Scope

1. Without prejudice to Article 4(5) and Article 22, this Regulation shall apply to all concentrations with a Community dimension as defined in this Article

2. A concentration has a Community dimension where:

   1. the combined aggregate worldwide turnover of all the undertakings concerned is more than EUR 5000 million; and

   2. the aggregate Community-wide turnover of each of at least two of the undertakings concerned is more than EUR 250 million,

      unless each of the undertakings concerned achieves more than two-thirds of its aggregate Community-wide turnover within one and the same Member State

3. A concentration that does not meet the thresholds laid down in paragraph 2 has a Community dimension where:

   1. the combined aggregate worldwide turnover of all the undertakings concerned is more than EUR 2500 million;

   2. in each of at least three Member States, the combined aggregate turnover of all the undertakings concerned is more than EUR 100 million;

   3. in each of at least three Member States included for the purpose of point (b), the aggregate turnover of each of at least two of the undertakings concerned is more than EUR 25 million; and

   4. the aggregate Community-wide turnover of each of at least two of the undertakings concerned is more than EUR 100 million,

      unless each of the undertakings concerned achieves more than two-thirds of its aggregate Community-wide turnover within one and the same Member State

4. On the basis of statistical data that may be regularly provided by the Member States, the Commission shall report to the Council on the operation of the thresholds and criteria set out in paragraphs 2 and 3 by 1 July 2009 and may present proposals pursuant to paragraph 5

5. Following the report referred to in paragraph 4 and on a proposal from the Commission, the Council, acting by a qualified majority, may revise the thresholds and criteria mentioned in paragraph 3

Article 2

Appraisal of concentrations

1. Concentrations within the scope of this Regulation shall be appraised in accordance with the objectives of this Regulation and the following provisions with a view to establishing whether or not they are compatible with the common market

   In making this appraisal, the Commission shall take into account:

   1. the need to maintain and develop effective competition within the common market in view of, among other things, the structure of all the markets concerned and the actual or potential competition from undertakings loc ated either within or outwith the Community;

   2. the market position of the undertakings concerned and their economic and financial power, the alternatives available to suppliers and users, their access to supplies or markets, any legal or other barriers to entry, supply and demand trends for the relevant goods and services, the interests of the intermediate and ultimate consumers, and the development of technical and economic progress provided that it is to consumers' advantage and does not form an obstacle to competition

2. A concentration which would not significantly impede effective competition in the common market or in a substantial part of it, in particular as a result of the creation or strengthening of a dominant position, shall be declared compatible with the common market

3. A concentration which would significantly impede effective competition, in the common market or in a substantial part of it, in particular as a result of the creation or strengthening of a dominant position, shall be declared incompatible with the common market

4. To the extent that the creation of a joint venture constituting a concentration pursuant to Article 3 has as its object or effect the coordination of the competitive behaviour of undertakings that remain independent, such coordination shall be appraised in accordance with the criteria of Article 81(1) and (3) of the Treaty, with a view to establishing whether or not the operation is compatible with the common market

5. In making this appraisal, the Commission shall take into account in particular:

   • whether two or more parent companies retain, to a significant extent, activities in the same market as the joint venture or in a market which is downstream or upstream from that of the joint venture or in a neighbouring market closely related to this market,

   • whether the coordination which is the direct consequence of the creation of the joint venture affords the undertakings concerned the possibility of eliminating competition in respect of a substantial part of the products or services in question

Article 3

Definition of concentration

1. A concentration shall be deemed to arise where a change of control on a lasting basis results from:

   1. the merger of two or more previously independent undertakings or parts of undertakings, or

   2. the acquisition, by one or more persons already controlling at least one undertaking, or by one or more undertakings, whether by purchase of securities or assets, by contract or by any other means, of direct or indirect control of the whole or parts of one or more other undertakings

2. Control shall be constituted by rights, contracts or any other means which, either separately or in combination and having regard to the considerations of fact or law involved, confer the possibility of exercising decisive influence on an undertaking, in particular by:

   1. ownership or the right to use all or part of the assets of an undertaking;

   2. rights or contracts which confer decisive influence on the composition, voting or decisions of the organs of an undertaking

3. Control is acquired by persons or undertakings which:

   1. are holders of the rights or entitled to rights under the contracts concerned; or

   2. while not being holders of such rights or entitled to rights under such contracts, have the power to exercise the rights deriving therefrom

4. The creation of a joint venture performing on a lasting basis all the functions of an autonomous economic entity shall constitute a concentration within the meaning of paragraph 1(b)

5. A concentration shall not be deemed to arise where:

   1. credit institutions or other financial institutions or insurance companies, the normal activities of which include transactions and dealing in securities for their own account or for the account of others, hold on a temporary basis securities which they have acquired in an undertaking with a view to reselling them, provided that they do not exercise voting rights in respect of those securities with a view to determining the competitive behaviour of that undertaking or provided that they exercise such voting rights only with a view to preparing the disposal of all or part of that undertaking or of its assets or the disposal of those securities and that any such disposal takes place within one year of the date of acquisition; that period may be extended by the Commission on request where such institutions or companies can show that the disposal was not reasonably possible within the period set;

   2. control is acquired by an office-holder according to the law of a Member State relating to liquidation, winding up, insolvency, cessation of payments, compositions or analogous proceedings;

   3. the operations referred to in paragraph 1(b) are carried out by the financial holding companies referred to in Article 5(3) of Fourth Council Directive 78/660/EEC of 25 July 1978 based on Article 54(3)(g) of the Treaty on the annual accounts of certain types of companies( 6) provided however that the voting rights in respect of the holding are exercised, in particular in relation to the appointment of members of the management and supervisory bodies of the undertakings in which they have holdings, only to maintain the full value of those investments and not to determine directly or indirectly the competitive conduct of those undertakings

Article 4

Prior notification of concentrations and pre-notification referral at the request of the notifying parties

1. Concentrations with a Community dimension defined in this Regulation shall be notified to the Commission prior to their implementation and following the conclusion of the agreement, the announcement of the public bid, or the acquisition of a controlling interest

   Notification may also be made where the undertakings concerned demonstrate to the Commission a good faith intention to conclude an agreement or, in the case of a public bid, where they have publicly announced an intention to make such a bid, provided that the intended agreement or bid would result in a concentration with a Community dimension

   For the purposes of this Regulation, the term «notified concentration» shall also cover intended concentrations notified pursuant to the second subparagraph. For the purposes of paragraphs 4 and 5 of this Article, the term «concentration» includes intended concentrations within the meaning of the second subparagraph

2. A concentration which consists of a merger within the meaning of Article 3(1)(a) or in the acquisition of joint control within the meaning of Article 3(1)(b) shall be notified jointly by the parties to the merger or by those acquiring joint control as the case may be. In all other cases, the notification shall be effected by the person or undertaking acquiring control of the whole or parts of one or more undertakings

3. Where the Commission finds that a notified concentration falls within the scope of this Regulation, it shall publish the fact of the notification, at the same time indicating the names of the undertakings concerned, their country of origin, the nature of the concentration and the economic sectors involved. The Commission shall take account of the legitimate interest of undertakings in the protection of their business secrets

4. Prior to the notification of a concentration within the meaning of paragraph 1, the persons or undertakings referred to in paragraph 2 may inform the Commission, by means of a reasoned submission, that the concentration may significantly affect competition in a market within a Member State which presents all the characteristics of a distinct market and should therefore be examined, in whole or in part, by that Member State

   The Commission shall transmit this submission to all Member States without delay. The Member State referred to in the reasoned submission shall, within 15 working days of receiving the submission, express its agreement or disagreement as regards the request to refer the case. Where that Member State takes no such decision within this period, it shall be deemed to have agreed

   Unless that Member State disagrees, the Commission, where it considers that such a distinct market exists, and that competition in that market may be significantly affected by the concentration, may decide to refer the whole or part of the case to the competent authorities of that Member State with a view to the application of that State's national competition law

   The decision whether or not to refer the case in accordance with the third subparagraph shall be taken within 25 working days starting from the receipt of the reasoned submission by the Commission. The Commission shall inform the other Member States and the persons or undertakings concerned of its decision. If the Commission does not take a decision within this period, it shall be deemed to have adopted a decision to refer the case in accordance with the submission made by the persons or undertakings concerned

   If the Commission decides, or is deemed to have decided, pursuant to the third and fourth subparagraphs, to refer the whole of the case, no notification shall be made pursuant to paragraph 1 and national competition law shall apply. Article 9(6) to (9) shall apply mutatis mutandis

5. With regard to a concentration as defined in Article 3 which does not have a Community dimension within the meaning of Article 1 and which is capable of being reviewed under the national competition laws of at least three Member States, the persons or undertakings referred to in paragraph 2 may, before any notification to the competent authorities, inform the Commission by means of a reasoned submission that the concentration should be examined by the Commission

   The Commission shall transmit this submission to all Member States without delay

   Any Member State competent to examine the concentration under its national competition law may, within 15 working days of receiving the reasoned submission, express its disagreement as regards the request to refer the case

   Where at least one such Member State has expressed its disagreement in accordance with the third subparagraph within the period of 15 working days, the case shall not be referred. The Commission shall, without delay, inform all Member States and the persons or undertakings concerned of any such expression of disagreement

   Where no Member State has expressed its disagreement in accordance with the third subparagraph within the period of 15 working days, the concentration shall be deemed to have a Community dimension and shall be notified to the Commission in accordance with paragraphs 1 and 2. In such situations, no Member State shall apply its national competition law to the concentration

6. The Commission shall report to the Council on the operation of paragraphs 4 and 5 by 1 July 2009. Following this report and on a proposal from the Commission, the Council, acting by a qualified majority, may revise paragraphs 4 and 5

Article 5

Calculation of turnover

1. Aggregate turnover within the meaning of this Regulation shall comprise the amounts derived by the undertakings concerned in the preceding financial year from the sale of products and the provision of services falling within the undertakings' ordinary activities after deduction of sales rebates and of value added tax and other taxes directly related to turnover. The aggregate turnover of an undertaking concerned shall not include the sale of products or the provision of services between any of the undertakings referred to in paragraph 4

   Turnover, in the Community or in a Member State, shall comprise products sold and services provided to undertakings or consumers, in the Community or in that Member State as the case may be

2. By way of derogation from paragraph 1, where the concentration consists of the acquisition of parts, whether or not constituted as legal entities, of one or more undertakings, only the turnover relating to the parts which are the subject of the concentration shall be taken into account with regard to the seller or sellers

   However, two or more transactions within the meaning of the first subparagraph which take place within a two-year period between the same persons or undertakings shall be treated as one and the same concentration arising on the date of the last transaction

3. In place of turnover the following shall be used:

   1. for credit institutions and other financial institutions, the sum of the following income items as defined in Council Directive 86/635/EEC( 7), after deduction of value added tax and other taxes directly related to those items, where appropriate:

      1. interest income and similar income;

      2. income from securities:

         • income from shares and other variable yield securities,

         • income from participating interests,

         • income from shares in affiliated undertakings;

      3. commissions receivable;

      4. net profit on financial operations;

      5. other operating income

      The turnover of a credit or financial institution in the Community or in a Member State shall comprise the income items, as defined above, which are received by the branch or division of that institution established in the Community or in the Member State in question, as the case may be;

   2. for insurance undertakings, the value of gross premiums written which shall comprise all amounts received and receivable in respect of insurance contracts issued by or on behalf of the insurance undertakings, including also outgoing reinsurance premiums, and after deduction of taxes and parafiscal contributions or levies charged by reference to the amounts of individual premiums or the total volume of premiums; as regards Article 1(2)(b) and (3)(b), (c) and (d) and the final part of Article 1(2) and (3), gross premiums received from Community residents and from residents of one Member State respectively shall be taken into account

4. Without prejudice to paragraph 2, the aggregate turnover of an undertaking concerned within the meaning of this Regulation shall be calculated by adding together the respective turnovers of the following:

   1. the undertaking concerned;

   2. those undertakings in which the undertaking concerned, directly or indirectly:

      1. owns more than half the capital or business assets, or

      2. has the power to exercise more than half the voting rights, or

      3. has the power to appoint more than half the members of the supervisory board, the administrative board or bodies legally representing the undertakings, or

      4. has the right to manage the undertakings' affairs;

   3. those undertakings which have in the undertaking concerned the rights or powers listed in (b);

   4. those undertakings in which an undertaking as referred to in (c) has the rights or powers listed in (b);

   5. those undertakings in which two or more undertakings as referred to in (a) to (d) jointly have the rights or powers listed in (b).

5. Where undertakings concerned by the concentration jointly have the rights or powers listed in paragraph 4(b), in calculating the aggregate turnover of the undertakings concerned for the purposes of this Regulation:

   1. no account shall be taken of the turnover resulting from the sale of products or the provision of services between the joint undertaking and each of the undertakings concerned or any other undertaking connected with any one of them, as set out in paragraph 4(b) to (e);

   2. account shall be taken of the turnover resulting from the sale of products and the provision of services between the joint undertaking and any third undertakings. This turnover shall be apportioned equally amongst the undertakings concerned.

Article 6

Examination of the notification and initiation of proceedings

1. The Commission shall examine the notification as soon as it is received.

   1. Where it concludes that the concentration notified does not fall within the scope of this Regulation, it shall record that finding by means of a decision.

   2. Where it finds that the concentration notified, although falling within the scope of this Regulation, does not raise serious doubts as to its compatibility with the common market, it shall decide not to oppose it and shall declare that it is compatible with the common market.

      A decision declaring a concentration compatible shall be deemed to cover restrictions directly related and necessary to the implementation of the concentration.

   3. Without prejudice to paragraph 2, where the Commission finds that the concentration notified falls within the scope of this Regulation and raises serious doubts as to its compatibility with the common market, it shall decide to initiate proceedings. Without prejudice to Article 9, such proceedings shall be closed by means of a decision as provided for in Article 8(1) to (4), unless the undertakings concerned have demonstrated to the satisfaction of the Commission that they have abandoned the concentration.

2. Where the Commission finds that, following modification by the undertakings concerned, a notified concentration no longer raises serious doubts within the meaning of paragraph 1(c), it shall declare the concentration compatible with the common market pursuant to paragraph 1(b).

   The Commission may attach to its decision under paragraph 1(b) conditions and obligations intended to ensure that the undertakings concerned comply with the commitments they have entered into vis-à-vis the Commission with a view to rendering the concentration compatible with the common market.

3. The Commission may revoke the decision it took pursuant to paragraph 1(a) or (b) where:

   1. the decision is based on incorrect information for which one of the undertakings is responsible or where it has been obtained by deceit,

      or

   2. the undertakings concerned commit a breach of an obligation attached to the decision.

4. In the cases referred to in paragraph 3, the Commission may take a decision under paragraph 1, without being bound by the time limits referred to in Article 10(1).

5. The Commission shall notify its decision to the undertakings concerned and the competent authorities of the Member States without delay.

Article 7

Suspension of concentrations

1. A concentration with a Community dimension as defined in Article 1, or which is to be examined by the Commission pursuant to Article 4(5), shall not be implemented either before its notification or until it has been declared compatible with the common market pursuant to a decision under Articles 6(1)(b), 8(1) or 8(2), or on the basis of a presumption according to Article 10(6).

2. Paragraph 1 shall not prevent the implementation of a public bid or of a series of transactions in securities including those convertible into other securities admitted to trading on a market such as a stock exchange, by which control within the meaning of Article 3 is acquired from various sellers, provided that:

   1. the concentration is notified to the Commission pursuant to Article 4 without delay; and

   2. the acquirer does not exercise the voting rights attached to the securities in question or does so only to maintain the full value of its investments based on a derogation granted by the Commission under paragraph 3.

3. The Commission may, on request, grant a derogation from the obligations imposed in paragraphs 1 or 2. The request to grant a derogation must be reasoned. In deciding on the request, the Commission shall take into account inter alia the effects of the suspension on one or more undertakings concerned by the concentration or on a third party and the threat to competition posed by the concentration. Such a derogation may be made subject to conditions and obligations in order to ensure conditions of effective competition. A derogation may be applied for and granted at any time, be it before notification or after the transaction.

4. The validity of any transaction carried out in contravention of paragraph 1 shall be dependent on a decision pursuant to Article 6(1)(b) or Article 8(1), (2) or (3) or on a presumption pursuant to Article 10(6).

   This Article shall, however, have no effect on the validity of transactions in securities including those convertible into other securities admitted to trading on a market such as a stock exchange, unless the buyer and seller knew or ought to have known that the transaction was carried out in contravention of paragraph 1.

Article 8

Powers of decision of the Commission

1. Where the Commission finds that a notified concentration fulfils the criterion laid down in Article 2(2) and, in the cases referred to in Article 2(4), the criteria laid down in Article 81(3) of the Treaty, it shall issue a decision declaring the concentration compatible with the common market.

   A decision declaring a concentration compatible shall be deemed to cover restrictions directly related and necessary to the implementation of the concentration.

2. Where the Commission finds that, following modification by the undertakings concerned, a notified concentration fulfils the criterion laid down in Article 2(2) and, in the cases referred to in Article 2(4), the criteria laid down in Article 81(3) of the Treaty, it shall issue a decision declaring the concentration compatible with the common market.

   The Commission may attach to its decision conditions and obligations intended to ensure that the undertakings concerned comply with the commitments they have entered into vis-à-vis the Commission with a view to rendering the concentration compatible with the common market.

   A decision declaring a concentration compatible shall be deemed to cover restrictions directly related and necessary to the implementation of the concentration.

3. Where the Commission finds that a concentration fulfils the criterion defined in Article 2(3) or, in the cases referred to in Article 2(4), does not fulfil the criteria laid down in Article 81(3) of the Treaty, it shall issue a decision declaring that the concentration is incompatible with the common market.

4. Where the Commission finds that a concentration:

   1. has already been implemented and that concentration has been declared incompatible with the common market, or

   2. has been implemented in contravention of a condition attached to a decision taken under paragraph 2, which has found that, in the absence of the condition, the concentration would fulfil the criterion laid down in Article 2(3) or, in the cases referred to in Article 2(4), would not fulfil the criteria laid down in Article 81(3) of the Treaty,

      the Commission may:

      • require the undertakings concerned to dissolve the concentration, in particular through the dissolution of the merger or the disposal of all the shares or assets acquired, so as to restore the situation prevailing prior to the implementation of the concentration; in circumstances where restoration of the situation prevailing before the implementation of the concentration is not possible through dissolution of the concentration, the Commission may take any other measure appropriate to achieve such restoration as far as possible,

      • order any other appropriate measure to ensure that the undertakings concerned dissolve the concentration or take other restorative measures as required in its decision.

      In cases falling within point (a) of the first subparagraph, the measures referred to in that subparagraph may be imposed either in a decision pursuant to paragraph 3 or by separate decision.

5. The Commission may take interim measures appropriate to restore or maintain conditions of effective competition where a concentration:

   1. has been implemented in contravention of Article 7, and a decision as to the compatibility of the concentration with the common market has not yet been taken;

   2. has been implemented in contravention of a condition attached to a decision under Article 6(1)(b) or paragraph 2 of this Article;

   3. has already been implemented and is declared incompatible with the common market.

6. The Commission may revoke the decision it has taken pursuant to paragraphs 1 or 2 where:

   1. the declaration of compatibility is based on incorrect information for which one of the undertakings is responsible or where it has been obtained by deceit; or

   2. the undertakings concerned commit a breach of an obligation attached to the decision.

7. The Commission may take a decision pursuant to paragraphs 1 to 3 without being bound by the time limits referred to in Article 10(3), in cases where:

   1. it finds that a concentration has been implemented

      1. in contravention of a condition attached to a decision under Article 6(1)(b), or

      2. in contravention of a condition attached to a decision taken under paragraph 2 and in accordance with Article 10(2), which has found that, in the absence of the condition, the concentration would raise serious doubts as to its compatibility with the common market; or

   2. a decision has been revoked pursuant to paragraph 6.

8. The Commission shall notify its decision to the undertakings concerned and the competent authorities of the Member States without delay.

Article 9

Referral to the competent authorities of the Member States

1. The Commission may, by means of a decision notified without delay to the undertakings concerned and the competent authorities of the other Member States, refer a notified concentration to the competent authorities of the Member State concerned in the following circumstances.

2. Within 15 working days of the date of receipt of the copy of the notification, a Member State, on its own initiative or upon the invitation of the Commission, may inform the Commission, which shall inform the undertakings concerned, that:

   1. a concentration threatens to affect significantly competition in a market within that Member State, which presents all the characteristics of a distinct market, or

   2. a concentration affects competition in a market within that Member State, which presents all the characteristics of a distinct market and which does not constitute a substantial part of the common market.

3. If the Commission considers that, having regard to the market for the products or services in question and the geographical reference market within the meaning of paragraph 7, there is such a distinct market and that such a threat exists, either:

   1. it shall itself deal with the case in accordance with this Regulation; or

   2. it shall refer the whole or part of the case to the competent authorities of the Member State concerned with a view to the application of that State's national competition law.

      If, however, the Commission considers that such a distinct market or threat does not exist, it shall adopt a decision to that effect which it shall address to the Member State concerned, and shall itself deal with the case in accordance with this Regulation.

      In cases where a Member State informs the Commission pursuant to paragraph 2(b) that a concentration affects competition in a distinct market within its territory that does not form a substantial part of the common market, the Commission shall refer the whole or part of the case relating to the distinct market concerned, if it considers that such a distinct market is affected.

4. A decision to refer or not to refer pursuant to paragraph 3 shall be taken:

   1. as a general rule within the period provided for in Article 10(1), second subparagraph, where the Commission, pursuant to Article 6(1)(b), has not initiated proceedings; or

   2. within 65 working days at most of the notification of the concentration concerned where the Commission has initiated proceedings under Article 6(1)(c), without taking the preparatory steps in order to adopt the necessary measures under Article 8(2), (3) or (4) to maintain or restore effective competition on the market concerned.

5. If within the 65 working days referred to in paragraph 4(b) the Commission, despite a reminder from the Member State concerned, has not taken a decision on referral in accordance with paragraph 3 nor has taken the preparatory steps referred to in paragraph 4(b), it shall be deemed to have taken a decision to refer the case to the Member State concerned in accordance with paragraph 3(b).

6. The competent authority of the Member State concerned shall decide upon the case without undue delay.

   Within 45 working days after the Commission's referral, the competent authority of the Member State concerned shall inform the undertakings concerned of the result of the preliminary competition assessment and what further action, if any, it proposes to take. The Member State concerned may exceptionally suspend this time limit where necessary information has not been provided to it by the undertakings concerned as provided for by its national competition law.

   Where a notification is requested under national law, the period of 45 working days shall begin on the working day following that of the receipt of a complete notification by the competent authority of that Member State.

7. The geographical reference market shall consist of the area in which the undertakings concerned are involved in the supply and demand of products or services, in which the conditions of competition are sufficiently homogeneous and which can be distinguished from neighbouring areas because, in particular, conditions of competition are appreciably different in those areas. This assessment should take account in particular of the nature and characteristics of the products or services concerned, of the existence of entry barriers or of consumer preferences, of appreciable differences of the undertakings' market shares between the area concerned and neighbouring areas or of substantial price differences.

8. In applying the provisions of this Article, the Member State concerned may take only the measures strictly necessary to safeguard or restore effective competition on the market concerned.

9. In accordance with the relevant provisions of the Treaty, any Member State may appeal to the Court of Justice, and in particular request the application of Article 243 of the Treaty, for the purpose of applying its national competition law.

Article 10

Time limits for initiating proceedings and for decisions

1. Without prejudice to Article 6(4), the decisions referred to in Article 6(1) shall be taken within 25 working days at most. That period shall begin on the working day following that of the receipt of a notification or, if the information to be supplied with the notification is incomplete, on the working day following that of the receipt of the complete information.

   That period shall be increased to 35 working days where the Commission receives a request from a Member State in accordance with Article 9(2)or where, the undertakings concerned offer commitments pursuant to Article 6(2) with a view to rendering the concentration compatible with the common market.

2. Decisions pursuant to Article 8(1) or (2) concerning notified concentrations shall be taken as soon as it appears that the serious doubts referred to in Article 6(1)(c) have been removed, particularly as a result of modifications made by the undertakings concerned, and at the latest by the time limit laid down in paragraph 3.

3. Without prejudice to Article 8(7), decisions pursuant to Article 8(1) to (3) concerning notified concentrations shall be taken within not more than 90 working days of the date on which the proceedings are initiated. That period shall be increased to 105 working days where the undertakings concerned offer commitments pursuant to Article 8(2), second subparagraph, with a view to rendering the concentration compatible with the common market, unless these commitments have been offered less than 55 working days after the initiation of proceedings.

   The periods set by the first subparagraph shall likewise be extended if the notifying parties make a request to that effect not later than 15 working days after the initiation of proceedings pursuant to Article 6(1)(c). The notifying parties may make only one such request. Likewise, at any time following the initiation of proceedings, the periods set by the first subparagraph may be extended by the Commission with the agreement of the notifying parties. The total duration of any extension or extensions effected pursuant to this subparagraph shall not exceed 20 working days.

4. The periods set by paragraphs 1 and 3 shall exceptionally be suspended where, owing to circumstances for which one of the undertakings involved in the concentration is responsible, the Commission has had to request information by decision pursuant to Article 11 or to order an inspection by decision pursuant to Article 13.

   The first subparagraph shall also apply to the period referred to in Article 9(4)(b).

5. Where the Court of Justice gives a judgment which annuls the whole or part of a Commission decision which is subject to a time limit set by this Article, the concentration shall be re-examined by the Commission with a view to adopting a decision pursuant to Article 6(1).

   The concentration shall be re-examined in the light of current market conditions.

   The notifying parties shall submit a new notification or supplement the original notification, without delay, where the original notification becomes incomplete by reason of intervening changes in market conditions or in the information provided. Where there are no such changes, the parties shall certify this fact without delay.

   The periods laid down in paragraph 1 shall start on the working day following that of the receipt of complete information in a new notification, a supplemented notification, or a certification within the meaning of the third subparagraph.

   The second and third subparagraphs shall also apply in the cases referred to in Article 6(4) and Article 8(7).

6. Where the Commission has not taken a decision in accordance with Article 6(1)(b), (c), 8(1), (2) or (3) within the time limits set in paragraphs 1 and 3 respectively, the concentration shall be deemed to have been declared compatible with the common market, without prejudice to Article 9.

Article 11

Requests for information

1. In order to carry out the duties assigned to it by this Regulation, the Commission may, by simple request or by decision, require the persons referred to in Article 3(1)(b), as well as undertakings and associations of undertakings, to provide all necessary information.

2. When sending a simple request for information to a person, an undertaking or an association of undertakings, the Commission shall state the legal basis and the purpose of the request, specify what information is required and fix the time limit within which the information is to be provided, as well as the penalties provided for in Article 14 for supplying incorrect or misleading information.

3. Where the Commission requires a person, an undertaking or an association of undertakings to supply information by decision, it shall state the legal basis and the purpose of the request, specify what information is required and fix the time limit within which it is to be provided. It shall also indicate the penalties provided for in Article 14 and indicate or impose the penalties provided for in Article 15. It shall further indicate the right to have the decision reviewed by the Court of Justice.

4. The owners of the undertakings or their representatives and, in the case of legal persons, companies or firms, or associations having no legal personality, the persons authorised to represent them by law or by their constitution, shall supply the information requested on behalf of the undertaking concerned. Persons duly authorised to act may supply the information on behalf of their clients. The latter shall remain fully responsible if the information supplied is incomplete, incorrect or misleading.

5. The Commission shall without delay forward a copy of any decision taken pursuant to paragraph 3 to the competent authorities of the Member State in whose territory the residence of the person or the seat of the undertaking or association of undertakings is situated, and to the competent authority of the Member State whose territory is affected. At the specific request of the competent authority of a Member State, the Commission shall also forward to that authority copies of simple requests for information relating to a notified concentration.

6. At the request of the Commission, the governments and competent authorities of the Member States shall provide the Commission with all necessary information to carry out the duties assigned to it by this Regulation.

7. In order to carry out the duties assigned to it by this Regulation, the Commission may interview any natural or legal person who consents to be interviewed for the purpose of collecting information relating to the subject matter of an investigation. At the beginning of the interview, which may be conducted by telephone or other electronic means, the Commission shall state the legal basis and the purpose of the interview.

   Where an interview is not conducted on the premises of the Commission or by telephone or other electronic means, the Commission shall inform in advance the competent authority of the Member State in whose territory the interview takes place. If the competent authority of that Member State so requests, officials of that authority may assist the officials and other persons authorised by the Commission to conduct the interview.

Article 12

Inspections by the authorities of the Member States

1. At the request of the Commission, the competent authorities of the Member States shall undertake the inspections which the Commission considers to be necessary under Article 13(1), or which it has ordered by decision pursuant to Article 13(4). The officials of the competent authorities of the Member States who are responsible for conducting these inspections as well as those authorised or appointed by them shall exercise their powers in accordance with their national law.

2. If so requested by the Commission or by the competent authority of the Member State within whose territory the inspection is to be conducted, officials and other accompanying persons authorised by the Commission may assist the officials of the authority concerned.

Article 13

The Commission's powers of inspection

1. In order to carry out the duties assigned to it by this Regulation, the Commission may conduct all necessary inspections of undertakings and associations of undertakings.

2. The officials and other accompanying persons authorised by the Commission to conduct an inspection shall have the power:

   1. to enter any premises, land and means of transport of undertakings and associations of undertakings;

   2. to examine the books and other records related to the business, irrespective of the medium on which they are stored;

   3. to take or obtain in any form copies of or extracts from such books or records;

   4. to seal any business premises and books or records for the period and to the extent necessary for the inspection;

   5. to ask any representative or member of staff of the undertaking or association of undertakings for explanations on facts or documents relating to the subject matter and purpose of the inspection and to record the answers.

3. Officials and other accompanying persons authorised by the Commission to conduct an inspection shall exercise their powers upon production of a written authorisation specifying the subject matter and purpose of the inspection and the penalties provided for in Article 14, in the production of the required books or other records related to the business which is incomplete or where answers to questions asked under paragraph 2 of this Article are incorrect or misleading. In good time before the inspection, the Commission shall give notice of the inspection to the competent authority of the Member State in whose territory the inspection is to be conducted.

4. Undertakings and associations of undertakings are required to submit to inspections ordered by decision of the Commission. The decision shall specify the subject matter and purpose of the inspection, appoint the date on which it is to begin and indicate the penalties provided for in Articles 14 and 15 and the right to have the decision reviewed by the Court of Justice. The Commission shall take such decisions after consulting the competent authority of the Member State in whose territory the inspection is to be conducted.

5. Officials of, and those authorised or appointed by, the competent authority of the Member State in whose territory the inspection is to be conducted shall, at the request of that authority or of the Commission, actively assist the officials and other accompanying persons authorised by the Commission. To this end, they shall enjoy the powers specified in paragraph 2.

6. Where the officials and other accompanying persons authorised by the Commission find that an undertaking opposes an inspection, including the sealing of business premises, books or records, ordered pursuant to this Article, the Member State concerned shall afford them the necessary assistance, requesting where appropriate the assistance of the police or of an equivalent enforcement authority, so as to enable them to conduct their inspection.

7. If the assistance provided for in paragraph 6 requires authorisation from a judicial authority according to national rules, such authorisation shall be applied for. Such authorisation may also be applied for as a precautionary measure.

8. Where authorisation as referred to in paragraph 7 is applied for, the national judicial authority shall ensure that the Commission decision is authentic and that the coercive measures envisaged are neither arbitrary nor excessive having regard to the subject matter of the inspection. In its control of proportionality of the coercive measures, the national judicial authority may ask the Commission, directly or through the competent authority of that Member State, for detailed explanations relating to the subject matter of the inspection. However, the national judicial authority may not call into question the necessity for the inspection nor demand that it be provided with the information in the Commission's file. The lawfulness of the Commission's decision shall be subject to review only by the Court of Justice.

Article 14

Fines

1. The Commission may by decision impose on the persons referred to in Article 3(1)b, undertakings or associations of undertakings, fines not exceeding 1 % of the aggregate turnover of the undertaking or association of undertakings concerned within the meaning of Article 5 where, intentionally or negligently:

   1. they supply incorrect or misleading information in a submission, certification, notification or supplement thereto, pursuant to Article 4, Article 10(5) or Article 22(3);

   2. they supply incorrect or misleading information in response to a request made pursuant to Article 11(2);

   3. in response to a request made by decision adopted pursuant to Article 11(3), they supply incorrect, incomplete or misleading information or do not supply information within the required time limit;

   4. they produce the required books or other records related to the business in incomplete form during inspections under Article 13, or refuse to submit to an inspection ordered by decision taken pursuant to Article 13(4);

   5. in response to a question asked in accordance with Article 13(2)(e),

      • they give an incorrect or misleading answer,

      • they fail to rectify within a time limit set by the Commission an incorrect, incomplete or misleading answer given by a member of staff, or

      • they fail or refuse to provide a complete answer on facts relating to the subject matter and purpose of an inspection ordered by a decision adopted pursuant to Article 13(4);

   6. seals affixed by officials or other accompanying persons authorised by the Commission in accordance with Article 13(2)(d) have been broken.

2. The Commission may by decision impose fines not exceeding 10 % of the aggregate turnover of the undertaking concerned within the meaning of Article 5 on the persons referred to in Article 3(1)b or the undertakings concerned where, either intentionally or negligently, they:

   1. fail to notify a concentration in accordance with Articles 4 or 22(3) prior to its implementation, unless they are expressly authorised to do so by Article 7(2) or by a decision taken pursuant to Article 7(3);

   2. implement a concentration in breach of Article 7;

   3. implement a concentration declared incompatible with the common market by decision pursuant to Article 8(3) or do not comply with any measure ordered by decision pursuant to Article 8(4) or (5);

   4. fail to comply with a condition or an obligation imposed by decision pursuant to Articles 6(1)(b), Article 7(3) or Article 8(2), second subparagraph.

3. In fixing the amount of the fine, regard shall be had to the nature, gravity and duration of the infringement.

4. Decisions taken pursuant to paragraphs 1, 2 and 3 shall not be of a criminal law nature.

Article 15

Periodic penalty payments

1. The Commission may by decision impose on the persons referred to in Article 3(1)b, undertakings or associations of undertakings, periodic penalty payments not exceeding 5 % of the average daily aggregate turnover of the undertaking or association of undertakings concerned within the meaning of Article 5 for each working day of delay, calculated from the date set in the decision, in order to compel them:

   1. to supply complete and correct information which it has requested by decision taken pursuant to Article 11(3);

   2. to submit to an inspection which it has ordered by decision taken pursuant to Article 13(4);

   3. to comply with an obligation imposed by decision pursuant to Article 6(1)(b), Article 7(3) or Article 8(2), second subparagraph; or;

   4. to comply with any measures ordered by decision pursuant to Article 8(4) or (5).

2. Where the persons referred to in Article 3(1)(b), undertakings or associations of undertakings have satisfied the obligation which the periodic penalty payment was intended to enforce, the Commission may fix the definitive amount of the periodic penalty payments at a figure lower than that which would arise under the original decision.

Article 16

Review by the Court of Justice

The Court of Justice shall have unlimited jurisdiction within the meaning of Article 229 of the Treaty to review decisions whereby the Commission has fixed a fine or periodic penalty payments; it may cancel, reduce or increase the fine or periodic penalty payment imposed.

Article 17

Professional secrecy

1. Information acquired as a result of the application of this Regulation shall be used only for the purposes of the relevant request, investigation or hearing.

2. Without prejudice to Article 4(3), Articles 18 and 20, the Commission and the competent authorities of the Member States, their officials and other servants and other persons working under the supervision of these authorities as well as officials and civil servants of other authorities of the Member States shall not disclose information they have acquired through the application of this Regulation of the kind covered by the obligation of professional secrecy.

3. Paragraphs 1 and 2 shall not prevent publication of general information or of surveys which do not contain information relating to particular undertakings or associations of undertakings.

Article 18

Hearing of the parties and of third persons

1. Before taking any decision provided for in Article 6(3), Article 7(3), Article 8(2) to (6), and Articles 14 and 15, the Commission shall give the persons, undertakings and associations of undertakings concerned the opportunity, at every stage of the procedure up to the consultation of the Advisory Committee, of making known their views on the objections against them.

2. By way of derogation from paragraph 1, a decision pursuant to Articles 7(3) and 8(5) may be taken provisionally, without the persons, undertakings or associations of undertakings concerned being given the opportunity to make known their views beforehand, provided that the Commission gives them that opportunity as soon as possible after having taken its decision.

3. The Commission shall base its decision only on objections on which the parties have been able to submit their observations. The rights of the defence shall be fully respected in the proceedings. Access to the file shall be open at least to the parties directly involved, subject to the legitimate interest of undertakings in the protection of their business secrets.

4. In so far as the Commission or the competent authorities of the Member States deem it necessary, they may also hear other natural or legal persons. Natural or legal persons showing a sufficient interest and especially members of the administrative or management bodies of the undertakings concerned or the recognised representatives of their employees shall be entitled, upon application, to be heard.

Article 19

Liaison with the authorities of the Member States

1. The Commission shall transmit to the competent authorities of the Member States copies of notifications within three working days and, as soon as possible, copies of the most important documents lodged with or issued by the Commission pursuant to this Regulation. Such documents shall include commitments offered by the undertakings concerned vis-à-vis the Commission with a view to rendering the concentration compatible with the common market pursuant to Article 6(2) or Article 8(2), second subparagraph.

2. The Commission shall carry out the procedures set out in this Regulation in close and constant liaison with the competent authorities of the Member States, which may express their views upon those procedures. For the purposes of Article 9 it shall obtain information from the competent authority of the Member State as referred to in paragraph 2 of that Article and give it the opportunity to make known its views at every stage of the procedure up to the adoption of a decision pursuant to paragraph 3 of that Article; to that end it shall give it access to the file.

3. An Advisory Committee on concentrations shall be consulted before any decision is taken pursuant to Article 8(1) to (6), Articles 14 or 15 with the exception of provisional decisions taken in accordance with Article 18(2).

4. The Advisory Committee shall consist of representatives of the competent authorities of the Member States. Each Member State shall appoint one or two representatives; if unable to attend, they may be replaced by other representatives. At least one of the representatives of a Member State shall be competent in matters of restrictive practices and dominant positions.

5. Consultation shall take place at a joint meeting convened at the invitation of and chaired by the Commission. A summary of the case, together with an indication of the most important documents and a preliminary draft of the decision to be taken for each case considered, shall be sent with the invitation. The meeting shall take place not less than 10 working days after the invitation has been sent. The Commission may in exceptional cases shorten that period as appropriate in order to avoid serious harm to one or more of the undertakings concerned by a concentration.

6. The Advisory Committee shall deliver an opinion on the Commission's draft decision, if necessary by taking a vote. The Advisory Committee may deliver an opinion even if some members are absent and unrepresented. The opinion shall be delivered in writing and appended to the draft decision. The Commission shall take the utmost account of the opinion delivered by the Committee. It shall inform the Committee of the manner in which its opinion has been taken into account.

7. The Commission shall communicate the opinion of the Advisory Committee, together with the decision, to the addressees of the decision. It shall make the opinion public together with the decision, having regard to the legitimate interest of undertakings in the protection of their business secrets.

Article 20

Publication of decisions

1. The Commission shall publish the decisions which it takes pursuant to Article 8(1) to (6), Articles 14 and 15 with the exception of provisional decisions taken in accordance with Article 18(2) together with the opinion of the Advisory Committee in the Official Journal of the European Union.

2. The publication shall state the names of the parties and the main content of the decision; it shall have regard to the legitimate interest of undertakings in the protection of their business secrets.

Article 21

Application of the Regulation and jurisdiction

1. This Regulation alone shall apply to concentrations as defined in Article 3, and Council Regulations (EC) No 1/2003( 8), (EEC) No 1017/68( 9), (EEC) No 4056/86( 10) and (EEC) No 3975/87( 11 shall not apply, except in relation to joint ventures that do not have a Community dimension and which have as their object or effect the coordination of the competitive behaviour of undertakings that remain independent.

2. Subject to review by the Court of Justice, the Commission shall have sole jurisdiction to take the decisions provided for in this Regulation.

3. No Member State shall apply its national legislation on competition to any concentration that has a Community dimension.

   The first subparagraph shall be without prejudice to any Member State's power to carry out any enquiries necessary for the application of Articles 4(4), 9(2) or after referral, pursuant to Article 9(3), first subparagraph, indent (b), or Article 9(5), to take the measures strictly necessary for the application of Article 9(8).

4. Notwithstanding paragraphs 2 and 3, Member States may take appropriate measures to protect legitimate interests other than those taken into consideration by this Regulation and compatible with the general principles and other provisions of Community law.

   Public security, plurality of the media and prudential rules shall be regarded as legitimate interests within the meaning of the first subparagraph.

   Any other public interest must be communicated to the Commission by the Member State concerned and shall be recognised by the Commission after an assessment of its compatibility with the general principles and other provisions of Community law before the measures referred to above may be taken. The Commission shall inform the Member State concerned of its decision within 25 working days of that communication.

Article 22

Referral to the Commission

1. One or more Member States may request the Commission to examine any concentration as defined in Article 3 that does not have a Community dimension within the meaning of Article 1 but affects trade between Member States and threatens to significantly affect competition within the territory of the Member State or States making the request.

   Such a request shall be made at most within 15 working days of the date on which the concentration was notified, or if no notification is required, otherwise made known to the Member State concerned.

2. The Commission shall inform the competent authorities of the Member States and the undertakings concerned of any request received pursuant to paragraph 1 without delay.

   Any other Member State shall have the right to join the initial request within a period of 15 working days of being informed by the Commission of the initial request.

   All national time limits relating to the concentration shall be suspended until, in accordance with the procedure set out in this Article, it has been decided where the concentration shall be examined. As soon as a Member State has informed the Commission and the undertakings concerned that it does not wish to join the request, the suspension of its national time limits shall end.

3. The Commission may, at the latest 10 working days after the expiry of the period set in paragraph 2, decide to examine, the concentration where it considers that it affects trade between Member States and threatens to significantly affect competition within the territory of the Member State or States making the request. If the Commission does not take a decision within this period, it shall be deemed to have adopted a decision to examine the concentration in accordance with the request.

   The Commission shall inform all Member States and the undertakings concerned of its decision. It may request the submission of a notification pursuant to Article 4.

   The Member State or States having made the request shall no longer apply their national legislation on competition to the concentration.

4. Article 2, Article 4(2) to (3), Articles 5, 6, and 8 to 21 shall apply where the Commission examines a concentration pursuant to paragraph 3. Article 7 shall apply to the extent that the concentration has not been implemented on the date on which the Commission informs the undertakings concerned that a request has been made.

   Where a notification pursuant to Article 4 is not required, the period set in Article 10(1) within which proceedings may be initiated shall begin on the working day following that on which the Commission informs the undertakings concerned that it has decided to examine the concentration pursuant to paragraph 3.

5. The Commission may inform one or several Member States that it considers a concentration fulfils the criteria in paragraph 1. In such cases, the Commission may invite that Member State or those Member States to make a request pursuant to paragraph 1.

Article 23

Implementing provisions

1. The Commission shall have the power to lay down in accordance with the procedure referred to in paragraph 2:

   1. implementing provisions concerning the form, content and other details of notifications and submissions pursuant to Article 4;

   2. implementing provisions concerning time limits pursuant to Article 4(4), (5) Articles 7, 9, 10 and 22;

   3. the procedure and time limits for the submission and implementation of commitments pursuant to Article 6(2) and Article 8(2);

   4. implementing provisions concerning hearings pursuant to Article 18.

2. The Commission shall be assisted by an Advisory Committee, composed of representatives of the Member States.

   1. (Before publishing draft implementing provisions and before adopting such provisions, the Commission shall consult the Advisory Committee.

   2. Consultation shall take place at a meeting convened at the invitation of and chaired by the Commission. A draft of the implementing provisions to be taken shall be sent with the invitation. The meeting shall take place not less than 10 working days after the invitation has been sent.

   3. The Advisory Committee shall deliver an opinion on the draft implementing provisions, if necessary by taking a vote. The Commission shall take the utmost account of the opinion delivered by the Committee.

Article 24

Relations with third countries

1. The Member States shall inform the Commission of any general difficulties encountered by their undertakings with concentrations as defined in Article 3 in a third country.

2. Initially not more than one year after the entry into force of this Regulation and, thereafter periodically, the Commission shall draw up a report examining the treatment accorded to undertakings having their seat or their principal fields of activity in the Community, in the terms referred to in paragraphs 3 and 4, as regards concentrations in third countries. The Commission shall submit those reports to the Council, together with any recommendations.

3. Whenever it appears to the Commission, either on the basis of the reports referred to in paragraph 2 or on the basis of other information, that a third country does not grant undertakings having their seat or their principal fields of activity in the Community, treatment comparable to that granted by the Community to undertakings from that country, the Commission may submit proposals to the Council for an appropriate mandate for negotiation with a view to obtaining comparable treatment for undertakings having their seat or their principal fields of activity in the Community.

4. Measures taken under this Article shall comply with the obligations of the Community or of the Member States, without prejudice to Article 307 of the Treaty, under international agreements, whether bilateral or multilateral.

Article 25

Repeal

1. Without prejudice to Article 26(2), Regulations (EEC) No 4064/89 and (EC) No 1310/97 shall be repealed with effect from 1 May 2004.

2. References to the repealed Regulations shall be construed as references to this Regulation and shall be read in accordance with the correlation table in the Annex.

Article 26

Entry into force and transitional provisions

1. This Regulation shall enter into force on the 20th day following that of its publication in the Official Journal of the European Union.

   It shall apply from 1 May 2004

2. It Regulation (EEC) No 4064/89 shall continue to apply to any concentration which was the subject of an agreement or announcement or where control was acquired within the meaning of Article 4(1) of that Regulation before the date of application of this Regulation, subject, in particular, to the provisions governing applicability set out in Article 25(2) and (3) of Regulation (EEC) No 4064/89 and Article 2 of Regulation (EEC) No 1310/97.

3. As regards concentrations to which this Regulation applies by virtue of accession, the date of accession shall be substituted for the date of application of this Regulation.

   This Regulation shall be binding in its entirety and directly applicable in all Member States.

Done at Brussels, 20 January 2004.

For the Council

The President

C. McCreevy

Rådsforordning (EF) nr. 139/2004 av 20. januar 2004 om tilsyn med foretakssammenslutninger («EFs fusjonsforordning»)

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 83 og 308,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen( 12),

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet( 13),

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité( 14) og

ut fra følgende betraktninger:

1) Rådsforordning (EØF) nr. 4064/89 av 21. desember 1989 om tilsyn med foretakssammenslutninger( 15) er blitt betydelig endret. Ettersom det skal gjøres flere endringer, bør den omarbeides av klarhetshensyn.

2) For å nå traktatens mål skal Fellesskapet i henhold til artikkel 3 nr. 1 bokstav g) innføre en ordning som sikrer at konkurransen på det indre marked ikke vris. I henhold til traktatens artikkel 4 nr. 1 skal medlemsstatenes og Fellesskapets virksomhet utøves i samsvar med prinsippet om en åpen markedsøkonomi med fri konkurranse. Disse prinsippene er avgjørende for den videre utvikling av det indre marked.

3) Gjennomføringen av det indre marked og den økonomiske og monetære union, utvidelsen av Den europeiske union og nedbyggingen av internasjonale hindringer for handel og investeringer vil fortsatt føre til betydelige omorganiseringer av foretak i Fellesskapet, særlig i form av foretakssammenslutninger.

4) Slike omorganiseringer må vurderes positivt i den grad de skjer i samsvar med kravene til dynamisk konkurranse og vil kunne styrke konkurranseevnen i europeisk industri, bedre vekstvilkårene og heve levestandarden i Fellesskapet.

5) Det må likevel sikres at omorganiseringene ikke skader konkurransen på lengre sikt. Fellesskapsretten må derfor omfatte bestemmelser om foretakssammenslutninger som i betydelig grad kan hindre effektiv konkurranse på det felles marked eller i en vesentlig del av det.

6) Det er derfor behov for en særskilt rettsakt i form av en forordning som skal gjøre det mulig å føre effektivt tilsyn med alle foretakssammenslutningers innvirkning på konkurransestrukturen i Fellesskapet, og som skal være den eneste rettsakt som får anvendelse på slike foretakssammenslutninger. Forordning (EØF) nr. 4064/89 har gjort det mulig å utvikle en fellesskapspolitikk på dette område. På bakgrunn av de erfaringer som er gjort bør likevel nevnte forordning omarbeides til et regelverk tilpasset de utfordringer som et mer integrert marked og den framtidige utvidelse av Den europeiske union medfører. I samsvar med nærhetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5 går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå målet, som er å sikre at konkurransen i det felles marked ikke vris, i samsvar med prinsippet om en åpen markedsøkonomi med fri konkurranse.

7) Artikkel 81 og 82 kommer i henhold til Domstolens rettspraksis til anvendelse på visse foretakssammenslutninger, men er likevel ikke tilstrekkelige til å dekke alle sammenslutninger som kan vise seg å være uforenlige med den ordning uten konkurransevridning som er traktatens mål. Denne forordning bør derfor baseres ikke bare på traktatens artikkel 83, men særlig på dens artikkel 308, som gir Fellesskapet adgang til å gi seg selv den myndighet som er nødvendig for å virkeliggjøre sine mål, også når det gjelder foretakssammenslutninger på markedene for de landbruksvarer som er oppført i vedlegg I til traktaten.

8) Bestemmelsene i denne forordning bør få anvendelse på betydelige omorganiseringer som påvirker markedet ut over en medlemsstats grenser. Slike foretakssammenslutninger bør som en hovedregel undersøkes bare på fellesskapsplan, ved anvendelse av en ordning med bare én kontrollinstans og i samsvar med nærhetsprinsippet. Foretakssammenslutninger som ikke omfattes av denne forordning, hører i prinsippet inn under medlemsstatenes jurisdiksjon.

9) Denne forordnings virkeområde bør avgrenses til det geografiske område der de berørte foretak utøver sin virksomhet og begrenses ved kvantitative terskelverdier for å omfatte foretakssammenslutninger av fellesskapsdimensjon. Kommisjonen bør framlegge rapport for Rådet om gjennomføringen av gjeldende terskelverdier og kriterier, slik at Rådet i samsvar med traktatens artikkel 202 regelmessig kan ta dem samt reglene for henvisning av en foretakssammenslutning før melding opp til ny vurdering på bakgrunn av de erfaringer som gjøres. Dette forutsetter at medlemsstatene oversender statistiske opplysninger til Kommisjonen slik at den kan utarbeide slike rapporter og mulige forslag til endringer. Kommisjonens rapporter og forslag bør bygge på relevante opplysninger som medlemsstatene oversender regelmessig.

10) En foretakssammenslutning av fellesskapsdimensjon anses for å foreligge når de berørte foretaks samlede omsetning overstiger visse terskelverdier. Dette gjelder uavhengig av om foretakene som gjennomfører sammenslutningen har sine forretningskontorer eller viktigste virksomhetsområder i Fellesskapet, forutsatt at de har en betydelig virksomhet der.

11) Reglene for henvisning av foretakssammenslutninger fra Kommisjonen til medlemsstatene og fra medlemsstatene til Kommisjonen bør virke som en effektiv korrigerende mekanisme på bakgrunn av nærhetsprinsippet. Disse reglene beskytter medlemsstatenes konkurranseinteresser på en hensiktsmessig måte og tar tilbørlig hensyn til rettssikkerheten og prinsippet om bare én kontrollinstans.

12) Foretakssammenslutninger som ikke når opp til de terskelverdier for omsetning som er nevnt i denne forordning, kan oppfylle vilkårene for undersøkelse innenfor rammen av flere nasjonale tilsynsordninger for fusjoner. Flere meldinger av samme transaksjon svekker rettssikkerheten, fører til økte belastninger og kostnader for foretakene og kan føre til motstridende vurderinger. Ordningen med at berørte medlemsstater kan henvise foretakssammenslutninger til Kommisjonen bør derfor videreutvikles.

13) Kommisjonen bør stå i nær og løpende kontakt med vedkommende myndigheter i medlemsstatene, og innhente merknader og opplysninger fra dem.

14) Kommisjonen og vedkommende myndigheter i medlemsstatene bør sammen danne et nettverk av offentlige myndigheter som utøver sin respektive myndighet i nært samarbeid ved bruk av effektive ordninger for utveksling av opplysninger og samråd, for å sikre at en sak behandles av den myndighet som er best egnet, på bakgrunn av nærhetsprinsippet og for i størst mulig utstrekning å sikre at flere meldinger av en gitt foretakssammenslutning unngås. Henvisninger av foretakssammenslutninger fra Kommisjonen til medlemsstatene og fra medlemsstatene til Kommisjonen bør skje på en effektiv måte for i størst mulig utstrekning å unngå at en foretakssammenslutning henvises både før og etter at den er meldt.

15) Kommisjonen bør kunne henvise en meldt foretakssammenslutning av fellesskapsdimensjon til en medlemsstat når det er fare for at sammenslutningen i betydelig grad vil påvirke konkurransen på et marked i denne medlemsstat som har alle kjennetegn på et separat marked. Dersom foretakssammenslutningen påvirker konkurransen på et slikt marked, som ikke utgjør en vesentlig del av det felles marked, bør Kommisjonen ha plikt til på anmodning å henvise hele saken eller en del av den til den berørte medlemsstat. En medlemsstat bør kunne henvise til Kommisjonen en foretakssammenslutning som ikke er av fellesskapsdimensjon, men som påvirker handelen mellom medlemsstater, og det er fare for at den i betydelig grad vil påvirke konkurransen på den berørte medlemsstats territorium. Andre medlemsstater som også har kompetanse til å undersøke foretakssammenslutningen bør kunne slutte seg til anmodningen. For å sikre at ordningen er effektiv og forutsigbar bør de nasjonale frister i slike tilfeller forlenges til det er truffet beslutning om henvisning av saken. Kommisjonen bør ha fullmakt til å undersøke og behandle en foretakssammenslutning på vegne av en anmodende medlemsstat eller anmodende medlemsstater.

16) For ytterligere å øke effektiviteten i tilsynsordningen for foretakssammenslutninger i Fellesskapet, bør de berørte foretak få mulighet til å anmode om at en foretakssammenslutning henvises til eller fra Kommisjonen før den meldes. I slike tilfeller bør Kommisjonen og de nasjonale konkurransemyndigheter innen korte, klart fastsatte frister avgjøre om det bør foretas en henvisning til eller fra Kommisjonen og dermed sikre at ordningen er effektiv. Kommisjonen bør på anmodning fra de berørte foretak kunne henvise en foretakssammenslutning av fellesskapsdimensjon til en medlemsstat når foretakssammenslutningen i betydelig grad vil kunne påvirke konkurransen på et marked i vedkommende medlemsstat som har alle kjennetegn på et separat marked. De berørte foretak bør likevel ikke være pålagt å bevise at foretakssammenslutningen vil ha skadelige virkninger på konkurransen. En foretakssammenslutning bør ikke henvises fra Kommisjonen til en medlemsstat som har gjort innsigelser mot en slik henvisning. Før foretakssammenslutningen meldes til de nasjonale myndigheter bør de berørte foretak også ha mulighet til å anmode om at en foretakssammenslutning som ikke er av fellesskapsdimensjon, og som vil kunne undersøkes i henhold til minst tre medlemsstaters nasjonale konkurranselovgivning, henvises til Kommisjonen. En slik anmodning om henvisning til Kommisjonen før melding vil være særlig relevant i tilfeller der foretakssammenslutningen vil påvirke konkurransen utenfor en medlemsstats territorium. Dersom en foretakssammenslutning som kan undersøkes i henhold til konkurranselovgivningen i minst tre medlemsstater henvises til Kommisjonen før den meldes i en medlemsstat, og ingen av medlemsstatene som har kompetanse til å undersøke saken gjør innsigelser mot det, bør Kommisjonen ha enekompetanse til å undersøke foretakssammenslutningen, og en slik foretakssammenslutning bør anses for å være av fellesskapsdimensjon. En slik henvisning fra medlemsstatene til Kommisjonen før melding bør likevel ikke foretas dersom minst en medlemsstat med kompetanse til å undersøke saken har gjort innsigelser mot en slik henvisning.

17) Med forbehold for Domstolens kontroll bør Kommisjonen få enekompetanse til å anvende denne forordning.

18) Medlemsstatene kan ikke anvende nasjonal konkurranselovgivning på foretakssammenslutninger av fellesskapsdimensjon, med mindre det er tillatt etter denne forordning. Nasjonale myndigheters kompetanse på dette område bør begrenses til tilfeller der det er fare for at effektiv konkurranse i betydelig grad kan bli hindret på en medlemsstats territorium dersom Kommisjonen ikke griper inn, og medlemsstatens konkurranseinteresser ikke kan beskyttes tilstrekkelig på annen måte ved anvendelse av denne forordning. De berørte medlemsstater må handle raskt i slike tilfeller. På grunn av ulikhetene i nasjonal lovgivning er det i denne forordning ikke mulig å fastsette en enkelt frist for å vedta egnede tiltak i henhold til nasjonal lovgivning.

19) At denne forordning utelukkende kommer til anvendelse på foretakssammenslutninger av fellesskapsdimensjon, er ikke til hinder for anvendelse av traktatens artikkel 296, og heller ikke for at medlemsstatene kan treffe nødvendige tiltak for å beskytte andre rettmessige interesser enn dem som følger av denne forordning, forutsatt at disse tiltakene er forenlige med de alminnelige prinsipper og andre bestemmelser i fellesskapsretten.

20) Begrepet foretakssammenslutning bør defineres på en slik måte at det omfatter transaksjoner som fører til en varig endring av kontrollen over de berørte foretak og dermed av markedsstrukturen. Denne forordnings virkeområde bør derfor omfatte alle fellesforetak som på varig grunnlag ivaretar alle funksjoner som hører inn under en uavhengig økonomisk enhet. Videre bør transaksjoner som er nært knyttet til hverandre fordi de er forbundet gjennom vilkår eller fordi de gjennomføres i løpet av rimelig kort tid i form av en rekke verdipapirtransaksjoner, anses som én enkelt foretakssammenslutning.

21) Denne forordning bør også få anvendelse dersom de berørte foretak godtar begrensninger som er direkte knyttet til og er nødvendige for gjennomføringen av foretakssammenslutningen. Kommisjonsvedtak om at en foretakssammenslutning er forenlig med det felles marked i henhold til denne forordning bør automatisk omfatte slike begrensninger, uten at Kommisjonen skal vurdere disse begrensninger i hvert enkelt tilfelle. På anmodning fra de berørte foretak bør Kommisjonen likevel, i saker som inneholder nye eller uløste spørsmål som fører til virkelig usikkerhet, uttrykkelig vurdere om eventuelle begrensninger er direkte knyttet til og nødvendige for gjennomføringen av foretakssammenslutningen. En sak inneholder nye eller uløste spørsmål som fører til virkelig usikkerhet, dersom spørsmålet ikke omfattes av den relevante gjeldende kommisjonskunngjøring eller en kunngjort kommisjonsbeslutning.

22) Med forbehold for traktatens artikkel 86 nr. 2 bør prinsippet om lik behandling av offentlig og privat sektor følges i den ordning som skal innføres for tilsyn med foretakssammenslutninger. Ved beregning av omsetningen i et foretak som er berørt av en sammenslutning, må det derfor i offentlig sektor regnes med alle foretak som utgjør en økonomisk enhet med uavhengig beslutningsmyndighet, uten hensyn til foretakenes eierforhold eller de regler for offentlig tilsyn som gjelder for dem.

23) Det må fastslås om foretakssammenslutninger av fellesskapsdimensjon er forenlige med det felles marked, med tanke på nødvendigheten av å opprettholde og utvikle effektiv konkurranse på det felles marked. I den forbindelse må Kommisjonen foreta en vurdering innenfor rammen av de grunnleggende mål nevnt i artikkel 2 i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap og i artikkel 2 i traktaten om Den europeiske union.

24) For å sikre en ordning uten konkurransevridning på det felles marked, og for å fremme en politikk som er i samsvar med prinsippet om en åpen markedsøkonomi med fri konkurranse, må denne forordning muliggjøre et effektivt tilsyn med alle foretakssammenslutningers innvirkning på konkurransen i Fellesskapet. Forordning (EØF) nr. 4064/89 fastsatte derfor prinsippet om at en foretakssammenslutning av fellesskapsdimensjon som skaper eller styrker en dominerende stilling som fører til at effektiv konkurranse i betydelig grad hindres på det felles marked eller i en vesentlig del av det, bør erklæres uforenlig med det felles marked.

25) På bakgrunn av de følger som foretakssammenslutninger i oligopolistiske markedsstrukturer kan ha, er det desto mer nødvendig å opprettholde effektiv konkurranse på slike markeder. Mange oligopolistiske markeder har en sunn konkurranse. Under visse omstendigheter kan likevel foretakssammenslutninger som innebærer opphør av et betydelig konkurransepress som partene i sammenslutningen tidligere har utøvd mot hverandre, og et mindre konkurransepress mot de konkurrenter som blir igjen, føre til at effektiv konkurranse blir betydelig hindret, selv når det ikke er sannsynlig at det forekommer samordning mellom medlemmene i oligopolet. Fellesskapets domstoler har hittil likevel ikke uttrykkelig tolket det slik at det i henhold til forordning (EØF) nr. 4064/89 kreves at foretakssammenslutninger som fører til slike ikke-samordnede virkninger, skal erklæres uforenlige med det felles marked. Av hensyn til rettssikkerheten bør det derfor klargjøres at denne forordning gir mulighet for effektivt tilsyn med alle slike foretakssammenslutninger ved at det fastsettes at enhver foretakssammenslutning som i betydelig grad kan hindre effektiv konkurranse på det felles marked eller en vesentlig del av det, bør erklæres uforenlig med det felles marked. Begrepet «betydelig grad hindre effektiv konkurranse» i artikkel 2 nr. 2 og 3 bør tolkes slik at det ut over begrepet «dominerende stilling» omfatter bare en foretakssammenslutnings konkurransebegrensende virkninger som følge av en ikke-samordnet atferd i foretak som ikke ville få noen dominerende stilling på det berørte markedet.

26) At effektiv konkurranse hindres i betydelig grad, er vanligvis en følge av at en dominerende stilling skapes eller styrkes. For å fastholde de retningslinjer som kan utledes av tidligere dommer fra europeiske domstoler og kommisjonsbeslutninger i henhold til forordning (EØF) nr. 4064/89, samtidig som det opprettholdes et samsvar med de standarder for skade på konkurransen som er anvendt av Kommisjonen og Fellesskapets domstoler med hensyn til om en foretakssammenslutning er forenlig med det felles marked, bør denne forordning derfor fastsette prinsippet om at en foretakssammenslutning av fellesskapsdimensjon som i betydelig grad ville hindre effektiv konkurranse på det felles marked eller i en vesentlig del av det, særlig som følge av at en dominerende stilling skapes eller styrkes, må erklæres uforenlig med det felles marked.

27) Dessuten bør kriteriene i traktatens artikkel 81 nr. 1 og 3 anvendes på fellesforetak som på varig grunnlag ivaretar alle funksjoner som hører inn under en uavhengig økonomisk enhet, i den grad opprettelsen av slike foretak fører til en merkbar begrensning av konkurransen mellom fortsatt uavhengige foretak.

28) For å tydeliggjøre og forklare hvordan Kommisjonen vurderer foretakssammenslutninger i henhold til denne forordning, bør Kommisjonen offentliggjøre retningslinjer som bør utgjøre en sunn økonomisk ramme for vurderingen av foretakssammenslutninger med sikte på å fastslå om de kan erklæres forenlige med det felles marked.

29) For å fastslå hvilke virkninger en foretakssammenslutning vil få på konkurransen på det felles marked, bør det tas hensyn til enhver begrunnet og sannsynlig effektivitetsgevinst de berørte foretak kan påvise. Det er mulig at de effektivitetsgevinster som følger av en foretakssammenslutning motvirker de virkninger på konkurransen, og særlig den mulige skade for forbrukerne, som den ellers ville ha medført, og at foretakssammenslutningen derfor ikke i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse på det felles marked eller i en vesentlig del av det, særlig som følge av at en dominerende stilling skapes eller styrkes. Kommisjonen bør offentliggjøre retningslinjer for når den kan ta hensyn til effektivitetsgevinster ved vurderingen av foretakssammenslutninger.

30) Dersom de berørte foretak endrer en meldt foretakssammenslutning, særlig ved å påta seg forpliktelser for å gjøre foretakssammenslutningen forenlig med det felles marked, bør Kommisjonen kunne erklære den endrede foretakssammenslutningen forenlig med det felles marked. Slike forpliktelser bør stå i forhold til konkurranseproblemet og føre til at det løses helt. Dersom problemet er lett å påvise og enkelt å løse, er det også hensiktsmessig å godta forpliktelser før saksbehandlingen innledes. Det bør uttrykkelig fastsettes at Kommisjonen kan knytte vilkår og forpliktelser til sitt vedtak for å sikre at de berørte foretak oppfyller forpliktelsene i rett tid og på en effektiv måte slik at foretakssammenslutningen blir forenlig med det felles marked. Åpenhet og effektivt samråd med både medlemsstatene og berørt tredjemann bør også sikres gjennom hele saksbehandlingen.

31) Kommisjonen bør ha tilgang til egnede midler for å sikre at forpliktelser oppfylles og for å håndtere situasjoner der de ikke oppfylles. Dersom et vilkår knyttet til et vedtak om at en foretakssammenslutning er forenlig med det felles marked ikke oppfylles, oppstår ikke den situasjon som gjør foretakssammenslutningen forenlig med det felles marked, og Kommisjonen godkjenner derfor ikke den gjennomførte sammenslutningen. Dersom foretakssammenslutningen gjennomføres, bør den derfor behandles på samme måte som en ikke meldt foretakssammenslutning som er gjennomført uten godkjenning. Dersom Kommisjonen allerede har fastslått at foretakssammenslutningen, dersom vilkåret ikke oppfylles, ville være uforenlig med det felles marked, bør den dessuten ha fullmakt til å gi direkte pålegg om at sammenslutningen oppløses for å gjenopprette situasjonen som forelå før foretakssammenslutningen ble gjennomført. Dersom en forpliktelse knyttet til et vedtak der det erklæres at foretakssammenslutningen er forenlig med det felles marked ikke følges, bør Kommisjonen kunne tilbakekalle vedtaket. Kommisjonen bør videre kunne iverksette egnede økonomiske sanksjoner dersom vilkår eller forpliktelser ikke oppfylles.

32) Foretakssammenslutninger som ikke vil kunne hindre effektiv konkurranse fordi de berørte foretak har en begrenset markedsandel, kan antas å være forenlige med det felles marked. Med forbehold for traktatens artikkel 81 og 82 er det særlig grunn til å anta at dette er tilfelle dersom de berørte foretaks markedsandel ikke overstiger 25 % verken på det felles marked eller i en vesentlig del av det.

33) Kommisjonen bør være pålagt å gjøre alle vedtak som er nødvendige for å fastslå om en foretakssammenslutning av fellesskapsdimensjon er forenlig med det felles marked, og vedtak som tar sikte på å gjenopprette situasjonen som forelå før gjennomføringen av en foretakssammenslutning som er erklært uforenlig med det felles marked.

34) For å sikre effektivt tilsyn bør foretakene ha plikt til å gi forhåndsmelding om foretakssammenslutninger av fellesskapsdimensjon etter inngåelse av en avtale, offentliggjøring av et overtakelsestilbud eller ervervelse av en kontrollerende interesse. Melding bør også kunne gis når de berørte foretak godtgjør overfor Kommisjonen at de har til hensikt å inngå en avtale om en foreslått foretakssammenslutning og viser Kommisjonen at planen for den foreslåtte sammenslutningen er tilstrekkelig konkret, f.eks. gjennom en prinsippavtale, programerklæring eller hensiktserklæring som er undertegnet av alle berørte foretak eller, ved et offentlig overtakelsestilbud, når de har erklært offentlig at de har til hensikt å gi et slikt tilbud, forutsatt at avtalen de akter å inngå eller tilbudet de akter å gi vil føre til en foretakssammenslutning av fellesskapsdimensjon. Gjennomføringen av en foretakssammenslutning bør utsettes til Kommisjonen har gjort et endelig vedtak. Det bør likevel være mulig å gjøre unntak fra kravet om utsettelse på anmodning fra de berørte foretak dersom det er hensiktsmessig. I sin vurdering av om den skal innvilge et unntak bør Kommisjonen ta hensyn til alle relevante omstendigheter, som arten og omfanget av den skade de berørte foretak eller tredjemann kan bli påført og den trussel mot konkurransen som foretakssammenslutningen utgjør. Av hensyn til rettssikkerheten må transaksjonenes gyldighet likevel beskyttes så langt det er nødvendig.

35) Det bør fastsettes en frist for når Kommisjonen skal kunne innlede behandlingen i forbindelse med en meldt foretakssammenslutning, og en frist for når Kommisjonen må gjøre et endelig vedtak i spørsmålet om en meldt foretakssammenslutning er forenlig eller uforenlig med det felles marked. Disse fristene bør forlenges når de berørte foretak påtar seg forpliktelser for å gjøre foretakssammenslutningen forenlig med det felles marked, slik at Kommisjonen får tilstrekkelig tid til å analysere og utprøve slike forpliktelser på markedet samt rådføre seg med medlemsstatene og berørt tredjemann. En begrenset forlengelse av den frist Kommisjonen har til å gjøre et endelig vedtak bør også være mulig, slik at Kommisjonen får tilstrekkelig tid til å undersøke saken og kontrollere de faktiske forhold og argumenter som er framlagt.

36) Fellesskapet respekterer de grunnleggende rettigheter og overholder de prinsipper som anerkjennes særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter( 16). Denne forordning bør derfor tolkes og anvendes med respekt for disse rettigheter og prinsipper.

37) De berørte foretak må gis rett til å uttale seg overfor Kommisjonen så snart saksbehandlingen er innledet. Medlemmer av foretakenes ledelses- og kontrollorganer og godkjente arbeidstakerrepresentanter samt berørt tredjemann, bør også få mulighet til å uttale seg.

38) For å kunne foreta en riktig vurdering av foretakssammenslutninger bør Kommisjonen ha myndighet til å kreve alle nødvendige opplysninger og gjennomføre all nødvendig kontroll i hele Fellesskapet. For dette formål og for å beskytte konkurransen på en effektiv måte må Kommisjonens undersøkelsesmyndighet utvides. Kommisjonen bør særlig ha rett til å innhente uttalelse fra enhver person som kan ha nyttige opplysninger, og registrere vedkommendes uttalelser.

39) Ved en kontroll bør tjenestemenn som har fullmakt fra Kommisjonen ha rett til å kreve alle opplysninger som har forbindelse med kontrollens gjenstand og formål. De bør også ha rett til å bruke forsegling under kontrollen, særlig under omstendigheter der det er rimelig grunn til mistanke om at en foretakssammenslutning er gjennomført uten at den er meldt, der Kommisjonen har fått uriktige, ufullstendige eller villedende opplysninger, eller der de berørte foretak eller personer ikke har oppfylt et vilkår eller en forpliktelse pålagt ved et kommisjonsvedtak. Under alle omstendigheter skal forsegling brukes bare i særlige tilfeller og i det tidsrom som er absolutt nødvendig for kontrollen, vanligvis ikke mer enn 48 timer.

40) Med forbehold for Domstolens rettspraksis er det også hensiktsmessig å fastsette rekkevidden av den kontroll som den nasjonale rettsmyndighet kan utføre, når den i henhold til nasjonal lovgivning og som et forebyggende tiltak tillater at politiet tilkalles dersom et foretak motsetter seg en kontroll, herunder forsegling, som er pålagt ved et kommisjonsvedtak. Det følger av rettspraksis at den nasjonale rettsmyndighet særlig kan anmode Kommisjonen om ytterligere opplysninger som den trenger for å utføre kontrollen, og at den uten disse kan nekte tillatelsen. I rettspraksis bekreftes også de nasjonale domstolers myndighet til å kontrollere anvendelsen av nasjonale regler for gjennomføring av tvangstiltak. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene bør samarbeide aktivt når Kommisjonen utøver sin undersøkelsesmyndighet.

41) Når berørte foretak og personer etterkommer Kommisjonens vedtak, kan de ikke tvinges til å innrømme at de har begått overtredelser, men de er uansett forpliktet til å svare på faktiske spørsmål og framlegge dokumenter, selv om disse opplysningene kan bli brukt mot dem eller andre for å fastslå at slike overtredelser har funnet sted.

42) Av hensyn til åpenhet bør alle kommisjonsvedtak som ikke bare dreier seg om framgangsmåte gjøres tilgjengelige for et bredt publikum. Samtidig som de berørte foretaks rett til å forsvare seg, og særlig retten til dokumentinnsyn, sikres, er det nødvendig å beskytte forretningshemmeligheter. Det bør også sikres at opplysninger som utveksles i nettverket og med vedkommende myndigheter i tredjestater, blir behandlet fortrolig.

43) Bestemmelsene i denne forordning bør kunne håndheves etter behov ved hjelp av bøter og tvangsmulkter. Domstolen bør i den forbindelse tildeles full domsmyndighet i henhold til traktatens artikkel 229.

44) Det er grunn til å være oppmerksom på de vilkår som gjelder i tredjestater ved foretakssammenslutninger der foretak som har sitt forretningskontor eller viktigste virksomhetsområde i Fellesskapet deltar, og Rådet bør kunne gi Kommisjonen en egnet fullmakt til å forhandle med sikte på å oppnå like vilkår for slike foretak.

45) Denne forordning berører på ingen måte arbeidstakernes kollektive rettigheter som anerkjent av de berørte foretak, særlig med hensyn til en eventuell plikt til å underrette eller rådføre seg med deres anerkjente representanter i henhold til fellesskapsretten og nasjonal lovgivning.

46) Kommisjonen bør kunne fastsette nærmere regler for gjennomføring av denne forordning i samsvar med reglene for utøvelse av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen. Ved vedtakelse av slike gjennomføringsbestemmelser bør Kommisjonen bistås av en rådgivende komité sammensatt av representanter for medlemsstatene som fastsatt i artikkel 23 -

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Virkeområde

1. Med forbehold for artikkel 4 nr. 5 og artikkel 22 får denne forordning anvendelse på alle foretakssammenslutninger av fellesskapsdimensjon som definert i denne artikkel.

2. En foretakssammenslutning er av fellesskapsdimensjon når

   1. alle berørte foretak til sammen har en samlet omsetning på verdensmarkedet på mer enn 5 milliarder euro, og

   2. minst to av de berørte foretak enkeltvis har en samlet omsetning i Fellesskapet på mer enn 250 millioner euro,

      med mindre hvert av de berørte foretak oppnår mer enn to tredeler av sin samlede omsetning i Fellesskapet i én og samme medlemsstat.

3. En foretakssammenslutning som ikke oppnår terskelverdiene fastsatt i nr. 2, er av fellesskapsdimensjon når

   1. alle berørte foretak til sammen har en samlet omsetning på verdensmarkedet på mer enn 2,5 milliarder euro,

   2. alle berørte foretak til sammen har en samlet omsetning i hver enkelt av minst tre medlemsstater på mer enn 100 millioner euro,

   3. minst to av de berørte foretak enkeltvis har en samlet omsetning i hver enkelt av minst tre medlemsstater som omhandlet i bokstav b), på mer enn 25 millioner euro, og

   4. minst to av de berørte foretak enkeltvis har en samlet omsetning i Fellesskapet på mer enn 100 millioner euro,

      med mindre hvert av de berørte foretak oppnår mer enn to tredeler av sin samlede omsetning i Fellesskapet i én og samme medlemsstat.

4. På grunnlag av statistiske opplysninger som medlemsstatene regelmessig oversender, skal Kommisjonen innen 1. juli 2009 framlegge rapport for Rådet om gjennomføringen av terskelverdiene og kriteriene i nr. 2 og 3, og den kan eventuelt framlegge forslag i henhold til nr. 5.

5. I forbindelse med rapporten nevnt i nr. 4 og etter forslag fra Kommisjonen kan Rådet med kvalifisert flertall endre terskelverdiene og kriteriene nevnt i nr. 3.

Artikkel 2

Vurdering av foretakssammenslutninger

1. Foretakssammenslutninger som omfattes av denne forordning, skal vurderes i samsvar med forordningens mål og følgende bestemmelser slik at det kan fastslås om de er forenlige med det felles marked.

   Kommisjonen skal i sin vurdering ta hensyn til

   1. nødvendigheten av å opprettholde og utvikle effektiv konkurranse på det felles marked, blant annet på bakgrunn av strukturen på alle de berørte markeder og faktisk eller mulig konkurranse fra foretak i eller utenfor Fellesskapet,

   2. de berørte foretaks markedsstilling og deres økonomiske og finansielle styrke, leverandørenes og brukernes valgmuligheter og deres tilgang til forsyningskilder eller markeder, juridiske eller faktiske adgangsbegrensninger, utviklingen i tilbud og etterspørsel for de aktuelle varer og tjenester, mellomforbrukernes og sluttforbrukernes interesser, og den tekniske og økonomiske utvikling, forutsatt at den er til fordel for forbrukerne og ikke er til hinder for konkurransen.

2. En foretakssammenslutning som ikke i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse på det felles marked eller i en vesentlig del av det, særlig som et resultat av at en dominerende stilling skapes eller styrkes, skal erklæres forenlig med det felles marked.

3. En foretakssammenslutning som i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse på det felles marked eller i en vesentlig del av det, særlig som et resultat av at en dominerende stilling skapes eller styrkes, skal erklæres uforenlig med det felles marked.

4. I den utstrekning opprettelsen av et fellesforetak som utgjør en foretakssammenslutning i henhold til artikkel 3, har til formål eller virkning å samordne fortsatt uavhengige foretaks konkurransemessige atferd, skal denne samordning vurderes etter kriteriene i traktatens artikkel 81 nr. 1 og 3 med sikte på å fastslå om transaksjonen er forenlig med det felles marked.

5. Ved vurderingen skal Kommisjonen særlig ta hensyn til

   • om to eller flere morselskaper fortsatt i betydelig grad er virksomme på det samme markedet som fellesforetaket eller på et marked i et tidligere eller senere ledd i omsetningskjeden eller på et tilgrensende marked,

   • om samordningen, som er en direkte følge av opprettelsen av fellesforetaket, gir de berørte foretak mulighet til å hindre konkurransen for en betydelig del av de aktuelle varer og tjenester.

Artikkel 3

Definisjon av foretakssammenslutning

1. En foretakssammenslutning skal anses for å foreligge når en varig endring av kontrollen følger av at

   1. to eller flere tidligere uavhengige foretak eller deler av slike foretak fusjonerer, eller

   2. en eller flere personer som allerede kontrollerer minst ett foretak, eller ett eller flere foretak, gjennom kjøp av verdipapirer eller aktiva, ved avtale eller på annen måte direkte eller indirekte helt eller delvis overtar kontrollen over ett eller flere andre foretak.

2. Kontroll oppnås gjennom rettigheter, avtaler eller andre midler som enkeltvis eller sammen, de faktiske eller juridiske forhold tatt i betraktning, gir mulighet til å utøve avgjørende innflytelse over et foretaks virksomhet, særlig:

   1. eiendomsrett eller bruksrett til et foretaks samlede aktiva eller deler av dem,

   2. rettigheter eller avtaler som gir avgjørende innflytelse på et foretaks organer med hensyn til deres sammensetning, stemmegivning eller vedtak.

3. Kontroll oppnås av personer eller foretak som

   1. er innehavere av slike rettigheter eller har rettigheter i henhold til slike avtaler, eller

   2. uten å være innehavere av slike rettigheter eller å ha rettigheter i henhold til slike avtaler, kan utøve de rettigheter som følger av dem.

4. Når det opprettes et fellesforetak som på varig grunnlag ivaretar alle funksjoner som hører inn under en uavhengig økonomisk enhet, foreligger det en foretakssammenslutning i henhold til nr. 1 bokstav b).

5. Det foreligger ikke en foretakssammenslutning når

   1. kredittinstitusjoner, andre finansinstitusjoner eller forsikringsselskaper hvis normale virksomhet omfatter transaksjoner og omsetning av verdipapirer på egne eller andres vegne, midlertidig eier andeler som de har ervervet i et foretak med sikte på videresalg, forutsatt at de ikke utøver den stemmerett som er knyttet til andelene med sikte på å bestemme foretakets konkurransemessige atferd, eller forutsatt at de utøver slik stemmerett bare for å forberede enten salget av hele eller deler av foretaket eller dets aktiva, eller salget av andelene, og at salget finner sted innen ett år etter at andelene ble ervervet; denne fristen kan forlenges av Kommisjonen på anmodning dersom institusjonene eller selskapene godtgjør at de ikke har hatt rimelig mulighet til å selge innen den fastsatte fristen,

   2. kontrollen overtas av en person som har fullmakt fra en offentlig myndighet i henhold til en medlemsstats lovgivning om avvikling, konkurs, insolvens, betalingsstans, akkord eller en lignende framgangsmåte,

   3. transaksjonene nevnt i nr. 1 bokstav b) gjennomføres av et finansielt holdingselskap som omhandlet i artikkel 5 nr. 3 i fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om årsregnskapene for visse selskapsformer( 17), forutsatt at holdingselskapet utøver den stemmerett som er knyttet til de andeler det har ervervet i et foretak, særlig når det gjelder utnevnelse av medlemmer av foretakets ledelses- og kontrollorganer, bare for å sikre investeringenes fulle verdi, og ikke for direkte eller indirekte å bestemme foretakets konkurransemessige atferd.

Artikkel 4

Forhåndsmelding om foretakssammenslutninger og henvisning før melding på anmodning fra melderne

1. Foretakssammenslutninger av fellesskapsdimensjon som nevnt i denne forordning skal meldes til Kommisjonen før de gjennomføres og etter inngåelse av avtalen, offentliggjøring av overtakelsestilbudet eller ervervelse av en kontrollerende andel.

   Melding kan også gis når de berørte foretak kan godtgjøre overfor Kommisjonen at de i god tro har til hensikt å inngå en avtale eller, når det gjelder et offentlig overtakelsestilbud, når de har erklært offentlig at de har til hensikt å gi et slikt tilbud, forutsatt at avtalen de akter å inngå eller tilbudet de akter å gi fører til en foretakssammenslutning av fellesskapsdimensjon.

   I denne forordning skal begrepet «meldt foretakssammenslutning» også omfatte planlagte foretakssammenslutninger som meldes i henhold til annet ledd. I nr. 4 og 5 i denne artikkel skal begrepet «foretakssammenslutning» omfatte planlagte foretakssammenslutninger som omhandlet i annet ledd.

2. En foretakssammenslutning som gjennomføres ved fusjon i henhold til artikkel 3 nr. 1 bokstav a) eller ved overtakelse av felles kontroll i henhold til artikkel 3 nr. 1 bokstav b), skal meldes i fellesskap av partene i fusjonen eller av dem som overtar felles kontroll. I andre tilfeller skal melding gis av den person eller det foretak som helt eller delvis overtar kontroll over ett eller flere foretak.

3. Dersom Kommisjonen fastslår at en meldt foretakssammenslutning kommer inn under denne forordning, skal den offentliggjøre at melding er gitt, og samtidig oppgi de berørte foretaks navn, deres opprinnelsesstat, sammenslutningens art og hvilke økonomiske sektorer som er berørt. Kommisjonen skal ta hensyn til foretakenes rettmessige interesse av å bevare sine forretningshemmeligheter.

4. Før melding om en foretakssammenslutning i henhold til nr. 1, kan personene eller foretakene nevnt i nr. 2 gjennom en grunngitt erklæring underrette Kommisjonen om at foretakssammenslutningen i betydelig grad kan påvirke konkurransen på et marked i en medlemsstat som har alle kjennetegn på et separat marked, og derfor helt eller delvis bør undersøkes av vedkommende medlemsstat.

   Kommisjonen skal omgående videresende denne erklæring til alle medlemsstater. Den medlemsstat som omhandles i den grunngitte erklæringen skal innen en frist på 15 virkedager etter at erklæringen er mottatt, meddele om den samtykker i henvisningen eller ikke. Dersom medlemsstaten ikke har truffet en beslutning innen fristen, skal den anses for å ha samtykket.

   Med mindre denne medlemsstat har motsatt seg det, kan Kommisjonen, når den anser at et slikt separat marked foreligger og at konkurransen på det markedet kan bli betydelig påvirket av foretakssammenslutningen, beslutte å henvise hele saken eller en del av den til vedkommende myndigheter i den berørte medlemsstat med sikte på anvendelse av denne stats nasjonale konkurranselovgivning.

   Vedtaket om å henvise eller ikke henvise saken i samsvar med tredje ledd skal gjøres innen en frist på 25 virkedager regnet fra den dag Kommisjonen mottok den begrunnede erklæringen. Kommisjonen skal underrette de øvrige medlemsstater og de berørte personer eller foretak om sitt vedtak. Dersom Kommisjonen ikke har gjort vedtak innen fristen, skal den anses for å ha gjort vedtak om å henvise saken i samsvar med erklæringen fra de berørte personer eller foretak.

   Dersom Kommisjonen vedtar, eller i henhold til tredje og fjerde ledd skal anses for å ha vedtatt å henvise hele saken, skal det ikke gis melding i henhold til nr. 1, og den nasjonale konkurranselovgivning får anvendelse. Artikkel 9 nr. 6-9 får tilsvarende anvendelse.

5. Når det gjelder foretakssammenslutninger som definert i artikkel 3 som ikke er av fellesskapsdimensjon som definert i artikkel 1, og som kan undersøkes i henhold til den nasjonale konkurranselovgivning i minst tre medlemsstater, kan personer eller foretak som nevnt i nr. 2, før melding til vedkommende myndigheter, gjennom en grunngitt erklæring underrette Kommisjonen om at foretakssammenslutningen bør undersøkes av Kommisjonen.

   Kommisjonen skal umiddelbart videresende denne erklæring til alle medlemsstater.

   Medlemsstater som har kompetanse til å undersøke foretakssammenslutningen i henhold til sin nasjonale konkurranselovgivning, kan innen en frist på 15 virkedager etter at de har mottatt den grunngitte erklæringen meddele at de ikke samtykker i at saken henvises.

   Dersom minst én slik medlemsstat har meddelt at den ikke samtykker i dette i samsvar med tredje ledd innen fristen på 15 virkedager, skal saken ikke henvises. Kommisjonen skal umiddelbart underrette alle medlemsstater og berørte personer eller foretak om dette.

   Dersom ingen medlemsstat har meddelt at den ikke samtykker i dette i samsvar med tredje ledd innen fristen på 15 virkedager, skal foretakssammenslutningen anses for å være av fellesskapsdimensjon og meldes til Kommisjonen i samsvar med nr. 1 og 2. I så fall skal ingen medlemsstat anvende sin nasjonale konkurranselovgivning på foretakssammenslutningen.

6. Kommisjonen skal senest 1. juli 2009 framlegge rapport for Rådet om gjennomføringen av nr. 4 og 5. På grunnlag av denne rapporten og etter forslag fra Kommisjonen kan Rådet med kvalifisert flertall endre bestemmelsene i nr. 4 og 5.

Artikkel 5

Beregning av omsetning

1. Samlet omsetning i henhold til denne forordning skal omfatte alle beløp som følger av de berørte foretaks salg av varer og yting av tjenester som inngår i foretakenes ordinære virksomhet i løpet av det siste regnskapsår, etter fradrag av salgsrabatter, merverdiavgift og andre avgifter med direkte tilknytning til omsetningen. Et berørt foretaks samlede omsetning skal ikke omfatte transaksjoner mellom foretakene nevnt i nr. 4.

   Omsetning på fellesskapsplan eller i en medlemsstat skal omfatte salg av varer og yting av tjenester til foretak eller forbrukere i henholdsvis Fellesskapet og den aktuelle medlemsstat.

2. Dersom en foretakssammenslutning består i ervervelse av deler av ett eller flere foretak, enten de er rettssubjekter eller ikke, skal det, som unntak fra nr. 1, for selgerens eller selgernes vedkommende bare tas hensyn til omsetningen for de deler som inngår i foretakssammenslutningen.

   Dersom det innenfor et tidsrom på to år gjennomføres to eller flere transaksjoner som nevnt i første ledd mellom de samme personer eller foretak, skal dette likevel betraktes som én og samme foretakssammenslutning, med virkning fra den dag den siste transaksjonen finner sted.

3. I stedet for omsetning skal brukes:

   1. for kredittinstitusjoner og andre finansinstitusjoner, summen av følgende inntekter som definert i rådsdirektiv 86/635/EØF( 18), eventuelt etter fradrag av merverdiavgift og andre skatter og avgifter som er direkte knyttet til slike inntekter:

      1. renteinntekter og lignende inntekter,

      2. inntekter av verdipapirer:

         • inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning,

         • inntekter av eierinteresser,

         • inntekter av andeler i tilknyttede foretak,

      3. provisjonsinntekter,

      4. nettoinntekter fra finansielle operasjoner,

      5. andre driftsinntekter.

      En kredittinstitusjons eller finansinstitusjons omsetning innenfor Fellesskapet eller i en medlemsstat skal omfatte de inntekter, som definert ovenfor, som oppebæres av nevnte institusjons filial eller avdeling etablert i Fellesskapet eller den aktuelle medlemsstat,

   2. for forsikringsforetak, verdien av tegnede bruttopremier, som skal omfatte alle innbetalte og utestående beløp i forbindelse med forsikringsavtaler tegnet av eller på vegne av forsikringsforetakene, herunder utgående gjenforsikringspremier, etter fradrag av skatter og parafiskale avgifter som oppkreves på grunnlag av individuelle premiebeløp eller samlet premiemengde; når det gjelder artikkel 1 nr. 2 bokstav b) og nr. 3 bokstav b), c) og d) og siste del av nr. 2 og 3, skal det tas hensyn til bruttopremier innbetalt av henholdsvis valutainnlendinger i Fellesskapet og valutainnlendinger i en medlemsstat.

4. Med forbehold for nr. 2 skal et berørt foretaks samlede omsetning i henhold til denne forordning beregnes ved å legge sammen omsetningen for:

   1. det berørte foretak,

   2. foretak der det berørte foretak direkte eller indirekte

      1. eier mer enn halvparten av kapitalen eller driftskapitalen, eller

      2. har rett til å utøve mer enn halvparten av stemmerettene, eller

      3. kan utnevne mer enn halvparten av medlemmene i foretakets kontrollorgan eller administrasjonsorgan eller i de organer som rettslig representerer foretaket, eller

      4. har rett til å lede foretakets forretninger,

   3. foretak som i et berørt foretak har rettigheter eller innflytelse som nevnt i bokstav b),

   4. foretak der et foretak som er nevnt i bokstav c), har rettigheter eller innflytelse som nevnt i bokstav b),

   5. foretak der to eller flere foretak som er nevnt i bokstav a)-d), i fellesskap har rettigheter eller innflytelse som nevnt i bokstav b).

5. Dersom foretak som deltar i en sammenslutning i fellesskap har rettigheter eller innflytelse som nevnt i nr. 4 bokstav b), skal det ved beregning av de berørte foretaks samlede omsetning i henhold til denne forordning

   1. ikke tas hensyn til omsetning fra salg av varer eller yting av tjenester mellom fellesforetaket og hvert av de berørte foretak eller ethvert annet foretak som er tilknyttet ett av dem, som definert i nr. 4 bokstav b)-e),

   2. tas hensyn til omsetning fra salg av varer eller yting av tjenester mellom fellesforetaket og et tredje foretak. Denne omsetningen skal fordeles likt mellom de berørte foretak.

Artikkel 6

Behandling av meldingen og innledning av saksbehandlingen

1. Kommisjonen skal behandle meldingen så snart den har mottatt den.

   1. Dersom Kommisjonen trekker den konklusjon at en meldt foretakssammenslutning ikke kommer inn under denne forordning, skal den fastslå dette i et vedtak.

   2. Dersom Kommisjonen fastslår at en meldt foretakssammenslutning, til tross for at den kommer inn under denne forordning, ikke reiser alvorlig tvil med hensyn til dens forenlighet med det felles marked, skal den vedta ikke å motsette seg sammenslutningen, og erklære den forenlig med det felles marked.

      Et vedtak der det erklæres at en foretakssammenslutning er forenlig med det felles marked skal anses for å omfatte begrensninger som er direkte knyttet til og er nødvendige for gjennomføringen av foretakssammenslutningen.

   3. Med forbehold for nr. 2 skal Kommisjonen dersom den fastslår at en meldt foretakssammenslutning kommer inn under denne forordning og reiser alvorlig tvil med hensyn til om den er forenlig med det felles marked, vedta å innlede saksbehandlingen. Med forbehold for artikkel 9 skal slik saksbehandling avsluttes ved et vedtak i henhold til artikkel 8 nr. 1-4, med mindre de berørte foretak på en tilfredsstillende måte har godtgjort overfor Kommisjonen at de har avbrutt foretakssammenslutningen.

2. Dersom Kommisjonen fastslår at en meldt foretakssammenslutning etter endringer foretatt av de berørte foretak ikke lenger reiser alvorlig tvil i henhold til nr. 1 bokstav c), skal den erklære foretakssammenslutningen forenlig med det felles marked i henhold til nr. 1 bokstav b).

   Kommisjonen kan knytte vilkår og forpliktelser til vedtak som den gjør i henhold til nr. 1 bokstav b), for å sikre at de berørte foretak oppfyller de forpliktelser de har påtatt seg overfor Kommisjonen for å gjøre foretakssammenslutningen forenlig med det fellesmarked

3. Kommisjonen kan tilbakekalle det vedtak den har gjort i henhold til nr. 1 bokstav a) eller b) dersom

   1. vedtaket er basert på uriktige opplysninger og et av de berørte foretak er ansvarlig for dette, eller dersom erklæringen er oppnådd ved bedrag,

      eller

   2. de berørte foretak bryter en forpliktelse knyttet til vedtaket.

4. I tilfellene nevnt i nr. 3 kan Kommisjonen gjøre vedtak i henhold til nr. 1 uten å være bundet av fristene nevnt i artikkel 10 nr. 1.

5. Kommisjonen skal umiddelbart underrette de berørte foretak og vedkommende myndigheter i medlemsstatene om sitt vedtak.

Artikkel 7

Utsettelse av foretakssammenslutninger

1. En foretakssammenslutning som er av fellesskapsdimensjon som definert i artikkel 1, eller som skal undersøkes av Kommisjonen i henhold til artikkel 4 nr. 5, skal ikke gjennomføres før den er meldt eller før den er erklært forenlig med det felles marked ved et vedtak i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b), artikkel 8 nr. 1 eller 2 eller på grunnlag av en formodning i henhold til artikkel 10 nr. 6.

2. Nr. 1 skal ikke være til hinder for gjennomføring av et offentlig overtakelsestilbud eller en rekke transaksjoner med verdipapirer, herunder slike som kan konverteres til andre verdipapirer som kan omsettes på et marked som en fondsbørs, der kontrollen omhandlet i artikkel 3 er ervervet fra flere selgere, dersom

   1. foretakssammenslutningen umiddelbart meldes til Kommisjonen i samsvar med artikkel 4, og

   2. erververen ikke utøver den stemmerett som er knyttet til de aktuelle verdipapirene, eller at vedkommende gjør dette bare for å sikre sine investeringers fulle verdi på grunnlag av et unntak innrømmet av Kommisjonen i henhold til nr. 3.

3. Kommisjonen kan på anmodning innrømme unntak fra forpliktelsene nevnt i nr. 1 eller 2. Anmodningen om unntak skal være grunngitt. Når Kommisjonen treffer avgjørelse i forbindelse med anmodningen, skal den ta hensyn til bl.a. de virkninger en utsettelse kan ha for ett eller flere av foretakene som berøres av sammenslutningen eller for tredjemann, og den trussel foretakssammenslutningen kan utgjøre mot konkurransen. Det kan knyttes vilkår og forpliktelser til unntaket for å sikre effektiv konkurranse. Det kan søkes om og innrømmes unntak til enhver tid, også før meldingen og etter transaksjonen.

4. Gyldigheten av transaksjoner som er gjennomført i strid med nr. 1, skal være avhengig av vedtak i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b) eller artikkel 8 nr. 1, 2 eller 3, eller av en formodning i henhold til artikkel 10 nr. 6.

   Denne artikkel får imidlertid ingen virkning på gyldigheten av transaksjoner med verdipapirer, herunder slike som kan konverteres til andre verdipapirer som kan omsettes på et marked som en fondsbørs, med mindre kjøper og selger vet eller burde vite at transaksjonen er gjennomført i strid med nr. 1.

Artikkel 8

Kommisjonens beslutningsmyndighet

1. Dersom Kommisjonen fastslår at en meldt foretakssammenslutning oppfyller vilkåret i artikkel 2 nr. 2 og, i tilfellene omhandlet i artikkel 2 nr. 4, kriteriene i traktatens artikkel 81 nr. 3, skal den gjøre et vedtak der det erklæres at sammenslutningen er forenlig med det felles marked.

   Vedtaket der det erklæres at sammenslutningen er forenlig med det felles marked, skal anses for å omfatte begrensninger som er direkte knyttet til og nødvendige for sammenslutningens gjennomføring.

2. Dersom Kommisjonen fastslår at en meldt foretakssammenslutning etter at de berørte foretak har foretatt endringer oppfyller kriteriet i artikkel 2 nr. 2 og, i tilfellene omhandlet i artikkel 2 nr. 4, kriteriene i traktatens artikkel 81 nr. 3, skal den gjøre et vedtak der det erklæres at sammenslutningen er forenlig med det felles marked.

   Kommisjonen kan knytte vilkår og forpliktelser til vedtaket for å sikre at de berørte foretak oppfyller forpliktelser de har påtatt seg overfor Kommisjonen for å gjøre foretakssammenslutningen forenlig med det felles marked.

   Vedtaket der det erklæres at sammenslutningen er forenlig med det felles marked, skal anses for å omfatte begrensninger som er direkte knyttet til og nødvendige for sammenslutningens gjennomføring.

3. Dersom Kommisjonen fastslår at en foretakssammenslutning oppfyller kriteriet i artikkel 2 nr. 3 eller, i tilfellene omhandlet i artikkel 2 nr. 4, ikke oppfyller kriteriene i traktatens artikkel 81 nr. 3, skal den gjøre et vedtak der det erklæres at sammenslutningen er uforenlig med det felles marked.

4. Dersom Kommisjonen fastslår at en foretakssammenslutning

   1. allerede er gjennomført og erklært uforenlig med det felles marked, eller

   2. er gjennomført i strid med et vilkår knyttet til et vedtak gjort i henhold til nr. 2, der det fastslås at sammenslutningen, dersom vilkåret ikke oppfylles, skal oppfylle kriteriet i artikkel 2 nr. 3 eller, i tilfellene omhandlet i artikkel 2 nr. 4, ikke oppfyller kriteriene i traktatens artikkel 81 nr. 3,

      kan Kommisjonen

      • kreve at de berørte foretak oppløser foretakssammenslutningen, særlig ved å oppløse fusjonen eller selge alle ervervede aksjer eller aktiva for å gjenopprette situasjonen som forelå før gjennomføringen av foretakssammenslutningen. Dersom det ikke er mulig å gjenopprette situasjonen som forelå før gjennomføringen ved å oppløse foretakssammenslutningen, kan Kommisjonen vedta andre egnede tiltak for i størst mulig utstrekning å gjenopprette situasjonen,

      • pålegge andre egnede tiltak for å sikre at de berørte foretak oppløser foretakssammenslutningen eller treffer andre tiltak for å gjenopprette situasjonen i samsvar med Kommisjonens vedtak.

      I tilfeller som omfattes av første ledd bokstav a), kan slike tiltak pålegges enten ved et vedtak i henhold til nr. 3 eller ved et særskilt vedtak.

5. Kommisjonen kan treffe egnede midlertidige tiltak for å gjenopprette eller opprettholde effektiv konkurranse dersom en foretakssammenslutning

   1. er gjennomført i strid med artikkel 7, og det ennå ikke er gjort vedtak om foretakssammenslutningen er forenlig med det felles marked,

   2. er gjennomført i strid med et vilkår knyttet til et vedtak gjort i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b) eller nr. 2 i denne artikkel,

   3. allerede er gjennomført og erklært uforenlig med det felles marked.

6. Kommisjonen kan tilbakekalle et vedtak gjort i henhold til nr. 1 eller 2 dersom

   1. erklæringen om forenlighet er basert på uriktige opplysninger og et av de berørte foretak er ansvarlig for dette, eller dersom erklæringen er oppnådd ved bedrag, eller

   2. de berørte foretak ikke overholder en forpliktelse knyttet til vedtaket.

7. Kommisjonen kan gjøre et vedtak i henhold til nr. 1-3 uten å være bundet av fristene nevnt i artikkel 10 nr. 3, i tilfeller der

   1. den fastslår at en foretakssammenslutning er gjennomført

      1. i strid med et vilkår knyttet til et vedtak gjort i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b), eller

      2. i strid med et vilkår knyttet til et vedtak gjort i henhold til nr. 2 og i samsvar med artikkel 10 nr. 2, der det fastslås at det, dersom vilkåret ikke oppfylles, vil oppstå alvorlig tvil med hensyn til om foretakssammenslutningen er forenlig med det felles marked, eller

   2. et vedtak er tilbakekalt i henhold til nr. 6.

8. Kommisjonen skal umiddelbart underrette de berørte foretak og vedkommende myndigheter i medlemsstatene om sitt vedtak.

Artikkel 9

Henvisning til vedkommende myndigheter i medlemsstatene

1. Kommisjonen kan henvise en meldt foretakssammenslutning til vedkommende myndigheter i den berørte medlemsstat ved et vedtak som umiddelbart skal meddeles de berørte foretak og vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene på vilkårene nevnt nedenfor.

2. Innen 15 virkedager etter at den har mottatt kopi av meldingen kan en medlemsstat av eget tiltak eller på oppfordring fra Kommisjonen underrette Kommisjonen, som skal underrette de berørte foretak, om at

   1. det er fare for at en foretakssammenslutning i betydelig grad vil påvirke konkurransen på et marked i denne medlemsstat som har alle kjennetegn på et separat marked, eller

   2. en foretakssammenslutning påvirker konkurransen på et marked i denne medlemsstat som har alle kjennetegn på et separat marked, og som ikke utgjør en vesentlig del av det felles marked.

3. Dersom Kommisjonen etter vurdering av markedet for de aktuelle varer eller tjenester og det geografiske referansemarked i henhold til nr. 7, mener at det foreligger et slikt separat marked og en slik fare, skal den enten

   1. selv behandle saken i samsvar med denne forordning, eller

   2. henvise hele saken eller en del av den til vedkommende myndigheter i den berørte medlemsstat med sikte på anvendelse av denne statens nasjonale konkurranselovgivning.

      Dersom Kommisjonen derimot mener at det ikke foreligger et slikt separat marked eller en slik fare, skal den gjøre vedtak om dette rettet til den berørte medlemsstat, og den skal selv behandle saken i samsvar med denne forordning.

      I tilfeller der en medlemsstat underretter Kommisjonen i henhold til nr. 2 bokstav b) om at en foretakssammenslutning påvirker konkurransen på et separat marked på medlemsstatens territorium som ikke utgjør en vesentlig del av det felles marked, skal Kommisjonen henvise hele saken eller en del av den som gjelder dette separate marked, dersom den anser at et slikt separat marked påvirkes.

4. Et vedtak om å henvise eller avslå å henvise en sak i henhold til nr. 3 skal gjøres

   1. som en hovedregel innen fristen nevnt i artikkel 10 nr. 1 annet ledd dersom Kommisjonen ikke har innledet en saksbehandling i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b), eller

   2. innen 65 virkedager etter at foretakssammenslutningen er meldt dersom Kommisjonen har innledet en saksbehandling i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav c), uten å ha tatt forberedende skritt til å vedta nødvendige tiltak i samsvar med artikkel 8 nr. 2, 3 eller 4 med sikte på å opprettholde eller gjenopprette effektiv konkurranse på det aktuelle markedet.

5. Dersom Kommisjonen til tross for en påminnelse fra den berørte medlemsstat ikke har gjort vedtak om å henvise eller avslå å henvise saken i samsvar med nr. 3 eller tatt forberedende skritt som nevnt i nr. 4 bokstav b) innen fristen på 65 virkedager nevnt i nr. 4 bokstav b), skal Kommisjonen anses for å ha vedtatt å henvise saken til den berørte medlemsstat i samsvar med nr. 3 bokstav b).

6. Vedkommende myndigheter i den berørte medlemsstat skal snarest mulig gjøre vedtak i saken.

   Innen 45 virkedager etter at Kommisjonen har henvist saken skal vedkommende myndighet i den berørte medlemsstat underrette de berørte foretak om resultatet av den foreløpige konkurransevurderingen og om hvilke ytterligere tiltak den eventuelt akter å treffe. Den berørte medlemsstat kan unntaksvis forlenge denne fristen dersom de berørte foretak ikke har sendt den de nødvendige opplysninger i henhold til medlemsstatens nasjonale konkurranselovgivning.

   Dersom melding kreves i henhold til nasjonal lovgivning, skal de 45 virkedagene regnes fra og med første virkedag etter den dag da vedkommende myndighet i den berørte medlemsstat mottok en fullstendig melding.

7. Det geografiske referansemarked er området der de berørte foretak deltar i tilbud og etterspørsel av varer og tjenester, der konkurranseforholdene er tilstrekkelig ensartet, og som kan holdes atskilt fra tilgrensende områder særlig fordi konkurranseforholdene er merkbart forskjellige på disse områdene. Ved denne vurderingen skal det særlig tas hensyn til de aktuelle varenes og tjenestenes art og egenskaper, eventuelle adgangsbegrensninger eller forbrukerpreferanser, betydelige forskjeller i foretakenes markedsandeler eller vesentlige prisforskjeller mellom dette område og tilgrensende områder.

8. Ved anvendelse av denne artikkel skal den berørte medlemsstat treffe bare de tiltak som er absolutt nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette effektiv konkurranse på det berørte markedet.

9. I samsvar med de relevante bestemmelser i traktaten kan en medlemsstat prøve et vedtak for Domstolen, og særlig anmode om anvendelse av traktatens artikkel 243 med sikte på å anvende nasjonal konkurranselovgivning.

Artikkel 10

Frister for innledning av saksbehandlingen og for vedtak

1. Med forbehold for artikkel 6 nr. 4 skal vedtak i henhold til artikkel 6 nr. 1 gjøres innen 25 virkedager. Fristen skal løpe fra første virkedag etter at meldingen er mottatt eller, dersom opplysningene som skal gis sammen med meldingen er ufullstendige, fra første virkedag etter at fullstendige opplysninger er mottatt.

   Fristen skal forlenges til 35 virkedager dersom Kommisjonen mottar en anmodning fra en medlemsstat i samsvar med artikkel 9 nr. 2, eller dersom de berørte foretak påtar seg forpliktelser for å gjøre en foretakssammenslutning forenlig med det felles marked i henhold til artikkel 6 nr. 2.

2. Vedtak i henhold til artikkel 8 nr. 1 eller 2 om meldte foretakssammenslutninger skal gjøres så snart den alvorlige tvil nevnt i artikkel 6 nr. 1 bokstav c) er fjernet, særlig som følge av endringer foretatt av de berørte foretak, og senest innen den frist som er fastsatt i nr. 3.

3. Med forbehold for artikkel 8 nr. 7 skal vedtak i henhold til artikkel 8 nr. 1-3 om meldte foretakssammenslutninger gjøres senest innen 90 virkedager etter den dag saksbehandlingen innledes. Denne frist forlenges til 105 virkedager dersom de berørte foretak påtar seg forpliktelser i henhold til artikkel 8 nr. 2 annet ledd for å gjøre foretakssammenslutningen forenlig med det felles marked, med mindre disse forpliktelsene er foreslått mindre enn 55 virkedager etter at saksbehandlingen er innledet.

   Fristene fastsatt i første ledd forlenges også dersom melderne anmoder om det senest 15 virkedager etter at saksbehandling i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav c) ble innledet. Melderne kan framsette bare én slik anmodning. Fristene fastsatt i første ledd kan også når som helst etter at saksbehandlingen er innledet forlenges av Kommisjonen med meldernes samtykke. Samlet varighet av alle forlengelser i henhold til dette ledd skal ikke overstige 20 virkedager.

4. Fristene fastsatt i nr. 1 og 3 skal i unntakstilfeller avbrytes dersom Kommisjonen på grunn av omstendigheter som kan tilskrives et av de foretak som deltar i foretakssammenslutningen, har måttet kreve opplysninger ved et vedtak i henhold til artikkel 11 eller kreve en kontroll ved et vedtak i henhold til artikkel 13.

   Bestemmelsene i første ledd får også anvendelse på fristen fastsatt i artikkel 9 nr. 4 bokstav b).

5. Dersom Domstolen avsier en dom som helt eller delvis opphever et kommisjonsvedtak som er underlagt en frist fastsatt i denne artikkel, skal Kommisjonen undersøke foretakssammenslutningen på nytt med sikte på å gjøre et vedtak i henhold til artikkel 6 nr. 1.

   Foretakssammenslutningen skal undersøkes på nytt på bakgrunn av de aktuelle markedsvilkår.

   Melderne skal umiddelbart oversende en ny melding eller utfylle den opprinnelige melding dersom den opprinnelige melding er blitt ufullstendig på grunn av endringer i markedsvilkårene eller i de opplysninger som er gitt. Dersom det ikke har skjedd endringer, skal partene umiddelbart bekrefte dette.

   Fristene fastsatt i nr. 1 skal løpe fra den første virkedag etter at fullstendige opplysninger ble mottatt i en ny melding, en utfylt melding eller en bekreftelse i henhold til tredje ledd.

   Bestemmelsene i annet og tredje ledd får også anvendelse på tilfellene omhandlet i artikkel 6 nr. 4 og artikkel 8 nr. 7.

6. Dersom Kommisjonen ikke har gjort vedtak i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b) eller c) eller artikkel 8 nr. 1, 2 eller 3 innen fristene fastsatt i henholdsvis nr. 1 og 3, skal foretakssammenslutningen anses for å være erklært forenlig med det felles marked, med forbehold for artikkel 9.

Artikkel 11

Anmodning om opplysninger

1. For å utføre de oppgaver den er pålagt ved denne forordning, kan Kommisjonen, ved en enkel anmodning eller ved vedtak kreve at personer omhandlet i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) samt foretak og sammenslutninger av foretak framlegger alle nødvendige opplysninger.

2. Når Kommisjonen sender en enkel anmodning om opplysninger til en person, et foretak eller en sammenslutning av foretak, skal den angi det rettslige grunnlag for og formålet med anmodningen, angi hvilke opplysninger som kreves, fastsette fristen for framlegging av opplysningene samt angi sanksjonene fastsatt i artikkel 14 for framlegging av uriktige eller villedende opplysninger.

3. Når Kommisjonen ved vedtak krever at en person, et foretak eller en sammenslutning av foretak framlegger opplysninger, skal den angi det rettslige grunnlag for og formålet med anmodningen, angi hvilke opplysninger som kreves og fastsette fristen for framlegging av opplysningene. Den skal også vise til sanksjonene fastsatt i artikkel 14 samt vise til eller ilegge sanksjonene fastsatt i artikkel 15. Den skal videre vise til retten til å bringe vedtaket inn for Domstolen.

4. Foretakenes eiere eller deres representanter og, når det gjelder juridiske personer, selskaper eller foretak, eller sammenslutninger som ikke er juridiske personer, de personer som i henhold til lov eller vedtekter har fullmakt til å representere dem, skal gi de ønskede opplysninger på vegne av det berørte foretak. Personer med behørig fullmakt kan gi de ønskede opplysninger på vegne av sine klienter. Klientene har det fulle ansvar dersom opplysningene er ufullstendige, uriktige eller villedende.

5. Kommisjonen skal umiddelbart sende en kopi av alle vedtak som er gjort i henhold til nr. 3 til vedkommende myndigheter i den medlemsstat der vedkommende person har sitt bosted eller vedkommende foretak eller sammenslutning av foretak har sitt forretningskontor, og til vedkommende myndighet i den berørte medlemsstat. Dersom vedkommende myndighet i en medlemsstat uttrykkelig anmoder om det, skal Kommisjonen sende den en kopi av enkle anmodninger om opplysninger om en meldt foretakssammenslutning.

6. På Kommisjonens anmodning skal medlemsstatenes regjeringer og vedkommende myndigheter gi Kommisjonen alle opplysninger som er nødvendige for å utføre de oppgaver den er pålagt ved denne forordning.

7. For å utføre de oppgaver den er pålagt ved denne forordning, kan Kommisjonen innhente uttalelser fra enhver fysisk eller juridisk person som samtykker i det, for å samle inn opplysninger som gjelder gjenstanden for en undersøkelse. Når den innhenter uttalelser per telefon eller på annen elektronisk måte, skal Kommisjonen begynne med å opplyse om det rettslige grunnlag for og formålet med å innhente uttalelsen.

   Når Kommisjonen ikke innhenter uttalelsen i sine lokaler eller per telefon eller på annen elektronisk måte, skal den på forhånd underrette vedkommende myndighet i den medlemsstat der uttalelsen innhentes. Dersom vedkommende myndighet i denne medlemsstat anmoder om det, kan dennes tjenestemenn bistå Kommisjonens tjenestemenn og andre personer som har fullmakt fra Kommisjonen til å innhente uttalelsen.

Artikkel 12

Kontroller gjennomført av medlemsstatenes myndigheter

1. På anmodning fra Kommisjonen skal vedkommende myndigheter i medlemsstatene foreta de kontroller som Kommisjonen anser som nødvendige i henhold til artikkel 13 nr. 1, eller som den har pålagt ved vedtak i henhold til artikkel 13 nr. 4. Vedkommende myndigheters tjenestemenn i medlemsstatene som skal foreta disse kontrollene, samt de som har fått fullmakt eller er utpekt av dem, skal utøve sin myndighet i samsvar med nasjonal lovgivning.

2. På anmodning fra Kommisjonen eller vedkommende myndighet i den medlemsstat der kontrollen skal foretas, kan tjenestemenn og andre ledsagende personer som har fullmakt fra Kommisjonen bistå vedkommende myndigheters tjenestemenn.

Artikkel 13

Kommisjonens kontrollmyndighet

1. Kommisjonen kan, for å utføre de oppgaver den er pålagt ved denne forordning, foreta alle nødvendige kontroller i foretak og sammenslutninger av foretak.

2. De tjenestemenn og andre ledsagende personer som har fullmakt fra Kommisjonen til å gjennomføre en kontroll, skal ha rett til

   1. å få adgang til alle lokaler, eiendommer og transportmidler til foretak og sammenslutninger av foretak,

   2. å kontrollere bøker og andre forretningsdokumenter, uansett hvilket medium de er lagret på,

   3. å ta eller få alle former for kopier eller utdrag av slike bøker eller forretningsdokumenter,

   4. å forsegle alle forretningslokaler og bøker eller forretningsdokumenter i det tidsrom og i det omfang det er nødvendig for kontrollen,

   5. å anmode representanter for eller medarbeidere i foretak eller sammenslutninger av foretak om forklaringer om saksforhold eller dokumenter tilknyttet kontrollens gjenstand og formål og registrere svarene.

3. De tjenestemenn og andre ledsagende personer som har fullmakt fra Kommisjonen til å gjennomføre en kontroll, skal utøve sin myndighet etter framlegging av en skriftlig fullmakt der kontrollens gjenstand og formål oppgis, og der det vises til at sanksjonene fastsatt i artikkel 14 får anvendelse dersom de bøker eller forretningsdokumenter som kreves ikke framlegges i sin helhet, eller svarene på spørsmålene i henhold til nr. 2 i denne artikkel er uriktige eller villedende. I god tid før kontrollen skal Kommisjonen underrette vedkommende myndighet i den medlemsstat på hvis territorium kontrollen skal foretas, om kontrollen.

4. Foretak og sammenslutninger av foretak har plikt til å underkaste seg den kontroll som Kommisjonen har pålagt ved vedtak. Vedtaket skal angi kontrollens gjenstand og formål, fastsette hvilken dag kontrollen skal innledes og vise til sanksjonene fastsatt i artikkel 14 og 15 og til retten til å bringe vedtaket inn for Domstolen. Kommisjonen skal gjøre slike vedtak etter å ha rådspurt vedkommende myndighet i den medlemsstat på hvis territorium kontrollen skal foretas.

5. Tjenestemenn ved og personer som har fullmakt fra eller er utpekt av vedkommende myndighet i den medlemsstat på hvis territorium kontrollen skal foretas, skal etter anmodning fra denne myndighet eller Kommisjonen aktivt bistå tjenestemennene og andre ledsagende personer som har fullmakt fra Kommisjonen. For dette formål skal de ha den myndighet som er nevnt i nr. 2.

6. Når de tjenestemenn og andre ledsagende personer som har fullmakt fra Kommisjonen fastslår at et foretak motsetter seg en kontroll, herunder forsegling av forretningslokaler, bøker eller forretningsdokumenter, som er pålagt i henhold til denne artikkel, skal den berørte medlemsstat yte den bistand som er nødvendig for at de skal kunne gjennomføre kontrollen, og ved behov anmode om bistand fra politiet eller en tilsvarende myndighet.

7. Dersom bistanden nevnt i nr. 6 i henhold til nasjonal lovgivning krever tillatelse fra en rettsmyndighet, skal det søkes om slik tillatelse. Det kan også søkes om slik tillatelse som et forebyggende tiltak.

8. Når det søkes om tillatelse som nevnt i nr. 7, skal den nasjonale rettsmyndighet prøve om Kommisjonens vedtak er autentisk og at de planlagte tvangsmidler verken er vilkårlige eller går for langt i forhold til formålet med kontrollen. Når den prøver om tvangsmidlene står i forhold til formålet, kan den nasjonale rettsmyndighet direkte eller gjennom vedkommende myndighet i medlemsstaten anmode Kommisjonen om nærmere forklaringer om kontrollens gjenstand. Den nasjonale rettsmyndighet kan likevel verken prøve nødvendigheten av kontrollen eller kreve å få de opplysninger som finnes i Kommisjonens saksdokumenter. Det er Domstolens oppgave å prøve lovligheten av Kommisjonens vedtak.

Artikkel 14

Bøter

1. Kommisjonen kan ved vedtak ilegge personer nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b), foretak eller sammenslutninger av foretak bøter på opptil 1 % av den samlede omsetningen til det berørte foretak eller den berørte sammenslutning av foretak som definert i artikkel 5, dersom de forsettlig eller uaktsomt

   1. gir uriktige eller villedende opplysninger i en erklæring, bekreftelse, melding eller et tillegg til en melding i henhold til artikkel 4, artikkel 10 nr. 5 eller artikkel 22 nr. 3,

   2. gir uriktige eller villedende opplysninger som svar på en anmodning framsatt i henhold til artikkel 11 nr. 2,

   3. gir uriktige, ufullstendige eller villedende opplysninger som svar på en anmodning framsatt ved vedtak gjort i henhold til artikkel 11 nr. 3, eller unnlater å gi opplysninger innen den fastsatte fristen,

   4. ikke framlegger i sin helhet de bøker og andre forretningsdokumenter som kreves framlagt ved kontrollene i henhold til artikkel 13, eller nekter å underkaste seg en kontroll pålagt ved vedtak i henhold til artikkel 13 nr. 4,

   5. som svar på et spørsmål som er stilt i samsvar med artikkel 13 nr. 2 bokstav e)

      • gir et uriktig eller villedende svar,

      • unnlater å rette et uriktig, ufullstendig eller villedende svar gitt av en medarbeider, innen den frist Kommisjonen har fastsatt, eller

      • unnlater eller nekter å gi et fullstendig svar med hensyn til de faktiske forhold tilknyttet gjenstanden for og formålet med en kontroll pålagt ved vedtak i henhold til artikkel 13 nr. 4,

   6. har brutt forseglinger påsatt i samsvar med artikkel 13 nr. 2 bokstav d) av tjenestemenn eller andre ledsagende personer som har fullmakt fra Kommisjonen.

2. Kommisjonen kan ved vedtak ilegge personer nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) eller de berørte foretak bøter på opptil 10 % av det berørte foretaks samlede omsetning som definert i artikkel 5, dersom de forsettlig eller uaktsomt

   1. unnlater å melde en foretakssammenslutning i samsvar med artikkel 4 eller artikkel 22 nr. 3 før den gjennomføres, med mindre de uttrykkelig har fått tillatelse til dette i henhold til artikkel 7 nr. 2, eller ved vedtak i henhold til artikkel 7 nr. 3,

   2. gjennomfører en foretakssammenslutning i strid med artikkel 7,

   3. gjennomfører en foretakssammenslutning som er erklært uforenlig med det felles marked ved vedtak i henhold til artikkel 8 nr. 3, eller unnlater å treffe tiltak pålagt ved vedtak i henhold til artikkel 8 nr. 4 eller 5,

   4. unnlater å oppfylle et vilkår eller en forpliktelse pålagt ved vedtak i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b), artikkel 7 nr. 3 eller artikkel 8 nr. 2 annet ledd.

3. Ved fastsettelse av botens størrelse skal det tas hensyn til overtredelsens art, grovhet og varighet.

4. Bot som ilegges ved vedtak gjort i henhold til nr. 1, 2 og 3, er ikke straff.

Artikkel 15

Tvangsmulkter

1. Kommisjonen kan ved vedtak ilegge personer nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b), foretak eller sammenslutninger av foretak tvangsmulkter på opptil 5 % av den gjennomsnittlige daglige omsetningen til det berørte foretak eller den berørte sammenslutning av foretak som definert i artikkel 5, for hver virkedag fristen overskrides regnet fra den dag som er fastsatt i vedtaket, for å tvinge dem til

   1. å gi fullstendige og riktige opplysninger som Kommisjonen har anmodet om ved vedtak i henhold til artikkel 11 nr. 3,

   2. å underkaste seg en kontroll Kommisjonen har pålagt ved vedtak i henhold til artikkel 13 nr. 4,

   3. å overholde en forpliktelse pålagt ved vedtak i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b), artikkel 7 nr. 3 eller artikkel 8 nr. 2 annet ledd, eller

   4. å gjennomføre de tiltak som er pålagt dem ved vedtak i henhold til artikkel 8 nr. 4 eller 5.

2. personer nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b), foretak eller sammenslutninger av foretak har oppfylt den forpliktelse som tvangsmulkten ble ilagt for, kan Kommisjonen fastsette den endelige tvangsmulkten til et lavere beløp enn det som ville følge av det opprinnelige vedtak.

Artikkel 16

Domstolens kontroll

Domstolen skal ha full domsmyndighet i henhold til traktatens artikkel 229 til å kontrollere Kommisjonens vedtak om fastsettelse av bot eller tvangsmulkt; den kan oppheve, redusere eller forhøye boten eller tvangsmulkten.

Artikkel 17

Taushetsplikt

1. Opplysninger som innhentes ved anvendelse av bestemmelsene i denne forordning, skal brukes bare for anmodningens, undersøkelsens eller høringens formål.

2. Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 4 nr. 3, artikkel 18 og artikkel 20 skal Kommisjonen og vedkommende myndigheter i medlemsstatene, deres tjenestemenn og andre ansatte, andre personer som arbeider under disse myndigheters kontroll samt tjenestemenn og ansatte hos andre myndigheter i medlemsstatene ikke gi videre opplysninger som er innhentet ved gjennomføring av denne forordning, og som er av en slik art at de er undergitt taushetsplikt.

3. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 skal ikke være til hinder for å offentliggjøre generell informasjon eller oversikter som ikke inneholder opplysninger om bestemte foretak eller sammenslutninger av foretak.

Artikkel 18

Uttalelse fra parter og tredjemann

1. Kommisjonen skal, før den gjør vedtak i henhold til artikkel 6 nr. 3, artikkel 7 nr. 3, artikkel 8 nr. 2-6 samt artikkel 14 og 15, på hvert trinn i saksbehandlingen inntil den rådspør Den rådgivende komité, gi de berørte personer, foretak og sammenslutninger av foretak mulighet til å uttale seg om de innsigelser som er gjort mot dem.

2. Som unntak fra nr. 1 kan det gjøres midlertidig vedtak i henhold til artikkel 7 nr. 3 og artikkel 8 nr. 5 uten at de berørte personer, foretak eller sammenslutninger av foretak har fått mulighet til å uttale seg på forhånd, forutsatt at Kommisjonen gir dem mulighet til dette så snart som mulig etter å ha gjort vedtak.

3. Kommisjonen skal basere sitt vedtak bare på innsigelser som partene har hatt mulighet til å uttale seg om. Under saksbehandlingen skal retten til å forsvare seg være fullt ut sikret. Rett til dokumentinnsyn skal minst innrømmes de direkte berørte parter, med forbehold for foretakenes rettmessige interesse av å bevare sine forretningshemmeligheter.

4. I den utstrekning Kommisjonen eller vedkommende myndigheter i medlemsstatene anser det for nødvendig, kan de også la andre fysiske eller juridiske personer uttale seg. Fysiske eller juridiske personer som kan godtgjøre at de har en tilstrekkelig interesse, og særlig medlemmer av de berørte foretaks administrasjons- eller ledelsesorganer eller godkjente representanter for de berørte foretaks arbeidstakere skal, dersom de anmoder om det, ha rett til å uttale seg.

Artikkel 19

Kontakt med medlemsstatenes myndigheter

1. Kommisjonen skal innen tre virkedager sende vedkommende myndigheter i medlemsstatene kopier av meldinger og, så snart som mulig, kopier av de viktigste dokumentene den mottar eller utsteder i henhold til denne forordning. Slike dokumenter skal omfatte forpliktelser de berørte foretak påtar seg overfor Kommisjonen for å gjøre en foretakssammenslutning forenlig med det felles marked i henhold til artikkel 6 nr. 2 eller artikkel 8 nr. 2 annet ledd.

2. Kommisjonen skal gjennomføre den saksbehandling som er fastsatt i denne forordning i nær og løpende kontakt med vedkommende myndigheter i medlemsstatene, som skal ha rett til å framlegge merknader til saksbehandlingen. Ved anvendelse av artikkel 9 skal Kommisjonen innhente opplysninger fra vedkommende myndigheter i medlemsstatene som nevnt i artikkel 9 nr. 2, og gi dem mulighet til å uttale seg på hvert trinn av saksbehandlingen inntil Kommisjonen gjør vedtak i henhold til nr. 3 i nevnte artikkel; i den forbindelse skal vedkommende myndigheter ha rett til dokumentinnsyn.

3. En rådgivende komité for foretakssammenslutninger skal rådspørres før det gjøres vedtak i henhold til artikkel 8 nr. 1-6, artikkel 14 eller 15, med unntak av midlertidige vedtak gjort i henhold til artikkel 18 nr. 2.

4. Den rådgivende komité skal være sammensatt av representanter for vedkommende myndigheter i medlemsstatene. Hver medlemsstat skal utpeke en eller to representanter, som hver ved forfall kan erstattes av en annen representant. Minst en av representantene skal ha kompetanse innen konkurransesaker.

5. Den rådgivende komité skal rådspørres på et felles møte som Kommisjonen skal innkalle til og lede. Med innkallingen skal det for hver enkelt sak følge et sammendrag av saken med angivelse av de viktigste dokumentene og et foreløpig utkast til vedtak. Møtet skal finne sted tidligst ti virkedager etter at innkallingen er sendt. Kommisjonen kan i unntakstilfeller fastsette en kortere frist dersom dette er nødvendig for å hindre at foretak som deltar i en sammenslutning, påføres alvorlig skade.

6. Den rådgivende komité skal avgi en uttalelse om Kommisjonens utkast til vedtak, om nødvendig ved avstemning. Den rådgivende komité kan avgi uttalelse selv om enkelte medlemmer ikke er til stede og heller ikke er representert. Uttalelsen skal være skriftlig og vedlegges utkastet til vedtak. Kommisjonen skal ta størst mulig hensyn til komiteens uttalelse. Den skal underrette komiteen om på hvilken måte dens uttalelse er tatt hensyn til.

7. Kommisjonen skal formidle uttalelsen fra Den rådgivende komité, sammen med vedtaket, til dem vedtaket er rettet til. Den skal offentliggjøre uttalelsen sammen med vedtaket, idet det tas hensyn til foretakenes rettmessige interesse av å bevare sine forretningshemmeligheter.

Artikkel 20

Offentliggjøring av vedtak

1. Kommisjonen skal offentliggjøre vedtak gjort i henhold til artikkel 8 nr. 1-6, artikkel 14 og 15, med unntak av de midlertidige vedtak som er gjort i henhold til artikkel 18 nr. 2, sammen med uttalelsen fra Den rådgivende komité i Den europeiske unions tidende.

2. Ved offentliggjøringen skal partenes navn og vedtakets hovedinnhold oppgis; det skal tas hensyn til foretakenes rettmessige interesse av å bevare sine forretningshemmeligheter.

Artikkel 21

Anvendelse av forordningen og jurisdiksjon

1. Bare denne forordning får anvendelse på foretakssammenslutninger som definert i artikkel 3, og rådsforordning (EF) nr. 1/2003( 19), (EØF) nr. 1017/68( 20), (EØF) nr. 4056/86( 21) og (EØF) nr. 3975/87( 22) får ikke anvendelse unntatt på fellesforetak som ikke er av fellesskapsdimensjon og som har til formål eller virkning å samordne fortsatt uavhengige foretaks konkurransemessige atferd.

2. Med forbehold for Domstolens kontroll skal Kommisjonen ha enekompetanse til å gjøre vedtak etter denne forordning.

3. Medlemsstatene skal ikke anvende sin nasjonale lovgivning på en foretakssammenslutning av fellesskapsdimensjon.

   Første ledd berører ikke medlemsstatenes myndighet til å foreta de undersøkelser som er nødvendige for å anvende artikkel 4 nr. 4 eller artikkel 9 nr. 2, eller etter en henvisning i henhold til artikkel 9 nr. 3 første ledd bokstav b) eller artikkel 9 nr. 5 å treffe de tiltak som er absolutt nødvendige for å anvende artikkel 9 nr. 8.

4. Uten hensyn til nr. 2 og 3 kan medlemsstatene treffe egnede tiltak for å beskytte andre rettmessige interesser enn dem som er nevnt i denne forordning, dersom de er forenlige med de alminnelige prinsipper og andre bestemmelser i fellesskapsretten.

   Offentlig sikkerhet, mediemangfold og tilsynsregler skal anses som rettmessige interesser i henhold til første ledd.

   Enhver annen offentlig interesse skal meddeles Kommisjonen av den berørte medlemsstat, og godkjennes av Kommisjonen etter vurdering av om den er forenlig med de alminnelige prinsipper og andre bestemmelser i fellesskapsretten, før det kan treffes tiltak som nevnt ovenfor. Kommisjonen skal underrette den berørte medlemsstat om sitt vedtak innen 25 virkedager etter at meddelelse er gitt.

Artikkel 22

Henvisning til Kommisjonen

1. En eller flere medlemsstater kan anmode Kommisjonen om å undersøke enhver foretakssammenslutning som definert i artikkel 3, som ikke er av fellesskapsdimensjon som nevnt i artikkel 1, men som påvirker handelen mellom medlemsstater, og det er fare for at den i betydelig grad vil påvirke konkurransen på territoriet til den medlemsstat eller de medlemsstater som har framsatt anmodningen.

   En slik anmodning skal framsettes innen 15 virkedager etter den dag foretakssammenslutningen ble meldt, eller, dersom den ikke er meldingspliktig, etter den dag den på annen måte ble meddelt vedkommende medlemsstat.

2. Kommisjonen skal umiddelbart underrette vedkommende myndigheter i medlemsstatene og de berørte foretak om enhver anmodning den har mottatt i henhold til nr. 1.

   Enhver annen medlemsstat har rett til å slutte seg til den opprinnelige anmodningen innen en frist på 15 virkedager etter at den ble underrettet av Kommisjonen om den opprinnelige anmodning.

   Alle nasjonale frister som gjelder foretakssammenslutningen skal avbrytes til det etter framgangsmåten i denne artikkel er fastsatt hvor foretakssammenslutningen skal undersøkes. Så snart en medlemsstat har underrettet Kommisjonen og de berørte foretak om at den ikke ønsker å slutte seg til anmodningen, fortsetter de nasjonale frister å løpe.

3. Kommisjonen kan innen en frist på ti virkedager etter utløpet av fristen fastsatt i nr. 2 vedta å undersøke en foretakssammenslutning dersom den anser at sammenslutningen påvirker handelen mellom medlemsstatene og det er fare for at den i betydelig grad vil påvirke konkurransen på territoriet til den medlemsstat eller de medlemsstater som har framsatt anmodningen. Dersom Kommisjonen ikke gjør vedtak innen denne fristen, skal den anses for å ha vedtatt å undersøke foretakssammenslutningen i samsvar med anmodningen.

   Kommisjonen skal underrette alle medlemsstater og berørte foretak om sitt vedtak. Den kan kreve melding i samsvar med artikkel 4.

   Den eller de medlemsstater som har framsatt anmodningen, skal ikke lenger anvende sin nasjonale konkurranselovgivning på foretakssammenslutningen.

4. Når Kommisjonen undersøker en foretakssammenslutning i henhold til nr. 3, får artikkel 2, artikkel 4 nr. 2 og 3, artikkel 5, artikkel 6 og artikkel 8-21 anvendelse. Artikkel 7 får anvendelse i den utstrekning foretakssammenslutningen ikke er gjennomført på den dag Kommisjonen underretter de berørte foretak om at det er framsatt en slik anmodning.

   Dersom det ikke kreves melding i henhold til artikkel 4, skal fristen fastsatt i artikkel 10 nr. 1 for innledning av saksbehandlingen begynne å løpe første virkedag etter at Kommisjonen underretter det berørte foretak om at den i henhold til nr. 3 har vedtatt å undersøke foretakssammenslutningen.

5. Kommisjonen kan underrette en eller flere medlemsstater om at den anser at en foretakssammenslutning oppfyller kriteriene i nr. 1. Kommisjonen kan i så fall oppfordre den eller de berørte medlemsstater til å framsette anmodning i henhold til nr. 1.

Artikkel 23

Gjennomføringsbestemmelser

1. Kommisjonen skal ha myndighet til etter framgangsmåten i nr. 2 å fastsette:

   1. gjennomføringsbestemmelser om form, innhold og andre enkeltheter i forbindelse med meldinger og erklæringer som gis i henhold til artikkel 4,

   2. gjennomføringsbestemmelser om fristene i henhold til artikkel 4 nr. 4 og 5 samt artikkel 7, 9, 10 og 22,

   3. framgangsmåte og frister for å påta seg og oppfylle forpliktelser i henhold til artikkel 6 nr. 2 og artikkel 8 nr. 2,

   4. gjennomføringsbestemmelser om uttalelser i henhold til artikkel 18.

2. Kommisjonen skal bistås av en rådgivende komité sammensatt av representanter for medlemsstatene.

   1. Før Kommisjonen offentliggjør et utkast til gjennomføringsbestemmelser og før den vedtar slike bestemmelser skal den rådspørre Den rådgivende komité.

   2. Samråd skal finne sted på et møte som Kommisjonen innkaller til og leder. Et utkast til de gjennomføringsbestemmelser som skal vedtas skal sendes sammen med innkallingen. Møtet skal finne sted tidligst ti virkedager etter at innkallingen er sendt.

   3. Den rådgivende komité skal avgi en uttalelse om utkastet til gjennomføringsbestemmelser, om nødvendig ved avstemning. Kommisjonen skal ta størst mulig hensyn til komiteens uttalelse.

Artikkel 24

Forbindelse med tredjestater

1. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om alminnelige problemer deres foretak møter i tredjestater i forbindelse med foretakssammenslutninger som definert i artikkel 3.

2. Kommisjonen skal, første gang senest ett år etter at denne forordning har trådt i kraft og deretter regelmessig, utarbeide en rapport der den etter kriteriene i nr. 3 og 4 gjennomgår den behandling foretak som har sitt forretningskontor eller viktigste virksomhetsområde i Fellesskapet gis i forbindelse med foretakssammenslutninger i tredjestater. Kommisjonen skal framlegge rapportene for Rådet, eventuelt sammen med rekommandasjoner.

3. Dersom Kommisjonen, enten på grunnlag av rapportene nevnt i nr. 2 eller ut fra andre opplysninger, fastslår at en tredjestat ikke behandler foretak som har sitt forretningskontor eller viktigste virksomhetsområde i Fellesskapet på en måte som tilsvarer den behandling tredjestatens foretak får i Fellesskapet, kan Kommisjonen framlegge forslag for Rådet om en egnet fullmakt til å forhandle med sikte på å oppnå lignende vilkår for foretak som har sitt forretningskontor eller viktigste virksomhetsområde i Fellesskapet.

4. Tiltak som treffes i henhold til denne artikkel, skal være i samsvar med Fellesskapets eller medlemsstatenes forpliktelser i henhold til internasjonale bilaterale og multilaterale avtaler, med forbehold for traktatens artikkel 307.

Artikkel 25

Oppheving av tidligere forordninger

1. Med forbehold for artikkel 26 nr. 2 skal forordning (EØF) nr. 4064/89 og (EF) nr. 1310/97 oppheves med virkning fra 1. mai 2004.

2. Henvisninger til de opphevede forordningene skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegget.

Artikkel 26

Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

1. Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

   Den får anvendelse fra 1. mai 2004.

2. Forordning (EØF) nr. 4064/89 får fortsatt anvendelse på enhver foretakssammenslutning som var gjenstand for avtale eller offentliggjøring, eller der det var oppnådd kontroll i henhold til artikkel 4 nr. 1 i nevnte forordning, før den dato denne forordning får anvendelse, med forbehold særlig for bestemmelsene om anvendelse i artikkel 25 nr. 2 og 3 i forordning (EØF) nr. 4064/89 og artikkel 2 i forordning (EØF) nr. 1310/97.

3. Når det gjelder foretakssammenslutninger som denne forordning får anvendelse på etter en tiltredelse, skal den dato denne forordning får anvendelse erstattes med tiltredelsesdatoen.

   Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 20. januar 2004.

For Rådet

C. McCREEVY

Formann