EF.
Red. anm.: Tittelen er justert for å ta hensyn til omnummereringen av artiklene i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap i samsvar med Amsterdam-traktatens artikkel 12; den opprinnelige henvisningen var til traktatens artikkel 58.
EFT L 65 av 14.3.1968, s. 8. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/58/EF (EUT L 221 av 4.9.2003, s. 13).