4 Gjennomføring av endringen i norsk rett

Gjennomføringen av artikkel 13 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004 har nødvendiggjort endring i EØS-konkurranseloven. Gjennomføringen av artikkel 22 i fusjonsforordningen har nødvendiggjort endring i EØS-konkurranseloven og i konkurranseloven. Lovendringene er, som det er redegjort for innledningsvis, allerede vedtatt ved lov 17. desember 2004 nr. 100, men endringene i EØS-konkurranseloven er, som nevnt, ikke trådt i kraft.

Artikkel 13 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004 fastsetter rammene for nasjonale domstolers adgang til å prøve ESAs beslutninger om bevissikring i forretningseiendommer. Rammene for norske domstolers kontroll med ESAs beslutninger om bevissikring i saker etter EØS-avtalens artikkel 53 og 54, følger av EØS-konkurranseloven § 3. Denne bestemmelsen er endret til også å omfatte domstolskontroll i bevissikringssaker etter fusjonskontrollregelverket.

Artikkel 22 i rådsforordning (EF) nr. 139/2004 omhandler overføring av fusjonssaker under terskelverdiene fra en eller flere EFTA-stater til ESA. Gjennomføring av artikkel 22 har krevd endring i konkurranseloven. Konkurranseloven § 16 pålegger Konkurransetilsynet å gripe inn overfor fusjoner som oppfyller inngrepskriteriet i loven. Konkurranseloven § 20 fastsetter tidsfrister for Konkurransetilsynets saksbehandling i fusjonssaker. Konkurranseloven er endret for å avgrense anvendelsen av loven mot de fusjonssaker som overføres til Kommisjonen etter rådsforordning (EF) nr. 139/2004 artikkel 22. Videre er loven endret slik at tidsfristene som er fastsatt i lovens § 20 suspenderes i påvente av at jurisdiksjonsspørsmålet avgjøres.