4 Vurdering

Norge har gode erfaringer med deltakelse i rammeprogrammet for forskning. Dette bekreftes i en evaluering av Norges deltakelse som ble lagt fram av Norges forskningsråd 8. februar 1998. Evalueringen la hovedvekt på norsk deltakelse i fjerde ramme­program. Den var gjennomgående positiv og viste en bred norsk deltakelse. Ved utgangen av 1996 hadde over 2000 norske forskere deltatt i 656 prosjekter og nettverk. Om lag hver tredje søknad, eller 28 prosent med norsk deltakelse fikk innvilget støtte fra EU til felles­europeiske pro­sjekter. Resultatet lå godt over det europe­iske gjennom­snittet og viser at norsk forskning hevder seg godt i internasjonal konkurranse. Tilbake­føringen i form av prosjektmidler til norske forskningsmiljøer og bedrifter ble anslått til å være på tilsvarende nivå som den norske kontingenten. Den norske deltakelsen var størst innenfor områder som informasjons-/­kommunika­sjons­­teknologi og telematikk, transport, ikke-nukleær energi, miljø, havforsk­ning og sosio-økonomisk forskning.

Evalueringen trakk fram de nye mulighetene som har åpnet seg gjennom EØS-samarbeidet. Samarbeidet har først og fremst virket kvalitetsskjerpende fordi det stiller store krav til planlegging av prosjektsøknader og løpende evaluering. Forskningsrådets hovedkonklusjoner kan oppsummeres som følger:

• FoU-samarbeidet innenfor EØS-pilaren gir tilgang til et europeisk system for innovasjon, kunnskapsutvikling og nettverkbygging av stor betydning for FoU-miljøer, næringsliv og forvaltning, og som ikke kan erstattes av noe nasjonalt system.

• Forventet samfunnsmessig avkastning er høy. Deltakelsen i samarbeids­prosjekter gir innpass til et nettverks- og forsknings­samarbeid som i volum har en samlet verdi i størrelsesorden 20 milliarder kroner.

• Tilbakeføring i form av prosjektmidler til norske deltakere er anslått å komme på nivå med størrelsen på Norges kontingent.

I tillegg kom det fram at samarbeidet har hatt en strategisk betydning ved at tilknytning til nettverk har gitt ringvirk­ninger slik at bedrifter har fått nye kontakter og markeds­informasjon til nytte ved senere markeds­framstøt eller annen internasjonal posi­sjon­ering.

Mot bakgrunn av evalueringen anbefalte Norges forskningsråd videreføring av norsk deltakelse i femte rammeprogram for forskning. Forskningsrådet pekte samtidig på at det kan gjøres mer på norsk side for å stimulere til økt norsk deltakelse og utnyttelse av samar­beidet, særlig ved å sikre sterkere samspill mellom nasjonal forskning og EU-forskningen. Det vises også til Stortingets vedtak av 20. april 1998, der Regjeringen blir bedt om å legge til rette for norsk deltakelse i det femte rammeprogrammet.

Regjeringen vurderer femte rammeprogram til å være av sentral interesse for Norge. Forsk­ningsområdene er i høy grad i samsvar med norske prioriteringer og norske synspunkter som ble gitt til EU i planleggingen reflekteres godt. At samarbeidet utvikles til å omfatte en rekke land utenfor Europa er også interessant for Norge. Når ram­me­programmet utvikler seg til å bli en sentral møteplass for et bredt internasjonalt forskningssamarbeid, vil det være av avgjørende betydning at norske forskningsmiljøer kan delta i dette samarbeidet.

Regjeringen ser muligheter for å utvikle samarbeidet fra norsk side ytterligere slik Forskningsrådet anbefaler. Som ledd i en innsats for å øke norsk deltakelse i den europeiske fellesforskningen er det viktig å trekke små og mellomstore bedrifter i større grad inn i samar­beidet. Når EU nå definerer dette som bedrifter med mindre enn 250 ansatte, vil det omfatte hvorav hovedtyngden av norske bedrifter, inkl. mange har betydelig forskningsvirksomhet. I tillegg vil det være mulig å arbeide for at flere norske miljøer kan få status som store installasjoner (Large Scale Facility). De seks norske miljøene som til nå har oppnådd slik status, er i hovedsak knyttet til marin forskning, miljø- og atmosfærisk forskning. Disse vil motta en støtte fra EU på om lag 18 millioner totalt kroner fram til år 2000. Ramme­programmet bidrar på denne måten til å profilere norske forskningsmiljøer utad, samtidig som det tilfører ekstra ressurser.

Samlet sett vil fortsatt deltakelse i forskningssamarbeidet i EU bidra til å øke det internasjonale engasjementet både innen forskningsinstitusjoner og næringsliv og styrke kvaliteten i norsk forskning. Det vil også bidra til å profilere norsk forskning sterkere internasjonalt.

Tilrådingen om norsk deltakelse i femte rammeprogram har vært til høring i alle departementene. Det fremkom ingen merknader. Norsk industri og norske forskningsmiljøer er positive til deltakelse i programmet.