7 Økonomiske og administrative konsekvenser
EASAs budsjett for 2004 på 11 millioner euro ble dekket ved bidrag over EUs budsjett. For 2005 forventes bidraget fra EU å bli på om lag 160 millioner kroner (19 millioner euro). Denne økningen har sammenheng med at EASA er inne i en oppbyggingsfase som trolig vil vare fram til 2007-2008, da EASA forventes å være fullt bemannet med en stab på 300-400 personer. Allerede fra 2005 forutsettes EASA å bli delvis selvfinansierende gjennom innkreving av gebyr og avgifter fra luftfartsaktørene for de oppgavene byrået utfører. En egen gebyrforordning er under utforming. Denne forventes å tre i kraft 1. april 2005. Således budsjetterer EASA med om lag 37 millioner euro i inntekter gjennom gebyrer i 2005-budsjettet.
Deltagelse i EASA vil medføre økonomiske forpliktelser for norske myndigheter. EØS/EFTA-statene forplikter seg i EØS-komitebeslutningen til å bidra med et årlig tilskudd i samsvar med EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a) og protokoll 32. EØS/EFTA-statenes bidrag vil da utgjøre en forholdsmessig andel av det totale tilskudd til EASA, beregnet i forhold til nyeste BNP-tall. Bidragene vil påløpe fra og med det året formell tilknytning til EASA finner sted.
For 2005 er Norges medlemskontingent stipulert til om lag 3,1 millioner norske kroner. Bidraget vil bli dekket over Luftfartstilsynets budsjett, kap. nr. 1330. Jf. St.prp. nr. 1 (2004-05) for Samferdselsdepartementet, side 67. I en periode fram til JAA eventuelt nedlegges i 2007 eller 2008, vil det påløpe bidrag til både JAA og EASA. Norges årlige bidrag til JAA, som også dekkes over Luftfartstilsynets budsjett, er om lag 400 000 kroner.
Tilslutning til EASA vil ha konsekvenser for Luftfartstilsynets virksomhet. Samlet innebærer det en myndighetsoverføring fra Luftfartstilsynet til EASA på et begrenset teknisk område. EASA vil bl.a. få ansvaret for å utstede typegodkjennelser mv. og luftdyktighetspåbud samt få ansvaret for å godkjenne større endringer og reparasjoner på luftfartøy mv. I tillegg vil EASA gjennomføre egne inspeksjoner av Luftfartstilsynet og luftfartsforetak i Norge. Til tross for myndighetsoverføringen, vil Luftfartstilsynet fortsatt ha hovedansvaret for tilsyn med norske luftfartsaktører.
De oppgaver og det ansvar som overføres til EASA, vil trolig ikke påvirke omfanget av Luftfartstilsynets tilsynsvirksomhet i vesentlig grad. Dette har bl.a. sammenheng med at Luftfartstilsynets virksomhet knyttet til typesertifisering er beskjeden fordi det ikke foregår regulær design og produksjon av luftfartøy i Norge. Konsekvensene kan imidlertid bli noe større i den grad EØS-avtalen utvides til å omfatte nytt regelverk om luftfartsoperasjoner og sertifisering av flybesetninger som forutsettes tatt inn i forordning (EF) nr. 1592/2002. Tilsvarende antas at ytterligere overføring av ansvar og oppgaver kan følge av at fremtidig EU-regelverk som utvider myndighetsområdet for EASA til lufthavner og lufttrafikktjenester, tas inn i EØS-avtalen.
Det forhold at EASA overtar arbeidsoppgaver som nå ligger i Luftfartstilsynet, kan få betydning for Luftfartstilsynets gebyrinntekter. Dette forholdet er imidlertid fortsatt uklart, men forventes uansett ikke å være av vesentlig karakter. I den grad Luftfartstilsynet påtar seg oppgaver for EASA vil Luftfartstilsynet få refundert sine utgifter.
Samlet sett vil norsk deltagelse i EASA ha konsekvenser for Luftfartstilsynet som følge av deltagelsen i EASAs virksomhet, behov for intern opplæring, gjennomføring av og informasjon til markedet om nytt regelverk fra EASA og endrede arbeids- og tilsynsoppgaver. Deltagelse i organer knyttet til EASA anses som viktig for å sikre at også norske interesser blir ivaretatt i forbindelse med utarbeidelse av nytt regelverk m.v.
Eventuelt endret bevilgningsbehov som følge av deltagelsen i EASA, vil bli tatt opp i den ordinære budsjettprosessen.
For norske luftfartsaktører vil EASA i første rekke sikre at norske sertifikater og godkjennelser blir anerkjent av EASA og i medlemsstatene. Slik gjensidig anerkjennelse er avgjørende for å sikre at norske luftfartsaktører får de samme rammevilkår som sine europeiske konkurrenter, herunder for å beholde virksomheter i Norge og for å bevare norsk luftfartskompetanse.
Deltagelse i EASA vil for øvrig innebære at norske luftfartsaktører, i forbindelse med enkelte typer av godkjennelser, vil måtte forholde seg til EASA direkte. Dette innebærer også at eventuelle klager på avgjørelser må skje iht. forordningens bestemmelser. (Jfr. nærmere omtale i kapittel 4.) Forordningen legger opp til et system der man skal innkreve like gebyrer uavhengig av hvor aktørene har sitt geografiske tilholdssted, og at det tas spesielt hensyn til små aktører. For den norske luftfartsnæringen som berøres av forordningen, må dette anses som positivt.