Kriterier for utvelgelse av emner og mål for fellesskapstiltak

Fellesskapstiltakenes store linjer, vitenskapelige og teknologiske mål samt ­tilhørende prioriteringer

I. Emner og oppbygning

Når det gjelder det femte rammeprograms emner og oppbygning, gjøres det oppmerksom på at det femte rammeprogram, i samsvar med traktatens artikkel 130 G, vil omfatte fire tiltaksområder:

• det første tiltaket omfatter programmer for forskning, teknologisk utvikling og demostrasjon,

• det andre tiltaket tar sikte på å fremme samarbeid med tredjestater og internasjonale organisasjoner om forskning, teknologisk utvikling og demostrasjon,

• det tredje tiltaket dreier seg om spredning og utnytting av resultatene av virksomhet i forbindelse med forskning, teknologisk utvikling og demostrasjon,

• det fjerde tiltaket har som mål å stimulere opplæring og skifte av forskningssted for forskere.

1. Første tiltaks innhold og oppbygning

Programmene for forskning, teknologisk utvikling og demostrasjon omfatter:

• «nøkkeltiltak»,

• virksomhet i forbindelse med forskning og teknologisk utvikling av generisk art,

• virksomhet som støtter forskningsinfrastruktur.

Disse programmer kan eventuelt omfatte undersøkelser og forskningsvirksomhet med hensyn til relevante etiske og juridiske sider, innenfor rammen av en grunnleggede respekt for menneskelige verdier. Fellesskapsmidler til forskningsprosjekter under dette program vil bli brukt utelukkende for sivile formål, herunder forskning i forbindelse med påvisning og rydding av landminer.

Innenfor disse programmene vil det bli tatt særlig hensyn til sosioøkonomiske følger av gjennomføringen, bruken og virkningene av de teknologier, prosesser og scenarier som hvert av disse programmene omfatter. Det vil bli utført sosio-økonomisk forskning som en integrert del av tiltakene innenfor det første tiltaket. En særlige innsats vil bli gjort for å sikre sammenheng mellom disse tiltakene for å gi brukerne mulighet til en best mulig utnytting og spredning av resultatene. Disse tiltakene vil bli utfylt med sosioøkonomisk forskning på horisontale spørsmål som utføres innenfor det fjerde tiltaket.

Det vil bli tatt særlig hensyn til behovet for å oppmuntre kvinner til å delta innenfor forskning og teknologisk utvikling.

Dessuten vil disse programmene på sine respektive områder, innenfor en sammenhengende ramme som omfatter også andre, tredje og fjerde tiltak, gjennomføre tiltak som bidrar til å nå målene for disse tiltaksområdene.

En særlige innsats vil gjort for å oppmuntre SMB-er til å delta aktivt i programmet, særlig i tiltak med kostnadsdeling.

Det vil bli søkt samvirke med andre relevante fellesskapsordninger.

1. «Nøkkeltiltak»

2. Nøkkeltiltak vil være problemorienterte og klart definerte i henhold til kriteriene og særlig rettet mot det enkelte programs mål og de ønskede resultatene, idet det tas hensyn til brukernes synspunkter. De vil være klart sentrert om europeiske problemer. «Nøkkeltiltaket» betraktes som en gruppe av små og store prosjekter innenfor anvendt forskning, generisk forskning og eventuelt, grunnforskning som er rettet mot en felles europeisk utfordring eller et felles europeisk problem, uten at globale spørsmål utelukkes.

3. Forskningsvirksomhet som utøves i denne sammenheng, vil omfatte hele spekteret av virksomhet og disipliner som er nødvendige for å nå målene, og strekker seg fra grunnforskning via utvikling til demonstrasjon. Passende forbindelser til relevante nasjonale og internasjonale tiltak (herunder utfyllende europeiske FOU-rammer) vil bli viet nødvendig oppmerksomhet.

4. Forskning og teknologisk utvikling av generisk art

5. Denne virksomhet som er viktig for å nå målene for de emnebaserte programmer, vil bli utøvd på et begrenset antall områder som ikke er omfattet av nøkkeltiltakene. De vil utfylle nøkkeltiltakene. Hovedformålet med dem er å sette Fellesskapet i stand til å opprettholde og forbedre sin vitenskapelige og teknologiske kapasitet på disse forskningsområdene samt støtte teknologi som bør få stor utbredelse.

6. Støtte til forskningsinfrastruktur

7. Ettersom bygging og drift av forskningsinfrastruktur er de nasjonale myndigheters ansvar, bør Fellesskapets støtte til forskningsinfrastruktur, i samsvar med de emnebaserte programmenes mål, bidra til å oppfylle to vesentlige krav på fellesskapsplan: 1) behovet for optimal bruk av eksisterende forskningsinfrastruktur og 2) behovet for tverrnasjonalt samarbeid om rasjonelle og kostnadseffektive utviklingen av forskningsinfrastruktur.

8. Fellesskapets rolle bør være å sørge for tilleggsverdi som utfyller nasjonale og flernasjonale initiativer. Fellesskapsstøtte kan bedre tilgangen til infrastruktur og vil særlig bli gitt til nettverk innen forskningsinfrastrukturen som fører til større komplementaritet, felles innsats og/eller spesialisering på europeisk plan (herunder databasekompatibilitet).

2. Annet, tredje og fjerde tiltaks innhold og ­oppbygning

De horisontale emnene er krysningspunkter for Fellesskapets forskningspolitikk og dets politikk på områdene forbindelse med tredjestater, nyskaping, SMB-er og menneskeliger ressurser samt sosiale- og sysselsettingsmessige spørsmål.

Hvert av dem omfatter:

• særskilte tiltak, herunder eventuelle nøkkeltiltak, som er knyttet til de allminnelige målene for Fellesskapets politikk med hensyn til forbindelser med tredjestater, nyskaping, SMB-er og men­neskelige ressurser som ikke gjennomføres innen rammen av emnene under første tiltak,

• tiltak hovedsakelig i form av samordning, støtte og ledsagende tiltak for å sikre sammenheng mellom ensartede tiltak som gjennomføres innen rammen av emnene under første tiltak.

De emnebaserte programmene vil, innen rammen av programmenes egne tiltak og i samordning og samspill med de horisontale programmene, treffe de nødvendige tiltak for å bidra aktivt til å nå de horisontale programmenes alminnelige mål.

Fellesskapsstøtte til forskningsinfrastruktur innen rammen av fjerde tiltak vil særlig bli konsentrert om tiltak som bedrer adgangen til slik infrastruktur.

3. Det felles forskningssenter

De direkte FOU-tiltakene som iverksettes av Det felles forskningssenter (FFS), vil omfatte forskningsvirksomhet og vitenskapelig og teknisk støttevirksomhet av institusjonell art. FFS kan yte større på de områder der det har særskilt sakkunnskap eller særskilte innretninger som er enestående i Fellesskapet, eller når det skal utføre virksomhet som er nødvendig for utformingen og gjennomføringen av fellesskapspolitikk og oppgaver som påhviler Kommisjonen i henhold til traktaten, og som krever FFSs upartiskhet (for eksempel i forbindelse med standardisering). FFS vil gjennomføre sin virksomhet i nært samarbeid med forskningsmiljøer og foretak i Europa. Ut­vekslingen mellom FFS og universiteter, forskningsinstitusjoner og industrien vil bli fremmet.

FFS engasjerer seg i økende grad også i konkurranserettet virksomhet.

De bevilgninger som stilles til rådighet for FFS utgjør et maksimumsbeløp. Dessuten har FFS mulighet til å skaffe seg midler fra andre kilder. FFSs relevante forvaltningsregler og forskrifter vil få anvendelse på disse bevilgningene.

II. Vitenskapelige og teknologiske mål

1. Første tiltak

Emne 1

Livskvalitet og forvaltning av levende ressurser

Forbedring av livskvalitet og helse er en viktig utfordring som Fellesskapet planlegger å møte ved å bidra til å øke kunnskap og utvikle teknologi innen biovitenskapen.

I denne sammenheng er det behov for å forbedre livskvaliteten for alle Europas borgere, idet det tas hensyn til de særlige problemene til visse befolkningsgrupper som de eldre og funksjonshemmede.

Samtidig vil utvikling på dette område bidra til å øke konkurranseevnen for Fellesskapets foretak ved å åpne nye framtidsutsikter på områder der Fellesskapet allerede kan vise til gode resultater, som bioteknologi, landbruksbasert industri, helse og miljø, der utviklingen fortsatt skjer raskt.

1. Nøkkeltiltak

   1. Næringsmidler, ernæring og helse

   2. Målet for dette nøkkeltiltak er å fremme utviklingen av kunnskap, teknologi og metoder, herunder prenormative aspekter, basert på tverrfaglige metoder for å produsere sikre, sunne, balanserte og varierte nær­ingsmidler til forbrukerne som omfatter hele næringskjeden, og dermed bidra i kampen mot kostholdsavhengige sykdommer og til å redusere de svært høye kostnadene disse sykdommene påfører helsesystemet. Dette forutsetter først og fremst:

      • utvikling av sikker, fleksibel og ny og/eller forbedret produksjonsteknologi for å bedre næringsmidlenes kvaliteten og gjøre dem mer akseptable for forbrukeren, samtidig som det sikres at det kan spores tilbake til råmaterialer og ferdige produkter,

      • utvikling av prøver for å påvise samt metoder for å fjerne smittsomme og giftige agenser i hele næringskjeden,

      • forskning med hensyn til på næringsmidlers rolle for å fremme og bevare helse når det gjelder kosthold og ernæring, toksikologi, epidemiologi, vekselvirkninger mellom helse og miljø, forbrukernes valgmuligheter samt folkehelse.

   3. Kontroll med smittsomme sykdommer

   4. De prioriterte målene for dette nøkkeltiltak er å bekjempe og kontrollere smittsomme sykdommer med stadig større utbredelse, både hos mennesker og dyr som allerede er kjent, er nye eller har brutt ut på nytt, herunder zoonose, på grunnlag av forskning utført med sikte på en bedre forståelse av immunsystemet. Følgende punkter skal vies særlig oppmerksomhet:

   5. utvikling av forbedrede eller nye énkomponentvaksiner, flerfunksjonsvaksiner og kombinerte vaksiner, særlig mot virussykdommer, herunder støtte til kliniske prøver i flere sentre,

   6. nye og forbedrede strategier for å påvise og bekjempe infeksjonssykdommer, rettet mot behandling og forebygging og basert på patogenese, forekomst av resistens samt immunologisk kontroll,

   7. aspekter forbundet med det offentlige helsevesen og behandlingssystem, særlig håndtering, forebygging, overvåking, atferds­messige aspekter og reaksjon på infeksjonssykdommer (herunder modellering av sykdommer hos mennesker).

   1. Cellefabrikken

   2. Dette nøkkeltiltaket har som mål å bistå Fellesskapets foretak med å utnytte de framskritt som gjøres innen biovitenskap og -teknologi, særlig på områdene helse, miljø, landbruk, landbruksindustri og produkter med høy tilleggsverdi, som kjemikalier. Det har som mål å utvikle tverrfaglige teknologier basert på utnytting av egenskaper hos mikroorganismer, planter og dyr, særlig på cellulærtnivå og lavere nivåer. Målet er å forstå cellenes virkemåte for å kunne utvikle biomolekyler og bio-prosesser med høy tilleggsverdi som vil kunne øke livskvaliteten og bedre helsen, herunder:

      • nye og nyskapende prosesser og produkter på helsesektoren, særlig basert på molekylær teknologi (for eksempel diagnostikk, antibiotika, kreftbekjempende stoffer, herunder terapeutiske midler framstilt av planter),

      • energieffektive metoder for biologisk regenerering og biologisk behandling av avfall,

      • nye biologiske prosesser og produkter, ny teknologi for behandling av nye plante- og dyreegenskaper for landbruksbasert næringsmiddelindustri og landbruksbasert industri samt kjemiske anvendelser med høy tilleggsverdi.

   3. Dette nøkkeltiltaket bør også rettes mot FOU-tiltak for å gjøre cellekulturer tilgjengelige som modeller for medisin, farmakologi, toksikologi og miljøovervåking som et alternativ til dyreforsøk samt for prenormative formål.

   1. Miljø og helse

   2. Målet for dette nøkkeltiltaket er å oppnå en bedre forståelse av vekselvirkningene mellom genetiske, fysiologiske, miljømessige og sosiale faktorer som er knyttet til bevaringen av en god helse, og dermed bidra til å redusere den negative virkningen for helsen av endringer i miljøet og på arbeidsplassen og de enorme kostnadene dette påfører helsesystemet. Det omfatter særlig spørsmål som forebygging og de helsemessige virkning som luftforurensning, tungmetaller og giftige stoffer, støy, klimaendringer og elektromagnetisk stråling samt virkningene av forurensninger på arbeidsplassen. Det omfatter først og fremst:

      • tverrfaglige metoder for å oppnå en bedre forståelse av vekselvirkningene mellom det sosiale og fysiske miljøet og helsen, herunder forskning i forbindelse med sykdommer og allergier knyttet til eller påvirket av miljøet og forskning i forbindelse med behandling og forebygging av disse:

      • epedimiologiske undersøkelser og patogenetiske forskning,

      • utviklingen av nye metoder for diagnose, risikovurdering og forebygging,

      • utvikling av prosesser for å identifisere og eventuelt redusere skadelige virkninger på helsen og årsakene til disse.

   1. Bærekraftig landbruk, fiskeri og skogruk og integrert utvikling av landdistrikter, herunder fjellområder

   2. Målet er å utvikle den kunnskap og teknologi som er nødvendig for produksjonen og utnyttingen av levende ressurser, herunder skog, i hele produksjonskjeden, tilpasset de seneste justeringer i den felles landbruks- og fiskeripolitikk, samtidig som skapes et vitenskapelige grunnlag for fellesskapsregler og -standarder. Tilsvarende er målet å fremme skogens flerbruksrolle og den bærekraftige forvaltning og bruk av skogressurser som en integrert faktor i utviklingen av landdistriktene. De prioriterte områder omfatter:

      • nye og bærekraftige produksjonssystemer, herunder oppdrettsmetoder, og utnytting innen landbruk, skogbruk, fiske og akvakultur, idet det tas hensyn til lønnssomhet, en bærekraftig ressursforvaltning, produktkvalitet og sysselsetting samt dyrehelse og -velferd,

      • integrert produksjon og utnytting av biologiske materiale (ikke til bruk som næringsmiddel),

      • bærekraftig bruk og flerbruk av skogsressurser; den integrerte kjede skogbruk/tre,

      • utvikling av kontrollmetoder, overvåking og vern, herunder vern av land og forebygging av jorderosjon,

      • prenormativ forskning som skal sørge for et vitenskapelig grunnlag for Fellesskapets regelverk,

      • produksjon av nytt verktøy og modeller for en integrert og bærekraftig utvikling av landdistrikter og andre aktuelle områder basert på optimering av det enkelte områdes særskilte potensial, herunder på regionalt plan, spredning av virksomhet samt av den berørte befolknings deltaking.

   3. Den aldrende befolkning og funksjonshemninger

   4. Dette nøkkeltiltak har som mål å bistå Europa i å møte utfordringen med en stadig økende andel eldre i befolkningen ved å la FOU støtte utviklingen av strategier og tiltak som skal øke eldres menneskers livskvalitet og uavhengighet og redusere behovet for langvarig pleie og de medfølgende kostnader. Det prioriterer tverrfaglige FOU i forbindelse med prosesser som gir mulighet for å bevare god helse i høy alder, herunder demografiske, sosiale og økonomiske sider, samt tiltak som medfører at funksjonshemninger oppstår senere og mestres bedre. Det har som mål skape konkurransemessige fordeler for et bredt spekter av helsetilknyttede bransjer og sektorer. De prioriterte områder omfatter:

      • FOU innsats i forbindelse med sykdommer, funksjonshemninger og helseproblemer med høy sykelighet 9 som er knyttet til alder og der det er reelle utsikter til i betydelig grad å kunne forebygge, behandle eller utsette sykdomsutbruddet,

      • FOU-innsats i forbindelse med biologiske, psykologiske, sosiale og økonomiske faktorer som er avgjørende for en frisk alderdom og i forbindelse med de mekanismer som fører til funksjonsmemning, samt til at denne oppstår senere,

      • demografisk og epidemiologisk forskning om aldring og om mønstre når det gjelder og funksjonshemninger som kan bidra til å forutsi den eldre befolknings størrelse og art som grunnlag for politikk og planlegging,

      • FOU-innsats som skal danne grunnlag for nye metoder som kan utsette at det oppstår funksjonshemninger, redusere problemene som det sosiale og fysiske miljø utgjør for eldre (f.eks. bolig og transport) og støtte av den mentale og fysiske funksjonsevne,

      • FOU-innsats med henblikk på faktisk og effektiv yting av helse- og sosialtjenester til eldre, herunder sammenliknende forskning om finansiering av langvarig pleie og pensjoner.

2. Forskning og teknologisk utvikling av generisk art

   • kroniske og degenerative sykdommer (særlig kreft og sukkersyke), hjerte- og karsykdommer samt sjeldne sykdommer

   • Viktige utfordringer i biomedisinsk forskning er å klarlegge etiologi og patogenese for sykdommer som det finnes flere enn én medvirkende årsak til (genetisk, miljømessig, livsstil) der sykligheten er enten høy (hjerte- og karsykdommer, kreft, sukkersyke) eller lav (f.eks. sjeldne sykdommer). Det er et stort behov for å forbedre diagnose, behandling, forebygging og overvåking ved hjelp av epidemiologi og moderne teknologi som krever et flernasjonalt tiltak.

   • Forskning innen genomer og genetisk betingede sykdommer.

   • Målet for dette tiltaksområdet er å identifisere geners fysiologiske funksjoner og øke forståelsen av sekvensinformasjonens betydning. Ny kunnskap og teknologi som blir resultatet av dette generiske tiltak, bør fremme utnyttingen av genominformasjon til beste for europeisk helse, industri og miljø. Organiseringen av samarbeid på dette området vil støtte utviklingen av ekspresjonssystemer som kan gjøre det lettere å undersøke gener som er av indu­striell og agronomisk interesse samt å utforme effektive molekylære og genbaserte strategier for å forebygge og behandle sykdommer hos mennesker og dyr.

   • Nevrovitenskaper

   • Dette tiltak bør gi ny innsikt i og forståelse av mekanismene som styrer det innbyrdes forholdet mellom biologiske og psykologiske prosesser, for å fremme nye diagnostiske (dvs. bildebehandling) og terapeutiske metoder for behandling av nevrologiske og psykiatriske lidelser samt støtte muligheter for nyskaping i helsesektoren.

   • Forskning i forbindelse med folkehelsen og helsetjenester

   • Forbedring av helsesystemer: bedring av helsen til europeiske borgere samt effektiviteten og kostnadseffektiviteten med hensyn til helsefremmende teknologi og tiltak innenfor helsetjenesten, herunder vurdering av ukonvensjonelle behandlingsformes effektiviteten, forbedring av helse og sikkerhet på arbeidsplassen, vurdering av modeller for helsetjeneste, utvikling av det nødvendige belegg for klinisk praksis og helsepolitikk samt undersøkelse av variasjoner i helsetilstanden i Europa.

   • Bekjempelse av problemer knyttet til narkotika: forebygging og eventuelt bekjempelse av helseproblemer knyttet til narkotika gjennom kartlegging av de psykologiske og sosioøkonomiske faktorer som er forbundet med inntak av narkotika samt narkotikamisbruk, utvikling av bedre forståelse av langsiktige helsemessige og sosiale følger av misbruk, og utvikling av mer effektive behandlingsstrategier.

   • Forskning i forbindelse med funksjonshemmede

   • Målet for dette tiltak er å øke funksjonshemmedes livskvalitet og uavhengighet, særlig gjennom å forbedre deres sosiale og fysiske miljø og sikre dem faktisk og effektiv tilgang til de helse- og omsorgstjenester som står til rådighet for dem.

   • Undersøkelse av problemer i forbindelse med biomedisinsk etikk og bioetikk innenfor rammen av grunnleggende menneske­verdier 10

   • Undersøkelse av sosioøkonomiske sider ved utviklingen innen biovitenskap og bioteknologi med henblikk på en bærekraftig utvikling (innvirkning på samfunn, økonomi og sysselsetting)

1. Støtte til forskningsinfrastruktur

   I samsvar med de alminnelige målene skissert ovenfor bør virksomheten for eksempel sentreres om databaser og samlinger av biologisk materiale, sentre for klinisk forskning og kliniske forsøk samt på anlegg for fiskeri- og akvakulturforskning.

Emne 2

Et brukervennlig informasjonssamfunn

Tilnærmingen mellom informasjonsbehandling, datakommunikasjon og informasjonsinnhold preger i økende grad det meste av industriell og samfunnsmessig virksomhet og blir i stadig mer avgjørende for Europas konkurranseevne og livskvalitet. Det kommende informasjonssamfunnet åpner en rekke muligheter for ny virksomhet for både personer og foretak i Fellesskapet f.eks. på områdene handel, arbeid, transport, miljø, utdanning og opplæring, helse og kultur. En vedvarende innsats er nødvendig på områdene forskning, teknologisk utvikling, ibruktaking av teknologi og demonstrasjon for å utnytte alle informasjonssamfunnets muligheter. Nøkkeltiltakenes utvalg av teknologier gir mulighet for en dynamisk konsentrasjon og fleksibel iverksetting av virksomhet som gjenspeiler sosioøkonomiske prioriteringer.

Innenfor hele virksomheten må innsatsen omfatte allmenne spørsmål som tilgang, brukervennlighet, kostnadseffektivitet, samtrafikkevne og standardisering. Den bør også omfatte den sosioøkonomiske virkningen av virksomheten, særlig de sosiale endringer som innføringen og den mer utbredte bruken av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi medfører, herunder dens virkning på ulike befolkningsgrupper, med særlig oppmerksomhet på den virkning virksomheten får for kvinner og unge. Spørsmålene om tilgang og brukervennlighet skal i denne forbindelse gis høy prioritet.

1. Nøkkeltiltak

   1. Systemer og tjenester for borgeren

   2. Målet for dette nøkkeltiltaket er å imøtekomme politiske krav eller brukerbehov og gi lettere og billigst mulig tilgang til allmenne tjenester av høy kvalitet, hjelpe fram den industri som yter disse tjenester og bane veien for det «digitale samfunn», både i landdistrikter og byområder. I denne sammenheng prioriteres følgende tiltak:

      • helse: kliniske databehandlingssystemer, sikre høyytelsesnettverk til helsesektoren og telemedisin,

      • personer med særlige behov, herunder funksjonshemmede og eldre: avanserte grensesnitt og telesystemer for å integrere de eldre og funksjonshemmede i samfunnet,offentlig forvaltning: avanserte multimediasystemer for å lette tilgangen til og ytingen av tjenester i offentlighetens interesse,miljø: intelligente systemer for analyse, overvåking, styring, tidlig varsling og støttesystemer for påvisning og rydding av landminer,transport og turisme: avanserte intelligente systemer som er nødvendige for forvaltning og tilhørende teletjenester.

   3. Nye arbeidsmetoder og elektronisk handel

   4. Målet med dette nøkkeltiltaket er å utvikle teknologi som kan hjelpe foretak til å drive mer effektivt og gjøre handelen med varer og tjenester mer effektiv, samt lette forbedringen av arbeidsforhold og arbeideskvalitet. Følgende emner prioriteres:

      • metoder og verktøy for fleksibelt og mobilt arbeid samt fjernarbeid for enkeltpersoner og med henblikk på samarbeid og gruppearbeid samt arbeidsmetoder basert på simulering og virtuell virkelighet, herunder relevant opplæring,

      • forvaltningsystemer for leverandører og forbrukere, herunder systemer som støtter kundespesifisert enkeltproduksjon i større målestokk samt sikre og samvirkende betalingssystemer,

      • informasjons- og nettsikkerhet, herunder kryptografi, teknikker for å bekjempe datakriminalitet, tekniske midler for originalitetskontroll og beskyttelse av integritet og intellektuell eiendom samt teknologi for et bedre vern av privatlivet.

   5. Multimedienes innhold og verktøy

   6. Målet for dette nøkkeltiltak er å lette livslang læring, stimulere kreativitet, muliggjøre språklig og kulturelt mangfold samt å gjøre framtidige informasjonsprodukters og -tjenester mer funksjonelle idet det legges vekt på at de er brukervennlige og kan godtas. Forskningen konsentrerer seg om intelligente systemer for utdanning og opplæring med nyskapende former for multimediainnhold, herunder audiovisuelt innhold og verktøy for å strukturere og behandle dem. Det vil bli sentrert om fire hovedområder:

      • interaktiv elektronisk publisering med nye metoder for å skape og strukturere publikasjoner; individuelt tilpasset informasjonsspredning og tilgang til vitenskapelige, kulturelle og andre tilbud via nettverk av biblioteker, arkiver og museer,

      • utdanning og opplæring: systemer, tjenester og programvare som muliggjør utvikling og demonstrasjon av nye metoder med bruk av multimedia, bredbåndskommunikasjon, simulering og virtuell virkelighet,

      • ny språkteknologi, herunder grensesnitt som bidrar til å gjøre informasjon og kommunikasjonssystemer mer brukervennlige,

      • avansert teknologi for tilgang, filtrering, analyse og behandling av informasjon for bedre å kunne styre informasjonsstrømmen og lette bruken av multimedieinnhold, herunder geografiske informasjonssystemer.

      • Grunnleggende teknologi og infrastruktur

      • Målet for dette nøkkeltiltaket er å heve nivået på teknologi som er av avgjørende betydning for informasjonssamfunnet, framskynde innføringen av den og utvide anvendelsesområdet. Dette tiltak vil prioritere:

        • teknologi for og forvaltning av informasjonsbehandling, kommunikasjon og nettverk, herunder bredbånsnett samt gjennomføring, samtrafikkevne og anvendelse,

        • teknologi og teknikk for utvikling av programvare, systemer og tjenester, herunder statistikk av høy kvalitet,

        • teknologi for sanntidssimulering og -visualisering i stor målestokk,

        • tjenester og systemer for mobil- og personkommunikasjon, herunder satellittbaserte systemer og tjenester,

        • sensorisk styrte grensesnitt,

        • ytre enheter, undersystemer og mikrosystemer,

        • mikroelektronikk (teknologi, verktøy, utstyr og maskinvare som er nødvendig for utforming og produksjon av kretser og deler og for utvikling av programmene).

2. Forskning og teknologisk utvikling av generisk art

3. For å kunne utvikle innenfor et framtidsrettet perspektiv, framtidig og allerede eksisterende teknologi, med mulige følger for industrien, kan forskningen blant annet omfatte følgende emner:

   • teknologi for gjengivelse, skaping og behandling av kunnskap,

   • nanoteknologi, kvanteteknologi, fotonteknologi og bioelektronisk teknologi, herunder den framtidige generasjon av integrerte kretser, datamaskiner med ultrahøy ytelse og superintelligente nett.

4. Støtte for forskningsinfrastruktur

5. Det legges størst vekt på støtte for på europeisk plan å lette en rask etablering av samtrafikk mellom avanserte høyhastighetsnett for databehandling og kommunikasjon som er nødvendig for forskning på alle områder innen vitenskap og teknologi, innen rammen av den globale utvikling av internettet.

Emne 3

Konkurransedyktig og bærekraftig vekst

Målet er å produsere og spre kunnskapen og teknologien som er nødvendig for å utforme og utvikle egnede prosesser og produsere miljø- og forbrukervennlige produkter av høy kvalitet som vil være konkurransedyktige på morgendagens marked, for å kunne bidra til å øke veksten og skape nye jobber i Europa samt støtte den vedvarende nyskapende innsatsen til produksjonsforetak (inkludert SMB) for å forbedre konkurranseevnen.

Parallelt med dette skal det utvikles transportsystemer som er økonomiske, sikre, miljøvennlige og tar hensyn til borgernes livskvalitet.

1. Nøkkeltiltak 11

   1. Nyskapende produkter, prosesser og organiseringsformer

      Målet for dette nøkkeltiltiltaket er å lette utviklingen av nyskapende produkter og tjenester av høy kvalitet som dekker borgerens og markedets behov samt utviklingen av nye produksjons- og framstillingsmetoder, herunder nyskaping i og modernisering av tradisjonell industri, som er ressursbesparende og miljøvennlige uansett produksjonsmetode. Forskning vil prioritere:

      • utarbeiding, utvikling og integrering av ny teknologi for konstruksjon, framstilling, kontroll og produksjon, herunder mikro- og nanoteknologi og nanoteknikk,

        utnytting, integrering og tilpasning av informasjonssamfunnets teknologi for intelligent produksjon (herunder fleksible verkstedssystemer og systemer for fleksibel styring av forsynings- og distribusjonskjeder, integrerte systemer og teletjenester for drift og vedlikehold, simuleringsteknologi og teknologi for gruppearbeid),

        teknologi for å forbedre kvalitetssikring og for rene og økologisk effektive prosesser, herunder syntese- og separasjonsteknikker, med sikte på å redusere ressursbruk og fremme bruken av fornybare ressurser, gjenbruk og resirkulering av avfall og utvikling av rene prosesser og produkter basert på begrepet «livssyklusanalyse»nye metoder for organisering av produksjon og arbeid og for bruk og utvikling av kvalifikasjoner (herunder sosio­økonomiske analyser), også i tradisjonell industri.

      Bærekraftig mobilitet og intermodalitet

      Målet er å sikre utviklingen av fullt integrerte politiske og driftsmessige valgmuligheter for et integrert europeisk jernbane-, vei-, luft- og vannveitransportsystem som har samtrafikkevne og i stor grad er intermodalt, for å sikre mobilitet for mennesker og varer, samtidig som transportens effektivitet, sikkerhet og pålitelighet forbedres og overbelastning og andre ulemper for miljøet reduseres. Dette forutsetter først og fremst:

      • utvikling, validering og demonstrasjon av rasjonelle modale og intermodale transportstyringssystemer, herunder bedre bruk av annengenerasjons satellittnavigasjons- og posisjonsbestemmelsessystemer samt avanserte informasjonstjenester for reisende og foretak,

        forskning innen transportinfrastruktur og deres grensesnitt med transportmidler og -systemer, samtidig som negative virkninger for miljøet og sikkerheten reduseres og det tas hensyn til tilgjengeligheten og integreringen av regionplanleggings- og transportpolitikk,

        utviklingen av tekniske og sosiøkonomiske scenarier for den bærekraftig mobilitet for mennesker og varer.

      Landtransportteknologi og havteknologi

      Målet er å fremme utviklingen og integreringen av kunnskap og teknologi som er spesifikk for landtransport og sjøbasert virksomhet, samtidig som miljøhensyn ivaretas og sikkerheten bedres. Det vil gjøre Fellesskapet i stand til å utvikle teknologi med henblikk på å opprettholde og styrke europeiske bil- og jernbaneindustris konkurransemessig stilling, ved å utvikle nyskapende teknologi og nye materialer, måter og systemer for bærekraftig og effektive landtransportmidler, og for fullt ut å utnytte havets muligheter og bedre den maritime industriens konkurransevne. Dette tiltak vil utfylle nøkkeltiltakene med hensyn til bærekraftig mobilitet og intermodalitet og bærekraftige marine økosystemer. Tiltaket vil omfatte følgende prioriterte områder:

      • utvikling av teknologi for økonomiske, rene, sikre, effektive, energisparende og intelligente vei- og skinnegående kjøretøyer til bruk innenfor en fullstendig integrert transportsektor,

        nyskapende kjøretøytyper der det brukes materialer og konstruksjonteknikker med vekt på forbedret sikkerhet (herunder vektreduksjon og oppførsel ved sammenstøt), resirkulerbarhet og reduksjon av kostnadene i hele livssyklusen,

        samspill menneske/kjøretøy i vei- og skinnegående kjøretøyer og nyskapende metoder for tilpasning av jernbanebaserte systemer til nye behov,

        utvikling av avanserte skip som er sikre, miljøvennlige og effektive,

        bruk av sjø og innlands vannveier som økonomiske og sikre transportmidler for gods og passasjerer (herunder avansert havneinfrastruktur) ved å maksimere skips ytelsesevne og samtrafikkevne i forbindelse med nøkkeltiltaket med hensyn til bærekraftig mobilitet og intermodalitet»,

        teknologi for undersøkelse og overvåking av havene og bærekraftig utnytting av havets energi og mineralressurser, herunder offshore- og undervannsteknologi, og ubemannede kjøretøyer og undervannsakustikk.

      Nye i utsikter for luftfart

      Målet for dette nøkkeltiltaket er å bistå Fellesskapet med å styrke sin stilling i denne sektoren ved å utvikle sin mestring, på en miljøvennlig måte, av den mest avanserte aeronautiske teknologi. Det vil omfatte følgende prioriterte områder:

      • utviklingen og demonstrasjonen av avansert teknologi for integrert utforming og produksjon, samt for reduksjon av energiforbruk, utslipp og støy fra ulike flytyper,

        teknologisk og økonomisk gjennomførbarhet av og nøkkelteknologi for en ny generasjon flytyper, herunder avanserte systemer og delsystemer,

        utvikling av teknologi for forbedring av driftssikkerhet og effektivitet, herunder integrering av teknologi for lufttrafikkstyring om bord, i samordning med andre nøkkeltiltak innen transport.

   Forskning og teknologisk utvikling av generisk art

   Innsatsen vil være sentrert om den prioriterte forskning som er nødvendig for å styrke europeisk konkurranseevne og livskvalitet:

   • ved å støtte utviklingen av nye og forbedrede materialer for industrien og prosessene for produksjon av dem: materialer som er bestandige overfor høye temperaturer og høyt trykk ( f.eks. til energiproduksjon og maskiner); lette materialer (til transport og bygging); funksjonsmaterialer (opto-elektronikk, biomateraler, følere) konstruert og utviklet med sikte på å lette resirkulering; overflate- og grensesnitt-teknikk samt nano- og stråleteknologi,

     ved å sikre at europeiske standarder og prøvelaboratorier sørger for enhetlige målinger og prøvinger som tilsvarer lignende målinger som gjøres av Europas viktigste handelspartnere; ved å stille til rådighet tekniske prøvinger, sertifisert referansemateriell og måleinstrumenter for bruk i medlemsstatene for å sikre samsvar med fellesskapsdirektiver; ved å støtte standardisering og sertifisering, herunder tiltak for å bekjempe bedrageri og sikre produkters og tjenesters kvalitet,

     ved å utvikle nye og forbedrede materialer og produksjonsteknologier på stålområdet.

   Støtte til forskningsinfrastruktur

   I samsvar med de alminnelige mål skissert ovenfor bør tiltak for eksempel sentreres om databehandlingssentre for forskning, store vindtunneler, laboratorier og anlegg for måling og prøving samt om spesialiserte databaser.

Emne 4

Energi, miljø og bærekraftig utvikling

Forskning og teknologisk utvikling på området miljø, energi og en bærekraftig forvaltning av økosystemressurser er av avgjørende betydning for gjennomføringen av Unionens politikk. Bruk av den nødvendige kunnskap og teknologi vil gjøre det mulig å møte et bredt spekter av behov. Resultatene av denne forskningen vil danne grunnlag for utforming av politikken på fellesskapsplan eller politikk som følge av internasjonale avtaler.

Dette målet er nært knyttet til en økonomisk utvikling og en industriell konkurranseevne som tar hensyn til miljøet og livskvalitet. Det nødvendiggjør rene, effektiv, økonomisk og varierte energi­systemer og -tjenester, herunder innføringen av teknologi for nye og fornybare energikilder. Særlig bør disse bidra til en vesentlig reduksjon i utslippene av CO2 og andre drivhusgasser.

Selv om forskning og teknologisk utvikling på områdene miljø og energi er nær knyttet til hverandre, forblir de atskilte områder, som hver for seg krever særlige finansielle og forvaltningsmessige ordninger.

1. Miljø og bærekraftig utvikling

   1. A

      Nøkkeltiltak

      1. Bærekraftig forvaltning og vannkvalitet

      2. Målet for dette nøkkeltiltaket er å produsere den kunnskap og teknologi som er nødvendig for en rasjonell forvaltning av vannressurser for å dekke husholdningenes, industriens og landbrukets behov. Blant prioriterte områder er:

         • behandlings- og renseteknologi for å hindre forurensning, rense vann og bruke og/eller gjenbruke vann rasjonelt (herunder lukkede kretsløp; distribusjonsnetts pålitelighet); en integrert plan for forvaltning av vannressurser og våtmarksområder,

         • teknologi for å overvåke og hindre forurensning samt vern og forvaltning av grunn- og overflatevannsressurser, herunder økologisk kvalitetsaspekter,

         • systemer for overvåking, tidlig varsling og kommunikasjon,

         • teknologi for regulering og forvaltning av vannmagasiner og teknologi for tørre og halvtørre områder og regioner der det i alminnelighet er vannmangel.

      3. Globale forandringer, klima og biologisk mangfold

      4. Målet for dette nøkkeltiltaket er å utvikle det vitenskapelige og teknologiske grunnlag og det nødvendige verktøy til støtte for Fellesskapets politikk, særlig EFs handlingsplaner på miljøområdet og strategi for biologisk mangfold, samt å støtte forskningsforpliktelser som følger av internasjonale avtaler og konvensjoner som Det europeiske fellesskap og dets medlemsstater har undertegnet. Dette nøkkeltiltak tar generelt sikte på å øke forståelsen på disse områdene for å bidra til å nå Fellesskapets mål om en bærekraftig utvikling, om mulig i samspill med industrien. I denne sammenheng prioriteres følgende tiltak:

         • å forstå, oppdage, vurdere og forutsi globale endringprosesser, med vekt på årsaker og virkninger på europeisk og subregionalt plan, både når det gjelder naturlige og antropogene fenomener og innen rammen av en bærekraftig bruk av naturressurser. Naturvitenskapene, de sosioøkonomiske vitenskaper og eventuelt kulturvitenskapene vil bli tatt i brukt,

         • å skape større forståelse for terrestriske og marine økosystemer og for vekselvirkningen mellom dem og andre økosystemer,

         • å utvikle scenarier og strategier for forebygging og avdemping av samt tilpasning til globale forandringer og klimaendringer samt bevaring av biologisk mangfold innen rammen av en bærekraftig utvikling,

         • å støtte av utviklingen av en europeisk komponent i de globale systemene for observasjon av klima, terrestriske økosystemer (herunder biologisk mangfold) og i havene (f.eks. Euro-GOOS).

      5. Bærekraftige marine økosystemer

      6. Målet for dette nøkkeltiltaket er å fremme en bærekraftig integrert forvaltning av havets ressurser og å bidra til de marine aspekter i den femte handlingsplan for miljø. Ved hjelp av en særskilt samordningsmekanisme vil det bli sikret samvirke med andre relevante tiltak i rammeprogrammet.

      7. Forskning vil bli rettet mot:

         • å utvikle det nødvendige vitenskapelige kunnskapsgrunnlag med hensyn til marine prosesser, økosystemer og vekselvirkninger med henblikk på en bærekraftig bruk av det marine miljø og de marine ressurser,

         • å redusere den menneskelig virksomhets innvirkning på det biologiske mangfold og få de marine økosystemer til å virke på en bærkraftig måte samt å utvikle teknologiene som er nødvendige for å lette en sikker og økonomisk, men likevel bærekraftig, utnytting av ressursene i havet,

         • å overvåke og styre prosesser ved kysten med henblikk på å redusere forurensning, oversvømmelse og erosjon, særlig ved utsatte kystlinjer, og å lette landvinning,

         • å muliggjøre driftsmessige forhåndsberegning av miljømessige begrensninger for sikker bærekraftig offshorevirksomhet, herunder de nødvendige bestanddeler i et hensiktsmessig marint observasjonssystem.

      8. Morgendagens by og den kulturelle arv

      9. Målet for dette nøkkeltiltaket er å fremme en harmonisk utvikling av borgerens bymiljø sett fra et globalt, nyskapende og ressursbesparende synspunkt som ivaretar miljøhensyn, ved bruk av avanserte organisasjonsmodeller som særlig forener forbedringen av livskvalitet, gjenoppretting av sosial likevekt samt vern, bevaring og videreføring av den kulturelle arv med henblikk på en bærekraftig utnytting av dens sosioøkonomiske potensial for sysselsetting og turisme. Tiltaket vil konsentrere seg om:

         • nye modeller for en bærekraftig utvikling av europeiske byer og byområder, utarbeiding av sosioøkonomiske scenarier på mellomlang og lang sikt samt forsknings-, utviklings- og demostrasjonsvirksomhet som særlig dreier seg om å støtte og følge opp økonomisk konkurranseevne, byplanlegging og arkitektur, sosial integrering, sikkerhet, energiøkonomisering og energi­sparing (særlig i bygninger og bytransport) og informasjonsnett (begrepet «digitale byer»),

         • utvikling og demonstrasjon av teknologi og produkter for vurdering, vern, bevaring, sanering og bærekraftig utnytting av den europeiske kulturarv, ved å fokusere på både flyttbare og faste kulturverdier med henblikk på å øke deres verdi og å fremme livskvaliteten,

         • utvikling og demonstrasjon av teknologi for økonomisk, ren, effektiv og bærekraftig bevaring, sanering, renovering og bygging, særlig av store grupper av bygninger.

         • sammendlignende vurdering og kostnadseffektiv gjennomføring av strategier for bærekraftige transportsystemer i et bymiljø.

   2. B

      Forskning og teknologisk utvikling av generisk art

      • kamp mot alvorlige naturlige og teknologiske farer gjennom utvikling av egnede teknikker for forhåndsberegning, forebygging, konsekvensanalyse og demping av konsekvensene,

      • utvikling av generisk jordobservasjonsteknologi, særlig via satellitt 12

      • undersøkelse av sosioøkonomiske sider ved utvikling av miljøendringer med henblikk på en bærekraftig utvikling (innvirkning på samfunnet, økonomien og sysselsettingen).

   3. Støtte til forskningsinfrastruktur

   4. I samsvar med de alminnelige målene skissert ovenfor bør tiltakene fokusere på f.eks. databaser, havforskningsanlegg og datasentre for klimastudier.

2. Energi

3. De tiltak som gjennomføres på dette område vil eventuelt bli nært samordnet med tiltakene i det femte Euratom-rammeprogram for forskning og opplæring, samtidig som de tas hensyn til at disse to programmene har ulikt rettslig grunnlag.

   1. Nøkkeltiltak

      1. Renere energisystemer, herunder fornybare energikilder

      2. Målet for dette nøkkeltiltak er å redusere miljøvirkninger av produksjonen og bruken av energi i Europa til et minimum. Det vil bli iverksatt tiltak for å utforske renere, særlig fornybare, energikilder og for å bidra til å redusere miljøvirkningene ved nåværende bruk av fossilt brensel. Arbeidet vil bli konsentrert om følgende prioriterte punkter:

         • elektrisitets- og/eller varmeproduksjon i stor målestokk med reduserte CO2-utslipp på grunnlag av kull, biomasse eller annet brensel, herunder kombinert varme og kraft,

         • utvikling og demonstrasjon, herunder for desentralisert produksjon, av de viktigste nye og fornybare energikilder, særlig teknologi knyttet til biomasse, brenselceller, vind- og solenergi,

         • integrering av nye og fornybare energikilder i energisystemer,

         • kostnadseffektiv miljøvennligteknologi for kraftproduksjon.

      3. Økonomisk og effektiv energiforsyning til et konkurransedyktig Europa

      4. Målet for dette nøkkeltilaket er å gi Europa en pålitelig, effektiv, sikker og økonomisk energiforsyning til beste for borgerne, samfunnets virkemåte og industriens konkurranseevnen. Det må treffes tiltak på hvert trinn i energisyklusen (produksjon, fordeling og endelig bruk) for å bedre effektiviteten og redusere kostnadene. Arbeidet vil bli konsentrert om følgende prioriterte punkter:

         • teknologi for rasjonell og effektiv endelig bruk av energi,

         • teknologi for overføring og fordeling av energi,

         • teknologi for lagring av energi både i stor og liten målestokk,

         • økt effektivitet med hensyn til leting utvinning og produksjon av hydrokarboner,

         • forbedring av effektiviteten til nye og fornybare energikilder,

         • utarbeiding av scenarier for tilbud og etterspørsel på bakgrunn av samspillet mellom økonomi, miljø og energi og analyse av alle energikilders kostnadseffektivitet (ba­sert på kostnadene for hele produksjonssyklusen).

   2. Forskning og teknologisk utvikling av generisk art

   3. Undersøkelsen av sosioøkonomiske sider ved energi innen rammen av en bærekraftig utvikling (innvirkning på samfunnet, økonomien og sysselsettingen).

2. Annet tiltak

Horisontalt emne

«Sikring av fellesskapsforskningens internasjonale rolle»

Hovedformålet med dette horisontale emnet er å fremme vitenskapelig og teknologisk samarbeid på internasjonalt plan, styrke Fellesskapets kapasitet på områdene vitenskap og teknologi, yte alminnelig støtte til oppnåelsen av høyt vitenskapelig nivå innen en videre internasjonal ramme og bidra til gjennomføringen av Fellesskapets utenrikspolitikk, også med henblikk på nye medlemsstaters tiltredelse.

De allminnelige mål for internasjonalt vitenskapelig samarbeid er:

• å fremme vitenskapelig og teknologisk samarbeid mellom foretak, organisasjoner og forskere fra tredjestater og fra Fellesskapet, når dette kan gi betydelige gjensidige og balanserte fordeler, i det det tas hensyn til de ulike behov og omstendigheter for enkeltgrupper av stater og regioner, samtidig som vernet av den intellektuelle eiendom ivaretas,

• å lette tilgangen for forskningssentre og foretak etablert i Fellesskapet til vitenskapelig og teknologisk kunnskap som er tilgjengelig utenfor Fellesskapet, og som tjener Fellesskapets interesser,

• å styrke fellesskapsforskningens stilling og rolle på den internasjonale arena for vitenskap og teknologi og å fremme en europeisk vitenskapelig og teknologisk kultur,

• å forberede nye medlemsstater for tiltredelsen, f.eks. gjennom å fremme deres fulle assosiering i rammeprogrammet; å bidra til stabilisering av FOU-potensialet til SØE-statene generelt og de nylig uavhengige statene i det tidligere Sovjetunionen (NUS), støtte og utvikle Europa-middelhavs-partnerskapet og å bidra til en bærekraftig økonomisk, sosial og vitenskapelig utvikling i utviklingslandene,

• å bistå aktører i europeiske forskning med å innhente opplysninger om og få erfaring med forskningskapasitet, virksomhet og prioriteringer i industrialiserte tredjestater og nye «vekststater», for å gjøre Fellesskapets industri mer konkurransedyktig og utvide dens tilstedeværelse på nye markeder.

Internasjonalt vitenskapelig og teknologisk samarbeid vil bli gjennomført på grunnlag av samarbeidsavtaler, dersom slike foreligger, og gjennom dette horisontale internasjonale samarbeidsprogram samt gjennom tiltak som iverksettes innenfor dette rammeprograms øvrige programmer.

1. Særlige tiltak i programmet «internasjonalt samarbeid»

2. På grunnlag av samarbeidspolitikken på særlige områder som Fellesskapet fører i forhold til sine forskjellige mulige partnere, vil det bli iverksatt tre kategorier av tiltak med et særskilt internasjonalt preg, som er knyttet til særlige problemer disse statene står overfor og som ikke omfattes av rammeprogrammets øvrige tiltak. Det er bare disse tiltak som vil bli finansiert gjennom det særlige programmet «internasjonalt samarbeid».

1. Samarbeid med visse kategorier tredjestater:

   • STATER SOM BEFINNER SEG I FØR-TILTREDELSESFASEN: fremming av deres sentre for forskning på høyt nivå, ledsagende tiltak for å lette deltakingen i rammeprogrammet øvrige programmer i herunder gjennom samarbeidsnett,

   • NUS- OG SØE-STATER SOM IKKE ER I FØR-TILTREDELSESFASEN: støtte for deres potensial for forskning og teknologisk utvikling (også gjennom INTAS for NUS-statenes vedkommende, forutsatt at det oppnås en ny avtale mellom medlemmene om viderføring av INTAS), samarbeid på områder av gjensidig interesse (herunder satellittapplikasjoner, regionale problemer i forbindelse med helse og miljø),

   • PARTNERSTATER I MIDDELHAVSOMRÅDET: forbedring gjennom felles innsats av deres FOU-kapasitet og fremming av nyskaping samarbeid på områder gjensidig interesse; særlig regionale aspekter i middelhavsområdet, herunder miljøaspekter, støtte til sosioøkonomisk utvikling, herunder den bymessige dimensjon, overgang til informasjonssamfunnet og bevaring av den kulturelle arven, ledsagende tiltak for å lette deltakingen i rammeprogrammets øvrige programmer i, herunder gjennom samarbeidsnett,

   • UTVIKLINGSLAND: utvikling av en politisk dialog med grupper av stater og regioner om FOU-behov og -prioriteringer. Samarbeidstiltak vil bli foreslått, særlig på følgende områder: mekanismer og vilkår for en bærekraftig utvikling; bærekraftig forvaltning og bruk av naturressurser, herunder landbruksproduksjon, miljø- og energiaspekter; helse, ernæring og matvaresikkerhet,

   • NYE VEKSTSTATER OG INDUSTRIALISERTE STATER: Utveksling av forskere; organisering av seminarer; ledsagende tiltak for å fremme partnerskap og bedre gjensidig tilgang til andre FOU-tiltak, herunder eventuelt gjennom avtaler om vitenskapelig og teknologisk samarbeid.

1. Opplæring av forskere

2. Det vil bli opprettet en stipendordning for å gi unge forskere fra utviklingsland, stater i middelhavsområdet og nye vekststater mulighet til å samarbeide i laboraterier i Fellesskapet om særskilte prosjekter i rammeprogrammet. En annen stipendsordning vil bli opprettet for et begrenset antall unge fellesskapsforskere, slik at de får mulighet til å arbeide i industrirettet laboratorier av høyeste kvalitet i tredjestater, på områder av særlig interesse for Fellesskapet.

3. Samordning

4. Samordning med COST-tiltak og støtte til forvaltningen av COST, samordning med EUREKA og med internasjonale organisasjoner som driver forskningsvirksomhet; samordning av tiltak som gjennomføres gjennom rammeprogrammets øvrige programmer både innbyrdes og med dem som gjennomføres under andre av Fellesskapets øvrige samarbeidstiltak (særlig PHARE, TACIS og MEDA) og med medlemsstatenes samarbeidstiltak.

1. Internasjonalt samarbeid innenfor rammeprogrammets øvrige tiltak

2. Deltaking fra tredjestaters organisasjoner i særprogrammene kan prinsipielt anta i to former:

   • programdeltaking basert på full assosiering til rammeprogrammet: tredjestaters organisasjoner deltar på samme vilkår som organisasjoner fra medlemsstatene. Full assosiering for stater i førtiltredelsesfasen kan lettes gjennom passende avtakende finansieringsmekanismer som, dersom det besluttes, gjør bruk av andre relevante fellesskapsordninger (f.eks. PHARE). For andre stater i førtiltredelsesfasen som angir at full deltaking i rammeprogrammet ennå ikke er mulig, kan delvis assosiering til ett eller flere fullstendige særprogrammer komme i betraktning;

   • deltaking i særprogrammer på prosjektbasis: dersom det i Fellesskapets interesse er nødvendig med en bilateral eller multilateral samarbeidsavtale for å gi adgang til programmer av høy kvalitet i tredjestater og egnede ordninger for intellektuell eiendomsrett, vil prosjektbasert deltaking gjøres avhengig av at det inngås en slik avtale. Deltakende organisasjoner fra tredjestater vil prinsipielt ikke få midler innenfor rammen av disse programmene, unntatt i tilfeller der det blir behørig begrunnet at dette er i Fellesskapets interesse.

   • De nærmere vilkår for deltaking i rammeprogrammet fra tredjestaters og internasjonale organisasjoner som driver forskningsvirksomhet, herunder de finansielle ordningene, vil bli fastsatt i beslutningen som skal vedtas i henhold til traktatens artikkel 130 J.

3. Tredje tiltak

Horisontalt emne:

«Fremming av nyskaping og oppmuntring til SMB-ers deltaking»

Nyskaping er et viktig element når det gjelder industriell konkurranseevne, bærekraftig sosial og økonomisk utvikling og jobbskaping. Målet er å fremme nyskapende virksomhet, herunder etableringen av nyskapende foretak, å lette spredningen og utnyttingen av forskningsresultater samt å støtte teknologioverføring.

Små og mellomstore bedrifter er viktige formidlere og aktører innen nyskaping. Utviklingen av SMB-er kan yte et avgjørende bidrag til økonomisk og sosial utvikling, ny økonomisk virksomhet, jobbskaping og konkurranseevne. SMB-er må derfor gis lettere adgang til den avansert teknologi som de trenger, samt til Fellesskapets og medlemsstatenes forskningsprogrammer.

Fremming av nyskaping og SMB-ers deltaking er, nært knyttet til hverandre. I den grad det er mulig vil dette emne derfor bli gjennomført ved hjelp av en felles handling som dekker begge områder. Den virksomhet som gjennomføres i dette program vil dessuten utfylle virksomhet som iverksettes i medlemsstatene og virksomhet for å fremme nyskaping og SMB-ers deltaking, som utføres under andre deler av rammeprogrammet; de vil derfor støtte, utfylle og eventuelt være retningsgivende for disse ulike bestrebelsene. I denne forbindelse gis det også gis støtte, innen rammen av forskningssamarbeid eller tilskudd til forberedende undersøkelser, støtte til prosjekter som faller inn under de emnebaserte programmenes alminnelige mål dersom disse prosjektene viser seg å ha et stort nyskapings- og sysselsettingspotensial.

1. Alminnelige mål

   1. Fremme nyskaping

      • å støtte gjennomføringen av nyskapingspolitikk i Den europeiske union, særlig ved å bidra til å skape et nyskapingsfremmende miljø,

      • å øke offentlighetens forståelse av fordelene ved nyskaping,

      • å forbedre den økonomiske og sosiale virkning av rammeprogrammets forskningsvirksomhet ved å sikre bedre spredning og utnytting av dens resultater samt overføringen og spredningn av teknologi fra ulike kilder, idet det tas hensyn til kundenes og brukernes behov,

      • å lette tilgangen for programdeltakere (særlig SMB-er) til instrumenter som fremmer nyskaping, ved å stille til rådighet informasjon og rådgivning.

   2. Oppmuntre til SMB-ers deltaking

      • å stimulere SMB-ers deltaking i forskningsprogrammer og teknologioverføring til SMB-er, både SMB-er som er aktive innen forskning og høyteknologi og SMB-er som har liten eller ingen forskningskapasitet, men som har betydelige teknologiske behov og kapasitet til å innføre ny teknologi; å bistå SMB-er i hele Den europeiske union med å utvikle sin teknologiske kapasitet, idet det tas hensyn til de særlige problemer for SMB-er i vanskeligstilte områder,

      • å bistå SMB-er med å etablere tverrnasjonale nett og partnerskap for innføring og spredning av ny teknologi,

      • å fremme utviklingen av tverrnasjonale forbindelser mellom SMB-er, store selskaper, forskningssentre og universiteter.

2. Tiltak som er spesifikke for det horisontale programmet

   1. Fremme nyskaping

      • identifikasjon og spredning, i samordning med andre programmer under rammeprogrammet, av egnede mekanismer i prosjektets livssyklus som kan lette utnytting, privat fiansiering og overføring av utviklet teknologi og oppnådde resultater, samtidig som vernet av den tilegnede kunnskap sikres,

      • utvikling, validering og anvendelse av metoder for teknologioverføringstiltak som tar hensyn til de teknologiske, økonomiske og sosiale sidene ved nyskaping og, om nødvendig, tverrnasjonal spredning og utnytting av resultater som ikke stammer fra de emnebaserte programmene (idet det tas særlig hensyn til hver virksomhetssektors kjennetegn),

      • samordning av undersøkelser og analyser som utføres i forskjellige fora og integrering av resultatene av dem med henblikk på å fastsette en felles referanseramme på området nyskapingspolitikk.

   2. Oppmuntre til SMB-ers deltaking

      • oppretting av et sentralt utfyllende kontaktpunkt for SMB-er til alle forsk­ningsprogrammer innenfor Kommisjonens avdelinger, ved å gjøre bruk av de eksisterende støttenettene i medlemsstatene; fastsettelse og forvaltning av felles verktøy som letter SMB-ers deltaking i programmene (størst mulig bruk av elektroniske medier til oversending av informasjon, innsending av forslag, «help-line», spesialiserte intranett for å fremme SMB-ers deltaking i nyskaping osv.); framskaffelse av informasjon om programmer og opplæring i utarbeiding av forslag,

      • økende deltaking fra SMB-er på alle trinn i konsultasjons og vurderingsprosessen; eventuelt kan deres representative sammenslutninger også rådspørres; sikring av et strukturert og rask tilbakemeldingssystem for alle søkere; støtte ved etableringen av konsortier; forenkling av framgangsmåter og ytter­ligere forbedring av effektitviten i forbindelse med av kontrakts- og betalingsordninger; forbedring av oversiktligheten,

      • permanente åpne oppfordringer om forslag til tiltak for SMB-er, som tilskudd til forberedende undersøkelser eller samarbeidsforskning,

      • støtte til SMB-er i forbindelse med identifisering av deres nåværende og framtidige teknologiske behov og framskaffelse av informasjon og rådgivning for å møte disse behovene.

   3. Felles tiltak for nyskaping/SMB-er

      • tiltak på fellesskapsplan for å rasjonalisere og samordne informasjons- og bistandsnett med hensyn til Fellesskapets forsknings- og nyskapingsvirksomhet; forvaltning, i samordning med rammeprogrammets øvrige programmer, av nettet til støtte for nyskaping og overføring av teknologi, ved å gjøre best mulig bruk av nyskapingssentrene og CRAFT-kontaktpunktene; konsolidering av mekanismene for innsamling og spredning av informasjon, som f.eks. informasjonstjenesten, CORDIS,

      • framskaffelse av opplysninger og rådgivning samt forsøksvirksomhet på følgende områder:

        • intellektuell eiendomsrett,

        • tilgang til privat finansiering, særlig risikovillig kapital,

        • etablering av nyskapende foretak, hovedsakelig via europeiske organisasjoner og fond (Det europeiske investeringsfond, Den europeiske investeringsbank og Eurotech Capital),

      • Målet for forsøksvirksomheten vil være å forbedre den eksisterende informasjons-, rådgivnings- og analysekapasitet og lette tilgangen til eksisterende offentlige og private instrumenter på nasjonalt plan eller på fellesskapsplan, uten å yte finansielle tilskudd til foretak eller skape en konkurrerende finansieringsordning,

      • identifisering og fremming, i samordning med rammeprogrammets øvrige programmer, av de beste framgangsmåter innenfor nyskaping.

3. Samspill med beslektede tiltak innenfor rammeprogrammets øvrige tiltaksområder

   1. Fremming av nyskaping

      • oppmuntring til at utnyttingen og spredningen av resultater forberedes allerede i forskningsfasen,

      • sikring av sammenheng mellom tiltak for fremming av nyskaping under de øvrige programmer og tiltakene som iverksettes i dette program,

      • samordning av virksomheten til «nyskapingsenhetene» som skal etableres under de emnebaserte programmene, med det mål å innbefatte nyskapingsdimensjonen i gjennomføringen av programmet (f.eks. utvelgelse og kontroll med prosjekter) og eventuelt sikre oppfølgingen av teknologioverføring, herunder teknologisoverføringsprosjekter med demonstrasjonsvirkning.

   2. Fremming av SMB-ers deltaking

   3. Støtte til små og mellomstore bedrifters deltaking i FOU- og demonstrasjonsvirksomhet som skal gjennomføres i programmene:

      • samarbeidsforskning som gir minst tre gjensidig uavhengige SMB-er fra minst to medlemsstater mulighet til sammen å søke å løse sine felles teknologiske problemer, enten internt eller ved å overlate det til et utenforstående rettssubjekt med egnet forskningskapasitet,virksomhet med sikte på å støtte og oppmuntre til SMB-ers deltaking i samarbeidsforskning eller felles forsk­ningsprosjekter (f.eks. på grunnlag av «tilskudd til forberedende undersøkelser») som tar hensyn til SMB-ers behov for et fleksibelt og lett tilgjengelig støttesystem.

      • Støtte for å sikre og forbedre spredning og utnytting av resultater innen rammen av de emnebaserte programmer.

4. Fjerde tiltak

Horisontalt emne:

Forbedring av det menneskelige forskningspotensialet og det sosioøkonomiske kunnskapsgrunnlag

Verden baserer seg i økende grad på kunnskap. Felleskapets viktigste gode på dette området er kvaliteten på dets forskere, ingeniører og teknikere. Målet er å bevare og bidra til å utvikle dette kunnskapspotensialet gjennom økt støtte til opplæring og skifte av forskningssted for forskere og ved å bedre adgangen til forskningsinfrastruktur.

Fellesskapet har også en solid forskningstradisjon på det samfunnsvitenskapelige, økonomiske og humanistiske område som må mobiliseres for å identifisere økonomiske og samfunnsmessige tendenser og krav, både nåværende og framtidige, for å bidra til å øke Fellesskapets konkurranseevne og livskvaliteten til dets borgere.

1. Alminnelige mål

2. De alminnelige målene for dette tiltak, som skal nås i forening med beslektet tiltak andre steder i dette rammeprogrammet, er sentrert om to hovedtiltaksområder, nemlig forbedring av det menneskelige forskningspotensial og styrking av det sosioøkonomiske kunnskapsgrunnlag. For dette formål vil det iverksettes tiltak med henblikk på:

   • å utvikle Fellesskapets forskningspotensial, idet det gjøres en særlig innsats for å sikre lik adgang og for bedre likevekt mellom menn og kvinner, særlig gjennom opplæring og skifte av forskningssted for forskere, for blant annet å bidra til innsatsen for å skape nye jobber,

   • å forbedre adgangen til forskningsinfrastruktur,

   • å bidra til å gjøre Fellesskapet til et attraktivt sted for forskere og å fremme europeisk forskning på den internasjonale arena samt å fremme en europeisk vitenskapelig og teknologisk kultur,

   • for å styrke det sosioøkonomiske kunnskapsgrunnlag gjennom et særskilt nøkkeltiltak for å oppnå bedre forståelsen av viktige problemer som det europeiske samfunn står overfor,

   • å bidra til å utvikle politikken på det vitenskapelige og teknologiske området samt annen fellesskapspolitikk.

3. Tiltak som er spesifikke for det horisontale programmet

   1. Forbedring av det menneskelige forskningspotensialet

   2. Støtte til opplæring og skifte av arbeidssted for forskere

   3. Tiltaket vil omfatte:

      • etablering av forskningsutdanningsnett med henblikk på prosjekter med høyt kvalitetsnivå, herunder på nye forskningsområder, med emner som forskerne fritt velger. Det vil bli lagt vekt på opplæring og utvikling av unge forskere som er i ferd med å ta eller har tatt sin doktorgrad,etablering av en enhetlig ordning med «Marie Curie»-stipendier sentrert om enkeltstipendier for unge forskere av høy kvalitet med nødvendig forskningserfaring, som tildeles for emner som forskerne selv har valgt.

   4. Ytterligere og utfyllende ordninger omfatter:

      • hospitantstipendier som tildeles foretak og finansieres av foretak (herunder SMB-er) i fellesskap for opplæring av unge forskere,

      • utviklingsstipendier som skal bidra til utvikling av forskningskapasitet på høyt nivå i vanskeligstilte regioner i Fellesskapet,

      • stipendier til erfarne forskere for å fremme mobiliteten mellom industri og høyskole,

      • støtte til korte opphold for doktorgradstudenter i utdanningsinstitusjoner.

   5. Bedre tilgang til forskningsinfrastruktur

   6. Hovedmålet er å forbedre tilgangen til forskningsinfrastruktur (store anlegg, nettverk for spredte anlegg, infrastrukturkompetansesentre) i den grad slike tiltak ikke iverksettes innenfor andre tiltaksområder i rammeprogrammet. For dette formål planlegges tiltak som skal lette forskeres tverrnasjonale tilgang til infrastruktur som er av interesse på fellesskapsplan på grunn av sin sjeldenhet og/eller spesialisering, herunder eventuelt, utfyllende tiltak for å støtte etableringen av nett mellom infrastrukturoperatører og tilknyttede forsk­ningsprosjekter.

   7. Fremming av et høyt vitenskapelig og teknologisk nivå

   8. Målet er gjennom utveksling å fremme vitenskapelig og teknologisk fagkunnskap samt å få mest mulig ut av forskningsresultatene. Tiltak vil bygge på og utfylle nasjonale tiltak og vil omfatte støtte til vitenskapelige konferanser på høyt nivå, opprettelse av nett mellom fellesskapsforskere som er aktive utenfor Fellesskapet, og med deres kolleger i Fellesskapet, tildeling av utmerkelser for forskningsarbeider på høyt nivå, herunder en europeisk Decartes-pris som skal tildeles forskere som gjennom europeisk forskningssamarbeid har oppnådd fremragende vitenskapelige og teknologiske resultater samt tiltak for å bevisstgjøre offentligheten og gjøre informasjon om viktige vitenskapelig spørsmål tilgjengelige for offentligheten på fellesskapsplan, herunder via elektroniske nett.

   9. Nøkkeltiltak: Forbedring av det sosioøkonomiske kunnskapsgrunnlag

   10. Målet for dette nøkkeltiltaket er å fastsette grunnlaget for sosial, økonomisk og kulturell utvikling som skaper sysselsetting og for bygging av et europeisk kunnskapssamfunn. Det omfatter en rekke emner som er knyttet til rammeprogrammets alminnelige målene. Arbeidet vil bli konsentret om følgende punkter:

       • analyse av strukturelle, demografiske og sosiale endringer, herunder fremmedfindtlighet, rasisme og migrasjon i Europa, og disses innvirkning på økonomisk utvikling, sosial integrering og sosial beskyttelse,

       • forholdet mellom teknologisk utvikling, sysselsetting og samfunn, herunder arbeidsvilkår og arbeidstakernes kvalifikasjoner, og om nyskaping innen utdanning og opplæring, herunder for yrker,analyse av europeiske institusjoners, regjeringssystemers og statsborgerskaps skiftende roller i forbindelse med den europeiske integrasjonsprosessen, idet det tas hensyn til påvirkningen fra kultur, media og sosiale og juridiske forhold,

       • validering av nye uviklingsmodeller, fremming av vekst, sysselsetting, sosial og økonomisk utjevning samt livskvalitet, idet det tas hensyn til utviklingen av tjenester og den immateriell økonomi.

   11. Det vil bli iverksatt andre tiltak for å støtte utviklingen av vitenskaps- og teknologipolitikken.

   12. Målet er å støtte utviklingen av det særskilte kunnskapsgrunnlag innenfor europeisk vitenskaps- og teknologipolitikk som beslutningstakere og andre brukere trenger. Dette tiltak, som bygger på utfyllende nasjonal og internasjonal virksomhet, vil omfatte utviklingen av egnede og sammenlignbare indikatorer, overvåking og vurdering av teknologi, strategisk analyse av særlige politiske spørsmål og eventuelt fremming av informasjons- og erfaringsutveksling mellom beslutningstakere og forskere.

4. Samspill med beslektede tiltak innenfor rammeprogrammets øvrige tiltaksområder

5. Dette tiltak vil omfatte den samordning og støtte samt de ledsagende tiltak som er nødvendige for å sikre sammenheng med tiltak som iverksettes andre steder i rammeprogrammet, når det gjelder sider ved dette programmets mål og virksomhet. Program vil også, gjennom egnede kontroll- og samordningsmekanismer, sikre at sosioøkonomiske og strategiske vurderinger på en passende måte inngår i de emnebaserte programmes forskningsvirksomhet.

Femte rammeprogram (1998-2002)

Beløp og fordeling

Regler for fellesskapets økonomiske ­deltaking

Erklæringer

Erklæring fra Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen ad artikkel 2 nr. 1 bokstav b)

Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen fortolker vilkåret i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) om at «det finansielle overslaget angir utgiftsandelen som er tilgjengelig for forskning» slik at det vil bli angitt en beløpsramme for forskningsandelen.

Erklæring fra Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen ad artikkel 2 nr. 1 bokstav c)

I tilfellet omhandlet i artikkel 2 nr. 1 bokstav c) annet strekpunkt vil Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen treffe de nødvendige tiltak innenfor sine respektive myndighetsområder for å fremme en rask vedtaking av beslutningen om fastsettelse av beløpene for særprogrammene som følge av europaparlaments- og rådsbeslutningen.

Erklæring fra Kommisjonen ad artikkel 3 nr. 1

Kommisjonen erklærer at den fortsatt vil anvende alle de relevante tverrinstitusjonelle ordningene, herunder oversending til Europaparlamentet av utkast til tiltak og, særlig i forbindelse med forskning, utkast til arbeidsprogrammer og enhver ajourføring av disse samt oversending til Europaparlamentet av dagsordenen for komitémøter og avstemningsresultatene.

Erklæring fra Kommisjonen ad artikkel 5 nr. 1

Kommisjonen erklærer at de årlige kontrollrapporter i samsvar med gjeldende praksis straks vil bli stilt til rådighet for de relevant programkomiteer og for Europaparlamentets komité for forskning, teknologisk utvikling og energi.

Erklæring fra Kommisjonen ad artikkel 5 nr. 2

Det vil framgå av Kommisjonens merknader om og hvordan de sakkyndiges anbefalinger gjennomføres.

Erklæring fra Kommisjonen ad artikkel 5 nr. 3

Kommisjonen erklærer at sakkyndige fra Kommisjonen, herunder sakkyndige fra FFS, kan delta bare som rådgivere i denne vurderingsprosessen.

Erklæring fra Kommisjonen ad artikkel 5 nr. 4

Regelmessig underretning om programgjennomføringen vil bli sikret dels gjennom programkomiteene, dels gjennom Europaparlamentets komité for forskning, teknologisk utvikling og energi.

Erklæring fra Kommisjonen ad artikkel 5 nr. 4

Kommisjonen erklærer at den i forbindelse med sin underretning av Europaparlamentet og Rådet om den generelle framdriften i gjennomføringen av rammeprogrammet og særprogrammene, særlig i den årlige melding den framlegger i henhold til traktatens artikkel 130 P, særlig vil redegjøre for alle relevante sider ved SMB-ers deltaking i programmene samt for resultatene av denne deltaking.

Erklæring fra Kommisjonen ad vedlegg II del I nr. 3 - Det felles forskningssenter

Kommisjonen bekrefter at Europaparlamentet kan anmode Kommisjonen om å pålegge FFS å utføre visse forskningsoppgaver innenfor rammen av sine vitenskapelige og teknologiske prioriteringer.

Erklæring fra Kommisjonen ad vedlegg II del I nr. 3

Kommisjonen vil se positivt på en eventuell anmodning fra Europaparlamentet om en undersøkelse av de juridiske, finansielle og praktiske sidene ved en utvidelse av FOU-tiltakene under EF-traktaten til også å omfatte metoder og teknologi for behandling av kjemiske og bakteriologiske stoffer.