2 Utviklingen på arbeidsmarkedet
2.1 Markert økning i arbeidsledigheten
Arbeidsmarkedet har svekket seg siden fremleggelsen av budsjettet for 2003. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at sysselsettingen holdt seg uendret gjennom siste del av fjoråret samtidig som arbeidsledigheten har økt ytterligere de siste månedene, jf. figur 2.1. Ved utgangen av januar 2003 var den registrerte ledigheten 96 100 eller 4,1 pst. av arbeidsstyrken. Korrigert for normale sesongvariasjoner svarte den registrerte ledigheten til 3,6 pst. av arbeidsstyrken ved utgangen av januar. Ved utgangen av januar 2003 var ledigheten høyere enn ett år tidligere innen alle yrkeskategorier (med unntak av primærsektoren), i alle fylker og i alle aldersgrupper. Omfanget av utlyste stillinger i media, som er en indikasjon på etterspørselen etter arbeidskraft, er nå om lag 30 pst. lavere enn på samme tid i fjor, jf. figur 2.2. Det er likevel mange ubesatte stillinger. Januar 2003 ble om lag 18 000 nye ledige stillinger lyst ut.
Figur 2.1 Sysselsatte og arbeidssøkere
Kilde: Statistisk sentralbyrå
En høy andel av de personer som i løpet av en periode er blitt registrert hos Aetat, er arbeidssøkere som er på vei fra én jobb til en annen eller på vei fra skole/studier til jobb. Denne gruppen arbeidssøkere kontakter Aetat først og fremst for å få informasjon om ledige stillinger og eventuelt søke om dagpenger. Gruppen krever liten oppfølging fra Aetat og er gjennomgående ledig i en kort periode. En annen gruppe er personer som har vært registrert hos Aetat flere ganger og/eller har opplevd flere arbeidsforhold av kort varighet. Denne gruppen har problemer på arbeidsmarkedet, er gjennomgående ledige i en lengre periode og krever styrket oppfølging fra Aetat.
Økningen i antall registrert ledige har bidratt til at andelen personer som har vært registrert ledige i sammenhengende seks måneder har økt, jf. figur 2.3. Ved utgangen av januar 2003 hadde 25 pst. av alle registrert ledige vært registrert ledig i minst seks måneder; ett år tidligere var andelen 22 pst. Om lag halvparten av de langtidsledige har grunnskole, grunnkurs eller videregående kurs I som høyeste utdanning, men en økende andel (nå 18 pst.) har utdanning ut over videregående skole. Flere dagpengesøkere og mer oppfølging av langtidsledige og personer med lavere jobbsannsynlighet er ressurskrevende for Aetat. Utviklingen den senere tid har derfor medført økt press på Aetats ressurser.
Figur 2.2 Ledige stillinger
Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet
Figur 2.3 Langtidsledige arbeidssøkere
Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet
2.2 Strategier i arbeidsmarkedspolitikken
Det er fortsatt mange ledige stillinger, mange skifter jobb og de fleste arbeidsledige har korte ledighetsperioder.
Tiltakene som foreslås i denne proposisjonen skal i en tidlig ledighetsfase stimulere til intensivert jobbsøking og på den måten bidra til å motvirke lengre ledighetsperioder og hindre at arbeidssøkere forlater arbeidsstyrken. Regjeringens hovedstrategi er å legge til rette for mest mulig åpen og tilgjengelig informasjon om arbeidssøkere og ledige stillinger, slik at arbeidskraftbehovet i størst mulig grad kan dekkes raskt og effektivt gjennom selvbetjening uten aktiv medvirkning fra Aetat. Det legges stor vekt på aktiv jobbsøking på egen hånd i første del av ledighetsfasen.
Der informasjon alene ikke fører frem, vil Aetat gi rådgivning og de arbeidsledige vil bli fulgt tett opp. Det vil også være aktuelt for flere arbeidssøkere å forbedre sine jobbsøkingsferdigheter. For flere av disse vil det være aktuelt å tilby målrettet jobbsøkertrening, blant annet gjennom deltagelse på jobbklubber.
Regjeringen legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med private aktører for å finne best mulig tilbud for den enkelte arbeidssøker.