2 Bakgrunn for bompengefinansiert utbygging

Behovet for å bedre transportsystemet i Tønsbergområdet har vært utredet ved flere anledninger. Tønsbergpakken bygger i hovedsak på forslagene i Transportplan for Tønsbergområdet fra 1991, som omfattet planer for utvikling av transportsystemet i regionen. Tiltakspakken som ble anbefalt, var i hovedsak samlet arealbruk, utbygging av hovedvegnettet og gang- og sykkelveger og økt satsing på kollektivtrafikken. Bare utbygging av gang- og sykkelvegnettet og mindre miljøtiltak er i dag realisert. Det har vært sterk satsing på å legge til rette for gang- og sykkeltrafikk i Tønsbergområdet, med investeringer på om lag 145 mill. kr i årene 1992-98. Utbyggingen omfatter 23 km gang- og sykkelveger.

I vegsjefens forslag til Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 for Vestfold ble de lokale målene for tiltak i Tønsbergområdet omtalt, med vektlegging av behovet for et mer effektivt, trafikksikkert og miljøvennlig hovedvegnett for alle trafikantkategorier. Ny ringveg nord for byen og en gjennomfartsveg i tunnel under bysentrum ble nevnt som aktuelle hovedvegprosjekter. Rammer og prioriteringer medførte at det ikke var rom for strekningsvise tiltak på hovedvegnettet i planperioden, og på denne bakgrunn tok de tre kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme i 1998 initiativ til bompengefinansiert utbygging for å få realisert prosjektene og tiltakene.

Ved behandlingen av transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2002-2011 understreket Vestfold fylkeskommune behovet for utbygging av vegsystemene i Larvik og Tønsberg, og styrking av kollektivtrafikken.

Dagens situasjon

Det bor om lag 47 000 innbyggere i Tønsbergområdet, som omfattes av kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme, samt deler av Stokke, Andebu, Re og Horten. Dette utgjør et felles bolig- og arbeidsmarked. Tønsberg handelsomland utgjør om lag 80 000 mennesker.

Hovedvegsystemet i Tønsberg består av rv 308 mellom E18 og Tjøme i nord-syd retning (Nedre Langgate i sentrum), vestre innfartsåre rv 312 mellom Sem og Kjelle, østre innfartsåre rv 311 mellom Åsgårdstrand og kanalbrua (Ringvegen gjennom Kilen) samt rv 19 mellom Horten og kanalbrua (Stoltenbergsgate i sentrum). «Mammutkrysset» ved kanalbrua er knutepunktet for hovedvegnettet, og nesten all gjennomgangstrafikk må gjennom sentrum. Dette gjelder også tankbiler fra raffineriet på Slagentangen. Kanalbrua er eneste forbindelse mellom fastlandet og Nøtterøy og Tjøme, og heving av bruklaffene gir trafikkstopp.

Det er stor krysstetthet på hovedvegnettet gjennom sentrum, hvilket er hovedårsaken til tidvis dårlig trafikkavvikling. Gjennomgangstrafikken utgjør om lag en tredjedel av trafikken i Tønsberg. Årsdøgntrafikken ligger på ca. 38 000 kjøretøy på kanalbrua, og ca. 22 000 kjøretøy på innfartsvegene rv 312 fra vest, rv 311 fra øst og rv 308/rv 19 fra nord. Det forventes en årlig trafikkvekst på 1,5 pst. frem til 2015.

I løpet av de siste ti årene er det registrert 5 drepte, 47 alvorlig skadde og 580 lettere skadde i sentrumsområdet. Det skjer ca. 50 registrerte ulykker hvert år, de fleste med biler i kryss eller påkjørsel av fotgjengere som krysser vegen. Ulykkene i Tønsbergområdet utgjør 25 pst. av alle ulykker i Vestfold.

Bussene er ikke prioritert med eget kollektivfelt, unntatt en kort strekning ved Kilen. I rushtiden forsinkes bussene av køer på vegnettet. Gjennomsnittlig reisetid for kollektivtrafikantene på korte reiser er i dag ikke konkurransedyktig med personbil. Om lag 2 200 av totalt 5 400 parkeringsplasser i sentrum er private, og det antas at en stor del blir stilt gratis til disposisjon for ansatte. Tønsberg kommune disponerer ca. 1 350 parkeringsplasser, hvorav ca. 450 er gratis. Kommunen vil våren 2003 utforme parkeringspolitikken i forbindelse med revisjon av kommuneplanen.

Tønsberg har et godt tilrettelagt gang- og sykkelvegnett. Sykkelandelen av reisende til arbeid eller skole utgjør 9 pst. og tilsvarende andel til fots er 14 pst. 85 pst. av de yrkesaktive benytter aldri buss. 70 pst. bruker heller aldri sykkel i forbindelse med arbeidsreiser.

Forventet trafikkvekst medfører i 10-15-årsperspektivet forringet trafikkavvikling, økt ulykkesrisiko og større miljøulemper dersom det ikke skjer vesentlige forbedringer i transportsystemet. Prosjektene og tiltakene i pakken vil medføre en forbedring av fremkommelighets,- trafikksikkerhets- og miljøforholdene i sentrumsområdene ved at gjennomgangstrafikken delvis ledes utenom sentrum. Dermed bedres også fremkommeligheten for kollektivtrafikken og forholdene for myke trafikanter.