5 Forholdet til Grunnloven

Deltakelsen i EASA innebærer ikke overføring av lovgivningmyndighet. Fremtidige endringer i selve forordning (EF) nr. 1592/2002 samt gjennomføringsbestemmelser vedtatt av Kommisjonen, må behandles og vedtas i EØS-komitéen på vanlig måte før de blir bindende for EØS/EFTA-statene. Imidlertid vil norsk deltakelse i EASA i henhold til EØS-komiteens beslutning innebære en viss overføring av doms- og forvaltningsmyndighet på området for flysikkerhet. EASA og EF-domstolen får myndighet til å fatte vedtak om typesertifiseringer og luftdyktighetspåbud som vil få direkte virkning overfor private rettssubjekter. I dag ligger denne myndigheten hos Luftfartstilsynet med virkning for Norge, og vedtak kan bringes inn for norske domstoler.

Overføring av doms- og forvaltningsmyndighet med direkte virkning i forhold til borgerne «ut av riket, krever i utgangspunktet vedtak etter Grunnloven § 93. Er myndighetsoverføringen ikke av «inngripende art», er det likevel antatt at vedtak etter Grunnloven §26 2. ledd er tilstrekkelig», se St.prp. nr. 50 (1998-99) punkt 4.3.1.

Norsk tilslutning til EASA medfører at norske søkere må søke typesertifisering hos EASA. Typesertifiseringen innebærer en vurdering av om et nytt luftfartøy, samt motorer og propeller til luftfartøy tilfredsstiller de tekniske kravene regelverket setter for bruk. Det hersker høy grad av internasjonal konsensus på området. Gjennom mangeårig deltagelse i JAA har Norge på frivillig basis, på linje med øvrige JAA-land, rent faktisk akseptert typesertifiseringer gitt av JAA. Regelverket er av svært teknisk karakter og etterlater lite rom for skjønn. Tekniske og vitenskapelige vurderinger ligger til grunn for om typegodkjennelse blir gitt, og vurderingene fordrer høy grad av teknisk ekspertise. Dette vil kunne ivaretas av EASA som teknisk fagorgan med høyt spesialisert kompetanse på en betryggende måte. Den praktiske betydning av denne myndighetsoverføringen er svært begrenset for Norge. Norge har for tiden ikke bedrifter som produserer luftfartøy eller motorer eller propeller til luftfartøy.

Tilslutning til EASA vil også innebære overføring av myndighet til å fastsette luftdyktighetspåbud til EASA. Luftdyktighetspåbud er hasteforskrifter som innføres uten høring grunnet sakens akutte karakter. Disse benyttes for å gi pålegg til brukere av luftfartøy av en bestemt type eller med nærmere angitte komponenter. Påleggene kan innebære krav om å fremstille flyet/komponenten for kontroll, reparasjon eller utskifting, før ytterligere bruk finner sted. Dette er aktuelt der det, for eksempel i forbindelse med en ulykke, er konstatert feil ved en flydel. Det er viktig at slike tiltak kan treffes så raskt som mulig for å unngå nye ulykker.

Videre overføres myndighet til EASA til å gi design- og produksjonsgodkjennelser av bedrifter som konstruerer eller produserer flymateriell, godkjennelse til modifiseringer og reparasjoner og godkjennelse av at en annen enn den opprinnelige produsent monterer en ny komponent (for eksempel en ny motor) i et luftfartøy. Inntil EASA får bygget opp tilstrekkelig kompetanse, er imidlertid denne myndigheten etter avtale delegert til nasjonale luftfartsmyndigheter. Det legges opp til at slike avtaler også vil bli inngått med norske myndigheter.

EASAs vedtak kan påklages til en klagenemnd. Deretter vil EF-domstolen i siste instans ha kompetanse til å avgjøre eventuelle tvister mellom norske søkere og EASA. Behandlingen i klagenemden og for EF-domstolen ivaretar behovet for rettsikkerhet. Norske borgere kan utnevnes til å sitte i klagenemden tilknyttet EASA, og Norge har rett til å intervenere for EF-domstolen på vanlig måte etter EØS-avtalen.

Myndigheten som reelt sett overdras til klagenemden og EF-domstolen fra norsk domsmyndighet, vil være begrenset til myndigheten til å overprøve tvister knyttet til typegodkjenninger og luftdyktighetspåbud med gyldighet for det norske markedet.

Tilknytningsformen gir Norge innflytelse på beslutningsmekanismene, herunder på regelverksutviklingen, og derigjennom på parametrene for tildeling av typegodkjenning. Norge har møte-, forslags- og uttalelsesrett i styret, men ikke stemmerett.

Regjeringen legger til grunn at overføringen av doms- og forvaltningsmyndighet totalt sett er såvidt lite inngripende, sett hen til omfang og sakstype, at man ikke kommer over den grense for myndighetsoverføring som ligger i Grunnlovens § 93. Imidlertid må norsk deltakelse i EASA anses som en sak av særlig viktighet og medfører årlige innbetalinger av finansielle bidrag. Beslutningen er derfor tatt med forbehold om Stortingets samtykke i samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd og EØS-avtalens artikkel 103.