3 Det framtidige behovsvilkåret for Norsk Hydro

Dersom behovsvilkåret i St.prp. nr. 104 (1990-91) ikke oppfylles, kan departementet avkorte eller trekke tilbake kontrakter som er fornyet eller tildelt i henhold til St.prp. nr. 104 (1990-91). Selv om kraftforbruket i industrien opprettholdes, kan inngåelse av nye kjøpskontrakter eller økt egenproduksjon resultere i lavere statskraftleveranser. Overfor Hydro har staten i tillegg også anledning til å inndra fortjeneste ved salg av kraft fra Frøystul, Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl, jf. ovenfor.

Behovsvilkåret gir kontroll med at hele krafttilgangen, herunder markedskontrakter, som hovedregel brukes i industrivirksomhet. Norsk Hydro og Statkraft er imidlertid blitt enige om en rammeavtale som innebærer omfattende og langsiktige kraftleveranser på forretningsmessige vilkår. Etter departementets vurdering gir dette grunnlag for å foreta justeringer i behovsvilkåret for Norsk Hydro. Det er en forutsetning for justeringene at Norsk Hydro ikke fornyer eksisterende statskraftkontrakter eller søker om nye tildelinger på politisk bestemte vilkår.

Departementet foreslår at behovsvilkåret for Norsk Hydro justeres, slik at ny krafttilgang som konsernet skaffer seg etter 1.1.1998 ikke skal omfattes av behovsvilkåret. Ny krafttilgang vil blant annet omfatte nye kjøpskontrakter, eksempelvis det ekstra leveransevolumet på ca. 1 TWh/år som Hydro og Statkraft er blitt enige om, og økt egenkraftproduksjon, for eksempel opprustning og utvidelse av kraftverk.

Det foreslås å ta utgangspunkt i Norsk Hydros krafttilgang på knapt 15 TWh/år pr 1.1.1998. Dette er svært nær planlagt forbruk i 1998, inkludert leveranser av konsesjonskraft og andre tilsvarende kraftleveranser ut av konsernet. Videre foreslås det at behovsvilkåret trappes ned etter hvert som eksisterende kontrakter og annen eksisterende krafttilgang reduseres eller faller bort.

Det er nødvendig for Hydro å få avklart situasjonen etter 2010 nå. Departementet foreslår derfor at behovsvilkåret for Hydro videreføres etter 2010. Spørsmålet om en generell forlengelse av dagens regler for behovsvilkår, vil regjeringen komme tilbake til i et eget framlegg for Stortinget om framtidige kraftvilkår for kraftintensiv industri og treforedling. Dersom en ikke forlenger behovsvilkåret generelt for den kraftintensive industrien, bør spørsmålet om behovsvilkåret skal gjøres gjeldende for Norsk Hydro utover 2010 vurderes på nytt. Etter utløp av «104-kontraktene» i 2010 er det hovedsakelig dagens egenkraft (middelproduksjonen i egne kraftverk pr. 1.1.1998) som vil inngå i behovsvilkåret. Dette utgjør ca. 8,5 TWh/år i 2010. Egenkraft som hjemfaller senere tas ut av behovsvilkåret. Dersom hjemfalte kraftverk skulle selges tilbake til Hydro i fremtiden, står myndighetene fritt til å vurdere vilkårene for tilbakesalget.

Norsk Hydro er landets nest største kraftprodusent. Departementets forslag til justeringer i behovsvilkåret vil blant annet bidra til at Hydro lettere kan realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme opprustnings- og utvidelsesprosjekter i konsernets kraftverk, samt sikre seg annen krafttilgang på forretningsmessige vilkår. Justeringene i behovsvilkåret kan også legge grunnlag for en bedre løpende forvaltning av Hydros vannkraftressurser, for eksempel i forhold til variasjoner i tilsiget til konsernets kraftverk og svingninger i tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet.

Øvrige vilkår, herunder sanksjonsvilkårene knyttet til eventuelle brudd på behovsvilkåret og øvrige anvendelsesbegrensninger, skal fortsatt gjelde. Frem til 2010 har departementet anledning til å redusere statskraftleveransene og til å inndra eventuell fortjeneste fra Tyin, Fortun, Moflåt, Mæl og Frøystul. Etter 2010 er sanksjonene knyttet til fortjenesten i disse kraftanleggene.

Behovsvilkåret er en nedre grense på kraftbehovet i konsernets industrivirksomhet, der det er tatt hensyn til konsesjonskraftleveranser og andre tilsvarende kraftleveranser som Norsk Hydro har. Andre anvendelsesbegrensninger, som er knyttet til den enkelte kontrakt, avtale eller konsesjon, gjelder uavhengig av behovsvilkåret. For de eksisterende statskraftkontraktene på stortingsbestemte vilkår vil disse vilkårene gjelde til kontraktene ordinært utløper senest 31.12.2010.

Departementet vil utarbeide nærmere regler for det nye behovsvilkåret for Norsk Hydro.

Anvendelsesbegrensningene som er nedfelt i kontraktene om Frøystul, Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl, og som går utover det som følger av behovsvilkåret i St.prp. nr. 104 (1990-91), vil gjelde så lenge disse kontraktene løper. For Frøystul, Moflåt og Mæl innebærer det at kraften fra disse anleggene er forutsatt nyttet i Norsk Hydros kraftintensive industri i avtaleperioden. Kraften fra Tyin og Fortun er forutsatt nyttet til slik virksomhet i Årdal i avtaleperioden, med mindre det senere inngås avtale mellom departementet og Norsk Hydro om omdisponering av kraften.

Dersom Stortinget slutter seg til departementets forslag, vil departementet meddele partene at det ikke har innvendinger til avtalen av 12.9.1997 såfremt de endringene i behovsvilkåret som fremgår av denne proposisjon gjøres gjeldende for denne avtalen, avtalen om salg av hjemfalte deler av Frøystul kraftverk m.m. og avtalen om foregrepet hjemfall og tilbakesalg av Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl. Det forutsettes at avtalen vil tre i kraft raskt.

Departementet legger til grunn at behovsvilkåret overfor andre bedrifter eller konserner som går over til å basere krafttilgangen på forretningsmessig grunnlag, kan justeres i tråd med disse prinsippene. Det forutsettes at bedriften eller konsernet ikke vil fornye eksisterende statskraftkontrakter, eller søke om nye tildelinger, på politisk bestemte vilkår. Departementet ber om Stortingets fullmakt til å foreta slike justeringer.