2 Bakgrunn

Etter § 3-5 fjerde ledd i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 skal det svarast 25 pst. skatt på aksjeutbytte og renter på grunnfondsbevis som blir utdelte til skattytar som høyrer heime eller er busett i utlandet (kjeldeskatt på utbytte). Dersom skattesatsen etter skatteavtale med framand stat skal vere lågare, er det den som skal gjelde.

EFTA-domstolen kom 23. november 2004 med ei rådgjevande uttale om høvet mellom EØS-avtalen og norske reglar om kjeldeskatt på utbytte frå norske selskap til aksjonær heimehøyrande i utlandet.

Spørsmålet var lagt fram for EFTA-domstolen av Frostating lagmannsrett i ei av de såkalla parkeringssakene. I desse sakene var aksjar i norske selskap registrerte på selskap heimehøyrande i Noreg i samband med utdelinga av utbytte, medan dei var på utanlandske hender før og etter dette. Likningsstyresmaktene såg dette som eit illojalt forsøk på å omgå kjeldeskatten på utbytte og skar gjennom dei formelle eigarhøva, slik at kjeldeskatt vart pålagt.

EFTA-domstolen konkluderte i si uttale med at dei norske reglane strir mot EØS-avtalen artikkel 40 om frie kapitalrørsler. Grunnlaget for dette er at kjeldeskatten inneber ei ulik handsaming av aksjonærar heimehøyrande i Noreg og aksjonærar heimehøyrande i utlandet. Godtgjeringsreglane i skattelova § 10-12 hindrar økonomisk dobbelt skattlegging ved at skatten som fell på utbyttet, blir utlikna av eit godtgjeringsfrådrag. Dermed blir det berre teke ut skatt ein gong av overskotet som er grunnlaget for utbyttet, i form av den skatten selskapet betaler av overskotet sitt. Godtgjeringsreglane gjeld berre aksjonærar som er heimehøyrande i Noreg. På denne måten blir økonomisk dobbelt skattlegging hindra for aksjonærar heimehøyrande i Noreg, medan aksjonærar heimehøyrande i utlandet må svare kjeldeskatten på utbyttet utan godtgjeringsfrådrag. EFTA-domstolen fann ingen tunge omsyn som kan grunngi denne ulike handsaminga.

Skattereforma har frå og med inntektsåret 2004 ført til lik handsaming av utbytte til selskapsaksjonærar, anten selskapa høyrer heime i Noreg eller i annan EØS-stat. For personlege aksjonærar blir aksjonærmodellen innført frå og med inntektsåret 2006, slik at godtgjeringsreglane framleis gjeld for inntektsåret 2005. Aksjonærmodellen sikrar lik handsaming av utbytte til norske personlege aksjonærar, anten utbyttet kjem frå eit norsk eller eit utanlandsk selskap. Når det gjeld utbytte frå norsk selskap til utanlandsk personleg aksjonær, viste departementet i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) til den over nemnde prosessen. Departementet uttala at det på bakgrunn av utfallet av denne prosessen ville vurdere spørsmålet om høvet mellom kjeldeskatt på utbytte til utanlandske personlege aksjonærar og aksjonærmodellen.