1 Innledning

I denne proposisjonen legger regjeringen fram forslag til endringer i Luftforsvarets krigsstruktur og fredsorganisasjon. Proposisjonen inneholder også to saker til orientering:

• Banak flystasjon underlegges Bodø hovedflystasjon.

• Forsvarets verkstedorganisasjon i Østfold sammenholdes med utredninger som kan få innflytelse på verkstedorganisasjonen i denne regionen.

Forslagene til endringer i Luftforsvarets krigsstruktur og fredsorganisasjon er basert på de overordnede retningslinjer og prinsipper som ble trukket opp gjennom Stortingets behandling av gjeldende langtidsmelding for Forsvaret (St meld nr 16 (1992-93)), og er i samsvar med retningslinjene i St meld nr 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002. St meld nr 16 (1992-93) igangsatte en omfattende omstillingsprosess. Gjennom en rekke etterfølgende stortingsmeldinger og -proposisjoner, er det i perioden gjennomført en omfattende omorganisering og omstilling av Forsvaret. Forslagene i denne proposisjonen viderefører og opprettholder framdriften i omstillingsprosessen.

Utviklingen av Forsvarets krigsstruktur omfatter blant annet anskaffelse og implementering av mobile, mer fleksible og dermed mindre sårbare systemer og enheter. Enhetene i strukturen skal i størst mulig grad kunne forflyttes innenfor og mellom landsdeler, avhengig av situasjonen. Foreldede og ikke egnede anlegg og stridsmidler som ikke skal inngå i den nye strukturen skal utfases. Utfasingen bidrar til grunnlaget for omstruktureringen av fredsorganisasjonen, da den medvirker til å frigjøre midler til investeringer i nye, egnede elementer i krigsstrukturen.

Forsvarets fredsorganisasjon og virksomhet bestemmes i hovedsak av krigsstrukturens størrelse og sammensetning. Virksomheten i fred må derfor tilpasses utviklingen av krigsstrukturen og organiseres slik at den sikrer kompetanseutvikling, målrettet styrkeproduksjon og evne til rask og effektiv mobilisering. I tillegg skal Forsvarets fredsorganisasjon kunne utføre suverenitetshevdelse, delta i NATOs utrykningsstyrker, internasjonale operasjoner og støtte det sivile samfunn. Fredsorganisasjonen må tilpasses disse oppgavene og ha kompetanse og utviklingspotensial tilpasset oppgavene.

I St meld nr 22 (1997-98) redegjør departementet for utviklingen av Luftforsvarets styrkestruktur og organisasjon fram mot 2006 og skisserer utviklingstrekk i et 20-års perspektiv. Dette er en videreføring av utviklingen som ble igangsatt på bakgrunn av St meld nr 16. I perioden 1993-1995 la således departementet fram en rekke forslag til organisasjonsendringer og omlegginger i Luftforsvaret. Stortinget sluttet seg til disse og det vises i denne forbindelse spesielt til:

• Innst S nr 133 (1992-93), jfr St prp nr 38 (1992-93) Om framtidig luftvernstruktur i Luftforsvaret.

• Innst S nr 241 (1992-93), jfr St prp nr 83 (1992-93) Om visse organisasjonsendringer mv i Forsvaret, vedrørende flytting av rekruttskolen på Gardermoen til Værnes.

• Innst S nr 141 (1993-94), jfr St prp nr 27 (1993-94) Om visse organisasjonsendringer mv i Forsvaret, og Innst S nr 182 (1994-95), jfr St prp nr 50 (1994-95) vedrørende nedleggelsen av Lista flystasjon.

• Innst S nr 181 (1993-94), jfr St prp nr 51 (1993-94) Om visse organisasjonsendringar i Forsvaret,vedrørende framtidig styrkestruktur i Luftforsvaret og omorganisering av Luftforsvarets stasjon Honningsvåg. Stortinget ble samtidig orientert om at strukturen innen kontroll- og varslingstjenesten ville bli utredet og at utviklingen på dette området måtte sees i nøye sammenheng med NATOs framtidige kommando- og kontrollsystem.

NATO har utviklet et nytt konsept basert på lettere og mer teknisk avanserte, mobile reaksjonsstyrker. Forsvaret har endret operasjonskonseptet som skal legges til grunn for utvikling og bruk av norske militære styrker i fred, krise og krig. Dette konseptet legger stor vekt på dynamikk, ildkraft og mobilitet. Sammen med målsettingen om å redusere driftsutgiftene til fordel for materiellinvesteringer, har denne utviklingen gjort det nødvendig å foreta en samlet gjennomgang av Luftforsvarets operative konsepter og organisering. Parallelt med gjennomføringen av tidligere vedtatte tiltak, har det derfor vært foretatt vurderinger med sikte på å tilpasse og effektivisere Luftforsvarets organisasjon ytterligere. Tidligere og pågående rasjonalisering av forsvarsgrenens virksomhet, er gitt en naturlig plass i et omfattende utredningsarbeid. Dette får konsekvenser for de fleste ledd i forsvarsgrenen. Forslagene innebærer en betydelig reduksjon i Luftforsvarets krigsstruktur som har vært styrende for utformingen av hovedtrekkene i den nye fredsorganisasjonen. Forslagene innebærer også visse endringer når det gjelder Heimevernets støtte til Luftforsvaret. Stortinget ble i St prp nr 56 (1996-97) orientert om hovedtrekkene i endringene.

Forsvarets landsomfattende virksomhet har stor betydning for bosetting, sysselsetting og annen aktivitet i en rekke lokalsamfunn, særlig i Nord-Norge. Mange kommuner og lokalsamfunn blir derfor berørt av den nødvendige omstillingen i Forsvaret. På noen steder vil virksomheter bli redusert, nedlagt, slått sammen eller flyttet, mens andre steder vil få tilført ny virksomhet. Et forsvar i omstilling er ikke ensbetydende med rasjonalisering i snever forstand. På kort sikt vil nedtrapping av Forsvarets aktivitet føre til færre arbeidsplasser direkte knyttet til Forsvaret i de berørte lokalsamfunn, og kanskje redusert etterspørsel etter varer og tjenester, både lokalt og regionalt. Regjeringen vil gjøre omstillingen i Forsvaret så skånsom som mulig både for Forsvarets personell, berørte lokalsamfunn og kommuner. Et troverdig forsvar krever imidlertid en effektiv fredsorganisasjon. Omstillingen av Forsvaret må framfor alt gjøre det mulig å styrke kritiske, viktige aktiviteter på driftssiden uten at investeringene blir skadelidende. Så langt det er forenlig med de overordnede sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, vil regjeringen søke å begrense negative distriktspolitiske konsekvenser av omstillingen. Det blir lagt vekt på å skape forutsigbarhet, oversiktlighet og en viss fleksibilitet i omstillingsprosessen.

I tilknytning til den omfattende omstillingsprosessen i Forsvaret har Forsvarsdepartementet etablert et nært samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, og myndigheter på kommune- og fylkesplan. Kommunal- og regionaldepartementet har blant annet et koordinerende ansvar for bruken av statlige virkemidler i utvalgte omstillingskommuner. Forsvarsdepartementet har orientert de fylkeskommuner og kommuner som blir mest berørt av tiltakene, om de framlagte forslag og helheten i den pågående omstillingsprosessen. De etablissementer som foreslås nedlagt, vil bli vurdert avhendet. Med sikte på eventuell etterbruk av de eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret eller andre statlige institusjoner eventuelt ikke har behov for, vil departementet videreføre det nære samarbeid med de kommuner og fylkeskommuner som blir berørt av tiltakene. Dette vil bli koordinert med Kommunal- og regionaldepartementet. Forsvarsdepartementet vil også i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, bidra til å lette omstillingen i berørte lokalsamfunn og kommuner på andre måter der dette er praktisk mulig eller hensiktsmessig.

Departementet erkjenner at større omorganiseringer, vil kunne få negative konsekvenser for berørt personell, og for kommuner og lokalsamfunn. Hensynet til en rasjonell og forsvarlig drift av Forsvarets organisasjon må imidlertid veie tyngst.

Tiltakene i proposisjonen vil bli gjennomført i et nært samarbeide med de ansatte og deres organisasjoner på alle nivåer, samt berørte lokalsamfunn. Personellmessige konsekvenser vil bli behandlet etter de prinsipper og retningslinjer som følger av St meld nr 31 (1993-94), jfr Innst S nr 182 (1993-94). Proposisjonen er drøftet med arbeidstakerorganisasjonene.