1 Innledning

Terroranslagene 11. september 2001 demonstrerte sårbarheten til moderne og åpne samfunn med grusom effektivitet. Tiden som fulgte var preget av en uklar trussel og frykten for nye terroraksjoner var stor. Nasjonale myndigheter verden over iverksatte straks sikkerhetstiltak for å verne sivilbefolkning, kritisk infrastruktur og militære kapasiteter. Norske myndigheter høynet umiddelbart terrorberedskapen. Forsvaret høynet sikkerheten ved sine avdelinger og det ble satt et spesielt fokus på å beskytte alliert militært personell. Utvekslingen av etterretningsinformasjon i NATO ble intensivert og samarbeidet med amerikanske tjenester ble vektlagt.

NATO erklærte 12. september at terrorangrepet utløste alliansens forpliktelse om kollektivt forsvar. Denne forpliktelsen, som er nedfelt i Atlanterhavspaktens artikkel 5, om at et angrep på en av alliansens medlemmer skal anses som et angrep på alle alliansens medlemmer har vært hjørnestenen i norsk sikkerhetspolitikk i etterkrigstiden. FNs sikkerhetsråd viste samme dag i Sikkerhetsresolusjon 1368 at retten til selvforsvar gjeldt i denne situasjonen. Den norske regjeringen erklærte umiddelbart sin støtte til USA. Norge tilbød også konkret assistanse til redningsarbeidet i New York og ga et generelt tilbud om støtte i tråd med allianseforpliktelsen i NATO.

USA presenterte overbevisende materiale som dokumenterte at det var Al-Qaida-nettverket som sto bak terrorangrepene, og NATOs råd erklærte at de anså at terrorangrepet var ledet av en ekstern aktør. Al-Qaidas ledelse og hovedbaser var lokalisert i Afghanistan. Her ble de åpent støttet av Talibanregimet. USA dannet en bred internasjonal koalisjon for en kampanje rettet mot internasjonal terrorisme. Sammensetningen av koalisjonen var bred og det ble lagt stor vekt på at kampanjen mot terrorisme ikke skulle kunne oppfattes som en kampanje rettet mot den muslimske verden.

Et av de første virkemidlene som ble tatt i bruk var internasjonalt samarbeid innen justissektoren. Skjerpende lover som forbyr finansiering av terrorisme ble vedtatt i mange land, inkludert Norge. Etter at Taliban gjentatte ganger nektet å utlevere lederne for Al-Qaida, iverksatte så koalisjonen den 7. oktober, med USA og Storbritannia i spissen, en militær operasjon rettet mot terrornettverket og Talibanregimet i Afghanistan. Denne operasjonen fikk navnet «Operation Enduring Freedom».

Den norske regjeringen har presentert en liste over norske militære enheter til koalisjonsoperasjoner. Tilbudet ble formalisert ved Kongelig Resolusjon av 14. desember 2001.

For Forsvaret fikk hendelsene 11. september umiddelbare konsekvenser som grovt sett kan deles i to hovedkategorier: (1) deltakelse i militære operasjoner i og rundt Afghanistan og (2) nasjonale sikringstiltak mot terror. For Utenriksdepartementet førte terrorhendelsene til et intensivert arbeid, spesielt knyttet til Norges plass i FN Sikkerhetsråd. Det ble også ansett som nødvendig å etablere diplomatisk nærvær i Kabul.