3 Forslag til tilleggsbevilgning til regionale helseforetak

3.1 Den økonomiske situasjonen ved inngangen til 2007

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det anslått et samlet underskudd for 2006 på 950-1300 mill. kroner.

De regionale helseforetakene er nå i gang med å avslutte sine årsregnskaper for 2006, og nye årsestimater basert på ikke reviderte regnskaper indikerer et samlet underskudd for 2006 på nær 1 800 mill. kroner. Resultatene er i noen grad påvirket av engangseffekter i 2006, som ikke var tatt hensyn til i St.prp. nr. 1 (2006-2007) og som heller ikke vil påvirke det økonomiske utfordringsbildet i 2007. Dette gjelder blant annet nedskrivning av verdier i bygg og anlegg på nær 150 mill. kroner og kostnader på om lag 180 mill. kroner knyttet til et forlik som ble inngått 21. desember 2006 mellom de regionale helseforetakene/NAVO og enkelte arbeidstakerorganisasjoner. Forliket har tilbakevirkende kraft. Prognosen for underskuddet i 2006 korrigert for disse engangseffektene er antatt å bli på i overkant av 1 400 mill. kroner i 2006. Dette er foreløpige anslag og korrigert resultat kan avvike fra dette ved endelig regnskapsavleggelse.

3.2 Den økonomiske situasjonen i det enkelte regionale helseforetak

Helse Øst RHF har meldt at de også i 2006 vil levere et resultat i tilnærmet balanse inkludert kostnader i forbindelse med NAVO-forliket på i overkant av 40 mill. kroner. Regionen har ved utarbeidelse av budsjett for 2007 identifisert vesentlig større utfordringer enn tidligere år.

Helse Sør RHF har anslått et underskudd for 2006 på i overkant av 280 mill. kroner. Årsprog­nosen er noe forverret etter budsjettframlegget. Årsregnskapet påvirkes av både positive og negativt engangseffekter som i stor grad utligner hverandre, men NAVO-forliket påvirker negativt med i overkant av 40 mill. kroner.

Helse Vest RHF anslår at underskuddet for 2006 vil bli på nær 370 mill. kroner, noe som er en forverring i forhold til informasjon gitt i budsjettframlegget. Resultatet påvirkes negativt av NAVO-forliket med nær 50 mill. kroner og en forverring av resultatene i flere av helseforetakene, spesielt ved Helse Bergen HF.

Underskuddet i Helse Midt-Norge RHF er økt vesentlig etter budsjettframlegget og anslått underskudd for 2006 er nå på nær 800 mill. kroner. Underskuddet for 2006 påvirkes negativt av engangseffekter ved NAVO-forliket på i overkant av 25 mill. kroner og nedskrivning av bygningsmassen med nær 150 mill. kroner. I tillegg kan noe av forverringen forklares ved at det i årsavslutningen er avdekket flere feil i regnskapet for fore­gående perioder i 2006. Det er avdekket svært mangelfull økonomistyring og kontroll samt manglende oppfølging av vedtatte omstillingsprosesser. Dette gjelder både i det regionale helsefore­taket og spesielt ved St. Olavs Hospital. Den økonomiske utviklingen har vært tema i gjentatte foretaksmøter og oppfølgingsmøter med eier i 2006. Regionen har i tillegg til håndtering av ordinær drift også utfordringer knyttet til bygging av og innflytting i Nye St. Olavs Hospital. Regionen har ikke tilpasset bygget til regionens økonomiske bæreevne til tross for gjentatte krav fra eier. Styret har vedtatt å be departementet om at resultat­kravet for 2007 reduseres med 300 mill. kroner i forhold til resultatkravet som framgår av statsbudsjettet.

Helse Nord RHF har meldt om et estimert underskudd i 2006 på i overkant av 300 mill. kroner, som for en stor del skyldes en ukontrollert bemanningsvekst i siste del av 2005. Negativ engangseffekt som følge av NAVO-forliket utgjør om lag 20 mill. kroner.

3.3 Begrunnelse for tilleggsbevilgning

Både Helse Øst RHF, Helse Sør RHF og Helse Vest RHF har igjennom budsjettprosessen for 2007 identifisert vesentlig større utfordringer enn tidligere år og har meldt om at det fordrer store omstillingstiltak for å kunne nå resultatkravet for 2007. I Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF er utfordringsbildet for 2007 så omfattende at regionene har meldt at det ikke vil kunne la seg gjøre å nå eiers resultatkrav uten så omfattende strukturelle grep at det vil ha store negative konsekvenser for pasienttilbudet. Styrene i disse regionene har derfor vedtatt å be departementet om å redusere resultatkravet for 2007.

For å opprettholde et desentralisert tilbud, god kvalitet og tilgjengelighet i disse regionene er det derfor nødvendig å gi disse regionene noe bedre tid til omstillingsarbeidet slik at dette ikke går ut over pasienttilbudet. Det har derfor vært nødvendig å fordele tilleggsbevilgningen annerledes enn det en fordeling etter det ordinære inntektssystemet skulle tilsi. Dette innebærer at spesielt Helse Sør RHF og Helse Øst RHF får en mindre andel av tilleggsbevilgningen enn det de ville fått med en ordinær fordeling. Det legges imidlertid ikke opp til å redusere bevilgningene til Helse Sør-Øst RHF i 2007 og 2008 som følge av effektiviseringsgevinster ved sammenslåingen.

3.4 Resultatkrav og oppfølging i 2007

Det understrekes at Regjeringen ikke vil foreslå nye bevilgningsøkninger til de regionale helseforetakene gjennom 2007. Alle de regionale helseforetakene må innrette virksomheten i tråd med disse bevilgningene og balansekravet som er stilt. Som en del av omstillingsarbeidet er det viktig å sikre gode pasientforløp mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

I 2007 er rapporteringsopplegget utvidet. Eier tar nå et ytterligere grep for å forbedre oppfølging og kontroll av de regionale helseforetakene, men vel så viktig er det regionale helseforetakets oppfølging av sin foretaksgruppe. Det nye rapporteringsopplegget innebærer at alle regionale foretak skal rapportere månedlig både på regionalt helseforetaksnivå, men også rapportere resultatavvik på helseforetaksnivå. Det blir videre hyppigere oppfølgingsmøter med både styreleder og administrerende direktør for å sikre at rapporteringen blir fulgt opp fra det regionale helseforetaket til alle helseforetakene i foretaksgruppen. Det vil bli lagt stor vekt på tett oppfølging og kontroll med de samlede lønnskostnader i det enkelte helseforetak i foretaksgruppen.

Departementet vil følge opp at styret sørger for at administrasjonene på ulike nivå har tilstrekkelig kompetanse og gjennomføringsevne til å møte de store utfordringer som helseforetaksgruppen står overfor.

3.5 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Etter rusreformen har det vært en økning i antall henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Selv om de regionale helseforetakene har sørget for en betydelig styrking av kapasiteten når det gjelder rusbehandling, så er ventetid til vurdering og behandling i mange tilfeller fortsatt lang. Det ser ut til at vi etter rusreformen har fått en opphopning av antall pasienter på venteliste til denne behandlingsformen, og det synes å være et behov for en ekstraordinær satsing for å redusere oppsamlingen av antall ventende og sikre nyhenviste ordinær behandling etter gjeldende regler og fastsatte frister. Målet er å sikre god tilgjengelighet og kapasitet i det samlede behandlingstilbudet til rusmiddelavhengige. Ventetid til behandling varierer til en viss grad mellom regionene, innad i regionene og mellom ulike deler av tjenesten. Særlig er det pekt på lang ventetid til avrusning, deler av døgntilbudene, polikliniske tiltak og LAR. Samtidig er det et behov for å muliggjøre at innsatte rusmiddelavhengige i større grad får gjennomføre deler av straffen i behandlingsinstitusjoner etter straffegjennomføringslovens § 12. Det foreslås bevilget 40 mill. kroner over kap. 732, postene 71-75, fordelt etter det ordinære inntektsfordelingssystemet, for å redusere antall på venteliste til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester til rusmiddelavhengige er nødvendig for å oppnå god effekt av behandlingen og samlet sett bedre rehabilitering og inkludering i nærmiljøet for den enkelte. Det vises til St.prp. nr. 1 (2006-2007), Del III, kap. 6.6.2 vedrørende Opptrappingsplan for rusfeltet i omtalen av Nasjonal helseplan.

Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til å redusere antall på venteliste til LAR. Dette gir et behandlingstilbud til ytterligere 100 nye pasienter i 2007 (helårsvirkning). Bevilgningen fordeles med 6 mill. kroner over kap. 732, postene 71-75, 2 mill. kroner over kap. 732, post 77, 1 mill. kroner over kap. 2752, post 70 og 1 mill. kroner over kap. 2755, post 70.

3.6 Styrking av lokalsykehus og samhandling mellom tjenestenivåene

Lokalsykehusene spiller en viktig rolle i lokalmiljøet både som tilbud til pasientene og for opp­levelse av trygghet. Gjennom Nasjonal helseplan (2007-2010) legges rammer for lokalsykehusene ved at de skal særlig ha ansvar for behovene i de store sykdomsgruppene, for pasienter som trenger tett oppfølging, og der behandlingen krever en generell tilnærming. Dette vil blant annet gjelde pasienter med kroniske sykdomstilstander og syke eldre med sammensatte lidelser. Soria Moria-erklæringens punkt om at ingen lokalsykehus skal legges ned står fast. Det pågår likevel omstillingsprosesser knyttet til kvalitet og oppgavefordeling i alle de regionale helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan lokalsykehusenes oppgaver knyttet til akuttfunksjoner kan tydeliggjøres. Arbeidsgruppens anbefalinger skal foreligge i mars 2007.

Erfaringsmessig er det vanskelig å gjennomføre omstillingsprosesser uten at det settes av egne midler til dette. For å understøtte omstillingsprosessene og følge opp arbeidsgruppens anbefalinger foreslås det avsatt 50 mill. kroner til dette arbeidet i 2007. Midlene vil bli tildelt kompetansetiltak og samhandlingsprosjekt mellom kommunehelse­tjenesten og spesialisthelsetjenesten som en oppfølging av lokalsykehusgruppas arbeid.

Midlene skal knyttes til utvikling av lokalsykehusene, herunder utvikling av modeller for helhetlige akuttmedisinske tjenester, nye modeller for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg og bidra til utvikling av samhandlingstiltak. Departementet vil i arbeidet med fordeling av midlene trekke inn de regionale helseforetakene.

Pilotprosjekter i Vestfold, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF

Å skape helhet og sammenheng i tjenestetilbudet for brukere og pasienter som trenger bistand fra kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester enten parallelt eller sekvensielt, er en stor utford­ring. Arbeidet for bedre samhandling innad og mellom tjenestenivåene berører grunnleggende problemstillinger knyttet til tenkemåter, likeverdighet, ansvarsplassering, organisering mv, og krever en bred tilnærming. Det finnes mange eksempler på at samhandling mellom ulike tjenester fungerer tilfredsstillende, men det er også dokumentert svikt på en rekke områder.

For å stimulere utviklingen, er det etter departementets vurdering behov for pilotprosjekter som legger særskilt vekt på å prøve ut nye samhandlingstiltak mellom tjenestenivåene. Slike prosjekter skal følges og oppsummeres på en systematisk måte, slik at kunnskap og erfaringer kan vinnes og videreformidles. Flere steder i Norge har gode forutsetninger for å utforme og drifte slike prosjekter, inkludert Vestfold fylke, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF. For å sikre god medvirkning fra samarbeidspartnere utenfor spesialisthelsetjenesten først og fremst de kommunale helse- og omsorgs­tjenestene, forutsettes det at noe av midlene kan benyttes av slike aktører. Det foreslås bevilget 50 mill. kroner over kap. 732, post 70.