1 Innledning

Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for personell på fiskefartøyer av 7. juli 1995 (International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Fishing Vessel Personell) (STCW-F-konvensjonen) ble vedtatt etter en internasjonal konferanse i London i regi av Den internasjonale sjøfartsorganisasjon IMO.

Siktemålet med konvensjonen er å redusere ulykker som gjelder fiskerivirksomhet. Modellen for konvensjonen er Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk av 1978 (International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafares STCW-konvensjonen), som gjelder sjøfolk på tradisjonelle handelsfartøy. Fiske er et farlig yrke, og ulykkesratene for fiskere er i mange stater flere ganger høyere enn for andre yrkesgrupper. I perioden 1998-2003 var det henholdsvis 14, 16, 8, 9, 10 og 12 dødsulykker årlig på norskregistrerte fiskefartøy. Dette gir et snitt på vel 10 omkomne fiskere per år på norskregistrerte fiskefartøy. I Norge praktiseres allerede de sikkerhetskrav for fiskere som konvensjonen legger opp til.

Konvensjonen trer i kraft 12 måneder etter den dag da minst 15 stater har sluttet seg til. Per 1. mars 2006 hadde fem stater sluttet seg til; Danmark, Island, Russland, Ukraina og Syria. Konvensjonen er således ennå ikke i kraft.

Konvensjonen antas å være en sak av særlig viktighet, slik at Stortingets samtykke til tiltredelse er nødvendig i medhold av Grl. § 26, annet ledd.

Konvensjonsteksten i engelsk originalversjon med oversettelse til norsk følger som trykt vedlegg til proposisjonen.