3 Nærmere om innsatsen mot økt ledighet

3.1 Nye stillinger i Aetat

Regjeringen foreslår å styrke Aetat med om lag 200 nye stillinger utover vedtatt budsjett for 2003. Dette vil gi Aetat bedre kapasitet til informasjon, rådgivning og tett oppfølging av arbeidsledige. Styrkingen av Aetat vil kunne stimulere arbeidssøkere til å komme raskere i jobb og styrke kvaliteten på tjenestene overfor den enkelte arbeidssøker.

3.2 Satsing på ordinære jobbklubber

Regjeringen vil gi økt tilbud om strukturert og målrettet arbeidssøkertrening. Deltakelse på jobbsøkerkurs vil stimulere søkeaktiviteten for grupper der egen aktivitet og manglende kunnskap om jobbsøking er beskrankningen. Dermed vil flere komme i arbeid. Jobbsøkerkurs vil også være til hjelp for personer som trenger assistanse og rettledning i jobbsøkingsprosessen.

Oppfølging i form av opplæring i jobbsøking og nyorientering når det gjelder jobbmuligheter vil i stor grad bygge på jobbklubbkonseptet. Målet med jobbklubb er at deltakerne gjennom forbedret jobbsøkeratferd skal komme i ordinær jobb. Tiltaksarrangøren skal gi veiledning til deltakerne som forplikter seg til systematisk å søke jobber. Jobbsøkingen foregår på heltid med oppmøteplikt for deltakerne og krav om hensiktsmessig innhold og opplegg overfor de som arrangerer tiltaket. Veiledning og jobbsøking foregår i gruppe. Arbeidssøkerne får blant annet rådgivning og trening i å utforme søknader, CV, samt å presentere seg selv overfor arbeidsgivere.

Jobbklubb har både vært drevet internt i Aetat og har vært kjøpt fra eksterne leverandører etter Regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet. Betaling til tiltaksarrangør er knyttet til antall deltakere. Kursbeskrivelse og krav til arrangør skal fremgå av kravspesifikasjon for å sikre et godt tilbud til arbeidssøkerne. Regjeringen går inn for å tilby jobbklubber der hovedvekten av plassene kjøpes av eksterne leverandører. Dette er i tråd med gjeldende praksis for andre tiltak og understreker Aetats bestillerfunksjon.

3.3 Jobbklubber med bonus for formidling

Økt bruk av jobbklubb der eksterne leverandører får betalt med utgangspunkt i antall deltakere, er en kjent ordning for Aetat. En økning i aktiviteten vil derfor kunne iverksettes relativt raskt. Regjeringen vil dessuten forsøke en ny, resultatbasert ordning hvor jobbklubbarrangørene i tillegg til betaling per deltaker, også får utbetalt en bonus når tiltaksdeltaker formidles til jobb.

Dette vil være et incentiv til tiltaksarrangør om å gjennomføre gode opplegg som øker sannsynligheten for å få jobb. En bonusordning kan være et viktig virkemiddel for mer effektiv jobbsøking og økt formidling, og vil dermed motvirke lengre ledighetsperioder. Incentivvirkningene kartlegges gjennom utprøving over en kortere periode i noen fylker og vil bli gradvis utbygd i lys av erfaringene fra forsøksperioden.

3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

For å motvirke at økt ledighet slår ut i lengre ledighetsperioder, foreslår regjeringen en styrking av arbeidsmarkedstiltakene med 1 000 jobbklubbplasser. Dette medfører et økt bevilgningsbehov under kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak på 91 mill. kroner. I tillegg kommer økt behov for tilsagnsfullmakt knyttet til satsingen på 20 mill. kroner. Innenfor denne rammen vil det igangsettes forsøk knyttet til jobbklubber med bonus for formidling, jf. omtalen ovenfor.

For å kunne øke kapasiteten til informasjon, rådgivning og tettere oppfølging av de arbeidsledige, foreslår regjeringen at personellressursene i Aetat styrkes med om lag 200 nye stillinger. Dette medfører et økt bevilgningsbehov under kap. 1590 Aetat med 75 mill. kroner utover vedtatt budsjett for 2003.